NORGES LANDFORMER
Dagens landformer i Norge er et produkt av landformdannende prosesser gjennom hele den
geologiske historie. I enkelte perioder har oppbygningen av landet dominert (sedimentasjon,
fjellkjedefolding, vulkanisme, landhevning), i andre har nedtærende krefter virket (forvitring,
erosjon). Enkelte perioder har hatt større betydning for dagens landformer enn andre, og disse har
etterlatt seg distinkte landformelementer. Disse elementene vil bli omtalt under.
DET SUBKAMBRISKE PENEPLAN
Store deler av berggrunnen i Norge og resten av Skandinavia ble dannet i forbindelse med flere
fjellkjedefoldinger i jordas urtid - Prekambrium. I løpet av prekambrium ble disse fjellkjedene
høvlet ned til det subkambriske peneplan; et lavt sletteland omtrent i havnivå. Dette peneplanet har
siden vært dekket av yngre bergarter. Når peneplanet trer fram i dagens landskap er det fordi disse
dekkbergartene senere er erodert bort. Det subkambriske peneplan kalles derfor et geologisk
peneplan. Det subkambriske peneplan trer fram som et geomorfologisk peneplan på Hardangervidda, Finnmarksvidda og muligens i Østfold. Grunnfjellområdene forøvrig er erodert videre ned.
DEN PALEISKE OVERFLATE
I periodene etter Perm har det i liten grad blitt dannet bergarter på fastlandet i Norge. I stedet har
forvitrings- og erosjonsprosesser tæret landet ned. Fram til starten av Tertiær var klimaet i Norge
vesentlig varmere enn i dag; med veksling mellom fuktige og tørre forhold. I fuktige perioder ble
berggrunnen utsatt for dypforvitring. I tørrere perioder kunne de fluviale prosessene virke på hele
overflaten. Som følge av disse forholdene ble landskapet til slutt preget av rolige, avrundede former.
Denne landoverflaten kalles den paleiske (gamle) overflate, og står i skarp kontrast til de unge
formene dannet i kvartær. Utformingen av den paleiske overflaten med de paleiske landformene
fortsatte gjennom mesteparten av tertiær.
Den paleiske overflaten har senere ikke vært dekket av yngre bergarter; og dette skiller den paleiske
overflaten fra det subkambriske peneplanet.
1
GG 112. Naturgeografi I. 2001 Kurs: Norges landformer
TERTIÆRE ELVEDALER
I Tertiær foregikk en landhevning. Denne var størst i vest, slik at landområdene i Skandinavia ble
skråstilt. Mot slutten av Tertiær ble klimaet kaldere og fuktigere. Landhevningen sammen med et
kaldere og fuktigere klima gjorde at fluviale prosesser nå var spesielt aktive i smalere soner. På
denne måten ble elvedaler dannet.
STRANDFLATEN
I Kvartær medførte regelmessige klimasvingninger gjentatte nedisninger. Havnivået endret seg
stadig, og likedan landområdenes posisjon i forhold til havninvået (forholdet mellom eustasi og
isostasi). Under en nedisning ble områdene utenfor iskappen gjentatte ganger utsatt for kaldt klima,
eventuelt med permafrost. I områdene nær havflaten kunne frostforvitret materiale fjernes med
havis og bølgeaktivitet. Forvitret materiale kunne evt også fjernes av en iskappe som nådde langt ut.
Den kombinerte effekt av havets aktivitet over et stort høydenivå, forvitring i kaldt klima og evt
breerosjon dannet et flatt landskap (peneplan) omtrent i havnivå. Dette landskapet kalles
strandflaten.
GLASIALE STORFORMER
Fjorder og glasiale daler
En fjord er en "druknet" glasial dal. Stikkord for glasiale daler er dalender, overfordypninger og
terskler i lengdeprofilet, og U-form, dalskuldre, dalhyller og hengende daler i tverrprofilet. De
glasiale dalene/fjordene er resultat av intens breerosjon; som følge av at store brestrømmer har vært
kanalisert ut i gjennom tidligere etablerte tertiære elvedaler.
Alpine former
Stikkord for alpine former er skarpe egger og tinder. De er dannet ved at botnbreer har skåret seg
inn i et fjellparti fra flere kanter. De alpine formene hører dermed ikke til formene dannet av
innlandsisen; de er mer et resultat av mindre breers virksomhet når området ikke har vært dekket av
en innlandsis.
ANDRE UNGE FORMER
Viktige former her er spesielt knyttet til deglasiasjonen og den postglasiale utviklingen i glasialt
avsatt løsmateriale; morener, israndavsetninger og deltaer, terrasser og elvesletter, leirsletter og
raviner, og kysttyper dannet i løsmateriale. Disse formene er gjennomgått tidligere og blir ikke
omtalt videre i denne kursrunden.
2
GG 112. Naturgeografi I. 2001 Kurs: Norges landformer
Forskjellige typer fjellformer. Øverst; paleiske fjellformer, i midten; glasiale fjellformer, nederst; alpine
fjellformer (Klemsdal, 2000)
3
GG 112. Naturgeografi I. 2001 Kurs: Norges landformer
Norges landformer (Klemsdal 2000)
4
GG 112. Naturgeografi I. 2001 Kurs: Norges landformer