Hefte nr. 1/2006
Overenskomster med
fremmede stater
Innhold
Side
1996
Nov.
1998
Mars
1999
Juni
2001
Nov.
2003
Nov.
2004
Mars
Juni
Nov.
7. Protokoll til Konvensjon om bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og
annet materiale av 29. desember 1972 nr. 1................................................................................................
1
27. Protokoll om Den internasjonale havbunnsmyndighets privilegier og immunitet
av 10. desember 1982 nr. 1 ................................................................................................................................
28
3. Protokoll om endringer av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF)
av 9. mai 1980 nr. 1 ................................................................................................................................
38
23. Konvensjon om datakriminalitet................................................................................................
177
6. Europarådets reviderte konvensjon om beskyttelse av dyr under internasjonal transport................................
212
25. Avtale mellom Norge og Canada om deling av konfiskerte eller inndratte eiendeler eller
pengebeløp av tilsvarende verdi................................................................................................
234
15. Avtale mellom Norge og Ukraina om internasjonal veitransport av passasjerer og gods................................
238
1. Endring til Avtale mellom Norge og Storbritannia om transport av Heimdal kondensat
gjennom rørledning til Storbritannia av 21. november 1985 nr. 1 ................................................................
246
7. nov. 1996 nr. 1
1
Overenskomster nr. 1 2006
7. nov. 1996 nr. 1
Protokoll til Konvensjon om bekjempelse av havforurensning
ved dumping av avfall og annet materiale av 29. desember 1972 nr. 1
I henhold til kgl.res. av 27. mars 1998 ble konvensjonen undertegnet 30. mars 1998. I henhold til kgl.res. 29. oktober 1999 ble
konvensjonen ratifisert. Konvensjonen trådte i kraft 24. mars 2006. Opprinnelig tekst publisert i NT IV, s. 1263, Overenskomster
1976, s. 62.
1996 Protocol to the Convention on the Prevention of Marine Pollution
by Dumping of Wasted and Other Matter, 1972
THE CONTRACTING PARTIES TO THIS PROTOCOL,
STRESSING the need to protect the marine environment and to promote the sustainable use and
conservation of marine resources,
NOTING in this regard the achievements within the framework of the Convention on the Prevention
of Marine Pollution by Dumping of Wastes and Other Matter, 1972 and especially the evolution towards
approaches based on precaution and prevention,
NOTING FURTHER the contribution in this regard by complementary regional and national
instruments which aim to protect the marine environment and which take account of specific
circumstances and needs of those regions and States,
REAFFIRMING the value of a global approach to these matters and in particular the importance of
continuing co-operation and collaboration between Contracting Parties in implementing the Convention
and the Protocol,
RECOGNIZING that it may be desirable to adopt, on a national or regional level, more stringent
measures with respect to prevention and elimination of pollution of the marine environment from
dumping at sea than are provided for in international conventions or other types of agreements with a
global scope,
TAKING INTO ACCOUNT relevant international agreements and actions, especially the United
Nations Convention on the Law of the Sea, 1982, the Rio Declaration on Environment and Development
and Agenda 21,
RECOGNIZING ALSO the interests and capacities of developing States and in particular small island
developing States,
BEING CONVINCED that further international action to prevent, reduce and where practicable
eliminate pollution of the sea caused by dumping can and must be taken without delay to protect and
preserve the marine environment and to manage human activities in such a manner that the marine
ecosystem will continue to sustain the legitimate uses of the sea and will continue to meet the needs of
present and future generations,
HAVE AGREED as follows:
ARTICLE 1
DEFINITIONS
For the purposes of this Protocol:
1 «Convention» means the Convention on the Prevention of Marine Pollution by Dumping of
Wastes and Other Matter, 1972, as amended.
2 «Organization» means the International Maritime Organization.
3 «Secretary-General» means the Secretary-General of the Organization.
4
.1 «Dumping» means:
.1 any deliberate disposal into the sea of wastes or other matter from vessels, aircraft,
platforms or other man-made structures at sea;
.2 any deliberate disposal into the sea of vessels, aircraft, platforms or other man-made
structures at sea;
.3 any storage of wastes or other matter in the seabed and the subsoil thereof from vessels,
aircraft, platforms or other man-made structures at sea; and
.4 any abandonment or toppling at site of platforms or other man-made structures at sea,
for the sole purpose of deliberate disposal.
7. nov. 1996 nr. 1
5
6
7
8
9
10
2
Overenskomster nr. 1 2006
.2 «Dumping» does not include:
.1 the disposal into the sea of wastes or other matter incidental to, or derived from the
normal operations of vessels, aircraft, platforms or other man-made structures at sea
and their equipment, other than wastes or other matter transported by or to vessels,
aircraft, platforms or other man-made structures at sea, operating for the purpose of
disposal of such matter or derived from the treatment of such wastes or other matter on
such vessels, aircraft, platforms or other man-made structures;
.2 placement of matter for a purpose other than the mere disposal thereof, provided that
such placement is not contrary to the aims of this Protocol; and
.3 notwithstanding paragraph 4.1.4, abandonment in the sea of matter (e.g., cables,
pipelines and marine research devices) placed for a purpose other than the mere
disposal thereof.
.3 The disposal or storage of wastes or other matter directly arising from, or related to the
exploration, exploitation and associated off-shore processing of seabed mineral resources is
not covered by the provisions of this Protocol.
.1 «Incineration at sea» means the combustion on board a vessel, platform or other man-made
structure at sea of wastes or other matter for the purpose of their deliberate disposal by
thermal destruction.
.2 «Incineration at sea» does not include the incineration of wastes or other matter on board a
vessel, platform, or other man-made structure at sea if such wastes or other matter were
generated during the normal operation of that vessel, platform or other man-made structure at
sea.
«Vessels and aircraft» means waterborne or airborne craft of any type whatsoever. This expression
includes air-cushioned craft and floating craft, whether self-propelled or not.
«Sea» means all marine waters other than the internal waters of States, as well as the seabed and
the subsoil thereof; it does not include sub-seabed repositories accessed only from land.
«Wastes or other matter» means material and substance of any kind, form or description.
«Permit» means permission granted in advance and in accordance with relevant measures adopted
pursuant to article 4.1.2 or 8.2.
«Pollution» means the introduction, directly or indirectly, by human activity, of wastes or other
matter into the sea which results or is likely to result in such deleterious effects as harm to living
resources and marine ecosystems, hazards to human health, hindrance to marine activities,
including fishing and other legitimate uses of the sea, impairment of quality for use of sea water
and reduction of amenities.
ARTICLE 2
OBJECTIVES
Contracting Parties shall individually and collectively protect and preserve the marine environment
from all sources of pollution and take effective measures, according to their scientific, technical and
economic capabilities, to prevent, reduce and where practicable eliminate pollution caused by dumping or
incineration at sea of wastes or other matter. Where appropriate, they shall harmonize their policies in this
regard.
ARTICLE 3
GENERAL OBLIGATIONS
1 In implementing this Protocol, Contracting Parties shall apply a precautionary approach to
environmental protection from dumping of wastes or other matter whereby appropriate
preventative measures are taken when there is reason to believe that wastes or other matter
introduced into the marine environment are likely to cause harm even when there is no conclusive
evidence to prove a causal relation between inputs and their effects.
