24. april 2008 • 96. ГҐrgang MAGASIN 07 Daniels arv Sykehuset og kommunen mГҐtte samarbeide da Daniel Boge fikk den sjeldne diagnosen MLD. Ringer hjem fra operasjonsstua Side 6 og 82 Flere fГҐr dele ut medisiner Side 31 TEMA: Ungdom pГҐ sykehus Side 62 Skilsmissebarn: Det hjelper ГҐ prate Side 74 Side 20-27 6 62 74 TIDSSKRIFTET SYKEPLEIEN • Mennesker, meninger og fag • Magasin for 86 000 sykepleiere • WWW.SYKEPLEIEN.NO LEO January 2008. All trademarks mentioned belong to the LEO Group beh e t f Da Гё and r st ivob ling e v a et В® lg av v pso ed rias is! Г… fГёle velvГ¦re - ogsГҐ med psoriasis LEOВ® • Hurtig innsettende, god effekt1,2,3. • Doseres en gang daglig. • DaivobetВ® kan brukes som start- og vedlikeholdsbehandling i opptil 52 uker. • Refusjon: В§ 9, pkt. 31 • www.psorinfo.no LEO Pharma AS Postboks 193 . 0216 Oslo . Norge Tlf. 22 51 49 00 . Fax. 22 51 49 01 www.leo.no [email protected] Se preparatomtale side 90 FВЃkja_aa[jj[h Zoaj_][ioa[fb[_[h[5 K^hhiZYjVihn`ZeaZ^ZgZh_ZaYZcWgj`ZgVcYgZbZY^ZgZccHn`Z" eaZ^ZccВЂgYZ_V`iZgeВЂaZY^\Zhi^aa^c\Zg4=ZaZ.Vk&%_dWW_V`iZcYZ hn`ZeaZ^ZgZГ’ccZgh^ccnZVgWZ^Yh\^kZg\_ZccdbHn`ZeaZ^ZchWaVY d\cZiih^YZ# =k^hY^cVccdchZiZ`hiaZkZgZh[Віg`a&%#%%!aZ\\Zh YZceВЂhn`ZeaZ^Zc#cdhVbbZYV\#6ccdchZc`db" bZghВЂeВЂign``^eВЂ[Віa\ZcYZji\VkZVkHn`ZeaZ^Zc# =k^hYjhZakВіch`ZgВЂaZ\\ZjiY^cZhi^aa^c\ZgeВЂ hn`ZeaZ^Zc#cd!\^gk^YZ\\_ZgcZi^a\Vc\i^akZg`iВіnZi! ha^`ViYj`VcejWa^hZgZbViZg^ZaaeВЂZ\Zc]ВЂcY# 7ВЂYZWaVYZid\cZiiZiaZhZhjVk]Zc\^\VkdbbVc ZgeВЂ_dWW_V`iZaaZg^``Z#=dhdhhcВЂgYjbZY VcYgZdgYd\hВЂYZeVhh^kZ_dWWhВі`ZgcZ# EВЂYZcbВЂiZc`VcYjZc`Zai[ВЂYjdkZgh^`idkZg Y^cZVccdchZgd\hiVi^hi^``dkZgk^hc^c\Zgb#b# @dciV`idhh^YV\"k^\aZYZgdhhi^aВЂ]ВіgZ[gVYZ\ I^Yhh`g^[iZiHn`ZeaZ^Zclll#hn`ZeaZ^Zc#cd@dciV`i/;^ccH^bdchZcia[/''%)((*'!Г’cc#h^bdchZc5hn`ZeaZ^Zc#cdZaaZg>c\jccGdVaYia[/''%)((,%!^c\jcc#gdVaY5hn`ZeaZ^Zc#cd Sykepleien 5/08 3 Aksjonisten Barth Tholens om estetikk Stilling: RedaktГёr i Sykepleien E-post: [email protected] Er det noe du er irritert pГҐ? Skriv til [email protected] En praktdame Er det rГҐflott ГҐ satse pГҐ kunst nГҐr helsetjenestene ellers sliter med negative tall? For noen uker siden gikk jeg rundt pГҐ Sykehuset Telemark i Skien. Det hadde nettopp kommet nysnГё. Jeg skulle til ГҐ krysse en lГёkke for ГҐ komme til en annen bygning. Da fikk jeg Гёye pГҐ en dame med hatt og knallrГёde sko. Hun ga meg et lite kick. Hun var rett og slett en praktdame der hun sto, helt netto og med knusende ro. Bygningene rundt, lave og noksГҐ kjedelige, fikk plutselig et annet innhold. Alt var annerledes. Bare pГҐ grunn av henne. – Jeg elsker henne, lo en sykepleier som gikk i motsatt retning. Jeg skjГёnte hva hun mente. For dama pГҐ sykehuset i Skien gjГёr faktisk hele forskjellen. Mennesker pГҐ sykehus vil ogsГҐ leve. Dama med den rГёde hatten skaper liv. Og smil. Noe ГҐ stoppe opp ved og tenke. Utbyggingen av sykehus og sykehjem i etterkrigs-Norge har vГ¦rt preget av funksjonalisme og produksjonstenkning. Resultatet ble mange stygge, men funksjonelle bygninger. Med tiden har Гёkte pasientstrГёmmer gjort dem bare stygge. Senger, kapasitet og logistikk har vГ¦rt de avgjГёrende kvaliteter. Om kunst i det hele tatt fikk en plass, var det gjerne i form av noe hjelpelГёst ved inngangspartiet. Pasientene og personalet fikk ellers nГёye seg med mye reprodusert elg i solnedgang og sigГёynerpiker tilfeldig smurt utover korridorveggene. Heldigvis er det etter hvert godt dokumentert at pasienter fГҐr det bedre nГҐr de fysiske omgivelsene er harmoniske og innbydende. Det gamle Radiumhospitalet i Oslo var tidlig ute med ГҐ forstГҐ betydningen av estetikk for sine kreftpasienter. Her kan de blant annet selv velge den kunsten de skal ha pГҐ eget rom – fra sykehusets egen samling. Andre helseinstitusjoner har fulgt etter. Riksen, St. Olav, HГёnefoss – overalt har det blitt avsatt en viss prosent til utsmykning nГҐr nybygg er blitt planlagt. Sykehuset i Telemark har en temmelig ordinГ¦r og gammel bygningsmasse. Men det er trolig ikke tilfeldig at sykehuset bГҐde har klart ГҐ styre innenfor vedtatte budsjetter og samtidig har 4 bygd opp en enestГҐende samling av samtidskunst. Her er ingen flau dekorasjonskunst, men ekte saker, eksemplarisk integrert pГҐ de forskjellige avdelingene. Vi skjГёnner at eierne og ansatte pГҐ sykehuset har hatt en tanke med dette. Det har Гёkt trivselen blant personalet. Jeg har ikke spurt pasientene. Men hadde jeg vГ¦rt innlagt i Skien, ville det frydet meg ГҐ vГ¦re pГҐ et sykehus som skjГёnner at jeg er et menneske som har interesser utover det ГҐ bli frisk. Dette nye fokuset pГҐ kultur har fГёrst og fremst meldt seg hos helseforetak med ny bygningsmasse. I kommunesektoren er nok bildet et annet, selv om det ogsГҐ her finnes hederlige unntak. Her har det nettopp skjedd en nedbygging av institusjonsplasser – og med nedbygging har ogsГҐ kulturen fГҐtt trange kГҐr. Da tenker jeg ikke bare pГҐ billedkunsten, men like mye pГҐ det generelle kulturtilbudet til eldre. En fagartikkel vi nylig trykket i Sykepleien viste at tilbudet til pasienter pГҐ sykehjem er hГёyst varierende. Noen steder er bingo, kassettmusikk og tv-en det nГ¦rmeste de eldre kommer en kulturopplevelse. Andre steder har ledelsen og personalet tatt riktig tak i utfordringene. De har skjГёnt at eldre, syke og demente er mennesker som en gang har elsket musikk, dans, teater og fortelling. Г… gi dem slike opplevelser igjen, er som ГҐ tenne pГҐ et bГҐl av livslyst – jamfГёr de aksjonene som sykepleierstudenter i Kristiansand og andre steder i landet har stГҐtt for. Г… skape liv pГҐ en helseinstitusjon gjennom kunst- og kulturopplevelse, er fГёrst og fremst et lederansvar. Men sykepleiere kan ogsГҐ bidra. Artikkelen i Sykepleien viser at yrkesgruppen bare til dels vedkjenner seg en slik rolle. De fГёler at jobben er sГҐ krevende at det ikke er tid til annet. Det er lett ГҐ forstГҐ. PГҐ den annen side er det slik at personalet og pasienter til sammen TOPP KROPP: Det ligger i sakens natur ГҐ bli utfordret av В«Dame pГҐ hГёye hГ¦lerВ». Kunstneren Skule Waksvik forstГҐr seg pГҐ anatomi og har plassert henne slik at bГҐde indremedisinerne og patologene kan kaste et blikk pГҐ henne. skal utgjГёre et hjem – et sykehjem. Felles opplevelser – ogsГҐ kulturopplevelser – kan ha en positiv effekt for livsmiljГёet pГҐ institusjonen. Kultur vil skape trivsel, og trivsel er helsefremmende. Det er ogsГҐ sykepleierens anliggende. I april ble det nye operabygget i Oslo ГҐpnet. FГёr het det at det var mye penger til en liten hobby for eliten. Ved ГҐpningen var tonen en helt annen. NГҐ var det ikke sГҐГҐГҐ mye penger likevel. Og ifГёlge statsministeren skal den nye operaen sette Norge pГҐ verdens kulturkart. Og ikke minst: Den vil endre nordmenns syn pГҐ seg selv!!! En slik konklusjon kommer litt overraskende, men eiere av helseinstitusjoner bГёr ha den i mente. Den kan virke dyrt ГҐ satse pГҐ en dame som bare stГҐr der i snГёen. Men til slutt vil hun endre vГҐrt selvbilde. Og da har vi kommet langt. Sykepleien 7/08 www.sykepleien.no Helt Enkelt Unikt Innhold: Sykepleien 07/08 56 58 Forsidefoto: Marit Fonn 24. april 2008 • 96. ГҐrgang MAGASIN 07 Daniels arv Sykehuset og kommunen mГҐtte samarbeide da Daniel Boge fikk den sjeldne diagnosen MLD. Ringer hjem fra operasjonsstua Side 6 og 82 Flere fГҐr dele ut medisiner Side 31 TEMA: Ungdom pГҐ sykehus Side 62 Skilsmissebarn: Det hjelper ГҐ prate Side 74 Side 20-27 6 62 74 TIDSSKRIFTET SYKEPLEIEN • Mennesker, meninger og fag • Magasin for 86 000 sykepleiere • WWW.SYKEPLEIEN.NO • Omslag.indd 1 18-04-08 14:31:03 Sykepleien Organ for Norsk Sykepleierforbund Tollbugata 22, 5. etg. PB 456 Sentrum, 0104 Oslo Tlf.: 22 04 32 00. Faks: 22 04 33 75 ISSN 0806 – 7511 6 9 10 13 14 16 19 20 28 31 32 36 38 40 Ansvarlig redaktГёr Barth Tholens 48 tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 [email protected] Markedssjef Ingunn Roald tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 [email protected] E-post: [email protected] [email protected] Repro og trykk Stibo Graphic AS 54 56 57 58 60 62 Sykepleiens formГҐlsparagraf: Sykepleien 1/08 Fag i utvikling: 42 Hjelpearbeid ga mening 68 Trenger tilpasset informasjon 71 Livskvalitet til hvilken pris? 74 Det hjelper ГҐ prate 92 Sykepleien JOBB – ledige stillinger 116 Meldinger, skoler og kurs 120 NSF: l Europeiske sykehus for etisk rekruttering l Utdanningene pГҐ rett kjГёl l Frykter sommerferieavviklingen l LГёnnsoppgjГёret pГҐ NSFs nettsider 122 Lisbeth Normann om sykepleierutdanningene Tema: Tsunami-hjelperne Tsunami-katastrofen i Thailand og Indonesia 1. juledag i 2004 skapte et enormt behov for hjelpearbeidere. En studie Sykepleien presenterer viser at de ble utsatt for tГёff pГҐkjenning, men ogsГҐ fikk verdifull er faring. Foto: : Fredrik Naumann/Samfoto Sykepleien skal utГёve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk forankret i Norsk SykepleierВforbunds formГҐlsВparagraf, RedaktГёrВplakaten og pressens VГ¦r Varsom-Вplakat. Tidsskriftet har som oppgave ГҐ sette sykepleiernes interesser pГҐ dagsorden. Sykepleien skal delta i samfunnsdebatten og stimulere til engasjement og meningsbrytning. Sykepleien arbeider etter VГ¦r Varsom-plakatens regler for god presseВ skikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til ГҐ ta kontakt med redaksjonen. Brudd pГҐ pressens etiske retningslinjer, ifГёlge VГ¦r Varsom-plakaten, kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. Sykepleien betinger seg retten til ГҐ lagre og utgi alt stoff som publiseres i elektronisk form. 78 80 82 84 85 86 87 90 91 Ringer hjem fra operasjonsstua Vi bare spГёr: Mari Trommald Folk OppgjГёret i gang Krever bedre afp-avtale Bedre stikk, fГ¦rre innleggelser Kartlegger klimautslipp Dokumentar: Sykdom i arv Anker likelГёnnsuttalelse Flere fГҐr dele ut medisiner Tett pГҐ: Harald Jesnes HГёr her: FГёdselskamp Sykepleierkongressen nГ¦rmer seg Fagtema: Etter tsunamien l Hjelpearbeid ga mening l Venn i nГёden BГёker: l Forfatterintervjuet: Iris Johanssen l Anmeldelser l MГҐnedens bok l Bokomtaler l 9 spГёrsmГҐl til Ole Martin Larsen PГҐ veggen Etterlyst: Smarte hoder Slik sГёker du til Smartprisen Definerer sykepleie Fagnotiser Tema: Ungdom pГҐ sykehus l Ikke barn, ikke voksen l – Trenger egne avdelinger Minneord Г�yeblikket: En ren smertevisitt Dilemma: Med mobil i lomma Dilemmasvar Refleks: Martine Aurdal Siden sist Meninger Quiz FГёr 36 40 5 FГёrst og fremst Etikk i praksis tekst Ann-Kristin Bloch Helmers foto Erik M. Sundt Ringer hjem fra operasjons Helsepersonell sender sms og tar private samtaler inne pГҐ operasjonsstua, mens pasienten ligger i narkose. – Da jeg fikk hГёre at sykepleiere bruker sin private mobiltelefon inne pГҐ operasjonsstua, ble jeg forskrekket og lei meg pГҐ fagets og profesjonens vegne, sier Liv-Marie Eilertsen Loraas. Hun er leder i Landsgruppen for operasjonssykepleiere. Loraas ble klar over problemstillingen etter et konkret tips om en sykepleier som hadde en privat samtale inne pГҐ operasjonsstuen, mens pasienten var i anestesi. En ringerunde Sykepleien har gjort, tegner et bilde av at mobiltelefon inne pГҐ operasjonsstua er blitt et vanlig syn. Taushetsplikt – Jeg Гёnsker ikke ГҐ moralisere, men det er pГҐ hГёy tid at det kommer en ГҐpen debatt omkring dette, sier Eilertsen Loraas. – VГҐrt grunnlag som sykepleiere bygger pГҐ verdighet, respekt, omsorg og barmhjertighet. Sykepleieren skal ha fullt fokus nГҐr en pasient ligger pГҐ operasjonsstua for et alvorlig inngrep. Da kan hun ikke fГёre private samtaler, sier hun. Eilertsen Loraas mener at privat mobiltelefon utstyrt med kamera ogsГҐ er problematisk i forhold til taushetsplikten. – Sms ikke ok – Hva med sms eller ГҐ sette telefonen pГҐ lydlГёs ringing? – Nei. Mobiltelefon har ingenting pГҐ operasjonsstua ГҐ gjГёre. – Er det noen situasjoner hvor mobilbruk kan vГ¦re helt nГёdvendig, for eksempel om man har syke barn hjemme? – Nei. Dersom man har behov for ГҐ gi beskjeder, har man fasttelefon pГҐ stua som kan brukes til det. 6 – Et lederansvar Eilertsen Loraas mener forsvarlig mobilbruk er et ansvar hver enkelt mГҐ ta. Men ogsГҐ ledelsen mГҐ sette en tydelig standard for hva som er akseptabelt. – Burde det lages noen nasjonale fГёringer i forhold til mobilbruk pГҐ operasjonsstua? – Vel, helsemyndighetene har det Гёverste ansvar. Jeg mener det bГёr vГ¦re en systematisk rutine pГҐ at dette ikke foregГҐr. Lederen for operasjonssykepleierene har kontaktet Marie Aakre, leder for RГҐdet for sykepleieetikk, i forhold til denne problemstillingen. Aakre bekrefter at dette er et utbredt fenomen, og skriver i sin dilemma-spalte (se side 78) at bruk av privat mobil kan vГ¦re bГҐde respektlГёst og faglig usikkert. Ingen tilsynssaker – Dette er ikke noe vi har sett reist som et spГёrsmГҐl i tilsynssaker, ifГёlge Gorm Are Grammeltvedt, direktГёr for avdeling for tilsynssaker i Helsetilsynet. – Er det faglig forsvarlig ГҐ benytte privat mobiltelefon til private samtaler eller til ГҐ sende sms inne pГҐ en operasjonsstue, med en sedert pasient til stede? – Privat bruk av mobiltelefon i arbeidstiden er et spГёrsmГҐl for arbeidsgiver. Private eiendeler pГҐ en operasjonsstue kan selvfГёlgelig vГ¦re en hygienerisiko. Ellers mГҐ personellet ivareta forsvarlig observasjon og behandling, kommenterer Grammeltvedt. Muntlig avtale Ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er det lov til ГҐ bГ¦re privat mobiltelefon med seg pГҐ operasjonsavdelingen. Sykepleien 7/08 stua – Vi kontrollerer ikke lommene til folk. Oversykepleier Liv-Inger Ernstsen, UNN – Vi har lov til ГҐ ta med mobiltelefon, men vi har tatt opp muntlig at man ikke skal stГҐ i private samtaler pГҐ operasjonsstua, sier avdelingsleder og oversykepleier Liv-Inger Ernstsen ved Operasjonsavdelingen ved UNN. – Vi har hatt tilfeller hvor den private mobilen til kirurgen ringer inne pГҐ operasjonsstua mens vedkommende stГҐr i operasjon, og det har blitt diskusjoner om hvem som skal besvare den, sier avdelingsleder og oversykepleier Liv-Inger Ernstsen. – Kan det vГ¦re situasjoner hvor sykepleiere har legitim grunn til ГҐ ta med privat mobiltelefon pГҐ operasjonsstua? – Vi kontrollerer ikke lommene til folk, og mange bГ¦rer mobilen med seg. Mange har barn som skal klare seg alene hjemme etter skoletid, og for dem er det en mГҐte ГҐ kommunisere pГҐ. Vakttelefonen for sykepleiere og leger er det koordinerende operasjonssykepleier som svarer pГҐ, opplyser hun. Steril vs usteril – Er dette et tema dere diskuterer? – Etter at det ble lov til ГҐ ta med seg mobiltelefon, hadde vi behov for ГҐ diskutere hvor og nГҐr den kunne brukes. Konklusjonen er at bruken skal minimeres, men i enkelte situasjoner mГҐ man vГ¦re tilgjengelig, sier hun. – Er det ok ГҐ sende sms fra operasjonsstua? – Man kan selvsagt ta imot sms, men ikke drive ГҐ svare. Den som driver med steril assistanse kan ikke behandle mobilen, da gjГёr vedkommende seg usteril. Det er i tilfelle koordinerende sykepleier det hadde vГ¦rt aktuelt for, men det skal ikke foregГҐ slikt inne pГҐ stua. – Uansett om du sender eller tar imot sms, vil det ta oppmerksomheten bort fra ditt egentlige arbeid, mener Ernstsen ved UNN. lingen i det hele tatt. Vi har visse soner hvor det ikke skal vГ¦re mobiltelefon, og det gjelder blant annet pГҐ operasjonsavdelingen, sier operasjonssykepleier Beate Tandberg Skagen. – Likevel hender det at telefonen ringer eller at noen sender private sms mens pasienten er pГҐ operasjonsstuen. Det er forstyrrende. Vi har ikke tatt opp dette temaet spesielt, men kanskje vi burde det, sier Tandberg Skagen. Sklidd ut pГҐ UllevГҐl Ikke greit Brukerutvalget pГҐ UNN har sГҐ vidt leder Catryn Carlyle kjenner til, ikke fГҐtt noen henvendelser om mobilbruk blant sykehusansatte. – Jeg synes ikke det er greit at ansatte buker privat mobiltelefon inne pГҐ operasjonsavdelinger eller pГҐ operasjonsstuer, kommenterer Carlyle i en e-post til Sykepleien. – Som pasient ville jeg ikke likt at helsepersonell brukte mobiltelefonen sin mens de er i mГёte med pasienter uansett om det er en samtale eller sms, mener hun. – Forstyrrende Sykehuset Buskerud har regler for mobilbruk. Reglene, som ble revidert i 2006, henger oppslГҐtt pГҐ avdelingen. – IfГёlge reglene er det ikke lov til ГҐ ta med seg mobiltelefon inn pГҐ avde- Bea Breck er avdelingssykepleier pГҐ operasjonsavdelingen ved UllevГҐl sykehus. – Har dere regler for mobilbruk? – Ja. Men det har sklidd ut. Det har blitt mer vanlig med mobiltelefon, og det tekniske utstyret reagerer ikke lenger pГҐ mobiltelefoner. – Det er mange som har privat telefon med seg pГҐ jobb – legene mer enn sykepleierne. NГҐr jeg skal ha tak i en lege, stГҐr det oppfГёrt bГҐde internt calling-nummer og privat mobilnummer, sier hun. – Er det problematisk pГҐ en operasjonsavdeling? – Det er jo greit ГҐ fГҐ tak i folk, det er for eksempel slik at callingene ikke virker overalt. Men man skal ikke ta med mer av privatlivet sitt pГҐ jobb enn nГёdvendig. Datatilsynet: – Et arbeidsrettslig spГёrsmГҐl FORSKREKKET: LivMarie Eilertsen Loraas, leder for operasjonssykepleierne liker ikke trenden med at mobiltelefoner blir brukt i alle sammenhenger – til og med pГҐ operasjonsstua. Sykepleien 7/08 – I utgangspunktet hГёres dette ut som et arbeidsrettslig spГёrsmГҐl. Men avhengig av hva mobiltelefonen faktisk brukes til, kan Datatilsynet komme pГҐ banen, sier Katrine Berg, seniorrГҐdgiver i Datatilsynet. Dersom man bruker mobilkameraet til ГҐ filme eller ta bilde av en pasient, vil det for eksempel vГ¦re et klart brudd pГҐ loven om personvern. Dersom en sykepleier sender en privat sms hjem, er det, betinget av at den ikke omhandler pasienten, ikke en overtredelse som er forankret i det samme lovverk. – Dersom man Гёnsker ГҐ ta opp bruk av mobiltelefon, kan det vГ¦re en grei start ГҐ kontakte tillitsvalgte eller personvernombudet, sier hun. Av de regionvise helseforetakene, er det bare Helse Nord som har et slikt personvernombud. 7 =^mГ‹gg^lbg`^gfbkZd^ednk% f^g]^mgrmm^kВ„[^aZg]e^' =^ml^k]nZok^lnemZm^g^' *"+"," :esa^bf^kllrd]hfВѕAndhff^el^globdm^k' LikВ„d^m_hklobgg^k'Hii_В°kl^e^g_hkZg]k^l' Bdd^[Zk^^k]^m^gZeohkeb`lrd]hf%]^m^k^g]h[[^e [rk]^В„[ВЇk^_hk]bi^klhgeb`a^m^g]В°k_В°kdkhii^g' >[bqZВ ^kbg`^gfbkZd^ednk%f^gk^lnemZm^g^ obl^kZm]^mgrmm^kВ„[^aZg]e^' Se preparatomtale og referanser pГҐ side 79 L^ik^iZkZmhfmZe^h`k^_^kZgl^kiВ„lb]^QQ A'Eng][^\d:(L LmkZg]o^b^g*. Ihlm[hdl,/* *,+/ErlZd^k M^e'32*,))1)) ?Zq3/0.,00)0 ppp'eng][^\d'gh ВѕEbo^m^ko^k]mВ„anld^ ppp'^[bqZ'\hf 8 Sykepleien 7/08 Vi bare spГёr Kristian Г�stensen Mari Trommald Alder: Alder: 43 46 ГҐr ГҐr Aktuell og Гёyevitne. Aktuell som: som: Sykepleier Viseadministrerende direktГёr i Helse SГёr-Г�st med ansvar Yrke: Jobber som hjemmesykepleier. for ГҐ lede hovedstadsprosessen. Fikk du det som du ville pГҐ styremГёtet? – Jeg er veldig fornГёyd. Vi fikk god tilslutning til ГҐ fortsette arbeidet. Ansatte har kritisert det heseblesende tempoet. Hva sier du? – Vi begynte allerede i fjor da Helse SГёr og Helse Г�st ble slГҐtt sammen. Dette er ogsГҐ nasjonal helsepolitikk, og mye er gammelt nytt. NГҐ er det mulig ГҐ fГҐ til en helhetlig utvikling. ForstГҐr du dem som synes det gГҐr for fort? – Noen sier В«det gГҐr for fortВ», andre sier В«nГҐ mГҐ vi fГҐ gjort noeВ». Hvordan orker du en sГҐnn uriaspost? – Jobben er veldig morsom! Jeg kan jo bidra til ГҐ forme helsetjenestens framtid – sammen med svГ¦rt dyktige folk. FГҐr du tid til ungeflokken (fire barn fra 12 til 20 ГҐr)? – Andre fГҐr nok mer oppmerksomhet enn dem. Men i familierГҐd sa de jeg skulle ta jobben. Hva er det aller viktigst ГҐ fГҐ til? – Gode lokalbaserte funksjoner, pluss god samhandling med kommunene. Her er det mye ГҐ vinne. Men ansatte og ledere pГҐ alle nivГҐer mГҐ involveres i prosessen. Det er et viktig suksesskriterium. OgsГҐ pГҐ sikt. Vi er ikke ferdig til sommeren. Du er lege. Hvordan er det ГҐ mГёte motstand fra sine egne? – Stort sett bidrar de konstruktivt. Da fГҐr jeg heller leve med at ikke alle er enige. BAKGRUNN: Sykehusene i hovedstadsomrГҐdet mГҐ omstille seg og Mari Trommald tre kker i trГҐdene. 17. april vedtok styret i Helse SГёr-Г�st blant annet inndelingen i nye sykehusomrГҐder. Funksjonsdeling en er ikke bestemt. Er sykepleierne mer medgjГёrlige enn legene? – De er veldig gode samtalepar tnere og er for endring til det beste. Vi har en god dialog. Bedre enn med legene? – Ha-ha. Jeg framhever gjerne sykepleierne. Det kan du tolke som du vil. ForstГҐr du frykten for ГҐ splitte gode fagmiljГёer i iveren etter ГҐ slГҐ sammen? – Alle omstillinger har kostnader ved seg. Vi mГҐ bare vГ¦re sikre pГҐ at gevinsten er stГёrre. Hva med de omstillingstrГёtte? – Vi mГҐ informere godt og sГёrge for god medbestemmelse for de ansatte. Hva er det beste argumentet mot omstilling? – Kravene om ГҐ holde budsjettene i balanse er tГёffe. Det kan vГ¦re krevende nok alene. Kan det dermed bli umulig? – Nei, jeg har virkelig tro pГҐ omstilling. Vi mГҐ bruke muligheten vi nГҐ har til ГҐ bli framtidsrettet. Vi kan ikke la vГ¦re. En evig optimist altsГҐ? – Helt klar t. tekst Marit Fonn foto Helse SГёr-Г�st Hva frykter du mest ГҐ ikke fГҐ til? – Jeg er veldig optimistisk. Sykepleien 7/08 9 Folk Sykepleier hГёyt i Ap tekst Eivor Hofstad Kongens gull til omstridt sykepleier Foto:Stig Weston Sykepleieren Klara Lie fГҐr kongens fortjenstmedalje i gull den 25. april. Hun har et allsidig liv bak seg. Vi nevner et lite utvalg: helsesГёster, hГёgskolelektor, forfatter, faglig veileder, representant i Frogner bydelsutvalg for Kristelig folkeparti, narkotikakonsulent i Oslo helserГҐd i 15 ГҐr, sjelesГёrger og styremedlem i organisasjonen В«Til helhetВ». Den arbeider for at homofile skal endre seg og fГҐ en В«seksuell gjenopprettelseВ» – det som fГёr ble kalt helbredelse. Tidligere leder i Landsforeningen for lesbisk og homofil frigjГёring, Tore Holte Follestad, er sykepleier og tillitsvalgt ved PRO-senteret i Oslo. Han synes medaljens bakside er sГҐpass stor i dette tilfellet at den bГёr fГҐ en kommentar: – Jeg stiller meg svГ¦rt kritisk til at en som har pГҐfГёrt sГҐ mange mennesker lidelse gjennom helbredelse av homofili skal fГҐ en slik medalje. Hun har en sГҐpass stor autoritet som sykepleier at nГҐr hun fordГёmmer homofile som hun har gjort, gjГёr det stor skade, sier han. Hospitalet til topps Helse Bergens internblad Hospitalet er kГҐret til «Årets Interne Bedriftsblad 2007В» av Kommunikasjonsforeningen. Juryen sier blant annet: «Årets vinner har en lekker og innbydende design. Gjennom artiklene viser virksomheten ГҐpenhet, og vГҐger ГҐ ta tak i saker som kan vГ¦re ubehagelige. Ansatte vГҐger ГҐ stГҐ frem med kritikk, tema belyses fra ulike sider samtidig som bladet gjenspeiler en virksomhetskultur med varme og omsorgВ». PГҐ bildet ses fra venstre redaktГёr Linda Hilland, journalist Ragnhild DГҐrflot Olsen, fotograf og designansvarlig Ole-Christian Amundsen og ansvarlig redaktГёr Mona HГёgli. Anestesisykepleier og stortingsrepresentant for Nord TrГёndelag, Gerd Janne Kristoffersen (55), har overtatt Anniken Huitfeldts gamle jobb som utdanningspolitisk talskvinne for Arbeiderpartiet, etter at Huitfeldt som kjent overtok etter Manuela RaminOsmundsen som barne- og likestillingsminister. Kristoffersen har en lang politisk karriere bak seg og har blant annet vГ¦rt ordfГёrer i Verdal. Til Sykepleien sier hun at kjepphestene hennes er en heldagsskole med god tid til basisfag, fysisk aktivitet, mat og leksehjelp, og at samarbeidet mellom hjem og skole skal fungere bedre. – Og sykepleierutdanningen? – Mye bra i dag, men det kan bli enda bedre praksis der lГ¦rere og studenter deltar sammen i forskning og utvikling direkte knyttet til bedre kvalitet pГҐ tjenestene. Vi siterer Thomas Hoff – Det er nok mange som foretrekker og ser opp til kvinner i omsorgsyrker, primГ¦rt sykepleiere og tannpleiere. Det kan man kanskje finne en freudiansk forklaring pГҐ. Thomas Hoff, fГёrsteamanuensis ved psykologisk institutt i Oslo, om hvilke yrker kvinner bГёr ha for ГҐ imponere menn. Kilde: dinside.no Foto: Helse Bergen Dansende sykepleiere Foto: Anne-Gudrun KlГ¦th Lyngsmo 10 Kersti Haslund har arbeidsdager litt utenom det vanlige for tiden. Egentlig er hun sykepleier pГҐ Verdal Bo- og helsetun, men sammen med sykepleier BjГёrg Aglen og danseensamblet Inclusive Dance Company, lager hun nГҐ en danseforestilling om sykepleierhverdagen. Forestillingen er kalt Candid Candle etter inspirasjon fra Florence Nightingale, the lady with the lamp. Dansen handler om en mann som blir syk og kommer til sykehus hvor han gradvis blir verre. – Vi viser ulike mГёter og situasjoner pГҐ sykehuset, noen er delvis absurde. Vi vil vise bГҐde sykepleiernes nГ¦rhet, omsorg og travelhet, sier Haslund som synes det er spennende ГҐ uttr ykke seg som danser for fГёrste gang. Premieren blir pГҐ Avant Garden i Trondheim den 28. april, og i mai og juni vises forestillingen ti ganger i bГҐde Nord- og SГёr-TrГёndelag. PГҐ bildet ses fra venstre Arnhild Staal Pettersen, Kersti Haslund og Luis Della Mea. Sykepleien 7/08 :[[Z`i^k4 H`ВЂchdb4 :[[Z`i^kZaaZgh`ВЂchdb]ВЂcY]n\^ZcZ4 CВЂha^eeZgYjВЂkZa\Z#### BZY9^m^c[ВЂgYjZ[[Z`i^kigZcZ]ZcYZgeВЂZcYd`jbZciZgib^aYbВЂiZ# =ВЂcYhВЂeZc\^gZcZ[[Z`i^kd\h`ВЂchdbkVh`!YZh^c[Z`h_dchb^YYZaZi i^a[gZYhhi^aaZg`gVk^Wa#V#:C&*%%d\eg:C&',.&!bZch]jY`gZbZc igZ``ZggVh`i^cc^]jYZcd\WZkVgZg[j`i^\]ZiZc#9^m^c]Vgaj[i"d\ WV`iZg^ZiZiiZYdhZg^c\hkZci^aZgd\ZcegV`i^h`!]n\^Zc^h`YZh^\c# ;dgbZg^c[dgbVh_dchZ/lll#a^aaZWdg\egd[Zh_dcZaa#cd 7bb[jh[[h]eZa`[dj[Wl Deh][iWijcWГ…e]Wbb[h]_\ehXkdZ$ Sykepleien 7/08 "Z[[Z`i^kdbhdg\[dg]ZcYZcZ 11 Dessverre, malariamyggen tar aldri ferie! R atovakvon/proguanil Doseres etter vekt ATC-nr.: P01B B51 TABLETTER: Malarone: Hver tablett inneh.: Atovakvon 250 mg, proguanilhydroklorid 100 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: RГёdt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). TABLETTER: Malarone Junior: Hver tablett inneh.: Atovakvon 62,5 mg, proguanilhydroklorid 25 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: RГёdt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Malarone: Profylakse mot Plasmodium falciparum-malaria. Behandling av akutt, ukomplisert malaria forГҐrsaket av P. falciparum. Malarone Junior: Profylakse mot P. falciparum-malaria hos personer som veier 11-40 kg. Behandling av akutt, ukomplisert P. falciparum-malaria hos barn >5 kg og <11 kg. Siden Malarone og Malarone Junior kan vГ¦re effektive mot stammer av P. falciparum som er resistente mot et eller flere antimalariamidler, kan disse preparatene vГ¦re spesielt godt egnet som profylakse og behandling mot P. falciparum-malaria i omrГҐder hvor det er vanlig at denne arten er resistent overfor andre antimalariamidler. Offentlige retningslinjer og lokal informasjon om prevalens av resistens overfor antimalariamidler skal tas med i vurderingen. Offentlige retningslinjer vil normalt inkludere retningslinjer fra WHO og helsemyndigheter. Dosering: Malarone: Profylakse:1 tablett daglig til personer >40 kg. Behandling: Voksne: 4 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. Barn: 11-20 kg: 1 tablett 1 gang daglig i 3 dager. 21-30 kg: 2 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. 31-40 kg: 3 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. >40 kg: Dosering som for voksne. Malarone Junior: Profylakse: Barn: 11-20 kg: 1 tablett daglig. 21-30 kg: 2 tabletter daglig. 31-40 kg: 3 tabletter daglig. Behandling: Barn: 5-8 kg: 2 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. 9-10 kg: 3 tabletter 1 gang daglig i 3 dager. BГёr tas sammen med mat eller melk og til samme tid hver dag. Ved oppkast den fГёrste timen etter inntak, bГёr ny dose tas. Ved diarГ© bГёr normal dosering fortsette. Profylakse skal pГҐbegynnes 24-48 timer fГёr innreise i endemisk omrГҐde med malaria, tas under hele oppholdet og i 7 dager etter utreise fra omrГҐdet. Profylakse i malariaendemisk omrГҐde bГёr ikke overskride 28 dager. For innbyggere (semi-immune personer) i endemiske omrГҐder er sikkerhet og effekt av preparatene fastslГҐtt i studier pГҐ inntil 12 uker. Tablettene bГёr svelges hele. Kan ogsГҐ knuses og blandes i mat eller melk. Kontraindikasjoner: OverfГёlsomhet for atovakvon, proguanilhydroklorid eller Гёvrige innholdsstoffer. Kontraindisert som profylakse mot P. falciparum-malaria hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt). Forsiktighetsregler: Sikkerhet og effekt av Malarone Junior som profylakse hos barn <11 kg er ikke klarlagt. Absorpsjon av atovakvon kan vГ¦re redusert hos pasienter med diarГ© eller oppkast, men dette har ikke vГ¦rt assosiert med nedsatt profylaktisk effekt. Dersom pasienter med akutt malaria har diarГ© eller oppkast, bГёr alternativ behandling vurderes. Dersom Malarone brukes til behandling av malaria hos disse pasientene, bГёr parasittmengden i blod fГёlges nГёye. Ikke undersГёkt for behandling av cerebral malaria eller andre alvorlige manifestasjoner av komplisert malaria som hyperparasitemi, lungeГёdem eller nyresvikt. Residiv oppstГҐr ofte nГҐr P. vivax-malaria kun blir behandlet med Malarone. Reisende som blir betydelig eksponert for P. vivax eller P. ovale, og som utvikler malaria forГҐrsaket av en av disse parasittene trenger tilleggsbehandling med et legemiddel som er aktivt overfor hypnozoitter. Ved residiv etter infeksjon med P. falciparum etter behandling med Malarone eller ved behandlingssvikt, bГёr pasienten behandles med et annet middel med drepende virkning pГҐ schizontene i blodet. Parasittforekomst i blodet bГёr over-vГҐkes hos pasienter som samtidig behandles med metoklopramid eller tetracyklin. Samtidig behandling med Malarone og rifampicin eller rifabutin anbefales ikke. Alternativer til Malarone bГёr anbefales for behandling av akutt P. falciparum-malaria hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon (ClCR <30 ml/minutt). Svimmelhet er rapportert ved bruk av Malarone. Pasienter bГёr ikke kjГёre bil, bruke maskiner eller ta del i aktiviteter som setter dem selv eller andre i fare dersom de er svimle. 12 Effektiv mot P. falciparum-stammer som er resistente overfor andre antimalaria1 Kryssresistens mellom andre antimalaria og MALARONE er ikke observert1 Tablettstyrke Vekt kg Malarone 250/100 > 40 Malarone Junior 62,5/25 31-40 Malarone Junior 62,5/25 21-30 Malarone Junior 62,5/25 11-20 FГёr avreise 1 dag Under oppholdet daglig Etter utreise 7 dager Enkelt i bruk: Start en dag fГёr innreise til et malariaomrГҐde, en gang daglig under oppholdet og i en uke etter utreise fra malariaendemisk omrГҐde. Den daglige dosen bГёr tas sammen med mat eller melk (for ГҐ oppnГҐ maksimal absorpsjon). Interaksjoner: Samtidig behandling med metoklopramid og tetracykliner har vГ¦rt forbundet med betydelig reduksjon i plasmakonsentrasjonen av atovakvon. Forsiktighet ved kombinasjon med indinavir pga. reduksjon av Cmin for indinavir. Samtidig behandling med rifampicin eller rifabutin nedsetter atovakvon-nivГҐet med hhv. ca. 50 % og 34 % og bГёr derfor unngГҐs. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Sikkerheten ved samtidig bruk av atovakvon og proguanilhydroklorid hos gravide er ikke klarlagt og potensiell risiko er ukjent. Bruk under graviditet bГёr kun overveies dersom forventede fordeler for moren oppveier mulig risiko for fosteret. Proguanil hemmer parasittens dihydrofolatreduktase. Ingen kliniske data indikerer at folatsupplement reduserer legemidlets effekt. Kvinner i fertil alder som behandles med folattilskudd skal fortsette med slik behandling mens de tar preparatene. Overgang i morsmelk: Det er ikke kjent om atovakvon skilles ut i morsmelk. Proguanil utskilles i morsmelk i smГҐ mengder. Preparatene bГёr ikke brukes under amming. Bivirkninger: Vanligvis milde og av begrenset varighet. Hyppigst rapportert ved bruk av Malarone som profylakse mot malaria: Hodepine, mavesmerter og diarГ©. Hyppigst rapportert ved bruk av Malarone Junior som profylakse mot malaria: Hodepine, mavesmerter, diarГ©, kvalme og feber. Hyppigst rapportert ved bruk av Malarone eller Malarone Junior til behandling av malaria: Mavesmerter, hodepine, anoreksi, kvalme, oppkast, diarГ© og hoste. Uventede hendelser assosiert med Malarone, Malarone Junior, atovakvon eller proguanilhydroklorid: Blod: Anemi, nГёytropeni, pancytopeni hos pasienter med alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Endokrine: Anoreksi, hyponatremi. Gastrointestinale: Mavesmerter, kvalme, oppkast, diarГ©, maveintoleranse, sГҐr i munnen, stomatitt. Lever: ForhГёyede leverenzymverdier og amylasenivГҐer. Unormale leverfunksjonstester er reversible og ikke forbundet med uГёnskede kliniske hendelser. Luftveier: Hoste. Neurologiske: Hodepine, sГёvnlГёshet, svimmelhet. Г�vrige: Feber, hГҐrtap, allergiske reaksjoner inkl. utslett (urticaria), klГёe, angioГёdem og isolerte tilfeller av anafylaksi. Overdosering/Forgiftning: Ved mistanke om overdosering, bГёr symptomatisk stГёttebehandling gis. Egenskaper: Klassifisering: Kombinasjonspreparater med atovakvon og proguanilhydroklorid som virker drepende pГҐ schizonter i blodet og som ogsГҐ er aktive overfor hepatiske schizonter av P. falciparum. Virkningsmekanisme: Kombinasjon av atovakvon og proguanil gir synergistisk effekt. Virkestoffene griper inn i ulike synteseveier for pyrimidin, som er nГёdvendig for replikasjon av nukleinsyrer. Atovakvon hemmer elektrontransportkjeden i parasittens mitokondrier og medfГёrer kollaps av mitokondrienes membranpotensiale. Proguanil, via metabolitten cykloguanil, hemmer dihydrofolatreduktase og forhindrer deoksytymidylatsyntesen. Proguanil kan ogsГҐ forsterke atovakvons evne til ГҐ bryte mitokondriens membranpotensiale hos malariaparasitter. Absorpsjon: Atovakvon er svГ¦rt lipofilt med lav vannopplГёselighet. Fettholdig mat inntatt samtidig med atovakvon Гёker absorpsjonsgrad og -hastighet, og Гёker AUC 2-3 ganger og Cmax 5 ganger i forhold til ved faste. Proguanilhydroklorid absorberes raskt og fullstendig, uavhengig av samtidig matinntak. Fordeling: Atovakvon har hГёy proteinbindingsgrad (>99 %), men fortrenger ikke andre legemidler med hГёy proteinbindingsgrad in vitro. Proguanil er 75 % proteinbundet. Halveringstid: Atovakvon: Ca. 2-3 dager hos voksne og 1-2 dager hos barn. Proguanil og cycloguanil: Ca. 12-15 timer hos bГҐde voksne og barn. Metabolisme: Proguanilhydroklorid blir delvis metabolisert av CYP 2C19. Utskillelse: Atovakvon: Ubetydelig utskillelse i urin. Det meste (>90 %) utskilles uforandret i fГ¦ces. Proguanilhydroklorid: <40 % utskilles uforandret i urin. Metabolittene cycloguanil og 4-klorofenylbiguanid utskilles ogsГҐ i urin. Pakninger og priser: Malarone: 12 stk. kr 352,80. Malarone Junior: 12 stk. kr 135,90. Sist endret: 01.02.2007 * Personer > 11 kg Referanse: McKeage K, Scott LJ. Atovaquone/Proguanil.Drugs 2003;63(6):597-623 1 GlaxoSmithKline AS, Postboks 180 Vinderen, 0319 Oslo. Telefon: 22 70 20 00. Telefaks: 22 70 20 04. www.gsk.no Sykepleien 7/08 GSK 01/2008 C Malarone В«GlaxoSmithKlineВ» C Malarone Junior В«GlaxoSmithKlineВ» Antimalariamiddel. gir effektiv beskyttelse (95-100 %)1 mot P. falciparummalaria for hele familien* в–І в–І Nyhet LГёnnsoppgjГёret tekst Kari Anne Dolonen OppgjГёret i gang BevГ¦pnet med likelГёnnskommisjonens rapport, regjeringens velferdslГёfter og sterk konkurranse om utdannet arbeidskraft, setter sykepleierne seg rundt forhandlingsbordet og krever et realt lГёnnslГёft. En landsdekkende undersГёkelse fra TNS Gallup viser at ГҐtte av ti menn unner kvinner stГёrre lГёnnstillegg enn dem selv for ГҐ oppnГҐ likelГёnn. Nesten halvparten av mennene er villig til ГҐ avstГҐ helt fra lГёnnstillegg, dersom pengene brukes til ГҐ bidra til likelГёnn. Det kan jo tyde pГҐ at norske menn er gentlemen. Men tall fra Statistisk sentralbyrГҐ (SSB) viser at kvinner med utdanning fra videregГҐende skole hadde en gjennomsnittlig mГҐnedslГёnn pГҐ 25 600 kroner i fjor. Mennene fikk mer: 27 600 kroner. Det betyr at kvinnene har hatt en lГёnnsvekst pГҐ 4,9 prosent i 2007, mens mennene Гёkte lГёnna med 5,4 prosent. Privat sektor Det er LO og NHO som innleder oppgjГёret. I ГҐr var det ekstra spennende fordi pensjonsordningen Avtalefestet pensjon (Afp) ogsГҐ skulle pГҐ plass. LO satte hardt mot hardt og nektet ГҐ akseptere en dГҐrligere ordning enn den som eksisterer i dag. Statsminister Jens Stoltenberg mГҐtte ha flere samtaler med partene, fГёr parten morgenkvisten 2. april, kunne annonsere at de var enige. Streik var i fГёrste omgang unngГҐtt. NГҐ er avtalen pГҐ hГёring blant LOs medlemmer. Svaret er klart 24. april. I skrivende stund tyder mye pГҐ at flertallet vil stГёtte forslaget. Offentlig sektor 4. april kom В«dameneВ» inn pГҐ arenaen. Da leverte Unio Stat, LO Stat og YS sine forelГёpige krav til staten. De krever blant annet Sykepleien 7/08 at lГёnnsgapet mellom statlig og privat sektor kompenseres. Tre dager senere gjorde sykepleierne for alvor entre. Da leverte Unio sine krav til KS og Spekter. Sist ute var Unio og Oslo kommune 10. april. Frist for forhandlingene er natt til 1. mai. Sykehusene Unio krever hГёyere lГёnnstillegg enn resultatet i privat sektor, samt kompensasjon for etterslep og lГёnnsgap mellom kvinner og menn. – Bare i siste tariffperiode har lГёnnsgapet Гёkt med om lag en prosent for vГҐre grupper, sier forhandlingsleder Lisbeth Normann. Andre krav til Spekter er: • Гё kt satsing pГҐ etter- og videreutdanning, • at offentlige arbeidsgivere gГҐr foran og sikrer retten til hel stilling, • afp skal viderefГёres som en like god ordning som i dag, og tjenestepensjonene skal sikres. Kommunene I kommunesektoren er det Helga Hjetland fra Utdanningsforbundet som leder forhandlingene. Blant Unios krav til KS er: • stort prosentvis generelt tillegg og ytterligere heving av minstelГёnnssatsene, • god lГёnnsutvikling for lederne, • stГёrre likeverd mellom partene i lokale forhandlinger, • r edusert bruk av deltid og styrket rett til heltid, • b edre kompensasjon for ubekvem arbeidstid, • innfГёring av ny minstelГёnnssats etter 16 ГҐr. Store forventninger Hva vil de godta? Sykepleien har spurt sykepleiere innen de forskjellige tariffomrГҐdene hvilke forventninger de har til oppgjГёret. Oslo kommune Kristin RГёdal (48) er sykepleier og tillitsvalgt ved Akerselva sykehjem. Hun legger ikke skjul pГҐ at forventningene er hГёye. – LГёnnsГёkningen i det private ble hГёy, sГҐ det er klart forventningene er hГёye. Vi fortjener et betydelig lГёnnslГёft. Det ville hГёynet statusen til oss som jobber i eldreomsorgen, og gjort det lettere med rekruttering. – Hvor mye bГёr lГёnna heves? – 50 000 kroner over ett par ГҐr. Spekter Katrine Halvorsen (35) jobber som sykepleier pГҐ Barneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen. – Vil du vite hva jeg forventer? Eller hva jeg Гёnsker? Det jeg Гёnsker er at tilleggene Гёkes. I dag er de til ГҐ le av. Dersom vi fГҐr 5-6 prosent Гёkning i grunnlГёnnen, pluss en drastisk Гёkning i tilleggene, blir jeg fornГёyd. KS Marwell Jormonen (64) er helsesГёster i VadsГё kommune. – Det var det da…? Nei, jeg vet ikke helt. Jeg skal snart gГҐ av med pensjon. – Er afp viktig for deg? – For meg var det ikke aktuelt ГҐ gГҐ av som 62 ГҐring. Г�konomisk ville ikke det gГҐtt, derfor har jeg drГёyd det til jeg blir 65 ГҐr. Jordmoren tjener i dag litt over 300 000 kroner i ГҐret. – Det synes jeg er lite. Jeg har videreutdanning i psykiatri, veiledning og pedagogikk samt helsesГёsterutdanning og 20 ГҐrs erfaring som det. Jeg mener jeg burde tjene 400 000 kroner i ГҐret. Minst! Stat Anne Grete Naustdal (42) er studieleder for sykepleierutdanningen ved HГёgskolen i Sogn og Fjordane. – Forventningar til lГёnnsoppgjeret? Eg forventar at vi fГҐr ei lГёnnsauka som hГёgskulelektorar i sjukepleie. Vi begynner ГҐ ligge godt etter i lГёnnsutviklinga. Ei auke pГҐ 50 000 kroner ville vore rimeleg. FГёlg lГёnnsoppgjГёret pГҐ www.sykepleien.no 13 Nyhet TariffoppgjГёret tekst BjГёrn Arild Г�stby foto Therese Borge Krever bedre afp-avtale Leder Anders Folkestad i Unio mener afp-avtalen som LO har forhandlet fram er altfor dГҐrlig for ansatte med hГёyere utdanning i offentlig sektor. Ett av Unios krav ved vГҐrens lГёnnsoppgjГёr er en avtalefestet pensjon (afp) minst like god som i dag, og at tjenestepensjonene skal sikres. Den anbefalte afp-lГёsningen mellom LO og NHO tar utgangspunkt i arbeidstakere som har 40 ГҐrs opptjening i arbeidslivet. I dag er det de 20 beste ГҐrene som avgjГёr stГёrrelsen pГҐ pensjonen. Videre har Stortinget bestemt at det ikke skal gis pensjonsopptjening for utdanning. Det vil sГ¦rlig ramme Unios medlemmer med lang utdanning. Dessuten skal alle ГҐrene i yrkeslivet telle med nГҐr stГёrrelsen pГҐ pensjonen bestemmes. Ansatte som jobber mye deltid, som for eksempel sykepleiere, vil tape pГҐ det. Ikke god nok Arbeidstakere med kortere opptjening enn 40 ГҐr vil bli de stГёrste taperne i den nye afp-lГёsningen i privat sektor, viser tall Arbeidsog inkluderingsdepartementet (AID) har regnet ut for Dagens NГ¦ringsliv. En som er fГёdt i 1963 og som har 35 ГҐr i yrkeslivet i 2025, vil tape mellom 30 000 og 38 000 kroner i ГҐret i forhold til dagens afp-ordning. For personer fГёdt i 1963 eller senere vil ogsГҐ levealdersjusteringen gjelde fullt ut. Gulroten er at det nГҐ blir mulig ГҐ jobbe sГҐ mye man vil, uten ГҐ fГҐ reduksjon i pensjonen. – Afp-lГёsningen mellom LO og NHO er ikke god nok for store grupper i offentlig sektor. LГёsningen er i enda sterkere grad enn 14 fГёr innrettet pГҐ menn i industrien med langvarige yrkeskarrierer, sier Anders Folkestad. Kvinner taperne I dag fГҐr en 62-ГҐring som gГҐr av med afp full pensjon selv om han eller hun В«bareВ» har jobbet i 35 ГҐr. De fem ГҐrene med afp fra 62 til 66 ГҐr gir nemlig ogsГҐ full opptjening i folketrygden. Det blir det slutt pГҐ hvis den nye afp-ordningen, som LO og NHO har framforhandlet, tar til ГҐ gjelde fra 2010. Dette rammer sГ¦rlig kvinner. Av dem som kan gГҐ av med afp/tidligpensjon som 62-ГҐringer i 2010 vil seks av ti ha mindre enn 40 ГҐrs pensjonsgivende opptjening i folketrygden, viser tall fra Nav. Tallene inkluderer pensjonsopptjening for omsorg. Hva skjer videre? StatssekretГ¦r Jan-Erik StГёstad i AID har ledet en ekspertgruppe som har sett pГҐ problemstillinger i forbindelse med tilpasninger i afp i offentlig sektor og offentlige tjenestepensjoner i forhold til pensjonsreformen og afp i privat sektor. Gruppen foreslГҐr tre hovedalternativer i det videre arbeidet: • B ГҐde Afp og offentlige tjenestepensjoner behandles i hovedoppgjГёret i 2008. • B egge behandles fГёrst i mellomoppgjГёret i 2009. • A fp i offentlig sektor behandles i hovedoppgjГёret i 2008 og offentlige tjenestepensjoner i mellomoppgjГёret i 2009. Ekspertgruppen mener det mГҐ vГ¦re opp til partene selv ГҐ velge hvilke alternativ de vil gГҐ for i det videre arbeidet. Partene har frist fram til 1. mai. Helseforetakene I tillegg skal det forhandles om lГёnn. Her vil Norsk Sykepleierforbund, Norsk Fysioterapeutforbund, Utdanningsforbundet og Norsk Ergoterapeutforbund hver for seg forhandle direkte med helseforetakene. Г�vrige Unio-forbund forhandler lokalt. Disse lГёnnsforhandlingene vil ikke starte fГёr i begynnelsen av mai. Det betyr at lГёnnsoppgjГёret for de sykehusansatte neppe vil vГ¦re ferdigforhandlet fГёr i slutten av mai eller i begynnelsen av juni. Men allerede nГҐ er det klart at Unio krever hГёyere lГёnnstillegg i helseforetakene enn det forelГёpige resultatet i privat sektor. – Bare i siste tariffperiode har lГёnnsgapet mellom privat og offentlig sektor Гёkt med om lag en prosent for vГҐre grupper, sier forhandlingsleder for Unio-Spekter Lisbeth Normann. Kommunene For hГёyskoleutdannede ansatte i landets kommuner og fylkeskommuner gjelder et tonivГҐsystem med bГҐde sentrale lГёnnsoppgjГёr og lokale forhandlinger. Sentralt kan partene heve minstelГёnn, gi generelle lГёnnstillegg og avsette lГёnnsmidler til lokale forhandlinger. Det er streikerett pГҐ de sentrale lГёnnsoppgjГёrene. De lokale forhandlingene foregГҐr mellom arbeidstakerorganisasjonen og arbeidsgiver lokalt. Ved uenighet avgjГёres tvisten gjennom organisatorisk behandling eller sentral nemnd. OgsГҐ i kommunesektoren vil kravene overstige rammen pГҐ 5,6 prosent som LO og NHO ble enige om. – Vi forventer at lГёnnsgapet mellom privat og offentlig sektor blir mindre etter ГҐrets oppgjГёr. Ellers Гёker sjansen for at kommune taper kampen om denne arbeidskraften, sier forhandlingsleder for Unio-kommune Helga Hjetland. NSFs Lisbeth Normann skal lede Unios forhandlinger med Spekter. Hun vil ha hГёyere lГёnnstillegg enn resultatet i privat sektor. Sykepleien 7/08 Gode tips til deg som arbeider med gravide og smГҐbarnsforeldre Anbefal sikre, velprГёvde og effektive produkter som hjelper mot noen av de vanligste problemene under og etter graviditeten. med gravide og sm Les mer og bestill anbe falingsblokk er gravidhelse pГҐ .no ger Ved endetarmspla r r endetarmsplage ge yg b re fo og r le – Behand sprekker oroider og anale em h r ge yg eb or –F ssen e tilhelingsprose ig rl u at n en d l ti – Bidrar nisk ГҐ pГҐfГёring – Enkel og hygie Ca. 30 doser Ved hudproblemer r Ca. 100-150 dose r huden og gjenoppbygge er ig ol er b , er rk – Sty ger eres raskt og tren rb so ab m so m u – Mykt sk dypt ned i huden r serveringsmidle on k og e m fy ar p d – Uten me brystvorter ve Гёm , er k er m k k re – Bra ved st hud amming og tГёrr d ns fГёlsomme hu ar b l ti et k er tm – Passer u tflod Ved illeluktende u 1 selvtest 7 tuber Tlf. 22 66 01 23 Sykepleien 7/08 t tasjon i underlive ri ir og t k lu om gs – Motvirker pla ansen den naturlige bal er tt re p op n je G – ing aviditet og amm gr d ve es k ru b – Kan riell selvtest av bakte el k en – st te l ta – Lac ubalanse Produktene finnes kun pГҐ apoteket. 