ENGLISH GUIDE
WETLANDS UNDER THREAT!
For thousands of years people have cultivated
bogs and marshes, and drained lakes to create
land for crop production. During the last
century in particular increases in population
and industrialisation have resulted in major
losses of the world’s wetlands.
Marshes, deltas, swamps, lakes and shallow
saltwater areas are among the most species-rich
habitats we have. If the wetlands disappear we
also lose the plants and animals that live only in
these habitats. Wetlands are also important as
water reservoirs.
About half of the world’s natural wetlands have
been partly or entirely destroyed since the
start of the industrial revolution in about 1850.
Norway and Jæren are no exception to this
sad statistic. Urbanisation and efficient farming
practices have resulted in several of the most
productive wetlands becoming threatened with
extinction.
In 1971 the first global agreement on
conservation of the world’s wetlands was
signed in the Iranian city of Ramsar. The
agreement, known as the Ramsar Convention,
was signed by Norway and 159 other countries.
In Norway and Svalbard, 37 wetland areas
have been assigned Ramsar status and are
protected by Norway’s Nature Diversity Act.
The Jæren
wetlands system
has international
conservation
status and
comprises 22
lakes, marshes
and shallow
saltwater sites.
Protected Jæren
wetland sites
can be found
from Randaberg
municipality in
the north to Hå
in the south.
VÅTMARKENE ER TRUA!
I fleire tusen år har menneske dyrka myrer og tappa ut innsjøar for å
produsere mat. Særleg dei siste 100 åra har auka folkesetnad og
industrialisering ført til store tap av klodens våtmarker.
Våtmarker blir ofte brukt til deponering av overskuddmassar.
Myrane på Jæren er trua av nydyrking.
Grunne sjøområde er viktige beiteområder for vassfuglar.
ALLE FOTO: ROY MANGERSNES
Myrer, deltaer, sumpområde, innsjøar og grunne sjøområde
høyrer til dei mest artsrike naturtypane vi har. Forsvinn
våtmarkene mister vi også plantane og dyra som berre
lever i desse områda. Dessutan er våtmarkene viktige som
vannreservoar.
Omlag halvparten av verdas våtmarker er heilt eller delvis
øydelagt sidan den industrielle revolusjon starta rundt 1850.
Noreg og Jæren er ikkje unnatak i så måte. Byvekst og
effektivisering av jordbruket har gjort at fleire av dei mest
produktive våtmarkene no er ein utryddingstrua naturtype.
Hornborgasjön i Sverige er Ramsar-område og eit svært populært turistmål.
underteikna av Noreg og 159 andre
e
land. I Noreg og Svalbard har 37
våtmarker Ramsar-status og er
verna etter naturmangfaldloven.
Jæren våtmarkssystem har
internasjonal vernestatus og
består av 22 innsjøar, myrer og gruntvassområde.
Dei verna våtmarkene på Jæren finn du mellom
Randaberg kommune i nord og Hå kommune i sør.
I 1971 vart den første globale avtalen om vern av verdas
våtmarker underteikna i den iranske byen Ramsar.
Avtalen som har fått namnet Ramsar – konvensjonen er
1
Visste du at...
... ferskvatn er levestad
til meir enn 30 prosent
av verdas kjende artar?
.... ca tre prosent av jordas
overflate består av våtmarker?
.... vipe, storspove, songlerke
og solblom står oppført på
den nasjonale raudlista
over trua artar?
Did you know that…
... more than 30 per cent of the world’s
known species live in freshwater?
.... about three per cent of the Earth’s surface
is made up of wetlands?
.... lapwing, curlew, skylark and wolf’s bane
are on the Norwegian Red List of threatened
species?
Wetlands are often used as a dumping ground for
quarry and mining waste. • The Hornborgasjön lake in
Sweden has Ramsar status and is a very popular tourist
attraction. • The marshes of Jæren are threatened with
drainage and cultivation. • Shallow saltwater areas are
important feeding habitats for wetland birds. ALL PHOTOS:
ROY MANGERSNES
Wetlands are areas in which water dominates
the habitat in one way or another. All wetlands
share high levels of biological productivity and a
rich biodiversity. They are often home to several
rare species.
the lakeside and in the water itself provide
excellent living conditions for insects, fish and
birds. More than 170 plant and about 150 bird
species have been recorded in and around
Mosvatnet. The water is home to brown trout,
common whitefish, eels and sticklebacks.
Marshes, rivers, streams, lakes and tarns.
Mosvatnet in Stavanger is a shallow,
nutrient-rich lake with a rich diversity of plant and
animal life. High levels of plant production along
Estuaries and deltas.
Before the Hå river runs into the sea off Jæren
it flows across a flat plain. At high tide the sea
encroaches into the estuary bringing nutrients
THESE ARE WETLANDS
WETLANDS OF THE WORLD
Many of the world’s wetlands are popular
tourist destinations and provide employment
and income for local communities. The
combination of rational development and
conservation of our wetlands’ ecological role
is an important aim of the Ramsar Convention.
Doñana, Spain.
A National Park established in 1969 at the
estuary of the Guadalquir river on the southwest
coast of Spain. The delta covers 507 km2 and
is a uniquely important over-wintering site for
ducks, geese and other wetland birds. The
area is threatened by pollution from upstream
mining activities.
Toppdykker. FOTO: RUNE S. KARLSEN
FOTO: ROY MANGERSNES
Sverdlilje. FOTO: ROY MANGERSNES
Myrer, elver, bekkar, innsjøar og tjørn
Mosvatnet i Stavanger er ein grunn,
næringsrik innsjø med eit svært rikt plante- og dyreliv. Stor planteproduksjon langs
breddene og i vatnet gir gode levevilkår for
insekt, fisk og fugl. Det er registrert over
170 planteartar og omlag 150 fugleartar i
og ved Mosvatnet. I vatnet finns aure, sik,
ål og stingsild.
PHOTO: ROY MANGER-
SNES • At high tide
salt water flows into
the Hå river’s broad
estuary bringing with
it nutrients. The estuary contains a rich
diversity of animals
and plants. The
2
area is designated
as a Landscape
Conservation Area
and Bird Protection
Site. PHOTO: ROY MANGERSNES • Hagavågen is one of
several shallow saltwater sites in Hafrsfjord that are
important stop-over points for migrating birds during
the spring and autumn. It has been designated as a
Nature Reserve with Ramsar status since 1985. PHOTO:
ROY MANGERSNES. • Great crested grebe. PHOTO: RUNE
S. KARLSEN. • Yellow iris. PHOTO: ROY MANGERSNES. •
Mute swan. PHOTO: ROY MANGERSNES. • The Hå river is
historically one of Jæren’s best salmon rivers. PICTURE
COLLECTION of the NORWEGIAN NATIONAL LIBRARY, OSLO. • Redbreasted Merganser. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Blue
mussel. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Redshank. PHOTO: ROY
MANGERSNES. • Common seal. PHOTO: ROY MANGERSNES. •
Cormorant. PHOTO: ROY MANGERSNES
Ved høgvatn strøymer saltvatn inn i Håelva sitt vide utlaup og tilfører elva næringsstoff. I elvemunningen er det eit rikt dyre- og planteliv. Området er landskapsverna med fuglefredning. FOTO: ROY MANGERSNES
Siland.