2 Taking into account the approach that the polluter should, in principle, bear the cost of pollution,
each Contracting Party shall endeavour to promote practices whereby those it has authorized to
engage in dumping or incineration at sea bear the cost of meeting the pollution prevention and
control requirements for the authorized activities, having due regard to the public interest.
3 In implementing the provisions of this Protocol, Contracting Parties shall act so as not to transfer,
directly or indirectly, damage or likelihood of damage from one part of the environment to another
or transform one type of pollution into another.
7. nov. 1996 nr. 1
3
Overenskomster nr. 1 2006
4 No provision of this Protocol shall be interpreted as preventing Contracting Parties from taking,
individually or jointly, more stringent measures in accordance with international law with respect
to the prevention, reduction and where practicable elimination of pollution.
ARTICLE 4
DUMPING OF WASTES OR OTHER MATTER
1
.1 Contracting Parties shall prohibit the dumping of any wastes or other matter with the
exception of those listed in Annex 1.
.2 The dumping of wastes or other matter listed in Annex 1 shall require a permit. Contracting
Parties shall adopt administrative or legislative measures to ensure that issuance of permits
and permit conditions comply with provisions of Annex 2. Particular attention shall be paid
to opportunities to avoid dumping in favour of environmentally preferable alternatives.
2 No provision of this Protocol shall be interpreted as preventing a Contracting Party from
prohibiting, insofar as that Contracting Party is concerned, the dumping of wastes or other matter
mentioned in Annex 1. That Contracting Party shall notify the Organization of such measures.
ARTICLE 5
INCINERATION AT SEA
Contracting Parties shall prohibit incineration at sea of wastes or other matter.
ARTICLE 6
EXPORT OF WASTES OR OTHER MATTER
Contracting Parties shall not allow the export of wastes or other matter to other countries for dumping
or incineration at sea.
ARTICLE 7
INTERNAL WATERS
1 Notwithstanding any other provision of this Protocol, this Protocol shall relate to internal waters
only to the extent provided for in paragraphs 2 and 3.
2 Each Contracting Party shall at its discretion either apply the provisions of this Protocol or adopt
other effective permitting and regulatory measures to control the deliberate disposal of wastes or
other matter in marine internal waters where such disposal would be «dumping» or «incineration at
sea» within the meaning of article 1, if conducted at sea.
3 Each Contracting Party should provide the Organization with information on legislation and
institutional mechanisms regarding implementation, compliance and enforcement in marine
internal waters. Contracting Parties should also use their best efforts to provide on a voluntary
basis summary reports on the type and nature of the materials dumped in marine internal waters.
ARTICLE 8
EXCEPTIONS
1 The provisions of articles 4.1 and 5 shall not apply when it is necessary to secure the safety of
human life or of vessels, aircraft, platforms or other man-made structures at sea in cases of force
majeure caused by stress of weather, or in any case which constitutes a danger to human life or a
real threat to vessels, aircraft, platforms or other man-made structures at sea, if dumping or
incineration at sea appears to be the only way of averting the threat and if there is every probability
that the damage consequent upon such dumping or incineration at sea will be less than would
otherwise occur. Such dumping or incineration at sea shall be conducted so as to minimize the
likelihood of damage to human or marine life and shall be reported forthwith to the Organization.
2 A Contracting Party may issue a permit as an exception to articles 4.1 and 5, in emergencies
posing an unacceptable threat to human health, safety, or the marine environment and admitting of
no other feasible solution. Before doing so the Contracting Party shall consult any other country or
countries that are likely to be affected and the Organization which, after consulting other
Contracting Parties, and competent international organizations as appropriate, shall, in accordance
with article 18.6 promptly recommend to the Contracting Party the most appropriate procedures to
adopt. The Contracting Party shall follow these recommendations to the maximum extent feasible
consistent with the time within which action must be taken and with the general obligation to avoid
damage to the marine environment and shall inform the Organization of the action it takes. The
Contracting Parties pledge themselves to assist one another in such situations.
7. nov. 1996 nr. 1
4
Overenskomster nr. 1 2006
3 Any Contracting Party may waive its rights under paragraph 2 at the time of, or subsequent to
ratification of, or accession to this Protocol.
ARTICLE 9
ISSUANCE OF PERMITS AND REPORTING
1 Each Contracting Party shall designate an appropriate authority or authorities to:
.1 issue permits in accordance with this Protocol;
.2 keep records of the nature and quantities of all wastes or other matter for which dumping
permits have been issued and where practicable the quantities actually dumped and the
location, time and method of dumping; and
.3 monitor individually, or in collaboration with other Contracting Parties and competent
international organizations, the condition of the sea for the purposes of this Protocol.
2 The appropriate authority or authorities of a Contracting Party shall issue permits in accordance
with this Protocol in respect of wastes or other matter intended for dumping or, as provided for in
article 8.2, incineration at sea:
.1 loaded in its territory; and
.2 loaded onto a vessel or aircraft registered in its territory or flying its flag, when the loading
occurs in the territory of a State not a Contracting Party to this Protocol.
3 In issuing permits, the appropriate authority or authorities shall comply with the requirements of
article 4, together with such additional criteria, measures and requirements as they may consider
relevant.
4 Each Contracting Party, directly or through a secretariat established under a regional agreement,
shall report to the Organization and where appropriate to other Contracting Parties:
.1 the information specified in paragraphs 1.2 and 1.3;
.2 the administrative and legislative measures taken to implement the provisions of this
Protocol, including a summary of enforcement measures; and
.3 the effectiveness of the measures referred to in paragraph 4.2 and any problems encountered
in their application.
The information referred to in paragraphs 1.2 and 1.3 shall be submitted on an annual basis.
The information referred to in paragraphs 4.2 and 4.3 shall be submitted on a regular basis.
5 Reports submitted under paragraphs 4.2 and 4.3 shall be evaluated by an appropriate subsidiary
body as determined by the Meeting of Contracting Parties. This body will report its conclusions to
an appropriate Meeting or Special Meeting of Contracting Parties.
ARTICLE 10
APPLICATION AND ENFORCEMENT
1 Each Contracting Party shall apply the measures required to implement this Protocol to all:
.1 vessels and aircraft registered in its territory or flying its flag;
.2 vessels and aircraft loading in its territory the wastes or other matter which are to be dumped
or incinerated at sea; and
.3 vessels, aircraft and platforms or other man-made structures believed to be engaged in
dumping or incineration at sea in areas within which it is entitled to exercise jurisdiction in
accordance with international law.
2 Each Contracting Party shall take appropriate measures in accordance with international law to
prevent and if necessary punish acts contrary to the provisions of this Protocol.
3 Contracting Parties agree to co-operate in the development of procedures for the effective
application of this Protocol in areas beyond the jurisdiction of any State, including procedures for
the reporting of vessels and aircraft observed dumping or incinerating at sea in contravention of
this Protocol.
4 This Protocol shall not apply to those vessels and aircraft entitled to sovereign immunity under
international law. However, each Contracting Party shall ensure by the adoption of appropriate
measures that such vessels and aircraft owned or operated by it act in a manner consistent with the
object and purpose of this Protocol and shall inform the Organization accordingly.