15 Der ute Veneflon pГҐ sykehjem tekst og foto Eivor Hofstad – Si til deg selv at dette klarer du. Ta deg alltid tid til den tanken fГёr du skal stikke. Lisbeth Г�stby VENEFLON-LYKKE: Cathrine Runshaug gruer seg for ГҐ sette veneflon pГҐ sin kollega, men klarer det fint pГҐ andre forsГёk under veiledning av Lisbeth Г�stby. Veneflon pГҐ sykehjem gir fГ¦rre innleggelser SKIEN: En dag var det ekstra mange sykehjemspasienter pГҐ Sykehuset Telemark med akutt forvirring. Da fikk Lisbeth Г�stby en idГ©. NГҐ lГ¦rer hun sykehjemsansatte ГҐ gi intravenГёs behandling. – Г…hh, dette er vanskelig! Sykepleier Cathrine Runshaug pГҐ Skien sykehjem har fГҐtt kollegaens hГҐnd ГҐ Гёve seg pГҐ. Hun har akkurat bommet og trukket nГҐlen ut igjen. Hun virker mer nervГёs for stikket enn kollegaen som skal fГҐ det. – Si til deg selv at dette klarer du. Ta deg alltid tid til den tanken fГёr du skal stikke, rГҐder sykepleier og kursleder Lisbeth Г�stby. Г… sette veneflon er en kunst. Man mГҐ treffe ГҐra med rett vinkel, passe bestemt trykk og utstyret skal pГҐ uten for mye sГёl. Hendene mГҐ stokkes i riktig rekkefГёlge. Runshaug trekker pusten. Dyp 16 konsentrasjon. Hun sikter inn og treffer perfekt. Et lettelsens smil lГёser opp det alvorlige ansiktet. Lisbeth Г�stby hadde vГ¦rt sykepleier i ГҐtte ГҐr pГҐ Sykehuset Telemark og var vant til ГҐ se sykehjemspasienter med akutt forvirring, som ofte oppstГҐr i forbindelse med sykehusinnleggelsen. – En vakt var det ekstra mange av disse pasientene samtidig som det var mange fortvila pГҐrГёrende. Da tenkte jeg at dette ville jeg gjГёre noe med, forteller Г�stby. Hun mente det mГҐtte gГҐ an ГҐ fГҐ de ansatte ved sykehjemmene til ГҐ forebygge og observere mer. Og at sykepleierne etter legens ordinasjon kan gi intravenГёs behandling ved vanlige diagnoser som urinveisinfeksjon, lungebetennelse og dehydrering. Da ville behovet for sykehusinnleggelser synke, og antallet eldre med akutt forvirring ville fГёlgelig ogsГҐ gГҐ ned. Fire timers kurs Som tenkt, sГҐ gjort. Г�stby tok kontakt med Tor Carlsen i praksiskonsulentordningen (PKO) i Telemark, fortalte om tankene sine og ba om rГҐd om hvordan hun skulle gГҐ videre. Det endte opp i en prosjektsГёknad til Helse SГёr-Г�st, med tittelen В«IntravenГёs behandling pГҐ sykehjem – sam- handling med spesialisthelsetjenestenВ». Samtidig sendte hun en beskrivelse til Skien kommune og Sykehuset Telemark, fordi hun Гёnsket at de skulle eie prosjektet. Alle tre parter syntes ideen var god. 1. november 2007 startet prosjektet som skal vare i ett ГҐr. 290 000 blanke kroner har kommet fra Helse SГёr-Г�st. – Jeg synes prosjektet tegner til ГҐ bli godt, med tydelige mГҐl, klare og konkrete arbeidsoppgaver, brukbare mГҐlemuligheter og en entusiastisk og dyktig leder, sier Tor Carlsen som ogsГҐ er praksiskoordinator ved Sykehuset Telemark. Sykepleien 7/08 Г�stby kjГёrer fire runder med fire timers-kurs pГҐ hvert av kommunens sju sykehjem, nattjenesten i hjemmesykepleien, rehabiliteringen og vikartjenesten for at alle ansatte skal fГҐ tilbud om ГҐ vГ¦re med. Alle ansatte fГҐr en time teori om intravenГёse vГ¦sker og vГ¦skebehandling, etterfulgt av en time for sykepleierne med praktisk Гёving pГҐ ГҐ legge inn venefloner. Neste gang Г�stby kommer, blir det en time teori for alle om de tre diagnosene urinveisinfeksjon, lungebetennelse og dehydrering. Her lГ¦rer man bГҐde ГҐ forebygge, observere og kjenne til tiltak som lege ordinerer. Deretter blir det nok en time ekstra Sykepleien 7/08 veneflontrening. Underveis oppdaget Г�stby at UllevГҐl universitetssykehus har erfaring med et lignende prosjekt. Da hun hospiterte ved observasjonsposten der, fikk hun nyttige tips hun har tatt med seg videre. Vinner mye – Selv om sykepleiere i utdanningen vanligvis lГ¦rer ГҐ sette veneflon, blir mange usikre etter flere ГҐr pГҐ sykehjem. Noen har kanskje aldri lГ¦rt det. Med dette prosjektet Гёnsker jeg ГҐ dytte sykepleierne litt i ryggen slik at de kommer i gang, sier Г�stby. Hun er videreutdannet i tverrfaglig veiledning, men har aldri vГ¦rt prosjektleder fГёr. SГҐ langt viser tilbakemeldingene gjennom tilfredshetsskjemaer som deltakerne mГҐ fylle ut anonymt, at de er sГҐre fornГёyd. De opplever arbeidet sitt mer spennende og meningsfylt. OgsГҐ nabokommunene Nome og Porsgrunn har meldt sin interesse for prosjektet, men forelГёpig har Г�stby bare kapasitet og midler til ГҐ innlemme Nome i kursvirksomheten. I tillegg til undervisningen har hun oppfГёlging hver 14. dag og tilbyr hele tiden telefonveiledning. Г�stby fГёrer statistikk over alle sykehjemspasienter som blir lagt inn pГҐ sykehus. I tillegg registrerer de enkelte sykehjem sine in- travenГёstilfeller. Siden oppstarten i november har over 20 pasienter fГҐtt intravenГёst og dermed sluppet sykehusinnleggelse. – FГёrst og fremst har jeg gjort dette for pasientene. MГҐlet er ГҐ unngГҐ akutt forvirring, men ogsГҐ at sykehjem skal beholde de sykepleierne de har og klare ГҐ rekruttere nye, sier Г�stby. Hun legger til at gevinsten dessuten er fГ¦rre korridorpasienter samtidig som det hele er pengebesparende. PГҐ et sykehjem var en pasient sГҐ takknemlig for ГҐ fГҐ intravenГёs behandling pГҐ sykehjemmet at han grГҐt i senga. Han hadde opplevd flere innleggelser pГҐ sykehus tidligere 17 Der ute Veneflon pГҐ sykehjem ! og visste hvilken pГҐkjenning han nГҐ slapp. Legene kurses ogsГҐ Som en ekstra stГёtte for sykepleierne er det inngГҐtt avtale med bГҐde ambulansetjenesten og en avdeling pГҐ sykehuset som stГҐr klar til ГҐ hjelpe hvis det skulle skje noe eller sykepleierne fГёler seg utrygge. – Til tross for at de har hatt over 20 intravenГёstilfeller, har de ikke benyttet ambulansen ennГҐ, forteller Г�stby. Г‰n overraskelse har det blitt etter at hun startet opp kursvirksomheten: Sykehjemslegene fГёlte seg ogsГҐ usikre. Nylig arrangerte hun derfor ogsГҐ et kurs for dem og legevakten. Det viste seg at de lurte pГҐ hvilke vГ¦sker de skal gi og hvor fort det skal gГҐ i intravenГёs behandling. Tre overleger fra sykehuset underviste. Dagen etter rapporterte legene at de fГёlte seg mye tryggere pГҐ jobb. – NГҐ skal jeg laminere A3-ark med legegodkjente, praktiske rГҐd om hva man gjГёr i de tre diagnosetilfellene, basert pГҐ informasjon fra kurset. Det skal deles ut til leger og henges opp pГҐ alle sykehjem. Om det ikke blir 100 tilfeller med intravenГёs behandling, har jeg i alle fall fokusert pГҐ forebygging, kompetanseheving og etikken rundt nГҐr det er riktig med intravenГёs behandling, sier Г�stby. BLODIG SUKSESS: Litt sГёl blir det nГҐr man etter et vellykket stikk har problemer med ГҐ stokke hendene i riktig rekkefГёlge. PKO Praksiskonsulentordningen (PKO) er et nasjonalt nettverk av allmennpraktiserende leger som fremmer samarbeid mellom sykehuset, fastlegene og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten, til gagn for den enkelte pasient. I Helse SГёr-Г�st er det noen steder ogsГҐ ansatt sykepleiere og fysioterapeuter som jobber med PKO-grupper. Hva som kan gГҐ galt med veneflon: Flebitt (ГҐrebetennelse): Det kan skje hvis man legger for stor veneflon i liten vene. Da irriteres ГҐra. Derfor skal man velge liten veneflon i stor ГҐre. Skulle det allikevel oppstГҐ, fjerner man veneflonen og smГёrer hirudoidsalve pГҐ huden. Infeksjonstegn (rГёdhet, sekresjon, varme og hevelse): Det forebygges ved ГҐ utfГёre hГҐndhygiene ved til- og frakobling, bruke treveiskran for ГҐ holde seg lengre unna innstikkstedet, observere innstikkstedet daglig og bytte veneflonen etter 3-5-dagers liggetid. Trombose (blodpropp): Det forebygges ved ГҐ sette heparin Leo 100IE/ml nГҐr infusjonen er ferdig. Hematom (blГёdning i hud): Dersom man Гёdelegger ГҐra. Dette ordner kroppen opp i selv. Hvis vГ¦sken gГҐr i vevet: Infusjonen kan gГҐ subkutant (ut i vevet) dersom veneflonen gГҐr ut av ГҐra. Er det klare vГ¦sker og antibiotika, ordner kroppen opp selv, men veneflonen mГҐ seponeres. LungeГёdem: Kan oppstГҐ nГҐr hjertet belastes for mye, noe som kan skje dersom vГ¦sken gГҐr for fort inn. Hvis det ikke er mer enn 100 ml per time, er det forsvarlig. En helt annerledes konferanse? - vГҐre storslГҐtte skip tilbyr en unik konferansearena www.colorline.no/konferansecruise eller 815 00 860 18 Sykepleien 7/08 Nyhet GrГёnn sykepleie tekst Nina HernГ¦s Kartlegger klimautslipp For mannens helse ED Alle ansatte i Helse Bergen har fГҐtt spГёrsmГҐl om hvordan de reiser til, fra og i jobben. o fot Helse Bergen skal redusere utslippet av klimagasser, og har lagt transport, olje- og gassutslipp under lupen. – FГёrst skal vi kartlegge, sГҐ skal vi bruke dataene til ГҐ formulere realistiske mГҐl og sГҐ foreslГҐ tiltak, forteller miljГёleder Linda Eide. Det hele skal resultere i en klimahandlingsplan som skal foreligge til hГёsten. Arbeidsbuss Eide holder akkurat pГҐ med ГҐ sende en spГёrreundersГёkelse til alle de 15 000 ansatte. De blir spurt om hvordan de kommer seg til og fra jobb og hvordan de reiser i jobben. – Vi vet mange bruker bil til jobben, sier Eide. Et spГёrsmГҐl til dem som bruker bil er hva som skal til for at de velger andre alternativer. Og ogsГҐ om de har forslag til hva Helse Bergen kan bidra med for Diabetes Mer video NГҐr det gjelder reiser i arbeidstiden, er miljГёlederen opptatt av ГҐ kutte antall flyreiser til fordel for videokonferanser. – I tillegg til at det blir fГ¦rre flyturer, har det ogsГҐ en Гёkonomisk gevinst, pГҐpeker hun. – Tapt arbeidstid, diett, og drosje til og fra flyplass kommer i tillegg til selve flybilletten. Sykehuset er ogsГҐ i gang med ГҐ kartlegge transport av varer til sykehuset og avfall fra sykehuset. Г…rhundrets tema Klima var ogsГҐ tema for Verdens helseorganisasjon (WHO) sin verdenshelsedag 7. april. Klimaendringer vil skape stГёrre problemer med infeksjonssykdommer, vannmangel og mindre avlinger, og er ogsГҐ en helseutfordring. WHO understreker at mange problemer kan unngГҐs eller begrenses dersom det handles raskt. Derfor mener generalsekretГ¦r Margareth Chan at klima er ГҐrhundrets viktigste helsesak. Mangel pГҐ testosteron Erektil dysfunksjon (ED) er ofte markГёr for annen sykdom1 LEVITRA - dokumentert effekt hos menn med diabetes2 LEVITRA virker pГҐ 10 minutter for noen menn og innen 25 minutter for de fleste3 Se preparatomtale side 78 1 2 3 Vinik et al, Diabetes reviews, Vol.6, Number 1,1998 Goldstein i et al., Diabetes Care 2003;26:777-783 Montorsi F et al. J.Sex Med 2004;1:168-178 03-08-0281NO x rbo lou o :C at de skal velge mer miljГёvennlige transportmГҐter. – Hvis det for eksempel er 200 fra Fyllingsdalen som skal vГ¦re pГҐ Haukeland fГёr halv ГҐtte hver morgen, kan det vГ¦re aktuelt med arbeidsbuss. Jeg har allerede vГ¦rt i kontakt med busselskaper, og de er interessert. Men alt avhenger av svarene vi fГҐr, sier hun. 19 Sykepleien 7/08 0018_Bayer_annonse.indd 1 26-03-08 12:37:20 Dokumentar Recessiv arv tekst Marit Fonn foto Knut Rune Johansson og Marit Fonn Sykdom i arv Anita og Anders Boge visste ikke at de var bГ¦rere av metakromatisk leukodystrofi. Ikke fГёr sГёnnen Daniel var nesten tre ГҐr. 20 blir det oppdaget at han er dГёv pГҐ grunn av en vannansamling i Гёret. NГҐr han fГҐr lagt inn dren i desember, gГҐr alt mye bedre. UtpГҐ vГҐren blir han testet. De fГҐr hГёre at to og et halvt ГҐringens mentale alder er ett ГҐr. В«Kanskje han er autist?В» sier de i barnehagen. В«Nei daВ», blГҐnekter foreldrene. Utredet Fredag 7. mai 2004 sitter den lille familien hos nevrologen pГҐ Rikshospitalet. Daniel er blitt utredet. Legens kroppssprГҐk avslГёrer hva som kommer. В«Det er svГ¦rt alvorligВ», sier han. Anita synes synd pГҐ ham, han ser sГҐ hjelpelГёs ut. Men ett spГёrsmГҐl tvinger seg fram: В«Kommer han til ГҐ dГё?В» spГёr hun. В«JaВ», svarer nevrologen. De snakker ikke sГҐ mye om diagnosen, som fortsatt ikke er helt avklart. Noen nye prГёver mГҐ tas fГёrst. в–І в–І NГҐr Daniel kommer til verden 4. juni 2001, er det ingen grunn til ГҐ tro at noe feiler den velskapte babyen. Fem timers fГёdsel, ingen komplikasjoner. Alt er vel. En vakker gutt, som fГҐr folk til ГҐ stoppe opp. Daniel utvikler seg normalt og lГ¦rer seg ГҐ krabbe. At han er sein med ГҐ gГҐ, bekymrer ikke foreldrene, barn utvikler seg jo sГҐ forskjellig. HelsesГёster er heller ikke bekymret: В«Det gГҐr seg tilВ», sier hun nГҐr Daniel er godt over ГҐret. В«Bare vent.В» Rundt juletider klarer han ГҐ gГҐ fem-seks skritt. Men bare Г©n gang. Daniel er halvannet ГҐr, og nГҐ begynner foreldrene ГҐ bli urolige. I mars blir Daniel febersyk en ukes tid, og etterpГҐ mГҐ han lГ¦re seg ГҐ krabbe pГҐ nytt. Gradvis skjГёnner Anita og Anders at noe ikke stemmer. De bestemmer at han mГҐ i barnehage, sГҐ han blir stimulert. Det blir runder hos lege, Bup og fysioterapeut. Om hГёsten begynner han i barnehagen. Han er to ГҐr. I starten er han redd og skeptisk, spesielt til de voksne. Men sГҐ Sykepleien 7/08 Dokumentar Recessiv arv Jeg tenker mer og mer pГҐ hva som skal skje. Men lever livet fra dag til dag. Anita Boge, mor SГ�STER: Anita med datter og sГёnn. Diagnosen Det fГёrste de gjГёr er ГҐ ringe familien. Selv om det fГёles uvirkelig, vil de fortelle. Anders ringer til sГёsteren. Anita vil helst snakke med faren, men han sover. Hun vet moren vil bli hysterisk, men forteller det likevel. Mormor kommer til. Det blir panikk i hele familien, og det ender med at Anita mГҐ trГёste dem. Anita, Anders og Daniel kjГёrer hjemover fra sykehuset i fredagsrushet. Solen steiker og kГёen er 22 lang. NГҐr de omsider stopper ved matbutikken, er de lystige og lekeslГҐss mens de handler. Hjemme gГҐr de rett pГҐ nettet og sГёker etter informasjon. De ringer til Frambu, senteret for sjeldne funksjonshemninger. Der er Daniel allerede meldt. NГҐr de kommer tilbake til Rikshospitalet 24. mai, har de fortsatt et lite hГҐp, men egentlig vet de. Daniel har MLD. En eller to i ГҐret Metakromatisk leukodystrofi (MLD) er en sjelden, arvelig nevrologisk sykdom. I gjennomsnitt fГёdes ett til to barn med sykdommen i Norge hvert ГҐr. Rundt en av 100 er bГ¦rere av en feil i dette genet, som er pГҐ kromosom 22. De fleste vet det ikke. Sykdommen skyldes mangel pГҐ enzymet arylsulfatase A. Dette fГёrer til at cerebrosidsulfat, som finnes i nervesystemet, ikke omdannes og brytes ned som normalt. Den vanligste formen kalles sen-infantil og debuterer ved ett til to ГҐrsalder. De fГёrste tegnene er forsinket gange og koordinasjonsvansker. Musklene stivner. SprГҐk, syn og intellektuelle ferdigheter gГҐr gradvis tapt, og barnet blir etter hvert fullstendig pleietrengende. Det fins ingen helbredende behandling. Alt haster Anita fjerner bildene av Daniel som stГҐr framme. Hun orker ikke se dem, de minner henne om det han ikke er. Anders og Anita grГҐter aldri samtidig, sГҐ de trГёster hverandre. Sykepleien 7/08 Man blir aldri den samme etter ГҐ ha mГёtt disse ungene. Spesialpedagog Torill Г�verby Kvan PГҐ Daniels treГҐrsdag, noen uker etter diagnosen, samles familien i hagen hjemme i Heggedal i Asker. 17 personer er med pГҐ denne spesielle bursdagsfeiringen. NГҐr Anders frir til Anita foran Гёynene pГҐ dem, mГҐ slekten grГҐte en skvett. De skulle jo aldri gifte seg, men nГҐ haster plutselig alt. Daniel mГҐ vГ¦re med og ingen vet hvor lenge han vil leve. Anders tar straks permisjon fra elektrikerfirmaet. Anita vil fortsette i jobben som pleieassistent i psykiatrien pГҐ Dikemark, men det blir for strevsomt. Begge fГҐr omsorgslГёnn. Den sommeren drar de til dyreparken i Kristiansand. De mГҐ rekke alt, for de regner med at tiden er knapp. De har fГҐtt hГёre at Daniel kanskje vil leve i ett ГҐr. Eller fem. Den yngste som dГёde av MLD i Norge var tre ГҐr, fikk de hГёre, den eldste ble 19. Etter hvert slapper de mer av. Daniel har det fint i barnehagen, han har til og med fГҐtt bestekompis. Recessiv arv Vi er alle bГ¦rere av anlegg for genetiske sykdommer, sies det. Men i de aller fleste tilfeller fГҐr vi ikke vite noe om det. Anders og Anita er friske bГ¦rere av MLD, i likhet med Г©n av hundre. Det ville de ikke fГҐtt vite, hadde det ikke vГ¦rt for Daniel. Det var 25 prosent risiko for ГҐ fГҐ et barn med sykdommen. Det blir litt kaotisk nГҐr foreldrene fГҐr motstridende gastrostomirГҐd pГҐ sykehuset, men det gГҐr seg til. Smerter og spasmer mГҐ lindres, og Anita og Anders blir medisinske eksperter. – Lag et nytt barn! MAT: Daniel kan ikke lenger spise selv. Sjansen for ГҐ fГҐ et friskt barn var 75 prosent. Men to av tre friske barn er arvebГ¦rere. De har gransket sitt opphav og funnet ut at begge har slekt pГҐ OsterГёy utenfor Bergen. De regner med at det er der bГ¦rergenet kommer fra. Et sГҐkalt krysningspunkt for MLD er et belte tvers over TrГёndelag og Nord-Sverige. Der er sykdommen mer utbredt enn andre steder i landet. Knapp pГҐ magen Etter hvert slutter Daniel ГҐ krabbe. Han blir sint og fortvilet nГҐr kraften i armene forsvinner, og han ikke lenger klarer ГҐ stГёtte seg. I barnehagen ligger han mest pГҐ golvet, fГёr han fГҐr en egen stol. Daniel er tre og et halvt og kan fortsatt spise litt selv nГҐr han fГҐr operert inn en В«mick-keyВ» i magen. Anita synes det er trist at den fine, glatte huden skal perforeres pГҐ den mГҐten, men knappen er nГҐ nГёdvendig for at han skal kunne ta imot nГ¦ring og medisiner. I gamle dager dГёde MLD-barna av mangel pГҐ mat. Da Daniel fikk diagnosen, ble foreldrene med en gang anbefalt av nevrologen ГҐ lage et nytt barn, for ГҐ bГёte pГҐ tomrommet nГҐr Daniel forsvinner. De vingler litt fГёrst. De kan jo risikere ГҐ fГҐ et barn til med samme diagnose. Hva da? En enkel celleprГёve av morkaken vil gi svar pГҐ det. PГҐ 17. mai tar Anita en graviditetstest. Positiv. Hun er ganske skjelven nГҐr hun drar for ГҐ ta morkakeprГёven som mГҐ dyrkes i fire dager. Hun er hjemme nГҐr telefonen kommer fra Riksen. Fosteret er friskt. De slipper ГҐ ta valget. Men de vet hva de ville gjort med et annet svar, det ville blitt abort. De ville ikke hatt samvittighet til ГҐ la et nytt barn vokse opp med MLD. NГҐr Oline blir fГёdt 14. januar 2006, er Daniel blitt fire og et halvt. Om hun er bГ¦rer av brorens sykdom, vet ikke foreldrene. Det er Oline selv som skal avgjГёre om hun vil vite om hun er bГ¦rer eller ikke. Men ikke fГёr hun er 18 ГҐr. Daniels sГёster er vilter og begynner tidlig ГҐ snakke. En gang hun в–І Sykepleien 7/08 23 Dokumentar Recessiv arv Vi er alle bГ¦rere av anlegg for genetiske sykdommer, sies det. er syk, ser faren at hun sjangler, akkurat som Daniel gjorde. Han kjenner et stikk av uro, men det gГҐr fort over. Oline er glad i storebroren sin. Hun klatrer pГҐ ham og steller med ham, slik hun ser foreldrene gjГёre. Et vendepunkt Natten til 11. mars 2006 fГҐr Daniel et kraftig anfall. Han er pГҐ avlastning for tredje gang pГҐ EnglГёkka avlastningssenter. Det stГҐr om livet, og han blir kjГёrt til Rikshospitalet i ambulanse. Han har 39.8 i feber, 200 i puls og er grГҐlilla i fjeset. Foreldrene blir spurt om han skal pГҐ respirator, for det kan bli nГёdvendig. De sier ja, men han overlever uten. Daniel blir pГҐ sykehuset helt til 17. mai. Da fГҐr han komme hjem, men bor sГҐ pГҐ BrГҐset sykehjem i seks uker. I lГёpet av tre mГҐneder er Daniel dГёende tre ganger. Anders og Anita bestemmer at Daniel ikke skal ha respiratorbehandling likevel. Det stГҐr i papirene at Daniel ikke skal gjenopplives. Legene tipper nГҐ at han har fra et halvt til ett ГҐr igjen ГҐ leve. At han kommer til ГҐ bli skolegutt, er det ingen som tror. Men hГёsten 2007 har han sin fГёrste skoledag i dress og slips. Daniel fГҐr egen leilighet i Г�vre Gullhella aktivitetssenter, der han bor hver tredje uke. Han har eget 24 team som passer pГҐ ham, egen bil og egen mobiltelefon som fГёlger den som har ansvaret for ham til enhver tid. NГҐr Daniel er i leiligheten, ringer Anita hver morgen og lurer pГҐ hvordan natten har gГҐtt. I desember blir det igjen dramatisk. Han blir innlagt pГҐ sykehus etter et anfall med spasmer og mГёrkt blod. Men han kommer seg og blir stabil igjen. PГҐ skolen Daniel er nГҐ snart sju ГҐr. En dag i mars er Daniel pГҐ skolen for ГҐ vГ¦re med nГҐr barna skal lage pГҐskepynt. Han har ikke vГ¦rt her siden nyttГҐr, for han har ikke vГ¦rt helt i form pГҐ grunn av jernmangel. Daniel bor i leiligheten sin denne uken, men nГҐ er foreldrene her for ГҐ treffe Sykepleien. Det er matpause og Daniel er i kantinen sammen med de andre barna. HГёye stemmer gjaller i rommet. Daniel ligger helt i ro i skallstolen sin. Hendene ligger knyttet pГҐ magen sammen med en pГҐskekylling av papir og fjГ¦r. Pappa Anders stryker ham pГҐ hodet og setter seg ved siden av. Mamma Anita fingrer med hГҐret hans og klapper ham pГҐ kinnet. Det surkler svakt nГҐr Daniel puster, ellers er han stille. De store, brune Гёynene er klare og alvorlige. Huden er glatt og lys, og det mГёrke, myke hГҐret har en fin virvel pГҐ issen. Henriette Lange har vГ¦rt assistent for Daniel helt siden han begynte i barnehagen. Hun er ansatt i kommunen, men jobben hennes er der Daniel er, enten han er i leiligheten sin eller pГҐ skolen. В«SГҐ fin guttВ», hvisker mamma i Гёret hans og kysser ham. NГҐr lyden i rommet blir ekstra hГёy, lukker han Гёynene. Han fГҐr sondeernГ¦ring via knappen pГҐ magen. Et mГҐltid varer i tre timer. Om natten fГҐr han tilfГёrt vann, for han er plaget med nyregrus. Demper spasmene Det smeller i en dГёr og Daniel kniper igjen Гёynene. Henriette forteller at de andre ungene ofte tar kontakt med Daniel. De viser ham ting og spГёr hva han har pГҐ magen. Plutselig skjГ¦rer han grimaser, men fortsatt uten lyd. Mor styrter til og trГёster, hun vet at han har bitt seg i tungen eller leppen pГҐ grunn av spasmer. Noen ganger blГёr han. For ГҐ dempe spasmene, fГҐr han baklГёflen, som foreldrene kaller en velsignelse. Noen fГҐr operert en pumpe under huden som doserer medisin direkte til ryggmargen, men Daniel fГҐr knuste piller intravenГёst. Daniel fГҐr ГҐtte typer medisiner fГёr frokost. – Han fГҐr medisiner klokken 8, 13, 14, 16, 18, 20 og 24, ramser Anders opp. Blant annet fГҐr han Botox mot spasmer. Han mГҐ ogsГҐ inhalere astmamedisiner. Anders og Henriette diskuterer jerntilskudd. Siden Daniel har vГ¦rt slapp i det siste, er det best ГҐ Гёke dosen, selv om jernet er hardt for magen. Det er friminutt og Daniel fГҐr jakke pГҐ. Anita tar seg god tid med klem og kos til Daniel fГёr vi gГҐr fra ham. Fra dag til dag Ti minutters biltur unna ligger leiligheten til Daniel. Hodeskaller gГҐr igjen i innredningen, som mГёnster i gardinene, pГҐ lampen og som figurer i hyllen. PГҐ veggen henger Sykepleien 7/08 I BARNEHAGEN: Daniel liker ГҐ ha barn rundt seg. Sykepleien 7/08 Hun er nГёye med ГҐ si В«ha detВ» hver eneste gang hun forlater sГёnnen. Det blir suss og klem bare hun skal pГҐ butikken. Hun vet at Daniels tilstand kan forverres nГҐr som helst. – Hvis det ikke fantes en test, ville dere tatt sjansen pГҐ ГҐ fГҐ et nytt barn da? Han: – Godt spГёrsmГҐl. Hun: – Skeptisk. Livet er blitt utenkelig uten Daniel. Anders sier han har prГёvd ГҐ forestille seg Daniel lГёpe rundt med andre unger pГҐ hans alder. – Det er helt umulig. Man tilpasser seg. ! Frambu • Landsdekkende kompetansesenter for sjeldne funksjonshemninger (www.frambu.no). Statlig finansiert. Ligger i Ski kommune i Akershus. • MГёteplass for familier og fagpersoner. • Arrangerer helseleir og kurs for brukere, familie og hjelpeapparat. • Kartlegger, samler og systematiserer kunnskap fra praksisfeltet. • Tilbyr lokal veiledning. в–І в–І bilder av en yngre, blid og sittende Daniel i barnehagen, pГҐ tur i dyreparken og pГҐ MLD-treff. En gang i ГҐret treffes familier med MLD-barn. Disse treffene har hГёy prioritet. Praktiske tips, som ГҐ bruke elektrisk tannbГёrste, er bare Г©n av gevinstene. – Hva tenker dere om Daniels framtid? – Jeg skyver slike tanker fra meg. Jeg er positiv og sturer ikke, sier Anders. – Jeg tenker mer og mer pГҐ hva som skal skje. Men lever livet fra dag til dag, sier Anita. 25 Dokumentar Recessiv arv Flere med komplekse sykdommer – Vi redder stadig flere barn med stГёrre og stГёrre komplikasjoner. Kommunene fГҐr flere utfordringer som krever samarbeid med sykehusene, sier sykepleier Kine Fonahn ved Rikshospitalet. ! Fonahn er kontaktsykepleier for barn med nevrologiske lidelser pГҐ barnepoliklinikken. Rikshospitalet er Daniels lokalsykehus, og derfor har Fonahn og kollegene vГ¦rt et bindeledd mellom sykehus og kommune. – Fra en trygg base pГҐ sykehuset blir det en overgang ГҐ skulle vГ¦re hjemme med ansvaret for barnet. Vi kan vГ¦re en stГёtte nГҐr ansvaret overfГёres til kommunen, og vi tilbyr opplГ¦ring hvis det er behov, forteller hun. skridende, nevrologiske sykdommer TГёff uvisshet Flere og flere barn lever med komplekse sykdommer i takt med den medisinske utviklingen. Mange trenger avansert utstyr for ГҐ klare hverdagen. – Et problem er at kommuner ikke alltid har den nГёdvendige kompetanse. Vi kan hjelpe med ГҐ kartlegge hvilke behov som mГҐ dekkes for ГҐ fГҐ hverdagen til ГҐ fungere for familien. Foreldrene mГҐ ta et stort ansvar selv. Barna trenger ofte tilsyn 24 timer i dГёgnet. Det er viktig at kommunene stiller opp med tiltak som avlaster foreldrene. Framtiden er uforutsigbar nГҐr man har et barn med en degenerativ sykdom. 26 Fremad- ASSISTENTER: Daniel trenger tilsyn hele dГёgnet. – Den uvissheten kan vГ¦re tГёffere enn ГҐ fГҐ en dГҐrlig diagnose. Man vet ikke nГҐr det skjer endringer og hvilke plager som vil komme. Det er vondt ГҐ se ens eget barn gradvis bli sykere uten ГҐ kunne stoppe utviklingen. Det blir vanskelig ГҐ planlegge og ГҐ tenke framover. Ansvaret for et kronisk sykt barn kan i perioder slite pГҐ forholdet mellom foreldrene. – Og det er ikke alltid lett ГҐ skulle ta seg av de friske barna samtidig. Foreldre takler sykdom forskjellig, og det kan vГ¦re vanskelig ГҐ forstГҐ den andres reaksjon. Men vi ser samtidig at foreldrene stГёtter hverandre. Etiske dilemma Med stГёrre mulighet for livsforlengende behandling, mГёter helsepersonellet stadig etiske dilemmaer. Hva er egentlig best for barnet og foreldrene? NГҐr de en sjelden gang ikke finner en fornuftig lГёsning, tar de det opp i etisk komitГ©. – Vi har mange utfordringer. Sjeldne, arvelige stoffskiftesykdommer som kan ramme hjernen allerede fra barneГҐrene. Г…rsak er feil pГҐ arvestoffet. Over 500 sykdommer er beskrevet. Krever ofte omfattende medisinsk utredning. Sykdommene kan ikke helbredes. (se www.mld-norge.no og www.frambu.no) Foreldre gГҐr pГҐ internett og finner mye informasjon. De ser muligheter, men ikke all behandling er dokumentert. Legene mГҐ stadig vurdere verdien av ulike metoder. Og foreldrene klarer ikke helt ГҐ slappe av fordi de alltid vil lure pГҐ om det fins en mulighet der ute, sier Fonahn. Hun er ydmyk i mГёte med familiene og imponert over hva de fГҐr til. Sykepleien 7/08 InnelГҐst i egen kropp PГ… SKOLEN: Anders og Anita tolker Daniels signaler. – Musklene svikter, men personligheten blir den samme, sier spesialpedagog Torill Г�verby Kvan. Kvan er Daniels kontaktperson pГҐ Frambu. Hun er kontaktperson for familier med barn som har fremadskridende sykdommer. – Disse sykdommene kan ikke behandles, bare lindres. Men vi kan gi barna sekundГ¦r behandling, som ГҐ hjelpe dem ГҐ spise. MГҐlet er ГҐ gjГёre dagen sГҐ god som mulig, sier Kvan. Mange av disse barna mister etter hvert talesprГҐket. – De er derfor avhengig av omgivelsene for ГҐ bli forstГҐtt. Г… tolke kroppssprГҐk og mimikk bli utrolig vesentlig. De er innelГҐst i kroppene sine og har mye mer inni seg enn de klarer ГҐ formidle. Det krever mye kroppslig nГ¦rhet, Sykepleien 7/08 og mye samarbeid. Kvan forteller om da Daniel hadde vГ¦rt sГҐ lenge pГҐ sykehus og skulle flyttes over i stol etter mange uker i seng. Det krevde forberedelser. – Pappa fortalte ham at han nГҐ skulle ut av sengen sin og opp i stolen. Selv om Daniel ikke har ord, mГҐ vi rundt bruke sprГҐket til ГҐ kommunisere med samtidig som vi handler. Pappa sa: В«Daniel, nГҐ lГёfter vi deg.В» SГҐ lГёftet faren ham. Han sa: В«Daniel, nГҐ holder jeg deg.В» Vi sГҐ pГҐ hele ham at dette var kjempespennende. Г… komme ut av rommet etter sГҐ lang tid var virkelig en merkedag – vi burde heise flagg pГҐ slike dager, sier Kvan. – Mange hadde ikke trodd han skulle komme hjem. Men Daniel er en seig fyr. Det er om ГҐ gjГёre ГҐ ta en dag av gangen. Det kan vi lГ¦re av alle sammen. Man blir aldri den samme etter ГҐ ha mГёtt disse ungene. Det er en berikelse ГҐ jobbe med dem, mener Kvan. Etter hvert som sykdommen utvikler seg, oppstГҐr lammelser i alle muskelceller. Det gГҐr lenger og lenger mellom smilene. Musklene lystrer ikke. – Det hender jeg fГҐr telefon fra lykkelige foreldre: В«Torill, i dag har han smilt!В» – Hva skjer med den mentale tilstanden? – De har et byggesett av erfaringer og opplevelser. Personligheten deres blir der i all sin tid. NГҐr det gjelder sorg og tap, er Daniel en meget klok gutt, og mer erfaren enn de fleste. De som er sammen med barna er ikke i tvil om at de kommuniserer med dem og det gjelder ГҐ ta vare pГҐ de gylne Гёyeblikkene. Kvan er opptatt av at ingen fortjener ГҐ bli satt pГҐ vent selv om de har dГёdsdommen hengende over seg. – Det er om ГҐ gjГёre ГҐ leve mens man lever. Arbeidet med barn som har en fremadskridende sykdom er ikke noe man gjГёr alene. Her er det viktig ГҐ gjГёre hverandre gode gjennom tett, tverrfaglig samarbeid. 27 Nyhet LikelГёnn tekst Kari Anne Dolonen Harstad: Knapt flertall for anke Harstad kommune anker likestillingsombudets uttalelse om at avdelingssykepleiere og avdelings-sykepleiere skal lГёnnes likt. Det ble bestemt i formannskapsmГёte 15. april. To sykepleiere i Harstad kan ha gjort mer for likelГёnn enn en hel kommisjon. Marie Simonsen, Dagbladet 29.03.08 Noralf Leitring (Sp) var av dem som stemte mot anke. Det ble fem stemmer for anke og fire mot. – Arbeiderpartiet og Senterpartiet stemte mot, men de borgerlige har flertall og stemte for. Det var i trГҐd med KSs anbefaling, sier Leitring. Leitring mener det er vanskelig ГҐ sammenligne hva ingeniГёrene gjГёr opp mot hva sykepleierne gjГёr. – Likevel er jeg enig i at arbeid av lik verdi bГёr lГёnnes likt. Prinsipielt er dette viktig for likestillingskampen. Harstad kunne vist seg som et godt eksempel og gГҐtt for lik lГёnn for arbeid av lik verdi i praksis, sier han. Argumentene de borgerlige politikerne brukte under debatten, var at dersom man anker kan avgjГёrelsen bli mer bindende og dermed gjГёre mer for likelГёnnskampen. – Det blir uansett spennende ГҐ fГёlge med pГҐ hva som skjer videre, sier Leitring. Oppsiktsvekkende Likestilling- og diskrimineringsombudet (Ldo) mener Harstad kommunen bryter loven nГҐr den lГёnner avdelingssykepleiere lavere enn avdelingsingeniГёrer. Fagforbundet i Harstad klaget inn saken for Ldo i 2006. De to avdelingssykepleierne fikk 355 000 kroner i lГёnn, mens tre avdelingsingeniГёrene tjente i overkant av 380 000 kroner. Ldos uttalelse fikk hard medfart av arbeidsgivere og i avisspalter. (Se sitater) 28 Veien videre Geir Helgeland er jurist i Likestilling- og diskrimineringsnemnda. Det er den som eventuelt kommer til ГҐ behandle saken dersom den kommer sГҐ langt. – Det som skjer nГҐ er at Harstad kommune ber Likestilling og diskrimineringsombudet (Ldo) behandler saken pГҐ nytt. Ombudet pleier da ГҐ sende saken til den andre parten i saken for ГҐ hГёre om den har noen kommentarer. Ombudet avgjГёr sГҐ om de vil trekke uttalelsen, eller la den stГҐ, forklarer Helgeland. Blir uttalelsen stГҐende, sendes saken til klagenemnda hvor Helgeland sitter. – Vi vurderer da saken og gjГёr et bindende vedtak i den ene eller andres favГёr. Partene kan eventuelt klage den videre. Neste skritt blir rettsapparatet, forklarer han. Helgeland understreker imidlertid at de ikke kan ta stilling til tariffsaker. – Jeg vet ikke om denne saken kommer inn under den betegnelsen. Da er det i tilfelle Arbeidsretten som mГҐ inn i saken, sier han. – Gretten – For NSF er det en selvfГёlge at sykepleiernes arbeid har minst like stor verdi som arbeid utfГёrt av mannsdominerte grupper med tilsvarende kompetansenivГҐ, sier nestleder i NSF Unni Hembre. Forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund, Lisbeth Normann, reagerer kraftig pГҐ kritikken som har kommet mot Likestillings- og diskrimineringsombudets uttalelse. – Her ser vi en liten, gretten samfunnselite som til fulle demonstrerer hvorfor likelГёnnsarbeidet stГҐr pГҐ stedet hvil. Mens de fleste er enige om at vi skal ha likelГёnn i Norge, er det pГҐfallende hvor sterkt enkelte engasjerer seg i ГҐ snekre motforestillinger nГҐr en sak blir konkretisert, sier Normann. En fin ting ГҐ si Forhandlingssjef Per Kristian Sundnes i KS er overrasket over Ldos uttalelse. – Vi har vГ¦rt igjennom lignende saker i rettsapparatet mange ganger med NSF. Det som er nytt nГҐ, slik jeg forstГҐr det, er at markedsmekanismer ikke skal tas hensyn til, sier Sundnes. Prinsipielt mener han det er en fin ting ГҐ si. – Men i virkelighetens verden er der et marked som pГҐvirker lГёnnen, sier Sundnes, og legger til at han er for likelГёnn, og ikke har noe imot at sykepleiere fГҐr hГёyere lГёnn. Dersom Ldo sin uttalelse blir stГҐende, er han redd det kan fГёre til at alle tjenester som er avhengig av ingeniГёrkompetanse blir privatisert. – Det er ikke nГёdvendigvis en god lГёsning, men for kommunene kan det bli eneste mulighet for ГҐ unngГҐ ГҐ bryte loven, sier Sundnes. Det er urettferdig at sykepleiere fГҐr lavere lГёnn enn ingeniГёrer, men det er ogsГҐ de fleste andre lГёnnsforskjeller. Leder i Dagens NГ¦ringsliv 28.03.08 – Historisk tГёvete kanskje. Trygve Hegnar i Finansavisen 27.03.08 da NRK hadde kalt uttalelsen historisk. Lik lГёnn for arbeid av lik verdi skal vГ¦re en selvsagt rettighet i arbeidslivet. Men hva er В«liktВ»? Det er her ombudet dessverre er pГҐ ville veier. Debattinnlegg JГ¦rbladet 31.03.08 – Denne saken skaper ingen presedens i arbeidslivet, men er likevel viktig. Barne- og likestillingsminister Anniken Huitfeldt til ANB-NTB 27.03.08 Sykepleien 7/08 HRT 039 В© Mars 2008, Novo Nordisk Scandinavia AS/ Foto:Scanpix Hvor trenger kvinner rynker? Vi kan gi svaret med en gang. Ja, det er i skjeden. Mens andre rynker har en tendens til ГҐ bli mer og mer fremtredende, blir rynkene i skjeden derimot mindre og mindre med ГҐrene. Ofte glattes de ut allerede fra 55-ГҐrsalderen. Kvinnens underliv pГҐvirkes da stadig sterkere av at kroppens Гёstrogenproduksjon er minimal etter overgangsalderen. Hos mange gir dette seg utslag i tГёrrhet, svie og klГёe i skjeden, smerter ved samleie – og utglatting av skjedens hudfolder. Nesten hver annen kvinne over 60 ГҐr har ett eller flere slike symptomer1. Symptomene kan behandles effektivt med VagifemВ® vaginaltablett 2. Vaginaltabletten settes inn lokalt i skjeden med en engangsapplikator, enkelt og renslig3. VagifemВ® virker lokalt i underlivet, slik at ГёstradiolnivГҐet i blodet ikke vil overstige normalnivГҐet for postmenopausale kvinner 4,5. VagifemВ® har derfor ingen klinisk relevant effekt pГҐ andre organer 4,5. Slik virker VagifemВ® – det enkle og renslige alternativet 1. Tabletten settes inn i skjeden ved hjelp av en slank engangsapplikator 2. Tabletten fester seg pГҐ skjedeveggen, hvor den forvandles til en gele 3. Geleen avgir gradvis Гёstradiol etter hvert som den lГёses helt opp Se referanser og FK-tekst annet sted i bladet (s. 60) Novo Nordisk Scandinavia AS Postboks 24, 1309 Rud Tlf.: 67 17 85 00, Fax: 67 13 09 11 [email protected] www.novonordisk.no www.menopause-info.no Sykepleien 7/08 29 r e r e s u d o r t n i o k S o r u E y g o l o n h c e T g n i k RY N W a l n d i n a v i a i Sk a En mer aktiv gange med RYN Walking Shoes RYN – Koreas ledende skoprodusent – har over lang tid utviklet RYN-skoene. Skoene har egenskaper som kan forebygge mange fysiske plager. Aktiviser muskler, Гёk forbrenningen, tren balansen! RYN mod. 1806, damestr. En rettere holdning med RYN Stimulerer muskelvenepumpen SГҐle i mange lag for best komfort. Introduksjonspris: 1095,ord. pris 1395,- Ganglaget pГҐvirker din fysiske form og velvГ¦re. God holdning er viktig, og mГҐten vi gГҐr pГҐ er viktig for holdningen. Ryn-skoene gir deg en rakere holdning nГҐr du gГҐr. BГҐde pГҐ jobb og i fritiden! RYN-skoene aktiviserer muskelvenepumpen! Blod pumpes tilbake gjennom kroppen og til hjertet, og kroppens mange funksjoner reguleres. Blodet bringer oksygen og nГ¦ringsstoffer ut i kroppen – og renser den samtidig for avfallsstoffer. RYN-skoene er meget komfortable! SГҐlene er bygget opp i flere lag med stГёtdempende, myke og pustende materialer. Airbag/luft i hГ¦len. Skinn innersГҐle, overdel i polstret, myk tekstil – og skinn. Forholdsregler: Skoene er uegnet i bratte skrГҐninger. Brukes ikke ved sykling eller kjГёring av motorsykkel. Skoene egner seg ikke for lГёping. 30 Euro Sko In-house В© 2008 Vil du vite mer om RYN-skoene, er du velkommen til oss. Se ogsГҐ Гёvrig RYN-kolleksjon. Forhandlerinfo: 69 24 17 00/www.eurosko.no Sykepleien 7/08 Nyhet LegemiddelhГҐndtering tekst Kari Anne Dolonen foto Colourbox og Akribe Flere fГҐr dele ut medisiner BГҐde sosionomer, hjelpepleiere, omsorgsarbeidere, helsesekretГ¦rer og barnevernspedagoger skal nГҐ fГҐ lov til dele ut medikamenter… dersom virksomhetsleder Гёnsker det. IKKE FOR UFAGLГ†RTE: Den som skal dele ut medisiner mГҐ ha en helsefagutdanning, ifГёlge den nye legemiddelhГҐndteringsforskriften. 1. mai i ГҐr trer den nye legemiddelhГҐndteringsforskriften i kraft. Tidligere sto det eksplisitt i forskriften at legemiddelutdeling skal gjГёres av vernepleiere eller sykepleiere. I den nye forskriften er dette nГҐ fjernet og erstattet med begrepet В«helsepersonellВ». – NГҐ er det virksomhetsleder som skal vurdere hvem de mener er kvalifisert til ГҐ dele ut, og administrere legemidler. Vurderingen skal gjГёres individuelt, sier spesialrГҐdgiver i fagpolitisk avdeling i NSF, Anne Marie Flovik. Det betyr at de som skal dele ut medisiner mГҐ ha en helsefagutdanning, men det stГҐr ikke noe om pГҐ hvilket nivГҐ. Dermed kan en rekke nye yrkesgrupper nГҐ fГҐ dele ut medisiner. – Det positive er kanskje at ufaglГ¦rte nГҐ ikke kan dele ut medisiner, sier Anne Marie Flovik Flovik. Sykepleien 7/08 Feilkilde Utdeling av legemidler er i dag et av omrГҐdene hvor helsepersonell ofte gjГёr feil. Feil legemiddel eller dose blir gitt, eller medisiner gis til feil pasient. – Hvorfor har departementet gjort dette? – Hvis jeg skal spekulere, tror jeg departementet senker kravene til kompetanse for ГҐ hГҐndtere В«pasienttrykketВ» som de vet kommer i ГҐrene fremover, sier Flovik. NSF har hatt en dialog med myndighetene de siste 10 ГҐrene for ГҐ rydde opp i legemiddelhГҐndteringsforskriftene. – Vi har gjentatte ganger pГҐpekt at legemiddelhГҐndtering ikke bare handler om ГҐ dele ut medisiner. Personell som skal gi syke mennesker medisiner mГҐ ha kunnskap om virkninger og bivirkninger. De mГҐ ogsГҐ kunne observere og ikke minst iverksette tiltak dersom det blir nГёdvendig, sier hun. – Sikkerheten svekket Det er virksomhetslederne som skal vurdere de ansattes formelle og reelle kvalifikasjoner. – I tillegg skal de delegere oppgaver nГҐr det gjelder hГҐndtering av legemidler. Leger kan ikke lenger delegere oppgaver til annet helsepersonell, det er nГҐ virksomhetsledernes ansvar. Dersom virksomhetsleder ikke har legemiddelkompetanse, mГҐ det tilknyttes en faglig rГҐdgiver, sier Flovik. Den nye forskriften gjelder bГҐde for kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. – Virksomhetslederne i sykehus, sykehjem og hjemmetjenesten mГҐ vГ¦re spesielt oppmerksomme. De fГҐr et stГёrre ansvar for hГҐndtering av legemidler, sier Flovik. Hun ber virksomhetsledere vГ¦re spesielt oppmerksomme pГҐ sitt ansvar nГҐ nГҐr ferievikarer skal pГҐ plass. – Selv om helsepersonell fremdeles har et eget ansvar for at medisinering og utdeling gjГёres pГҐ en sikker mГҐte, er det virksomhetslederne som har ansvaret for at rutiner er pГҐ plass og at de fГёlges, sier hun. Det er heller ikke noe krav i den nye forskriften om at virksomhetslederne mГҐ ha helsefaglig kompetanse. – Slik vi ser det, er kravene til kompetanse redusert og sikkerheten rundt legemiddelhГҐndtering svekket, sier Flovik. Bernt-utvalget Flovik er spent pГҐ hva som skjer videre. – I 2002-2003 kom Bernt-utvalget med sin innstilling om hvordan slГҐ sammen sosialloven og kommunehelsetjenesteloven. Det kom mange reaksjoner under hГёringsrunden. NГҐ sender departementet forslaget ut pГҐ en ny hГёringsrunde fГёr sommeren. Jeg har vel en liten mistanke om at legemiddelforskriften er laget slik at den passer inn i departementets hГёringsforslag om nytt lovverk i helse- og sosialtjenesten i kommunene. Men det gjenstГҐr ГҐ se, sier hun. Hele forskriften finner du hos lovdata: www.lovdata.no/ltavd1/ filer/sf-20080403-0320.html 31 в–І в–І Tett pГҐ Harald Jesnes tekst Marit Fonn foto Bo Mathisen Navn: Harald Jesnes Alder: 54 ГҐr Hvorfor: Fordi han som forhandlingssjef i Norsk Sykepleierforbund spiller en viktig rolle for resultatene i sykepleiernes lГёnnsoppgjГёr. Forhandleren Denne mannen er vГҐken om natten fordi han tenker pГҐ sykepleierne. SГҐnn mГҐ det vГ¦re. Ingen vГҐr uten vГҐkenetter nГҐr oppgaven er ГҐ jakte pГҐ kroner og andre goder for titusener av yrkesfeller. Harald Jesnes er forhandlingssjef i Norsk Sykepleierforbund (NSF). 7. april gikk startskuddet for lГёnnsoppgjГёret i offentlig sektor, og det ble halv vГҐkenatt. Neste morgen sitter han pГҐ sitt kontor med ГҐpen dГёr. – Intervju? Det blir ikke i dag, sier han surt. Og legger til: – Jeg mГҐ spГёrre sjefen. Samme kveld er han pГҐ trГҐden. – Jeg stiller, jeg! klukker han. – Lisbeth sa jeg mГҐtte. Men jeg liker det ikke, altsГҐ. Det er forbundslederen som har beordret ham. Mandagen etter svirrer det av jurister og rГҐdgivere i sjette etasje i Sykepleiernes hus i Oslo sentrum. Forhandlingsavdelingen er ferdig med sitt ukentlige avdelingsmГёte. Der kommer Jesnes, som straks blir huket av en av advokatene. – MГҐ ha en avklaring her, sier advokaten og vifter med et papir. Det fГҐr han. Jesnes gГҐr pГҐ kontoret. En seniorrГҐdgiver kommer hakk i hГ¦l. Hun vil snakke om fristen for en hГёringssak om bedriftssykepleiere. De blir enige. – PrГёver ГҐ fГҐ pГҐ plass uken, forklarer Jesnes. – HГёringssaker tar mye tid? 32 – Ikke tvil om det. SГ¦rlig pensjon. 