Hagavågen er ein av fleire grunne sjøområde i Hafrsfjord som er viktige rasteplassar for fuglar under
vår- og hausttrekk. Naturreservat med RAMSAR-status siden 1985. FOTO: ROY MANGERSNES
Elvemunningar og delta
Før Håelva renn ut i Jærhavet flyt ho over ei
flat slette. Ved høgvatn går sjøen inn i elveosen og frakter med seg næringsstoff. Det
fører til stor produksjon av planter og dyr
som er mat for fuglar. Dei fleste elvemunningar i Rogaland er i større eller mindre
grad utbygde.
FOTO: ROY MANGERSNES
Blåskjel.
FOTO: ROY MANGERSNES
Raudstilk.
Tidevassoner og gruntvassområde
Flo- og fjæresona langs kysten er blant
våre rikaste våtmarker. Særleg rik på
næring er grunne vågar og bukter der store
mudderflater vert tørrlagde ved fjære sjø. I
Hafrsfjord er det fleire store grunne område
som trekk til seg store mengder vassfuglar,
særleg vår og haust.
FOTO: ROY MANGERSNES
Holmar og skjær
Mange holmar og skjær kan og reknast
som våtmarker. Som til dømes Kolnesholmane i Sola. Holmane er hekkeplass for
mange sjøfuglar, og den grunne sjøen utenfor er rik på fisk, skalldyr og andre byttedyr.
Fleire fugleartar overvintrer i dei næringsrike farvatna utanfor stranda.
Steinkobbe.
Storskarv.
FOTO: ROY MANGERSNES
FOTO: ROY MANGERSNES
Visste du at...
... det første hekkefunn av
knoppsvane i Noreg vart
gjort i Sandnes i 1926?
... gravand-hoene kan legge
egg i same reir? Det er
funne opptil 50 egg
i same reiret!
Okavango,
Botswana.
Okavango in
Botswana is the
world’s largest
inland delta with
a uniquely rich
diversity of plant
and animal life. Almost 150 species
of mammals and
more than 150
reptile species
are found here,
together with more
than 500 species
of birds. In the
wildlife reserves
VERDAS VÅTMARKER
Mange av verdas våtmarker er populære turistmål og gir arbeid og inntekter
for lokalbefolkninga. Å kombinere fornuftig bruk med vern av våtmarkene sine
økologiske funksjonar, er eit viktig mål i Ramsar-konvensjonen.
Dåhjort.
Doñana er eit stort elvedelta omgitt av av jordbrukssletter.
Stylteløpar.
FOTO: ROY MANGERSNES
Sjiraff.
Verdas største innlandsdelta som munner ut i Kalahari-ørkenen.
FOTO: ROY MANGERSNES
FOTO: ROY MANGERSNES
FOTO: ROY MANGERSNES
Afrikasjestork.
FOTO: INGVAR GRASTVEIT
Doñana, Spania
Nasjonalpark oppretta i 1969
ved utlaupet av elva Guadalquir
på sør-vestkysten av Spania.
Deltaområdet på 507 km2 er ein
særs viktig overvintringsstad for
ender, gjess og andre vassfuglar.
Området er truga av forureiningar
frå gruvedrift lenger oppe i elva.
Okavango, Botswana
Okavango i Botswana er verdas
største innlandsdelta med eit særs
rikt dyre- og planteliv. Her fins
mesten 150 pattedyrartar, over
150 krypdyrartar og meir enn
500 fugleartar. I viltreservata
kan ein mellom anna sjå løver,
elefantar, flodhestar, sjiraffar og
nilkrokodillar.
FOTO: ROY MANGERSNES
Hornborgasjön. Sverige
Ein av Europas viktigaste våtmarker,
særleg kjent for tusenvis av traner
som raster her om våren på veg til
hekkeområda. Eit 50-tals våtmarksartar hekker i og ved den grunne
innsjøen. Dette naturreservatet ligg
15 mil nord-aust for Gøteborg, og
omfatter innsjø og strandenger på
i alt 40 km2.
Opptil 12-13 000 traner kan opphalde seg ved innsjøen der de et korn som blir spredt utover om våren.
FOTO: ROY MANGERSNES
Trane.
FOTO: ROY MANGERSNES
Kameldyret Vicuña.
Laguna Colorado er nominert i kåringa av verdas sju vakraste naturområde.
FOTO: ROY MANGERSNES
Punaflamingo.
FOTO: ROY MANGERSNES
FOTO: ROY MANGERSNES
3
Laguna Colorada, Bolivia
I mer enn 4000 meters høgde
over havet i fjella mot Chile ligg
den ”raude laguna”. Den mineralrike og grunne saltvassjøen er
raudfarga av alger og plankton.
I det elles golde landskapet lever
mellom andre den sjeldne og truga
punaflamingoen.
Visste du at...
... 1889 våtmarker over heile
verda har Ramsar-status?
Det samla vernearealet er meir
enn fire ganger Danmarks storleik.
... det fins 15 ulike artar av trane
i verda? Tranene som raster ved
Hornborgasjön overvintrer
i Spania og hekker i
Skandinavia.
Laguna Colorada, Bolivia.
The so-called “Red Lagoon” is located at
more than 4000 metres above sea level in the
mountains close to the Chilean border. This
shallow, mineral-rich saltwater lake is coloured
red by algae and plankton. Among the species
living in this otherwise barren landscape is the
rare and threatened Puna flamingo.
Doñana is a large river delta surrounded by fields
and pastures. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Fallow deer.
PHOTO: ROY MANGERSNES. • Black-winged stilt. PHOTO:
ROY MANGERSNES. • Giraffe. PHOTO: ROY MANGERSNES. •
African spoonbill. PHOTO: ROY MANGERSNES. • The vicuña
is related to the camels. PHOTO: ROY MANGERSNES. •
Puna Flamingo PHOTO: ROY MANGERSNES. • The world’s
largest inland delta opens into the Kalahari desert.