5 A State may, at the time it expresses its consent to be bound by this Protocol, or at any time
thereafter, declare that it shall apply the provisions of this Protocol to its vessels and aircraft
referred to in paragraph 4, recognising that only that State may enforce those provisions against
such vessels and aircraft.
7. nov. 1996 nr. 1
5
Overenskomster nr. 1 2006
ARTICLE 11
COMPLIANCE PROCEDURES
1 No later than two years after the entry into force of this Protocol, the Meeting of Contracting
Parties shall establish those procedures and mechanisms necessary to assess and promote
compliance with this Protocol. Such procedures and mechanisms shall be developed with a view to
allowing for the full and open exchange of information, in a constructive manner.
2 After full consideration of any information submitted pursuant to this Protocol and any
recommendations made through procedures or mechanisms established under paragraph 1, the
Meeting of Contracting Parties may offer advice, assistance or co-operation to Contracting Parties
and non-Contracting Parties.
ARTICLE 12
REGIONAL CO-OPERATION
In order to further the objectives of this Protocol, Contracting Parties with common interests to protect
the marine environment in a given geographical area shall endeavour, taking into account characteristic
regional features, to enhance regional co-operation including the conclusion of regional agreements
consistent with this Protocol for the prevention, reduction and where practicable elimination of pollution
caused by dumping or incineration at sea of wastes or other matter. Contracting Parties shall seek to cooperate with the parties to regional agreements in order to develop harmonized procedures to be followed
by Contracting Parties to the different conventions concerned.
ARTICLE 13
TECHNICAL CO-OPERATION AND ASSISTANCE
1 Contracting Parties shall, through collaboration within the Organization and in co-ordination with
other competent international organizations, promote bilateral and multilateral support for the
prevention, reduction and where practicable elimination of pollution caused by dumping as
provided for in this Protocol to those Contracting Parties that request it for:
.1 training of scientific and technical personnel for research, monitoring and enforcement,
including as appropriate the supply of necessary equipment and facilities, with a view to
strengthening national capabilities;
.2 advice on implementation of this Protocol;
.3 information and technical co-operation relating to waste minimization and clean production
processes;
.4 information and technical co-operation relating to the disposal and treatment of waste and
other measures to prevent, reduce and where practicable eliminate pollution caused by
dumping; and
.5 access to and transfer of environmentally sound technologies and corresponding know-how,
in particular to developing countries and countries in transition to market economies, on
favourable terms, including on concessional and preferential terms, as mutually agreed,
taking into account the need to protect intellectual property rights as well as the special needs
of developing countries and countries in transition to market economies.
2 The Organization shall perform the following functions:
.1 forward requests from Contracting Parties for technical co-operation to other Contracting
Parties, taking into account such factors as technical capabilities;
.2 co-ordinate requests for assistance with other competent international organizations, as
appropriate; and
.3 subject to the availability of adequate resources, assist developing countries and those in
transition to market economies, which have declared their intention to become Contracting
Parties to this Protocol, to examine the means necessary to achieve full implementation.
ARTICLE 14
SCIENTIFIC AND TECHNICAL RESEARCH
1 Contracting Parties shall take appropriate measures to promote and facilitate scientific and
technical research on the prevention, reduction and where practicable elimination of pollution by
dumping and other sources of marine pollution relevant to this Protocol. In particular, such
research should include observation, measurement, evaluation and analysis of pollution by
scientific methods.
7. nov. 1996 nr. 1
6
Overenskomster nr. 1 2006
2 Contracting Parties shall, to achieve the objectives of this Protocol, promote the availability of
relevant information to other Contracting Parties who request it on:
.1 scientific and technical activities and measures undertaken in accordance with this Protocol;
.2 marine scientific and technological programmes and their objectives; and
.3 the impacts observed from the monitoring and assessment conducted pursuant to article 9.1.3.
ARTICLE 15
RESPONSIBILITY AND LIABILITY
In accordance with the principles of international law regarding State responsibility for damage to the
environment of other States or to any other area of the environment, the Contracting Parties undertake to
develop procedures regarding liability arising from the dumping or incineration at sea of wastes or other
matter.
ARTICLE 16
SETTLEMENT OF DISPUTES
1 Any disputes regarding the interpretation or application of this Protocol shall be resolved in the
first instance through negotiation, mediation or conciliation, or other peaceful means chosen by
parties to the dispute.
2 If no resolution is possible within twelve months after one Contracting Party has notified another
that a dispute exists between them, the dispute shall be settled, at the request of a party to the
dispute, by means of the Arbitral Procedure set forth in Annex 3, unless the parties to the dispute
agree to use one of the procedures listed in paragraph 1 of Article 287 of the 1982 United Nations
Convention on the Law of the Sea. The parties to the dispute may so agree, whether or not they are
also States Parties to the 1982 United Nations Convention on the Law of the Sea.
3 In the event an agreement to use one of the procedures listed in paragraph 1 of Article 287 of the
1982 United Nations Convention on the Law of the Sea is reached, the provisions set forth in Part
XV of that Convention that are related to the chosen procedure would also apply, mutatis
mutandis.
4 The twelve month period referred to in paragraph 2 may be extended for another twelve months by
mutual consent of the parties concerned.
5 Notwithstanding paragraph 2, any State may, at the time it expresses its consent to be bound by
this Protocol, notify the Secretary-General that, when it is a party to a dispute about the
interpretation or application of article 3.1 or 3.2, its consent will be required before the dispute
may be settled by means of the Arbitral Procedure set forth in Annex 3.
ARTICLE 17
INTERNATIONAL CO-OPERATION
Contracting Parties shall promote the objectives of this Protocol within the competent international
organizations.
ARTICLE 18
MEETINGS OF CONTRACTING PARTIES
1 Meetings of Contracting Parties or Special Meetings of Contracting Parties shall keep under
continuing review the implementation of this Protocol and evaluate its effectiveness with a view to
identifying means of strengthening action, where necessary, to prevent, reduce and where
practicable eliminate pollution caused by dumping and incineration at sea of wastes or other
matter. To these ends, Meetings of Contracting Parties or Special Meetings of Contracting Parties
may:
.1 review and adopt amendments to this Protocol in accordance with articles 21 and 22;
.2 establish subsidiary bodies, as required, to consider any matter with a view to facilitating the
effective implementation of this Protocol;
.3 invite appropriate expert bodies to advise the Contracting Parties or the Organization on
matters relevant to this Protocol;
.4 promote co-operation with competent international organizations concerned with the
prevention and control of pollution;
.5 consider the information made available pursuant to article 9.4;
.6 develop or adopt, in consultation with competent international organizations, procedures
referred to in article 8.2, including basic criteria for determining exceptional and emergency
situations, and procedures for consultative advice and the safe disposal of matter at sea in
such circumstances;
7. nov. 1996 nr. 1
7
Overenskomster nr. 1 2006
.7 consider and adopt resolutions; and
.8 consider any additional action that may be required.
2 The Contracting Parties at their first Meeting shall establish rules of procedure as necessary.
ARTICLE 19
DUTIES OF THE ORGANIZATION
1 The Organization shall be responsible for Secretariat duties in relation to this Protocol. Any
Contracting Party to this Protocol not being a member of this Organization shall make an
appropriate contribution to the expenses incurred by the Organization in performing these duties.