7. mai er det sГ¦raldersgrenser. Folketrygden litt senere. Bedriftshelsetjenesten i juni. Og sГҐ er det den om vandelsattest for arbeid med mindreГҐrige. Under vinduene stГҐr en sofa med en solid hodepute oppi – parat for en sliten forhandler. – Min jobb er ГҐ bistГҐ med tydelighet og klarhet. Jeg har ikke detaljkompetansen, men mange dyktige medarbeidere. Han teller: 18 ГҐrsverk, 19 ansatte, inkludert ham selv. PГҐ skrivebordet ligger dagens Dagens NГ¦ringsliv ved siden av en kaffekopp. Overskriften er: В«Kvinner vil tape pГҐ afpВ». Jesnes savner noen papirer og romsterer i bunkene. – Hva er det om? – En sak som ikke skal omtales. Hum-hum. Jesnes er hemmelighetsfull, mens han fortsetter ГҐ lete. – Der fant jeg dem. – FГҐ se, da? – Tror ikke du skal skrive om dette. Han tygger litt pГҐ neste replikk fГёr han har den: – Synes ikke personalsaker som krever juridisk bistand skal pГҐ trykk, nei. – Du liker ГҐ pirre litt? Han omgГҐr spГёrsmГҐlet: – En del saker hГёrer ikke hjemme i pressen. Denne dreier seg om en personlig tragedie. Men klart det er en utfordring med Sykepleien. Vi vil ikke utlevere vГҐre strategier, samtidig som vi skal vГ¦re ГҐpne. – Kan du ringe? Det gjelder krav. Jesnes snakker til en telefonsvarer. Telefonen ringer like etter, men samtalen blir straks brutt. – Hmmmm. Hva skjer? Jesnes fikler med sin hypermoderne telefon som ikke alltid lystrer sin herre. Det ringer igjen. NГҐ gГҐr det bedre. Kravene gjelder sosiale bestemmelser. – Du, det mГёtet i morra, skal vi si klokka 12? sier han og reiser seg. Med telefonen til Гёret smГҐlГёper han bortover gangen mens han roper: – Kari, Kari … Kari Tangen, som er assisterende forhandlingssjef, sier hun sitter i telefonen, men Jesnes lar seg ikke avvise. – Kan du klokka 12 i morra? hoier Jesnes. Tilbake pГҐ eget kontor, fortsatt med telefonen til Гёret, bankes avtalen klokken halv ni morgenen etter. – Hvor mye bryr du deg om lГ¦rere og politi? Han ser opp i taket. For sju ГҐr siden slo sykepleierne seg sammen med de to andre yrkesgruppene i en felles hovedorganisasjon, som nГҐ heter Unio. Interne maktkamper er sannsynlige, men ikke offentlige. – Jeg er opptatt av fellesskapet. Unio er et virkemiddel for at sykepleierne skal nГҐ sine mГҐl. Ventet du at jeg skulle si noe mer? Han humrer. – Klart at det er en utfordring nГҐr det gjelder lГ¦rere og sykepleiere og avlГёnning. Men det er viktigere ГҐ se etter mulighetene enn problemene. Det er ikke sГҐnn at lГ¦rerne har ekstremt god lГёnn. Det handler om ГҐ utnytte potensialet med sterke profesjoner som stГҐr sammen. – Klarer du ГҐ glede deg over lГ¦rerne hvis de gjГёr det bedre enn sykepleierne i lГёnnsoppgjГёret? – Vil de gjГёre det, da? Min jobb er ГҐ tilrettelegge for forbundsledelsen. Det er forhandlingssjefens rolle ГҐ skaffe best mulig beslutningsgrunnlag. De fГҐr beslutte om det er godt nok. – Skulle du Гёnske du var politiker? Han lener seg godt tilbake pГҐ kontorstolen, hodet skakker mot venstre. – ByrГҐkratiet er til for ГҐ serve politikerne. Det er jeg meget fornГёyd med. Fotografen dukker opp og tar Jesnes med bort i vinduslyset. – Jeg bruker det venstre, opplyser fotoobjektet. Sykepleien 7/08 Tett pГҐ Harald Jesnes Han snakker om Гёyet sitt. Det hГёyre har han mindre kontroll pГҐ. – Greit i forhandlinger, sier han muntert om skjelingen. Fotografen instruerer: – Hvis du lГёfter … – Dobbelthaken, sier Jesnes. Han er overraskende medgjГёrlig. Det er ikke alltid sГҐnn nГҐr journalistene kommer. Jesnes er enig. Han forklarer til fotografen: – Du vet, forhandlingssjef og journalister. Den kombinasjonen … Han lar poenget henge i luften. To timer senere har Jesnes kastet jakken. Det har ogsГҐ spesialrГҐdgiver Johs Bruvik. I henholdsvis hvit og lyseblГҐ skjorte studerer de tabeller. DГёren er fortsatt ГҐpen. – Bare kom, sier Jesnes. Om tre kvarter er det mГёte med politisk ledelse. I ettermiddag er det mГёte i Unio om pengekrav. Bruvik er kommuneeksperten. – To komma null, sier de. – Tre komma sju … grunnlГёnn … vi kan legge en lavere D … eller differensiere kronetilleggene … De gransker kolonnene i mange farger. SГҐ kikker de pГҐ enda flere tall pГҐ pc-en. Bruvik sier: – Vi kan dandere det meste. Men vi er vel ikke der ennГҐ. Jesnes: – Jeg mГҐ vente til Lisbeth har kommet. NГҐ drar de fram kalkulatoren og Bruvik medgir at han ikke har regnet med to desimaler. Jesnes: – Ok. Men greit ГҐ vite om det blir 1, 24 eller 1,26. Det hГёres lite ut, men totalt blir det veldig mye. Bruvik gГҐr, telefonen ringer. Det er en av advokatene i avdelingen, og Jesnes er i godlune: – Det er egentlig frist i morgen, men det skal ikke du bry deg om. Han lener seg bakover og avslutter med В«flott!В» – Kommer presset ovenfra i konflikt med personalansvaret i avdelingen? – Vi er et sekretariat i en po- 34 litisk organisasjon. I perioder er arbeidspresset stort. Vi kan utrede mye i dag som ikke betyr noe i morgen. – Det gГҐr rett i papirkurven? – Det skjer jevnlig. De som liker ГҐ vite at i dag skal jeg jobbe med den og den arbeidsoppgaven, er pГҐ feil hylle her. Men staben har lang fartstid og tung kompetanse. Flertallet er jurister og sykepleiere. – Jeg prГёver ГҐ ivareta dem. De synes nok jeg skulle vГ¦rt mer til stede for dem. NГҐ har uansett tariffoppgjГёret prioritet Г©n. – Hjelper det deg i jobben at din kone er sykepleier? – Nei. Detaljer om jobben er ikke tema for ekteparet. Men Eva Jesnes, nГҐ psykiatrisk sykepleier, influerte hans yrkesvalg. Da hun for over 30 ГҐr siden hadde praksis i akuttpsykiatrien, falt hun for pleiemedhjelper Harald. Han ble inspirert, vraket ideen om ГҐ bli sosionom og gjorde heller som henne. Det mГҐtte bli psykiatri, tenkte han, men endret mening da han hadde praksis pГҐ hjerteovervГҐkingen pГҐ Sentralsykehuset i Akershus. Fra 1982 til 1988 jobbet han der. Han var ogsГҐ hovedtillitsvalgt. I nesten tjue ГҐr har han jobbet i NSFs forhandlingsavdeling, de siste ni som sjef. – Noe som har gjort spesielt inntrykk i disse ГҐrene? – Sykehusreformen og streiken i 43 dager. Det var en voldsom belastning. Men ikke tvil om at den konflikten betyr mye for hvordan avtaleverket ser ut i dag. Jeg er imponert over hvordan sykepleierne kan stГҐ sammen. Sier ledelsen В«goВ», er det В«goВ». – Har du slike bilder i hodet nГҐ? – Streik er i utgangspunktet et nederlag. Nei, jeg har ikke streik i hodet. Jeg er ute etter lГёsninger. Han flirer skrГҐtt. – Det er viktig ГҐ ha is i magen. Jeg tror det blir langt oppgjГёr, og krevende bГҐde for de ute og oss. De tillitsvalgte har et stort ansvar. – NattevГҐk? – Ikke fГёr den 24. april. Det hender han ikke er hjemme pГҐ en uke nГҐr det er lГёnnsoppgjГёr. Men Eva maser ikke. Tenker han har nok pes fra fГёr. Kommer han hjemom, stryker hun gjerne skjortene hans. – Har du noen gang vГ¦rt uenig med politikerne? – Det er ikke min jobb ГҐ vГ¦re uenig. NГҐr beslutningen er tatt, da er den fattet. – Inni deg da? – Det ville jeg ikke sagt til deg. Men takhГёyden er god hos ledelsen, jeg kan si min mening. Og lager man saksgrunnlag i NSF, sГҐ har man innflytelse. Det er jo landets fjerde stГёrste organisasjon. En av motpartene heter Spekter. – For et navn. Det kan minne om mangt. – Hva da? – Tv-serier og agenter, kanskje. Han feiger ut: – Nei, de fГҐr hete hva de vil. Navnet skjemmer ingen, sier han og bedyrer at det turbulente forholdet mellom NSF og Navo – nГҐ Spekter – har myknet. Hans beste forhandlingstriks er ГҐ vГ¦re Г¦rlig. – Ikke prГёv ГҐ lure noen. Du lurer folk bare en gang. At forhandlinger er et mystisk teknikkspill, er en myte. Det beste er ГҐ argumentere godt. – Г… forberede seg grundig er mye viktigere enn mange tror. Forberedelsene til tariffoppgjГёrene i NSF starter ett ГҐr fГёr. – Har du vГ¦rt flink til ГҐ forhandle egen lГёnn? – Ingen kommentar. Han fГёyer til: – Det er lettere ГҐ forhandle for andre enn seg selv. – Hvor mye bГёr sykepleierne tjene? – De tjener 100 000 mindre enn andre med samme kompetanse. Det bГёr utliknes. – Er du bevisst hvordan du virker pГҐ folk? – Jeg er jo opptatt av hvordan jeg presenterer meg. – Du har godt humГёr, men ikke alltid? – Jeg kan vГ¦re bestemt og sta. – Og spydig? – Jeg liker ГҐ bruke humor. Men ikke ГҐ trГҐkke pГҐ folk. Han lander pГҐ at det beste i hans rolle er ГҐ vГ¦re bestemt og romslig pГҐ samme tid. – Mange vil mene at du har en kjedeligere jobb enn sykepleierne med pasientkontakt? – Jeg driver veldig mye med samhandling mellom mennesker. Som leder skal jeg fГҐ folk til ГҐ fungere sammen. Det er ingen teknisk sak, det. – Noe du vil si til landets sykepleiere? – Nei, det kan forbundslederen si. Det er viktig med rolledeling. NГҐr oppgjГёret er i havn, fГҐr fruen betalt tilbake. NГҐr han slapper av med kokkelering pГҐ kjГёkkenet, kan det hende hun tar en joggetur. Til hГёsten skal hun for andre gang lГёpe maraton i New York. Det er pГҐ ingen mГҐte aktuelt for mannen. Han liker best ГҐ se pГҐ. – Noen er lagd for komfort, andre for fart, mener han. Sykepleien 7/08 пЈЁ 4 viktige ting ГҐ huske om Loette • Lavdosert p-pille med 20mcg etinylГёstradiol1 • Gir ingen vektГёkning2 • 35% reduksjon av acne-lesjoner med Loette1 • Og selvfГёlgelig... MER ENN 30 Г…RS ERFARING MED HORMONKOMBINASJONEN I NORGE3 Se preparatomtale side 77 Loette leveres av Wyeth - en av verdens ledende produsenter av kvinnehelseprodukter. sГҐ lite som mulig, men sГҐ mye som nГёdvendig 1 HГёr her tekst Eivor Hofstad foto privat og Geir Inge Winther – FГёdestueforkjemperne har blitt budsjettknivenes allierte. Bente Г�ien Hauge Strides om mi for fГёdeavdeli – Yess, tenkte Bente Г�ien Hauge da det ble klart at Nasjonalt rГҐd for fГёdselsomsorg gikk av i protest i hГёst. В– Synd, tenkte Reidun Karlsen. NГҐ kommer snart et nytt rГҐd. Navn: Bente Г�ien Hauge Verv: Koordinator i Folkebevegelsen for lokalsykehusene, samt leder av den lokale aksjonen В«Forsvar LГ¦rdal sjukehusВ» Ellers: FГёdt to barn pГҐ fГёdeavdeling og har erfaring fra helsevesenet som pasient 36 SkjГёnt protest og protest, fru Blom. RГҐdet som professor PГҐl Г�ian ledet, hang allerede i en tynn trГҐd. Helseog omsorgsdepartementet (HOD) hadde i et problemnotat foreslГҐtt ГҐ legge det ned og erstatte det med et rГҐd som skulle vГ¦re arena for dialog mellom brukere, representanter for tjenestene og helseforvaltningen. Г�ians rГҐd var av faglig karakter, men med et politisk mandat: Det skulle bistГҐ de regionale helseforetak i omstillingsprosessen med ГҐ gjГёre flere av landets smГҐ fГёdeavdelinger om til jordmorstyrte fГёdestuer. FГёdestuene kan ikke tilby keisersnitt, gi blodoverfГёring eller epidural. De fleste, men ikke alle, kan bruke CTG-apparat, vakuum og tang. Det hjalp neppe pГҐ det gamle rГҐdets popularitet at NRK-programmet Puls sommeren 2007 avslГёrte at Sonjatun fГёdestue hadde unnlatt ГҐ melde om flere alvorlige svikt til Helsetilsynet, i perioden 2001– 2005. Og tilsynslegen fra 2003 med ansvar for ГҐ melde om slike svikt var PГҐl Г�ian. Det toppet seg med problemene i LГ¦rdal, hvor rГҐdet fГёlte at HOD ikke stГёttet vedtaket om ГҐ gjГёre fГёdeavdelingen om til vanlig fГёdestue. I dag drives den som sГҐkalt В«forsterket fГёdestueВ» med gynekologer i bakvakt, med mulighet for nГёdkeisersnitt. Grensen for ГҐ kalles fГёdeavdeling er over 400 fГёdsler i ГҐret. Mye av stridens kjerne i denne saken handler om hvor absolutt dette tallet skal tolkes. Bente Г�ien Hauge som slГҐss for lokalsykehusene synes det er tullete at det eneste kriteriet for ГҐ kalles fГёdeavdeling er dette tallet, og at det gamle rГҐdet ikke godtok noe slingringsmonn. – Kriteriene bГёr heller gГҐ pГҐ den reelle lokale kompetansen, avstand til andre sykehus, geografi og lignende, sier Hauge. Jordmor Reidun Karlsen er ikke imot ГҐ ta slike hensyn, men er likevel enig med det gamle rГҐdet her. – Et sted mГҐ grensen gГҐ, og jeg synes den grensen som er satt lyder fornuftig. Man kan ikke forvente ГҐ fГҐ spesialister pГҐ alle fГёdestuer. Dessuten skal de ha noe ГҐ gjГёre, det skal vГ¦re Гёkonomisk forsvarlig og det skal vГ¦re faglig kontinuitet, sier hun. FГёdeenheten i Lofoten hvor Karlsen arbeider, har hatt et godt samarbeid med det gamle rГҐdet og har blitt fremholdt som gulleksempel pГҐ at jordmorstyrte enheter kan ta rundt 70 prosent av de fГёdende. – Dette tallet gjaldt i prosjektperioden. Helsetilsynet har i en rapport fra 2003 bemerket at det ble Sykepleien 7/08 – Et sted mГҐ grensen gГҐ. Reidun Karlsen instemГҐl nger mindre sГҐ fort prosjektperioden var over, pГҐpeker Hauge. MosjГёen fikk fГёdestue for et par ГҐr siden. Der tar de ikke fГёrstegangsfГёdende. – Dermed tar MosjГёen kun 30 prosent av de fГёdende. Det samme tallet gjelder for LГ¦rdal, sier Hauge. Men nГҐr vi sjekker Lofoten-tallene for 2007 med jordmor Karlsen, ser gamle glansdager ut til ГҐ vГ¦re tilbake: Enheten hadde 154 av totalt 206 fГёdsler i omrГҐdet i fjor. 52 ble sendt til BodГё, altsГҐ tok de imot rundt 75 prosent. PГҐ grunn av geografien (langt uti havgapet og minst fire timer til nГ¦rmeste sykehus) er enheten en forsterket fГёdestue. En kirurg og en gynekolog veksler pГҐ ГҐ vГ¦re bakvakt. Det eneste fГёdekvinnene der ikke fГҐr, er epidural. – Det beste med modellen er at vi fГҐr kontinuitet i tjenesten. Vi reiser ut og gjГёr svangerskapskontroller og kvinnene er vГҐrt ansvar hele veien. Dessuten er det vГҐr eksistens som gjГёr at akuttberedskapen bestГҐr, sier Karlsen. Hauge ser ironien i det: – Uten ГҐ ville det har fГёdestueforkjemperne blitt budsjettknivenes allierte. NГҐr de smГҐ fГёdeavdelingene blir gjort om til fГёdestuer, kan de ta vekk spesialiststillingene og spare penger, sier hun. Karlsen medgir at fГёdeenheten i Lofoten har kunnet lempe litt pГҐ strenge seleksjonskrav fordi den er forsterket og har vГ¦rt et pilotprosjekt: – Vi har til og med hatt noen planlagte keisersnitt. Sykepleien 7/08 Hauge mener en del jordmГёdre ikke skjГёnner fГёdestuemodellens begrensninger. – I LГ¦rdal skrГёt en fГёdestueforkjemper av at de hadde tatt imot tvillinger, som om det liksom skal bevise hvor trygt det er ГҐ fГёde der. TvillingfГёdselen kunne pГҐ grunn av dГҐrlig vГ¦r ikke sendes til sykehuset med fГёdeavdeling som den skulle – det er jo egentlig et bevis pГҐ hvor skjГёr denne modellen er, sier hun. Hauge frykter at med en streng tolkning av 400-grensen vil det skje mange flere fГёdsler i busslommer fremover. Et nytt Nasjonalt rГҐd for fГёdselsomsorg kommer i disse dager. Lederen er professor Tore Henriksen ved Rikshospitalet. Hva det nye mandatet skal vГ¦re, er ennГҐ usikkert. – Jeg er glad for at brukerne og kommunehelsetjenesten skal med i det nye rГҐdet. Dessuten forventer jeg at rГҐdet bygger pГҐ faktisk kunnskap og ikke ideologi, sier Hauge og utdyper den ideologien hun mener det forrige rГҐdet hadde: – Det tviholder pГҐ pГҐstanden om at man kan forhГҐndsselektere for komplikasjoner ved fГёdsler selv om det faktisk ikke er vitenskapelig dokumentert. – Selv om det ikke har vГ¦rt faglig konsensus pГҐ ГҐ selektere, er det vГҐrt viktigste verktГёy pГҐ en fГёdestue og en kontinuerlig prosess fra graviditet til barnet er ute, repliserer Karlsen. Navn: Reidun Karlsen Stilling: Jordmor ved Nordlandssykehusets jordmorstyrte fГёdeenhet i Lofoten Ellers: FГёdt tre barn pГҐ jordmorstyrt fГёdestue 37 Nyhet Sykepleierkongress tekst Eivor Hofstad Sykepleierkongressen nГ¦rmer seg Vil du oppleve bГҐde en Florence Nightingale-prisvinner fra Sverige og en adlet sykepleier fra Wales? Da kan du ta turen til Trondheim og hГёstens sykepleierkongress. 30. april gГҐr fristen ut for ГҐ sende postere, og 20. mai er fristen for ГҐ melde seg pГҐ sykepleierkongressen som er lagt til Trondheim den 17.–19. september. Den NSF-arrangerte kongressen har blitt en tradisjon hvert tredje ГҐr, og i ГҐr gГҐr den av stabelen for ГҐttende gang. Nytt av ГҐret er at du ikke er nГёdt til ГҐ sette av tre hele dager, du kan velge ГҐ delta bare en eller to av dagene. To store talere SeniorrГҐdgiver i NSFs fagpolitiske avdeling, Kirsten Aunaas, jobber med kongressen. Hun er spesielt stolt over at avdelingen har klart ГҐ kapre den svenske presidenten i LГ¤kare Utan GrГ¤nser, Anneli Eriksson, til et av ГҐpningsforedragene. – Hun har fГҐtt International Council of Nurses sin pris В«Florence Nightingale AwardВ» for sitt arbeid, og skal snakke om sykepleie og internasjonalt hjel- pearbeid i et globalt perspektiv, forteller Aunaas. Blant stedene Eriksson har jobbet som sykepleier, er Moder Theresas klinikk i Calcutta, Tsjetsjenia, Г�st-Timor, Burundi, Sierra Leone og Niger. En annen foredragsholder Aunaas trekker fram er Dame June Clark, som ble adlet i 1995 for sitt arbeid med sykepleie. Hun er professor emeritus i sykepleie ved Swansea universitet i Wales i Storbritannia. De senere ГҐr har hun vГ¦rt ansvarlig utvikler av et forskningsprogram for sykepleie i kommunehelsetjenesten. Clark har spesiell interesse for dokumentasjon og terminologi som skal beskrive sykepleierpraksis. I Trondheim skal hun foredra om В«Continuity of CareВ». Tre temaer Konferansen skal handle om В«livskraftig kompetanseВ». Det veksles mellom plenumsfore- drag og parallelle sesjoner som bygges rundt tre temaer: • Pasientmedvirkning. • Kontinuitet og samhandling. • Kunnskapsbasert praksis. PГҐ det forelГёpige programmet har foredragene pirrende titler som В«Funky sykehjemВ» og В«Alternativ til tvangВ». Parallellsesjonene kan bli vanskelig ГҐ velge blant, siden temaene virker overlappende. PГҐ dag to skal fire av sesjonene handle om henholdsvis den medvirkende, den erfarne, den autonome og den informerte pasient. Konferansen er meritterende for sykepleiere som videreutdanner seg til klinisk spesialist. I 2005 fikk 62 prosent av deltakerne konferansen dekket av arbeidsgiver. Holder ikke det som argument for din arbeidsgiver, kan du sГёke diverse stipendordninger. I ГҐr har NSF avsatt en ekstra pott pГҐ 500 000 kroner som medlemmer kan sГёke om. Anneli Eriksson er svensk president i LГ¤kare Utan GrГ¤nser, har mottat Florence Nightingale Award og kommer til sykepleierkongressen i Trondheim. Foto: LГ¤kare Utan GrГ¤nser Alkoholens positive virkninger Sykepleiere i Lillehammer kommune kan takke alkoholkonsumerende hedmarkinger fra 1920-tallet for at de i dag kan fГҐ stГёtte til etterutdanning. Hvert ГҐr utbetales 90 prosent av rentene fra Lillehammer Гёl- og vinsamlags sykepleiefond som ble opprettet i 1922. I fjor ble 100 000 kroner fordelt pГҐ 24 sykepleiere. – Fondet bestГҐr rett og slett av overskuddet fra alle Гёl- og brennevinsutsalg pГҐ Lillehammer den gangen. Jeg tipper det var et forsГёk pГҐ ГҐ bГёte pГҐ skadene som alkoholens virkninger kunne ha, sier Grim Syverud i Lillehammer kommune. SГёknadsfristen var i ГҐr satt til 1. april, og det var ingen aprilspГёk. 38 Sykepleien 7/08 Daihatsu Terios Leveres med: firehjulstrekk, automatgir, ABS bremser, VSC antiskrenssystem, 8 kollisjonsputer, hГёydejusterbart ratt, RDS radio m/ CD, elektronisk bremsekraftforsterker, differensialsperre, servostyring, og alt annet som garanterer en komfortabel kjГёreopplevelse. 244.900,-* NГҐ fra kr Gjelder et begrenset antall biler. Spar kr 15.000,- Daihatsu Sirion Leveres med: ABS bremser, 6 kollisjonsputer, aircondition, RDS radio m/CD, elektronisk bremsekraftforsterker og servostyring. Sirion er den eneste i smГҐbilklassen som kan leveres bГҐde med firehjulstrekk og automatgir. 174.900,-* NГҐ fra kr Gjelder et begrenset antall biler. Utstyrsdetaljer kan avvike fra bildene Spar kr 10.000,- Vi har kuttet prisene pГҐ Sirion og Terios *Levert Drammen bilhavn. Г…rsavgift, samt leveringsomkostninger tilkommer. Gj.snittlig forbruk ved blandet kjГёring: Sirion: 6,3-6,8 l/100 km. Terios: fra 7,9 – 8,5 l/100 km. Utslipp: Sirion: 148-159 g/km CO2 Terios: 185-201 g/km CO2. ImportГёr: Nordisk bilimport AS i Bertel O. Steen-konsernet. Sykepleien 7/08 www.daihatsu.no 39 Fagtema Tsunami Foto Fredrik Naumann/Samfoto Tsunamiens ett . .. . Jordskjelvet som rammet SГёrГёst-Asia 26. desember 2004 mГҐlte ni pГҐ Richters skala og er det fjerde stГёrste jordskjelvet som er registrert: Den pГҐfГёlgende tsunamien tok livet av rundt en kvart million mennesker, 84 av disse var nordmenn Cirka 125 000 ble skadet. Cirka 1,8 millioner mennesker ble hjemlГёse 1 300 nordmenn deltok i hjelpearbeidet En vesentlig andel av hjelpearbeiderne var sykepleiere erdГёnninger в–І в–І Hundreogelleve hjelpearbeidere forteller om livet etterpГҐ. Fag i utvikling Tsunami Av Anne Lie Andreassen, Prosjektmedarbeider/ psykiatrisk sykepleier Siri Thoresen, Prosjektleder/forsker II, begge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress Hjelpearbeid ga mening Majoriteten av de som deltok i katastrofeinnsatsen etter tsunamien i SГёrГёst-Asia opplevde arbeidet som en verdifull erfaring personlig og profesjonelt. En kombinasjon av Гёnsket om ГҐ hjelpe og faglig interesse var viktige motivasjonsfaktorer. Sykepleiere utgjГёr en viktig og betydelig andel av de som rekrutteres til oppdrag i internasjonalt katastrofearbeid. Denne undersГёkelsen viser at de som deltok pГҐ vegne av humanitГ¦re organisasjoner etter tsunamikatastrofen var en godt trent og erfaren gruppe. De hadde mange sterke opplevelser og utstrakt kontakt med rammede. Samtidig mener de aller fleste at oppdraget var meningsfylt og vellykket. Norske hjelpearbeidere www.sykepleien.no Les mer og finn litteraturhenvisninger pГҐ www.sykepleien.no SГёkeord: tsunamikatastrofen katastrofearbeid posttraumatiske stressrelasjoner katastrofeinnsatsen 42 Andre juledag 2004 ble store deler av SГёrГёst Asia rammet av tsunamikatastrofen, som fГёrte til at mer enn to hundre tusen mennesker omkom. De aller fleste som dГёde var lokale innbyggere, men over 2400 turister mistet livet, blant disse 84 nordmenn. Norske myndigheter mobiliserte store ressurser til hjelpearbeidet etter tsunamien. Mange ulike virksomheter bidro, i tillegg til humanitГ¦re organisasjoner, bГҐde i katastrofeomrГҐdene og hjemme i Norge, blant annet politiet, helsepersonell, journalister, militГ¦rt personell, og kirkelige ansatte. Totalt deltok flere enn 1300 personer, en vesentlig andel av disse var sykepleiere. I denne artikkelen vil vi beskrive erfaringene til de som deltok i de norske humanitГ¦re organisasjoners innsats etter Tsunamikatastrofen. Opplevde deltakerne sterke belastninger, var de fornГёyd med innsatsen, og fikk de god stГёtte underveis og etterpГҐ? Resultatene vi her presenterer er basert pГҐ en spГёrreskjemaundersГёkelse rettet mot alle som deltok i hjelpearbeidet. I tillegg til ГҐ fokusere pГҐ faktorer som er kjent fra tidligere forskning tar vi ogsГҐ opp et par temaer som ikke tidligere har vГ¦rt undersГёkt i en slik sammenheng: Det ГҐ mГҐtte avvise mennesker i nГёd, det ГҐ bli utsatt for ofres aggresjon, og det ГҐ forlate de rammede. pГҐrГёrende, og kan bli berГёrt av deres fortvilelse. Noen kan ogsГҐ selv komme opp i farlige situasjoner. Tidligere forskning viser at eksponering for slike faktorer innebГ¦rer Гёkt risiko for posttraumatiske stressreaksjoner (1,2,3,4). Samtidig viser andre undersГёkelser at det ГҐ delta i katastrofeinnsats kan vГ¦re en svГ¦rt positiv opplevelse (5), og at det ГҐ oppleve oppdraget som meningsfylt og vellykket kan beskytte mot senere negative reaksjoner (6). OgsГҐ sosial stГёtte, bГҐde under og etter oppdrag, har sannsynligvis beskyttende effekt (7,8). Man har antatt at trening og erfaring virker beskyttende, men dette er ikke overbevisende dokumentert (9). Sterke inntrykk Metode Hva opplever de som deltar i katastrofearbeid – og hvilken betydning har innsatsen for deres egen helse og velvГ¦re? Personell som deltar i katastrofearbeid sitter ofte igjen med sterke inntrykk etter ГҐ ha vГ¦rt vitne til dГёde eller alvorlig skadde mennesker, lГёsrevne legemsdeler, barn og voksne som er skilt fra eller leter etter sine kjГ¦re, og andre sanseinntrykk (hГёrsel, lukt, berГёring). Mange mГҐ forholde seg direkte til katastrofeofre, deres slektninger og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) fikk i oppdrag av Sosial- og Helsedirektoratet ГҐ undersГёke hvilke konsekvenser hjelpearbeidet etter tsunamikatastrofen har hatt for norsk hjelpepersonell. Fokuset for studien var ГҐ kartlegge hvilke betingelser som hadde sammenheng med god mestring av innsatsen. NKVTS gjennomfГёrte en stor spГёrreundersГёkelse av det norske personellet som ble mobilisert. Vi kontaktet Sykepleien 7/08 Flomkatastrofen i SГёr-Г�st Asia. Khao Lak, nord for Phuket er populГ¦rt blant Skandinaviske turister og tusener dГёde da flodbГёlgen kom. Hjelpearbeidere forsГёker sГҐ godt de kan ГҐ samle og identifisere likene. Foto: Fredrik Naumann/Samfoto fГёrst arbeidsgiverne, som godkjente undersГёkelsen og leverte lister over personell. Deretter ble det utfГёrt pilotintervjuer med nГёkkelpersonell i den hensikt ГҐ sikre relevant informasjon om oppdragets art og utfordringer. SpГёrreskjema ble sendt ut per post og i web-utgave 9–10 mГҐneder etter tsunamien. Studien var godkjent av Regional komitГ© for medisinsk forskningsetikk og Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste. Deltagerne Sykepleien 7/08 utfordringer enn den store gruppen som ble sendt ned pГҐ et oppdrag, og er derfor ikke inkludert i analysene i denne artikkelen. Til sammen omtaler derfor denne artikkelen en gruppe pГҐ 111 personer. Disse 111 personene representerte 64 fra RГёde Kors, 19 fra Flyktninghjelpen, ni fra Kirkens NГёdhjelp, sju fra Forut, seks fra Redd Barna og seks fra Leger uten grenser (heretter omtalt som Humorg). MГҐl Fra det omfattende spГёrreskjemaet beskrives her bare de mГҐlinger som rapporteres i denne artikkelen. • Demografiske variabler inkluderte kjГёnn, alder, sivilstand og utdannelse. • Eksponering for sterke opplevel- ser: Groteske inntrykk, farlige opplevelser og kontakt med rammede (inkludert spГёrsmГҐl om man mГҐtte avvise noen som trengte hjelp, og om man ble utsatt for utskjelling/trakassering under katastrofearbeidet). Deltakerne ble fГёrst spurt om de hadde opplevd en rekke hendelser, deretter ble de bedt om ГҐ vurdere i hvilken grad dette var belastende for dem. •Trening og erfaring. • StГёttetiltakene under og etter oppdraget: Hvilke tiltak organisasjonene gjennomfГёrte og den subjektive opplevelsen av disse tiltakene i tillegg til opplevd stГёtte fra leder og kollegaer. • Sosial stГёtte etter endt oppdrag: Crisis Support Scale (CSS). • Etter hjemkomst: Opplevelsen av 43 в–І в–І MГҐlgruppen for undersГёkelsen var: humanitГ¦re organisasjoner, Politiet, journalister, ansatte i Utenriksdepartementet, Forsvaret, Den Norske kirke, helseteam fra de ulike helseforetak, og reiseselskap. UndersГёkelsen inkluderte bГҐde personer som ble sendt ned til et av katastrofeomrГҐdene, og personer som jobbet med katastrofeinnsatsen hjemme i Norge. Totalt 635 personer besvarte undersГёkelsen. I denne artikkelen presenteres resultater bare for personell fra de seks humanitГ¦re organisasjonene som deltok, og bare for den gruppen som ble sendt ned til et av de katastroferammede omrГҐdene. Vi identifiserte i alt 189 personer som ble sendt ned til Thailand, Sri Lanka og Indonesia etter katastrofen. I alt 123 personer besvarte undersГёkelsen (svarprosent = 65 prosent). Av disse 123 var det 12 personer som befant seg i et av de katastroferammede omrГҐdene da tsunamien inntraff. Disse 12 var eksponert for andre typer farer og Tsunami ГҐ komme hjem til familie og arbeid. • Motivasjon: Deltakerne ble bedt om ГҐ oppgi viktigste ГҐrsaken til at de deltok i katastrofearbeidet. • Egen vurdering av innsatsen: Deltakerne ble bedt om ГҐ vurdere hvorvidt oppdraget var meningsfullt og vellykket. NГ¦rmere beskrivelse av variablene finnes i rapporten Mestring og stress hos innsatspersonell og journalister mobilisert til tsunamikatastrofen (11). Erfarne folk Det var flere menn (60 prosent) enn kvinner (40 prosent) som deltok i katastrofearbeidet. Det var en voksen gruppe: Gjennomsnittsalderen var 47 ГҐr. Majoriteten (66 prosent) var gift eller samboer, og hadde barn (64 prosent). UndersГёkelsen viste at de som deltok i dette arbeidet var svГ¦rt erfarne og godt trente. Nesten alle (95 prosent) hadde tidligere relevant yrkeserfaring, og majoriteten hadde tidligere trent pГҐ arbeidsoppgaver som lignet (81 prosent) og hadde tidligere deltatt i katastrofeГёvelser (68 prosent). De fleste hadde lang yrkeserfaring (gjennomsnittlig ti ГҐr). En katastrofe som tsunamikatastrofen kommer uventet, hjelpen haster, og dimensjonene er stГёrre enn de fleste tidligere har opplevd. Dette krever mye av evnen til ГҐ forberede personellet pГҐ oppdraget. Likevel svarte mer enn halvparten (59 prosent) at de ble noksГҐ godt eller svГ¦rt godt forberedt pГҐ de arbeidsoppgaver de ble stilt ovenfor. Det var en del variasjon mellom organisasjonene nГҐr det gjaldt antall ГҐrs yrkeserfaring: RГёde Kors hadde personell med lengst erfaring (gjennomsnittlig 14 ГҐr), de andre noe mindre (Redd Barna og Flyktninghjelpen: sju ГҐr, og Forut, Leger uten grenser og Kirkens NГёdhjelp: fire ГҐr). 44 Motivasjon for oppdraget Hva er de viktigste ГҐrsakene til at folk er villige til ГҐ delta pГҐ denne type oppdrag? I denne undersГёkelsen ble informantene bedt om ГҐ si seg enig eller uenig i tolv spГёrsmГҐl om hvorfor de deltok i katastrofearbeidet. De hyppigst oppgitte ГҐrsakene til ГҐ delta var: Et Гёnske om ГҐ hjelpe andre mennesker (98 prosent), et Гёnske om ГҐ vГ¦re til nytte (90 prosent), og profesjonell interesse (83 prosent). Faktorer som var lite viktig for denne gruppen var Гёkonomi, plikt, sensasjonssГёking, eller behov for arbeid. Arbeidsoppgaver For de fleste besto ikke arbeidet etter tsunamikatastrofen av klart avgrensede, men av en rekke ulike oppgaver som skulle lГёses. De arbeidsoppgavene som flest rapporterte var: Hjelp og stГёtte til seg fast i hukommelsenВ» pГҐ en mГҐte som er vanskelig ГҐ glemme. I denne undersГёkelsen rapporterte mange om groteske opplevelser og inntrykk. De hyppigste var: • Materielle Гёdeleggelser (99 prosent) • Fortvilte lokale innbyggere (94 prosent) • PГҐtrengende lukter og/eller andre sterke sanseinntrykk (74 prosent) • Forlatte barn (68 prosent) • Overlevende med store skader (61 prosent) • Omkomne enkeltpersoner (48 prosent) • Mennesker som lette etter sine nГ¦rmeste (39 prosent) • DГёde barn (22 prosent). Dette viser at personellet som arbeidet for humanitГ¦re organi- Den nГ¦re kontakten med katastroferammede kan fГёre til at man blir personlig engasjert og fГёlelsesmessig knyttet til ofrene. • Politiske eller militГ¦re uroligheter (87 prosent) • J ordskjelv (75 prosent) •F are/uro for giftige slanger, mГёrket, brann eller lignende (58 prosent) •F are/uro for ГҐ selv bli syk eller skadet (42 prosent) •Fare for kriminelle handlinger (42 prosent). De fleste som deltok i dette oppdraget var stasjonert i Indonesia og pГҐ Sri Lanka. Dette er omrГҐder som ogsГҐ fГёr tsunamien var preget av politiske og/eller militГ¦re konflikter. Det er ofte politisk ustabile og fattige land som blir hardest rammet i katastrofer. Som vist over, opplevde majoriteten uroligheter eller faremomenter som de ogsГҐ mГҐtte forholde seg til. Vi vet imidlertid ikke hvor akutt og overveldende disse faremomentene ble opplevd som. Den gruppen vi skriver om her var jo ikke eksponert for selve bГёlgen. Imidlertid kan uroligheter og fare komme som et tilleggsstress som bidrar til ГҐ redusere mestringskapasiteten. Kontakt med rammede rammede (78 prosent), transport/ forsyning/vann/hus (64 prosent), planlegging/ledelse (62 prosent), medisinsk behandling (51 prosent), direkte kontakt med rammede (42 prosent), og ansvar for rammede barn (35 prosent). Andre oppgaver som ble nevnt var: Kontakt med pГҐrГёrende, informasjonsformidling, bringe rammede i sikkerhet/til sykehus og fГёrstehjelp. Groteske opplevelser I katastrofeomrГҐder kan man bli utsatt for synet og lukten av, samt bli tvunget til ГҐ berГёre, lik og vГ¦re vitne til groteske lemlestelser. BГҐde synsinntrykk, hГёrselsinntrykk, lukter og berГёring kan В«brenne sasjoner etter tsunamikatastrofen i stor grad har vГ¦rt eksponert for sanseinntrykk som har gjort sterkt inntrykk. De opplevelsene personellet selv betraktet som mest belastende, var det ГҐ se forlatte og dГёde barn. Fare Under katastrofearbeid kan man bli eksponert for potensiell risiko og faresituasjoner som kan vГ¦re direkte eller indirekte forГҐrsaket av katastrofen. Det ГҐ bli utsatt for overveldende fare for liv og helse og utvikling av posttraumatiske reaksjoner har en klar sammenheng. De faremomentene som hyppigst ble rapportert var: Det er ofte en fГёlelsesmessig sterk opplevelse ГҐ ha direkte kontakt med mennesker som har blitt rammet av katastrofer. Vi berГёres av slike mГёter fordi vi setter oss inn i den rammedes situasjon, og til en viss grad kan identifisere oss med de sterke fГёlelsene. I bistandsarbeid inngГҐr ofte et nГ¦rt samarbeid med lokalt ansatte. Det gjaldt ogsГҐ i arbeidet etter Tsunamikatastrofen, hvor mange av de lokalt ansatte ogsГҐ var direkte rammet av katastrofen. Nesten alle hadde kontakt med rammede mennesker – bГҐde lokale og turister. De snakket direkte med (98 prosent), og samarbeidet direkte med (91 prosent) mennesker som hadde mistet noen av sine kjГ¦re. Sykepleien 7/08 I forbindelse med katastrofer vil behovet for hjelp, i hvert fall den fГёrste tiden, overstige tilgjengelige ressurser (12). Som vist, var et Гёnske om ГҐ hjelpe andre en viktig motivasjonsfaktor for ГҐ delta i innsatsen etter Tsunamikatastrofen. Det ГҐ mГҐtte avvise hjelpetrengende mennesker kan derfor vГ¦re en belastning for personellet. I denne undersГёkelsen var det om lag en fjerdedel (23 prosent) som rapporterte at de (i noen grad eller hГёy grad) mГҐtte avvise katastroferammede som trengte hjelp – for ГҐ kunne gjГёre jobben sin. NГҐr hjelp og ressurser er mangelfulle kan det oppstГҐ misnГёye og frustrasjon hos de katastroferammede og deres pГҐrГёrende. Dette kan gi seg uttrykk i aggressive utbrudd som verbal utskjelling og trakassering. I denne gruppen var det om lag en fjerdedel (23 prosent) som rapporterte at de ble utskjelt eller verbalt trakassert under hjelpearbeidet. Den nГ¦re kontakten med katastroferammede kan fГёre til at man blir personlig engasjert og fГёlelsesmessig knyttet til ofrene. Det ГҐ forlate de rammede kan for noen innebГ¦re opplevelse av skyld eller fГёlelsen av ГҐ svikte. En tredjedel (35 prosent) rapporterte at de (i noen grad eller hГёy grad) opplevde det som belastende ГҐ forlate de rammede, og en fjerdedel (24 prosent) at de hadde kontakt med de rammede ogsГҐ etter at de kom hjem til Norge. noen grad eller hГёy grad) kunne fГҐ stГёtte og hjelp i sitt arbeid fra kollegaer (79 prosent) og fra nГ¦rmeste sjef (66 prosent). I tillegg mente de fleste at kollegaer (83 prosent) og nГ¦rmeste sjef (75 prosent) var villige til ГҐ lytte til dem dersom de hadde problemer i arbeidet, og at deres arbeidsresultater ble verdsatt av nГ¦rmeste sjef (84 prosent). StГёttetiltak under oppdrag Organisasjonene iverksatte forskjellige stГёttetiltak under oppdraget. Om lag halvparten rapporterte at det ble arrangert mГёter der egne opplevelser kunne uttrykkes (debrief/defuse) (49 prosent) og/eller middager og lignende samlinger (48 prosent). Et mindretall hadde egen fagperson (psykolog/psykiater) (11 prosent). Det var til sammen 21 prosent som svarte at det ikke var noen tilgjengelige stГёttetiltak under innsatsen. Opplevd stГёtte fra leder og kollegaer under oppdrag Majoriteten rapporterte at de (i Tiden rett etter hjemkomst Etter at katastrofeinnsatsen var avsluttet skulle deltakerne tilbake StГёtte under og etter oppdraget Sykepleien 7/08 Banda Ache, 25. mars 2005, nesten to mГҐneder etter tsunamien. Foto: Scanpix til sine ordinГ¦re oppgaver hjemme i Norge. Dette kan vГ¦re en slitsom periode for mange. Om lag halvparten rapporterte at de i tiden rett etter hjemkomst hadde stort behov for sГёvn og hvile (45 prosent), og at de hadde lyst pГҐ fri fra jobben (46 prosent). Om lag en tredjedel mente at det var mye ГҐ В«ta igjenВ» i familien (29 prosent) og pГҐ jobb (27 prosent). Mer enn en fjerdedel syntes at jobben hjemme var lite meningsfull (27 prosent), og/eller rapporterte at de var urolige/rastlГёse i tiden etter hjemkomst (26 prosent). Vurdering av innsatsen: meningsfullt og vellykket oppdrag! Tidligere forskning har vist at det ГҐ oppleve oppdraget som meningsfylt og positivt er beskyttelsesfaktorer for innsatspersonell. I denne gruppen var det en gjennomgГҐende positiv opplevelse av oppdraget: De aller fleste syntes arbeidet var 45 в–І в–І StГёtte fra kollegaer og ledere under oppdraget, og stГёttetiltak etter oppdraget, regnes som viktige faktorer for god mestring av denne type oppdrag. StГёttetiltak etter avsluttet oppdrag Denne undersГёkelsen kan ikke vurdere effekten av ulike stГёttetiltak, men kan si noe om hvilke tiltak som ble benyttet, og i hvilken grad de som gjorde bruk av tiltakene opplevde det som nyttig. Av de 111 personene som deltok i undersГёkelsen, svarte om lag halvparten at de etter avsluttet oppdrag hadde deltatt pГҐ individuell debrief (54 prosent) og/eller gruppedebrief ledet av kollega eller faglig leder (57 prosent). En tredjedel (32 prosent) hadde deltatt pГҐ andre tiltak, slik som psykologsamtaler, kollegastГёtteordning, og bedriftshelsetjeneste. De som hadde deltatt var i stor grad fornГёyde – de fleste mente at tiltaket hadde vГ¦rt svГ¦rt nyttig eller noe nyttig (77–83 prosent for de ulike tiltakene). Tsunami Det var ressurssterke, voksne mennesker som deltok i katastrofearbeidet. meningsfullt (95 prosent) og vellykket (90 prosent), de mente at katastrofeinnsatsen var en verdifull erfaring for dem personlig (79 prosent) og profesjonelt (86 prosent). Tre fjerdedeler (77 prosent) ville anbefale en god venn ГҐ delta i tilsvarende katastrofearbeid, og svГ¦rt fГҐ (4 prosent) ville helst ha vГ¦rt katastrofearbeidet foruten. Diskusjon MГҐlsetningen med undersГёkelsen var ГҐ kartlegge opplevelser, belastninger og vurderinger av innsatsen hos de som reiste ut for humanitГ¦re organisasjoner etter Tsunamikatastrofen. Resultatene viser at majoriteten av deltakerne ble utsatt for en rekke sterke inntrykk og opplevelser og hadde utstrakt kontakt med katastroferammede. Mange rapporterte stort behov for sГёvn og hvile og fortalte om rastlГёshet og uro i tiden etter avsluttet tjeneste. Resultatene tyder pГҐ at denne type innsats er en belastning, i hvert fall pГҐ kort sikt, og har en pris i form av slitenhet og utmattelse. Det kan vГ¦re viktig ГҐ legge til rette for at personer som har deltatt i katastrofearbeid fГҐr en god overgangsfase fГёr de starter opp pГҐ jobb igjen. Resultatene gir ogsГҐ stГёtte til ГҐ fortsette, og kanskje styrke, stГёttetiltakene som iverksettes etter avsluttet oppdrag. Samtidig viser undersГёkelsen at dette var en gruppe som var godt trent og forberedt. Det var ressurssterke, voksne mennesker som deltok i katastrofearbeidet. De fleste rapporterte om god stГёtte fra leder og kollegaer under innsatsen, og vurderte stГёttetiltakene i etterkant som nyttige. Nesten alle opplevde innsatsen som vellykket og meningsfull, og majoriteten mente at innsatsen hadde vГ¦rt en verdifull erfaring bГҐde for dem personlig og i deres arbeid. SГҐ selv om katastrofeinnsatsen kanskje har 46 vГ¦rt en pГҐkjenning, ser det ogsГҐ ut til at det er stor gevinst ГҐ hente for deltakerne i form av nyttige erfaringer, muligheten til ГҐ hjelpe andre mennesker og opplevelsen av ГҐ delta i en meningsfull og vellykket katastrofeinnsats. Avvisning av de rammede Vi vil gjerne trekke fram noen temaer som ikke tidligere har vГ¦rt belyst i denne sammenheng, og som berГёrer innsatsarbeiderens relasjon til rammede og lokale samarbeidspartnere, nemlig det ГҐ mГҐtte avvise mennesker som trenger hjelp, oppleve trakassering fra de rammede og det ГҐ forlate de rammede. I en katastrofe, der behovet for hjelp overstiger ressursene, vil innsatspersonell ofte ikke kunne gi hjelp til alle som trenger det, og mГҐtte avvise mennesker i nГёd. Samtidig er den viktigste motivasjonsfaktoren for ГҐ delta i arbeidet, slik det var i denne studien, nettopp et Гёnske om ГҐ hjelpe. Vi antar at denne konflikten mellom Гёnsket om ГҐ hjelpe og ГҐ mГҐtte avvise mennesker som trenger hjelp, vil kunne skape en fГёlelse av utilstrekkelighet og dГҐrlig samvittighet, som muligens kompenseres med overanstrengelse og ignorering av egne behov for sГёvn og hvile. I tillegg vil katastrofeofre som ikke fГҐr nГёdvendig hjelp kunne reagere med sinne og fortvilelse, som kan rettes mot innsatsarbeiderne. Dette er kanskje mange uforberedt pГҐ. I denne undersГёkelsen var det en relativt stor andel som rapporterte at de mГҐtte avvise mennesker som trengte hjelp, og at de ble utsatt for utskjelling eller verbal trakassering fra katastroferammede. Det er sannsynlig at personellet vil mГёte denne type utfordringer ogsГҐ i framtidig katastrofearbeid. Det kan vГ¦re viktig ГҐ forberede og trene personellet pГҐ denne type utfordringer fГёr oppdrag. litteraturliste SkyldfГёlelse Mange av deltakerne i denne undersГёkelsen rapporterte at de opplevde det som belastende ГҐ forlate de rammede da de reiste hjem. Vi antar at dette gjenspeiler et sterkt engasjement og fГёlelsesmessig tilknytning til de katastroferammede og til lokale samarbeidspartnere. Det kan vГ¦re at det ГҐ forlate oppleves som et svik, som kan fГёre til skyldfГёlelse hos noe innsatspersonell som har ytt et viktig bidrag til mennesker i nГёd. Ett tiltak som muligens kan gjГёre det fГёlelsesmessig enklere ГҐ forlate de rammede, er ГҐ innfГёre seremonier eller andre tiltak. For eksempel ГҐ informere den som reiser hjem om hvilke konkrete planer som gjenstГҐr i katastrofeomrГҐdet. Dette kan gi et perspektiv pГҐ det arbeidet man selv har vГ¦rt med pГҐ og hvilket arbeid som fortsetter. Dersom man blir erstattet av en ny person som overtar oppgavene, kan dette skiftet markeres, og ansvaret blir overlatt til neste mann. Det kan ogsГҐ vГ¦re nyttig ГҐ arrangere en avslutningsseremoni, som gir en tydelig markering av at oppdraget er slutt, og som gir mulighet for ГҐ overbringe formell takk og gi uttrykk for vemod og tristhet. Slike seremonier kan kanskje bidra til reduksjon av senere skyldfГёlelse. Takk! Vi vil gjerne takke deltakerne i undersГёkelsen for at de tok seg tid til ГҐ besvare det omfattende spГёrreskjemaet. 1. Armagan E, Engindeniz Z, Devay AO, Erdur B, Ozcakir A. Frequency of post-traumatic stress disorder among relief force workers after the tsunami in Asia: Do rescuers become victims? Prehospital & Disaster Medicine 2006; 21: 168–172. 2. Fullerton CS, Ursano RJ, Wang L. Acute stress disorder, posttraumatic stress disorder, and depression in disaster or rescue workers. American Journal of Psychiatry 2004; 161: 1370–1376. 3. Marmar CR, McCaslin SE, Metzler T J, Best S, Weiss DS, Fagan J, Liberman A, et al. (2006). Predictors of posttraumatic stress in police and other first responders. In: Yehuda R.(Ed.), Psychobiology of posttraumatic stress disorders: A decade of progress. US: Malden, MA, Blackwell Publishing, 2006: 1-18. 4. McFarlane AC. Long-term psychiatric morbidity after a natural disaster. Med J Aust 1986; 145: 561–563. 5. TjoflГҐt I. Nursing Practice in WarZones and Wisdom acquired. VГҐrd i Norden 1997; 17(4): 47-9. 6. Litz B, Orsillo SM, Friedman M, Ehlich P, Batres A. Posttraumatic stress disorder associated with peacekeeping duty in Somalia for U.S. military personnel. American Journal of Psychiatry 1997; 154: 178–184. 7. Orsillo SM, Roemer L, Litz BT, Ehlich P, Friedman M. Psychiatric symptomatology associated with contemporary peacekeeping: An examination of postmission functioning among peacekeepers in Somalia. Journal of Traumatic Stress 1998; 11: 611-625. 8. Sutker PB, Davis JM, Uddo M, Ditta SR. Assessment of psychological distress in Persian Gulf troops: Ethnicity and gender comparisons. Journal of Personality Assessment 1995; 64: 415-427. 9. Alvarez J, Hunt M. Risk and Resilience in canine search and rescue handlers after 9/11. Journal of Traumatic Stress 2005; 18: 497–505. 10. Joseph S, Andrews B, Williams R, Yule W. Crisis support and psychiatric symptomatology in adult survivors of the Jupiter cruise ship disaster. British Journal of Clinical Psychology 1992; 31: 63-73. 11. Thoresen S. Mestring og stress hos innsatspersonell og journalister mobilisert til Tsunamikatastrofen. Rapport nr. 2/2007. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress 2007. ISBN 978-82-8122-012-6 / www. nkvts.no 12. WeisГ¦th L. Collective traumatic stress: Crisis and catastrophes. In: Arnetz BB, Ekman R.