PHOTO: INGVAR GRASTVEIT. • Laguna Colorado has been
nominated as one of the world’s seven most beautiful
natural landscapes. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Common
crane. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Up to between 1213,000 cranes may stop over at this lake where they eat
corn spread over the site during the spring. PHOTO: ROY
MANGERSNES.
THE JÆREN
WETLANDS SYSTEM
Åmøy
Tungenes fyr
Stavanger
18
Tananger
14
jord
15
frsf
Rott
The Jæren wetlands system is a collective
name for 22 wetland sites with international
conservation status under the Ramsar
Convention. The wetlands are protected by the
Norwegian Nature Diversity Act and comprise
lakes, marshes and shallow saltwater sites.
JÆREN VÅTMARKSYSTEM
22
Randaberg
Håstein
Gandsfjorden
Den grunne og næringsrike innsjøen midt i Stavanger er eit populært turområde med eit svært variert dyre- og planteliv.
Hornborgasjön lake, Sweden.
One of Europe’s most important wetlands, best
known for the thousands of cranes that stop over
here during spring on their way to their nesting
sites. More than 50 wetland species nest in
and around the shallow lake. This nature reserve
is located 150 kilometres north east of
Gothenburg, and includes lakes and salt
meadows covering an area of 40 km2.
Ha
16
E 39
19
Hommersåk
Jæren våtmarkssystem er ei samlenemning for 22 våtmarker på Jæren med internasjonal
status som Ramsar-område. Våtmarkene er verna etter naturmangfaldloven og består av
innsjøar, myrer og gruntvassområde i sjø.
FOTO: ROY MANGERSNES
Sola
510
SOLA
Sandnes
44
17
1
Feistein fyr
3
4
6
Figgjoel
va
Klepp st.
Verdalen
KLEPP
tn
Knoppsvane. FOTO: ROY MANGERSNES
Did you know that…
... 1889 wetlands across the world have Ramsar
status? The total area under protection is more
than four times the size of Denmark?
... there are 15 different species of crane in the
world? The cranes found at Hornborgasjön
lake spend the winter in Spain and nest in
Scandinavia.
ndsva
Did you know that
... the very first nesting mute swan in Norway
was recorded in Sandnes in 1926?
... many female shelducks may lay their eggs
in the same nest? As many as 50 eggs have
been found in a single nest!
Våtmarker er vatn som på ein eller annan måte pregar naturtypen.
Fellesnemnaren for våtmarker er høg biologisk produksjon,
stort artsmangfald og gjerne fleire sjeldsynte artar.
2
Ålgård
Frøyla
Offshore islands and skerries.
Many offshore islands and skerries can be
regarded as wetlands. The Kolnes islands in
Sola are one such site. The islands are nesting
sites for many seabirds and the shallow seas
around them are rich in fish, shellfish and other
prey animals. Several bird species spend the
winter in the nutrient-rich waters just offshore.
you can see lions, elephants, hippos, giraffes and
Nile crocodiles.
DETTE ER VÅTMARKER
5
Orre friluftshus
Lyefjell
Bryne
Orre
510
20
21
7
elva
Hå
9
Refsnes
12
Nærbø
13
Hå gamle prestegard
Obrestad fyr
505
44
Varhaug
HÅ
Kongevegen
dåna
Tidal zones and shallow saltwater areas.
The areas along the coast between high and low
tide are among the most species-rich wetlands
found. Shallow bays and coves where great
mudflats are exposed at low tide are particularly
rich in nutrients. In Hafrsfjord there are several
large shallow water areas that attract great
numbers of wetland birds, especially during
spring and autumn.
Mosvatnet – the shallow and nutrient-rich
lake in the centre of
Stavanger is a popular recreational area
with a wide variety of
animals and plants.
Fugl
esta
with it. This leads to high productivity among
plants and animals that in turn become food for
the birds. Most of the estuaries in Rogaland have
been developed to a greater or lesser extent.
Madland havn
Vigrestad
Kvassheim
11
friluftsfyr
Raunen
Brusand
8
10
Namn
1 Alvevatn
2 Orrevatn
3 Lonavatn
4 Øksnevadtjørn
5 Orre-Reve Landskapsvernomr.
6 Grudavatn
7 Skeie
8 Bjårvatn
9 Søylandsvatn
10 Brusand/Ogna
11 Kvassheim
12 Nærlandstangen/Obrestad
13 Vigremyr
14 Hagavågen
15 Grannesbukta
16 Strandnesvågen
17 Harvalandsvatn
18 Storamyr
19 Kolnes
20 Linemyr
21 Smokkevatn
22 Børaunen
Sum areal
Kommune
Klepp
Klepp
Klepp/Sandnes
Klepp
Klepp
Klepp
Klepp
Hå
Hå
Hå
Hå
Hå
Hå
Sola
Sola
Sola
Sola
Sola
Sola
Time
Time
Randaberg
Naturtype
Innsjø
Innsjø
Innsjø
Innsjø
Strender og grunne sjøområde
Innsjø
Strender og grunne sjøområde
Innsjø
Innsjø
Strender og grunne sjøområde
Strender og grunne sjøområde
Strender og grunne sjøområde
Rikmyr
Grunne sjøområde
Grunne sjøområde
Grunne sjøområde
Innsjø
Flatmyr
Grunne sjøområde
Torvmyr
Innsjø
Strender og grunne sjøområde
Verneform
Naturreservat
Naturreservat med fuglelivsfreding
Naturreservat
Naturreservat
Fugle- og plantefreding
Naturreservat med fuglelivsfreding
Landskapsvernomr. med fuglefreding
Naturreservat
Naturreservat
Landskapsvernomr. Plantefreding
Landskapsvernomr. Fuglefreda
Landskapsvernomr. Fuglefreda
Naturreservat
Naturreservat
Naturreservat
Naturreservat
Naturreservat
Naturreservat
Fuglefreding
Naturreservat
Naturreservat
Landskapsvernomr. Fugle- og plantefreda
Verneår
1996
1996
1996
1996
2003
1974
2003
1996
1996
2003
2003
2003
1986
1996
1996
1996
1996
1986
2003
1996
1996
2003
Dekar
113
10054
3210
126
4435
2619
832
955
673
1125
754
2217
22
348
62
124
305
146
2815
59
255
3236
34 080
Landskapsvernområde
Eigenarta eller vakkert
natur- eller kulturlandskap.
Tiltak som i vesentleg grad
kan endra landskapet sin art
eller karakter er forbode.
Etter måten mild verneform.