2 Secretariat duties necessary for the administration of this Protocol include:
.1 convening Meetings of Contracting Parties once per year, unless otherwise decided by
Contracting Parties, and Special Meetings of Contracting Parties at any time on the request of
two-thirds of the Contracting Parties;
.2 providing advice on request on the implementation of this Protocol and on guidance and
procedures developed thereunder;
.3 considering enquiries by, and information from Contracting Parties, consulting with them and
with the competent international organizations, and providing recommendations to
Contracting Parties on questions related to, but not specifically covered by, this Protocol;
.4 preparing and assisting, in consultation with Contracting Parties and the competent
international organizations, in the development and implementation of procedures referred to
in article 18.6.;
.5 conveying to the Contracting Parties concerned all notifications received by the Organization
in accordance with this Protocol; and
.6 preparing, every two years, a budget and a financial account for the administration of this
Protocol which shall be distributed to all Contracting Parties.
3 The Organization shall, subject to the availability of adequate resources, in addition to the
requirements set out in article 13.2.3.
.1 collaborate in assessments of the state of the marine environment; and
.2 co-operate with competent international organizations concerned with the prevention and
control of pollution.
ARTICLE 20
ANNEXES
Annexes to this Protocol form an integral part of this Protocol.
ARTICLE 21
AMENDMENT OF THE PROTOCOL
1 Any Contracting Party may propose amendments to the articles of this Protocol. The text of a
proposed amendment shall be communicated to Contracting Parties by the Organization at least six
months prior to its consideration at a Meeting of Contracting Parties or a Special Meeting of
Contracting Parties.
2 Amendments to the articles of this Protocol shall be adopted by a two-thirds majority vote of the
Contracting Parties which are present and voting at the Meeting of Contracting Parties or Special
Meeting of Contracting Parties designated for this purpose.
3 An amendment shall enter into force for the Contracting Parties which have accepted it on the
sixtieth day after two-thirds of the Contracting Parties shall have deposited an instrument of
acceptance of the amendment with the Organization. Thereafter the amendment shall enter into
force for any other Contracting Party on the sixtieth day after the date on which that Contracting
Party has deposited its instrument of acceptance of the amendment.
4 The Secretary-General shall inform Contracting Parties of any amendments adopted at Meetings of
Contracting Parties and of the date on which such amendments enter into force generally and for
each Contracting Party.
5 After entry into force of an amendment to this Protocol, any State that becomes a Contracting
Party to this Protocol shall become a Contracting Party to this Protocol as amended, unless twothirds of the Contracting Parties present and voting at the Meeting or Special Meeting of
Contracting Parties adopting the amendment agree otherwise.
7. nov. 1996 nr. 1
8
Overenskomster nr. 1 2006
ARTICLE 22
AMENDMENT OF THE ANNEXES
1 Any Contracting Party may propose amendments to the Annexes to this Protocol. The text of a
proposed amendment shall be communicated to Contracting Parties by the Organization at least six
months prior to its consideration by a Meeting of Contracting Parties or Special Meeting of
Contracting Parties.
2 Amendments to the Annexes other than Annex 3 will be based on scientific or technical
considerations and may take into account legal, social and economic factors as appropriate. Such
amendments shall be adopted by a two-thirds majority vote of the Contracting Parties present and
voting at a Meeting of Contracting Parties or Special Meeting of Contracting Parties designated for
this purpose.
3 The Organization shall without delay communicate to Contracting Parties amendments to the
Annexes that have been adopted at a Meeting of Contracting Parties or Special Meeting of
Contracting Parties.
4 Except as provided in paragraph 7, amendments to the Annexes shall enter into force for each
Contracting Party immediately on notification of its acceptance to the Organization or 100 days
after the date of their adoption at a Meeting of Contracting Parties, if that is later, except for those
Contracting Parties which before the end of the 100 days make a declaration that they are not able
to accept the amendment at that time. A Contracting Party may at any time substitute an
acceptance for a previous declaration of objection and the amendment previously objected to shall
thereupon enter into force for that Contracting Party.
5 The Secretary-General shall without delay notify Contracting Parties of instruments of acceptance
or objection deposited with the Organization.
6 A new Annex or an amendment to an Annex which is related to an amendment to the articles of
this Protocol shall not enter into force until such time as the amendment to the articles of this
Protocol enters into force.
7 With regard to amendments to Annex 3 concerning the Arbitral Procedure and with regard to the
adoption and entry into force of new Annexes the procedures on amendments to the articles of this
Protocol shall apply.
ARTICLE 23
RELATIONSHIP BETWEEN THE PROTOCOL AND THE CONVENTION
This Protocol will supersede the Convention as between Contracting Parties to this Protocol which are
also Parties to the Convention.
ARTICLE 24
SIGNATURE, RATIFICATION, ACCEPTANCE, APPROVAL AND ACCESSION
1 This Protocol shall be open for signature by any State at the Headquarters of the Organization from
1 April 1997 to 31 March 1998 and shall thereafter remain open for accession by any State.
2 States may become Contracting Parties to this Protocol by:
.1 signature not subject to ratification, acceptance or approval; or
.2 signature subject to ratification, acceptance or approval, followed by ratification, acceptance
or approval; or
.3 accession.
3 Ratification, acceptance, approval or accession shall be effected by the deposit of an instrument to
that effect with the Secretary-General.
ARTICLE 25
ENTRY INTO FORCE
1 This Protocol shall enter into force on the thirtieth day following the date on which:
.1 at least 26 States have expressed their consent to be bound by this Protocol in accordance
with article 24; and
.2 at least 15 Contracting Parties to the Convention are included in the number of States referred
to in paragraph 1.1.
2 For each State that has expressed its consent to be bound by this Protocol in accordance with
article 24 following the date referred to in paragraph 1, this Protocol shall enter into force on the
thirtieth day after the date on which such State expressed its consent.
7. nov. 1996 nr. 1
9
Overenskomster nr. 1 2006
ARTICLE 26
TRANSITIONAL PERIOD
1 Any State that was not a Contracting Party to the Convention before 31 December 1996 and that
expresses its consent to be bound by this Protocol prior to its entry into force or within five years
after its entry into force may, at the time it expresses its consent, notify the Secretary-General that,
for reasons described in the notification, it will not be able to comply with specific provisions of
this Protocol other than those provided in paragraph 2, for a transitional period that shall not
exceed that described in paragraph 4.
2 No notification made under paragraph 1 shall affect the obligations of a Contracting Party to this
Protocol with respect to incineration at sea or the dumping of radioactive wastes or other
radioactive matter.
3 Any Contracting Party to this Protocol that has notified the Secretary-General under paragraph 1
that, for the specified transitional period, it will not be able to comply, in part or in whole, with
article 4.1 or article 9 shall nonetheless during that period prohibit the dumping of wastes or other
matter for which it has not issued a permit, use its best efforts to adopt administrative or legislative
measures to ensure that issuance of permits and permit conditions comply with the provisions of
Annex 2, and notify the Secretary-General of any permits issued.
4 Any transitional period specified in a notification made under paragraph 1 shall not extend beyond
five years after such notification is submitted.
5 Contracting Parties that have made a notification under paragraph 1 shall submit to the first
Meeting of Contracting Parties occurring after deposit of their instrument of ratification,
acceptance, approval or accession a programme and timetable to achieve full compliance with this
Protocol, together with any requests for relevant technical co-operation and assistance in
accordance with article 13 of this Protocol.