(Eds.) Stress in health and Disease. Weinheim: Wiley, 2006. Sykepleien 7/08 tekst Susanne Dietrichson foto Tor Yttri Venn i nГёden For sykepleier Г…ge Wiberg var humor, lagГҐnd og god kaffe med pГҐ ГҐ gjГёre hjelpearbeidet etter tsunamien i SГёrГёst-Asia utholdelig. I begynnelsen av 2005 pakket intensivsykepleier Г…ge Wiberg BГёyum kofferten og reiste til Indonesia for ГҐ bistГҐ i hjelpearbeidet etter tsunamien 2. juledag 2004. Han hadde allerede lang fartstid som hjelperarbeider. Tidligere hadde han deltatt i aksjoner i Nicaragua i 1987, Bam i Iran i 1994 og Rwanda i 1995. I ettertid har han vГ¦rt i Kashmir i Pakistan (2005) og Bantul i Indonesia (2006). NГҐ sitter han foran meg med en stor kopp svart kaffe i hГҐnden. Kaos Г…ge BГёyum kom til Banda Ache i Indonesia sammen med 31 andre norske hjelpearbeidere fra RГёde Kors og 150 tonn nГёdhjelp den 11. januar 2005. Banda Ache ligger pГҐ nordspissen av Sumatra – det omrГҐdet som ble hardest rammet av tsunamien, med totalt rundt 200 000 dГёde. Г�deleggelsene antas ГҐ vГ¦re 36 ganger sГҐ store som etter bomben i Hiroshima. Men i Banda Ache var det ingen turister, ettersom dette er et konfliktomrГҐde stengt for utlendinger. – Det var fullstendig kaos overalt, forteller han. – Flyplassen var som en parkeringsplass; flyene rygget frem og tilbake som biler. Og det var ingen som brydde seg om ГҐ se passene vГҐre. Vi kjГёrte forbi stabler av lik som lГҐ utenfor landsbyer og sГҐ hunder som spiste av dГёde mennesker. Lukten var svГ¦rt gjennomtrengende. Hver gang jeg ser bilder fra katastrofeomrГҐder, kjenner jeg den lukten. Konkrete mГҐl – Hva gjorde at du holdt ut? – Vi drar ut for ГҐ gjГёre en jobb og vi har helt klare, konkrete mГҐl ГҐ forholde oss til. Det tror jeg er helt vesentlig. Erfaringen fra helsevesenet er ogsГҐ viktig. Man lГ¦rer seg ГҐ ikke ta all elendigheten inn over seg. Den evnen er helt nГёdvendig for ГҐ gjГёre en god jobb. RГёde Kors sin hovedoppgave i Banda Ache var ГҐ reise et feltsykehus, og etter at det var gjort, oppholdt hjelpearbeiderne seg for det meste der. – Vi reiste lite rundt og sГҐ pГҐ Гёdeleggelsene. PГҐ den mГҐten ble vi til en viss grad skjermet. Samarbeidet fungerte bra bГҐde oss i mellom og med indonesierne, vi ble tatt godt imot av lokalbefolkningen som var svГ¦rt vennlig. PГҐ feltsykehuset var vi stort sett norske, sГҐ vi slapp de helt store sprГҐk- og kulturbarrierene. I tillegg til god lagГҐnd hadde vi god humor oss imellom og god kaffe – den sumatriske kaffen er virkelig svГ¦rt god. Viktige ting, tilfГёyer han. Snuoperasjon De hadde med seg et kirurgisk feltsykehus og var fГёrst og fremst forberedt pГҐ ГҐ ta imot mennesker med Hver gang jeg ser bilder fra katastrofeomrГҐder, kjenner jeg den lukten. bruddskader. Men denne antakelsen viste seg ГҐ vГ¦re feil. – Flesteparten av de vi tok imot hadde enten lungebetennelse (etter ГҐ ha svelget vann) eller mГҐtte behandles for stivkrampe. BГёyum tror grunnen til dette var at de med bruddskader enten allerede var behandlet ved lokale sykehus eller var dГёde. – Vi mГҐtte derfor skifte profil fra kirurgi til sГҐrbehandling. Hovedintensjonen med organisert hjelpearbeid i slike situasjoner er ГҐ gjГёre en god del for mange. Og det lyktes vi med. Solidaritet – Hva er egentlig drivkraften bak det ГҐ delta i hjelpearbeid? – Et grunnleggende Гёnske om ГҐ hjelpe, og muligheten til ГҐ delta i arbeidet til en oppegГҐende organisasjon. Og solidaritet, samt eventyrlyst og spenning. Det er i hvert fall ikke pengene som driver oss, legger han til. – Vi tjener akkurat det samme som hjemme, men jobber mye mer. Vi fГҐr ikke noe risikotillegg, men sГҐ er ogsГҐ sikkerhetsopplegget rundt oss veldig bra. Det farligste vi utsetter oss for er egentlig sykdommer, som for eksempel mageinfeksjoner. Det er som regel slike prosaiske ting som slГҐr oss ut og eventuelt tvinger oss til ГҐ dra hjem igjen, ikke de fysiske eller psykiske pГҐkjenningene ved selve hjelpearbeidet. Tomt etterpГҐ Til daglig jobber BГёyum som hГёgskolelГ¦rer ved HГёgskolen i Sogn og Fjordane. Han innrГёmmer at det kan fГёles litt tomt ГҐ komme hjem etter slike reiser. – Arbeidsforholdene i Indonesia var harde, vi jobbet kontinuerlig i 35–40 varmegrader i en sammenhengende periode pГҐ 5–7 uker. Du ser flatlagte byer og dГёde mennesker, men det gir allikevel dyp mening ГҐ vГ¦re der. Du fГҐr fГёle verdien av grunnleggende sykepleie pГҐ kroppen. SГҐrbehandling, hygiene, ernГ¦ring og medikamentutdeling – det var det som reddet liv. Vel hjemme igjen blir det viktig ГҐ prate om det man har opplevd. – Det var litt tungt ГҐ ta fatt pГҐ hverdagen igjen. Den fГёrste tiden etter at jeg kom hjem ringte jeg ofte til en venn som deltok pГҐ samme ekspedisjon. Det fГёltes godt ГҐ prate med en som hadde vГ¦rt med pГҐ det samme. PГҐ den mГҐten fikk jeg ogsГҐ bearbeidet opplevelsene, sier BГёyum. SNAKKET: Vel hjemme ringte Г…ge Wilberg ofte til en venn som ogsГҐ hadde vГ¦rt i Indonesia. Sykepleien 7/08 47 Bok ” Fag Forfatterintervju tekst Nina HernГ¦s foto Eyvind Rugland For mye fotball pГҐ TV? Jeg sier som SГёlve Grotmol: Det er for mange bГёker pГҐ biblioteket ogsГҐ. Aldersgrense pГҐ bГёker? Nei. Derimot har jeg erfart at bГёker kan treffe like ufiltrert som en film som var sterkere enn forventet. Jeg var 15 ГҐr da jeg hadde en skjellsettende leseropplevelse. Det var pГҐske og det var kveld etter en lang dag pГҐ ski. Lakenene var nystrГёkne. Men jeg manglet sengelektyre. Min sГёster, som studerte norsk, hadde imidlertid nok ГҐ by pГҐ. Det ble mitt fГёrste mГёte med В«Av mГҐneskinn gror det ingentingВ» av Torborg Nedreaas. Jeg leste hele natten, brГҐtt rykket ut av min trygge, og inntil da, historielГёse tilvГ¦relse. Jeg gГҐr og leter etter et menneske, lyder innledningssetningen. Mennesket vedkommende leter etter er bokens navnlГёse kvinnelige forteller. Gjennom en hel natt gir hun sin historie, men i grГҐlysningen er hun borte. Historien hun forteller har ingen nГҐde, verken fra Gud eller mennesker. Det er fattigdom, svik og en tuberkulГёs far som arbeider i gruvene. Fortelleren flykter fra hjemmet der hun opplever stygg stillhet i veggene, og begynner ГҐ leve sitt eget liv pГҐ siden av dette. Det er glimt av opplevd lykke, men mest av alt er det en beretning om smertelig alvor fra en tid da verken prevensjon eller fri abort var pГҐtenkt. Sosialrealisme? Ja, sikkert. En forsvarstale for det uplanlagte barnets rettigheter? Ja. Det som lГёfter historien langt utover alle klisjeer er sprГҐket, troverdigheten og inderligheten. Lakenet pГҐ hГёyfjellshotellet var ikke mye nystrГёket etter endt lesning! 48 Arne Scheie Forfatterintervjuet: Fra innsiden Hadde ikke Iris Johansson vГ¦rt autist, ville hun ikke fГҐtt brukt alle sine talenter. Da Iris Johansson ble fГёdt i 1945, var det ingen som hadde hГёrt om autisme. Men menneskene rundt henne oppdaget fort at hun var et uvanlig barn. В«Hva var det som var galt med Iris?В» skriver GГ¶ran Grip i forordet til boken hennes В«En annerledes barndomВ». В«Hun er bare litt sent utvikletВ», sa legen pГҐ Ammehjelpen. В«Hun er utviklingshemmetВ», sa de andre. В«Eller sГҐ er hun psykotisk. Plasser henne pГҐ en institusjon, sГҐ fГҐr hun lГ¦re seg folkeskikk.В» En dag tidlig i april kommer hun gГҐende over Sehesteds plass midt i Oslo. Hun er i Norge for ГҐ snakke om boken sin. Iris Johansson er en travelt opptatt veileder, bГҐde i Sverige og i andre land. Hun har jobbet som frisГёr, vГ¦rt forstander pГҐ ungdomshjem og studert fag som religionsfilosofi og psykologi. Hun har en kalender uten rom for fritid. PГҐ den mГҐten holder hun angsten og trangen til tvangshandlinger unna. Hun gir seg selv et oppdrag, og utfГёrer det. SГҐnn var det ogsГҐ med boken. En dag for mange ГҐr siden gikk hun og vennen GГ¶ran Grip forbi en bokhandel, da han sa: В«Tenk deg, Iris, nГҐr din egen bok stГҐr utstilt i dette vinduet!В» – Jeg tenkte ikke sГҐ mye pГҐ det da, men det var da boken begynte ГҐ ta form, forteller hun selv. Hun skrev et utkast, og ga GГ¶ran Grip kopi. SГҐ dro hun til Russland og glemte hele prosjektet. Da hun kom tilbake til Sverige, hadde lynet slГҐtt ned og datamaskinen var Гёdelagt. Hun hadde noen disketter, men pГҐ dem var det bare kruseduller. Hun tenkte: В«En gang skal jeg skriveВ». Ti ГҐr etter ga hun GГ¶ran Grip en cd, og spurte om han ville grunnlese boken. В«Jeg ser du har brukt rГҐnotateneВ», sa han. В«Nei, de fins ikke lengerВ», svarte hun. Hun hadde glemt at Grip hadde fГҐtt kopi ti ГҐr tidligere. Mye av teksten i den nye versjonen var ordrett lik den gamle. Boken hadde ligget ferdig i hukommelsen. Iris Johansson smiler skjevt. Boken hennes kom fГёrst ut i Sverige i fjor. – Etter en mГҐned ringte mitt svenske forlag og fortalte at fГёrste opplag ble utsolgt pГҐ litt over en mГҐned. В«SГҐ braВ», sa jeg. Forlaget syntes ikke jeg var glad nok. В«Men jeg vet jo ikke hva som er braВ», svarte jeg. Boken solgte 20 000 pГҐ ett ГҐr, det er nesten rekord for en fagbok i Sverige. Det kunne vГ¦re nГ¦rliggende ГҐ spГёrre hvordan det er ГҐ dele sin personlige historie med hele verden. Men det blir helt feil nГҐr forfatteren er autist. – Jeg har ikke fГёlelse for at det er privat, sier Iris Johansson. – For meg er det liten forskjell pГҐ oppdragene jeg utfГёrer. Jeg fГҐr et oppdrag, og sГҐ snurrer det rundt inne i hodet mitt til jeg fГҐr gjort det. – Kan du beskrive hvordan det er ГҐ vГ¦re autist? – PГҐ innsiden er det en tilstand av stillhet. Man har ikke lyst til noe, man vil ikke noe. I det vide spekteret innenfor diagnosen autisme er Iris Johansson blant de rundt Г©n prosent hГёytfungerende. Det som В«kobletВ» henne til verden var en interesse for hva som foregikk mellom mennesker. I boken forteller hun at da hun som ung jente sГҐ to forelskede ungdommer ved kirkemuren, begynte hun ГҐ fundere pГҐ hva de drev med. В«Hva gjГёr deВ», spurte hun i flere uker, til forvirring og irritasjon for dem rundt, sГ¦rlig for de forelskede parene hun gikk helt inntil for ГҐ observere nГёyere. FГёlelser er noe hun har Гёvd pГҐ. Hun har ikke selv fГёlelser, men oppdaget at det mennesker Sykepleien 7/08 3 Bok om autisme Kamran Nazeer: Inn med idiotene, eller Hvordan vi lГ¦rte ГҐ forstГҐ verden Anbefalt av Ragnhild Tar opp autisters varierte livserfaring, og viser litt av den ujevne evneprofilen personer med autismediagnose har. Busterud Holden, sykepleier og leder av Autismeforeningens Fylkeslag Akershus H. Martinsen, T. NГ¦rland, K. Steindal, S. von Tetzchner: Barn og ungdommer med Asperger-syndrom Skule Eriksen, Ellen Kleven, Tone Rugset (manus); Lisbeth Dreyer (foto/lyd): Kristin og de andre (dvd) Vil bidra til at barn og unge med Aspergersyndrom og andre med autisme fГҐr egnete tilbud. Filmen om Kristin viser hvordan nitidig trening kan gi gode resultater. – PГҐ innsiden er det en tilstand av stillhet. tenker, avspeiles i utseendet. SГҐ hun leser ansikter. Og ved ГҐ lГ¦re seg ulike ansiktsuttrykk kan hun spille med. NГҐ vet hun hva ulike ansiktsuttrykk betyr, og er selv i stand til ГҐ bruke dem. Siden hun var ung jente har hun stГҐtt foran speilet og Гёvd pГҐ ГҐ vise fГёlelser. Det gjГёr hun fremdeles flere ganger i uken. Det som reddet barnet Iris var faren. – Uten ham ville jeg antakelig vГ¦rt et institusjonstilfelle, sier hun. Faren var av bondeslekt, og oppvokst i et inkluderende og folksomt hjem. Han mente bestemt at alle mennesker trengte fellesskap med andre mennesker. OgsГҐ Iris. Og han ga seg ikke. Han prГёvde og prГёvde ГҐ fГҐ kontakt med henne og ГҐ lГ¦re henne ting. Han observerte hennes tretten mГҐneder eldre bror, som var et velfungerende barn, og visste hva han kunne forvente i en normalutvikling. – Boken din er veldig reflektert. Hvordan har du jobbet den fram? – PrimГ¦rt tenker jeg i fenomener, ikke hva som er godt eller dГҐrlig. SГҐnn har jeg ogsГҐ skrevet boken, og da blir det refleksjoner. Johansson er opptatt av at nГҐr barn oppfГёrer seg annerledes, sГҐ mГҐ man forsГёke ГҐ forstГҐ hvorfor de gjГёr det. Ikke bare bruke belГёnning og straff som midler for ГҐ fГҐ dem til ГҐ oppfГёre seg В«normaltВ». – Hva er det som gjГёr at barnet har en slik oppfГёrsel? Og hva er samfunnets problemer med det? Det mГҐ man spГёrre om. Hun poengterer at autisme er en funksjonshemning. Et nevrologisk problem. Ikke en psykisk lidelse eller utviklingshemming. – Har du en funksjonshemning, gГҐr det ikke an ГҐ passe inn. Du ber ikke en blind om ГҐ se nГ¦rmere, eller snakker til en dГёv som stГҐr med ryggen til. Som autist er du dГҐrlig til ГҐ samarbeide og til ГҐ tilpasse deg. Det mГҐ man forstГҐ og ta hensyn til. Her kaller vi det autisme. I Russland, hvor jeg har veiledet mye, kalles de В«de uvanlige barnaВ». Der prГёver man ГҐ forstГҐ dem, og ser at det uvanlige ved dem er et funksjonshinder. – Hva Гёnsker du at norske lesere skal forstГҐ? – FГёrst og fremst er dette en beskrivelse av autisme som kommer innenfra. Det er gjort mye forskning В«utenfraВ». Ikke at jeg er som alle autister, men jeg vil vise at nГҐr man mГёter mennesker med slike problemer, sГҐ skal man tenke: В«Jaha, her er det et menneske som jeg mГҐ skreddersy forstГҐelsen forВ». I Sverige har boken fГёrt til en rekke henvendelser. Hun blir invitert til ГҐ dele erfaringene og tankene sine. PГҐ skoler, til fagpersoner. Og hun gjГёr det gjerne. Som hГёytfungerende autist, oppvokst med en sГ¦rs dugelig og omsorgsfull far, har hun fГҐtt mulighet til ГҐ bruke sine talenter. – Hadde jeg ikke vГ¦rt autist, hadde jeg ikke fГҐtt brukt alle, sier hun rolig. – Da hadde jeg brukt mer energi pГҐ ГҐ vГ¦re sammen med mennesker. Det ser sГҐ morsomt ut. tekst Nina HernГ¦s foto Stig Weston Iris Johansson Aktuell med: En annerledes barndom. En autist forteller sin historie Utdanning: DamefrisГёr, fritidsleder, svГёmmelГ¦rer, har lГ¦rerkompetanse for videregГҐende skole og har blant annet studert psykologi, sosiologi og religionsfilosofi. Yrke: Veileder og forfatter Bosted: Г„ngelsberg i Sverige Alder: 62 ГҐr Sykepleien 7/08 49 Fag bokanmeldelser Skriv om barn i dag De gode virkelighetsfortellingene for barn mangler, mener forlaget Gyldendal og bokhandler Norli. Derfor inviterer de alle skrivelystne til konkurranse om ГҐ lage den beste historien myntet pГҐ tiГҐringer. Tema: Hvordan det er ГҐ vГ¦re barn i Norge i dag. Les mer pГҐ www.gyldendal.no En viktig bok Anmeldelse: Denne boken har fokus pГҐ de viktigste sykdommene sykepleiere og leger vil mГёte i et sykehjem. Det er en praktisk oppslagsbok. I innledningen pekes det godt pГҐ hvordan den nye sykehjemspasienten best kan mГёtes og hvilke oppgaver helsepersonellet er tildelt av myndighetene. FГёr forfatterne gГҐr inn pГҐ de mer konkrete og vanlige sykdommene gis det en grundig innfГёring i medisinske og sykepleiefaglige utfordringer som akutte tilstander, akutt funksjonssvikt, depresjon, alkoholproblemer og trykksГҐr. Ulike infeksjoner, plager som smerter, Гёdemer, klГёe og svimmelhet behandles grundig. Ulike ГҐrsaksmuligheter presenteres, og det gis korte, men gode medisinske forklaringer pГҐ ГҐrsakssammenhengene. Alle utfordringene relateres til konkrete pasienthistorier pГҐ det fiktive sykehjemmet LangГҐsen. Det gjГёr sykdommene gjenkjennelige slik sykepleieren og legen vil mГёte dem i praksis. Selv om det er lagt mest vekt pГҐ det medisinske, pekes det pГҐ hva som er sykepleierens viktigste oppgaver i forhold til hvert enkelt problem. De naturlige funksjonene knyttet til avfГёring, urin, sГёvn og seksualitet beskrives godt. Det gjelder ogsГҐ sansesvikt, forbygging og livets avslutning. Kapitlet om livets avslutning legger stor vekt pГҐ sykehjemspasientens egne Гёnsker, og har gode innspill til hvordan legen og sykepleieren kan forberede seg til den viktige samtalen med pasienten i livets sluttfase. Ritualene ved livets slutt, slik de praktiseres i ulike livssyn, er viktig ГҐ ta hensyn til. Det legges derfor vekt pГҐ at vi lever i et multietnisk land der ogsГҐ sykehjemmene vil ta imot pasienter fra andre kulturer og land. Selv om boken har fokus pГҐ sykehjemsmedisin gis det ogsГҐ grundig omtale av kommunikasjon, samarbeid, prosedyrer, legemiddelbruk, dokumentasjon, kvalitet, fagutvikling og juss. I hvert kapitel anbefales litteratur til fordypning og til slutt i boken er det en oversikt over aktuelle nettsteder. Dette er en god bok. FravГ¦r av illustrasjoner spiller liten rolle nГҐr forfatterne sГҐ godt og med enkelt sprГҐk formidler sin kunnskap pГҐ en engasjert mГҐte. Dette er en bok i rett tid. Statusen ved det ГҐ arbeide i eldreomsorgen mГҐ heves. At det her er store utfordringer og spennende arbeidsoppgaver viser boken godt. Derfor bГёr den finnes pГҐ enhver post pГҐ ethvert sykehjem og brukes i hГёyskolene. Sykehjemsmedisin for sykepleiere og leger Av Anette Hylen Ranhoff, Gisle Schmidt og Unni Г…nstad (red.) Universitetsforlaget 2007 250 sider ISBN 978-82-1500-627-7 Anmelder: Karl-Henrik Nygaard, rГҐdgiver og tidligere institusjonssjef HomГёopati som vekker interesse Anmeldelse: Helle C. SkjГёnsberg klarer pГҐ en glimrende mГҐte ГҐ gjГёre homГёopati forstГҐelig. Hun forklarer dens sГ¦rpreg og hvordan den representerer noe helt annet enn skolemedisin. Hos legen blir barnet behandlet ut fra den eller de plagene eller lidelsene det har. Hos homГёopaten er hele barnet viktigst og det blir behandlet med alle dets plager, symptomer og reaksjoner. HomГёopaten vektlegger det som er karakteristisk for det enkelte barn. SkjГёnsberg redegjГёr pГҐ en svГ¦rt god mГҐte for forskjellen pГҐ en homГёopatisk og en skolemedisinsk diagnose. For homГёopater er symptomer kroppens sprГҐk. Hvordan en person reagerer pГҐ stress, sorg, skuffelser eller gleder er symptomer, som uttrykker seg med ulik kraft og intensitet. Symptomer er signaler pГҐ hvordan vi har det og et resultat av sykdom. Man Гёnsker ГҐ bli kvitt sykdommen, mens skolemedisinsk behandling sГёker ГҐ fjerne symptomene og ikke selve ГҐrsaken. Siden sykdom50 men er ГҐrsaken til symptomene, vil den finne andre uttrykk dersom man fjerner dem. Da kan det oppstГҐ nye og ofte mer alvorlige symptomer. Det viser hun blant annet med eksempelet Lise. Hun fikk som ettГҐring eksem, som ble slГҐtt tilbake med sterk kortisonsalve. SГҐ fikk hun astma med sГҐ sterke anfall at hun mГҐtte pГҐ sykehus og mГҐtte behandles med medisiner vinterstid. En vinter trengte hun ikke medisiner, men da ble hun plaget med angst om natten. Sett med homГёopatens Гёyne er disse tre tilstandene samme sykdom. Etter tre mГҐneders homГёopatisk behandling ble Lise ifГёlge faren kvitt problemene. Boken har flere pasientkasus som viser hvordan homГёopatisk behandling kan hindre at barn slipper ГҐ legge inn dren, fjerne mandler eller falske mandler. Barna unngГҐr ogsГҐ store mengder antibiotika. Helle C. SkjГёnsberg frarГҐder i de fleste tilfeller selvbehandling og anbefaler ГҐ kontakte en seriГёs homГёopat. NГҐr det gjelder vaksinasjon gjГёr hun et hederlig forsГёk pГҐ ГҐ vГ¦re nГёytral, men hun er nok skeptisk. Hun gir gode ernГ¦ringsrГҐd, men det er ingen anbefaling av bruk av nГёtter og frГё i stedet for melk for vegetarianere. Hun skriver meget godt om samspillet mellom barn og voksne og viktigheten av ro og at barn ikke blir overstimulert. Hun viser god psykologisk innsikt. Bokens aller stГёrste styrke er at SkjГёnsberg ved ГҐ gГҐ gradvis frem nГҐr det gjelder homГёopatien som behandlingsmГҐte, skaper interesse og motivasjon hos leseren. I tillegg har hun et usedvanlig godt sprГҐk, slik at boken er lettlest. Boken har et kapittel om det naturlige husapotek, et godt register og en oversikt over nyttige nettadresser. Selv om denne boken er et par ГҐr gammel, er den et must for foreldre som er opptatt av naturlig behandling. Den vil ogsГҐ vГ¦re nyttig for ansatte i barnehage, skole, helsevesen og studenter, og bГёr deles ut pГҐ helsestasjonen. Friske barn Av Helle C. SkjГёnsberg 240 sider Aschehoug, 2006 ISBN 978-82-0323-385-2 Anmelder: Thore K. Aalberg cand.polit. og homГёopat Sykepleien 7/08 Fag MГҐnedens bok MГҐnedens bok Av Jakko Seikkula og Tom Erik Arnkil, 180 sider, Universitetsforlaget, 2007, ISBN 978-82-150-1114-1 Anmelder: HjГёrdis Fodstad, fГёrstelektor LГ¦rerik og krevende Nettverk som metode i psykisk helsevern kan ha fruktbare resultater. Det viser denne boken. Anmeldelse: Jeg hadde stor glede av Jakko Seikkulas bok Г…pne samtaler fra 2007, som nГ¦rmest er blitt en klassiker ved psykiske kriseintervensjoner. Den finske psykologen har sammen med en gruppe fagfolk oppnГҐdd enestГҐende resultater i mГёter med personer med alvorlige psykiske lidelser. Seikkula selv mener de positive forandringene fГёrst og fremst skjedde gjennom nettverket, sprГҐket og samtalene. Innleggelser ble som hovedregel unngГҐtt, og flere med psykose kom raskere tilbake i jobb ved bruk av sosialt nettverk som metode ved utbrudd av psykose. Professor i sosialpolitikk Tom Erik Arnkil var for meg en ukjent forfatter. I Finland leder han en forskningsgruppe som fokuserer pГҐ ГҐ videreutvikle dialogiske metoder mellom personlige og profesjonelle nettverk pГҐ det psykososiale feltet. Han ser pГҐ virvaret nГҐr mange skal hjelpe og utvikler lГёsningsmetoder for situasjoner som blir fastlГҐst. Forfatterne har sammen skrevet en bok om hvordan man kan fГҐ de ulike profesjonelle til ГҐ samarbeide fruktbart med brukeren og hennes/hans personlige nettverk for ГҐ fremme helbredende prosesser. De sГёker ГҐ integrere sine synspunkter og perspektiver. Dialog er en mГҐte ГҐ tenke sammen pГҐ, der gjensidig forstГҐelse skapes mellom deltakerne som noe som overskrider en enkeltpersons muligheter. Sykepleien 7/08 For ГҐ oppnГҐ dette mГҐ partene fokusere pГҐ svarene – ГҐ lytte og bli hГёrt, skriver forfatterne. De mener at nettopp nГҐr kriser oppstГҐr, – der bekymringene er sterke og nettverkene kjГёrer seg fast, klientene er mest misfornГёyde –, nettopp i disse situasjonene er behovet for dialog stГёrst, og her kan den gjГёre stГёrst nytte. Boka blir levende ved at det gis eksempler pГҐ nettverksmГёter som mislyktes, og hvordan man kan unngГҐ fallgruvene nГҐr nettverket samles. Det er ogsГҐ gode beskrivelser og analyser av nettverksbasert psykisk helsehjelp som lyktes. Et eget kapittel heter В«Dialogens brukerens hverdagsliv i sentrum nГҐr nettverket skal planlegge samarbeidet. Metoden kalles «å huske framtidenВ», og ble etablert for ГҐ skape en bredere forstГҐelse i bekymringsfulle situasjoner. Samtalelederne har en slags servicefunksjon. De er ansatt som tilretteleggere, det vil her si ГҐ fremme dialogen. Ledernes hovedoppgave er ГҐ gjГёre det lettere for hver og en ГҐ bli hГёrt og ГҐ lytte. Seikkula og hans kolleger kan vise til forblГёffende psykososial bedring og mestring ved oppfГёlgingsstudier av pasientene, og en betydelig reduksjon av behovet for nevroleptika. Resultatene er svГ¦rt forskjellige fra praksis og re- Seikkula og hans kolleger kan vise til forblГёffende psykososial bedring og mestring. helbredende faktorerВ». Seikkula framhever kunsten ГҐ respondere. Responsen kan skape godt behandlingsresultat, mens resultatet uteblir der teamet mislykkes i ГҐ svare pГҐ det som pasienten sier. Arnkils foregripende/antesiperende dialoger passer bedre i mindre akutte situasjoner enn i forskningsomrГҐdet til Seikkula. Hos Arnkil er situasjonene mer В«kroniskeВ» enn akutte, med bekymringer som sliter pГҐ tilliten til alle involverte. Det gjelder ГҐ sette sultater som vanligvis danner grunnlag for anbefalt psykiatrisk behandling. Forfatterne mener de viktigste elementene i psykososial behandling kan gГҐ tapt i tradisjonelle kontrollsettinger, som har blitt selve mГҐlestokken pГҐ resultatanalyse. Forskningsdesign som gГҐr ut pГҐ ГҐ studere intervensjoner fra en part overfor en annen part, blir hГёyere verdsatt enn andre. Dermed avvises gjensidighet, responsivitet og dialog til fordel for monologisk tilnГ¦rming. Nesten alle undersГёkelser publisert i psykiatriske tidsskrift er basert pГҐ eksperimentell forskning. OgsГҐ innenfor sosialt arbeid stiller man generelt krav om bevis pГҐ ГҐrsakvirkning-forhold. Publiseringsprinsippene er snevret inn, slik at bare Г©n type forskning anerkjennes. NГҐr mГҐlet er ГҐ finne universelle ГҐrsaksrelasjoner er lokale faktorer uinteressante. Forfatterne viser hvordan arbeidet med ГҐ produsere gyldig kunnskap gjennom ГҐ rense den for kontekst skaper mindre gyldig kunnskap enn forskning som er sterkere bundet til konteksten. Seikkula og Arnkil kritiserer sГҐledes den dagsaktuelle debatten omkring evidensbasert forskning og forskningsdesign for ГҐ vГ¦re for ensidig. De etterlyser en bred evidensbasert forskning. Dette forutsetter blant annet samtaler over paradigmegrensene og ikke bare innenfor de ulike miljГёene. For ГҐ overskride grenser er det behov for arenaer for mГёter og dialoger, skriver de. SprГҐket i boken er ikke helt godt. Jeg vet ikke om det skyldes forfattere i tidsnГёd eller problemer med oversettelsen. Arnkils begrep В«foregripende/ antesiperende dialogerВ» virker pГҐ meg tungt. Kunne dialoger om forventninger til framtiden vГ¦re bedre? For Гёvrig er dette en aktuell og noe krevende bok for helse- og sosialtjeneste, utdanningssektor og de som arbeider innenfor videreutdanning og master i psykisk helsearbeid. 51 Fag Bokomtaler Hvilken kronisk sykdom lider Kurt Wallander av i Henning Mankells krimbГёker? Svar: Diabetes Mat mot kreft Klare seg selv? Omtale: Riktig kosthold kan forebygge kreft, Omtale: Denne boken skal gi kunnskap om hvordan man kan bidra til at funksjonshemmede fГҐr en sosial og selvstendig fritid. Fire hjelpetrengende unge jenter forteller om erfaringer med et selvstendig liv pГҐ fritid. ISBN 978-82-05-32981-2 og i denne boken fГҐr du vite hvordan. Blant annet ved ГҐ spise brokkoli, kГҐl og lГёk. Forfatterne er kreftforskere, og boken er oversatt til 25 sprГҐk. ISBN 978-82-48-907-53-4 – Faglige utfordringer i arbeidet med unge funksjonshemmede Av Marit Kollstad Den sunne maten Av Dr. Richard BГ©liveau og Dr. Denis Gingras, oversatt av Bente Christensen NГҐr det haster Til den andres beste Omtale: Dette er annen utgave, og inneholder Omtale: Fem fagfolk fra ulike fagfelt tar for blant annet de seneste retningslinjene for hjerte- og lungeredning og oppdatert kunnskap om behandling av skade og sykdom. Belyser hva sykepleiere og andre hjelpearbeidere mГҐ kunne om akuttmedisin utenfor sykehus. ISBN 978-82-05-33537-0 seg veiledningsetikk. Utgangspunktet er at veiledning i seg selv er et etisk prosjekt, og at veileders oppgave er ГҐ gjГёre det gode og rette for den andres skyld. ISBN 978-82-05-38084-4 En bok om veiledningens etikk Av Solveig Botnen Eide, Hans Herlof Grelland, Aslaug Kristiansen, Hans Inge SГ¦vareid og Dag G. Aasland Akuttmedisinsk sykepleie utenfor sykehus Av Jan Erik Haugen og Г�istein Knudsen jr. Sterk kropp FГёdselsforberedelse Omtale: Konkrete rГҐd om hvordan man kan bli Hva du selv kan gjГёre Av Anne Kristiansen RГёnning, Morten Hackmann (illustrasjon), Bente Skarvik (illustrasjon) 52 sterk pГҐ de rette stedene, er hva denne boken tilbyr. Forfatteren er fysioterapeut, og hun har samlet rГҐd fra manuellterapeuter og fysioterapeuter. BГҐde for dem som er friske og dem med smerter. Omtale: Jordmor Ingrid Randen har laget et program som skal hjelpe gravide ГҐ forberede seg pГҐ fГёdselen. Hun Гёnsker ГҐ formidle trygghet, omsorg og motivasjon. Den fГёrste cdВґen i programmet heter В«Avslappet fГёdselВ». Hjelp til gravide MГёte og samhandling. Les mer pГҐ www.jordmorhjelp.no Av Ingrid Randen Sykepleien 7/08 ? Fag En forfatter svarer Hva leser du nГҐ? Akkurat nГҐ er jeg ferdig med KjГёnn og modernitet av Jorun Solheim. Den valgte jeg fordi Runar Bakken jobber mye med kjГёnn og sykepleie, sier Runar Bakken selv blidt pГҐ telefon fra HГёgskolen i Telemark. Han valgte boken fordi forfatteren en gang ga han den lykkeligste julen han har hatt. – Mens jeg skrev pГҐ den fГёrste boken min, Modermordet, leste jeg Finn SkГҐrderud Uro, og han viste til Jorun Solheims forrige bok Den ГҐpne kroppen. Dette var like fГёr jul, og jeg skaffet meg den til ferien. Jeg husker jeg gikk fra sengen, til kjГёkkenet, til stua. I slГҐbroken. Mens jeg leste og leste, forteller han. – Noen forfattere fГҐr man et sГҐnt intenst forhold til, og Jorun Solheim skuffet meg ikke med denne siste boken heller, for ГҐ si det sГҐnn. Boken som bare mГҐtte skrives I В«Mellom to stolerВ» retter Ole Martin Larsen et kritisk blikk mot norsk narkotikapolitikk. 9 1 Hvorfor har du skrevet denne boken? Det fГёltes nГ¦rmest som en plikt, og da snakker jeg som journalist. Jeg er bosatt i Danmark og Гёnsket ГҐ vise norsk narkotikapolitikk sett fra sidelinja. I Danmark gГҐr man til systemet og ber om hjelp. En behandlingsgaranti lover deg hjelp i lГёpet av 14 dager. I Norge fГҐr du tilbud om individuell plan, noe som ofte resulterer i at folk dГёr fГёr de fГҐr hjelp. Det er jo helt pГҐ trynet ГҐ tilby individuell plan til et menneske som er hekta pГҐ heroin. Han eller hun har jo bare Г©n ting i hodet, og det er hvordan skaffe stoff. De er ikke i stand til ГҐ sette seg ned ГҐ diskutere fremtiden. FГёrst mГҐ de settes pГҐ medisiner sГҐ de blir kvitt abstinensene. Men i Norge er narkotikapolitikken belemret med sГҐ mye moralisme og jus. Jeg har skrevet for tidsskriftet Rus og samfunn (tidligere Rus og avhengighet) i mange ГҐr, sГҐ dette er et omrГҐde jeg kjenner til og har vГ¦rt opptatt av lenge. Narkomani er en sykdom som mГҐ behandles pГҐ linje med andre sykdommer. Det er ikke kunnskapen det stГҐr pГҐ, men viljen til ГҐ ta tak i problemet. 2 Hva liker du best ved boken? Jeg er veldig imponert over alle kildene mine. For meg var det nГ¦rmest en ГҐpenbaring ГҐ oppleve Sykepleien 7/08 spГёrsmГҐl til Ole Martin Larsen hvor takknemlige folk var for ГҐ fГҐ snakke om dette emnet. I tillegg bygger boka pГҐ et bredt faglig grunnlag, det er jeg ogsГҐ fornГёyd med. Jeg tror boka gir et Гёyeblikksbilde av situasjonen i Norge i dag. 3 Hva syns du boken mangler? Jeg skulle Гёnske at jeg hadde hatt et par mГҐneder ekstra til finpussing av teksten. Rent stilistisk. Men jeg hadde press pГҐ meg for ГҐ fГҐ den ut. Flere av dem jeg har intervjuet stГҐr pГҐ terskelen til ГҐ begynne med heroin igjen, og jeg hГҐpet at utgivelsen skulle bidra til ГҐ sette sГёkelyset pГҐ disse problemene. Men forelГёpig har ikke boka skapt noe sГ¦rlig debatt. Kanskje emnet er for farlig? 4 Hvem bГёr lese boken? Jeg har tenkt ganske bredt. Jeg har valgt et enkelt sprГҐk fritt for tunge fagbegreper, slik at den skal kunne leses av mange. Folk som er generelt samfunnsinteresserte. Men kanskje primГ¦rt de som mГёter narkomane gjennom jobb, for eksempel leger, sykepleiere og sosionomer. Jeg tror mange av disse har fordommer. Jeg har fГҐtt positive tilbakemeldinger fra pГҐrГёrende som setter stor pris pГҐ boka og som kjenner seg igjen. 5 Hva er den siste fagboken du har lest? Metadonmakt av Evy Frantzsen. Den handler om hvordan behandling av narkomane begynte i Norge pГҐ slutten av nittitallet. Burde vГ¦rt pГҐ pensum pГҐ sykepleieutdanningen. Det samme gjelder Den gode fiende av Nils Christie. Den diskuterer jeg mye i min egen bok. 6 Og siste skjГёnnlitterГ¦re? Fedrelandet av Robert Harris. Suveren krim med en fantastisk setting. Handlingen er lagt til 60tallet og forutsetter at nazistene har vunnet krigen. 7 Hva inspirerer deg til ГҐ skrive? Dette er den fГёrste boka jeg har skrevet. Det som inspirerte meg til ГҐ skrive akkurat denne boka var opprГёret jeg fГёler over hvordan narkomane blir behandlet i Norge. 8 Hvilken bok drГёmmer du om ГҐ skrive? Jeg skulle gjerne likt ГҐ skrive en bok om fem ГҐr med tittelen: В«Norsk narkotikapolitikk. Et globalt forbildeВ». 9 Blir du rik av boken? Nei. Boka har tvert imot satt meg brutalt tilbake Гёkonomisk. Det har vГ¦rt hardt, men fГёltes helt nГёdvendig. tekst Susanne Dietrichson 53 PГҐ veggen kunstner: kjell nupen ГҐr: 2006 tittel: avigasjon, glassmaleri kurs og konferansesenteret, sykehuset i telemark, skien Er du spesielt glad i kunst pГҐ jobben din? Er det noe som gjГёr deg forarget? Tips oss om et kunstverk pГҐ din arbeidsplass. [email protected] 54 sykehuset i telemark, skien 5,6 ganger 4 meter! Kjell Nupens maleri В«NavigasjonВ» er ikke noe smГҐtteri. Maleriet, et av de stГёrste Nupen har laget, har en mektig, symbolladet utstrГҐling. Her er bГҐde tradisjonen og det moderne representert. Her er livets reise, bГҐten pГҐ et knallblГҐtt hav. Her er de strengt geometriske formene, side om side med В«rosemalteВ» border. Og den strenge orden til tross, her er det ogsГҐ smГҐ avvik og rariteter som fГҐr oss til ГҐ undre. – Det er bare helt enormt, sier Ove FevГҐg, psykiatrisk sykepleier og spesialkonsulent i administrasjonen pГҐ sykehuset i Skien. Han sitter pГҐ en hГёy krakk og lar seg villig dominere av det voldsomme verket. BГҐten i midten av bildet, malt med gullmaling, kommer nesten ut av maleriet nГҐr vГҐrsola fГҐr tak i den, gjennom et stort og hГёyt vindu pГҐ det nye konferansesenteret til sykehuset. Effekten er nesten magisk. Det hender Ove FevГҐg (50) tar en tur innom senteret bare for ГҐ se pГҐ В«NavigasjonВ». Maleriet gjГёr ham rett og slett rolig. Men ogsГҐ nysgjerrig. Hvorfor legger Nupen inn den oransje flekken til venstre, men ikke til hГёyre? – Det er fГҐ sentrerte kunstverk som er sГ¦rlig spennende. Men her bryter Nupen balansen gjennom smГҐ detaljer. Ove FevГҐg kan nesten ikke sitte stille, sГҐ fornГёyd er han med Sykehuset Telemarks satsning pГҐ kunst. – Her er det ikke det samme kunstsammensuriet som vi ser pГҐ andre sykehus. Der er politikken gjerne tekst Xxxx foto Erik M. Sundt В«Har vi en spiker, finner vi et bildeВ», mener FevГҐg. tekst Barth Tholens foto Erik M. Sundt 55 Smartprisen tekst Barth Tholens foto colourbox.com November 2008: Presentasjon av godkjente forslag i Sykepleien в–І 1. september 2008: Frist for innsending av forslag в–І в–І Tiden og veien Desember 2008: Etterlyst: Smarte hoder NГҐ gГҐr startskuddet for Sykepleiens Smartpris 2008. Hele 250 000 kroner skal fordeles blant sykepleiere som har funnet fram til nye, smarte lГёsninger i helsetjenestene. I tillegg til Innovasjon Norge er nГҐ ogsГҐ KS med pГҐ ГҐ premiere hoder som kan tenke nytt. Fra og med NГ… og fram til 1. september 2008 kan sykepleiere sende inn forslag pГҐ nye lГёsninger og ting de selv har В«funnet oppВ», gjerne i samarbeid med annet helsepersonell. Det kan vГ¦re lГёsninger eller praktiske innretninger som har gjort pleiejobben mer effektivt og som kan fГёre til forbedringer og gevinster i helsetjenestene. Har du stГҐtt bak slik nye lГёsninger, er det nГҐ bare ГҐ fГҐ skrevet ned en sГёknad for ГҐ vГ¦re med blant kandidatene til Smartpris 2008. OgsГҐ lГёsninger som ikke er helt ferdig utviklet er velkomne. Selv hvis ideen bare er inne i hodet ditt, kan den bli vurdert av juryen, bare den er god nok. Da er det imidlertid viktig at ideen blir godt begrunnet i en skriftlig sГёknad. Tredje ГҐr med Smartpris Smartprisen ble lansert av tidsskriftet Sykepleien i 2006. Den gang ble over 20 kandidater vurdert. Vinneren, som ble kГҐret av vГҐre lesere, var sykepleiere ved 56 Haukeland sykehus i Bergen. De hadde utviklet et perforert stГҐlrГёr for hГҐndtering av morsmelk. I fjor inngikk Sykepleien et samarbeid med Innovasjon Norge, som var med pГҐ ГҐ kvalitetssikre de innsendte forslagene. Dette resulterte i tre priser. Lesernes pris pГҐ 100 000 gikk til Rikshospitalet for en plastkortversjon av prosedyrer for ansatte ved barneenheten. Fagjuryen delte ut 2 priser: 50 000 kroner gikk til en helsestasjon i BГ¦rum for deres arbeid med samtalegrupper for skillsmissebarn. Et tilsvarende belГёp gikk til Kari Grov pГҐ Stord. Hun har utviklet en idГ© om en ny urinpose for mannlige pasienter. (se egen sak) Innovasjon Norge vil som fГёr bidra til ГҐ kvalitetssikre forslagene. Det er viktig at forslagene representerer noe vesentlig nytt i forhold til det som er kjent fra fГёr. Innovasjon Norge vil ogsГҐ veilede og hjelpe kandidater med tanke pГҐ et eventuelt markedspotensial for nye lГёsninger/produkter. Det gjelder for eksempel utvikling av prototyper eller arbeidet fram til et patent. I en avtale som Sykepleien, KS og Innovasjon har inngГҐtt heter det at formГҐlet med prisen er «å synliggjГёre nye lГёsninger pГҐ praktiske utfordringer innen helsesektoren. Prisen skal bidra til mulig verdiskapning i helsesektoren gjennom innovasjonВ». KS er med I ГҐr blir antallet priser utvidet fra tre til fire. Kommunenes interesseog arbeidsgiverorganisasjon KS stiller 50 000 kroner til disposisjon til en kandidat fra kommunehelsetjenesten. Vinneren skal kГҐres av fagjuryen. Lav terskel Terkselen for ГҐ sende inn forslag er lav. Sykepleiere mГҐ vГ¦re med blant de som har utviklet ideen, men de kan gjerne inngГҐ i et team som bestГҐr av flere andre yrkesgrupper. Erfaring viser at de beste ideene ofte utvikles i slike team. Det er heller ingen forutsetning at lГёsningen skal representere hГёyteknologiske nyvinninger. StГҐlrГёret som vant i 2006 var laget ved hjelp av teknikerne В«i kjellerenВ» pГҐ Haukeland. Det var fГёrst og fremst selve ideen som var smart, kostnadsbesparende og praktisk. Prisene OgsГҐ i ГҐr Гёnsker Sykepleien ГҐ involvere sine lesere i en avstemning om hvem som skal fГҐ hovedprisen pГҐ 100 000 kroner. Avstemningen skal foregГҐ pГҐ nett etter at alle forslagene er blitt presentert samlet i Sykepleiens november-utgave. I fjor deltok 2000 sykepleiere i denne avstemningen. De Гёvrige prisene pГҐ 50 000 kroner hver deles ut av en fagjury. Her deltar representanter fra NSF, KS og Innovasjon Norge, i tillegg til en rekke uavhengige fagpersoner. Prisene deles ut i januar pГҐ et stГёrre arrangement. Sykepleien 7/08 в–І Avstemning pГҐ sykepleien.no Januar 2009: Utdeling av Smartprisene Disse vant i fjor: Slik sГёker du 1 2 Beste urealiserte ide: Kar-i-posen Kari Jaastad Grov, Stord, fikk fagjuryens premie pГҐ 50 000 kroner for ideen om ГҐ utvikle en urinpose for menn som ikke kommer opp av seng eller rullestol pГҐ egen hГҐnd. Posen har bleieliknende materiale pГҐ innsiden. Forslag sendes til [email protected] eller til Sykepleien, postboks 456 Sentrum, 0104 Oslo, merket В«SmartprisВ». Frist 1. september 2008. Med pГҐmelding skal fГёlge en presentasjon som bl.a. skal inneholde en beskrivelse av ideen/lГёsningen: • Hva er dette? • Hva er nytt? • Hvilken nytteverdi har ideen/lГёsningen? • Hvilke andre fordeler har ideen/lГёsningen? • Hvor langt har man kommet? • Hvilke tanker har man for fortsettelsen? DRГ�M: – En drГёm har gГҐtt i oppfyllelse, mente Kari Jaastad Grov da hun mottok prisen for beste urealiserte ide. Lesernes vinner: KORTversjon Kirsten LadegГҐrd og Nina Lindberg ved Barneenheten, Rikshospitalet fikk ideen til perforerte kort i A6-format med kort og punktvis informasjon om forskjellige prosedyrer og rutiner i avdelingen. Sykepleiens lesere premierte ideen med 100 000 kroner. •K ontaktinformasjon til de/den som har eierskap til ideen. HOVEDVINNER: Tone Anette Aase, Kirsten LadegГҐrd og Nina Lindberg mente at ideen deres kunne brukes pГҐ mange avdelinger. (navn, adresse, telefon samt e-postadresse) •D et anbefales at det legges ved en uttalelse fra en relevant fagperson som kan gГҐ god for forslaget. 3 4 Vurderingskriterier: • L Гёsningen mГҐ vГ¦re selvutviklet. Det skal ikke stГҐ kommersielle aktГёrer bak. • Ideen kan vГ¦re en rutine, et system eller en praktisk ting som en eller flere sykepleiere har funnet opp. •K andidater mГҐ dokumentere eller argumentere for at de er fГёrst ute med dette. • Kandidater kan foreslГҐ seg selv, sin avdeling eller andre. Alle bidrag til konkurransen behandles konfidensielt. Bidragene vurderes av en fagjury som skal bestГҐ av bl.a. helsefaglig personell, personer med kompetanse innen forretningsutvikling og en representant fra Kommunenes Sentralforbund. Alle bidragsytere vil fГҐ skriftlig tilbakemelding. Fagprisen: Samtalegrupper for skilsmissebarn FjorГҐrets fagjury tente aller mest pГҐ en idГ© utviklet ved Bekkestua helsesatsjon i BГ¦rum. Grupper med barn som i skoletiden mГёtes for ГҐ snakke om spГёrsmГҐl rundt skilsmisse. Hilde Egge og Tordis Labraaten sto bak ideen. FOR BARN: Anne Korsvold, Hilde Egge, Solfrid Lien Hoff, Tordis LabrГҐthen, Ellen Habberstad, Olaug LerГёy, Anne-Merete BjГёrkholen og Hilde Mostue utgjorde teamet bak samtalegruppene for barn. Sykepleien 7/08 57 Nyhet ICNP tekst Nina HernГ¦s foto Marit Fonn Definerer sykepleie – Sykepleiere over hele verden mГҐ bruke samme begreper, mener Amy Coenen. Det vil gi bedre pasientsikkerhet. Hun mener nГёkkelen til et felles sprГҐk er ICNP, det vil si International Classification for Nursing Practice. Dette er et klassifikasjonssystem for ГҐ beskrive fenomener, handlinger og resultater i sykepleie. Deler kunnskap Amy Coenen, direktГёr for ICNP, var i Norge i mars for ГҐ forelese om terminologia og dokumentasjon. Det er International Council of Nurses (ICN) som har tatt initiativ til ICNP. ICN har 129 medlemsland, deriblant Norge gjennom Norsk Sykepleierforbund (NSF). Seksti sykepleiere, de fleste fra NSFs faggruppe for ikt og dokumentasjon, kom og hГёrte pГҐ henne. Til Sykepleien poengterer Coenen at ICNP er et verktГёy for ГҐ dokumentere praksis. – Det er universelt, og gjГёr det mulig ГҐ dele kunnskap pГҐ tvers av nivГҐer og landegrenser, fra sengekant til toppledelse, sier hun. 58 Brukes i dag For ГҐ ta det helt enkelt: ICNP handler om at alle begreper, ogsГҐ begreper sykepleiere bruker hele tiden i dag, fГҐr en definisjon. Det kan vГ¦re begreper som obstipasjon, motivasjon, stГёtte og bruk av rullestol. Det skal sikre at nГҐr en sykepleier ett sted dokumenterer at pasienten er obstipert, sГҐ forstГҐr sykepleieren pГҐ et annet sted akkurat hva begrepet innebГ¦rer. Tanken er at nГҐr begrepene som ligger til grunn er de samme, kan man utvikle data som igjen kan bidra til ГҐ forbedre sykepleie. Oversettes til norsk Det fins flere klassifikasjonssystemer for sykepleie. For eksempel NIC og NANDA, som begge brukes i norsk helsevesen i dag. SeniorrГҐdgiver Kathy MГёlstad i NSF har vГ¦rt med ГҐ oversette begge disse til norsk. NГҐ er hun i sluttfasen med ГҐ oversette ICNP. NГҐr den er ferdig, legges oversettelsen ut pГҐ ICN sine hjemmesider, slik at den er tilgjengelig og gratis for alle. Hun peker pГҐ at ICNP er fleksibel: – Det skal vГ¦re et sprГҐk som er lett ГҐ oversette. For ГҐ ta hensyn til ulike lands kulturelle sГ¦regenheter er hensikten at man kan bruke synonymer og ogsГҐ sette sammen begreper for ГҐ lage utsagn. For eksempel В«evne til ГҐ beskytteВ», som er satt sammen av begrepene evne og beskytte. В«Evne til ГҐ hГҐndtere behandlingsregimeВ» er et annet eksempel. Meningen er ogsГҐ at alle sykepleiere skal kunne pГҐvirke ICNP og lett kunne kontakte redaksjonsutvalget. For eksempel har flere av MГёlstads innspill blitt tatt inn i ICNP, og hun regnes nГҐ som medutvikler. Ingen byrde NSF har ikke tatt stilling til om ICNP skal anbefales norske sykepleiere. Men det er opprettet et terminologirГҐd, som innen mars 2009 skal komme med et forslag til overordnede prinsipper i forhold til bruk av terminologi i dokumentasjon. Coenen viser til at den В«tause kunnskapenВ» ikke er et sГ¦rnorsk fenomen. All forskning viser at sykepleie ikke blir godt nok dokumentert. – Hva bГёr norske sykepleiere vite om ICNP? – At det ГҐ kunne kommunisere hva de gjГёr gir dem et verktГёy. BГҐde til neste skift, for ГҐ sikre kontinuiteten i sykepleien, og ogsГҐ ut til samfunnet. Ved ГҐ vise hva de gjГёr vil sykepleierne ogsГҐ fГҐ mer makt, tror hun, og legger til: – Dette vil samfunnet forvente. Verden globaliseres, og da mГҐ vi ha en terminologi for ГҐ kunne snakke med sykepleiere andre steder i verden. Sykepleien 7/08 Nye sommerfarger Mange nye modeller og farger er ankommet. Denne sommeren er det sjokoladefargen som gjelder. Tunikaer fra Bukser fra kr 299,- kr 299,- SNAKKER SAMME SPRГ…K: Kathy MГёlstad (t.v.) holder pГҐ ГҐ oversette ICNP til norsk. Amy Coenen vil at hele verden skal bruke systemet. Blir aldri ferdig FГёrste versjon av ICNP var ferdig i 2005, sГҐ akkurat nГҐ er det ГҐ oversette en stor jobb. – Noe jeg synes er morsomt, er at den spanske oversettelsen av Sykepleien 7/08 ICNP er felles for landet Spania og landene i Latin-Amerika. Til tross for store kulturelle forskjeller, kom de til enighet om at de kunne bruke de samme begrepene innenfor sykepleie, forteller Coenen. – Hva er de stГёrste utfordringene? – De er mange. En er at systemene stadig er i forandring. Vi mГҐ omstille oss og forstГҐ at siden ICNP er et fleksibelt system, vil det alltid vГ¦re mulig ГҐ forandre. Det blir aldri ferdig. Det er en utfordring, men ogsГҐ en mulighet. Det er som med sykepleiekunnskap; er det ikke dynamisk, gjenspeiler det heller ikke virkeligheten. – Ditt viktigste budskap til norske sykepleiere? – Ikke vГ¦r redde. Sett dere heller inn i hvorfor systemer som dette kan vГ¦re viktige for dere, oppfordrer Amy Coenen. Les mer: www.icn.ch/icnp Clogz ...til nedsatt pris Lett og luftig. Sklisikker og setter ikke merker. LuktavstГёtende og antibakteriell. Kan vaskes pГҐ 30В°C og med klorin. NГҐ kun kr 249,- Ny katalog ...kommer snart! Den splitter nye katalogen vГҐr er snart klar for utsendelse. Friskere og stiligere arbeidstГёy enn noen gang fГёr! ForhГҐndsbestill i dag! GRATIS KATALOG www.Health-Workers.com Ttel 33 48 60 50. S2008-04 NR7 – Men hvor mye mГҐ de lГ¦re seg om ICNP? В– Jeg tror ikke de trenger ГҐ kunne sГҐ mye. Helseinformatikksystemer som dette bГёr vГ¦re noe som understГёtter sykepleiernes praksis. De skal ikke vГ¦re til byrde. Jeg tror vanlige sykepleieres bidrag mГҐ vГ¦re ГҐ tilpasse systemene til klinisk praksis. Informasjonssystemer kan vГ¦re vanskelig tilgjengelige fordi klinikere ikke har vГ¦rt med pГҐ ГҐ utvikle dem. Kathy MГёlstad supplerer: – Det er som med pumper og annet medisinsk-teknisk utstyr. Man trenger ikke vite hvordan de er skrudd sammen, men man mГҐ kunne bruke dem. Bestill pГҐ www.Health-Workers.com Ordretelefon 33 48 60 50 59 Fagnotiser tekst Torhild Apall og Nina HernГ¦s For fГҐ vasker gir syke skolebarn Skal sikre lik behandling av senaborter Hvis barn vasker hendene pГҐ skolen, vil det fГёre til mindre omgangssyke, og igjen til mindre fravГ¦r bГҐde blant skolebarn og deres foreldre. Det mener den danske sundhedsplejersken Inge Nandrup-Bus, som er i gang med ГҐ undersГёke pГҐstanden. Utfordringen er ikke ГҐ fГҐ barna til ГҐ vaske hender, det opplever hun at de synes er gГёy. Problemet er at skolene har for fГҐ vasker. I tillegg mener hun at voksne har for liten forstГҐelse for hvor viktig hГҐndvask er. Hun sier til Sygeplejersken at fГёr antibiotikumets tid hadde man respekt for hГҐndhygiene, fordi man da kunne dГё av infeksjoner. NГҐ bruker man medisin og blir frisk igjen. En ny hГҐndbok skal sikre abortsГёkere lik behandling. Boken er myntet pГҐ medlemmene i abortnemndene. Den oppsummerer det rettslige grunnlaget for nemndarbeid, retter oppmerksomhet pГҐ viktigheten av nemndmГёte og beskriver viktige erfaringer fra abortnemndenes arbeid. HГҐndboken er utgitt av Helsedirektoratet i samarbeid med representanter fra fagmiljГёer med sГ¦rlig kompetanse pГҐ reproduktiv helse og abort. Boken finnes ogsГҐ i en elektronisk utgave, hvor endringer i abortloven og annet relevant regelverk vil bli lГёpende oppdatert. Forurenset heparin tar liv Siden januar 2007 er 62 dГёdsfall i USA knyttet til bruk av forurenset heparin, fremstilt av ingredienser importert fra Kina. DГёdsfallene skyldtes hypotensjon eller allergiske reaksjoner. Heparin fra flere produsenter er tilbakekalt bГҐde i USA, i Tyskland, Danmark, Frankrike, Italia og Spania. British Medical Journal Faste til besvГ¦r Г… faste fГёr undersГёkelse eller operasjon gГҐr greit, viser en undersГёkelse sykepleierstudenter ved HГёgskolen i Bergen har gjort. De har intervjuet eldre pasienter pГҐ sykehus. Men blir operasjonen utsatt, kan det fГёre til tГёrste, kvalme, slapphet eller irritabilitet. forskning.no C Vagifem В«Novo NordiskВ» Г�strogen ATC-nr.: G03C A03 VAGINALTABLETTER 25 Вµg Hver vaginaltablett inneh.: Г�stradiolhemihydrat tilsv. Гёstradiol 25 Вµg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Indikasjoner: Degenerative og atrofiske endringer i genitalorganene som fГёlge av Гёstrogenmangel. Atrofisk vaginitt, dyspareuni, benigne ulcerasjoner i vagina og pГҐ portio, pre- og postoperativt ved vaginale operasjoner. Erfaring med behandling av kvinner >65 ГҐr er begrenset. Dosering: FГёres dypt inn i skjeden vha. applikator. Startdose: 1 vaginaltablett daglig i 2 uker. Vedlikeholdsdose: 1 vaginaltablett 2 ganger i uken. Behandlingen kan startes nГҐr som helst. Hvis en dose glemmes, skal den tas sГҐ snart pasienten husker det. Dobbelt dose bГёr unngГҐs. Ved oppstart og ved behandling av postmenopausale symptomer, bГёr laveste effektive dose og korteste varighet brukes. Preparatet kan brukes av kvinner med eller uten intakt uterus. Under behandling, spesielt de fГёrste 2 ukene, kan det sees en svak absorpsjon, men da plasmaГёstradiolnivГҐene etter de fГёrste 2 ukene vanligvis ikke overskrider postmenopausale nivГҐer anbefales ikke tillegg av gestagen. Kontraindikasjoner: Kjent overfГёlsomhet for noen av innholdsstoffene. Kjent, tidligere eller mistenkt brystkreft. Kjente eller mistenkte Гёstrogenavhengige maligne tumorer (f.eks. endometriekreft). Udiagnostisert genitalblГёdning. Ubehandlet endometriehyperplasi. Tidligere idiopatisk eller pГҐgГҐende venГёs tromboemboli (dyp venetrombose, lungeemboli). Porfyri. Forsiktighetsregler: Nytte/risikoforholdet bГёr vurderes grundig minst Г©n gang ГҐrlig, og HRT (hormonell substitusjonsterapi) bГёr bare fortsettes sГҐ lenge nytten oppveier risikoen. En fullstendig anamnese (inkl. familieanamnese) og en nГёye generell klinisk undersГёkelse (inkl. bekken og bryst) skal foretas fГёr behandlingen initieres eller gjeninnsettes. Under behandlingen bГёr pasienten fГёlges opp regelmessig. Kvinner bГёr rГҐdes om hva slags forandringer i brystene som bГёr rapporteres til legen. UndersГёkelser, inkl. mammografi bГёr foretas i.h.t. gjeldende screeningpraksis, og tilpasses den enkelte. Systemiske effekter kan ikke utelukkes. Hvis noen av fГёlgende tilstander er tilstede, har forekommet tidligere og/eller forverret seg under svangerskap eller tidligere hormonbehandling, bГёr pasienten overvГҐkes nГёye: Leiomyomer (uterine fibro-ider), endometriose, tidligere eller risikofaktorer for tromboembolisk sykdom, hypertensjon, leversykdom (f.eks. leveradenom), diabetes mellitus med eller uten karkomplikasjoner, kolelitiasis, migrene eller sterk hodepine, systemisk lupus erythematosus, tidligere endometriehyperplasi, epilepsi, astma, otosklerose. Pga. lokal administrering og smГҐ doser, er forekomsten og alvorligheten av forholdene nevnt over mindre sannsynlige enn ved systemisk Гёstrogenbehandling. Behandlingen bГёr avsluttes umiddelbart hvis en kontraindikasjon oppdages og i fГёlgende situasjoner: Gulsott eller nedsatt leverfunksjon, signifikant Гёkt blodtrykk, nye anfall av migrenelignende hodepine og graviditet. Endometriehyperplasi og endometriekreft: Kvinner med intakt uterus med unormale blГёdninger av ukjent etiologi eller kvinner med intakt uterus som tidligere er behandlet med Гёstrogen alene, bГёr undersГёkes nГёye for ГҐ utelukke mulig hyperstimulering/malignitet av endometriet fГёr oppstart av behandling. Risikoen for endometriekreft avhenger av bГҐde varighet og dose Гёstrogen. Preparatet synes ikke ГҐ vГ¦re forbundet med Гёkt risiko for endometriehyperplasi eller uterus cancer. Г�strogensubstitusjonsbehandling bГёr ikke forskrives i mer enn 1 ГҐr uten at generell legeundersГёkelse foretas, inkl. gynekologisk undersГёkelse. Brystkreft: Systemisk Гёstrogenterapi kan Гёke risikoen for brystkreft. Relativ risiko for brystkreft er stГёrre nГҐr et gestagen er tillagt enten sekvensielt eller kontinuerlig og uavhengig av type gestagen. VenГёs tromboemboli: Systemisk HRT er forbundet med en hГёyere relativ risiko (2-3 ganger hГёyere risiko) for ГҐ utvikle venГёs tromboembolisme (VTE), dvs. dyp venetrombose eller lungeemboli. Forekomsten er mer sannsynlig i det fГёrste ГҐret av behandlingen. Pasienter som tidligere har hatt VTE eller kjent trombofili har en Гёkt risiko for VTE. Hvis pasienten mГҐ immobiliseres i lengre tid etter elektiv kirurgi, bГёr det vurderes om det er mulig ГҐ avslutte HRT-behandlingen midlertidig i 4-6 uker fГёr inngrepet. Behandling bГёr ikke gjenopptas fГёr kvinnen er fullstendig mobil igjen. Slag: Det er vist Гёkt risiko for ischemisk slag hos friske kvinner ved behandling med kontinuerlig kombinerte konjugerte Гёstrogener og medroksyprogesteronacetat, men det er ukjent hvorvidt dette ogsГҐ gjelder andre HRT preparater. Ovariekreft: Langtidsbehandling (minst 5-10 ГҐr) med HRT med Гёstrogen alene hos kvinner som har fjernet uterus har i noen studier vГ¦rt forbundet med Гёkt risiko for ovariekreft. Det er usikkert om dette ogsГҐ gjelder ved langvarig kombinasjonsbehandling. Г�strogener kan forГҐrsake vГ¦skeretensjon, og pasienter med kardial eller renal dysfunksjon bГёr derfor overvГҐkes nГёye i de fГёrste ukene av behandlingen. Pasienter med terminal nyreinsuffisiens bГёr overvГҐkes nГёye, da det mГҐ forventes at sirkulerende nivГҐer av de aktive stoffer vil Гёke. Det foreligger indikasjoner pГҐ Гёkt risiko for mulig demens hos kvinner ved start av kontinuerlig kombinasjonsbehandling med konjugert equineГёstrogen og medroksyprogesteronacetat etter fylte 65 ГҐr. Graviditet/Amming: Skal ikke brukes ved graviditet eller amming. Bivirkninger: Vanligst forekommende er utflod og vaginalt ubehag. Г�strogenrelaterte bivirkninger som brystsmerter, perifert Гёdem og postmenopausale blГёdninger forekommer fortrinnsvis i begynnelsen av behandlingen. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Kvalme, mavesmerter, utspilt mave eller mavebesvГ¦r, dyspepsi, oppkast, flatulens. Neurologiske: Hodepine. Urogenitale: Genital candidiasis eller vaginitt, vaginal blГёdning, utflod, vaginalt ubehag. Г�vrige: BrystГёdem eller brystforstГёrrelse, brystsmerter eller brystГёmhet, perifert Гёdem. SvГ¦rt sjeldne: Brystkreft, endometriekreft, hypersensitivitet NOS, vГ¦skeretensjon, insomnia, depresjon, forverret migrene, dyp venetrombose, diarГ©, urticaria, erytematГёst utslett, ikke spesifikt utslett NOS, utslett med klГёe, genital pruritus, endometriehyperplasi, vaginal irritasjon, vaginal smerte, vaginal sГҐrhet, manglende effekt, vektГёkning, Гёkt ГёstrogennivГҐ i blod. Bivirkninger i forbindelse med andre Гёstrogenbehandlinger: Hjerteinfarkt, kongestiv hjertesykdom, galleblГ¦resykdom, chloasma, erythema multiforme, erythema nodusum, vaskulГ¦r purpura, pruritus, vaginal candidiasis, risiko for ГҐ utvikle endometriekreft, endometrieshyperplasi eller Гёkt stГёrrelse av uterine fibroider, epilepsi, libidoforstyrrelser, forverring av astma og muligens demens.Overdosering/ Forgiftning: Ingen tilfeller av overdosering er rapportert. Behandling: Symptomatisk. Egenskaper: Klassifisering: Syntetisk 17-Гџ-Гёstradiol, kjemisk og biologisk identisk med endogent humant Гёstradiol til lokal bruk i vagina. Vaginaltabletten er en filmdrasjert hydrofil matrikstablett som adhereres til vaginalslimhinnen. Ved hydrering dannes en gel og det skjer en langsom frigivelse av Гёstradiol. Virkningsmekanisme: Substituerer redusert Гёstrogenproduksjon. Steroidreseptorkompleks bindes til cellenes DNA og induserer syntesen av spesifikke proteiner. Modningen av det vaginale epitelet er avhengig av Гёstrogen. Г�strogen Гёker antallet overflateceller og intermediГ¦re celler sammenlignet med basalceller. Г�strogen opprettholder skjedens pH pГҐ ca. 4,5. Dette fremmer normal bakterieflora, hovedsakelig Lactobacillus DГёderlein. Absorpsjon: Absorberes godt gjennom hud, slimhinner og mavetarmkanal. Ved vaginal administrering unngГҐs В«first passВ»-metabolisme. Maks. nivГҐer etter enkeltdose er ca. 175 pmol/liter (47-51 pg/ml). Etter 14 dagers behandling detekteres bare marginal absorpsjon av 17-Гџ-Гёstradiol med gjennomsnittlig nivГҐ innenfor det postmenopausaleomrГҐdet. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 17-Гџ-Гёstradiol ved hvert mГҐlingstidspunkt lГҐ i det normale postmenopausale omrГҐdet. Ingen akkumulering av estron over en 12 ukers periode med administrering. Metabolisme: Metaboliseres til sulfat- og glukuronidkonjugater. Utskillelse: Via urin. Pakninger og priser: (pr. 06.11.2007): Enpac: 15 stk. 144,70. Sist endret: 26.10.2005 1) Stenberg A, Heimer G, Ulmsten U et al. Prevalence of genitourinary and other climacteric symptoms in 61-year-old women. Maturitas 1996; 24: 31-6. 2) Mettler L, Olsen PG. Long-term treatment of atrophic vaginitis with low-dose Гёstradiol vaginal tablets. Maturitas 1991; 14: 23-31 3) Dugal R et al. Comparison of usefulness of estradiol vaginal tablets and estradiol vagitories for treatment of vaginal atrophy. Acta Obstet Gynecol Scand 2000; 79: 293-7 4) Nilsson K, Heimer G. Low-dose oestradiol in the treatment of urogenital oestrogen deficiency - a pharmacokinetic and pharmacodynamic study. Maturitas 1992; 15: 121-27 5) Weisberg E et al. Endometrial and vaginal effects of low-dose estradiol delivered by vaginal ring or vaginal tablet. Climacteric 2005; 8: 83-92 60 Sykepleien 7/08 Tema: Ungdom i somatiske sykehus tekst Nina HernГ¦s foto Stig Weston ! Ungdom i sykehus Unge i alderen 10-19 ГҐr hadde litt over 38 000 dГёgnopphold og nesten 285 000 polikliniske konsultasjoner ved somatiske sykehus i 2007. Ikke barn Kilde: SSB – heller ikke voksen RIKSHOSPITALET/ULLEVГ…L I OSLO: – Sykepleierne har en ledig tone og kan prate om andre ting enn sykdom. Det er viktig for 16 ГҐr gamle Christian Walstad. For to uker siden byttet han ut den ene hoften. NГҐ stГҐr kofferten ferdig pakket ved siden av sengen pГҐ revmatologisk avdeling pГҐ Rikshospitalet. Om et halvt ГҐr kan han begynne ГҐ tenke pГҐ fotball igjen. PГҐ sykehuset synes han det har vГ¦rt hyggelig. – De kommer og sjekker hele tiden og passer pГҐ at alt er fint, sier han. Fra biblioteket har han fГҐtt lГҐne dvd-spiller, filmer og Nintendo DS. Han har holdt kontakten med venner via mobilen og hatt masse besГёk. – Noe du savner? – Katta mi, det er vel det eneste. Hjerne i utvikling Men ikke alle er like fornГёyde. Det vet barnesykepleier Liv-Grethe Kristoffersen ved LГ¦rings- og mestringssenteret for barn, unge og deres familier ved UllevГҐl universitetssykehus. Hjertet hennes har lenge banket litt ekstra for ungdom. – De utgjГёr et lite antall, men en stor utfordring, sier hun. 62 – Det spesielle er at de er i et tiГҐr med endring. Kristoffersen er opptatt av at ungdomstiden ikke er Г©n tid, men at den psykologiske utviklingen kan deles i tre faser. I faglitteratur kalles ungdomstid for adolescence, egentlig fra latin og adolescentia, som betyr ГҐ vokse opp. Denne perioden strekker seg fra 10-21 ГҐr, og deles opp i tidlig, midtre og sen adolescence eller ungdomstid. Mens familien er sentrum i tidlig adolescens (10-13), er utprГёving av egen identitet viktig i midtre (14-16), mens i sen adolescence (17-21 ГҐr) В«landerВ» ungdommen mer. – Gjennom hele perioden formes identiteten ved at de eksperimenterer rundt hvem de vil vГ¦re, forteller hun. Heldigvis skjer ikke all denne utprГёvingen i virkeligheten, noe foregГҐr kun som tanker. – Men den kognitive utviklingen og forstГҐelsen av tidsbegrepet er ikke ferdig fГёr i sein ungdomstid, og det er viktig ГҐ vГ¦re oppmerksom pГҐ. Please! Liv-Grethe Kristoffersen mener at tilnГ¦rmingen derfor fГёrst og fremst mГҐ rettes mot at pasienten er ungdom, sГҐ mot diagnosen. Hun viser til at ungdom med noen typer kroniske sykdommer har hГёyere risiko for sykelighet og dГёd fordi de ikke alltid er i stand til ГҐ fГёlge opp sykdommen sin. Noen eksperimenterer ogsГҐ i forhold til den. Helsepersonell synes de informerer, men opplever likevel at ungdom dropper medisiner eller lar vГ¦re ГҐ ta forholdsregler. Det betyr ikke at man skal slutte ГҐ informere. Men heller tilpasse mГҐten informasjonen gis pГҐ og knytte den til tema og mГҐl som opptar ungdom. – Vi tenker lett brosjyrer. Men ungdom vil heller lГ¦re via internett, video og tilpassede illustrasjoner, sier Kristoffersen. Helsepersonell mГҐ treffe ungdom В«der de erВ». For eksempel er det ikke sikkert de har spГёrsmГҐlene klare til avtalt tid pГҐ et legekontor. Tankene kan like gjerne komme HEI OG HADET: Christian Walstad liker at sykepleierne kommer innom ofte. Sykepleien 7/08 в–І в–І в–І в–І Sykepleien 7/08 63 Tema: Ungdom i somatiske sykehus – Г… lГ¦re dem ГҐ ta veivalg er viktig. Grethe Hafstad midt pГҐ natten. Da hun og en barnelege tidligere besvarte spГёrsmГҐl pГҐ nettsiden В«AstmasurfВ», var det typiske at de var sendt rundt midnatt og med halehenget: В«Please, svar fort!В» Vil og vil ikke vГ¦re som dem Ungdom kan ogsГҐ forvirre ved at de virker friske, gjerne hvis man er vant til ГҐ forholde seg til syke eldre. NГҐr de ikke fГёlger opp, kan man spГёrre om problemet er hos ungdommen eller hos helsevesenet. For eksempel at polikliniske konsultasjoner pГҐ dagtid passer dem dГҐrlig, fordi de uansett grunn fГҐr fravГ¦r fra skolen. – Det kan ogsГҐ vГ¦re lurt ГҐ minne om timeavtaler pГҐ sms, erfarer hun. Kristoffersen peker pГҐ at samfunnet har et paradoksalt forhold til ungdom. – PГҐ den ene siden gГҐr 40-ГҐringer i trange jeans og vil gjerne se ut som dem, pГҐ den andre siden er toleransen for deres sГ¦regenheter lav. Savner venner Thomas Omvik Johansen har hatt cystisk fibrose siden han var barn. Han har vГ¦rt mye pГҐ sykehus, sГ¦rlig etter at han pГҐ ungdomsskolen fikk trГёbbel med en gjenstridig mycobakterie. Da han skulle begynne i andre klasse pГҐ videregГҐende, var han pГҐ skolen Г©n dag, sГҐ lГҐ han sju uker pГҐ barneinfeksjonsposten pГҐ UllevГҐl. Der har han hatt det bra. Han synes primГ¦rsykepleie er veldig kjekt, og har blitt godt kjent med flere av sykepleierne. Han stikker stadig innom dem nГҐr han er til kontroll. Legen har vГ¦rt flink til ГҐ kommunisere at han etter hvert mГҐ ta ansvar selv. Fra nyttГҐr ble han overfГёrt til voksenavdeling. – Jeg er gradvis blitt behandlet som mer voksen og fГҐtt bestemme selv, sier han. – FГёr eller senere mГҐtte jeg flytte, og det var greit ГҐ gjГёre det da jeg ble 18. Det han savner pГҐ sykehuset, er venner. Fordi UllevГҐl har regionsfunksjon for pasienter med cystisk fibrose, mГҐ han til Oslo. – Men jeg bor i Moss, og da er det ikke sГҐ lett for venner ГҐ komme pГҐ besГёk. Internett ville lГёst mye, tror han. – For eksempel med MSN er det lettere og billigere ГҐ holde kontakt, og bruker vi webkamera, kan vi se hverandre ogsГҐ. Han trekker ogsГҐ frem gevinst i forhold til skolen. – Fronter brukes mye, bГҐde til ГҐ levere oppgaver, legge ut ukeplaner og beskjeder. SГҐ langt har han og moren ordnet tilgang til internett ved ГҐ koble seg opp via mobil og andre lГёsninger. – PГҐ barnesenteret skal de fГҐ internett ved noen senger, og det er kjempebra. Men pГҐ voksenposten er det ingenting, sier han. ! PГҐ Rikshospitalet В«IngridВ» inne i et rosa hjerte. Og В«Robin du er kulВ» pryder tavlen pГҐ Rikshospitalets ungdomsrom. I en gedigen sofa sitter Hilde Mogan, Grethe Hafstad og Mona RГёisland. Ingen av dem ungdommer, men alle tre er opptatt av ГҐ ruste ungdom best mulig nГҐr de mГҐ forlate den trygge barneavdelingen. Barne- og ungdomsseksjonen ved revmatologisk avdeling har lang tradisjon for ГҐ ivareta ungdom. Tidligere var den del av gamle Oslo sanitetsforenings revmatismesykehus, som en gang huset landets eneste rene somatiske ungdomsavdeling. Da spesialsykehuset ble nedlagt, og kompetansen overflyttet det nye Rikshospitalet pГҐ Gaustad, ble den rene ungdomsavdelingen borte, men en oppmerksomhet mot ungdom beholdt. Da en kartlegging for noen ГҐr siden viste at ungdom ikke var godt nok forberedt pГҐ ГҐ flytte Anbefaler retningslinjer Revmatologisk avdeling pГҐ Rikshospitalet og Nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsrevmatologi har laget anbefalte retningslinjer for ivaretakelse av barn og ungdom pГҐ barne- og ungdomsseksjonen, overfГёring derfra og mottak og oppfГёlging av ungdom og unge voksne ved voksenavdelinger. Se www.rikshospitalet.no/nakbur HAR EN PLAN: Hilde Mogan (t.v.), Grethe Hafstad og Mona RГёisland. 64 Sykepleien 7/08 в–І в–І ! Rettigheter Frem til 18 ГҐr: Rett til ГҐ ha med Г©n foreldre. Rett til skolegang, trenet personale og tilrettelagte omgivelser. Fra 12 ГҐr: Rett til ГҐ si sin mening og har medbestemmelse i alle spГёrsmГҐl som angГҐr egen helse. Frem til 16 ГҐr: Foreldrene har rett til informasjon om behandling. Kan i visse tilfeller holdes utenfor. Fra 16 ГҐr: Regnes som myndige. Bestemmer selv over egen helse og behandling. over til voksenavdeling, begynte seksjonen ГҐ jobbe systematisk med overfГёringen. Stort ansvar – Vi har alltid vГ¦rt opptatt av ГҐ lГ¦re opp ungdom, forteller Hilde Mogan, assisterende avdelingssykepleier. Hun har blant annet ansvar for ungdomshelgene, et tilbud om ГҐ vГ¦re pГҐ sykehuset en hel helg for bГҐde ГҐ lГ¦re og ГҐ mГёte annen ungdom i samme situasjon. Grethe Hafstad, kontaktsykepleier for barn og ungdom med revmatisme, forteller at det ГҐ plutselig mГҐtte ta ansvar for egen sykdom er utfordrende. Derfor har de en plan for overfГёringen, og begynner gjerne ГҐ forberede ungdommene nГҐr de er 13-14 ГҐr. – Г… lГ¦re dem ГҐ ta veivalg er viktig, sier hun. Sykepleien 7/08 OgsГҐ foreldre En klassisk situasjon i konsultasjon med ungdom er at mor eller far svarer pГҐ spГёrsmГҐlene fra helsepersonell. – Noen ganger kan det vГ¦re greit ГҐ sende foreldrene ut. For eksempel ta halve konsultasjonen med foreldre og halve uten. Hafstad peker pГҐ at ungdom faktisk har rett til egen tid med helsepersonell. Det overrasker ofte foreldrene. – Naturlig nok har mange foreldre behov for ГҐ kontrollere at ungdommene В«tar seg avВ» sykdommen sin. Г… slippe denne kontrollen kan vГ¦re skummelt. Mange er bekymret eller har fantasier om hva som kan skje. Г… stГҐ pГҐ sidelinjen og se ungdommen sin gГҐ pГҐ trynet uten ГҐ gripe inn, kan vГ¦re tГёft. Derfor mГҐ vi jobbe med foreldrene parallelt som vi hjelper ungdommene ГҐ stГҐ pГҐ egne bein, understreker hun. Sunt ГҐ flytte – Hva synes dere om at de overfГёres nГҐr de er 18? – Litt tveegget, sier Hafstad. – Men for de fleste er det positivt. De som har vГ¦rt syke siden HJERTE FOR UNGDOM: Liv Grethe Kristoffersen vil ha ungdom pГҐ dagsorden i sykehus. de var smГҐ, har det veldig trygt og godt pГҐ en barneavdeling. For dem kan det rett og slett vГ¦re sunt ГҐ flytte. Jeg har sett at noen har hatt en kjempeutvikling etterpГҐ. Samtidig har noen behov for ГҐ vГ¦re litt lenger i barneavdeling. PГҐ Rikshospitalet er det mulig ГҐ bli fulgt opp av barnerevmatolog til man er 23. Men det er ogsГҐ et kapasitetsspГёrsmГҐl. – Jeg synes ikke vi skal forlenge tiden pГҐ barne- og ungdomsavdelingen, heller bГёr voksenavdelingene skoleres om ungdom sГҐ de legger best mulig til rette for dem. Generelt mangler det bevissthet om ГҐrene fГёr unge kommer i etableringsfasen, erfarer Mona RГёisland. – Vi har fГҐtt hГёre at vi skjemmer dem bort litt, sier Mogan. Fra leirskole til gamlehjem Sesilie Halland, styremedlem i Norsk revmatikerforbund og tidligere leder av Revmatiker- forbundets barne- og ungdomsorganisasjon, er ogsГҐ opptatt av overgangen mellom barne- og voksenavdeling. – Jeg husker selv da jeg ble lagt inn pГҐ Revmatismesykehusets ungdomsavdeling; noen var nettopp flyttet til voksenavdeling, men hang stadig rundt hos oss. Fra ГҐ ha vГ¦rt pГҐ en litt kul ungdomsavdeling havnet de plutselig pГҐ rom med 80-ГҐringer. Halland tror heller ikke helsepersonell i dag er flinke nok til ГҐ legge unge pГҐ samme rom. Selv fikk hun barneleddgikt som 13-ГҐring. I dag er hun 29 og regner seg selv som heldig. Hun fikk diagnosen tidlig, har hatt god effekt av medisiner og har lite plager pГҐ grunn av sykdommen. Men ГҐ fГҐ en kronisk sykdom var likevel tГёft. Gav opp hobby – Jeg var midt i puberteten og spilte hГҐndball. В«Du fГҐr ikke ha idrett 65 в–І в–І Vanskelige valg De er opptatt av ГҐ hjelpe ungdom i ГҐ bli selvstendige i forhold til egen sykdom. Et eksempel: – For revmatikere er det vanlig ГҐ gГҐ pГҐ cellegiften Methotrexate, som passer dГҐrlig sammen med alkohol. Samtidig anbefales det ofte ГҐ ta medisinen nettopp i helgen, fordi bivirkninger som kvalme ikke skal gГҐ ut over skolearbeidet i ukedagene. Da mГҐ de fГҐ kunnskap, kjenne konsekvensene og sГҐ bestemme selv. Mona RГёisland, koordinator for Nasjonalt kompetansesenter for barne- og ungdomsrevmatologi, supplerer: – Historisk sett har helsepersonell vГ¦rt lite flinke til ГҐ snakke til dem det gjelder. Det gjelder ogsГҐ ungdom. Tema: Ungdom i somatiske sykehus – Da jeg var 13 sa revmatologen: В«Du mГҐ ikke bli gravid og ikke drikke alkoholВ». Punktum. Sesilie Halland pГҐ et halvt ГҐrВ», var beskjeden jeg fikk fra revmatologen. SГҐnt sier man heldigvis ikke lenger. For meg den gangen innebar det at jeg mГҐtte slutte med det jeg drev mest med. Det skapte en redsel for ГҐ vГ¦re fysisk aktiv og pГҐvirket meg i mange ГҐr. Halland, som er fra et lite sted pГҐ SunnmГёre, hadde ingen andre unge ГҐ dele sykdomserfaringer med. Den fГёrste tiden etter diagnosen lГҐ hun mye pГҐ sofaen, i den grad at hun fikk broren til ГҐ lГёpe og hente ting for seg. Etter et halvt ГҐr ble hun lagt inn pГҐ Revmatismesykehuset i Oslo for fГёrste gang. Der sГҐ hun unge revmatikere i rullestol, og ble fГёrst redd. В«Skal det bli sГҐnnВ» tenkte hun. Men sГҐ fant hun ut at hun kanskje tross alt var heldig, hun var ikke like dГҐrlig som dem. Samtidig begynte hun ГҐ engasjere seg i Revmatikerforbundet. Da begynte ting ГҐ gГҐ bedre. Etter hvert tok hun opp treningen, men har aldri spilt hГҐndball igjen. ! LГ¦r mer BOK: Ungdomsmedicin av Kristina Berg Kelly Ungdomsmedisin av Ole Rikard Haavet Mer om hvordan de jobber med ungdom med revmatisme kan etterspГёrres pГҐ [email protected] Mer om brukermedvirkning blant barn og ungdom fins pГҐ www.mestring.no 66 Mange mennesker Halland mestret det ГҐ bli kronisk syk som ung, men hun vet om andre unge som aldri har kommet over det, og som preges av sykdommen sin. – Mange som har fГҐtt barneleddgikt som veldig smГҐ, sier at de er glad de ble syke som barn, sГҐ de slapp ГҐ fГҐ det i ungdomstiden, forteller hun. – Hvilke utfordringer mГёter du som ungdom i sykehus? – Det jeg husker som forvirrende, var mГёtene med sГҐ mange faggrupper. Revmatolog, kirurg, sosionom, ergo- og fysioterapeut. Gjerne alle i lГёpet av Г©n dag, og de kom Г©n og Г©n og spurte om det samme. Flere snakket ogsГҐ over hodet pГҐ meg. Fysio- og ergoterapeuten skjГёnte jeg vitsen med, for de var sГҐ konkrete, men hva de andre egentlig skulle, var mer diffust. Ingen hadde heller forberedt meg pГҐ ГҐ mГёte dem. Det tror jeg sykepleierne er flinkere til i dag. Г… vГ¦re pГҐ en ren ungdomsavdeling, det likte hun. – Jeg husker kule sykepleiere, som var flinke til ГҐ ta seg av oss, og som gjerne satte seg ned sammen med oss og sГҐ pГҐ tv om kvelden. Forklar hvorfor For henne ble det egentlig aldri noen overgang til voksenavdeling, fordi hun utover i ungdomstiden ble sГҐpass frisk. Men hun ser klart viktigheten av ГҐ bli forberedt pГҐ at man etter hvert selv mГҐ ta over ansvaret for egen sykdom. – PГҐ en mГҐte blir du litt voksen av ГҐ vГ¦re syk, fordi du er nГёdt til ГҐ ta ansvar. Samtidig blir du vant til ГҐ ha et stГёtteapparat rundt deg. Г… mГҐtte ta hele ansvaret selv kan komme litt brГҐtt. En annen utfordring er informa- VГ†R REALIST: Sesilie Halland mener helsepersonell mГҐ innse at ungdom vil gjГёre som vennene sine. sjon om konsekvenser av sykdom og medisiner. – Da jeg var 13 sa revmatologen: В«Du mГҐ ikke bli gravid og ikke drikke alkoholВ». Punktum. Jeg skjГёnte ingenting. Hun mener helsepersonell mГҐ vГ¦re realistiske nГҐr de gir rГҐd. For eksempel vite at ungdom drikker. – En ting er ГҐ vГ¦re syk, sier hun. – Da er man allerede litt utenfor. Og sГҐ fГҐr man ikke drikke heller Hun synes man mГҐ ta unge for det de er og se at de er i en fase hvor de opplever identitetsforvirring samtidig som de stГҐr overfor mange veivalg. – I forhold til graviditet, forklar hvorfor. Da jeg fikk beskjed om ikke ГҐ bli gravid, tenkte jeg: В«Men hva skjer? DГёr jeg? Fins det i det hele tatt noe hГҐp dersom jeg skulle bli det?В» Hun anbefaler ГҐ spГёrre ungdom om det de er opptatt av. Et eksempel er sex. Som revmatiker lurer man kanskje pГҐ om sykdommen gir noen fysiske begrensninger. Men det er ikke tema. I stedet sjekkes funksjonsnivГҐ gjennom spГёrsmГҐl som В«har du klart ГҐ vaske gulvet?В» – Lite relevant for en 17-ГҐring. Ta sjansen PГҐ UllevГҐl har Liv-Grethe Kristoffersen fГёlgende tips til sykepleiere som mГёter ungdom i sykehus: – SpГёr dem! Hvordan Гёnsker de ГҐ lГ¦re om egen sykdom? Vil de vГ¦re i grupper? Hva vil de vite mer om? NГҐr pГҐ dagen passer det best? BГёr det vГ¦re en blanding av aktivitet eller foredrag? Skal venner vГ¦re med? – En enkel metode som involverer brukerne i et likeverdig samarbeid. PГҐ den mГҐten kan ogsГҐ vi spille inn tema, sier hun. – Tema vi vet det er viktig at ungdom har kunnskap om. Sykepleien 7/08 – Trenger egne avdelinger Ungdom trenger ГҐ mГёte andre i samme situasjon, mener AndrГ© Grundevig (bildet) i Barnesykepleierforbundet NSF. Han peker pГҐ at forskriften ikke fГёlges i forhold til ungdom i sykehus. – IfГёlge den er ungdom barn til de er 18 ГҐr. Det innebГ¦rer at de har krav pГҐ tilrettelegging. Men de fleste unge under 18 legges inn pГҐ barneavdelinger, som er tilrettelagt for barn mellom fire og seks ГҐr, sier han. – Du tilbyr ikke en ungdom en lekestue, det gjГёr du bare ikke. Med musikk fra Postmann Pat og Ole Brumm pГҐ veggen. Grindvolds erfaring er at ungdom pГҐ sykehus isolerer seg. – Jeg spurte en ungdom hvorfor hun bare var pГҐ rommet. В«Jeg orker ikke de drittungeneВ», svarte hun. Grindvold skjГёnte henne godt. – PГҐ en barneavdeling er det ingenting som fГҐr frem gnisten i ungdom. Ikke bare enkelt Grundevig understreker ogsГҐ at det ГҐ jobbe med ungdom er krevende. – De har et sprГҐk som voksne, samtidig som de ikke har det. De kan fort virke avvisende, selv om de ikke er det. Det kan vГ¦re vanskelig for sykepleierne, som kan fГёle seg avvist. В«Han liker meg ikkeВ», kan de si. Det er ikke nГёdvendigvis riktig, men man mГҐ tГёrre ГҐ stГҐ i mГёtet med ungdom. For eksempel vГ¦re forberedt pГҐ ГҐ svare dem om ting de er opptatt ! Konferanse til hГёsten I november arrangeres den fГёrste nasjonale konferanse om ungdomsmedisin. ArrangГёr er blant andre Barnesykepleierforbundet og Barnelegeforeningen. Aktuell bГҐde for primГ¦r- og spesialisthelsetjeneste, for dem som jobber med barn og de som jobber med voksne. av. De kan vГ¦re temmelig direkte. Jeg har plutselig fГҐtt spГёrsmГҐl som: В«NГҐ nГҐr jeg har fГҐtt pose pГҐ magen, tror du jeg kan fГҐ meg et kvinnfolk, da?В» Treffer andre Grundevig Гёnsker seg egne avdelinger for ungdom pГҐ alle de store sykehusene, hvor de kan mГёtes. – For eksempel ungdom med kreft. Vennene deres skjГёnner ikke hva de gГҐr gjennom, men pГҐ en ungdomsavdeling kan de kanskje mГёte en eller to andre som skjГёnner. En annen som heller ikke har hГҐr. – Hva med egne ungdomssykepleiere? – Det kunne godt vГ¦rt en til- leggsutdanning for barnesykepleiere som har interesse for ungdom. Grundevig understreker hvor viktig det er ГҐ fГёlge med pГҐ hva ungdom er opptatt av. – Jeg som jobber pГҐ barneavdeling mГҐ vite hva som gГҐr pГҐ barne-tv. Det handler ogsГҐ om ГҐ vГ¦re faglig oppdatert. – Hva gjГёr Barnesykepleierforbundet i forhold til ungdom? – Ikke noe konkret for Гёyeblikket. Men vi er veldig bevisst pГҐ ГҐ skille mellom barn og ungdom nГҐr vi for eksempel deltar i hГёringer. Vi snakker alltid om barn og ungdom. PГҐ den mГҐten prГёver vi ГҐ fГҐ frem ungdomsperspektivet, sier AndrГ© Grundevig. – En gyllen mulighet – I likhet med andre grupper, skal det tas hensyn til ungdoms spesielle behov i sykehus. Det sier avdelingsdirektГёr Cecilie Daae i Helsedirektoratet. – Mitt inntrykk er at dette er noe helsetjenestene er veldig klar over, sГ¦rlig i forhold til overfГёring mellom barne- og voksenavdeling. Hvis ikke dette Sykepleien 7/08 blir ivaretatt, vil vi gjerne hГёre om det, oppfordrer hun. – GjГёr dere noe spesielt i forhold til ungdom i sykehus? – Vi har ingen spesielle tiltak rettet mot dem. – Ser dere noen sГ¦rlige utfordringer? – Ja, i likhet med mange andre grupper. Jeg tenker at ungdom skal vГ¦re minst mulig i sykehus, og mest mulig til stede i sitt eget liv med venner, familie og skole. Samtidig skal de selvfГёlgelig ha tilbud om spisskompetanse nГҐr de har behov for det. Daae peker pГҐ at ungdomstid, som bГҐde er sГҐrbar og foranderlig, er et gyllent tidspunkt for ГҐ legge til rette for et godt voksenliv. Hun mener ikke at ungdom trenger ГҐ vГ¦re pГҐ egne avdelinger. – Heller sГёrge for at ungdom blir godt tatt vare pГҐ og fГҐr oppfylt rettighetene de har pГҐ vanlige avdelinger, sier hun. 67 Fag ii utvikling Fag utvikling Kreft Stine Skorpen Prosjektleder, Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse Trenger tilpasset Mennesker med utviklingshemning har mindre ressurser enn folk flest til ГҐ takle den store belastningen det er ГҐ fГҐ kreft. Г�kende levealderalder gjГёr at personer med utviklingshemning fГҐr kreft hyppigere enn tidligere. www.sykepleien.no www.sykepleien.no Les mer og finn Les mer og finn litteraturhenvisninger pГҐ litteraturhenvisninger pГҐ www.sykepleien.no www.sykepleien.no SГёkeord: utviklingshemming SГёkeord: premature informasjonsbehov barnesykepleie tilleggshandikap NIDCAP 68 Det finnes mange problemstillinger rundt personer med utviklingshemning som fГҐr kreft. I denne artikkelen vil jeg begrense meg til ГҐ ta med det jeg fГёler er det viktigste, nemlig informasjon. Mange Гёnsker ГҐ skГҐne sine pГҐrГёrende for sannheten. Ordet kreft skal ikke nevnes. Det er en stor feil. Vi har alle krav pГҐ ГҐ fГҐ vite sannheten, og vi som er helsepersonell har en stor oppgave med ГҐ forklare pГҐrГёrende hva vi utsetter pasienten for ved ГҐ ikke fortelle sannheten. Prosjekt i Vestfold В«Kreft hos eldre mennesker med utviklingshemningВ» er tittelen pГҐ et pГҐgГҐende prosjekt som blir gjennomfГёrt i Vestfold. Prosjektet er et samarbeid mellom В«Utviklingshemning og aldringВ», som er en avdeling knyttet til Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, og Kreftforeningen, avdeling Vestfold. Prosjektet er ettГҐrig og finansiert via midler fra Helse og Rehabilitering. Bakgrunnen for prosjektet er at flere personer med utviklingshemning blir eldre enn tidligere og dermed havner i risikogruppen for ГҐ utvikle kreft. I de siste ГҐrene er det blitt rapportert mange tilfeller av for sent oppdaget kreft. Personer med utviklingshemning vil ha behov for spesielt tilrettelagt informasjon om sykdommen og om hva de skal igjennom av undersГёkelser og behandling. Det er ikke tidligere laget noe informasjonsmateriale som omhandler kreft beregnet pГҐ personer med utviklingshemning, heller ikke til deres pГҐrГёrende og personale. Prosjektet har som mГҐl ГҐ gi fagpersoner, pГҐrГёrende og personer med utviklingshemning teoretisk og praktisk kunnskap som kan bidra til god forebygging, behandling, pleie, omsorg og rehabilitering ved kreft hos voksne og eldre. Ut av prosjektet skal det komme flere bГёker til de ulike mГҐlgruppene. Personer med utviklingshemning Omlag 1 prosent av landets befolkning har en utviklingshemning og av disse mottar 21000 kommunale tjenester. Personer med utviklingshemning er mer ulike enn like. De har ulike kommunikasjonsferdigheter, og kommuniserer pГҐ alternative mГҐter. Mange har et langt liv i avhengighet av andre, noe som kan prege deres liv og fГёre til redusert selvbilde. Begrepet В«psykiskВ» utviklingshemmet, bruker vi ikke lenger. Ordet В«psykiskВ» er fjernet, fordi personer med utviklingshemning ikke trenger ГҐ ha en psykisk sykdom. MГҐlgruppen for prosjektet er eldre med utviklingshemning. Frem til avvikling av institusjonene i 1991 (HVPU-reformen) levde mange i en institusjon, hvis de ikke bodde hjemme hos forel- drene sine. NГҐ bor de i egne boliger, i ulike bofellesskap eller i omsorgsboliger. Institusjonslivet har satt spor i mange, og vonde minner kan bli aktivert under et sykehusopphold. Eldre med utviklingshemning er sГҐrbare av flere grunner. Siden de sjeldent blir gift eller fГҐr egne barn, har mange lite eller ingen familie igjen. PГҐ grunn av flytting fra institusjoner til ulike boliger og stadige skiftninger av personale, har de opplevd mange brutte relasjoner. Mange har redusert evne til problemlГёsning og planlegging. De har ogsГҐ redusert evne til abstrakt tenkning og mindre sosial forstГҐelse og ferdigheter. Mange har ogsГҐ tilleggshandikap som lammelser, epilepsi, syns- og hГёrselsnedsettelse og atferdsforstyrrelser for ГҐ nevne noe. Med dette som utgangspunkt har de mindre ressurser enn folk flest til ГҐ takle den store belastningen det er ГҐ fГҐ kreft. Forekomst I Norge er det ikke forsket pГҐ kreft hos personer med utviklingshemning. Jeg har sГёkt pГҐ Internett etter informasjon om kreft hos mГҐlgruppen, og om noen kreftformer er vanligere enn andre. Det er sГёkt i ulike databaser som AMED, Ovid MEDLINE, EMBASE, CINAHL, PsykINFO for tidsrommet1996–2007 pГҐ blant annet sГёkeord som В«Learning Sykepleien 7/08 informasjon TILRETTELAGT INFO: Det er ekstra vanskelig ГҐ informere personer med utviklingshemning om deres kreftsykdom. Illustrasjonsfoto: Paul Sigve Amundsen / Samfoto Sykepleien 7/08 har sammenlignet sine utvalg med grupper av befolkningen uten utviklingshemning, og de er derfor ikke valide. James Hogg med flere konkluderer med at personer med utviklingshemning fГҐr kreft pГҐ lik linje med resten av befolkningen. Det vil si at antall krefttilfeller Гёker med alder. Det eneste som skiller seg ut fra befolkingen for Гёvrig er en overhyppighet av barneleukemi hos barn med Downs syndrom. I England antar man at cirka en av ti med utviklingshemning dГёr av kreft (2), noe som er lavere forekomst en for befolkningen forГёvrig. Г�kende levealderalder gjГёr at personer med utviklingshemning fГҐr kreft hyppigere enn tidligere. Kreftregisteret registrerer ikke om pasienten har en utviklingshemning, og det er behov for mer forskning for ГҐ gi et bedre grunnlag til ГҐ si noe om forekomsten av kreft i Norge. Г�kende alder og aldringsprosessen En ny norsk undersГёkelse viser en kraftig Гёkning av levealder for personer med Downs syndrom fra 13 ГҐr i 1970 til 50 ГҐr i 2004. Andelen av personer med Downs syndrom som blir 40 ГҐr og eldre vil Гёke med 100 prosent frem 69 в–І в–І Disability and cancerВ». Det er gjort mange undersГёkelser i denne perioden i ulike land. I rapporten В«Cancer & people with learning disabilities. The evidence from published studies and experience from cancer servicesВ» (1), har forfatterne gГҐtt igjennom en rekke undersГёkelser om utviklingshemning og kreft. De finner at det er fГҐ eller ingen av undersГёkelsene som Kreft til 2045 (3). For personer med utviklingshemning som ikke har Downs syndrom er tallene usikre, men graden av utviklingshemning er en viktig indikator for forventet levealder. Personer med lettere grad av utviklingshemning har en forventet levealder lik befolkningen, mens de med moderat til alvorlig grad har 7 til 25 prosent kortere forventet levealder. Bedre opplГ¦ring fra de er smГҐ, bedre boforhold, og bedre medisinsk oppfГёlging er noen av mange grunner til et lengre liv. Hva kan vi om utviklingshemning? I England har de en egen utdanning som heter В«Learning diasability nurseВ», pГҐ norsk vil det bli В«sykepleier for utviklingshemmedeВ». I Norge har vi atskilt hvem som helst logge seg pГҐ som uregistrert bruker og ta kurset. Jeg vil absolutt anbefale dette ogsГҐ for sykepleiere. Kreftkoordinator for mennesker med utviklingshemning I et forsГёk pГҐ ГҐ gjГёre noe med at vi i Norge ikke har spesialutdannede sykepleiere for ГҐ ta seg av mennesker med utviklingshemning som fГҐr kreft, tok jeg kontakt og innledet et samarbeid med Nina Firing, leder for Palliativt team pГҐ Kreftpoliklinikken ved Sykehuset i Vestfold (SIV), avdeling TГёnsberg. Hun hadde allerede oppfanget signaler fra en stor Europeisk konferanse (7) , om at personer med utviklingshemning, kreft og palliasjon var satt pГҐ dagsorden. NГҐ er 20 prosent av en Alle som har jobbet med kreftpasienter vet hvor vanskelig det er ГҐ informere om kreft. sykepleie- og vernepleieutdanning. Sykepleiere har generelt for lite spesialkunnskap om personer med utviklingshemning. Mens vernepleiere, tror jeg, kan for lite om sykdommer og om behandlingsrutiner i helsevesenet. Det er ikke meningen at ulike yrkesgrupper skal ha spesialkunnskap om andres spesialfelt, men poenget er at vi mГҐ vite nok om hverandre slik at vi best mulig kan utfylle hverandre i behandling og pleie. En undersГёkelse hvor det deltok 47 sykepleiere som jobber med palliasjon i England, konkluderer med at det er behov for spesialkunnskap for ГҐ kunne gi god nok sykepleie til personer med utviklingshemning (5). Den norske LГ¦geforening har utviklet et nettbasert gratis kurs for allmennleger som heter: В«Allmennlegens mГёte med utviklingshemmedeВ» (6). Her kan 70 kreftsykepleiestilling avsatt til ГҐ jobbe som en В«kreftkoordinator for personer med utviklingshemningВ». Kreftsykepleieren som har tatt utfordringen har fra fГёr erfaring med og interesse for fagomrГҐdet. Jeg har utarbeidet et forslag pГҐ en arbeidsinstruks for denne stillingen som de har godkjent og vil prГёve ut. Modellen er ennГҐ ikke testet ut i praksis. Siden vi utarbeidet instruksen har det ikke blitt innlagt noen pasienter innen denne kategorien. MГҐlet med stillingen er ГҐ bedre kvaliteten pГҐ behandling og pleie til pasienter med utviklingshemning. En slik stilling vil ogsГҐ avlaste annet personale i avdelingen hvor pasienten er innlagt. Informasjon om sykdom og prognose I artikkelen В«People with intellectual disabilities and their need for cancer informationВ» av Irene Tuffrey-Wijne med flere (8), refereres det til en rekke undersГёkelser som viser: В«Uten informasjon, er det ikke mulig for mennesker som har fГҐtt kreft ГҐ bli fullstendig involvert i egen behandling og pleieВ» og videre: В«det er ingen grunn til ГҐ tro at personer med utviklingshemning har noe mindre behov for informasjon enn befolkningen for ГёvrigВ». De mГҐ fГҐ en sjanse til ГҐ kjempe mot sykdommen eller ГҐ forberede seg pГҐ en forestГҐende dГёd pГҐ sin mГҐte. Unnlater vi ГҐ fortelle dem sannheten gjГёr vi et overgrep mot dem. Alle som har jobbet med kreftpasienter vet hvor vanskelig det er ГҐ informere om kreft. Det er enda vanskeligere ГҐ informere personer med utviklingshemning om deres kreftsykdom. Helsepersonell mГҐ jobbe tett med den eller de som kjenner pasienten best for ГҐ legge opp en strategi for hvordan formidle budskapet pГҐ best mulig mГҐte. BГёker Prosjektet har resultert i to billedbГёker, en til menn og en til kvinner, som viser gangen fra besГёk hos fastlegen ved mistanke om sykdom og frem til vedkommende er ferdig behandlet for kreft. BГёkene innholder fotografier og enkel tekst. De er beregnet for sykehus, legekontor, bofellesskap og sГҐ videre. De kan brukes for ГҐ forberede seg pГҐ en sykehusinnleggelse, under en sykehusinnleggelse for ГҐ forklare prosedyrer eller undersГёkelser, eller etter en behandlingsperiode for ГҐ bearbeide opplevelser. BГёkene er utarbeidet i tett samarbeid med personer med utviklingshemning, og de stiller som fotomodeller. Det er brukt profesjonelle fotografer og eksperter pГҐ det ГҐ formulere enkel tekst. BГёkene kan lastes ned fra www.aldringoghelse.no eller bestilles fra Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Litt senere i ГҐr kommer det en bok om kreft som er beregnet for pГҐrГёrende og fagpersoner. Den vil inneholde litt generell kunnskap om kreft og mest om det som er spesielt i forhold til kreft hos personer med utviklingshemning. Temaer boken vil dekke er informasjonsbehov, hvordan kommunisere om kreft, det ГҐ vГ¦re pГҐrГёrende, hvordan oppdage sykdom, informert samtykke og samtykkekompetanse, smerter og smertelindring. Torsdag 10. april 2008 arrangeres en dagskonferanse om temaet i Kreftforeningens lokaler i Oslo. Litteratur 1. Hogg J, Northfield J, Turnbull J. Cancer & people with learning disabilities. The evidence from published studies and experience from cancer services. Worcestershire, United Kingdom: British Intitute of Learning Disabities; 2001. Report No.: ISBN 1 902519 73 6 Contract No.: Document Number. 2. www.intellectualdisability.info/ mental_phys_health/cancer_id.htm, 28/11-07. 3. Larsen, FK, Kirkevold, Г�. (2008) The aging population of persons with Down syndrome in Norway. Journal of Policy and Practice in Intellectual Disabilities. 5: 26 – 27. 4. www.downsyndrom.no/sitefiles/ 1/Kopi-Aldringsprosessendo.pdf, 21/11-07. 5. Tuffrey-Wijne I, Hollins S, Curfs L. Supporting patients who have intellectual disabilities: a survey investigating staff training needs. Int J Palliat Nurs 2005 Apr;11(4):182-8. 6. http://lupin.legeforeningen.no/, 2/1-08. 7. Congress of the European Association of Palliative Care, Budapest, Hungary; June 7–9, 2007 8. Tuffrey-Wijne I, Bernal J, Jones A, Butler G, Hollins S. People with intellectual disabilities and their need for cancer information. Eur J Oncol Nurs. 2006 Apr;10(2):106-16. Sykepleien 7/08 Fag ii utvikling Fag utvikling Helsepolitikk Fritz Nilsen Phd stipendiat ved HandelshГёgskolen i BodГё Ova Jakobsen Professor ved HandelshГёgskolen i BodГё Livskvalitet til hvilken pris? Г�konomiske begreper som effektivitet, lГёnnsomhet og konkurranse truer grunnleggende menneskelige verdier som tillit, ansvar og respekt. Et godt liv kjennetegnes av at individet fГҐr anledning til ГҐ utvikle et vidt spekter av sine evner. www.sykepleien.no Les mer og finn litteraturhenvisninger pГҐ www.sykepleien.no SГёkeord: styringsmodeller effektivitet lГёnnsomhet konkurranse Familieprosjektet I denne artikkelen argumenterer vi for at innfГёringen av Гёkonomiske styringsmodeller i helsevesenet har fГёrt til at Гёkonomiske begreper som effektivitet, lГёnnsomhet og konkurranse har fortrengt humanistiske verdier som respekt, ansvar og tillit. Problemstillingen blir eksemplifisert gjennom Familieprosjektet (Nasjonalt Kompetansesenter for lГ¦ring og mestring ved kronisk sykdom, Aker Sykehus) som fokuserer pГҐ familier som har barn med nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom (1). Familieprosjektet skal gjennom desentraliserte dialog- baserte lГ¦ringstilbud bidra til Гёkt livskvalitet for familier i mГҐlgruppen. SГёkelyset rettes mot samspillet mellom individer mer enn egenskaper ved den enkelte. Г�kt fokus pГҐ familier som har barn med nedsatt funksjonsevne og/eller kronisk sykdom fГёrte til at Familieprosjektet ble opprettet i 2001 (1). Familieprosjektet er av Arbeids- og inkluderingsdepartementet lagt til Nasjonalt Kompetansesenter for lГ¦ring og mestring ved kronisk sykdom, Aker Universitetssykehus HF. En viktig oppgave i Familieprosjektets virksomhet er ГҐ planlegge, gjennomfГёre og evaluere desentraliserte tiltak som bidrar til at denne gruppen fГҐr hjelp til ГҐ mestre utfordringer i hverdagen pГҐ en mest mulig hensiktsmessig mГҐte. Ved ГҐ opprette mГёteplasser for dialogbasert samhandling mellom familier i mГҐlgruppen og fagpersoner fra ulike profesjoner legges grunnlaget for utvikling av relasjoner og samspill som skal bidra til mestring og Гёkt livskvalitet i hverdagen. Г�konomiske styringsmodeller InnfГёringen av Гёkonomiske styringsmodeller i norsk helsevesen har fГёrt til at fokus dreies i retning av kortsiktige lГёnnsomhetsmГҐl. Forskning vedrГёrende mestring har i overensstemmelse med denne utviklingen vГ¦rt individfokusert (2). Det vil blant annet si at effekten av ressursbruk pГҐ familierettede lГ¦ringstilbud blir mГҐlt gjennom objektive velferdskriterier pГҐ individnivГҐ. Konsekvensen er at familierettede tiltak som fremmer livskvalitet pГҐ lang sikt stГҐr i fare for ГҐ bli ofret dersom verdien av tiltakene bare mГҐles langs en Гёkonomisk verdiskala. Dersom vi endrer perspektiv og betrakter mestring som et resultat av sosialt samspill mellom individer mГҐ det derfor utarbeides nye metoder som fanger inn virkningene pГҐ familienes livskvalitet. Nytte eller livskvalitet Familierettede lГ¦ringstilbud skal bidra til ГҐ forbedre evnen til ГҐ mestre hverdagen for familier med barn som har nedsatt funksjons- 71 в–І в–І Sykepleien 7/08 Identitet, mening og ansvar er begreper som fГҐr aktualitet i et levende samspill mellom integrerte mennesker. NГҐr vi i Гёkende grad reduserer oss selv til kunder pГҐ helsemarkeder styrt av markedsmekanismer og prismekanismer, stГҐr vi i fare for ГҐ havne i en tilstand der vi passivt tilpasser oss utviklingen i stedet for ГҐ ta styringen selv! Helsepolitikk evne og/eller kronisk sykdom. Det er en utbredt enighet om at livskvalitet forutsetter mer enn tilfredsstillelse av materielle behov (3). Formuleringen В«evnen til ГҐ mestre hverdagenВ» kan forstГҐs pГҐ tre nivГҐer: – Et behagelig liv – med stГёrst mulig nytteoverskudd – Et godt liv – mulighet til ГҐ utnytte mest mulig av sitt potensial – Et meningsfullt liv – bidra til ГҐ virkeliggjГёre verdier utenfor seg selv В«Et behagelig livВ» bygger pГҐ at individet fГҐr tilfredsstilt sine grunnleggende behov og at hverdagen preges mer av behag enn av ubehag. PГҐ dette nivГҐet er det viktig at mГҐlgruppen В«fГҐr informasjon om barnets diagnose og funksjonsnedsettelse, om tjenestetilbudet, om rettigheter og at det skapes muligheter for ГҐ mГёte andre i samme situasjonВ» (4). Denne definisjonen har mye til felles med Гёkonomiens kostnad-/ nytteanalyser. MГҐlsetningen er ГҐ skape sГҐ mye nytte som mulig innenfor en gitt budsjettramme. В«Et godt livВ» kjennetegnes av at individet fГҐr anledning til ГҐ utvikle et vidt spekter av sine evner. Forutsetningen for autentisitet er at menneskene gis anledning til ГҐ utvikle sitt iboende potensiale optimalt gjennom aktiv handling innenfor et sosialt fellesskap. Et autentisk liv er et liv i stadig utvikling i et gjensidig forpliktende samspill med omgivelsene. Det er i denne sammenhengen viktig at familien utvikler kunnskap og kompetanse som bidrar til ГҐ oppdage og bli kjent med utviklingspotensialet, og at de blir i stand til ГҐ utnytte mulighetene optimalt. В«Et meningsfullt livВ» inneholder i tillegg til de to fГёrste nivГҐene muligheten til ГҐ engasjere seg i oppgaver som overskrider selvet. Det vil si at individet gis mulighet til ГҐ bidra i handlinger som kommer andre mennesker til gode. Det meningsfulle liv forutsetter dermed at personen inngГҐr som en medansvarlig deltaker i sosiale prosesser. 