Naturreservat og
biotopvern
Område som er urørt
eller tilnærma urørt eller
representerer ein spesiell
naturtype og som har særskilt
vitskapleg eller pedagogisk
verdi eller er særeigne.
Strengaste verneform, under
dette også biotopfredingar
(plante- og fuglefredingar).
Plante- og dyrelivsfreding
Vernar einskilde artar eller
dyresamfunn som er sjeldne.
Vernar ikkje leveområda.
Ogna
Sirevåg
Name. Municipality. Habitat. Conservation designation. Year of designation. Area(x 1000 m2).
1. Alvevatn. Klepp. Lake. Nature reserve. 1996. 113.
2. Orrevatn. Klepp. Lake. Nature Reserve/Bird Protection Site. 1996. 10054.
3. Lonavatn. Klepp/Sandnes. Lake. Nature Reserve. 1996. 3210.
4. Øksnevadtjørn. Klepp. Lake. Nature Reserve. 1996. 126.
5. Orre-Reve Landscape Conservation Area. Klepp. Beaches and shallow saltwater sites. Bird and
Plant Protection Site. 2003. 4435.
6. Grudavatn. Klepp. Lake. Nature Reserve/Bird Protection Site. 1974. 2619.
7. Skeie. Klepp. Beaches and shallow saltwater sites. Landscape Conservation Area and Bird
Protection Site. 2003. 832.
8. Bjårvatn. Hå. Lake. Nature Reserve. 1996. 955.
9. Søylandsvatn. Hå. Lake. Nature Reserve. 1996. 673.
10. Brusand/Ogna. Hå. Beaches and shallow saltwater sites. Landscape Conservation Area and
Plant Protection Site. 2003. 1125.
11. Kvassheim. Hå. Beaches and shallow saltwater sites. Landscape Conservation Area and Bird
Protection Site. 2003. 754.
12. Nærlandstangen/Obrestad. Hå. Beaches and shallow saltwater sites. Landscape Conservation
Area and Bird Protection Site. 2003. 2217.
Vigremyr. Hå. Alkaline fen. Nature Reserve. 1986. 22.
Hagavågen. Sola. Shallow saltwater sites. Nature Reserve. 1996. 348.
Grannesbukta. Sola. Shallow saltwater sites. Nature Reserve. 1996. 62.
Strandnesvågen. Sola. Shallow saltwater sites. Nature Reserve. 1996. 124.
Harvalandsvatn. Sola. Lake. Nature Reserve. 1996. 305.
Storamyr. Sola. Flat fen. Nature Reserve. 1986. 146.
Kolnes. Sola. Shallow saltwater sites. Bird Protection Site. 2003. 2815.
Linemyr. Time. Peat marsh. Nature Reserve. 1996. 59.
Smokkevatn. Time. Lake. Nature Reserve. 1996. 255.
Børaunen. Randaberg. Beaches and shallow saltwater sites. Landscape Conservation
Area/Bird and Plant Protection Site. 2003. 3236.
Total area 34 080.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
21.
22.
Landscape Conservation Area.
Distinctive or aesthetically attractive natural
or heritage landscapes. Interventions that
can seriously deteriorate the character of the
landscape are prohibited. This designation
has moderate statutory authority.
Nature Reserve and Habitat
Protection Sites.
A site that is entirely or only partly developed,
or which is representative of a particular habitat,
Børaunen, Randaberg.
The boulder and gravel beach at Børaunen is
protected as a site of special geological interest.
The beach itself is among the most diverse
botanical sites in the country. The brackish
water habitats and natural pastures are
attractive to wetland birds. The area is rich in
cultural heritage. The area has Ramsar status
and is designated as a Landscape Conservation
Area/Plant and Bird Protection Site. 3,236,000
m2, protected in 2003.
Linemyr, Time.
The remainder of a peat marsh a habitat that has
almost disappeared from Jæren. The site is an
important nesting habitat for birds. The marsh
has become severely overgrown with birch and
willow, but much of this has now been removed
in order to restore the original habitat. The site
is a Nature Reserve with Ramsar status.
59,000 m2, protected in 1996.
Grannesbukta, Sola.
Hafrsfjord has several shallow bays and coves
that are important stop-over and over-wintering
Håstein and Rott islands, Sola.
Rott and Håstein and their surrounding islands
are host to entirely unique bird, plant and animal
communities. Several seabird species nest on
the islands, and both common and grey seals
can be found here. They also make up an
important over-wintering area for birds. Rott
is rich in cultural heritage. The islands are
designated as a Landscape Conservation Area
and Bird Protection Site. Proposed Ramsar
status. Approx. 96,000,000 m2, mostly marine.
Protected in 2003.
or that has a particular scientific or educational
value or that is typical of its kind.
This embodies the strictest form of legislative
protection, and includes habitat conservation
(Plant and Bird Protection Sites).
Plant and animal protection sites.
This embodies the conservation of unique
species or rare animal communities, but does
not strictly protect their habitat.
Did you know that...
... the gravel and boulder beach at Børaunen
is ‘alive’? The boulders are turned around
and rolled over, lifted and thrown by powerful
storm waves.
WHO DOES WHAT?
Public sector agencies.
PHOTO: ROY MANGERSNES.
Strandsumpområde.
Enkeltbekkasin.
Linemyr.
FOTO: ROY MANGERSNES
FOTO: ROY MANGERSNES
Rullsteinvollen.
FOTO: FYLKESMANNEN I ROGALAND
FOTO: ROY MANGERSNES
Heipiplerke.
FOTO: ROY MANGERSNES
Børaunen, Randaberg
Rullesteinvollen på Børaunen er freda som
geologisk naturminne. Raunen er blant dei
rikaste planteområde i landet. Brakkvassområde
og naturbeitemarker er attraktive for vannfuglar.
Rike kulturminne.
Linemyr, Time
Rest av torvmyr, ein naturtype som er mesten borte
på Jæren. Viktig hekkebiotop for fuglar. Myra har
vore sterkt tilgrodd med bjørk og vier, men nå blir
mesteparten av denne vegetasjonen fjerna for å få
attende den opprinnelege naturtypen.
Landskapsvernområde med plante- og fuglefreding,
og Ramsar-status. 3236 dekar, verna i 2003.
Naturreservat med Ramsar-status. 59 dekar,
verna i 1996.
Grannesbukta.
Ærfugl.
Innsjø med særs rikt fugle- og planteliv.
FOTO: ROY MANGERSNES
FOTO: ROY MANGERSNES
Vannfuglar trivst på mudderbankane.
Grannesbukta, Sola
Hafrsfjord har fleire grunne bukter og vågar som er
viktige raste- og overvintringsområde for vassfugl.