6 Contracting Parties that have made a notification under paragraph 1 shall establish procedures and
mechanisms for the transitional period to implement and monitor submitted programmes designed
to achieve full compliance with this Protocol. A report on progress toward compliance shall be
submitted by such Contracting Parties to each Meeting of Contracting Parties held during their
transitional period for appropriate action.
ARTICLE 27
WITHDRAWAL
1 Any Contracting Party may withdraw from this Protocol at any time after the expiry of two years
from the date on which this Protocol enters into force for that Contracting Party.
2 Withdrawal shall be effected by the deposit of an instrument of withdrawal with the SecretaryGeneral.
3 A withdrawal shall take effect one year after receipt by the Secretary-General of the instrument of
withdrawal or such longer period as may be specified in that instrument.
ARTICLE 28
DEPOSITARY
1 This Protocol shall be deposited with the Secretary-General.
2 In addition to the functions specified in articles 10.5, 16.5, 21.4, 22.5 and 26.5, the SecretaryGeneral shall:
.1 inform all States which have signed this Protocol or acceded thereto of:
.1 each new signature or deposit of an instrument of ratification, acceptance, approval or
accession, together with the date thereof;
.2 the date of entry into force of this Protocol; and
.3 the deposit of any instrument of withdrawal from this Protocol together with the date on
which it was received and the date on which the withdrawal takes effect.
.2 transmit certified copies of this Protocol to all States which have signed this Protocol or
acceded thereto.
3 As soon as this Protocol enters into force, a certified true copy thereof shall be transmitted by the
Secretary-General to the Secretariat of the United Nations for registration and publication in
accordance with Article 102 of the Charter of the United Nations.
7. nov. 1996 nr. 1
10
Overenskomster nr. 1 2006
ARTICLE 29
AUTHENTIC TEXTS
This Protocol is established in a single original in the Arabic, Chinese, English, French, Russian and
Spanish languages, each text being equally authentic.
IN WITNESS WHEREOF the undersigned being duly authorized by their respective Governments for
that purpose have signed this Protocol.
DONE AT LONDON, this seventh day of November, one thousand nine hundred and ninety-six.
ANNEX 1
WASTES OR OTHER MATTER THAT MAY BE CONSIDERED FOR DUMPING
1 The following wastes or other matter are those that may be considered for dumping being mindful
of the Objectives and General Obligations of this Protocol set out in articles 2 and 3:
.1 dredged material;
.2 sewage sludge;
.3 fish waste, or material resulting from industrial fish processing operations;
.4 vessels and platforms or other man-made structures at sea;
.5 inert, inorganic geological material;
.6 organic material of natural origin; and
.7 bulky items primarily comprising iron, steel, concrete and similarly unharmful materials for
which the concern is physical impact, and limited to those circumstances where such wastes
are generated at locations, such as small islands with isolated communities, having no
practicable access to disposal options other than dumping.
2 The wastes or other matter listed in paragraphs 1.4 and 1.7 may be considered for dumping,
provided that material capable of creating floating debris or otherwise contributing to pollution of
the marine environment has been removed to the maximum extent and provided that the material
dumped poses no serious obstacle to fishing or navigation.
3 Notwithstanding the above, materials listed in paragraphs 1.1 to 1.7 containing levels of
radioactivity greater than de minimis (exempt) concentrations as defined by the IAEA and adopted
by Contracting Parties, shall not be considered eligible for dumping; provided further that within
25 years of 20 February 1994, and at each 25 year interval thereafter, Contracting Parties shall
complete a scientific study relating to all radioactive wastes and other radioactive matter other than
high level wastes or matter, taking into account such other factors as Contracting Parties consider
appropriate and shall review the prohibition on dumping of such substances in accordance with the
procedures set forth in article 22.
ANNEX 2
ASSESSMENT OF WASTES OR OTHER MATTER
THAT MAY BE CONSIDERED FOR DUMPING
GENERAL
1 The acceptance of dumping under certain circumstances shall not remove the obligations under
this Annex to make further attempts to reduce the necessity for dumping.
WASTE PREVENTION AUDIT
2 The initial stages in assessing alternatives to dumping should, as appropriate, include an evaluation
of:
.1 types, amounts and relative hazard of wastes generated;
.2 details of the production process and the sources of wastes within that process; and
.3 feasibility of the following waste reduction/prevention techniques:
.1 product reformulation;
.2 clean production technologies;
.3 process modification;
.4 input substitution; and
.5 on-site, closed-loop recycling.
7. nov. 1996 nr. 1
11
Overenskomster nr. 1 2006
3 In general terms, if the required audit reveals that opportunities exist for waste prevention at
source, an applicant is expected to formulate and implement a waste prevention strategy, in
collaboration with relevant local and national agencies, which includes specific waste reduction
targets and provision for further waste prevention audits to ensure that these targets are being met.
Permit issuance or renewal decisions shall assure compliance with any resulting waste reduction
and prevention requirements.
4 For dredged material and sewage sludge, the goal of waste management should be to identify and
control the sources of contamination. This should be achieved through implementation of waste
prevention strategies and requires collaboration between the relevant local and national agencies
involved with the control of point and non-point sources of pollution. Until this objective is met,
the problems of contaminated dredged material may be addressed by using disposal management
techniques at sea or on land.
CONSIDERATION OF WASTE MANAGEMENT OPTIONS
5 Applications to dump wastes or other matter shall demonstrate that appropriate consideration has
been given to the following hierarchy of waste management options, which implies an order of
increasing environmental impact:
.1 re-use;
.2 off-site recycling;
.3 destruction of hazardous constituents;
.4 treatment to reduce or remove the hazardous constituents; and
.5 disposal on land, into air and in water.
6 A permit to dump wastes or other matter shall be refused if the permitting authority determines that
appropriate opportunities exist to re-use, recycle or treat the waste without undue risks to human
health or the environment or disproportionate costs. The practical availability of other means of
disposal should be considered in the light of a comparative risk assessment involving both
dumping and the alternatives.
CHEMICAL, PHYSICAL AND BIOLOGICAL PROPERTIES
7 A detailed description and characterization of the waste is an essential precondition for the
consideration of alternatives and the basis for a decision as to whether a waste may be dumped. If a
waste is so poorly characterized that proper assessment cannot be made of its potential impacts on
human health and the environment, that waste shall not be dumped.
8 Characterization of the wastes and their constituents shall take into account:
.1 origin, total amount, form and average composition;
.2 properties: physical, chemical, biochemical and biological;
.3 toxicity;
.4 persistence: physical, chemical and biological; and
.5 accumulation and biotransformation in biological materials or sediments.
ACTION LIST
9 Each Contracting Party shall develop a national Action List to provide a mechanism for screening
candidate wastes and their constituents on the basis of their potential effects on human health and
the marine environment. In selecting substances for consideration in an Action List, priority shall
be given to toxic, persistent and bioaccumulative substances from anthropogenic sources (e.g.,
cadmium, mercury, organohalogens, petroleum hydrocarbons, and, whenever relevant, arsenic,
lead, copper, zinc, beryllium, chromium, nickel and vanadium, organosilicon compounds,
cyanides, fluorides and pesticides or their by-products other than organohalogens). An Action List
can also be used as a trigger mechanism for further waste prevention considerations.