72 Familieprosjektet skal gi Гёkt livskvalitet til familier som har barn med nedsatt funksjonsevne. Det vil blant annet si at formГҐlet med ГҐ delta i gruppeprosessene ikke bare er motivert ut fra Гёnsket om egen gevinst, motivasjonen er i minst like stor grad basert pГҐ Гёnsket om ГҐ bruke sin kunnskap og sine erfaringer til beste for de Гёvrige deltakerne i gruppen. For ГҐ oppnГҐ mГҐlsetningen om forbedret evne til ГҐ mestre hverdagens utfordringer mener vi at alle de tre nivГҐene i livskvalitetsbegrepet bГёr inngГҐ. Utviklingen fra et behagelig til et meningsfullt liv innbefatter endringer langs flere dimensjoner. Mens et behagelig liv fokuserer pГҐ nytte som et middel til individuell behovstilfredsstillelse er et meningsfullt liv mer orientert mot egenverdien av ГҐ delta og bidra i meningsfulle sosiale prosesser. Med bakgrunn i at vi mennesker ser ut til ГҐ vГ¦re i stand til ГҐ tilpasse oss de fleste endringer, bare tilstanden varer lenge nok, kan vi lett komme i en situasjon hvor vi aksepterer markedstenkning innen helsesektoren uten ГҐ at vi blir oppmerksomme pГҐ de problemene som fГёlger i kjГёlvannet av Гёkonomiseringen. Markedstenkning En konsekvens av at Гёkonomiske begreper og modeller har fГҐtt Гёkt innflytelse i helsevesenet er at virkemidler som В«konkurranseutsettingВ», В«outsourcingВ», В«privatiseringВ» og В«benchmarkingВ» stadig oftere blir brukt for ГҐ fГҐ helsesektoren til ГҐ fungere knirkefritt, det vil si mest mulig effektivt og lГёnnsomt. De nye begrepene bidrar til at В«kvantitetВ» kommer i fokus mens В«kvalitetВ» skyves i bakgrunnen. Virkningen blir at verdimessig mangfold forvandles til endimensjonale monetГ¦re (penger) stГёrrelser. I kjГёlvannet av denne utviklingen er sykehus blitt til helseforetak, pasienter er forvandlet til brukere/kunder og ansatte blir betraktet som en Гёkonomisk ressurs. Endringen av fokus pГҐvirker ikke bare prioriteringene i helsevesenet, den virker ogsГҐ inn pГҐ de menneskene som blir berГёrt. NГҐr effektivitet, konkurranse og Гёkonomisk lГёnnsomhet overtar plassen for tillit, forpliktelse og verdighet blir menneskene berГёrt pГҐ et dypere plan. I fГёlge Nafstad (6) vektlegger moderne markedsГёkonomi В«egeninteresse og rollen som konsument og forbruker snarere enn ГҐ legge vekt pГҐ medborgerlig ansvar og plikter i samfunnetВ». Verdikonflikt og virkelighetsoppfatning Dersom familierettede lГ¦ringstilbud blir vurdert med basis i Гёkonomisk lГёnnsomhet vil verdier knyttet til В«meningВ» og В«livskvalitetВ» falle ut samtidig som nytte kvantifisert gjennom Гёkonomiske kostnads/nytte analyser blir prioritert. Resultatet er at individuelle velferdsmГҐl knyttet til В«et behagelig livВ» blir mer synlige samtidig som verdier knyttet til В«et meningsfullt livВ» forsvinner bak et tГҐketeppe. Г…rsaken er at В«behagВ» og В«ubehagВ» lettere lar seg registrere gjennom kostnad-/ nytteanalyser enn В«meningВ», som bare blir synlig gjennom deltakelse over tid i sosiale prosesser. Ut fra denne vurderingen er det ikke urimelig ГҐ hevde at uenighet om ressursprioriteringer kan skyldes at beslutningstakere og brukere ser virkeligheten ut fra ulike perspektiver. PГҐ den ene siden har vi sannsynliggjort at Гёkonomiske kostnad-/nytteanalyser bidrar til Гёkende fokusering pГҐ og vektlegging av В«resultater, mГҐloppnГҐelse og budsjettkontrollВ» (5) og pГҐ den andre siden har vi argumentert for at В«mestringВ» ikke kan isoleres fra relasjonelle begreper som В«prosessВ» (utvikling av potensiale) og В«meningВ» (sosiale verdier). Begrepet В«mestringВ» blir nesten tГёmt for innhold dersom det settes inn i en endimensjonal Гёkonomisk verdiskala. For ГҐ hГҐndtere dette utfordrende dilemmaet er etablering av dialoggrupper et interessant virkemiddel. Etablering av dialoggrupper I Stortingsmelding nr. 26 (1999–2000) (7) blir det pГҐpekt at Гёkt medvirkning vil endre bГҐde pasientrollen og ekspertrollen i fremtiden. Fokus rettes mot nettverk bestГҐende av integrerte og ansvarlige deltakere i stedet for individuelle aktГёrer styrt av strategisk eller instrumentell rasjonalitet (8). Familieprosjektets satsning pГҐ etablering og utvikling av dialoggrupper, som et virkemiddel for ГҐ fremme selvutviklende og meningsbГ¦rende samspill, passer godt inn i dette perspektivet. En viktig forutsetning er at brukers kunnskap og erfaring er likeverdig med fagkompetanse. Ved ГҐ sidestille brukerens Sykepleien 7/08 Begrepet В«mestringВ» blir nesten tГёmt for innhold dersom det settes inn i en endimensjonal Гёkonomisk verdiskala. Lokale brukerorganisasjoner Litteratur Fig. 1 Kommunikativ arena Familievernet Fagperson Kommunehelsetjenesten Foreldre Sykepleien 7/08 vГ¦re tilfredsstilt: Det bГ¦rende element i dialogen er en utveksling av meningselementer, mellom to eller flere personer eller en refleksjon av meningselementer pГҐ et indre plan hos den enkelte. Det sentrale er at dialogen stimulerer bevisstheten gjennom krysning av perspektiver. Dialogen forutsetter derfor bГҐde egen aktivitet og meiningsdanning og evne til ГҐ ta den andres standpunkt eller perspektiv. Dialoggrupper (kommunikativ arena) er velegnet i situasjoner der flere ulike verdier og perspektiver mГёtes (9). Familieprosjektet preges bГҐde av perspektiv og verdimangfold og tilfredsstiller dermed forutsetningene. Ved ГҐ etablere dialoggrupper legges forholdene til rette for kommunikativt samspill mellom de ulike deltakerne (jfr. figur 1). Gjennom deltakelse i dialoggrupper stimuleres deltakernes kreativitet gjennom Гёvelse i ГҐ betrakte virkeligheten fra ulike perspektiver. Perspektivmangfol- SГёsken Besteforeldre og fagpersonens kunnskap og erfaring, Гёnsker man ГҐ stimulere til at deltakerne i dialoggruppene fГҐr inspirasjon og relevant informasjon. Dette kan bidra til ГҐ utvikle de dimensjonene som er viktige i relasjon til livskvalitet og mestring i familiene. Fokus pГҐ brukermedvirkning bidrar til at oppmerksomheten retter seg mer mot deltakernes potensialer og muligheter, bГҐde som individer og gruppe, enn mot sykdom og diagnoser. Ved ГҐ gi foreldrene mulighet til ГҐ fortelle sin historie og dele erfaringer med andre foreldre og ulike fagpersoner, initieres prosesser som kan bidra til at den enkelte utvikler relasjoner basert pГҐ deltakelse og innlevelse som overskrider egne problemstillinger. Opprettelsen av dialoggrupper er hensiktsmessige virkemidler for ГҐ samordne interesser og synspunkter gjennom utvikling av relasjoner mellom de ulike aktГёrene. For at prosessen skal bli vellykket mГҐ fГёlgende kriterier det bidrar ogsГҐ til ГҐ utvikle deltakernes empatiske evner. Gjennom felles bearbeiding av, og refleksjon over, egne og andres historier legges ogsГҐ grunnlaget for felles verdier og identitet. Avslutning Det er viktig ГҐ vГ¦re bevisst at resultatet av en ekspanderende markedstenkning kan bli at vi fratar oss selv ansvaret for utviklingen og gjГёr oss selv til slaver av de upersonlige markedskreftene. FГёr vi vet ordet av det kan vi komme i en situasjon der vi opplever det som uproblematisk at kostnad-/nytteanalyser er det avgjГёrende kriterium for prioriteringer i helsevesenet. For ГҐ unngГҐ at familierettede tiltak basert pГҐ livskvalitet og fellesverdier blir nedprioritert til fordel for tiltak med hГёy kortsiktig nytte er det derfor nГёdvendig ГҐ motivere beslutningstakerne til ГҐ bevege seg i en retning som gjГёr at de fГҐr Гёye pГҐ disse sentrale delene av livskvaliteten. 1. Nasjonalt Kompetansesenter for lГ¦ring og mestring ved kronisk sykdom (2002), Statusrapport 30. mai 2002, Aker Universitetssykehus HF, 0514 Oslo. Lastet fra internett 03.05.07 http:// www.aker-universitetssykehus.no/ LMS/rapporter/statusrapp%202002. pdf 2. GrГёholt EK, Nordhagen R, Heiberg A. Mestring hos foreldre til barn med funksjonshemninger, Tidsskr Nor Legefor 2007; 127(4): 422-6. 3. Bentsen SB. Kroniske smerter og livskvalitet. Tidsskr Sykepl 2004; 17: 42-45. 4. ]Arbeids- og Inkluderingsdepartementet - St.prp.nr 1, (20042005), http://www.regjeringen. no/nb/dep/aid/dok/regpubl/stprp/20042005/stprp-nr-1-2004-2005/2html?id=290970 5. Nakrem S. Moderniseringens fallgruver. Tidsskr Sykepl 2004; 6: 30-35. 6. Nafstad E. (2005), Forholdet mellom individualisme og fellesskap: En utfordring for positiv psykologi. Tidsskrift for den Norske Psykologforening 2005; 42: 903-8. 7. Helse og Omsorgsdepartementet, St. meld. Nr.26 (1999-2000), Om verdiar for den norske helsetenesta, http:// www.regjeringen.no/nb/dep/hod/dok/ regpubl/stmeld/19992000/stmeld-nr26-1999-2000-/1.html?id=192851 8. Ims K, Jakobsen O. (2005), konkurranse eller samarbeid, vurdert i lys av mekanisk og organiske perspektiver pГҐ Гёkonomi, working paper No. 1/2005, HandelshГёgskolen i BodГё. 9. Ingebrigtsen S, Jakobsen O. Г�konomi, Natur og Kultur. Abstrakt forlag AS, 2004. 73 Fag ii utvikling Fag utvikling Skilsmissebarn Hilde Egge helsesГёsterr/prosjektleder PIS, Helsekontoret barn og unge Det hjelper ГҐ prate Samtalegrupper skaper samhold og Гёkt selvtillit for skilsmissebarn. Vi Гёnsker at elevene skal lage seg positive bilder av fremtiden. www.sykepleien.no www.sykepleien.no Les mer og finn Les mer og finn litteraturhenvisninger pГҐ litteraturhenvisninger pГҐ www.sykepleien.no www.sykepleien.no SГёkeord: skilsmissebarn SГёkeord: premature samlivsbrudd barnesykepleie samtalegrupper NIDCAP samtalebilder 74 Г…rlig opplever 25–30 000 barn samlivsbrudd, og 25 prosent av alle barn i Norge under 18 ГҐr bor kun med en av foreldrene sine (SSB 2007). Forskning viser at skilsmissebarn har dobbelt sГҐ hГёy risiko for ГҐ fГҐ problemer som andre barn (1). Ved samlivsbrudd blir barnas livsforhold betydelig endret. De mister den daglige kontakten med en av foreldrene. De skal venne seg til ГҐ vГ¦re sammen med en av foreldrene av gangen, og mГҐ lГ¦re seg ГҐ leve med savnet av den andre. Г�konomiske og sosiale betingelser endres, og mange mГҐ flytte. Enkelte barn er skrevet inn ved to skoler, andre forteller om sine tre hjem, alt for ГҐ tilpasse seg foreldrenes nye liv. De mГҐ innrette seg etter nye familiesituasjoner med nye regler og rutiner, nye ste- og halvsГёsken. De befinner seg konstant i ei lojalitetsklemme. Dette gjГёr skilsmissebarna til en sГҐrbar gruppe. Mange helsesГёstere opplever ГҐ fГҐ besГёk pГҐ kontoret av barn som trenger ГҐ bli sett, som er lei seg fordi de to de er mest glad i ikke klarer ГҐ vГ¦re glad i hverandre. De kommer med hodepine og magevondt, de klarer ikke ГҐ henge med pГҐ skolen, har dГҐrlig selvtillit, er triste og slitne pГҐ grunn av all flyttingen mellom foreldrene. De klager over foreldre som ikke klarer ГҐ la vГ¦re ГҐ krangle, som slГҐr hverandre, som anmelder hverandre. Til tross for at de er mange med skilte foreldre fГёler de seg noksГҐ alene, for hvem kan de egentlig ta opp dette med uten ГҐ fГёle seg illojale? Hvorfor grupper? NГҐ pensjonert helsesГёster og psykiatrisk sykepleier Tordis LabrГҐten, opplevde en Гёkning av slike besГёk pГҐ sin skole i 97–98. Hun fikk ideen om ГҐ la elevene fГҐ se at de er flere i samme bГҐt slik at de kunne sГёke trГёst og oppmuntring hos hverandre (2). Г… samle individer som kan identifisere seg med hverandres livssituasjoner og dra veksler pГҐ hverandres erfaring, er en mye brukt og anerkjent metode nГҐr det gjelder problemlГёsning. Deltagerne kan hjelpe bГҐde seg selv og hverandre ved ГҐ dele fГёlelser og opplysninger, ved ГҐ sammenligne holdninger og erfaringer, ved ГҐ stГёtte hverandre i ГҐ eksperimentere, ta risiko og endre, ved ГҐ utveksle ideer, forslag og lГёsninger, ved ГҐ gi hverandre motforestillinger og ved ГҐ utvikle personlige forhold seg imellom (3). LabrГҐten utviklet sammen med PP-rГҐdgiver pГҐ skolen, Lone Dragland, et program for disse barna gjennom seks samlinger. Erfaringene var svГ¦rt gode. Elever som var stille og vanskelig ГҐ komme inn pГҐ i en til en-samtaler, ГҐpnet seg gradvis mer og mer i smГҐ grupper. Gruppelederne kunne se hvordan skuldre senket seg og hoder lГёftet seg etter at de hadde fГҐtt lagt fra seg mye av det de gikk og bekymret seg for i gruppa. De fikk oppleve at det var flere som tenkte og fГёlte akkurat som dem selv og de fikk nye venner. De fikk ogsГҐ Гёkt tillit til de voksne gruppelederne. Dette gjorde det lettere ГҐ oppsГёke disse i ettertid for mer private anliggender som ikke egnet seg som tema i gruppen. Opptrappingsplanen for psykisk helse Helseleder Anne Korsvold Гёnsket ГҐ viderefГёre ideen til alle skolene i BГ¦rum, og sГёkte i 2004 В«Opptrappingsplanen for psykisk helseВ» om midler til dannelse av et prosjekt med dette som formГҐl. SГёknaden ble innvilget, og PIS-prosjektet (Plan for implementering av samtalegrupper for skilsmissebarn i skolen) var en realitet. Bevilgningene gjorde det mulig ГҐ nedfelle ide og erfaringer i et skriftlig materiale. Grafisk designer Bente Lunke har hjulpet oss med utformingen. Skal skilsmissen snakkes om? I fГёlge Raundalen og Schultz (4), er det en svГ¦rt tvilsom holdning ГҐ forutsette at det er В«tomtВ» inni barnet bare fordi det ikke kommer noe ut av det. В«Alle vГҐre alvorlige samtaler med barn motsier en slik konklusjonВ», hevder de. De understreker ogsГҐ at ting ikke blir farligere fordi vi snakker om det. Г… finne ord, setninger og fortellinger som rydder, ordner og arkiverer det som har hendt som en hГҐndtert fortid kan ha en terapeutisk effekt. В«NГҐr mennesker opplever Sykepleien 7/08 psykologiske vanskeligheter, sГҐ er det nettopp noe av problemet at de mangler ord for eller ikke klarer ГҐ sette ord pГҐ den erfaringen som ligger bak opplevelsenВ», sier Г�vreeide (5). Tiden leger ikke alle sГҐr Det er lett ГҐ tenke at ting gГҐr seg til etter hvert, og at barna venner seg til sin nye situasjon, bare de fГҐr litt tid pГҐ seg. Dr. psychol. Ingunn StГёrksen fant i sin doktoravhandling at gutter som hadde opplevd samlivsbrudd hadde like mye problemer ved 18 ГҐrs alder som da de var 14, mens problemene hos jenter var Гёkende (1). HelsesГёstere pГҐ ungdomsskolene kunne dessuten fortelle at de ogsГҐ hadde mange besГёk pГҐ kontoret av elever som syntes det var vanskelig med skilte foreldre. De var slitne av flytting gjennom mange ГҐr, det var vanskelig ГҐ finne tid til helgebesГёk hos den forelderen de ikke bodde fast hos. Det ble pinlig med foreldre som gikk i klesskapet deres nГҐr de skulle pГҐ byen, og som etterpГҐ brukte dem som sjelesГёrgere over ulykkelige kjГ¦rlighetshistorien. Mange grudde seg dessuten til konfirmasjonsfeiringen. Det var et tydelig behov for grupper ogsГҐ i ungdomsskolen. Grupper i ungdomsskolen Metodene i ungdomsskolegruppene baserer seg pГҐ Antonovskys salutogenesiske tenkning. Han Гёnsket ГҐ flytte fokus fra stressfaktorer til ressurser. Han kom fram til at det var viktig for menneskets mestring av livet ГҐ oppleve tilvГ¦relsen forstГҐelig, meningsfull og overkommelig, og at det framkom en sammenheng mellom disse tre aspektene (8). Vi bruker В«pedagogisk solВ» for в–І в–І Forebyggende tiltak HelsesГёstere skal ikke vГ¦re barnas terapeuter. En terapeut har hele tiden kontrollen, og skal lose barnet gjennom et opplevd traume, ofte via konfrontasjon, med pГҐfГёlgende behandling (4,6). Vi skal derimot arbeide terapeutisk, det vil si at barnet skal fГҐ anledning til ГҐ fortelle om det de Гёnsker i sitt tempo. Barnet skal ha kontroll over hva de vil fortelle, og ikke presses (4,6). Samtalebilder er et eksempel pГҐ en slik metode. I vГҐrt opplegg for samtalegruppene i barneskolen bruker vi billedboka Even og Skilsmissen av Kirsti Haaland og Inger Landsem opp til femte klasse, og anbefaler den ogsГҐ til bruk i barnehagene (7). Boken illustrerer godt de ulike fasene i en skilsmisse, og er veldig gjenkjennelig for barna. Den har dessuten morsomme tegninger som gjГёr at barna synes den er В«kulВ». For de litt eldre barna, til og med sjuende klasse, bruker vi historier om mennesker, men temaene er de samme; oppbruddet, flyttingen, samvГ¦rsordninger og ferier, steforeldre og nye sГёsken. Som gruppeledere er det viktig ГҐ vГ¦re klar over egne begrensninger, og i samarbeid med foreldre (og barn) henvise familier som trenger omfattende hjelp til det Гёvrige hjelpeapparatet. SAMHOLD: I samtalegruppene opplevde elevene at det var flere som tenkte og fГёlte akkurat som dem selv. Illustrasjon: Bente Lunke Sykepleien 7/08 75 Skilsmissebarn ГҐ prГёve ГҐ forstГҐ hvordan samlivsbruddet kunne skje, В«livslinjeВ» for ГҐ fГҐ oversikt over tilvГ¦relsen, og kanskje finne mening i den, og В«nettverkskartВ» for ГҐ kartlegge elevenes menneskelige ressurser. Og i fellesskap finne ut hvordan de eventuelt kan utnytte disse bedre hvis de Гёnsker. PГҐ siste mГёte stГҐr tanker om framtiden i fokus. Flere er blant annet engstelige for ГҐ stifte familie, da de er redde for ГҐ skulle pГҐfГёre sine egne barn den smerten de selv har mГҐttet leve med. Vi Гёnsker at elevene skal lage seg positive bilder av fremtiden, og forstГҐ at de kan vГ¦re med pГҐ ГҐ pГҐvirke tiden som ligger foran dem. Samarbeid med skolen Gruppene foregГҐr i skoletiden, gjerne med en med-gruppeleder fra skolen. Disse er til stede pГҐ skolen i mye stГёrre grad enn helsesГёster, og dermed lettere tilgjengelige for elevene dersom de skulle ha behov for ГҐ prate med noen utenom gruppene. Ved ГҐ ha gruppene pГҐ skolene, blir tiltaket ufarliggjort, det blir et gruppetilbud pГҐ lik linje med mange andre grupper som foregГҐr i skoletiden, og vi slipper ГҐ konkurrere med ulike fritidstilbud pГҐ ettermiddagstid. Elevene er heller ikke avhengig av transport. Dette krever et godt samarbeid med skolen, og at skolen ser behovet for et slikt tiltak. MГҐlsetting MГҐlet med gruppene er at elevene skal se at de ikke er alene. De skal bli flinkere til ГҐ snakke med foreldre, venner og eventuelt andre voksne om det som er vanskelig. De skal forstГҐ bГҐde seg selv og foreldrene bedre, kunne finne fram til det som er positivt ved samlivsbruddet, og de skal se at de kan vГ¦re til hjelp for andre elever i samme situasjon. Gruppene skal kunne vГ¦re et fristed hvor de slipper ГҐ vГ¦re bundet av lojalitetshensyn. Dette hГҐper vi vil vГ¦re med pГҐ ГҐ redusere utvikling av psykosomatiske symptomer, 76 gi Гёkt konsentrasjon og bedre trivsel pГҐ skolen, og gjГёre elevene mindre utsatt for rus og kriminalitet. Ved at elevene fГҐr hjelp og stГёtte til ГҐ bearbeide krisen og reagere fГёlelsesmessig, kan dette bli en livserfaring som Гёker evnen til mestring senere i livet. De utvikler en psykologisk beredskap. Evaluering Av de 167 evalueringsskjemaene prosjektleder har mottatt fra barn og unge i BГ¦rum, har alle vГ¦rt positive. Mange poengterer verdien av ГҐ se at det er flere som har det som dem, de synes det er godt ГҐ vГ¦re sammen med andre som har skilte foreldre. En hevder ГҐ ha fГёlt seg reddet, andre synes det har vГ¦rt supergГёy, og er glade for ГҐ ha fГҐtt flere venner. Flere hevder de har fГҐtt bedre selvtillit, at de skjГёnner litt mer, de har fГҐtt orden pГҐ tankene og forstГҐr bedre hvordan andre har det. En av ungdommene sier hun har fГҐtt ut masse som hun har holdt inne i seg, en annen at hun har inn svarskjemaer, sier at barna er glade for ГҐ komme i samtalegrupper. В«Det er viktig at de har et sted ГҐ komme med sine tanker og problemer.В» В«Det er tydelig at mine elever trenger mye oppmerksomhet og stГёtte. De trenger noen ГҐ snakke med.В» В«Mange barn fГҐr nok snakket altfor lite om dette hjemme.В» Gruppelederne I prosjektet Гёnsket vi ogsГҐ ГҐ hГёre hvilke erfaringer gruppelederne hadde gjort seg. 19 helsesГёstere og sju skoleansatte svarte. 21 syntes det hadde vГ¦rt lett ГҐ vinne gehГёr hos skolens ledelse, og HelsesГёstre skal ikke vГ¦re barnas terapeuter. kommet nГ¦rmere noen. 93 svarer at de synes det er blitt lettere ГҐ snakke med foreldre og venner om det som er vanskelig rundt skilsmissen. 53 svarer at de synes det er lettere ГҐ konsentrere seg om skolearbeid. Alle som er blitt spurt om det, vil anbefale tilbudet til andre. Foreldrene (53 svarskjemaer) hevder at barna deres er blitt mer selvsikre, roligere, og bevisste pГҐ ulike problemstillinger. De tГёr ГҐ si fra om ting som er vanskelig, er blitt flinkere til ГҐ sette ord pГҐ tanker og meninger, er lettere til sinns og mer ГҐpne. En forelder skulle gjerne se at alle barn kunne fГҐ samme tilbud, en annen forteller at hennes barn er litt stolt over ГҐ gГҐ i gruppa. De 24 lГ¦rerne som har levert 18 syntes det var lett ГҐ motivere seg selv for tiltaket. Det hadde ogsГҐ vГ¦rt greit ГҐ vinne gehГёr for tiltaket hos foreldre (15) og ГҐ rekruttere barn (16), samt ГҐ fylle tiden pГҐ gruppesamvГ¦rene (18). Det vanskeligste med ГҐ sette i gang, var ГҐ finne tid til gruppene i en stresset arbeidssituasjon (13). NГҐr det gjelder utbytte som gruppeleder understreker mange hvor meningsfylt oppgave dette er, og at de fГҐr mange positive tilbakemeldinger fra barna. De har fГҐtt stГёrre innsikt i hvordan barn og unge opplever foreldrenes samlivsbrudd, hvor vanskelig det kan vГ¦re ГҐ vГ¦re barn i store konflikter, men ogsГҐ hvor fint det kan gГҐ nГҐr foreldrene setter barnet i fokus. Gruppene er en mГҐte ГҐ nГҐ flere barn pГҐ, og de skaper en tett kontakt som er et godt utgangspunkt for videre oppfГёlging. 14 gruppeledere har henvist gruppedeltagere videre til BUP, PPT, Barnevern, Familievern og Psykisk helse for Barn og Unge. En skriver at dette arbeidet gjГёr skolehelsetjenesten meningsfull. Mer om evalueringene kan leses pГҐ www.pis.no. For nГ¦rmere informasjon om prosjektet: [email protected] Litteratur 1. StГёrksen I. Parental Divorce: Psychological Distress and Adjustment in Adolescent and Adult Offspring. University of Oslo: Department of Psychology Faculty of Social Sciences, 2006. 2. Labraaten T. Samtalegrupper for elever som har opplevd samlivsbrudd, Sykepleien nr. 2, 2001 3. Heap K. Gruppemetode for sosial-og helsearbeider. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. 4. Raundalen M, Schults JH. Krisepedagogikk (s.145), Oslo: Universitetsforlaget, 2006. 5. Г�vreeide H. Samtaler med barn. (s.77), HГёyskoleforlaget, 2002. 6. Holmsen M. Samtalebilder og tegninger (s.52), NKS Forlag, 2007. 7. Haaland K, Landsem I. Even og skils-missen. Oslo: Universitetsforlaget, 1996. 8. Antonovsky A. Helbredets mysterium: At tГҐle stress og forblive rask. KГёbenhavn: Hans Reitzel Forlag, 2000. Sykepleien 7/08 C Loette 28 Wyeth Antikonsepsjonsmiddel. ATC-nr.: G03A A07 TABLETTER, filmdrasjerte: Hver aktiv tablett inneh.: Levonorgestrel 100 Вµg, etinylГёstradiol 20 Вµg, laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: RГёdt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Hver inaktiv tablett inneh.: Laktosemonohydrat, hjelpestoffer. Fargestoff: Titandioksid (E 171). Indikasjoner: Antikonsepsjon. Dosering: Tablettene mГҐ tas som angitt pГҐ pakningen, hver dag til omtrent samme tid. 1 tablett tas daglig i 28 etterfГёlgende dager. Etter at den siste inaktive tabletten er tatt, starter en med nytt brett dagen etter. I lГёpet av de 7 dagene med inaktive tabletter inntrer en bortfallsblГёdning. Oppstart: Ingen tidligere hormonell prevensjonsbruk (i lГёpet av den siste mГҐneden): Medisineringen skal starte pГҐ dag 1 i kvinnens normale syklus. Det er tillatt ГҐ starte pГҐ dag 2-7, men da anbefales i tillegg en annen prevensjonsmetode (f.eks. kondomer og sГ¦ddrepende middel) i lГёpet av de 7 fГёrste dagene en tar tablettene. Skifte fra et annet kombinasjonspreparat: Medisineringen bГёr starte dagen etter den vanlige tablettfrie perioden eller perioden med inaktive tabletter til foregГҐende kombinasjonspreparat. Skifte fra et rent progestogenpreparat (minipille, progestogeninjeksjon/implantat): Kvinnen kan nГҐr som helst skifte fra minipille og begynne med preparatet neste dag. En bГёr starte dagen etter fjerning av et implantat eller, dersom en bruker injeksjon, dagen etter neste injeksjon skal foretas. I alle disse situasjonene, anbefales ГҐ bruke en tilleggsprevensjon de 7 fГёrste dagene en tar tablettene. Etter abort i fГёrste trimester: Medisineringen kan starte umiddelbart. Andre prevensjonsmetoder er ikke nГёdvendig. Etter fГёdsel eller abort i 2. trimester: Siden den umiddelbare postpartumperioden er assosiert med en Гёkt risiko for tromboemboli, skal p-piller ikke anvendes tidligere enn 28 dager etter fГёdsel, hos ikke ammende eller etter abort i 2. trimester. Tilleggsprevensjon anbefales de 7 fГёrste dagene. Dersom samleie har funnet sted, mГҐ graviditet utelukkes fГёr en starter med et kombinasjonspreparat, ellers mГҐ kvinnen vente pГҐ sin fГёrste menstruasjonsperiode. Effekten av p-pillene reduseres nГҐr tabletter glemmes eller ved oppkast. Se pakningvedlegg. Kontraindikasjoner: Skal ikke brukes av kvinner med noe av fГёlgende: Tromboflebitt eller tromboemboliske lidelser, dyp venetrombose, en tidligere historie med dyp venetrombose eller tromboemboliske lidelser, cerebrovaskulГ¦re eller kardiovaskulГ¦re lidelser, trombogene valvupatier, arvelig eller ervervet trombofili, migrene/hodepine med fokale neurologiske symptomer, slik som aura, trombogene rytmeforstyrrelser, alvorlig diabetes med vaskulГ¦re forandringer, alvorlig ubehandlet hypertensjon, kjent eller mistenkt cancer mammae, cancer i endometriet eller andre verifiserte eller mistenkte Гёstrogenavhengige neoplasier, kolestatisk gulsott under graviditet eller gulsott ved tidligere bruk av p-piller av kombinasjonstypen, leveradenomer eller leverkreft, udiagnostiserte unormale vaginalblГёdninger, verifisert eller mistenkt graviditet, hypersensitivitet overfor noen av preparatets innholdsstoffer. Forsiktighetsregler: FГёr behandling initieres, foretas grundig undersГёkelse inkl. mammaeundersГёkelse, blodtrykksmГҐling, samt en grundig familieanamnese. Hyppigheten og typen av etterfГёlgende undersГёkelse bГёr vГ¦re basert pГҐ etablerte retningslinjer og tilpasses individuelt. Forstyrrelser i koagulasjonssystemet skal utelukkes hvis det i nГ¦rmeste familie allerede i yngre ГҐr har forekommet tromboemboliske sykdommer (fГёrst og fremst dyp venetrombose, hjerteinfarkt, slaganfall). Ved unormale vaginalblГёdninger skal undersГёkelser gjennomfГёres for ГҐ utelukke kreft. Kvinner fra familier med Гёkt forekomst av brystkreft eller som har benigne brystknuter, mГҐ fГёlges opp spesielt nГёye. SigarettrГёyking Гёker risikoen for alvorlige kardiovaskulГ¦re bivirkninger ved bruk av p-piller. Denne risikoen Гёker med alder og mye rГёyking og er ganske markert hos kvinner over 35 ГҐr. Kvinner som bruker p-piller mГҐ pГҐ det sterkeste anbefales ikke ГҐ rГёyke. Bruk av kombinasjons-p-piller er assosiert med Гёkt risiko for arterietrombose og tromboemboli. Rapporterte hendelser inkl. hjerteinfarkt og cerebrovaskulГ¦re hendelser (ischemi og blГёdningsslag, transitorisk ischemisk attakk). Eksponering for Гёstrogener og progestagener bГёr minimeres. Forskrivning av kombinasjons-p-piller med minst mulig Гёstrogen- og progestageninnhold anbefales. Risikoen for arterietrombose og tromboemboli Гёker ytterligere hos kvinner med underliggende risikofaktorer. MГҐ brukes med forsiktighet hos kvinner med risikofaktorer for kardiovaskulГ¦re lidelser. Eksempler pГҐ risikofaktorer for arterietrombose og tromboemboli er: RГёyking, hypertensjon, hyperlipidemi, overvekt og Гёkt alder. Kvinner som bruker perorale kombinasjons-p-piller og som har migrene (spesielt migrene med aura), kan ha Гёkt risiko for slag. Opptrer tegn pГҐ emboli (f.eks. akutte brystsmerter, tungpustethet, syns- eller hГёrselsforstyrrelser, smerter og hevelse i en eller begge underekstremitetene) under behandlingen skal preparatet seponeres og pasienten undersГёkes nГёye. Bruk av kombinasjons-p-piller er assosiert med Гёkt risiko for venetrombose og tromboemboli. Den Гёkte risikoen er stГёrst blant fГёrstegangsbrukere det fГёrste ГҐret. Risikoen er imidlertid mindre enn under graviditet. VenГёs tromboembolisme er dГёdelig i 1-2% av tilfellene. Risikoen Гёker ytterligere hos kvinner med tilstander som predisponerer for venetrombose og tromboembolier. Eksempel pГҐ risikofaktorer for venetrombose og tromboembolier er: Overvekt, kirurgisk inngrep eller skader som Гёker risikoen for trombose, nylig gjennomgГҐtt fГёdsel eller abort i 2. trimester, forlenget immobilisering og Гёkt alder. Om mulig, bГёr behandlingen med kombinasjons-p-piller avbrytes 4 uker fГёr og 2 uker etter elektiv kirurgi hvor det er Гёkt risiko for trombose og ved forlenget immobilisering. Bruk av p-piller er assosiert med godartede adenomer i lever, selv om insidensen av disse er sjeldne. Risikoen synes ГҐ Гёke med varigheten av behandlingen. Disse ytrer seg som akutte buksmerter eller akutt intraabdominal blГёdning. Preparatet skal da seponeres og pasienten undersГёkes nГёye. Ruptur kan forГҐrsake dГёd gjennom intraabdominal blГёdning. Kvinner som tidligere har hatt kolestase forГҐrsaket av perorale kombinasjons-p-piller, eller har hatt kolestase under graviditet, har stГёrre risiko for ГҐ fГҐ denne tilstanden ved bruk av perorale kombinasjons-p-piller. Pasienter som bruker perorale kombinasjons-p-piller bГёr derfor overvГҐkes nГёye, og dersom tilstanden vender tilbake, bГёr behandlingen avbrytes. Det er rapportert tilfeller av retinalvaskulГ¦r trombose. P-piller mГҐ seponeres dersom det forekommer uforklarlige delvise eller fullstendige synsforstyrrelser, proptose eller dobbeltsyn, papillГёdem, eller skader i retinavaskulaturen. Glukoseintoleranse er rapportert og kvinner med diabetes eller nedsatt glukosetoleranse skal fГёlges nГёye opp. Dersom kvinner med hypertensjon velger ГҐ bruke p-piller, mГҐ de overvГҐkes nГёye og dersom signifikant Гёkning av blodtrykket oppstГҐr, mГҐ preparatet seponeres. Bruk av perorale kombinasjons-p-piller kan vГ¦re assosiert med Гёkt risiko for cervikal intraepitelial neoplasi eller invasiv livmorhalskreft hos enkelte kvinnepopulasjoner. Imidlertid er det fremdeles kontroversielt hvorvidt omfanget av slike funn kan skyldes forskjeller i seksuell adferd eller andre faktorer. Adekvate diagnostiske tiltak er indisert ved udiagnostisert abnormal underlivsblГёdning. Utvikling eller akutt forverring av migrene eller utvikling av hodepine med annet forlГёp som er tilbakevendende, vedvarende eller alvorlig, krever at p-piller seponeres og at ГҐrsaken vurderes. Kvinner med migrene (spesielt migrene med aura) som bruker kombinasjons-p-piller kan ha Гёkt risiko for slag. GjennombruddsblГёdninger og sporblГёdninger sees spesielt de 3 fГёrste mГҐnedene. Adekvate diagnostiske tiltak mГҐ iverksettes for ГҐ utelukke kreft eller graviditet ved gjennombruddsblГёdninger pГҐ samme mГҐte som ved annen unormal vaginalblГёdning. Dersom patologi er blitt utelukket, kan fortsatt bruk av de perorale kombinasjons-p-pillene eller bytte til annen formulering lГёse problemet. Noen kvinner kan oppleve postpille amenorГ© muligens med anovulasjon, eller oligomenorГ©, spesielt nГҐr slike forhold har eksistert tidligere. Kvinner som behandles for hyperlipidemi skal fГёlges tett. En liten andel kvinner vil fГҐ ugunstige lipidforandringer nГҐr de bruker p-piller. Ikke-hormonell prevensjon bГёr vurderes ved ukontrollert dyslipidemi. Vedvarende hypertriglyseridemi kan forekomme. Г�kninger i plasmatriglyserider kan fГёre til pankreatitt og andre komplikasjoner. Akutt eller kronisk leverdysfunksjon kan nГёdvendiggjГёre seponering inntil leverfunksjonen returnerer til normalt. Pasienter som blir klart deprimert nГҐr de bruker p-piller, mГҐ forsГёke ГҐ klarlegge om symptomene er relatert til medikamentet. Kvinner med en sykehistorie med depresjon skal observeres nГёye og preparatet skal seponeres dersom det utvikles alvorlig depresjon. Pasienter bГёr informeres om at preparatet ikke beskytter mot HIV-infeksjon (AIDS) eller andre seksuelt overfГёrbare sykdommer. Pasienter med sjeldne arvelige problemer med galaktoseintoleranse, en spesiell form for hereditГ¦r laktasemangel (Lapp lactase deficiency) eller glukose-/galaktosemalabsorpsjon bГёr ikke ta dette legemidlet. Utsettelse av menstruasjonen: Menstruasjonen kan utsettes ved fГёrst ГҐ ta de rosa tablettene og sГҐ kaste brettet uten ГҐ ta de 7 hvite tablettene. Start deretter direkte pГҐ et nytt brett. Interaksjoner: Nedsatt serumkonsentrasjon av etinylГёstradiol kan fГёre til Гёkt insidens av gjennombruddsblГёdninger og uregelmessig menstruasjon, og kan muligens redusere effekten av kombinasjons-p-pillen. Ved samtidig bruk av preparater som inneholder etinylГёstradiol og forbindelser som kan redusere plasmakonsentrasjonen av etinylГёstradiol, anbefales en ikke-hormonell prevensjonsmetode (kondom og spermdrepende middel) i tillegg. Ikke-hormonell prevensjonsmetode anbefales brukt i tillegg i minst 7 dager etter seponering av substanser som kan fГёre til redusert plasmakonsentrasjon av etinylГёstradiol. Ved langvarig bruk av slike substanser bГёr ikke kombinasjons-p-pillen anvendes som primГ¦r prevensjon. Det anbefales ГҐ bruke tilleggsprevensjon over en enda lengre periode etter seponering av forbindelser som induserer hepatiske mikrosomale enzymer og fГёrer til redusert plasmakonsentrasjon av etinylГёstradiol. Det kan enkelte ganger ta flere uker inntil enzyminduksjonen er fullstendig normalisert, avhengig av dosen, behandlingsvarigheten og eliminasjonshastigheten til den induserende forbindelsen. DiarГ© kan Гёke tarmmotiliteten og derved redusere hormonabsorpsjonen. PГҐ samme mГҐte kan medikamenter som reduserer tarmoverfГёringstiden redusere hormonkonsentrasjonene i blodet. Interaksjoner kan oppstГҐ med medikamenter som induserer mikrosomale enzymer som kan minske etinylГёstradiolkonsentrasjonen (f.eks. karbamazepin, oksykarbamazepin, rifampicin, barbiturater, fenylbutazon, fenytoin, griseofulvin, topiramat, enkelte proteasehemmere, ritonavir). Atorvastatin kan Гёke serumkonsentrasjonen av etinylГёstradiol. Medikamenter som opptrer som kompetitive inhibitorer for sulfonering i gastrointestinalveggen kan Гёke biotilgjengeligheten av etinylГёstradiol (f.eks. askorbinsyre, paracetamol). Substanser som hemmer CYP 3A4 isoenzymer, f. eks. indinavir og flukonazol, kan ogsГҐ Гёke biotilgjengeligheten av etinylГёstradiol. Konsentrasjonen av etinylГёstradiol vil kunne minske etter inntak av visse antibiotika (f.eks. ampicillin, tetracyklin) pga. redusert entero-hepatisk resirkulering av Гёstrogener. EtinylГёstradiol kan interferere med metabolismen av andre medikamenter ved ГҐ inhibere hepatiske mikrosomale enzymer, eller ved ГҐ indusere hepatisk medikamentkonjugering, spesielt glukuronidering. Plasma- og vevskonsentrasjonene vil fГёlgelig enten kunne minske (f.eks. lamotrigin) eller Гёke (f.eks. ciklosporin, teofyllin, kortikosteroider). Toleandomycin kan Гёke risikoen for intrahepatisk kolestase ved koadministrering med perorale kombinsjons-p-piller. Det er rapportert at bruk av perorale kombinasjons-p-piller Гёker risikoen for galaktorГ© hos pasienter som behandles med flunarizin. GjennombruddsblГёdninger er rapportert ved samtidig bruk av johannesurt (Hypericum perforatum). Effekten av preparatet kan reduseres, og ikke-hormonell tilleggsprevensjon anbefales ved samtidig bruk med johannesurt. Graviditet/Amming: Studier antyder ingen teratogen effekt ved utilsiktet inntak i tidlig graviditet. Overgang i placenta: Se Kontraindikasjoner. Overgang i morsmelk: BГҐde Гёstrogen og gestagener gГҐr over i morsmelk. Г�strogener kan redusere melkeproduksjonen samt endre morsmelkens sammensetning. BГёr ikke benyttes under amming. Bivirkninger: Bruken av kombinasjonspreparat er assosiert med en Гёkt risiko for arterielle og venГёse tromboser og tromboemboliske tilstander, inkl. hjerteinfarkt, slag, transitorisk ischemisk attakk, venГёs tromboemboli og pulmonГ¦r emboli. En Гёkt risiko for cervixneoplasier og cervixkreft og en Гёkt risiko for brystkreft. Hyppige (>1/100):Gastrointestinale: Kvalme, oppkast, mavekramper, oppblГҐst mave, smerter. Hud: Akne. Metabolske: Vektforandringer (Гёkning eller reduksjon). Neurologiske: HumГёrforandring inkl. depresjon, angst, svimmelhet, endret libido. Urogenitale: GjennombruddsblГёdninger, og/eller sporblГёdning, dysmenorГ©, endret menstruasjonsmengde, cervixerosjon og -sekresjon, vaginitt inkl. candidiasis, amenorГ©. Г�vrige: Hodepine, inkl. migrene, vГ¦skeretensjon, Гёdemer, brystsmerter, Гёmme bryster, forstГёrrede bryster, sekresjon fra brystene. Mindre hyppige:Gastrointestinale: Endret appetitt. Hud: KlГёe, vedvarende melasmer, hirsutisme, hГҐrtap. Metabolske: Endring i serumlipidnivГҐ, inkl. hypertriglyseridemi. Sirkulatoriske: Hypertensjon. Syn: Intoleranse for kontaktlinser. Sjeldne (<1/1000): Gastrointestinale: Kolestastisk gulsott, gallesten, galleblГ¦relidelser (forverrer eksisterende lidelser og pГҐskynder utvikling hos symptomfrie), pankreatitt, leveradenomer, leverkarsinomer. Hud: Erythema nodosum, erythema multiforme, angioГёdem, urticaria. Metabolske: Nedsatt glukosetoleranse, forverring av porfyri, senkning av serumfolatnivГҐet. Neurologiske: Forverring av chorea. Sirkulatoriske: Forverring av varikГёse vener. Syn: Opticusneuritt, retinal vaskulГ¦r trombose. Urogenitale: Postpille amenorГ©, spesielt nГҐr slike forhold har eksistert tidligere. Г�vrige: Hemolytisk uremisk syndrom, anafylaktiske reaksjoner inkl. urticaria og angioГёdemer, forverring av systemisk lupus erythematosus. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Kvalme, oppkast, brystГёmhet, svimmelhet, buksmerter, tretthet/utmattelse, blГёdninger ved seponering hos kvinner. Behandling: Intet spesifikt antidot. Dersom videre behandling av overdose er nГёdvendig, rettes denne mot symptomene. Egenskaper: Klassifisering: Monofasisk Гёstrogen/progestogen kombinasjonsp-pille. Lavdosepreparat. Virkningsmekanisme: Hemmer effekten av gonadotropiner. Hovedmekanismen for denne effekten er inhibisjon av ovulasjonen, men andre endringer som inntreffer omfatter endringer i cervixslimhinnen (hemmer spermienes evne til ГҐ nГҐ inn til livmoren) og endringer i endometriet (reduserer sannsynligheten for implantasjon). Det er vist 35% reduksjon av det totale antall akne-lesjoner i ansiktet ved bruk av lavdoserte ppiller (100 Вµg levonorgestrel/20 Вµg etinylГёstradiol). Absorpsjon: Levonorgestrel blir raskt og fullstendig absorbert etter oral administrering. Biotilgjengelighet ca. 100%. EtinylГёstradiol blir raskt og nesten fullstendig absorbert fra mave-tarmtractus, men pga. В«first passВ»-metabolisme i tarmmucosa og lever, er biotilgjengeligheten til etinylГёstradiol mellom 38% og 48%.Proteinbinding: Levonorgestrel er i serum primГ¦rt bundet til SHBG (kjГёnnshormonbindende globulin). EtinylГёstradiol er i plasma 97% bundet til albumin. EtinylГёstradiol bindes ikke til SHBG, men induserer SHBG-syntese. Halveringstid: Halveringstiden for levonorgestrel er ved В«steady stateВ» ca. 36 timer, for etinylГёstradiol ca. 18 timer.Metabolisme: Levonorgestrel og etinylГёstradiol metaboliseres i lever, etinylГёstradiol hovedsakelig via CYP 3A4. Utskillelse: Levonorgestrel og dets metabolitter blir primГ¦rt utskilt i urin (40-68%) og ca. 16-48% blir utskilt i fГ¦ces. EtinlyГёstradiol: Ca. 40% utskilles via urin, og ca 60% blir utskilt i fГ¦ces. Andre opplysninger: Bruk av p-piller kan pГҐvirke resultatene av enkelte laboratorietester, inkl. biokjemiske parametre knyttet til lever-, thyreoidea-, binyre- og nyrefunksjoner, plasmanivГҐ av proteiner (f.eks. kortikosteroidbindingsglobuliner og lipid/lipoprotein-fraksjoner), parametre i karbohydratmetabolismen og koagulasjons- og fibrinolyseparametre. Vanligvis holder endringene seg innen normale laboratorieverdier. Pakninger og priser: 3 x 28 stk. kr 237,20. 6x 28 stk. kr 443,40. Sist endret: 04.01.2007 Referanser: 1. Loette SPC (Summary of Product Characteristics ), SLV 2006-10-04. 2. Coney P, Washenik K, Langley RG, DiGiovanna JJ, Harrison DD. Weight change and adverse event incidence with a low-dose oral contraceptive: two randomized, placebocontrolled trials. Contraception. 2001 Jun;63(6):297-302. 