Tre områder er verna som naturreservat, mellom
andre Grannesbukta lengst inne i Hafrsfjord.
Naturreservat med Ramsar-status. 62 dekar,
verna i 1996.
FOTO: ROY MANGERSNES
Laksand.
FOTO: ROY MANGERSNES
FOTO: ROY MANGERSNES
Strandnellik, strandsmelle og jonsokblom veks i jord gjødsla av fuglar på øyene.
Toppskarv.
FOTO: ROY MANGERSNES
FOTO: PER KR. AUSTBØ
Rosenrot.
FOTO: ROY MANGERSNES
Grudavatn, Klepp
Grudavatn er eit særs viktig hekke- og opphaldsområde for vassfugl og spurvefugl. Vatnet som er
ein del av Figgjoelva, har ein særleg viktig funksjon
for trekkfugl og overvintrande fugl. Det er registrert
meir enn 200 fugleartar i reservatet.
Håstein og Rott, Sola
Øyene Rott og Håstein med omkringliggjande holmar
har eit heilt unikt fugle-, plante- og dyreliv. I øyriket hekker
det ei rekkje artar av sjøfuglar, og selartane steinkobbe og
havert har tilhald her. Viktig også som overvintringsområde.
Rike kulturminne på Rott.
Naturreservat med fuglelivsfreding og Ramsarstatus. 2619 dekar, verna i 1974.
Landskapsvernområde med fuglefreding. Foreslått Ramsarstatus. Ca 96 000 dekar, det meste sjøareal. Verna i 2003.
Visste du at...
… rullesteinvollen på
Børaunen ”lever”? Steinane
blir dreid, snurra, løfta og kasta
av bølgjekraften ved stormsjø.
… Hafrsfjord hadde kontakt med
havet ved Solastranda? Etter siste
istid heva landjorda seg og
havbotn ved Sola flyplass
og Solastranda vart
fast land.
4
sites for wetland birds.Three sites are protected
as nature reserves, including Grannesbukta
which lies furthest from the open sea. The site
is a Nature Reserve with Ramsar status. 62,000
m2, protected in 1996.
Grudavatn, Klepp.
Grudavatn lake is a uniquely important nesting
and stop-over site for wetland and passerine
birds. The lake lies along the course of the
Figgjo river, and plays a very important role in
the lives of migrating and over-wintering birds.
More than 200 bird species have been recorded
on the reserve. The site has Ramsar status and
is a Nature Reserve and Bird Protection Site.
2,619,000 m2, protected in 1974.
Environmental Protection Department
at the Office of the County Governor of
Rogaland.
Rogaland’s representative government agency
with responsibility for the supervision and
management of the majority of natural sites
protected by the Norwegian Nature Diversity Act.
The Norwegian Nature Inspectorate.
The Norwegian state supervisory and inspection
authority with responsibility for the enforcement
of environmental legislation and the monitoring
of the status of natural habitats.
Jæren Recreation Council.
An inter-municipal organisation with
responsibility for running and maintaining the
state and municipal recreational areas in Jæren.
... Hafrsfjord was once connected to the sea at
the site where Sola beach is now? Following
the last glaciation the land was uplifted and the
bay near Sola Airport and Sola beach became
dry land.
Salt marsh habitat. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Common
snipe. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Boulder and gravel
beach. PHOTO: OFFICE OF THE COUNTY GOVERNOR OF ROGALAND. • Linemyr. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Meadow
pipit. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Grannesbukta. PHOTO:
ROY MANGERSNES. • Eider. PHOTO: ROY MANGERSNES. •
Wetland birds happy on the mudflats. PHOTO: ROY MANGERSNES. • A lake with a unique diversity of bird and
plant species. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Goosander.
PHOTO: ROY MANGERSNES. • Thrift, sea campion and red
campion thrive on the islands in soil fertilised by the
birds. PHOTO: PER KR. AUSTBØ. • Shag. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Golden root. PHOTO: ROY MANGERSNES.
The Ramsar Convention
An international convention
for the conservation and
sustainable use of wetlands.
KVEN
GJER
KVA?
Offentlege
myndigheiter
Voluntary organisations.
Friends of the Earth, Norway.
An association working for the
conservation of nature and
the environment in such a way
that human activities do not
exceed the limits that nature
can tolerate.
Norwegian Ornithological
Society.
An association for both
professionals and amateurs
with an interest in birds and
bird conservation.
Staten sin representant i Rogaland med
ansvar for tilsyn og forvaltning av dei
fleste naturområde som er verna etter
naturmangfaldloven.
Statleg tilsyn- og
oppsynsmyndigheit
med ansvar for tilsyn av
ei rekke miljølovar og
med naturtilstanden.
Interkommunal organisasjon med ansvar
for drift og vedlikehald av statlege og
kommunale friluftsområde på Jæren.
Statleg museum
ved Universitetet i
Stavanger som
mellom anna har ansvar
for automatisk freda
kulturminne (frå før
reformasjonen i 1536).
R
Ramsar-konvensjonen
Internasjonal avtale for
In
bevaring og berekraftig
b
bruk av våtmarker.
b
Frivillige
organisasjonar
Forening som arbeider for å ta vare på
natur og miljø slik at menneskeleg verksemd
ikkje overskrider tålegrenser i naturen.
Forening for fagfolk
og amatørar med
interesse for fuglar
og fuglevern.
Forening for fagfolk,
sjøllærde ”barfotbotanikarar” og andre
med interesse for
norsk flora.
Norwegian Botanical
Society.
An association for professional,
self-taught ‘barefoot’ botanists,
and others with an interest in Norwegian flora.
Forening for fagfolk og
amatørar med interesse
for studier av entomologien, læren om insekt.
The Archaeological Museum,
University of Stavanger.
State-administered museum linked to the
University of Stavanger whose responsibility
includes the conservation of automatically
protected cultural heritage sites dating from
before the 1536 Reformation.
Norwegian Entomological Society.
An association for professionals and amateurs
with an interest in entomology – the study of
insects.
CAN YOU SEE THE BIRDS?
Take a look out of the window. Perhaps you
can see some birds out at sea, or on the rocks
or the beach?
On the horizon.
There are birds flying far away across the horizon
almost all the time. Some of them are easy to
see because they are large and black. These are
either cormorants or shags.
The sea.
Specialist birds are the commonest on the wide
open sea. The grebes, divers, cormorants and
auks are all outstanding deep water divers. One
of these, the great northern diver, can pursue
and catch its prey at depths of up to 70 metres.
Among the rocks.