10 An Action List shall specify an upper level and may also specify a lower level. The upper level
should be set so as to avoid acute or chronic effects on human health or on sensitive marine
organisms representative of the marine ecosystem. Application of an Action List will result in
three possible categories of waste:
.1 wastes which contain specified substances, or which cause biological responses, exceeding
the relevant upper level shall not be dumped, unless made acceptable for dumping through
the use of management techniques or processes;
.2 wastes which contain specified substances, or which cause biological responses, below the
relevant lower levels should be considered to be of little environmental concern in relation to
dumping; and
7. nov. 1996 nr. 1
12
Overenskomster nr. 1 2006
.3 wastes which contain specified substances, or which cause biological responses, below the
upper level but above the lower level require more detailed assessment before their suitability
for dumping can be determined.
DUMP-SITE SELECTION
11 Information required to select a dump-site shall include:
.1 physical, chemical and biological characteristics of the water-column and the seabed;
.2 location of amenities, values and other uses of the sea in the area under consideration;
.3 assessment of the constituent fluxes associated with dumping in relation to existing fluxes of
substances in the marine environment; and
.4 economic and operational feasibility.
ASSESSMENT OF POTENTIAL EFFECTS
12 Assessment of potential effects should lead to a concise statement of the expected consequences of
the sea or land disposal options, i.e., the «Impact Hypothesis». It provides a basis for deciding
whether to approve or reject the proposed disposal option and for defining environmental
monitoring requirements.
13 The assessment for dumping should integrate information on waste characteristics, conditions at
the proposed dump-site(s), fluxes, and proposed disposal techniques and specify the potential
effects on human health, living resources, amenities and other legitimate uses of the sea. It should
define the nature, temporal and spatial scales and duration of expected impacts based on
reasonably conservative assumptions.
14 An analysis of each disposal option should be considered in the light of a comparative assessment
of the following concerns: human health risks, environmental costs, hazards, (including accidents),
economics and exclusion of future uses. If this assessment reveals that adequate information is not
available to determine the likely effects of the proposed disposal option then this option should not
be considered further. In addition, if the interpretation of the comparative assessment shows the
dumping option to be less preferable, a permit for dumping should not be given.
15 Each assessment should conclude with a statement supporting a decision to issue or refuse a permit
for dumping.
MONITORING
16 Monitoring is used to verify that permit conditions are met – compliance monitoring – and that the
assumptions made during the permit review and site selection process were correct and sufficient
to protect the environment and human health – field monitoring. It is essential that such monitoring
programmes have clearly defined objectives.
PERMIT AND PERMIT CONDITIONS
17 A decision to issue a permit should only be made if all impact evaluations are completed and the
monitoring requirements are determined. The provisions of the permit shall ensure, as far as
practicable, that environmental disturbance and detriment are minimized and the benefits
maximized. Any permit issued shall contain data and information specifying:
.1 the types and sources of materials to be dumped;
.2 the location of the dump-site(s);
.3 the method of dumping; and
.4 monitoring and reporting requirements.
18 Permits should be reviewed at regular intervals, taking into account the results of monitoring and
the objectives of monitoring programmes. Review of monitoring results will indicate whether field
programmes need to be continued, revised or terminated and will contribute to informed decisions
regarding the continuance, modification or revocation of permits. This provides an important
feedback mechanism for the protection of human health and the marine environment.
7. nov. 1996 nr. 1
13
Overenskomster nr. 1 2006
ANNEX 3
ARBITRAL PROCEDURE
Article 1
1 An Arbitral Tribunal (hereinafter referred to as the «Tribunal») shall be established upon the
request of a Contracting Party addressed to another Contracting Party in application of article 16 of
this Protocol. The request for arbitration shall consist of a statement of the case together with any
supporting documents.
2 The requesting Contracting Party shall inform the Secretary-General of:
.1 its request for arbitration; and
.2 the provisions of this Protocol the interpretation or application of which is, in its opinion, the
subject of disagreement.
3 The Secretary-General shall transmit this information to all Contracting States.
Article 2
1 The Tribunal shall consist of a single arbitrator if so agreed between the parties to the dispute
within 30 days from the date of receipt of the request for arbitration.
2 In the case of the death, disability or default of the arbitrator, the parties to a dispute may agree
upon a replacement within 30 days of such death, disability or default.
Article 3
1 Where the parties to a dispute do not agree upon a Tribunal in accordance with article 2 of this
Annex, the Tribunal shall consist of three members:
.1 one arbitrator nominated by each party to the dispute; and
.2 a third arbitrator who shall be nominated by agreement between the two first named and who
shall act as its Chairman.
2 If the Chairman of a Tribunal is not nominated within 30 days of nomination of the second
arbitrator, the parties to a dispute shall, upon the request of one party, submit to the SecretaryGeneral within a further period of 30 days an agreed list of qualified persons. The SecretaryGeneral shall select the Chairman from such list as soon as possible. He shall not select a
Chairman who is or has been a national of one party to the dispute except with the consent of the
other party to the dispute.
3 If one party to a dispute fails to nominate an arbitrator as provided in paragraph 1.1 within 60 days
from the date of receipt of the request for arbitration, the other party may request the submission to
the Secretary-General within a period of 30 days of an agreed list of qualified persons. The
Secretary-General shall select the Chairman of the Tribunal from such list as soon as possible. The
Chairman shall then request the party which has not nominated an arbitrator to do so. If this party
does not nominate an arbitrator within 15 days of such request, the Secretary-General shall, upon
request of the Chairman, nominate the arbitrator from the agreed list of qualified persons.
4 In the case of the death, disability or default of an arbitrator, the party to the dispute who
nominated him shall nominate a replacement within 30 days of such death, disability or default. If
the party does not nominate a replacement, the arbitration shall proceed with the remaining
arbitrators. In the case of the death, disability or default of the Chairman, a replacement shall be
nominated in accordance with the provision of paragraphs 1.2 and 2 within 90 days of such death,
disability or default.
5 A list of arbitrators shall be maintained by the Secretary-General and composed of qualified
persons nominated by the Contracting Parties. Each Contracting Party may designate for inclusion
in the list four persons who shall not necessarily be its nationals. If the parties to the dispute have
failed within the specified time limits to submit to the Secretary-General an agreed list of qualified
persons as provided for in paragraphs 2, 3 and 4, the Secretary-General shall select from the list
maintained by him the arbitrator or arbitrators not yet nominated.
Article 4
The Tribunal may hear and determine counter-claims arising directly out of the subject matter of the
dispute.
7. nov. 1996 nr. 1
14
Overenskomster nr. 1 2006
Article 5
Each party to the dispute shall be responsible for the costs entailed by the preparation of its own case.
The remuneration of the members of the Tribunal and of all general expenses incurred by the arbitration
shall be borne equally by the parties to the dispute. The Tribunal shall keep a record of all its expenses
and shall furnish a final statement thereof to the parties.
Article 6
Any Contracting Party which has an interest of a legal nature which may be affected by the decision
in the case may, after giving written notice to the parties to the dispute which have originally initiated the
procedure, intervene in the arbitration procedure with the consent of the Tribunal and at its own expense.
Any such intervenor shall have the right to present evidence, briefs and oral argument on the matters
giving rise to its intervention, in accordance with procedures established pursuant to article 7 of this
Annex, but shall have no rights with respect to the composition of the Tribunal.
Article 7
A Tribunal established under the provisions of this Annex shall decide its own rules of procedure.
Article 8
1 Unless a Tribunal consists of a single arbitrator, decisions of the Tribunal as to its procedure, its
place of meeting, and any question related to the dispute laid before it, shall be taken by majority
vote of its members. However, the absence or abstention of any member of the Tribunal who was
nominated by a party to the dispute shall not constitute an impediment to the Tribunal reaching a
decision. In case of equal voting, the vote of the Chairman shall be decisive.
2 The parties to the dispute shall facilitate the work of the Tribunal and in particular shall, in
accordance with their legislation and using all means at their disposal:
.1 provide the Tribunal with all necessary documents and information; and
.2 enable the Tribunal to enter their territory, to hear witnesses or experts, and to visit the scene.
3 The failure of a party to the dispute to comply with the provisions of paragraph 2 shall not preclude
the Tribunal from reaching a decision and rendering an award.
Article 9
The Tribunal shall render its award within five months from the time it is established unless it finds it
necessary to extend that time limit for a period not to exceed five months. The award of the Tribunal shall
be accompanied by a statement of reasons for the decision. It shall be final and without appeal and shall
be communicated to the Secretary-General who shall inform the Contracting Parties. The parties to the
dispute shall immediately comply with the award.
Protokoll av 1996 til Overenskomst om bekjempelse av havforurensning
ved dumping av avfall og annet materiale av 1972
DE KONTRAHERENDE PARTER I DENNE PROTOKOLL,
SOM UNDERSTREKER nødvendigheten av å verne om det marine miljø og fremme en bærekraftig
bruk og bevaring av de marine ressurser,
SOM MERKER SEG i denne forbindelse de resultater som er oppnådd innenfor rammen av
Overenskomst om bekjempelse av havforurensning ved dumping av avfall og annet materiale av 1972, og
særlig utviklingen i retning av tilnærmingsmåter basert på føre-var-prinsippet og på forebygging,
SOM VIDERE MERKER SEG at regionale og nasjonale virkemidler som tar sikte på å verne om det
marine miljø, og som tar hensyn til konkrete forhold og behov i disse regioner og stater, har bidratt til
dette,
SOM PÅ NYTT BEKREFTER verdien av en global tilnærming til disse spørsmålene, og spesielt
betydningen av et fortsatt samarbeid mellom de kontraherende parter om gjennomføringen av
overenskomsten og protokollen,
SOM ERKJENNER at det på nasjonalt eller regionalt plan kan være ønskelig å vedta strengere tiltak
for å hindre og fjerne forurensningen av det marine miljø ved dumping til sjøs, enn de tiltak som er
fastsatt i internasjonale konvensjoner eller andre avtaler med globalt virkeområde,
SOM TAR HENSYN TIL de relevante internasjonale avtaler og tiltak, særlig De forente nasjoners
havrettskonvensjon av 1982 og Rio-erklæringen om miljø og utvikling og Agenda 21,
SOM OGSÅ ERKJENNER utviklingslandenes interesser og kapasitet, særlig med hensyn til små
øystater som er utviklingsland,
7. nov. 1996 nr. 1
15
Overenskomster nr. 1 2006
SOM ER OVERBEVIST OM at det uten opphold kan og må treffes ytterligere internasjonale tiltak
for å hindre, begrense og, når det er praktisk gjennomførlig, fjerne havforurensning forårsaket ved
dumping, med sikte på å verne om og bevare det marine miljø og styre menneskelige aktiviteter på en slik
måte at det marine økosystem fortsatt kan tåle en rettmessig bruk av havet og fortsatt vil oppfylle dagens
og de kommende generasjoners behov,
ER BLITT ENIGE OM følgende:
ARTIKKEL 1
DEFINISJONER
I denne protokoll
1 menes med «overenskomsten»: den endrede Overenskomst om bekjempelse av havforurensning
ved dumping av avfall og annet materiale av 1972,
2 menes med «organisasjonen»: Den internasjonale sjøfartsorganisasjon,
3 menes med «generalsekretæren»: Organisasjonens generalsekeretær,
4
.1 menes med «dumping»:
.1 enhver forsettlig disponering i sjøen av avfall eller annet materiale fra fartøyer,
luftfartøyer, plattformer eller andre konstruerte innretninger til sjøs,
.2 enhver forsettlig disponering i sjøen av fartøyer, luftfartøyer, plattformer eller andre
konstruerte innretninger til sjøs,
.3 enhver lagring av avfall eller annet materiale på havbunnen og i dens undergrunn, fra
fartøyer, luftfartøyer, plattformer eller andre konstruerte innretninger til sjøs, og
.4 enhver etterlating eller velting på stedet av plattformer eller andre konstruerte
innretninger til sjøs, utelukkende for det formål å foreta forsettlig disponering,
.2 omfatter «dumping» ikke:
.1 disponering i sjøen av avfall eller annet materiale som er knyttet til eller skriver seg fra
den vanlige driften av fartøyer, luftfartøyer, plattformer eller andre konstruerte
innretninger til sjøs og deres utstyr, utenom avfall eller annet materiale transportert av
eller til fartøyer, luftfartøyer, plattformer eller andre konstruerte innretninger til sjøs
som benyttes til disponering av slikt materiale, eller stoff framkommet ved behandling
av slikt avfall eller annet materiale på slike fartøyer, luftfartøyer, plattformer eller andre
konstruerte innretninger,
.2 plassering av materiale for et annet formål enn ren disponering, forutsatt at en slik
plassering ikke er i strid med denne protokolls formål, og
.3 uten hensyn til nr. 4.1.4, etterlating i sjøen av materiale (f.eks. kabler, rørledninger og
havforskningsutstyr) som er plassert der for et annet formål enn ren disponering,
.3 omfattes disponering eller lagring av avfall eller annet materiale som direkte framkommer av,
eller som har sammenheng med undersøkelse og utnytting av mineralforekomster på
havbunnen og påfølgende bearbeiding til havs, ikke av bestemmelsene i denne protokoll,
5
.1 menes med «forbrenning til sjøs»: forsettlig brenning av avfall eller annet materiale om bord i
et fartøy, på en plattform eller på en annen konstruert innretning til sjøs, for det formål å
foreta forsettlig disponering ved termisk destruksjon,
.2 omfatter «forbrenning til sjøs» ikke: forbrenning av avfall eller annet materiale om bord i et
fartøy, på en plattform eller på en annen konstruert innretning til sjøs, dersom avfallet eller
materialet ble produsert under den vanlige driften av fartøyet, plattformen eller den
konstruerte innretningen,
6 menes med «fartøyer og luftfartøyer»: farkoster av enhver art som flyter på vannet, eller
innretninger av enhver art som beveger seg i luften. Uttrykket omfatter luftputefarkoster og
flytende farkoster, enten de er selvdrevne eller ikke,
7 menes med «sjø/hav» alt farvann utenom statenes indre farvann, såvel som dets havbunn og
undergrunn; det omfatter ikke geologiske sprekker under havbunnen med tilgang bare fra land,
8 menes med «avfall eller annet materiale»: gjenstander eller stoffer av enhver art, form eller
beskaffenhet,
9 menes med «tillatelse»: tillatelse utstedt på forhånd og i samsvar med relevante tiltak vedtatt i
henhold til artikkel 4.1.2 eller 8.2,
7. nov. 1996 nr. 1
16
Overenskomster nr. 1 2006
10 menes med «forurensning»: direkte eller indirekte tilførsel, forårsaket av menneskelig aktivitet, av
avfall eller annet materiale i sjøen når det medfører eller sannsynligvis kan medføre slike skadelige
virkninger som skade på levende ressurser og marine økosystemer, fare for menneskers helse,
hindring av maritim virksomhet, herunder fiske og annen rettmessig bruk av havet, forringelse av
sjøvannets brukskvalitet og reduksjon av rekreasjonsverdiene.