3. legemiddelverket.no (Microgynon SPC). Drammensveien 145b, 0277 Oslo P.B. 313 SkГёyen, 0213 Oslo Tel: 40 00 23 40 • Fax: 40 00 23 41 [email protected] • www.wyeth. no пЈЁ Minneord C Levitra Bayer Middel mot erektil dysfunksjon. ATC-nr.: G04B E09 TABLETTER, п¬Ѓlmdrasjerte 5 mg, 10 mg og 20 mg: Hver tablett inneh: Vardenaп¬Ѓlhydrokloridtrihydrat tilsv. vardenaп¬Ѓl 5 mg, resp. 10 og 20 mg, hjelpestoffer. Fargestoff: Gult og rГёdt jernoksid (E 172), titandioksid (E 171). Indikasjoner: Behandling av erektil dysfunksjon, som er manglende evne til ГҐ oppnГҐ eller opprettholde en penil ereksjon tilstrekkelig for tilfredsstillende seksuell aktivitet. Seksuell stimulering er nГёdvendig for effekt. Ikke indisert for bruk til kvinner. Dosering: Anbefalt dose er 10 mg og tas ved behov ca. 25-60 minutter fГёr seksuell aktivitet. Basert pГҐ effekt og toleranse kan dosen Гёkes til 20 mg eller reduseres til 5 mg. Maks. anbefalt dose er 20 mg. Maks.anbefalt dosering er 1 gang daglig. Kan tas sammen med eller uavhengig av mat. Innsettende virkning kan forsinkes tatt sammen med mГҐltid med hГёyt fettinnhold. Eldre: 5 mg bГёr brukes som fГёrste dose. Avhengig av effekt og toleranse kan dosen Гёkes til 10 mg og siden 20 mg. Nedsatt leverfunksjon: Ved mild og moderat reduksjon (В«Child-PughВ» grad A-B), bГёr en startdose pГҐ 5 mg vurderes. Avhengig av effekt og toleranse kan dosen Гёkes til 10 mg og siden 20 mg. Nedsatt nyrefunksjon: Ved mild til moderat reduksjon er dosejustering unГёdvendig. Ved sterk reduksjon (kreatininclearance <30 ml/minutt), bГёr en startdose pГҐ 5 mg vurderes. Avhengig av effekt og toleranse kan dosen Гёkes til 10 mg og 20 mg. Ikke indisert for bruk til personer under 18 ГҐr. Kontraindikasjoner: OverfГёlsomhet for vardenaп¬Ѓl eller noen av hjelpestoffene. Samtidig bruk av nitrater eller NO-donorer som amylnitritt. Pasienter som har mistet synet pГҐ ett Гёye pga. non-arterittisk ischemisk fremre optikusneuropati (NAION), uavhengig av om denne hendelsen var forbundet med tidligere bruk av PDE5-hemmere eller ikke. BГёr generelt ikke brukes av menn der seksuell aktivitet ikke anbefales (f.eks. pasienter med alvorlig kardiovaskulГ¦r sykdom som ustabil angina pectoris eller alvorlig hjertesvikt (NYHA III eller IV)). Samtidig administrering med potente CYP 3A4hemmere (ritonavir, indinavir). I tillegg er ketokonazol og itrakonazol (oral form) kontraindisert hos menn >75 ГҐr. Inntil ytterligere informasjon foreligger: Alvorlig leversvikt (В«Child-PughВ» grad C), sluttstadium av nyresykdom som krever dialyse, hypotensjon (blodtrykk <90/50 mmHg), nylig gjennomgГҐtt slag eller hjerteinfarkt (siste 6 mГҐneder), ustabil angina og kjente arvelige degenerative retinasykdommer som retinitis pigmentosa. Forsiktighetsregler: Anamnese og fysisk undersГёkelse bГёr utfГёres for ГҐ diagnostisere erektil dysfunksjon og bestemme mulige underliggende ГҐrsaker, fГёr behandling vurderes. Pasientens kardiovaskulГ¦re status bГёr vurderes fГёr behandling, da det er en viss kardial risiko forbundet med seksuell aktivitet. Vardenaп¬Ѓl har vasodilatoriske egenskaper som gir mildt og forbigГҐende blodtrykksfall. Pasienter med venstreventrikulГ¦r utstrГёmningsobstruksjon, f.eks. aortastenose og idiopatisk hypertroп¬Ѓsk subaortisk stenose, kan vГ¦re fГёlsomme overfor virkningen av vasodilatorer inkl. PDE5-hemmere. BГёr brukes med forsiktighet hos pasienter med anatomiske deformasjoner av penis som knekkdannelse, kavernГёs п¬Ѓbrose eller Peyronies sykdom, eller hos pasienter med lidelser som kan predisponere dem for priapisme som sigdcelleanemi, multippelt myelom eller leukemi. Kombinasjoner av vardenaп¬Ѓl med andre behandlinger for erektil dysfunksjon er ikke undersГёkt, og anbefales derfor ikke. Legemidler som kan forlenge QTc-intervallet, inkl. vardenaп¬Ѓl, bГёr helst unngГҐs til pasienter med relevante risikofaktorer, f.eks. hypokalemi, medfГёdt QT–forlengelse, samtidig administrering av antiarytmika klasse 1A (f.eks. kinidin, prokainamid) eller klasse III (f.eks. amiodaron, sotalol). Pasienten bГёr rГҐdes til ГҐ avbryte behandlingen og kontakte lege umiddelbart dersom plutselige synsforstyrrelser skulle oppstГҐ. Vardenaп¬Ѓl bГёr bare gis til pasienter med blГёdningsforstyrrelser eller aktivt mavesГҐr etter vurdering av fordel/risiko. Pasienter bГёr gjГёre seg kjent med hvordan de reagerer pГҐ vardenaп¬Ѓl fГёr de kjГёrer bil eller bruker maskiner. Interaksjoner: Samtidig administrering med potente CYP 3A4-hemmere (ritonavir, indinavir, itrakonazol og ketokonazol (oral form)) bГёr unngГҐs, da dette gir sterk Гёkning i konsentrasjoner av vardenaп¬Ѓl. I kombinasjon med erytromycin (CYP 3A4hemmer) kan dosejustering av vardenaп¬Ѓl vГ¦re nГёdvendig. Dosen bГёr her ikke overstige 5 mg. Samtidig bruk av vardenaп¬Ѓl med alfablokkere kan fГёre til symptomatisk hypotensjon hos noen pasienter. Samtidig behandling skal bare startes hvis pasienten er stabilisert pГҐ alfablokkerbehandling, og vardenaп¬Ѓlbehandling startes med laveste anbefalte startdose pГҐ 5 mg. Vardenaп¬Ѓl kan gis nГҐr som helst med tamsulosin. Med andre alfablokkere bГёr en tidsseparasjon av doseringen vurderes ved samtidig forskrivning. Pasienter som allerede tar en optimalisert dose av vardenaп¬Ѓl, bГёr starte alfablokkerbehandling med laveste dose. Trinnvis Гёkning av alfablokkerdosen kan vГ¦re forbundet med ytterligere blodtrykkssenkning. Nicorandil har potensiale til ГҐ gi alvorlige interaksjoner med vardenaп¬Ѓl pga. nitratkomponenten. Grapefruktjuice kan gi moderat plasmaГёkning av vardenaп¬Ѓl. Kombinasjonen bГёr unngГҐs. Ved samtidig bruk av depotformulering med nifedipin til hypertensive pasienter er det sett ytterligere reduksjon av blodtrykk mГҐlt liggende, samt en liten Гёkning i hjertefrekvens. Bivirkninger: Vanligst er rГёdme og hodepine. Hyppige (>1/100): Gastrointestinale: Dyspepsi, kvalme. Luftveier: Nesetetthet. Sentralnervesystemet: Svimmelhet. Mindre hyppige: Gastrointestinale: Unormale leverfunksjonsprГёver, Гёkt GGTP (gammaglutamyltranspeptidase). Hud: Fotosensitivitetsreaksjoner, ansiktsГёdem, utslett. Luftveier: DyspnГ©, epistakse. Metabolske: Г�kt kreatininkinase, myalgi, ryggsmerter. Sentralnervesystemet: Somnolens. Sirkulatoriske: Hypertensjon, hypotensjon, postural hypotensjon, takykardi, hjertebank. Syn: Synsforstyrrelser, inkl. Гёkt lysfГёlsomhet, kromatopsi, rennende Гёyne, konjunktivitt, tГҐkesyn. Sjeldne (<1/1000): Luftveier: LarynksГёdem. Neurologiske: Synkope. Muskel-skjelettsystemet: Muskelstivhet. Psykiske: Angst. Sirkulatoriske: Angina pectoris, myokardischemi. Syn: Г�kt intraokulГ¦rt trykk. Urogenitale: Priapisme, Гёkt ereksjon (forlengede eller smertefulle ereksjoner). Г�vrige: Hypersensitivitet. Ukjent frekvens: Non-arterittisk ischemisk fremre optikusneuropati, hjerteinfarkt. For en annen PDE5-hemmer er det sett alvorlige kardiovaskulГ¦re hendelser, inkl. cerebrovaskulГ¦r blГёdning, plutselig hjertedГёd, forbigГҐende ischemisk anfall, ustabil angina og ventrikulГ¦re arytmier. Overdosering/Forgiftning: 80 mg tolerert uten alvorlige bivirkninger. Symptomer: Ved hГёyere og hyppigere doser enn anbefalt (40 mg 2 ganger daglig) er det rapportert tilfeller av sterke ryggsmerter (ikke forbundet med noen muskel- eller neurologisk toksisitet). Behandling: Symptomatisk ved behov.Egenskaper: Klassiп¬Ѓsering: Potent og selektiv hemmer av cGMP-spesiп¬Ѓkk fosfodiesterase type 5 (PDE5), den viktigste PDE i humant corpus cavernosum. Virkningsmekanisme: Г�ker kraftig effekten av endogent nitrogenoksid i corpus cavernosum ved ГҐ hemme PDE5. NГҐr nitrogenoksid frigjГёres som fГёlge av seksuell stimulering, fГёrer hemming av PDE5 til Гёkte cGMPverdier i corpus cavernosum. Dette fГёrer til avslapning av glatt muskulatur som gir Гёkt blodtilstrГёmning til penis. Innen 25 minutter fГҐr de fleste menn tilstrekkelig ereksjon for samleie. Ved erektil dysfunksjon oppnГҐdde 68% (5 mg), 76% (10 mg) og 80% (20 mg) tilstrekkelig ereksjon til samleie, og evnen til ГҐ opprettholde ereksjon ble angitt som 53% (5 mg), 63% (10 mg) og 65% (20 mg). Effekt av vardenaп¬Ѓl er sett hos pasienter med psykogen erektil dysfunksjon, blandet erektil dysfunksjon, organisk erektil dysfunksjon, ischemisk hjertesykdom, hyperlipidemi, kronisk lungesykdom, depresjon, diabetes mellitus, prostatektomerte pasienter, pasienter med ryggmargsskade, pasienter pГҐ samtidig behandling med antihypertensiva og hos eldre. Absorpsjon: Raskt. Ved faste oppnГҐs maks. plasmakonsentrasjon etter 30-120 minutter. Kan tas sammen med mat, men svГ¦rt fettrikt mГҐltid (57% fett) reduserer absorpsjonshastigheten. Proteinbinding: Ca. 95% for vardenaп¬Ѓl og hovedmetabolitten. Fordeling: Distribusjonsvolumet ved В«steady-stateВ» er 208 liter. Halveringstid: 4-5 timer. Metabolisme: Hovedsakelig via CYP 3A4, til en viss grad via CYP 3A5 og CYP 2C. Hovedmetabolitten viser en fosfodiesteraseselektivitetsproп¬Ѓl tilsvarende vardenaп¬Ѓl, og utГёver ca. 7% av effekten. Utskillelse: 91-95%, hovedsakelig som metabolitter via fГ¦ces. 2-6% via urin. Clearance av vardenaп¬Ѓl er redusert hos eldre >65 ГҐr og hos pasienter med mild til moderat nedsatt leverfunksjon eller alvorlig nedsatt nyrefunksjon. Pakninger og priser: 5 mg: Enpac: 4 stk. kr 298,70. 10 mg: Enpac: 4 stk. kr 337,80. 12 stk. kr 944,80. 20 mg: Enpac: 4 stk. kr 378,00. 12 stk. kr 1065,20. Sist endret: 05.03.2007 78 tekst_ann.indd 1 Elisabet Skjelstad Monssen Elisabet Skjelstad Monssen dГёde 20. januar 2008. 8 dager senere tok vi avskjed med henne i Г�stre Krematorium. Da hadde hun bodd i Oslo i 2 1/2 ГҐr. Hit flyttet hun med sin Sverre for ГҐ komme nГ¦rmere sine barn og barnebarn, danse salsa og gГҐ pГҐ malekurs, utstillinger, konserter; for ГҐ fГҐ den aktive pensjonisttilvГ¦relsen som hun hadde planlagt i mange ГҐr. TilvГ¦relsen som pensjonist ble dessverre altfor kort. Etter ГҐ ha fГҐtt kreftdiagnosen i mars 2007, ble dagene i stedet fylt av sykehusopphold, operasjon og pГҐfГёlgende cellegiftbehandlinger. Elisabet fikk et langt og aktivt sykepleierliv. Hun ble utdannet ved RГёde Kors sykepleierskole i Trondheim i 1963. De fГёrste ГҐrene etterpГҐ arbeidet hun ved Barneklinikken, Rikshospitalet og som bedriftssykepleier. Hun og Sverre fikk to jenter, Trine og Hege, i denne tiden, fГёr de flyttet til SГёndre Land. Her bodde de i halvannet ГҐr. I 1970 flyttet familien til MГҐlselv. Her fant de seg fort til rette, og fikk en datter til: Mette. I MГҐlselv ble Elisabet vГ¦rende hele resten av sitt yrkesaktive liv. FГёrst arbeidet hun som sykepleier ved legekontoret. I disse ГҐrene ble hun meget godt kjent med bygda – befolkning, familieforhold og sosiale nettverk, noe som siden ble til stor hjelp i hennes helsesГёstervirke. Hun tok helsesГёsterutdanning i 1975/76 i TromsГё, det fГёrste kullet som ble utdannet her. Hun fikk umiddelbart stilling som helsesГёster i MГҐlselv, og ble etter hvert ledende helsesГёster, en stilling hun hadde helt til hun gikk av med pensjon i 2005. Elisabet var ogsГҐ en samfunnsengasjert person. Hun hadde flere verv innenfor det offentlige systemet. Hun var hele tiden aktiv i Norsk Sykepleierforbund. I to perioder, fra 1991 til 1995 satt hun i styret for Landsgruppen av helsesГёstre. Hun mottok som den fГёrste В«HelsesГёster i fartaВ»- faggruppa av helsesГёstre i Troms sin utmerkelse. Som helsesГёster hadde hun en unik evne til ГҐ ha overblikk, vГ¦re fremtidsrettet, og til ГҐ se de store, samfunnsmessige utfordringene. Men den stГёrste egenskapen var at hun hadde en egen evne til ГҐ se og mГёte hver person – liten eller stor – med positiv oppmerksomhet og et godord pГҐ veien. Det ga menneskene hun mГёtte trygghet og varme i hverdagen. Ei mor sa det slik: В«Jeg kunne synes at mine unger var de verste i verden. Men etter ГҐ ha vГ¦rt pГҐ helsestasjonen var de blitt de fineste, beste og flinkeste ungene som fantes! Og jeg – ei stolt mor!В» Slik ga Elisabet faglig dybde til det som stГҐr i veilederen for helsestasjons- og skolehelsetjenesten om ГҐ gi foreldre opplevelse av mestring. Og det lenge fГёr veilederen var tenkt, skrevet og utgitt! Som ledende helsesГёster gjennom mange ГҐr har Elisabet vГ¦rt med ГҐ prege oss alle; medarbeidere, studenter – alle som i lГёpet av yrkeslivet var innom helsestasjonen i MГҐlselv. Vi er takknemlige for ГҐ ha fГҐtt arbeide nГ¦rt henne og lГ¦rt av hennes visdom. Det er mange helsearbeidere i MГҐlselv og rundt om i landet som er formet av Elisabets mГҐte ГҐ arbeide pГҐ, og slik vil hennes kunnskap bli fГёrt videre. Som sjef og medmenneske var Elisabet en utrolig raus person. Hun var alltid lyttende og stГёttende, og vi som arbeidet sammen med henne opplevde det samme som foreldrene, nemlig oppmuntring, stГёtte og personlig vekst. Helsestasjonen var mer for oss enn en arbeidsplass. Vi trivdes sГҐ godt i lag – vi gleda oss hver dag til ГҐ gГҐ pГҐ jobb! Under bisettelsen i Oslo tegnet prost Hans Erik Holm – som for Гёvrig kom ens Г¦rend fra MГҐlselv – et bilde av Elisabet som vi alle kjente igjen. Han sa blant annet: В«Selv om Elisabet er borte, sitter ettervarmen igjen overalt hvor hun har vГ¦rt og hos alle hun har mГёttВ». Vi er fylt av takknemlighet over ГҐ ha fГҐtt lov til ГҐ arbeide sammen med Elisabet, vГ¦re hennes kollega og venn. Vi fГёler med og tenker pГҐ Sverre og dГёtrene Trine, Hege og Mette med familier. PГҐ vegne av kolleger ved helsestasjonen i MГҐlselv, Ruth Tollefsen og Inger Anne Rundberg. Sykepleien 7/08 26-03-08 12:40:55 < >[bqZГЂEng][^\dГЃ Fb]]^efhm]^f^gl'Вќ:M<&gk'3G)/=Q)* =KyI>K%hiieВ°lgbg`*)f`(`3*`bgg^a'3F^fZgmbgar]khdehkb]*)f`mbelo'f^fZgmbg1%,*f`%dZebnf& lhk[Zm !> +)+"% lhk[bmhe% k^gl^m oZgg'M:;E>MM>K% Г‹ef]kZlc^km^ *) f`3 Ao^k mZ[e^mm bgg^a'3 F^fZgmbg ar]khdehkb] *) f` mbelo' f^fZgmbg 1%,* f`% eZdmhl^% ac^ei^lmh__^k' F^] ]^e^lmk^d' BG=BD:LCHG>K3 ;^aZg]ebg`ZoiZlb^gm^kf^]fh]^kZmmbeZeohkeb``kZ]Zo:esa^bf^kllrd]hf'=HL>KBG@3;^aZg]ebg`^g [В°k bgbmb^k^l h` o^be^]^l Zo e^`^ f^] ^k_Zkbg` b ]bZ`ghlmbl^kbg` h` [^aZg]ebg` Zo:esa^bf^kl ]^f^gl' ;^aZg]ebg`^g ldZe [Zk^ b`Zg`l^mm^l aobl ^g hflhk`li^klhg ^k mbe`c^g`^eb` h` c^ogeb` dZg fhgbmhk^k^ iZlb^gm^gle^`^fb]]^ebggmZd'=bZ`ghlmbl^kbg`[В°k`cВ°k^lbmkВ„]f^]`c^e]^g]^k^mgbg`lebgc^k'Ohdlg^(^e]k^3 FZdl']Z`eb`]hl^^k+)f`'Kblbdh^g_hk[bobkdgbg`^kk^]nl^k^lo^]В„`kZ]oblВ°d^]hl^gf^].f`ik'nd^ b]^_В°klm^,nd^g^hiimbeo^]ebd^ahe]l]hl^iВ„_В°e`^g]^fВ„m^3;^aZg]ebg`^g[В°k[^`rgg^f^].f`]Z`eb` !^gmZ[e^mm(*)]kВ„i^khffhk`^g^g"b]^g_В°klm^nd^g'*)f`]Z`eb`b]^gZg]k^nd^g!^gmZ[e^mm(*) ]kВ„i^k+`Zg`^khf]Z`^g"h`*.f`]Z`eb`b]^gmk^]c^nd^g!*mZ[e^mm(+)]kВ„i^khffhk`^g^gh`^g mZ[e^mm(*)]kВ„i^kiВ„^mm^kfb]]Z`^g^ee^kdo^e]^g"Zg[^_Ze^l'?kZ]^g_c^k]^nd^g_hkml^mm^l[^aZg]ebg`^g f^] ^g Zg[^_Zem o^]ebd^ahe]l]hl^ iВ„ +) f` ]Z`eb` !* mZ[e^mm(+) ]kВ„i^k + `Zg`^k hf ]Z`^g"' DZg mZl nZoa^g`b` Zo fВ„emb]^k'O^] fh]^kZm g^]lZmm grk^_ngdlchg !dk^Zmbgbg\e^ZkZg\^ 5-)&/) fe(fbgnmm(*%0, f+"Zg[^_Ze^lfZdl'*)f`'DHGMK:BG=BD:LCHG>K3Ho^k_В°elhfa^m_hkf^fZgmbg^ee^k^m^ee^kГЊ^k^Zo ac^ei^lmh__^g^' ?HKLBDMB@A>MLK>@E>K3 ?hklbdmb`a^m nmobl^l ahl iZlb^gm^k f^] ^ibe^ilb% lhf aZk aZmm mb]eb`^k^^iblh]^kf^]dkZfi^Zg_Zee^ee^kiZlb^gm^klhf^kik^]blihg^km_hk^ibe^ilb'LZfmb]b`[kndZoG& f^mre&=&ZliZkmZm!GF=:"&ZgmZ`hgblm^klhfZfZgmZ]bg%d^mZfbg^ee^k]^dlmkhf^mhk_Zg[В°kngg`В„li`Z' В°dmkblbdh_hk[bobkdgbg`^k'Ho^koВ„dgbg`ZoiZlb^gm^ko^]mbelmZg]^kf^]В°dmiA&o^k]bbnkbg!_'^dl']kZlmbld^ ^g]kbg`^k b dhlmahe]^m% _'^dl' _kZ dhlmahe] f^] dcВ°mm mbe o^`^mZkdhlm% ^ee^k lmhkm bggmZd Zo lrk^gВ°rmkZeb& l^k^g]^fb]e^k%k^gZemn[neВЇkZ\b]hl^!KM:"^ee^kZeohkeb`^nkbgo^blbg_^dlchg^kf^]Ikhm^nl[Z\m^kbZ"dZg oВЇk^gВ°]o^g]b`'I`Z'[^`k^gl^m^k_Zkbg`[В°kiZlb^gm^klhfgreb`aZkaZmmac^km^bg_Zkdm%n[^aZg]e^mdhg`^& lmboac^km^lobdm!GRA:deZll^BBB&BO"^ee^kndhgmkhee^kmaВ°rm[eh]mkrddho^koВ„d^lgВ°r^'G^]lZmmgrk^_ngd& lchg3O^] e^mm g^]lZmm grk^_ngdlchg !dk^Zmbgbg\e^ZkZg\^ .)&1) fe(fbgnmm" ^k ]^m bdd^ gВ°]o^g]b` f^] ]hl^cnlm^kbg`'O^]fh]^kZmg^]lZmmgrk^_ngdlchg!dk^Zmbgbg\e^ZkZg\^,)&-2fe(fbgnmm"[В°k]Z`eb`]hl^ oВЇk^*)f`'Aobl`h]mmhe^k^km^mm^kfbglm0]Z`^kl[^aZg]ebg`dZg]hl^gВ°d^lmbe+)f`(]Z`b'a'm'oZgeb` hiimbmk^kbg`lieZg'O^]Zeohkeb`g^]lZmmgrk^_ngdlchg!dk^Zmbgbg\e^ZkZg\^.&+2fe(fbgnmm"[В°k]Z`eb`]hl^ oВЇk^*)f`(]Z`'G^]lZmme^o^k_ngdlchg3O^]fbe]^ee^kfh]^kZmg^]lZmme^o^k_ngdlchg!<abe]&In`a`kZ]: ^ee^k<abe]&In`a`kZ];"^k]^mbdd^gВ°]o^g]b`f^]]hl^cnlm^kbg`'=^mГ‹gg^lbdd^]ZmZhf[kndZof^fZg& mbgahliZlb^gm^kf^]Zeohkeb`g^]lZmme^o^k_ngdlchg'IZlb^gm^kf^]Zko^eb``ZeZdmhl^bgmhe^kZgl^%EZiieZd& mZl^fZg`^e ^ee^k `endhl^&`ZeZdmhl^&fZeZ[lhkilchg [В°k bdd^ [knd^ mZ[e^mm^g^' IZlb^gm^k f^] _kndmhl^& bgmhe^kZgl^ [В°k bdd^ [knd^ ]kВ„i^g^' Fh]^kZm mbe Zeohkeb`:esa^bf^kl lrd]hf ie^b^k oZgeb`obl В„ g^]l^mm^ ^og^gmbeВ„dcВ°k^fhmhkdcВ°k^mВ°rh`[^mc^g^fZldbg^k'Bmbee^``dZgf^fZgmbg^g]k^k^Zdlchgl^og^g%lebdZm iZlb^gm^k[В°kbg_hkf^k^lhfВ„oВЇk^li^lb^emhiif^kdlhff^gВ„k]^dcВ°k^kfhmhkdcВ°k^mВ°r^ee^k[^mc^g^k fZldbg^k'BGM>K:DLCHG>K3>__^dm^g^Zo[Zk[bmnkZm^kh`g^nkhe^imbdZdZg[ebk^]nl^km'LZfmb]b`Z]fbgb& lmk^kbg` Zo f^fZgmbg f^] liZlfhermbld^ lmh__^k lhf ]Zgmkhe^g ^ee^k [Zdeh_^g% dZg fh]bГ‹l^k^ ]^k^l ^__^dm^k h` ]hl^cnlm^kbg` dZg oВЇk^ gВ°]o^g]b`' LZfmb]b` [knd Zo f^fZgmbg h` ZfZgmZ]bg% d^mZfbg h` ]^dlmkhf^mhk_Zg [В°k ngg`В„l i`Z' kblbdh _hk _ZkfZdhmhdlbld ilrdhl^' :g]k^ e^`^fb]e^k lhf \bf^mb]bg% kZgbmb]bg%ikhdZbgZfb]%dbgbgh`gbdhmbgbgg^[ВЇk^k^gfneb`kblbdh_hkВ°dm^ieZlfZgboВ„^k'K^]nl^km^dldk^& lchgZoar]khdehkmbZsb]^ee^kdhf[bgZlchglik^iZkZm^kf^]ar]khdehkmbZsb]^kfneb`'>gd^emmbe_^ee^kZoВ°dm BGK o^] lZfmb]b` [^aZg]ebg` f^] pZk_Zkbg ^k l^mm' GВ°r^ fhgbmhk^kbg` Zo ikhmkhf[bgmb] ^ee^k BGK Zg& [^_Ze^l'@K:OB=BM>M(:FFBG@3Ho^k`Zg`bieZ\^gmZ3Kblbdho^][kndng]^k`kZob]bm^m^kbdd^deZkeZ`m';В°k ]^k_hkbdd^[knd^lng]^k`kZob]bm^mnm^gZm]^m^ka^emgВ°]o^g]b`h`^mm^kgВ°r^onk]^kbg`Zogrmm^(kblbdh' Ho^k`Zg`bfhklf^ed3Kblbdho^][kndng]^kZffbg`^kbdd^deZkeZ`m'=^m^kbdd^dc^gmhff^fZgmbgldbee^l nmbfhklf^edahlf^gg^ld^k%f^gf^]mZgd^iВ„aohkebihГ‹emlmh__^m^k%ZgmZl]^mm^В„_hk^dhff^'Dobgg^k lhfmZkf^fZgmbg%[В°kbdd^Zff^';BOBKDGBG@>K3;bobkdgbg`^g^^koZgeb`oblfbe]^mbefh]^kZmZeohkeb`^' Ariib`^!7*(*))"3@Zlmkhbgm^lmbgZe^3?hklmhii^el^'L^gmkZeg^ko^lrlm^f^m3Lobff^ea^m%ah]^ibg^h`lhf& ghe^gl' LbkdneZmhkbld^3 Ari^km^glchg' Fbg]k^ariib`^3@Zlmkhbgm^lmbgZe^3HiidZlm' L^gmkZeg^ko^lrlm^f^m3 AZeenlbgZlchg^k!lmhkml^mmkZiihkm^kmahliZlb^gm^kf^]Zeohkeb`:esa^bf^kllrd]hf"%_hkobkkbg`%nghkfZe `Zg`^'LbkdneZmhkbld^3O^g^mkhf[hl^(mkhf[h^f[heblf^'В§okb`^3Mk^mma^m%lhiibg_^d&lchg^k'DkZfi^Zg_Zee ^kkZiihkm^kmloВЇkmlc^e]^gm'>gd^emmbe_^ee^kZoilrdhmbld^k^Zdlchg^kh`iZgdk^Zmbmm^kkZiihkm^km':esa^bf& ^kllrd]hf^k_hk[ng]^mf^]]^ik^lchg%l^eofhk]lmZgd^kh`l^eofhk]h`^kh`lВ„kZiihkm^kmahliZlb^gm^k lhf ^k [^aZg]e^m f^] f^fZgmbg' HO>K=HL>KBG@(?HK@B?MGBG@3 Lrfimhf^k3Aao' +)) f` h` *). f`(]Z`b,]Z`^kaZkoВЇkm_hk[ng]^mf^]^gm^g[Zk^mk^mma^m%loZda^mh`(^ee^k]bZkВ†^ee^kbg`^glrfi& mhf^k'O^] ho^k]hl^k iВ„ 5*-) f` ^ee^k ndc^gm ]hl^ aZk iZlb^gm^g^ aZmm lrfimhf^k _kZ l^gmkZeg^ko^& lrlm^f^m!_hkobkkbg`%lВ°ogb`a^m%lhfghe^gl%lobff^ea^m%Z`bmZlchg%Z``k^lchg%aZeenlbgZlchg^kh`nghkfZe `Zg`^"%h`(^ee^kfZo^&mZkf[^loВЇk!hiidZlmh`]bZkВ†"'=^gaВ°r^lm^kZiihkm^km^ho^k]hl^g%+)))f`%`Z lrfimhf^k_kZl^gmkZeg^ko^lrlm^f^m!dhfZb*)]Z`^k%h`l^g^k^]h[[^emlrgh`Z`bmZlchg"'IZlb^gm^g[e^ [^aZg]e^mlrfimhfZmbldh`f^]ieZlfZ_^k^l^%h`dhfl^`nm^goZkb`^fВ†g'>giZlb^gmlhfaZ]]^_В„mm -)) f` f^fZgmbg hkZem Г‹dd lrfimhf^k _kZ l^gmkZeg^ko^lrlm^f^m lhf kZlmeВ°la^m% ilrdhl^% lrglaZeen& lbgZlchg^k% dkZfi^m^g]^gl% lhfghe^gl% lmnihk h` [^obllmeВ°la^m' IZlb^gm^g [e^ k^lmbmn^km' ;^aZg]ebg`3 LrfimhfZmbld'>@>GLD:I>K3DeZllbГ‹l^kbg`3F^fZgmbg^k^gli^ggbg`lZoa^g`b`%bdd^&dhfi^mbmboGF=:& k^l^imhkZgmZ`hgblmf^]fh]^kZmZ_Г‹gbm^m'Obkdgbg`lf^dZgblf^3O^]g^nkh]^`^g^kZmbo]^f^gl^k]^mb В°d^g]^`kZ][^obl_hkZmlobdmb`enmZfZm^k`^g^nkhmkZglfbmm^k^%lВЇkeb`o^]Zdmbo^kbg`ZoGF=:&k^l^i& mhk^k%f^]obkd^kmbe[В„]^lrfimhf&h`lrd]hfl_hko^kk^el^'F^fZgmbgfh]ne^k^kobkdgbg`^gZoiZmheh`bld В°dm^ li^ggbg`lgboВ„^k Zo `enmZfZm lhf dZg _В°k^ mbe g^nkhgZe ]rl_ngdlchg' :[lhkilchg3:[lhenmm [bhmbe& `c^g`^eb`a^m\Z'*))'MfZqhiigВ„l^mm^k,&1mbf^k'ВµLm^Z]rlmZm^В¶&ieZlfZdhgl^gmkZlchg^k_kZ0)&*.) g`(fe!)%.&*В¬fhe"f^]lmhk^bgm^kbg]bob]n^ee^oZkbZlchg^k'Ikhm^bg[bg]bg`3<Z'-.'?hk]^ebg`3=blmkb[n& lchglohenf\Z'*)ebm^k(d`'AZeo^kbg`lmb]3F^fZgmbg^ebfbg^k^lfhgh^dlihg^glb^emf^]m^kfbgZemiВ„ /)&*))mbf^k'MhmZe\e^ZkZg\^!<emhm"*0)fe(fbgnmm(*%0,f+'K^gZe^ebfbgZlchglkZm^Zof^fZgmbgo^] ZedZebld nkbg dZg [eb k^]nl^km f^] ^g _Zdmhk iВ„ 0&2' F^mZ[heblf^3<Z' 1) `c^gГ‹gg^l lhf fh]^kln[& lmZgl^g' Aho^]f^mZ[hebmm^g^ ^k bgZdmbo^' Nmldbee^el^3@c^gghflgbmmeb` 1- nmldbee^l bgg^g +) ]Z`^k% h` f^k^gg22nmldbee^lk^gZem'HII;>O:KBG@H@AHE=;:KA>M3=kВ„i^k3yig^mГЊZld^[В°k[knd^lbgg^g ,fВ„g^]^k'I:DGBG@>KH@IKBL>K3=kВ„i^k3.)`dk021%0)'MZ[e^mm^k3,)lmd'dk.+1%/)'.)lmd'dk02+%*)' *))lmd'dk*.-2%1)' Lblm^g]k^m3+2'*)'+))0 K>?>K:GL>K3 *"@Znmab^kL^mZe3BgmC@^kbZmkIlr\abZmkr+)).3+)4 +"K^bl[^k`;^mZe3G>g`eCF^]+)),%Ohe,-13*-4*,,,&*,-*' ,"Pbg[eZ];^mZe3BgmC@^kbZmIlr\abZmkr*222%Ohe*-4*,.Вѕ*-/' A'Eng][^\d:(L LmkZg]o^b^g*. Ihlm[hdl,/* *,+/ErlZd^k M^e'32*,))1)) ?Zq3/0.,00)0 ppp'eng][^\d'gh ppp'^[bqZ'\hf Г�yeblikket tekst Nina HernГ¦s foto Therese Borge En ren smertevisitt Avansert teknikk skal virke som forventet, mener smertesykepleier Eva Undall. Undall er pГҐ en av sine mange runder. Her strekker hun seg mot pumpen som henger over pasientens seng. Det er hans fГёrste postoperative dag, og han har epiduralkateter og pasientkontrollert analgesi via en smertepumpe. Det gГҐr kontinuerlig infusjon med smertestillende, men i tillegg kan han gi seg selv en ekstra dose ved behov. Da trykker han pГҐ doseringsknappen Г©n gang. Det er tirsdag 8. april pГҐ Sykehuset Telemark i Skien. Undall, utdannet intensivsykepleier og leder for smerteenheten, har truffet pasienten fГёr. Da var han nyoperert, og hun informerte om valgt smerteregime. NГҐ undersГёker hun hvordan det fungerer i praksis. Med trente fingre henter hun frem registreringen over hvor mange ganger han har trykket og hvor mange ekstra doser han faktisk har fГҐtt. Hvordan disse to tallene samsvarer gir utgangspunkt for dialog. Regimet er lagt opp sГҐnn at pasienten kan ha behov for noen 80 ekstra doser gjennom dГёgnet. Men har pasienten for eksempel trykket veldig mange ganger pГҐ kort tid, kan det tyde pГҐ at epiduralkateteret ikke ligger riktig plassert eller at grunninfusjonen ikke er riktig innstilt. MГҐlet er ikke smertefrihet, men smertelindring. Pasienten skal kunne hoste skikkelig og bevege seg uten ГҐ grue seg pГҐ forhГҐnd. Denne pasienten fГҐr til forventet aktivitet og sier selv han har det bra. I tillegg viser pumpen at antall trykk samsvarer med antall ekstra doser. Eva Undall opplever at pasienter setter pris pГҐ at hun kommer for ГҐ vurdere smerte. Det skaper trygghet, som igjen gir pasienten stГёrre grad av mestring. Men smerte og smertelindring er ikke statisk. Doser kan trappes opp og ned. Her velger hun ГҐ avvente. Det er pasientens fГёrste postoperative dag. Han er sГҐ vidt kommet i gang med rehabiliteringen. I morgen gjГёres en ny vurdering. Sykepleien 7/08 Sykepleien 7/08 81 Dilemma Mobil pГҐ operasjonsstua Marie Aakre om ГҐ ta privatlivet inn pГҐ jobben Leder, RГҐdet for sykepleieetikk, skriver hver mГҐned i Sykepleien Alder: 60 ГҐr Fra: Trondheim Utdannet sykepleierleder, -lГ¦rer og -veileder Med mobil i lomma Er det ГҐ snakke i mobil og sende sms fra operasjonsstua forenlig med god sykepleie? RГҐdet for sykepleieetikk er gjort kjent med at det er blitt vanlig ГҐ bruke mobiltelefon daglig bГҐde til sms og samtaler pГҐ operasjonsstua mens pasienten ligger i anestesi. Privat mobiltelefon har blitt noe som hГёrer med i lomma pГҐ det daglige arbeidsantrekket, uavhengig av om det er spesielle behov for tilgjengelighet eller kontakt. hvor sterkt vi som profesjonelle yrkesutГёvere bГёr uttrykke vГҐre JEG i arbeidssituasjonen. Hverdagskultur handler mye om den rett de ansatte har til ГҐ uttrykke hva som formildes til hvem pГҐ hvilken mГҐte til hvilken tid. Det hГёrer med til profesjonelt arbeid ГҐ sette en moralsk standard, som bГёr omhandle skillet mellom det private rom og det profesjonelle. Betent Er dette forenlig med god praksis? RГҐdets medlemmer har drГёftet temaet med sykepleiere ulike steder, noe som ble litt «å bevege seg inn i lГёvens huleВ». Flere steder har det gradvis blitt naturlig ГҐ ha mobiltelefonen pГҐ seg. Dette gjelder bГҐde i sengeposter, pГҐ poliklinikker, operasjonsstuer og ved intensive overvГҐkingsenheter. Saken er et arbeidsgiverspГёrsmГҐl, men det reiser ogsГҐ bГҐde faglige og etiske spГёrsmГҐl. Den Annen I yrkesetiske retningslinjer heter det om sykepleieren og pasienten at sykepleieren ivaretar den enkelte pasients integritet, herunder retten til en helhetlig omsorg, retten til ГҐ vГ¦re medbestemmende og retten til ikke ГҐ bli krenket. Det kan vГ¦re krenkende at hjelperens oppmerksomhet stadig er pГҐ eget privatliv og personlig nettverk. Alt som trekker oppmerksomheten fra den Annen kan bli til distraksjon. I lys av helhetlig omsorg i en operasjonsavdeling eller intensivavdeling kreves det en sГ¦rlig konsentrert oppmerksomhet bГҐde pГҐ observasjoner av pasient og teknologi. Dette bГёr ikke forstyrres av unГёdige distraksjoner. De yrkesetiske retningslinjene sier ogsГҐ at sykepleieren ivaretar pasientens rettigheter, sikkerhet og verdighet ved bruk av teknologi og vitenskapelige framskritt. Pasienten har rett til ГҐ forvente sykepleierens fulle oppmerksomhet og ansvarlighet nГҐr hun er i jobb. Dette er ogsГҐ en rett arbeidsgiver har rett til ГҐ forvente. Faglig sett stiller vi ogsГҐ spГёrsmГҐl ved om ikke private mobiltelefoner opp og ned i lomma i en operasjonsstue eller overvГҐkingssituasjon er en hygienisk utfordring. Involverte parter Saken kan berГёre mange parter. Vi tenker primГ¦rt pГҐ pasienter og pГҐrГёrende og tilfeldige tilstedevГ¦rende, sykepleierne selv, deres kolleger og deres private familiemedlemmer og nettverk. Saken berГёrer nГ¦rmeste leder, arbeidsgiver og ogsГҐ dannelsesarbeidet i mГёte med studenter i avdelingene. Noen etiske betraktninger SpГёrsmГҐlet handler om sykepleierens oppmerksomhet. Hvem er hun til for, hva Гёnsker hun ГҐ bety for den hun er til for? I en situasjon der den syke er under anestesi og helt avhengig av sykepleierens faglige engasjement, observasjoner, tilgjengelighet og oppmerksomhet kan det vГ¦re bГҐde respektlГёst, lite omsorgsfullt og faglig usikkert ГҐ kombinere rollen med privat kommunikasjon via mobiltelefon. Det vi gir oppmerksomhet gir vi kraft. Det er alltid et spГёrsmГҐl om hvor mye og 82 Taushetsplikt Sykepleieren skal ogsГҐ ivareta pasientenes rett til vern om fortrolige opplysninger. Telefonsamtaler kan lett medfГёre brudd pГҐ taushetsbelagt informasjon nГҐr hvem som helst kan ringe til en ansatt inne pГҐ en operasjonsstue eller andre steder der det pГҐgГҐr behandling og pleie. Mye av sykepleiers arbeid foregГҐr i et fortrolighetsrom. Alt av lyd som skjer i rommet og rundt sykepleieren kan formidles som et medbudskap ut til uvedkommende. Vi bГёr heller ikke glemme at det nГҐ er mulig ГҐ ta bilder med de fleste mobiltelefoner som lett kan sendes til andre. Vi kan ikke unnlate ГҐ peke pГҐ at dette kan bli en unГёdig fristelse og uverdig handling. PГҐrГёrende I yrkesetiske retningslinjer heter det ogsГҐ at sykepleieren viser respekt og omsorg for pГҐrГёrende. I sГҐrbare situasjoner er omsorgen for pГҐrГёrende ofte avhengig av den tilstedevГ¦relse og tilgjengelighet sykepleieren tilbyr bГҐde den syke og de nГ¦re pГҐrГёrende. Troverdighet i rollen betinger at de pГҐrГёrende merker hvor fokus er i situasjonen Mange flere av hovedpunktene i yrkesetiske ? MГҐnedens dilemma Hvilke normer og retningslinjer har dere for mobilbruk der du arbeider? Har dere kultur for ГҐ drГёfte tema om mobilbruk ГҐpent i personalgruppen? Send din mening til [email protected], eller Sykepleien, boks 456 Sentrum, 0104 Oslo. Du kan ogsГҐ lese inn din reaksjon pГҐ telefon 22 04 33 65. Reaksjoner fra leserne trykkes i neste nummer. Sykepleien 7/08 Frykten for ГҐ moralisere kan lett legge lokk pГҐ nГёdvendige refleksjoner. Illustrasjonsfoto: Stig Weston retningslinjer kan berГёres av denne saken. Dette gjelder bГҐde sykepleieren og profesjonen, sykepleieren og medarbeidere, det veiledningsansvar sykepleiere har for alle som deltar i utГёvelse av pleie og omsorg og sykepleierens normative ansvar for den profesjonalitet, den hverdagskultur og faglige etiske standard som utvikles i avdelingen. Mulige handlingsalternativ Mobilbruk i praksis er noe nytt, og det er prisverdig at temaer blir belyst og drГёftet. Frykten for ГҐ moralisere kan lett legge lokk pГҐ nГёdvendige refleksjoner og normative drГёftinger. Vi er kjent med at mange sykepleieledere finner dette tema vanskelig ГҐ ta opp. Vi mener det er et lederansvar ГҐ bygge hverdagskulturer som skjermer yrkesetiske retningslinjer: Vi vet at spГёrsmГҐlet om mobilbruk enkelte steder har blitt hentet frem av tydelige ledere, praksisveiledere eller andre. GjennomfГёring av etiske diskurser i personalgruppen er bevisstgjГёrende og vil kunne bidra til felles holdning og innsikt i de mulige uheldige ringvirkninger en utbredt praksis kan fГҐ. Det er viktig at utdanningsinstitusjoner reiser diskusjonen med studentene, da dette i seg selv kan pГҐvirke og stille spГёrsmГҐl til holdninger og kultur i praksisfeltet. Det finnes fortsatt fasttelefoner i alle enheter i helsetjenesten, og alle ansatte har mulighet for ГҐ bli kontaktet ved spesielle behov. Det er ogsГҐ mulig ГҐ hente frem mobilene fra garderobeskapet i matpauser. Vi mener institusjonens retningslinjer og normer bГёr omfatte mobilbruk for ansatte, og at det hГёrer med til sykepleieres mandat ГҐ bidra til det. KANSKJE EN EKSTREMT SITUASJON: Men bruk av mobil pГҐ operasjonsstua vekker debatt. Sykepleien 7/08 83 Dilemmasvar Dilemma Inger Frogg JГёrg ensen om uverdig beha ndling av dГёende Psykiatrisk sykepleier og bokanmelder i Sykepleien Alder: 48 ГҐr Fra: BГ¦rum Fangetransporte n om igjen? (...) da lГ¦rte vi oss hva en liten Fiat kan romme. BГҐde gГҐstol og en kreftsyk mann pГҐ over 1,90. Frem til natten til 2. juledag hadde jeg en far. Han sovnet ikke stille inn. Min far trakk sitt siste ГҐndedrag lys vГҐken, med sine tre dГёtre rundt seg. Det var hans tur nГҐ, og jeg er takkneml ig for ГҐ ha fГҐtt fГёlge ham helt frem til dГёren merket В«utgangВ». DГёende er velkomne hjem! Etter ГҐ ha lest Inger Frogg JГёrgensens innlegg om uverdig behandling av dГёende i Sykepleien nr. 05/2008, vil jeg komme med noen reaksjoner og erfaringer fra egen hverdag. Som leder i pleietjenesten i Fransiskushjelpen er hverdagen tett pГҐ alvorlig syke og dГёende kreftpasienter som Гёnsker ГҐ vГ¦re hjemme. Vi samarbeider med alle sykehus og bydeler i Oslo, og gjenkjenner slik de utfordringene det er bГҐde nГҐr det gjelder kompetanse og samhandling rundt pasientene. Marie Aakre spГёr hvilken plan kommunene har for ГҐ sikre at alle alvorlig syke og dГёende mennesker mГёtes med ГҐpne dГёrer og gode helsetjenester. Jeg vet ikke nok om hva som skjer i kommunene rundt i Norge, men Fransiskushjelpen har mye erfaring med hva som skjer i Oslo. Det har skjedd svГ¦rt mye positivt innen det palliative feltet de senere ГҐrene. I flere ГҐr har Oslo kommune bevilget midler til prosjektet В«BydelskoordinatorВ» slik at nГҐ ГҐtte bydeler har en kreftkoordinator som har spesialkompetanse pГҐ omsorg og pleie i livets sluttfase. Dette har vГ¦rt et svГ¦rt viktig prosjekt som Kreftforeningen med Inger Fossli i spissen har ledet. Det har via dette prosjektet vГ¦rt jobbet aktivt, strukturert og godt med kompetanseheving, kompetansedeling og samhandling mellom sykehus, bydeler som har kreftkoordinatorer, Hospice Lovisenberg og Fransiskushjelpen. I samarbeidet med alle Oslos bydeler er Fransiskushjelpens klare erfaring at samarbeidet rundt kreftpasientene som Гёnsker ГҐ vГ¦re hjemme, fungerer best i de bydelene som har kreftkoordinator. Г… ha spesialkompetanse og et nettverk som kjenner hverandre er avgjГёrende og trygghetsskapende for pasienten som skal vГ¦re hjemme. DГёende pasienter kan ha komplekse sykdomsbilder. Fransiskushjelpen har lang erfaring med ГҐ hГҐndtere slike situasjoner hjemme – oftest i samarbeid med 84 hjemmesykepleien i bydelen. Noen ganger trengs sykehusinnleggelse fГёr pasienten eventuelt kan utskrives til eget hjem igjen. Pasienter og pГҐrГёrende blir tryggere nГҐr de erfarer at nettverket rundt dem kjenner hverandre, og at det er et dynamisk og godt samarbeid. Hvor er de dГёende velkomne, spГёr Marie Aakre. Et av svarene er at de er velkomne hjem. Fransiskushjelpen er svГ¦rt opptatt av ГҐ bidra til at alvorlig syke og dГёende kreftpasienter og deres pГҐrГёrende kan velge ГҐ vГ¦re hjemme, sГҐ lenge de Гёnsker det. En godt planlagt utskrivelse og nettverksmГёte pГҐ sykehuset fГёr hjemreise er avgjГёrende. PГҐ dette nettverksmГёtet mГёtes pasient, pГҐrГёrende, lege og sykepleier fra sykehusavdelingen, en representant fra Bestillerkontoret i bydelen (og aller helst sammen med kreftkoordinatoren) og Fransiskushjelpen dersom pasienten Гёnsker det. PГҐ mГёtet planlegges utskrivelsen, hva pasienten trenger av hjelp, hvem som skal gjГёre hva, bestille hjelpemidler samt at pasient og pГҐrГёrende fГҐr muligheten til ГҐ hilse pГҐ og bli litt kjent med noen av aktГёrene de kommer til ГҐ mГёte nГҐr de kommer hjem. God samhandling forutsetter kompetanse, god kommunikasjon og godt og fleksibelt samarbeid rundt pasienten. God samhandling gir pasienten trygghet til ГҐ velge ГҐ vГ¦re hjemme i en for mange svГ¦rt vanskelig tid. Men her ligger fortsatt store utfordringer. Г�yunn Granerud Leder i pleietjenesten Fransiskushjelpen mann pГҐ over 1, 90. En ubehageli g transport fra sykehuset til rehabilite Gikk sin vei ringssenteret. Men alt en transport! tross PГҐ dette tidspunkt Og en dyp medfГёlels et kunne min far e for dem som satt hjelpelГёse fortsatt gГҐ noen skritt med igjen i vestibylen I fangeleir gГҐstol. Og han . var ikke en mann det var mulig Min far var en ГҐ ta verdigheten Fra sted til sted av В«tysklandsstudenten fra. Han ville tilbake til eВ», som aldershjem ble arrestert etter Etter tre-fire uker at aulaen ved Universite en og en halv sykepleier met (bemannet med bar det fra rehabilite Oslo ble forsГёkt tet i ). SГҐ jeg radbrekke ringsopphold til et nytt stukket i brann. inn i min lille Fiat t ham korttidsopphold. Sammen med flere hundre medstude – igjen – og lempet OgsГҐ gang denne i en liten Fiat. Derfra nter var han internert gГҐstolen bak. Da kom plutselig november 1943 fra bГҐde lege og sykepleier med sГҐ knapp bemannin til et aldershjem til han ble reddet styrtende til. Kanskje e hjem med de g at det nГ¦rmest hvite bussene i gikk det mirakel er prestisje i saken? mai 1945. et at de fikk det til Vi spurte ikke. ГҐ gГҐ rundt. Derfra En blodprГёve (INR) Min far ble fraktet Sykehuset Asker til hadde vist til Stavern, PГёlitz, verdier som slett og BГ¦rum igjen. Andreas, Bitschwei St. ikke var (VГҐrt som de skulle. sykehus, hvis man lokale ler, Buchenwald ga far en god dag Det lenger kan kalle og Neuengamme. (Paradoks i. Dette var noe det det, etter at de ble slukt vi kunne alt nok sammenfa hГҐndtere selv. Jeg av Helse SГёr-Г�st). llende med antall korttidsop unnet Denne turen ham det Гёyeblikke fant sted i ambulans phold han som han med et glimt t, da e. Derfra til korttidsop gammel ble fraktet rundt i i Гёyet tok sin hatt hold pГҐ enda et en av Norges rikeste pog gГҐstol og gikk. nytt sted. Her ble kommuner). Han fullfГёrte sine han behandlet sГҐ ydmykende studier ved hjemkom Studentene i Tyskland at vi rett og slett sten, og praktiserte som stakk av etter var ikke sГ¦rlig tre dГёgn. spesialist i allmennm nemme. Det ble lГ¦reedisin inntil han pensjoner ingen nazister ut Det fГёrste som te seg i en alder av dem. Men de kunne ikke dra mГёtte oss var en av 76 ГҐr. Som sГҐ mange som sin vei. De var sykepleier som tilsynelate nГҐr en hГёy alder, fanger. Derfor var denne episoden nde hadde skulket ble han etter en rik og meningsfy sГҐ verdifull for de fleste timene i etikk. lt pensjonisttid ham. Sykehuset vi kom syk. Ved hjelp av en ukuelig vilje fra hadde gitt oss bГҐde epikrise og en positiv innstilling Til sykehus og sykepleierapport livet, klarte han til i ГҐpne konvolutter, nettopp seg selv frem til Min far ble imidlertid januar i fjor. for at vi skulle ikke lenge i paradis. fГҐ studere dem i ro og mak. Personalet pГҐ aldershjem Disse ble resolutt En liten Fiat revet ut met hadde en heroisk av hendene vГҐre. holdning. De viste Ingen lege var ГҐ Da bar det brГҐtt altruisme pГҐ hГёyeste se. Vi vet den dag i dag derfor inn pГҐ Sykehuset nivГҐ. NГҐ er vi kommet ikke hva de eksakt Asker og BГ¦rum. Her var han til september 2007. foretatt seg pГҐ hadde i noen dГёgn, fГёr sto det, jeg forsto Far fordet forutgГҐende han ble sendt videre til noen det og personale sykehusoppholdet, annet en at uker pГҐ et rehabilite t forsto det. Det hadde gГҐtt primГ¦rsvulsten ringssenter. for langt, spredning Til tross for at ikke var funnet. Rullestolen hans bГҐde han og vi en av kreften ble for smertefull var det ikke plass pГҐrГёrende innsГҐ at her var det lite . Det var to ufaglГ¦rte til pГҐ det nye korttidsoppholdet. ГҐ rehabilitere. Vi pГҐ vakt pГҐ 20 pasienter. Ringesnoren han ble ikke sГҐ mye klokere. Ingen leger var angivelig skulle kunne ГҐ oppdrive. De var pГҐ elgjakt, tilkalle hjelp med pГҐ Etter at min far hГёstferie var utenfor eller pГҐ annet vis hans rekkevidd hadde ligget pГҐ gГҐtt under jorden. e. Vi mГҐtte selv en bГҐre i en vestibyle i to Jeg skal ikke offentligg skjГёte den med medbrakt hyssing. timer, trolig allerede hvordan jeg fikk jГёre Men denne opplevelse da med metastaser til skjelettet, min far innlagt unntaket som bekrefter n var pГҐ Sykehuset Asker og BГ¦rum, og ventet pГҐ en regelen. Langt munal transport kommen jeg mГҐtte ta de fleste enkeltpersoner som ikke kom, temmelig kreative metoder far traff pГҐ under med andre foran oss i kГёen, i bruk. Noen lege sin ufrivillige nomadetilvГ¦relse, da lГ¦rte vi oss var aldri involvert, fГёr jeg var fantastiske hva en liten Fiat kan romme: hadde fГҐtt ham mennesker, som ytet sitt i et BГҐde gГҐstol og direkte inn pГҐ mottakelsen. Men system som ikke en kreftsyk der tok de hГҐnd gjГёr noe lettere for dem. om ham, og fikk ham innlagt pГҐ medisinsk avdeling samme kveld. 76 Sykepleien 5/08 SГҐ bare papirer Han ble godt ivaretatt der i over to mГҐneder. Men smertelind ringen var ikke optimal. I tillegg ble han hallusiner t av den. Hver gang en ny skranglete seng ble kjГёrt inn pГҐ rommet, trodde han det var fangetran sporten som kom. unntak av disse Med marerittlignende bivirkningene var han like klar og kunnskapsrik som fГёr. I vГҐrt rike land har vi noe som heter tremГҐnedersgaranti for fast sykehjemsplass. Hvis de ansatte ved tildelingsk ontorene kan telle: mange mГҐneder Hvor er det fra januar til november? Min far hadde aldri hatt hjemmesy kepleie. Han ville klare seg selv, med det lille han fikk av hjelp fra oss dГёtre. De ansatte pГҐ tildelingsk toret var mest onopptatt av ГҐ В«overfГёre ham til hjemmetВ». De hadde aldri sett ham. De satt der med papirer fra ulike instanser og avdelinger i et helsesystem hvor ansvaret stГҐr i fare for ГҐ bli fullstendig pulveriser t. Formidabel innsats De siste fire og en halv ukene av sitt liv fikk han fast plass. Og her innsГҐ de sin begrensning. De sendte bud pГҐ kvalifisert personell fra et hospice. De siste ti dagene av sitt liv fikk han utmerket smertelind ring uten bivirkning sett alle enkeltmen er. Stort nesker har gjort en formidabel innsats. De har min respekt og beundring. Men kan vi vГ¦re bekjent av denne systemsvikten i helsevesen et? NГҐr et dГёende menneske tror han er tilbake pГҐ fangetransporten? Og alle som kommer etter (hvis de fГҐr oppleve det), de som ikke har vГ¦rt i noen konsentrasjonsleir, men som nГ¦rmer seg full barnehagedekning – hva skal de hallusiner om nГҐr de feilmedisi e neres og flyttes rundt som sjakkbrikker? ? MГҐnedens dilemm a Hvor er de dГёende velkomne? Enda en sterk fortelling om krenkende omsorg datter som heldigvis ved livets slutt. makter ГҐ gi uttrykk Enda et bilde fra en omsorgsfull for sin fortvilelse. ling, og sГ¦rlig fra Bildet hun tegner hans siste mГҐneder, fra sin fars livsforteler forstemmende. at heller ikke i sine Det er som et skrik siste leveuker blir av skuffelse over far sett og mГёtt behandlet og mГёtt med respekt og pГҐ en mГҐte som verdighet. Han minne altfor sterkt under krigen. ble faktisk om fangetransportene han opplevde Det er berГёrende ГҐ lese hvordan de sammen kjempet bud vi fortsatt har for hans verdighet, til svГ¦rt mange og hvor dГҐrlig helsetildГёende. Denne godt med gjennom mannens lГ¦rdom den siste livsfase. om tapperhet fra Fortellingen bekrefter krigen kom at det er ikke plass ГҐ hjelpe de aller i herberget. Skyldes sykeste og svakeste? det at det ikke lГёnner Det kan se ut som seg Гёkonomisk med at godt over om vi i helsevese 40 000 menneske net faktisk ikke r dГёr i vГҐrt land betydelig hjelp fra regner hvert ГҐr, og de oss. De gamle, multisyke fleste av dem er rammer og rom fГҐr minst. De fГҐr avhengig av med ro, forutsigba sjelden oppleve seg ventet, de tilbys rhet, god faglighet arroganse og manglende ikke og kontinuitet. De tilgjengelighet. Vi mГёtes oftere med som kasteballe leste nylig i Sykepleien systemr mellom helsetjene nr. 1/08 om dГёende stens ulike institusjon hjelpelГёshet mГёtes mennesker er. Det er opprГёrend med sГҐ marginalis e at mennesker erte ressurser. Det er mange utholdend i stor Dette er et verdivalg e hjelpere som i vГҐrt samfunn. engasjement og fГҐr ros i fortellinge avmakt. Jeg har n, men jeg leser mange spГёrsmГҐl: ogsГҐ om manglende forutsigbar plan Hvorfor var det for denne ingen som laget behov selv om pasienten familien? Kunne ikke noen sikret en god og tilgjengelighet og ikke Гёnsket hjemmesy kompetanse ved og hva hadde han kepleie? De visste ГҐ tilby? GГҐr det jo om ham. Hvor an ГҐ tro at ansatte uten ГҐ mГёte menneske var fastlegen pГҐ et tildelingsk t? ontor kan forstГҐ Vi vet at det stadig behovene blir flere gamle, multisyke og dГёende har kommunene mennesker i alle for ГҐ sikre at alle kommuner. Hvilken alvorlig syke og helsetjenester? dГёende menneske plan Hvordan gГҐr det r mГёtes med ГҐpne med realisering dГёrer og gode en av den tverrpolitis ke verdighetsgarantien? Marie Aakre, leder i RГҐdet for sykepleieeti kk Har du reaksjoner ? Send din mening til interaktivt@sykepleie n.no, eller Sykepleien , boks Sykepleien 5/08 456 Sentrum, 0104 Oslo. 77 Faksimile fra Sykepleien nr. 5/2007 Dilemma bryter taushetsplikten Jeg har med interesse lest dilemma-artikkelen i nr. 3/08 В«Ingen fГҐr vaske megВ», som peker pГҐ et dilemma helsearbeidere iblant kan mГёte. Men jeg reagerer pГҐ at forfatteren har gГҐtt svГ¦rt langt i ГҐ identifisere pasienten som er omtalt. Vedkommende har en helt spesiell bakgrunn, som refereres i artikkelen, men som er irrelevant for problemstillingen. Dette nevnes bare i en kort setning, men alle som kjenner denne personen skjГёn- ner likevel straks hvem det er. Vi fГҐr sГҐ vite at vedkommende er innlagt ved et av byens sykehjem, og vi fГҐr ogsГҐ vite detaljer i sykehistorien av svГ¦rt personlig og negativ karakter, som vedkommende selv neppe Гёnsker satt pГҐ trykk. Her har forfatter og redaktГёr etter mitt skjГёnn begГҐtt et, sikkert utilsiktet, men likevel klart brudd bГҐde pГҐ taushetsplikten og pГҐ pressens В«VГ¦r varsomВ» plakat. Per Nordheim KjГ¦re Per Nordheim Takk for dine kommentarer og kritikk av min tekst i Dilemma nr. 3/08. Du finner min mГҐte ГҐ beskrive den aktuelle pasienten pГҐ som problematisk da den lett kunne bidra til ГҐ identifisere personen. Du viser til at det er svГ¦rt mange mennesker i dette landet som vet hvem vedkommende er ut fra den gitte beskrivelsen, da han er kjent av svГ¦rt mange. Jeg synes dine kommentarer er bГҐde viktige og bevisstgjГёrende. Jeg vet jeg kan forsvare mitt innlegg med at saken og personen var svГ¦rt grundig beskrevet og belyst i en av landets stГёrste aviser, der den aktuelle rettssaken i Tingretten var bredt kommentert. Det var pГҐ grunnlag av disse mediebeskrivelser jeg selv ble opptatt av dilemma. Allikevel, – jeg gir deg rett i at dette ikke begrunner at jeg formidler videre unГёdig detaljerte beskrivelser av en identifiserbar person. Jeg innser at jeg kunne fГҐtt belyst det etiske dilemma uten de detaljer du peker pГҐ. Personvern er et sГҐrbart og viktig anliggende, og jeg tror dine kommentarer kan vГ¦re bevisstgjГёrende for flere enn meg. Marie Aakre, leder av RГҐdet for sykepleieetikk Per Nordheim har et vesentlig poeng her. Intensjonen med Dilemma-spalten er ГҐ ta opp vanskelige etiske problemstillinger. Men her havnet vi selv i en. Du har rett i at det ikke var vesentlig for saken at pasienten ble stedsidentifisert i Sykepleien. Jeg ser at vi burde ha tenkt nГёyere gjennom det. Da vi fikk saken pГҐ vГҐrt bord, vurderte vi det slik at mannen for lengst var identifisert i andre medier. Men det betyr ikke at vi kan lГёpe fra vГҐrt eget ansvar og ikke ta en selvstendig vurdering. Barth Tholens, redaktГёr i Sykepleien. Sykepleien 7/08 Refleks skefleR Gjesteskribent Martine Aurdal Yrke: Journalist og forfatter E-post: [email protected] Fordi du fortjener det Sykepleiere fortjener like hГёy lГёnn som ingeniГёrer. Du som leser dette er sannsynligvis en kvinne som jobber turnus i et omsorgsyrke. Jobben din er givende, gir fleksibilitet i livets ulike faser, og du kan redusere stillingsbrГёken i perioder med smГҐ barn. Mannen din tjener i flest tilfeller mer enn deg, og din reduserte arbeidsinntekt i disse periodene veies opp av at han jobber overtid. Siden du har flest kvinnelige kolleger, blir dere alltid glade nГҐr en mann begynner som sykepleier, og denne mannen blir forbausende ofte oversykepleier ganske raskt. Det er ingenting galt med valgene dine. Men du har altfor dГҐrlig lГёnn. Det er like stor forskjell pГҐ gjennomsnittlГёnna til norske kvinner og menn i dag som det var for 30 ГҐr siden. Fremdeles finnes diskriminering pГҐ den enkelte arbeidsplass slik at kvinner pГҐ merkelig vis ender dГҐrligere enn menn etter individuelle lГёnnsforhandlinger, men utviklingen mot mГҐlsettingen В«lik lГёnn for likt arbeidВ» har likevel gГҐtt sГҐpass bra at denne forskjellen er i ferd med ГҐ utviskes i de fleste bransjer. Problemet er nГҐ at kvinner og menn pГҐ like merkelig vis ender opp med ulike stillingskoder for tilsynelatende samme jobb, og at kvinner og menn velger ulike jobber. I dag har norske kvinner og menn formelt sett stort sett de samme rettighetene i arbeidslivet, men norske kvinner flest velger selv ГҐ jobbe deltid i underbetalte yrker, mens norske menn velger oftere yrker med hГёy status og hГёyere lГёnn. Kvinnedominerte yrker blir stort sett konsekvent lГёnnet dГҐrligere enn mannsdominerte yrker, de har lavere status og dГҐrligere arbeidsvilkГҐr enn de typiske mannsyrkene. Det arbeidet som kvinner utfГёrer, er gjerne verdsatt lavere enn det arbeidet som menn gjГёr. SГҐ lenge norsk arbeidsliv er det mest kjГёnnsdelte i Europa, er lГёnnsforskjellene dermed dГёmt til ГҐ vare. Eller er de det? I 2002 ble den norske likestillingsloven endret. For fГёrste gang skulle likelГёnnsbestemmelsene ikke bare gjelde В«lik lГёnn for likt arbeidВ», men ogsГҐ В«lik lГёnn for arbeid av lik verdiВ». I praksis gir dette deg som sykepleier krav pГҐ ГҐ fГҐ sammenliknet din arbeidsverdi med andre stillinger og yrker i din bedrift, eller i stat eller kommune. En sykepleier med tre ГҐrs utdannelse kan dermed kreve lik lГёnn som en ingeniГёr, hvis de to har likt ansvarsomrГҐde og like arbeidsforhold. Denne lovendringen er ukjent for de aller fleste, og knapt noen har benyttet seg av muligheten til ГҐ gjГёre et lГёnnshopp. Den radikale lov- Reaksjonene viser at her har vi et tiltak som kan vГ¦re med pГҐ ГҐ forandre verden. endringen har stort sett blitt tiet i hjel. Inntil to kvinnelige avdelingssykepleiere i Harstad klaget inn lГёnna si til likestillings- og diskrimineringsombudet. De mente de burde tjene like mye som de kommunalt ansatte ingeniГёrene, nГҐr de ellers hadde like mye utdanning, ansvar og ansiennitet. Utsagnet В«sykepleiere bГёr tjene like mye som ingeniГёrerВ» er alltid populГ¦rt i likelГёnnsdiskusjoner. Vanligvis frembringer det latter og noen faste plater om fri forhandlingsrett og konkurranseutsatt industri. De lattermilde peker pГҐ konkurran- sen om ingeniГёrene, uten ГҐ tenke pГҐ at sju av ti kommuner mangler sykepleiere. Men i mars slo likestillingsombudet fast at Harstad kommune bryter loven nГҐr de lГёnner avdelingssykepleiere lavere enn kommunens avdelingsingeniГёrer. Fungerende likestillingsombud Ingeborg Grimsmo begrunnet konklusjonen med at sykepleierne har minst like lang utdanning, stГёrre personalansvar og stГёrre jobbelasting enn ingeniГёrene. Ikke overraskende var Trygve Hegnar raskt pГҐ banen. Han kalte vedtaket В«historisk tГёveteВ» og mente det В«satte hele likestillingsombudet i vanryВ». RГҐdmannen i Harstad trengte ingen betenkningstid pГҐ ГҐ erklГ¦re at han med overveiende sannsynlighet ville anke likestillingsombudets kontroversielle vedtak. Kommunene protesterte og hylekoret var i gang. Reaksjonene viser at her har vi et tiltak som kan vГ¦re med pГҐ ГҐ forandre verden. Г… sammenlikne ulike yrkesgruppers verdi er vanskelig. Det er ogsГҐ problematisk ГҐ styre lГёnnsutviklingen i ulike bransjer pГҐ tvers av lГёnnsforhandlingene. Fortsatt vil det ta lang tid fГёr sykepleiere fГҐr like hГёy lГёnn som ingeniГёrer. Fortsatt fГҐr brannmenn trene i arbeidstida, kortere arbeidstid og skifttillegg, der hjelpepleiere fГҐr vondt i ryggen, ufrivillige deltidsstillinger og tГёffe turnuser. Dessuten har likestillingsombudet ingen tvangsmakt og ingen represalier. Men vedtaket er likevel en tydelig tolkning av loven. Den sier at vi skal sammenlikne В«lik lГёnn for arbeid av lik verdiВ». Sykepleiere bГёr fГҐ hГёyere lГёnn. Fordi du fortjener det. Sykepleiens Г�VRIGE gjesteskribenter i 2008: Anders Folkestad Leder i Unio Sykepleien 7/08 Martine Aurdal Programleder GГёhril Gabrielsen Sykepleier. Forfatter av boka В«Unevnelige hendelserВ». Trude Aarnes Jordmor og privatpraktiserende sexolog 85 IKolumnetittel redaksjonen: Siden sist Livet etter Stjern Гё Side 12 Var 91 timer pГҐ vakt Side 24 Krev snillere omsti lling Side 30 tekst xxxxxxx foto xxxxxx Madhu Sharma i BГ¦rum har hjulpet mange flyktninger til ГҐ tilpasse seg Norge. NГҐ pekt ut som internas er hun blitt jonal rollemodell. Det har ikke kommet av seg selv. TETT PГ… side Frykter hepatitt C-bombe ved UNN side 6 DOKUMENTAR: Legger ned barberbl adet side 20 LikelГёnn: – MГҐ i boks fГёr valget side 34 DILEMMA: Fangetra nsport om igjen? side 96. ГҐrgang 05 • Journalist/gruppeleder Marit Fonn tlf. 22 04 33 68 [email protected] MAGASIN – Jeg har mГёt mye arroganset 3. april 2008 MAGASINET TEMA • 96. ГҐrgang Siden sist inneholder korrigeringer og nye synspunkter pГҐ fakta gjengitt i tidligere utgaver. Vil du hjelpe til? Kontakt oss pГҐ [email protected] 6. mars 2008 Ansvarlig redaktГёr Barth Tholens tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 [email protected] De ustyrlige sykehusene JOBB 06 Er sykehusene ulydige fordi helseministere n er for streng? Les alt om det politiske spillet. Side 36-45 30 34 76 20 TIDSSKRIF TET SYKEPLEI EN • Mennesker , meninger og fag • Magasin for 85 000 sykepleiere Magasin for 85 000 sykepleiere 76 • WWW.SYK EPLEIEN.N • Rettigheter • LГёnn • ArbeidsmiljГё • O Utdanning • Arbeidsmarked • www.sykepleien.no Journalist Nina HernГ¦s tlf. 22 04 33 67 [email protected] Journalist Eivor Hofstad tlf. 22 04 33 71 [email protected] Journalist Susanne Dietrichson tlf. 22 04 33 53 [email protected] FagredaktГёr Torhild Apall Dybvik tlf. 22 04 33 76 [email protected] JOBB/NETT Redaksjonssjef BjГёrn Arild Г�stby tlf. 22 04 33 59 [email protected] Journalist Kari Anne Dolonen tlf. 22 04 33 69 [email protected] Journalist Ann-Kristin Bloch Helmers tlf. 22 04 33 73 [email protected] Journalist/webredaktГёr Lily KalvГё tlf. 22 04 33 66 [email protected] DESK/LAYOUT Journalist/deskleder Ellen Morland tlf. 22 04 33 60 / 41 02 56 22 [email protected] Grafisk formgiver Hege Holt tlf. 22 04 33 57 [email protected] Grafisk formgiver Sissel Vetter tlf. 22 04 33 58 [email protected] ANNONSER Markedssjef Ingunn Roald tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 [email protected] Markedskonsulent, produkt Lise Dyrkoren tlf. 22 04 33 72 [email protected] Markedskonsulent, stilling Finn Simonsen tlf. 22 04 33 52 [email protected] 86 Hilsen fra distriktsNorge Jeg er sykepleierstudent ved HГёgskulen i Sogn og Fjordane. Sitter med bacheloroppgaven min om premature og foreldreomsorg og bruker pausene til ГҐ spise og har nett lese igjennom Sykepleien. Artikkelen til Jon Hustad i Sykepleien 5/08 (В«I natt fekk de forresten ei syster tilВ») fanget meg pГҐ grunn av nynorsken (Jeg er opprinnelig dansk og bor i lag med en sogning). Mens jeg leste ar tikkelen til Hustad tenkte jeg at han jo sier en del bra ting. Vi lever i et rikt land med mye luksus. Men da jeg kom til siste spalte ble jeg nesten forbannet. Hustad skriver at hvis noe gГҐr galt, er legene og sykehuset bare en telefon og et par minutter unna. Det er altsГҐ ikke slik i virkeligheten! Det er gjerne sГҐnn i Oslo og omegn, men hev blikket ditt litt lenger opp og se pГҐ distriktene som resten av Norge bestГҐr av! Jeg blir rett og slett provoser t nГҐr folk ikke ser pГҐ landet som en helhet nГҐr de uttaler seg i et offentlig blad som leses ogsГҐ i HГёyanger (6 mil til sykehuset), LГ¦rdal (hvor fГёdeavdelingen blir lagt ned) og langt ute i ytre sogn hvor en mГҐ med x antall bГҐter fГёr en kommer til fastland med veiforbindelse til sykehuset. Jeg kommer fra et land hvor alt er fem minutter unna, sГҐ jeg ser forskjellene! Her tar ting tid. Og tid er en farlig faktor i mange sammenhenger. Ar tikkelen din var god – inntil В«Med dagens teknologi... В«. Jeanette Friis, sykepleierstudent, bosatt i HГёyanger (i Sogn og Fjordane for dem som ikke kommer seg ut av Oslo) hvor fГёdsler foregГҐr i ambulanser pГҐ vei til FГёrde Sentralsykehus 60 km unna. SГёppel UunnvГ¦rlig Jeg syns bladet Sykepleien er helt unГёdvendig ГҐ gi ut. Det blir utrolig mye sГёppel. FГҐr ikke lest bladet fГёr det dukker opp et nytt. Det er jo mye fagstoff pГҐ nettsiden. Kan vi reser vere oss mot ГҐ fГҐ bladet og heller betale 798 kroner mindre per ГҐr i NSF kontingent? Jeg Гёnsker rett og slett ikke bladet tilsendt i posten! Har til tross for mange presserende arbeidsoppgaver tatt meg tid til ГҐ lese Sykepleien Jobb nr. 06, mГҐ bare lese В«bladetВ» med en gang nГҐr det kommer. Og jeg kjenner at jeg blir sГҐ glad og sГҐ stolt! For hver t nr. som kommer, sГҐ tenker jeg – dette er det beste!!!! Men nГҐ har jeg tenkt den tanken veldig mange ganger og ville bare si: Tusen takk! Dere er sГҐ flinke og det er sГҐ matnyttig og uunnvГ¦rlig for oss alle! StГҐ pГҐ, for tsett sГҐnn!!! Dere gjГёr en flott jobb! Med vennlig hilsen Liv Torhild M Askeland, medlem nr. 663213 Svar: Sykepleiere er for tsatt bedre bladlesere enn nettlesere. De bruker i snitt 60 minutter pГҐ Sykepleien. I tillegg bruker de 28 minutter i snitt pГҐ Sykepleien Forskning. Det er mye tid, brukt pГҐ et produkt som tydeligvis ikke bare kastes i sГёpla. Sykepleien pГҐ papir formidler ogsГҐ mange annonser fordi annonsГёrene vet at de slik nГҐr flest sykepleiere. Dette gir inntekter som gjГёr at Sykepleien er billig for medlemmene (5 kroner netto per utgave pr. medlem). Det er godt mulig at det vil bli fГ¦rre papirutgaver i framtiden. Da er det likevel en forutsetning at sykepleiere blir flinkere til ГҐ bruke sykepleien.no. Barth Tholens (red) Vennlig hilsen Tove Sagnes, fylkesleder i NSF, Nord-TrГёndelag Feil i bladet, riktig pГҐ nett I Sykepleien nr. 6/2008 intervjuet vi konserntillitsvalgt Morten Falkenberg og Irene Kronkvist (Unio og Helse SГёr-Г�st) om den sГҐkalte hovedstadsprosessen (В«- Kan lykkes hvis de ansatte vilВ» pГҐ side 44-45). Ved en inkurie kom ikke riktig versjon av artikkelen pГҐ trykk, men en tidlig versjon som ikke var rettet etter tilbakemelding fra de tillitsvalgte. Det beklager vi sterkt. Da feilen ble oppdaget, ble riktig versjon av artikkelen lagt ut pГҐ sykepleien.no umiddelbart. Barth Tholens (red) Neste nummer: Sykepleien JOBB 8/08 Ordet er fritt Journalisten ringer deg pГҐ jobb. Blir du redd, eller griper du sjansen til ГҐ synge ut? Sykepleien ser pГҐ vilkГҐrene for ytringsfriheten i helsevesenet. Sykepleien 7/08 Meninger Samarbeid for kvalitet hva som skal til for ГҐ fГҐ et godt samarbeid med kommunene. Omstillingsarbeidet i Helse SГёrГ�st skjer pГҐ oppdrag fra Helse- og omsorgsdepar tementet og har som mГҐl ГҐ gjennomfГёre nasjonale mГҐl om bedre kvalitet i pasientbehandlingen og bedre bruk av ressursene. Hovedstadsprosessen er en del av omstillingsprogrammet. I Helse SГёr-Г�st tror vi ikke at vi kan finne svarene alene, der for har vi involver t mer enn 1000 fagfolk, tillitsvalgte, brukerrepresentanter og representanter for kommunale helsetjenester i ulike deler av prosessen. For ГҐ sikre bredde i diskusjonene har vi vГ¦r t opptatt av ГҐ ha med representanter for alle relevante yrkesgrupper. Hovedtyngden av de som er involver t er sykepleiere og leger. Et sentralt virkemiddel for ГҐ nГҐ mГҐlene om bedre kvalitet og ressursbruk er ГҐ legge til rette for tettere samarbeid mellom sykehus og mellom sykehus og kommunale helsetjenester. For ГҐ fГҐ til det har Helse SГёr-Г�st foreslГҐtt ГҐ dele helseregionen inn i sykehusomrГҐder der flere sykehus skal samarbeide om behandlingstilbudet. Spesialiser te funksjoner skal samles pГҐ fГ¦rre sykehus enn i dag, mens de vanligste sykdommene skal behandles pГҐ lokalsykehus. Det er viktig for folk ГҐ ha et tilbud nГ¦rmest mulig der de bor. Samtidig mГҐ spesialisthelsetjenesten sГёrge for best mulig kvalitet pГҐ behandlingen. Der for legger vi til grunn for alle endringer at mest mulig behandling skal skje sГҐ nГ¦r hjemmet som mulig og at vi skal samle de funksjonene vi mГҐ for ГҐ ivareta kvaliteten. Kommunehelsetjenesten er grunnmuren i norsk helsevesen, og et godt samlet helsetilbud forutsetter at kommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenesten samarbeider godt. I arbeidet med hovedstadsprosessen legger vi der for stor vekt pГҐ lokalsykehusenes framtidige funksjoner og pГҐ Sykepleien 7/08 Hovedstadsprosessen skal ogsГҐ gi svar pГҐ hvilke funksjoner som bГёr ligge pГҐ lokalsykehus, hvilke som bГёr samles pГҐ fГ¦rre sykehus og hvilke som bГёr ligge et sted i regionen. 17. april skal styret i Helse SГёrГ�st behandle forslag om sykehusomrГҐder, forslag til hvilke funksjoner som bГёr samles pГҐ ett sted i regionen og forslag til prinsipper for organisering av lokalsykehus og samhandling med kommunale helsetjenester. NГҐr sykehusomrГҐdene er pГҐ plass, star ter arbeidet med funksjons- og oppgavefordeling mellom sykehusene. Dette vil skje innenfor det enkelte sykehusomrГҐde. Tillitsvalgte og representanter for kommunale helsetjenester vil bli involver t. I juni skal det legges fram et samlet forslag til funksjons- og oppgavefordeling for styret i Helse SГёr-Г�st. Deretter sendes forslaget pГҐ hГёring fГёr endelig behandling etter planen skjer i oktober. GjennomfГёringen av de endringer som blir vedtatt, star ter 1. januar 2009 og vil gГҐ over flere ГҐr. Omstillingsprogrammet kommer i tillegg til krevende budsjettarbeid i helseforetakene. Enkelte har pekt pГҐ at det ГҐ arbeide samtidig med budsjettutfordringer og langsiktig utvikling av tjenestene er vanskelig. Her har vi ikke noe valg, men mГҐ gjГёre В«bГҐde ogВ». Helse SГёr-Г�st har i 2007 brukt mer penger enn det som er bevilget – vi mГҐ i 2008 sГёrge for at vi ikke bruker mer penger enn vi har. Samtidig mГҐ vi utvikle tjenestene vГҐre slik at vi fГҐr en helsetjeneste som mГёter fremtidige utfordringer. I arbeidet vil Helse SГёr-Г�st legge vekt pГҐ mest mulig ГҐpenhet, involvering og forutsigbar gjennom hele omstillingsprosessen. og hos vГҐre medarbeidere. Det er vi meget glade for, og Helse SГёrГ�st har lagt til rette for at alle som Гёnsker det kan bidra med sine innspill i prosessen. Medarbeidere kan gjГёre det ved ГҐ snakke med sine ledere og tillitsvalgte, og alle kan gi sine innspill direkte til Helse SГёr-Г�st. E-postadressen finnes pГҐ www.helse-sorost.no/program Av Mari Trommald, viseadministrerende direktГёr i Helse SГёr-Г�st og ansvarlig for Hovedstadsprosessen. Det er stor t engasjement for helsetjenestene bГҐde i befolkningen En ny opplevelse med WEB art 211 * Sort eller rГёd nubuk skinn Str. 36-43 (rГёd 36-42) VГҐr pris * 895,WEB art 212 GrГҐ nubuk skinn Str.36-42 NYHET! VГҐr pris * www.footcare.no 895,- *) +porto/oppkravsgebyr Under tittelen В«Ny tid for hovedstadssykehuseneВ» pГҐ nettsiden Sykepleien.no 10. mars stilles det flere viktige spГёrsmГҐl om det pГҐgГҐende omstillingsarbeidet i Helse SГёr-Г�st. Jeg vil her svare pГҐ noen av de problemstillingene som tas opp gjennom ГҐ kort beskrive prosessen. E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 LГёrenskog 87 Meninger Ferdigbehandlet av sykepleier Silje Espejord Stat og kommune har nГҐ talt i sammen ferdigbehandlet, sa staten – betal eller ta henne til deg. Kommunen sa greit jeg skal ta henne jeg sykehjemsplass har jeg ikke send henne hjem jeg skal se til henne der. Gammel, pen dame fГёdt i null ni har stelt for sin mann sine barn og sitt hjem aldri har hun lagt noen til bry. Reportasje Kreftmysteriet pГҐ Haukeland Gammel, standhaftig dame hun sier til oss dere blir ikke mer verdt deres kjГёttvekt blir ikke stor nГҐr dere blir nittifem. Vi gГҐr fra grГҐ dame som mistet sin gnist det er ikke riktig det her til visitten vi mГёter samlet i dag be doktoren bruke sin makt. Doktoren nikker og hГёrer og smiler – dere er mange i dag. Jeg trenger et rГёntgenbilde her la meg se,– om en uke hun fГҐr bli her til da. tekst Lily KalvГё foto BjГёrn Erik Larsen Tok strГҐlevern pГҐ alvor BERGEN: Hvorfor fikk 16 sykepleiere ved hjerteavdelingen pГҐ Haukeland kreft? Avdelingssjef Jan Erik Nordrehaug har snudd mange steiner for ГҐ finne svaret. – Jeg er langt mer betenkt over ГҐ fly enn ГҐ jobbe her pГҐ avdelingen, fГёrstnevnte prГёver jeg ГҐ unngГҐ, sier overlege Jan Erik Nordrehaug. Stemmen er rolig, men kroppen stritter tydelig imot blitsregnet fra fotografen. Mye har skjedd siden en kvinnelig sykepleier ble syk i 1998. At kolleger blir rammet av kreft er ikke helt uvanlig, men pГҐ hjerteavdelingen fikk etter hvert pГҐfallende mange sykepleiere denne diagnosen. En av dem insisterte pГҐ at kreften hadde sammenheng med strГҐlingen hun var utsatt for pГҐ arbeidsplassen. Hun slo alarm i 2002. Og da nok en sykepleierkollega oppdaget kreft og dГёde i lГёpet av kort tid, steg uroen til nye hГёyder. Bekymringen nГҐdde avdelingssjef Jan Erik Nordrehaug, som ikke nГёlte med ГҐ ta affГ¦re. Overlegen har selv jobbet med hjertepasienter pГҐ samme avdeling i en ГҐrrekke. Som alle de andre legene her, er han ikke blitt syk. Kreften har hovedsakelig rammet sykepleiere og spesialsykepleiere. Den yngste av dem fikk lymfekreft i en alder av 34 ГҐr, etter fem ГҐr pГҐ avdelingen. – Man hГёrer ofte om at folk tenker, men ikke handler. Vi gjorde det motsatte, vi handlet. Det viktigste for oss var ГҐ ivareta de ansatte. Vi fulgte opp med samtaler, bГҐde med dem som ble syke og deres pГҐrГёrende. Rutinene og retningslinjene ble gjennomgГҐtt, vi kjГёpte inn nytt strГҐlevernsutstyr og systematiserte opplГ¦ringen. En gransking av krefttilfellene ble ogsГҐ iverksatt, sier Nordrehaug. Sammenheng Granskingen ble overlatt til dr. Bente E. Moen ved seksjon for arbeidsmedisin pГҐ Universitetet i Faksimile fra Sykepleien nr. 4/08 Gammel, grГҐ dame hun syter og klager til alle som ikke vil hГёre om bГ¦sjen og tisset hun nГҐ skal fГҐ bo i. Den ferdigbehandlede dame jubler og klemmer oss alle В«nГҐ fГҐr jeg en uke ГҐ komme meg pГҐ Gud hГёrte min bГёnn nГҐ gГҐr jeg mot pГҐsken med gledeВ». Hun jamrer og klager vi andre ser vekk vГҐr skam blir sГҐ stor nГҐr vi gjГёr dette mennesket ille sender kropp til fornedrelse. Gammel, pen dame fikk gnisten tilbake hun ble ingen skamplett pГҐ vГҐre sinn vi kan hvis vi vil – ГҐ gjГёre det rette. Fortvilet stГҐr vi ved sengen og hГёrer, vi jatter og nikker kan ingenting gjГёre, staten vet best om enn vi gremmes ved det. Staten den smeller og kjefter pГҐ oss stirrer og prater fornuft om tall og om penger og ferdigbehandling, vi hГёrer men vet at vi gjorde det rette. 88 Bergen. Mappen hun fikk pГҐ bordet inneholdt navnet pГҐ 16 personer som fikk kreft i tiden 1998-2005. Hun intervjuet ГҐtte av dem, samt de pГҐrГёrende til seks som var dГёde. Hennes konklusjon er at det finnes en sannsynlig ГҐrsakssammenheng mellom rГёntgenstrГҐlingen og kreften hos ГҐtte sykepleiere. Rapporten har vist seg ГҐ vГ¦re viktig i ettertid, etter- FORSIKTIG: Sykepleier Guri Skodvin er bevisst pГҐ strГҐlefaren og er nГёye med verneutstyret nГҐr hun er pГҐ jobb pГҐ hjertekatlaben. om arbeidsmetodene og verneutstyret de brukte, sammenholdt med sykdomsbildet deres, sГҐ stemmer dette godt overens med det man vet om strГҐleskader. Dette er sykepleiere som har jobbet mye med utredninger av pasienter som er blitt hjertekateri- sert eller har fГҐtt innlagt pacemaker. De har jobbet uten optimal beskyttelse mot rГёntgenstrГҐlingen over lang tid, mellom 5-20 ГҐr, sier Bente Moen. Pernille Brattaule, assisterende avdelingssykepleier tenker tilbake til 2003. LГёnnskonflikter i kГё MisfornГёyd med lГёnna SHdir blir til Helsedirektoratet I lГёpet av 2008 kan mer enn halvparten av EUs nГ¦r 500 millioner innbyggere bli rammet av streiker i offentlig sektor, mener analytikere. Offentlig ansatte er misfornГёyd med lГёnn og arbeidsvilkГҐr. NedskjГ¦ringer og effektivisering fГёrer til uro. To av tre arbeidstakere i Г�stfold er misfornГёyd med det de fГҐr betalt for innsatsen i arbeidstida, viser en undersГёkelse Visendi AS har gjort for bemanningsselskapet Proffice. – Arbeidstakere som truer med ГҐ slutte om ikke lГёnna blir hГёyere, er ofte lГёnnsvinnere, heter de i en pressemelding fra Proffice. Fra 1. mars skifter Sosial- og helsedirektoratet (SHdir) navn til Helsedirekto Direktoratet skal fГҐ et mer helhetlig ansvar for finansieringsfe helsetjenesten. I lГёpet av 2009 skal Helsedirektoratet overta for В«helserefusjonerВ» fra Nav. Det omfatter refusjoner til pasie tjenesteytere for bГҐde legemidler og helsehjelp, melder SHdir Kreftalarmen pГҐ Haukeland 16 som flere av dem sГёker Гёkonomisk erstatning. En av dem har fГҐtt gehГёr hos forsikringsselskapet sitt, mens de andre sakene fortsatt er under behandling. – Hvor sikker er du pГҐ denne sammenhengen? – Dette er ingen vitenskapelig rapport, sГҐ jeg kan ikke vГ¦re helt sikker. Men basert pГҐ det de fortalte meg Sykepleien 4/08 Sykepleien 4/08 Jeg viser til reportasjen В«Kreftmysteriet pГҐ HaukelandВ» og vil rette en stor takk til avdelingssjef Jan Erik Nordrehaug ved hjerteavdelingen pГҐ Haukeland. Han har engasjert seg for de ansattes arbeidsmiljГёsikkerhet, ved ГҐ ikke utelukke skadelig rГёntgenstrГҐling og dermed behovet for trygt verneutstyr for sykepleierne ved pacemaker og hjertekat-laben. Han har ogsГҐ vГ¦rt pГҐdriver for granskningsrapporten for de krefttilfellene som kan ha hatt sammenheng med tidligere strГҐlefare ved avdelingen. Som pГҐrГёrende og etterlatt har det vГ¦rt godt ГҐ vite at noen har tatt affГ¦re, at der gjerne er en ГҐrsakssammenheng, og at NSF ogsГҐ er villige til ГҐ undersГёke dette nГ¦rmere. Jeg takker for god oppfГёlging og omtanke fra dr. Nordrehaug. Vennlig hilsen Lillian H. Stien, sykepleiestudent og datter av sykepleier Tove HГёstmark Sykepleien 7/08 Alkoholkultur pГҐ jobben Det nye arbeidslivet representerer en dobbel moral og en risikofaktor for utvikling av avhengighet. Hva er det med det moderne arbeidslivet som er sГҐ problematisk? Vi vet at ansattes bruk av alkohol og andre rusmidler virker inn pГҐ arbeidsprestasjoner, fravГ¦r og ulykker pГҐ jobben. Internasjonale studier viser ogsГҐ at forhold pГҐ arbeidsplassen virker inn pГҐ de ansattes alkoholbruk. Effekten av bakgrunnsfaktorer som stress, fremmedgjГёring, formelle kontrollsystemer, tilgjengelighet til alkohol og individuell sГҐrbarhet har vГ¦rt studert. Det nye arbeidslivet stiller store krav til kompetanseutvikling, samarbeid og teamutvikling. Dette krever deltakelse pГҐ kurs og seminarer og sosiale arrangementer der alkoholen ofte flyter fritt. I organisasjonsritualer som julebord, sommeravslutninger, В«blГҐturerВ» og selvsagt vinlotteriene, spiller alkohol en sentral og bГ¦rende rolle. Hildegunn Sagvaag har i sin doktoravhandling В«Alkoholbruk i tilknytning til arbeidВ» (2007) undersГёkt betydningen av kulturelle faktorer pГҐ arbeidsplassene. Hvilke uformelle normer og ritualer gjelder? Sagvaag bygger sin undersГёkelse pГҐ kvalitative intervjuer med 19 arbeidstakere. Hun mener at selv om mange gleder seg til noen glass sammen med kollegaene etter jobb eller til turer med vinsmaking, vil konsekvensene vГ¦re at flere ender opp som alkoholmisbrukere. Intervjupersonene hadde en felles oppfatning av marginalisering dersom problemene ble tatt opp. Problemene individualiseres, og arbeidskulturen fraskrives ansvar. De kvinnelige ansatte kjente seg som mer og mer lГҐste bГҐde i forhold til arbeidet og til alkohol, og de forsГёkte ГҐ mestre situasjonen gjennom ГҐ arbeide mer. Denne negative utviklingsprosessen ble forverret gjennom et stort omsorgsansvar pГҐ hjemmebane. Mennene i Sagvaags utvalg hadde ofte mye reising knyttet til representasjon og relasjonsbygging – ofte med betydelig alkoholeksponering og fare for utvikling av avhengighet.  Willy Pedersen – som er en av Norges fremste rusforskere – legger vekt pГҐ vГҐre drikkevaners kollektive karakter. NГҐr befolkningen i et samfunn begynner ГҐ drikke mer eller mindre, sГҐ skjer det i alle grupper i befolk- ningen. Г�kningen kommer altsГҐ ikke bare blant lavkonsumentene. Politisk betyr dette at det er nГёdvendig ГҐ redusere alkoholforbruket i hele befolkningen for ГҐ redusere skadevolumet. Denne tesen har ogsГҐ gyldighet for arbeidsplassen. Felles for denne forskningen pГҐ alkoholkulturen i arbeidsliv er at alkoholbruk og arbeidsliv oppleves ГҐ hГёre stadig mer sammen og at bruken foregГҐr i grГҐsoner mellom arbeidsliv og fritid. Et paradoks til slutt: I det moderne arbeidslivet smГёres bedriftskulturene med alkohol, samtidig som det fortsatt er et tabu at ansatte utvikler avhengighet. Har ledere mot til ГҐ lete etter andre kulturelle smГёremidler? Sosiolog Stein Mikkelsen, HГёgskolen i Harstad NSF Unique 5,25%* sparerente fra fГёrste krone • Ingen begrensninger i antall uttak • Gebyrfrie varekjГёp over hele verden • Gebyrfri regningsbetaling pГҐ nettet • Kredittreserve pГҐ inntil kr 75.000,- Vil du vite mer? Se www.nsf-unique.no eller kontakt Kundeservice pГҐ tlf. 815 00 073. Nominell rente 12,15% ГҐrlig. Effektiv rente ved bruk av kreditt: 50.000 (13,52 %) - 25.000 (14,20 %) - 10.000 (16,25 %) * Betingelser pr. januar 2008. Renten fГёlger renteutviklingen i Norges Bank. Sykepleien 7/08 89 ? Quiz Er du en kompetent sykepleier Ta vГҐr aktuelle og nГҐdelГёse kunnskapsquiz. n1 Hva stГҐr forkortelsen VAS for? A: Varierende anale strukturer B: Visuell analog skala C: Vanlig atypisk sinusrytme n2 Og hva mГҐles med VAS? A: Obstipasjon B: Smer te C: Hjertefrekvens n3 Hvor er Blefjell sykehus? A: PГҐ Kongsberg, Notodden og Rjukan B: I FГёrde og FlorГё C: I Narvik og Kiruna n4 Hva er saliva? A: Urtete B: Saltvann C: Spytt n5 Hvem har vГ¦rt leder for NSF og er nГҐ stortingsrepresentant? A: Sonja Irene SjГёli B: Laila DГҐvГёy C: Jon Gelius n6 Hva er flebitt? A: Г…rebetennelse B: Mye flesk pГҐ kroppen C: En type flГҐtt n 7 Hva er urinretensjon? A: KjГёnnssykdom B: Manglende tГёmming av urinblГ¦re C: Overproduksjon av urin n8 Hva er solar plexus? A: Folkelig uttrykk for slag mot magen B: Vanlig reaksjon ved ГҐ banke pГҐ kneet C: Sentrum i solsystemet n9 Hva betyr forstavelsen poly-? A: Ingen B: Mange C: FГҐ 10 n Hvem har skrevet 0-visjonen? A: KГҐre Willoch B: Trond Berg Eriksen C: Per Fugelli 10 poeng: Imponerende. Pasientene kan ikke fГҐ nok av deg. (Sikker pГҐ at du ikke har kikket?) 6-9 poeng: Lovende. Men ikke treng deg pГҐ pasienter mer enn hГёyst nГёdvendig. 3-5 poeng: Bra. Men kanskje pГҐ tide med den videreutdanningen du har tenkt pГҐ sГҐ lenge? 0-2 poeng: Ikke bra. Hold deg mest mulig pГҐ vaktrommet og lat som du dokumenterer. (Sjekk at du virkelig er autorisert.) Svar: 1B Visuell analog skala. 2B Smerte, 3A PГҐ Kongsberg, Notodden og Rjukan, 4C Spytt, 5B Laila DГҐvГёy, 6A Г…rebetennelse, 7B Manglende tГёmming av urinblГ¦re, 8A Folkelig uttrykk for slag mot magen, 9B Mange. 10C Per Fugelli 90 Er dette en kopp med salvia? Foto: Colourbox. C DaivobetВ® LEO Middel mot psoriasis. ATC-nr.: D05A X52 T SALVE: 1 g inneh.: Calcipotriol 50 Ојg, betametasondipropionat tilsv. betametason 0,5 mg, flytende paraп¬Ѓn, polyoksypropylen-15-stearyleter, О±-tokoferol, hvit vaselin til 1 g. Indikasjoner: Behandling av stabil plaque psoriasis vulgaris egnet for lokal terapi. Dosering: PГҐsmГёres det afп¬Ѓserte omrГҐde 1 gang daglig. Den anbefalte behandlingsperiode er 4 uker. Etter denne periode kan gjentatt behandling med Daivobet initieres etter legens anbefaling. Maks. daglig dose 15 gram, maks. ukentlig dose 100 gram. Behandlet omrГҐde skal ikke vГ¦re mer enn 30% av kroppens overflate. Anbefales ikke til barn eller ungdom <18 ГҐr. Kontraindikasjoner: OverfГёlsomhet for innholdsstoffene. Pga. innholdet av calcipotriol er preparatet kontraindisert hos pasienter med forstyrrelser i kalsiumstoffskiftet. Pga. av innholdet av kortikosteroid er preparatet kontraindisert ved viruslesjoner i huden (f.eks. herpes eller varicella), sopp- eller bakterieinfeksjoner i huden, infeksjoner forГҐrsaket av parasitter, hudmanifestasjoner i forbindelse med tuberkulose eller syп¬Ѓlis, rosacea, perioral dermatitt, akne vulgaris, atroп¬Ѓsk hud, atroп¬Ѓsk striae, skjГёrhet av hudvener, iktyose, akne rosacea, hudsГҐr/-skader, perianal og genital klГёe. Ved guttat, erytrodermisk, eksfoliativ og pustulГёs psoriasis. Ved alvorlig nyreinsufп¬Ѓsiens eller alvorlig leversykdom. Forsiktighetsregler: UnngГҐ applikasjon og utilsiktet overfГёring til hodebunn, ansikt, munn og Гёyne. Hendene mГҐ vaskes etter hver pГҐsmГёring. Samtidig behandling med andre steroider mГҐ unngГҐs. Hemmet binyrebarkfunksjon eller innvirkning pГҐ den metabolske kontroll av diabetes mellitus kan forekomme pga. systemisk absorpsjon. Applikasjon pГҐ store omrГҐder av skadet hud, under okklusjon, pГҐ slimhinner eller i hudfolder bГёr unngГҐs, da det Гёker det systemiske opptak av kortikosteroider. Huden i ansiktet og genitalia er svГ¦rt fГёlsom for kortikosteroider. Langtidsbehandling av disse kroppsdeler bГёr unngГҐs. Disse omrГҐdene bГёr behandles med svakere steroider. NГҐr lesjonene blir sekundГ¦rinп¬Ѓsert bГёr antimikrobiell behandling gis. Behandlingen med kortikosteroider bГёr stoppes om infeksjonen forverres. NГҐr en behandler psoriasis med topikale kortikosteroider kan det vГ¦re en risiko for utvikling av den pustulГёse form eller В«reboundВ»-effekt ved seponering. Det er Гёkt risiko for lokale og systemiske kortikosteroidbivirkninger ved langtidsbehandling. Behandlingen bГёr seponeres hvis bivirkninger oppstГҐr som fГёlge av lang tids bruk av kortikosteroider. Det er ingen erfaring med bruk av produktet i hodebunnen. Det er ingen erfaring med samtidig bruk av andre psoriasismidler gitt lokalt eller systemisk, eller samtidig bruk av fototerapi. Graviditet/Amming: Overgang i placenta: Det foreligger ingen data for bruk til gravide. BГёr derfor kun brukes under graviditet der fordelen synes stГёrre enn risikoen. Overgang i morsmelk: Betametason gГҐr over, men risiko for barnet synes lite sannsynlig ved terapeutiske doser. Det foreligger ingen data pГҐ overgang av calcipotriol i melk. Forsiktighet bГёr utvises ved forskrivning til ammende. Skal ikke smГёres pГҐ brystene ved amming. Bivirkninger: Hyppige (>1/100): Hud: KlГёe, utslett, sviende fГёlelse i huden. Mindre hyppige: Hud: Smerter i huden eller irritasjon, dermatitt, erytem, forverring av psoriasis, follikulitt, pigmentforandringer i huden pГҐ applikasjonsstedet. Sjeldne (<1/1000): Hud: PustulГёs psoriasis. Calcipotriol: Rapporterte bivirkninger omfatter lokale reaksjoner, klГёe, hudirritasjon, en sviende og stikkende fГёlelse, tГёrr hud, erytem, utslett, dermatitt, eksem, forverring av psoriasis, fotosensitivitet og overfГёlsomhetsreaksjoner inkl. meget sjeldne tilfeller av angioГёdem og ansiktsГёdem. Systemiske effekter ved lokalbehandling kan i meget sjeldne tilfeller forГҐrsake hyperkalsemi eller hyperkalsiuri. Betametason: Lokale reaksjoner kan inntre, sГ¦rlig ved langvarig anvendelse, inkl. hudatroп¬Ѓ, teleangiektasi, striae, follikulitt, hypertrikose, perioral dermatitt, allergisk kontaktdermatitt, depigmentering og kolloid milia. Ved behandling av psoriasis er det en risiko for utvikling av den pustulГёse form. Systemeffekter ved lokalbehandling av kortikosteroider er sjelden hos voksne, men de kan vГ¦re alvorlige. Adrenokortikal suppresjon, katarakt, infeksjoner og Гёkt intraokulГ¦rt trykk kan forekomme, sГ¦rlig ved langtidsbehandling. Systemeffekter sees oftere ved okklusjonsbehandling (plast, hudfolder), ved pГҐsmГёring av store omrГҐder og ved langtidsbruk. Overdosering/Forgiftning: Symptomer: Bruk av mer enn anbefalt dose kan fГёre til forhГёyet serumkalsium, som faller raskt nГҐr behandlingen seponeres. Overdreven langvarig bruk av topikale kortikosteroider kan hemme binyrebarkfunksjonen og gi sekundГ¦r adrenal insufп¬Ѓsiens, som normalt er reversibel. Behandling: Adrenal insufп¬Ѓsiens behandles symptomatisk. Ved kronisk toksisitet skal preparatet seponeres gradvis. Oppbevaring og holdbarhet: Г…pnet tube mГҐ brukes innen 12 mГҐneder. Pakninger og priser: 30 g kr 273,10, 60 g kr 474,80, 120 g kr 915,20T: 31h). Sist endret: 01.12.2007 Referanser: 1. Douglas WS. et al. Acta Derm Venereol 2002;82:131-135 2. Guenther L. et al. Br J Dermatol 2002;147:316-323 3. Kaufmann R. et al. Dermatology 2002;205:389-393 Daivobet FKtekst Sykepleien vГҐr 1 1 2007-12-04 11:22:47 Sykepleien 7/08 FГёr tekst BjГёrn Arild Г�stby foto Atelier KK MEDIKAMENTER: Firmaet Nyegaard & Co satset hardt pГҐ ГҐ fГҐ Globoid inn i folks bevissthet og medisinskap – og lyktes. Merkevare anno 1920 В«Ta en GloboidВ» ble i lГёpet av 1920- og 1930-ГҐrene nordmenns svar pГҐ alt fra hodepine til stress og depresjoner. Varemerket ble sГҐ etablert at slagordet ganske enkelt var: В«Globoid er Globoid!В». Historien startet imidlertid 50 ГҐr tidligere, da apoteker Morten Nyegaard i 1874 grunnla sitt fГёrste agenturfirma i Kristiania. Etter ГҐrhundreskiftet utviklet firmaet seg raskt fra ГҐ vГ¦re en handelsbedrift til ГҐ bli en produksjonsbedrift. I begynnelsen laget man kopier av kjente utenlandske legemidler. Men etter hvert ble det skapt et Гёkonomisk grunnlag for utvikling av originale preparater. Globoid, Spenol og Nyco Fruktsalt, som fortsatt blir Sykepleien 7/08 produsert, var blant de fГёrste og mest inntektsbringende produktene. Firmaet Nyegaard & Co satset mye pГҐ ГҐ fГҐ Globoid inn i folks bevissthet og medisinskap. Massive reklamekampanjer ble rettet mot befolkningen og legestanden. Blant annet anskaffet firmaet en veddelГёpshest som fikk navnet В«GloboidВ». Og de lyktes godt i sin markedsfГёring. Allerede i 1926 ble det solgt 11 millioner Globoid-tabletter i Norge. Toppen ble nГҐdd i 1957, med 145 millioner solgte tabletter. Tabletten ble selve symbolet pГҐ industrialderens legemiddelform. Den ble framstilt maskinelt og med en standardisert stГёrrelse. Dessuten var den holdbar, doseringssikker og enkel i bruk. Den farmasГёytiske industrien utviklet samtidig flere nye legemidler. Ett av disse var acetylsalisylsyre, som ble oppdaget i 1854 og produsert fra 1899. Globoid forente tablettformen og acetylsalisylsyre. Produksjonen av tabletten startet i 1913, etter to ГҐrs utvikling. Da medikamentets sammensetning var tilfredsstillende, fulgte eksperimenter med tablettens overflate. Den skulle vГ¦re hard i glasset, men opplГёselig i magen. Problemet ble lГёst av en konditor med erfaring bГҐde fra farmasi og dropsproduksjon. Navnet Globoid viser til tablettens ovale form. Tabletten ble raskt en Гёkonomisk suksess og gjorde det mulig for firmaet ГҐ starte egen forskningsaktivitet i 1925. De var pionerer, da det pГҐ den tiden ikke var andre i Norge som drev med farmasГёytisk forskning. Senere ble firmaet kjent for utvikling av rГёntgenkontrastmidler. I 1959 ble Isopaque oppfunnet, og ti ГҐr senere fikk bedriften sitt endelige gjennombrudd pГҐ verdensbasis med kontrastmiddelet Amipaque. Disse oppfinnelsene la grunnlaget for en omfattende eksport. Firmaet skiftet i 1986 navn til Nycomed AS. I dag er hovedkontoret flyttet til Sveits og firmaet har virksomheter i mer enn 50 land med totalt 12 000 ansatte. Globoid selges fremdeles, men i en versjon som er litt В«snillereВ» mot magen. 91 NSF nyheter Dette er nyheter fra Norsk Sykepleierforbund www.sykepleierforbundet.no Europeiske sykehus for etisk rekruttering Arbeidsgivere og arbeidstakere i sykehus i Europa har signert en avtale om etisk rekruttering av helsepersonell. – Det er opplГёftende at etisk rekruttering nГҐ er satt hГёyt pГҐ agendaen pГҐ europeisk nivГҐ, sier forbundsleder Lisbeth Normann. Avtalen, som ogsГҐ forplikter norske helseforetak organisert innenfor Spekter, understreker blant annet nГёdvendigheten av ГҐ planlegge utviklingen av egen arbeidsstyrke pГҐ lokalt, regionalt og nasjonalt nivГҐ for ГҐ sГёrge for balanse mellom etterspГёrsel etter helsepersonell og tilbud av kompetent arbeidskraft. – VelstГҐende nasjoner stГҐr overfor avgjГёrende etiske valg i utviklingen av helsetjenestene. Demografisk utvikling Гёker mange vestlige lands behov for helsepersonell, og samtidig ser vi stagnasjon i arbeidsstyrken, sier Normann. – Derfor er det avgjГёrende at avtaler som denne erkjenner vГҐrt etiske ansvar for at ogsГҐ fattigere land skal bygge opp helsetjenester til egen befolkning, sier Normann. Hensikten med avtalen er ГҐ gГҐ inn pГҐ ulikheter i og unГёdvendige byrder for helsetjenester som forГҐrsakes av uetisk rekruttering. RekrutteringsbyrГҐer IfГёlge avtalen, som ble signert pГҐ verdens helsedag 7. april, skal arbeidsgivere unngГҐ rekrutteringsbyrГҐer som ikke viser at de driver etisk rekruttering. I tilfeller der uetisk rekruttering avdekkes skal rekrutteringsbyrГҐet sanksjoneres. Avtalen er inngГҐtt mellom Hospeem, som er arbeidsgiverorganisasjonen for europeiske sykehus, og EPSU, som er den europeiske fГёderasjonen av fagforbund innenfor offentlig tjenesteyting. Norsk Sykepleierforbund og Spekter inngГҐr i avtalen som parter gjennom medlemskap i de internasjonale organisasjonene. Г�kende problem Migrasjonen av helsepersonell over landegrenser er Гёkende. Rekrut- tering av helsepersonell fra andre land kan tappe avsenderlandet for kompetanse befolkningen har behov for. Partene er enige om ГҐ implementere prinsippene og forpliktelsene i avtalen innenfor en treГҐrsperiode, med ГҐrlige tilbakemeldinger til komiteen som utvikler avtaleverket. Avtalen kom i stand pГҐ bakgrunn av en sГҐkalt sosial dialog for sykehussektoren i Europa. Denne sosiale dialogen har lГёpt siden september 2006. – I Norge er det naturlig ogsГҐ ГҐ orientere seg i forhold til rapporten В«Etisk rekrutteringВ» som Sosial- og helsedirektoratet publiserte i fjor. Denne rapporten gjelder nasjonal politikk, og inkluderer altsГҐ flere deler av helsetjenesten enn sykehusene, sier Normann. Utdanningene pГҐ rett kjГёl Alle landets sykepleierutdanninger kan glede seg over ГҐ ha blitt stemplet godkjent av Nokuts sakkyndige komiteer. FГёlger Nokut-styret komiteenes anbefalinger, er videre drift ved samtlige 31 utdanningssteder sikret. – HГёgskolene og de ansatte der skal ha honnГёr for at samtlige utdanninger har klart ГҐ innfri kravet slik at 20 prosent av undervisningspersonalet nГҐ har fГёrstelektorkompetanse. Jeg vet at kompetansehevingen har kostet mange hГёyskoleansatte mye tid, engasjement og ressurser, sier forbundsleder Lisbeth Normann. Resultatet var nedslГҐende da Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) reviderte bachelorstudiene i sykepleie for tre ГҐr siden. Svakheter ble funnet ved samtlige hГёyskoler, med unntak av Г©n. Gjennomgangen avdekket blant annet 120 mangelfull forskningsmessig kompetanse hos utdanningspersonalet og for lite fokus pГҐ forskningsbasert kunnskap og internasjonal litteratur i studieplanene. For de fleste sykepleierutdanningene var manglene sГҐ store at videre eksistens sto og falt pГҐ om avvikene ble rettet opp. – Selv om avvikene er rettet opp, trenger sykepleierutdanningen nГҐ kontinuerlig oppfГёlging for ГҐ innfri kvalitetskravene ogsГҐ i ГҐrene som kommer, mener Normann. Hun oppfordrer hГёyskolene til ГҐ prioritere sykepleierutdanningen hГёyt, og utdanningsmyndighetene til ГҐ gi hГёyskolene tilstrekkelige overfГёringer og ressurser for ГҐ videreutvikle utdanningskvaliteten. – Jeg tror det blir viktig ГҐ rette oppmerksomheten mot praksisdelen av utdanningen. Her mГҐ kommuner og sykehus ogsГҐ ta et ansvar. For dem vil det vГ¦re lГёnnsomt ГҐ investere i flere sykepleiere med hГёy teoretisk kompetanse som kan bidra i praksisveiledningen. De vil fГҐ en gevinst tilbake i form av velskolerte og enda mer funksjonsdyktige nyut- dannede sykepleiere, sier Normann. Nokuts styre vil behandle rapportene for hver enkelt institusjon i sitt mГёte den 16. juni 2008. KVALITETSKRAV: Sykepleieutdanningen trenger kontinuerlig oppfГёlging. Foto: Espen RГёst/NSF Sykepleien 7/08 NSF pГҐ nett PГҐ Norsk Sykepleierforbunds egen nettside finner du saker NSF og sykepleierne er engasjert i. GГҐ inn pГҐ www.sykepleierforbundet. no/sistenytt og les mer. Frykter LГёnnsgapet Гёker sommerferieavviklingen Fersk lГёnnsstatistikk viser at menn hadde stГёrre lГёnnsvekst enn kvinner i kommunene i fjor. – LГёnnsgapet Гёker, og det Гёker pГҐ alle utdanningsnivГҐ. KS’ likelГёnnsstrategi slГҐr feil, sier Lisbeth Normann. Fortsatt lite forebygging NSF har beregnet at det var 25–30 000 ledige vakter bare i helseforetakene fГёr sommerferien i fjor. Med ГҐrets stramme arbeidsmarked tyder mye pГҐ at det blir rift om kompetent personell i helsetjenestene ogsГҐ denne sommeren. det har vГ¦rt store problemer knyttet til ГҐ rekruttere spesialsykepleiere til sommervikariater. Inntrykket totalt sett er en sykepleiertjeneste som er kronisk underbemannet, og som derfor er ute av stand til ГҐ gjennomfГёre en normal sommerferieavvikling, sier Normann. Nye tall fra SSB viser at hver innbygger i snitt brukte 43.000 kroner pГҐ helse i 2007. Bare 820 av disse kronene ble anvendt forebyggende. NГҐ ber forbundsleder Lisbeth Normann politikerne sГёrge for at pengene benyttes annerledes. – ForelГёpige tilbakemeldinger kan tyde pГҐ at flere virksomheter startet forberedelsene til ferieavviklingen pГҐ et tidligere tidspunkt i ГҐr, og det er bra. Vi hГҐper tilstandene fra sommeren 2007 kan unngГҐs, sier forbundsleder Lisbeth Normann. ForskjГёvet arbeidstid, dobbeltvakter og trippelvakter var blant lГёsningene som presset seg fram under ferieavviklingen i fjor sommer. Mange sykepleiere erfarte ГҐ bli pГҐlagt overtid, og frivillige ekstravakter ble ogsГҐ brukt i stor utstrekning. – NГҐr tusenvis av vakter skal dekkes opp uten at det foreligger en plan sier det seg selv at det blir vanskelig. I ekstreme enkelttilfeller ser vi sykepleiere som har vГ¦rt pГҐ vakt flere dГёgn i strekk. Dette Tilbyr avtale Sats pГҐ kompetanse – nГҐ! NSF har pГҐ bakgrunn av erfaringene med tidligere ГҐrs ferieavvikling vГ¦rt pГҐdriver for at arbeidsgiverne i helsetjenestene skal begynne planleggingen tidlig. – I virksomheter der alle andre lovlige muligheter er forsГёkt tilbyr NSF en sГ¦ravtale. Denne er en nГёdlГёsning som gjГёr at medlemmer kan utvide arbeidstiden under ferieavviklingen, sier Normann. Avtalen innebГ¦rer at enkeltmedlemmer mot godtgjГёring kan jobbe mer fleksibelt for ГҐ avhjelpe vanskelige situasjoner sommeren som kommer. Det er den enkelte kommune eller helseforetak som kan henvende seg til NSF sentralt for ГҐ inngГҐ slik sГ¦ravtale. Oslo kommune skriker etter kompetanse, og da er det helt nГёdvendig ГҐ prioritere utdanningsgruppene i dette lГёnnsoppgjГёret. gГҐr pГҐ forsvarligheten lГёs i tillegg til at det er et grovt lovbrudd, understreker Normann. Utfordrende vikarer Ved en del helseforetak bГёd vikarbyrГҐer pГҐ spesielle utfordringer under fjorГҐrets ferieavvikling. Mange vikarsykepleiere eller byrГҐer krevde ГҐ fГҐ jobbe mye konsentrert pГҐ kort tid for i det hele tatt ГҐ ta oppdrag, og dette kan kompromittere vernehensynene i arbeidsmiljГёloven og avtaleverket. I tillegg har mange vikarer rett og slett unnlatt ГҐ mГёte opp, uten at byrГҐet kunne erstatte dem. Slike situasjoner legger svГ¦rt stort press pГҐ de fast ansatte som er tilstede pГҐ jobb. – SГ¦rskilt for spesialavdelinger var sommeren 2007 krevende, fordi LГёnnsoppgjГёret pГҐ NSFs nettsider! I 2008 er det et hovedtariffoppgjГёr, der NSF og Unio har varslet store forventninger til resultatet. Du kan fГёlge med pГҐ alt som skjer i oppgjГёret pГҐ NSFs nettsider: www. sykepleierforbundet.no/tariff2008 Sykepleien 7/08 Neste viktige dato er 1. mai, som er frist for forhandlingene i de fire stГёrste tariffomrГҐdene for NSFs medlemmer: Helseforetakene i Spekter, kommunene i KS, Oslo kommune og Staten. Dersom partene ikke kommer til enighet i forhandlingene, gГҐr oppgjГёret til mekling hos riksmeklingsmannen. – Helseforetakene mГҐ kompensere etterslepet Unio krever hГёyere lГёnnstillegg enn resultatet i privat sektor og kompensasjon for etterslep og lГёnnsgap mellom kvinner og menn. – Bare i siste tariffperiode har lГёnnsgapet Гёkt med om lag en prosent for vГҐre grupper, sier Lisbeth Normann. Utdanning mГҐ lГёnne seg – Det mГҐ lГёnne seg bГҐde ГҐ ha utdanning og ГҐ gi utdanning nГҐr du jobber i kommunene, sier leder Helga Hjetland i Unio-kommune. Utdanningsgruppene i Unio har i denne tariffperioden hatt den klart dГҐrligste lГёnnsveksten i hele KS-omrГҐdet. Samlet krav LO Stat, YS Stat og Unio Stat gГҐr sammen inn i ГҐrets tariffoppgjГёr med likelydende krav. De tre hovedsammenslutningene forlanger at det stadig Гёkende gapet mellom lГёnnsnivГҐet i staten og i privat sektor nГҐ kompenseres. 121 NSF leder Forbundsleder Lisbeth Normann Stilling: Forbundsleder i NSF E-post: [email protected] Sykepleierutdanningene friskmeldes Alle landets sykepleierutdanninger kan glede seg over ГҐ ha blitt stemplet godkjent av Nokuts sakkyndige komiteer. FГёlger Nokut-styret komiteenes anbefalinger, er videre drift av samtlige 31 sykepleierutdanninger sikret. Resultatet var nedslГҐende da Nokut (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) reviderte bachelorstudiene i sykepleie for tre ГҐr siden. Svakheter ble funnet ved samtlige hГёyskoler, med unntak av Г©n. Gjennomgangen avdekket blant annet mangelfull forskningsmessig kompetanse hos utdanningspersonalet, og for lite fokus pГҐ forskningsbasert kunnskap og internasjonal litteratur i studieplanene. For de fleste sykepleierutdanningene var manglene sГҐ store at videre eksistens sto og falt pГҐ om avvikene ble rettet opp. NГҐr Nokut nГҐ friskmelder utdanningene, er det fordi bГҐde hГёyskoler og lГ¦rerkrefter har nedlagt en betydelig innsats for ГҐ rette opp avvikene. Selv om regjeringen etter pГҐtrykk fra NSF bevilget stimuleringsmidler over statsbudsjettet til etablering og gjennomfГёring av fГёrstelektorprogrammer, er det hГёyskolene og de ansatte som skal ha stГёrst honnГёr for at samtlige utdanninger har klart ГҐ innfri kravet slik at 20 prosent av undervisningspersonalet nГҐ har fГёrstelektorkompetanse. Jeg vet at kompetansehevingen har kostet mange hГёyskoleansatte mye tid, engasjement og ressurser. Men verken hГёyskoler eller departement kan hvile pГҐ laurbГ¦rene etter skippertaket som har fГҐtt sykepleierutdanningene friskmeldt. Sykepleierutdanningen trenger nГҐ kontinuerlig oppfГёlging for ГҐ innfri kvalitetskravene ogsГҐ i ГҐrene som kommer. Det mГҐ pГҐgГҐ en lГёpende forsknings- og ut- viklingsinnsats slik at morgendagens sykepleiere matcher kravene i en stadig mer avansert og krevende helsetjeneste. Det innebГ¦rer at hГёyskolene mГҐ prioritere sykepleierutdanningen hГёyt, og utdanningsmyndighetene mГҐ gi hГёyskolene tilstrekkelige overfГёringer og ressurser til ГҐ videreutvikle utdanningskvaliteten. Jeg tror det blir sГ¦rlig viktig ГҐ rette oppmerksomheten mot praksisdelen av utdanningen. Det er en jobb hГёyskolene ikke kan gjГёre alene. BГҐde kommuner og sykehus mГҐ ta stГёrre ansvar for ГҐ etablere og tilby gode praksisplasser. Vi vet at Гёkende kompleksitet, kombinert med et hГёyt antall sykepleierstudenter og stГёrre krav til effektivitet, gjГёr det vanskelig ГҐ ha kapasitet til ГҐ veilede studentene pГҐ arbeidsplassene. Jeg mener det vil vГ¦re lГёnnsomt for helsetjenesten ГҐ investere i flere sykepleiere med hГёy teoretisk kompetanse som kan bidra i praksisveiledningen. Gjennom ГҐ bygge opp gode praksisplasser, vil helsetjenesten selv fГҐ en gevinst tilbake i form av velskolerte og mer funksjonsdyktige nyutdannede sykepleiere. I en helsetjeneste der pasientsikkerhet stadig fГҐr mer oppmerksomhet, har utdanningsmiljГёer, sykehus og kommuner alt ГҐ tjene pГҐ samarbeid som kan utvikle og legge til rette for at pasientene til enhver tid fГҐr tilgang pГҐ den best mulige oppdaterte kunnskapen og helsefaglige kompetansen. Det er Гёkende krav om vitenskapsbasert kunnskap og at forskningsresultater benyttes som en integrert del av sykepleiernes praksis. For ГҐ lykkes mГҐ det etableres sterke, kunnskapsbaserte fagmiljГё som er gode lГ¦rings- og utviklingsarenaer bГҐde for dem som jobber der og for fremtidens sykepleiere og annet helsepersonell. PRAKSIS: BГҐde kommuner og sykehus mГҐ ta stГёrre ansvar for ГҐ etablere og tilby gode praksisplasser, mener Lisbeth Normann. Arkivfoto: Stig Weston. 122 Sykepleien 7/08
© Copyright 2024 Paperzz