Mallards and other grazing ducks cannot dive underwater. They find their food close to the water
surface. The quiet ponds between the boulders
are important sources of food for the mallards.
The beach.
There is always food for the birds to find among
the small stones, gravel and dead seaweed on
the beach. Some, like this purple sandpiper, survive the entire winter along the Jæren coastline.
USEFUL SEAWEED.
Seaweed provides a home for a wide variety
of fish, crustaceans and other marine species.
The plants are of tremendous value to the
birds as a food source.
In the seas off the coast of Jæren there grows
a forest of brown algae that we commonly call
seaweed. The seaweed forest is teeming with
fish, crabs, lobsters and numerous other marine
species. Many of the seabirds that spend the
winter in the shallow waters off the coast find
their food in this luxuriant seaweed forest.
Did you know that...
.. auks such as the
guillemot, black
guillemot and puffin
can dive to depths of
up to 200 metres?
... the hardy purple
sandpiper is the
commonest wader on
Svalbard?
...shag populations are
increasing rapidly on
Rogaland’s offshore
islands? During the
last 20 years, the
nesting population
has risen from 700 to
about 4,000 pairs.
SER DU FUGLANE?
Ta ein kikk ut av dette vindauge. Kan hende ser du
fuglar ute i havet, i fjøresteinane eller på stranda?
Storskarv flyg gjerne i flokk i horisonten, på veg frå
ein beiteplass til ein annan eller i hausttrekket.
Horisonten
Langt dere ute i horisonten trekk det fuglar mest
heile tida. Nokre kan du få auge på fordi dei er store
og svarte. Det er anten storskarv eller toppskarv.
Islom er ein arktisk hekkefugl som overvintrer utanfor Norskekysten. Han held seg gjerne eit stykke frå land.
Havet
På det store, åpne havet er det spesialistane
som dominerer. Det er dykkarar, lommar, skarv
og alkefuglar som er eminente djupvassdykkarar.
Ein av dem, islommen, kan forfølgje og fange eit
bytte ned til 70 meter.
Når innsjøane på Jæren frys til om vinteren, flytter mange stokkender ut til dei grunne, steinete sjøområda langs Jærstrendene.
Fjøresteinane
Stokkendene og andre grasender kan ikkje dykke
under vatn. Dei finn maten sin i dei øvre vasslag.
Den stille sjøen mellom rullesteinane er viktig
beitemark for stokkendene.
Fjøreplytt er ein kortbeint,
lubben vadar som bur på
Svalbard om sommaren og
reiser til Jæren om vinteren.
Stranda
På strandflata, mellom småstein, grus og ilanddrive
tare, er det alltid mat å finne for fuglane. Einskilde,
som denne fjøreplytten, livberger seg vinteren
gjennom langs Jærstrendene.
Land, strand og stort hav. Ulike naturmiljø som trekker til seg forskjellige fuglar. ALLE FOTO: ROY MANGERSNES
5
used to produce sodium
bicarbonate and iodine,
or as fertiliser for the
fields.Today, the kelp is
harvested along the coast
by trawlers and used
in the manufacture of
alginate. Alginate is
a natural additive for a
wide range of products
including medicines, ice
cream and jams.
Did you know that...
… devil’s apron kelp can grow to be 20 years
old and can live at depths of up to 20 metres?
… more than 100,000 invertebrate animals,
mostly molluscs and small crustaceans, are
found in each square metre of the seaweed
forest?
… some species of sponge are able to pump
anything between ten and twenty thousand times
ENDANGERED!
Cormorants fly in flocks on the horizon on their way from
one feeding site to another, and on their autumn migration. • The great northern diver nests in the Arctic and
spends the winter along the Norwegian coast, usually
some distance offshore. • When the Jæren lakes freeze
over during the winter, many of the mallards move out to
the rocky, shallow water areas along the Jæren coast. •
The land, the beach and the wide open sea – a variety
of habitats that attract a great diversity of birds. • The
purple sandpiper is a plump, short-legged, wader that
spends the summer on Svalbard and migrates to Jæren
for the winter. ALL PHOTOS: ROY MANGERSNES.
TARE TIL NYTTE
Tang og tare er levestad for eit stort mangfald fisk,
krepsdyr og andre marine artar. Plantene har og stor
nytte for fugl og som næringsmiddel.
Ilanddrive tare er ynglestad for insekt og viktig næring særleg for vadefuglar.
FOTO: ROY MANGERSNES
I sjøen utanfor Jærstrendene veks det ein skog av
brunalger som vi kjenner best som tang og tare.
I tareskogen er det eit yrande liv av fisk, krabbe,
hummar og eit utal andre marine artar. Mange
av sjøfuglane som overvintrer i dei grunnmarine
områda utanfor strendene finn maten sin i den
frodige tareskogen.
Brødsvamp er ein av mange artar som lever i tareskogen. Brødsvampen veks gjerne på
tarestilkane. FOTO: ERLING SVENSEN
Frå tidleg i 1880-åra til i byrjinga av 1930-åra var tarehausting ei viktig attåtnæring på
sjøgardane langs jærkysten. FOTO: NASJONALBIBLIOTEKET, BILLEDSAMLINGEN OSLO
Den største, vanlegaste og viktigaste alga heiter
stortare og kan bli opptil to meter lang. I tidligare
tider sanka bøndene på Jæren tare langs stranda.
Taren vart så tørka og brent og brukt til framstilling
av soda og jod eller som gjødsel i landbruket.
I dag blir stortare hausta av trålarar langs kysten
og brukt til framstilling av alginat. Alginat er eit
naturleg tilsettingsstoff i ei lang rekke produkt,
mellom anna medisiner, iskrem og syltetøy.
Tareskogen er også viktig som bølgjedempar.
Uten taren ville bølgjene fått større kraft når dei
skyller innover strendene. For fuglane betyr
ilanddrive tare mat. Den råtnande taren er
levestad for store mengder insekt, egg og larvar,
som igjen gir næringsrik føde til fuglane som
skal ut på lange og kraftkrevjande reiser til eller
frå overvintringsområda.
Visste du at...
...stortare kan bli 20 år gammal og
at han veks ned til 20 meters djup?
…det er registert over
100 000 virvellause dyr, for det
meste sneglar og små krepsdyr,
for kvar kvadratmeter tareskog ?
...einskilde artar svamp kan pumpe
vatn10 000 til 20 000 gonger
deira eigen storleik i løpet
av eit døgn?
The seaweed forest also
has an important role to
6
play in reducing the force
of the waves. Without the
seaweed the waves washing to shore would
be much more powerful. For the birds, beached
seaweed means food. Rotting seaweed is home
Med sine lange stilkar og trekroneaktige
blader minner tette førekomstar
av stortare mykje om ein skog.
FOTO: RUDOLF SVENSEN
The largest, most common, and most
important seaweed is called devil’s apron kelp,
and can grow to up to two metres in length. In
the old days farmers harvested the kelp from
the beaches. It was then dried and burned and
Visste du at...
.. alkefuglar som lomvi,
teist og lunde kan dykke
heilt ned til 200 meter?
... den hardføre fjøreplytten er den
vanlegaste vadefuglen på Svalbard?
...toppskarv er i sterk vekst i ytre
skjærgard i Rogaland?
Hekkebestanden har auka frå
700 til omlag 4000 hekkande
par dei siste 20 åra.
to many millions of insects, eggs and larvae
which are a nutrient-rich food for birds about to
set out on their long and strenuous migration
flights to and from their over-wintering areas.
Norwegian species threatened by extinction
are termed ‘endangered’. In Norway, 285 plant
and animal species are defined as critically
endangered and may become extinct within
the next ten years.
their own volume in water during the course of
a day?
Beached seaweed is a breeding ground for insects and
an important food source especially for wading birds.
PHOTO: ROY MANGERSNES. • The breadcrumb sponge is
one of many species that live in the seaweed forest, and
thrives happily on the seaweed stems. PHOTO: ERLING
SVENSEN. • From the early 1880’s to the beginning of
the 1930’s, the seaweed harvest was an important
source of supplementary income for the farms along the
Jæren coast. PHOTO: PICTURE COLLECTION of the NORWEGIAN
NATIONAL LIBRARY, OSLO. • With its long stems and conifer
crown-like leaves, the closely-packed kelp plants look
just like a forest. PHOTO: RUDOLF SVENSEN.
gentian and wolf’s
TRUA!
bane. The key Red List
categories are:
• Critically endangered.
The species has an
extremely high risk of
extinction in the
immediate future.
• Endangered. The
species has a very high
risk of extinction in the
near future.
• Vulnerable. The
species has a high risk
of extinction in the
7
medium-term future.
• Near threatened.
The species does not currently meet any of the
criteria for the categories above, but is in danger
of doing so now or in the near future.
Artar som står i fare for å døy ut frå norsk natur blir
kalla trua artar. I Noreg er 285 artar av planter og dyr
kritisk trua og kan forsvinne i løpet av ti år.
Songlerke. Nær trua.
Changes in land use such as development, the
digging of drainage ditches, waste disposal by
dumping, and sand and gravel quarrying represent the greatest threats to biological diversity.
They are thus also the most important reasons
why species find themselves on the Red List.
This knowledge gives us the opportunity better
to manage the natural environment so that fewer
species need to be placed on the Red List.
A total of 507 species from Rogaland are on the
Norwegian Red List. Almost half of these live in
agricultural or wetland habitats. They include the
corncrake, eel and the Baltic field gentian, which
are all regarded as critically endangered. The
Red List also contains well-known and well-loved
bird species from Jæren such as the lapwing,
starling, curlew, common tern and skylark, and
plants such as the lesser water plantain, marsh
FOTO: ROY MANGERSNES
Helseattesten til norsk natur
heiter Norsk Raudliste. I
gjeldande raudliste frå 2006
vurderte ekspertane tilstanden
til 18 500 artar i norsk flora og
fauna. Omlag 20 prosent av
artane blei ført opp i raudlista.
Av desse blir 1988 artar rekna
som trua. Nasjonal raudliste
skal oppdaterast i 2010.
Arealendringar, det vil seie
utbygging, grøfting, drenering,
deponering og masseuttak,
er den største trugselen mot
biologisk mangfald og såleis
også den viktigaste årsaken
til at artar kjem på raudlista.
Med denne kunnskapen har vi
høve til å forvalte naturmiljøet
betre slik at færre artar kjem
på raudlista.
Svarthalespove. Sterkt trua.
The indicator of the health of Norwegian nature
is known as the Norwegian Red List. When compiling the current Red List in 2006, experts reviewed the status of 18,500 Norwegian species
of flora and fauna. About 20 per cent of these
species were placed on the Red List. Of these,
1988 species are regarded as endangered. The
Norwegian Red List will be revised in 2010.
Skjeiand. Sårbar.
FOTO: ROY MANGERSNES
FOTO: ROY MANGERSNES
Soleigro. Sterkt trua.
FOTO: FYLKESMANNEN I ROGALAND
I Rogaland står 507 artar ført
opp på den nasjonale raudlista. Mesten halvparten lever
i jordbrukslandskapet og i
våtmarkene. Det gjeld mellom
anna åkerrikse, ål og karplanta
østersjøsøte som alle er rekna
som kritisk trua. På raudlista
står også kjende og kjære
artar frå Jæren som vipe,
stare, storspove, makrellterne,
songlerke og karplantene
soleigro, klokkesøte og
solblom.
Nokre sentrale
raudlistekategoriar:
• Kritisk trua
Arten har ekstremt høg
risiko for utdøying.
Myrflangre. Sterkt trua.
Nikkebrønsle. Sårbar.
FOTO: ROY MANGERSNES
FOTO: ROY MANGERSNES
• Sterkt trua
Arten har særs høg risiko
for utdøying.
• Sårbar
Arten har høg risiko for
utdøying.
Ål. Kritisk trua.
FOTO: ROY MANGERSNES
• Nær trua
Arten tilfredstiller ikkje
nokre av kriteria for
kategoriane ovanfor, men
er nære ved å tilfredsstille
nokre av desse kriteria nå
eller i nær framtid.
Svalestjert. Ikkje
på raudlista, men
markert tilbakegang i Rogaland.
Sukkertare. Nær trua.
FOTO: KJELL MJØLSNES
FOTO: ERLING SVENSEN
Visste du at...
...svartehalespove
(Limosa limosa) første gong blei
funne hekkande på Jæren i 1969?
... ålefiske i vassdrag blei forbode i fjor
og forbode i sjø frå 1. juli 2010?
... myrflangre og 69 andre artar av
karplanter, mosar og virvellause dyr
er varig freda ved lov?
... bestanden av sukkertare langs
kysten av Vestlandet har gått
tilbake med 40 prosent?
Skylark. Near threatened. PHOTO: ROY MANGERSNES. •
Shoveler. Vulnerable. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Blacktailed godwit. Endangered. PHOTO: ROY MANGERSNES. •
Marsh helliborine. Endangered. PHOTO: ROY MANGERSNES.
• Lesser water plantain. Endangered. PHOTO: OFFICE OF
THE COUNTY GOVERNOR OF ROGALAND. • Nodding beggartick. Vulnerable. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Swallowtail butterfly. Not on the Red List, but has experienced
massive declines in population in Rogaland. PHOTO:
KJELL MJØLSNES. • Eel. Critically endangered. PHOTO: ROY
MANGERSNES. • Sugar wrack. Near threatened. PHOTO:
ERLING SVENSEN.
Did you know that...
...the black-tailed godwit (Limosa limosa) was
first found nesting in Jæren in 1969?
... eel fishing in rivers and lakes was banned last
year and prohibited in the sea from 1 July 2010?
... the marsh helliborine and 69 other species
of higher plants, mosses and invertebrates are
permanently protected by law?
... sugar wrack populations along the coast of
western Norway have declined by 40 per cent?
DO YOU RECOGNISE ANY
OF THESE?
Greater black-backed gull • Blackheaded gull • Barn swallow • Grey
heron • Common tern • Peregrine falcon • Rock pipit • Starling • Lapwing
• Mallard • Wheatear • Cormorant •
Oystercatcher • Redshank • Eider •
Shelduck • Curlew • Ringed plover •
Long-tailed duck • Hooded crow. ALL
The birds in Kvassheim cove need peace and the
opportunity to rest. This is why we should study
the birds in the cove from a safe distance. Use
the telescope and see if you can recognise any
of these:
KJENNER DU
IGJEN DESSE?
Fuglane i Kvassheimsbukta treng ro og kvile.
Derfor bør vi studere fuglelivet i bukta frå
avstand. Bruk teleskopet og sjå om du kjenner
igjen nokre av desse:
Svartbak
Hettemåke
Låvesvale
Skjærpiplerke
Makrellterne
Stare
Tjeld
Vandrefalk
Steinskvett
Storskarv
Vipe
Havelle
Storspove
Gravand
Stokkand
Ærfugl
Gråheigre
Sandlo
Raudstilk
Kråke
ALLE FOTO: ROY MANGERSNES
PHOTOS: ROY MANGERSNES.
AN AIRSTRIP FOR THE BIRDS
Kvassheim cove is a stop-over site for
migrating birds. They land here during the
autumn and spring on their way to or from
their over-wintering areas on the Continent, in
Africa, or at other places around the world.
Næringssøk i tarevoll.
FOTO: ROY MANGERSNES
FUGLANE SIN FLYPLASS
Kvassheimsbukta er fuglane sin flyplass. Her lander dei om hausten og våren på veg til eller
frå overvintringsområde på Kontinentet, Afrika eller andre stader på kloden.
The birds find food and an opportunity to rest
among the seaweed mounds before continuing
on their journeys. Several species of ducks,
seabirds and some waders spend the entire
winter in the cove and in the sea offshore.
Kvassheimsbukta nord for fyret er ein viktig rasteplass for trekkfuglane. I dei store tarevollane
i bukta finn fuglane insekt, larvar og egg som gir næringsrik føde. FOTO: ROY MANGERSNES
I tarevollane finn fuglane mat og kvile
før neste flygestrekk. Fleire andefuglar,
sjøfuglar og einskilde vadarar lever heile
vinteren i bukta og i sjøen utanfor.
Myrsnipa i
sommerdrakt.
Myrsnipa er ein typisk flokkfugl.
FOTO: ROY MANGERSNES
Myrsnipa er blant våre mest vanlege vadefuglar og er fast gjest i Kvassheimsbukta.
Ho hekker både langs kysten og i
høgfjellet over store delar av Noreg.
Kvar synest
best om sine barn
Det var ein gong ein skyttar som var
ute i skogen; så møtte han myrsnipa.
“Kjære vene, skyt ikkje barna mine!” sa myrsnipa.
“Kva er det for nokon som er barna dine då?”
spurde skyttaren.
“Dei vakraste barn som i skogen går, er mine!” svara snipa.
“Eg får vel ikkje skyte dei då,” sa skyttaren.
Men då han kom tilbake, hadde han i handa eit heilt
knippe myrsniper som han hadde skote.
“Au, også! Korfor skaut du barna mine likevel då!”
sa snipa.
“Var det barna dine dette?” spurde skyttaren “Eg skaut dei styggaste eg fann, eg.”
“Å ja!” svara snipa, “Veit du ikkje at kvar
synest best om sine barn?”
FOTO: ROY MANGERSNES
Vadehavet – viktig overvintringsplass
for myrsnipa. FOTO: VADEHAVSCENTERET VED RIBE
Myrsnipa er også hekkefugl i Rogaland.
Dei norske myrsnipene høyrer ikkje til dei
fuglane som reiser lengst. Om vintrane
oppheld dei seg rundt Nordsjøen og
særleg på dei store mudderslettene
i Vadehavet mellom Danmark,
Tyskland og Nederland.
8
Asbjørnsen og Moe
The dunlin is among our most common waders
and is a regular guest at Kvassheim cove.
She nests both along the coast and in the
mountains in many parts of Norway.
The dunlin also nests in Rogaland. However,
Norwegian dunlins are not among those birds
that travel farthest. They spend the winter
around the North Sea, especially on the great
mudflats between Denmark, Germany and
the Netherlands.
The area north of the lighthouse at Kvassheim cove
is an important stop-over site for migrating birds. The
birds find nutrient-rich insects, larvae and eggs among
the great seaweed mounds in the cove. PHOTO: ROY MANGERSNES. • Finding food among the seaweed mounds.
PHOTO: ROY MANGERSNES. • The dunlin is typical of birds
that flock together. PHOTO: ROY MANGERSNES. • A dunlin
in its summer plumage. PHOTO: ROY MANGERSNES. • The
Waddenzee is an important over-wintering site for dunlin. • PHOTO: THE RIBE WADDENZEE CENTRE, DENMARK.
Everyone thinks the best of their own
children.
Once upon a time a hunter was out walking in
the woods and met a dunlin. ‘Dear friend, please
don’t shoot my children!’, said the dunlin. ‘Which
are your children, then?’, asked the hunter. ‘Mine
are the most beautiful children in the forest!’,
answered the dunlin. ‘I won’t shoot them, then’,
said the hunter. But when he came back, he had
in his hand a bundle of dunlin that he had shot.
‘Oh no! Why did you shoot my children anyway?’
said the dunlin. ‘Were these yours?’ asked the
hunter. ‘I only shot the ugliest ones I could find’.
‘Oh yes!’ cried the dunlin, ‘Don’t you know that
everyone thinks the best of their own children?’
From the folklore tale by Asbjørnsen and Moe.