ARTIKKEL 2
FORMÅL
De kontraherende parter skal enkeltvis og i fellesskap verne om og bevare det marine miljø mot alle
kilder til forurensning, og treffe effektive tiltak i samsvar med sin vitenskapelige, tekniske og økonomiske
evne for å hindre, begrense og, når det er praktisk gjennomførlig, fjerne forurensning forårsaket ved
dumping eller forbrenning til sjøs av avfall eller annet materiale. Når det er hensiktsmessig, skal de
samordne sin politikk i denne forbindelse.
ARTIKKEL 3
GENERELLE FORPLIKTELSER
1 Ved gjennomføringen av denne protokoll skal de kontraherende parter anvende føre-var-prinsippet
i arbeidet med å verne miljøet mot dumping av avfall eller annet materiale, og følgelig treffe
hensiktsmessige forebyggende tiltak når det er grunn til å tro at avfall eller annet materiale som
tilføres det marine miljø kan komme til å medføre skade, selv når det ikke foreligger noe
avgjørende bevis på et årsaksforhold mellom det som tilføres og dets virkninger.
2 På bakgrunn av det syn at forurenseren i prinsippet bør betale det forurensningen koster, skal hver
kontraherende part bestrebe seg på å fremme en praksis der den som har fått tillatelse til å foreta
dumping eller forbrenning til sjøs, betaler det det koster å hindre og kontrollere forurensning
knyttet til den virksomhet det er gitt tillatelse til, samtidig som det tas behørig hensyn til
offentlighetens interesse.
3 Ved gjennomføringen av bestemmelsene i denne protokoll skal de kontraherende parter opptre slik
at de verken direkte eller indirekte overfører skade eller mulighet for skade fra et miljøområde til et
annet, eller gjør en type forurensning om til en annen.
4 Ingen bestemmelse i denne protokoll skal tolkes slik at den er til hinder for at de kontraherende
parter, enkeltvis eller i fellesskap, treffer strengere tiltak i samsvar med folkeretten for å hindre,
begrense og, når det er praktisk gjennomførlig, fjerne forurensning.
ARTIKKEL 4
DUMPING AV AVFALL ELLER ANNET MATERIALE
1
.1 De kontraherende parter skal forby dumping av ethvert avfall eller annet materiale, med
unntak av avfall eller annet materiale oppført i vedlegg 1.
.2 For dumping av avfall eller annet materiale oppført i vedlegg 1 skal tillatelse kreves. De
kontraherende parter skal vedta administrative eller lovgivningsmessige tiltak for å sikre at
utstedelse av tillatelse og vilkårene for slik tillatelse oppfyller bestemmelsene i vedlegg 2.
Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot mulighetene for å unngå dumping til fordel for
mer miljøvennlige alternativer.
2 Ingen bestemmelse i denne protokoll skal tolkes slik at den er til hinder for at en kontraherende
part for sitt vedkommende forbyr dumping av avfall eller annet materiale nevnt i vedlegg 1. Den
kontraherende part skal underrette organisasjonen om slike tiltak.
ARTIKKEL 5
FORBRENNING TIL SJØS
De kontraherende parter skal forby forbrenning til sjøs av avfall eller annet materiale.
ARTIKKEL 6
EKSPORT AV AVFALL ELLER ANNET MATERIALE
De kontraherende parter skal ikke tillate eksport av avfall eller annet materiale til andre land med sikte
på dumping eller forbrenning til sjøs.
7. nov. 1996 nr. 1
17
Overenskomster nr. 1 2006
ARTIKKEL 7
INDRE FARVANN
1 Uten hensyn til andre bestemmelser i denne protokoll skal denne protokoll gjelde for indre farvann
bare i den utstrekning som er fastsatt i nr. 2 og 3.
2 Hver kontraherende part skal etter eget valg enten anvende bestemmelsene i denne protokoll eller
vedta andre effektive tiltak for utstedelse av tillatelse og for regulering, for å kontrollere forsettlig
disponering av avfall eller annet materiale i marint indre farvann i tilfeller der slikt utslipp ville
vært «dumping» eller «forbrenning til sjøs» i henhold til artikkel 1 om det hadde skjedd til sjøs.
3 Hver kontraherende part bør gi organisasjonen opplysninger om lovgivningen og det institusjonelle
apparatet for gjennomføring, overholdelse og håndheving i marint indre farvann. De kontraherende
parter bør også gjøre sitt ytterste for på frivillig grunnlag å gi sammenfattende rapporter om hva
slags stoffer som er dumpet i marint indre farvann, og disse stoffers beskaffenhet.
ARTIKKEL 8
UNNTAK
1 Bestemmelsene i artikkel 4.1 og artikkel 5 får ikke anvendelse når det er nødvendig for å trygge
sikkerheten for menneskers liv eller for fartøyer, luftfartøyer, plattformer eller andre konstruerte
innretninger til sjøs når det foreligger «force majeure» på grunn av uvær, eller ellers når det
foreligger fare for menneskers liv eller en reell trussel mot fartøyer, luftfartøyer, plattformer eller
andre konstruerte innretninger til sjøs, dersom dumping eller forbrenning til sjøs framstår som den
eneste utvei til å avverge trusselen og all sannsynlighet tilsier at skaden etter en slik dumping eller
forbrenning til sjøs blir mindre enn den skade som ellers ville oppstått. Slik dumping eller
forbrenning til sjøs skal foregå på en slik måte at sannsynligheten for skade på menneskers liv eller
livet i havet reduseres til et minimum, og skal straks meldes til organisasjonen.
2 En kontraherende part kan som et unntak fra artikkel 4.1 og artikkel 5 utstede tillatelse i
nødsituasjoner som innebærer en uakseptabel risiko for menneskers helse og sikkerhet eller for det
marine miljø, når ingen annen løsning er mulig. Før den kontraherende part gjør dette, skal den
rådføre seg med ethvert annet land som kan tenkes å bli berørt, og med organisasjonen, som i
samsvar med artikkel 18.6 og etter å ha rådført seg med andre kontraherende parter og eventuelt
med de kompetente internasjonale organisasjoner, straks meddeler den kontraherende part hvilke
tiltak den vil anbefale. Den kontraherende part skal følge disse anbefalinger så langt det er praktisk
mulig ut fra hvor mye tiltakene haster og den generelle forpliktelsen til å unngå skade på det
marine miljø; den skal underrette organisasjonen om de tiltak den treffer. De kontraherende parter
plikter å hjelpe hverandre i slike situasjoner.
3 Enhver kontraherende part kan gi avkall på de rettigheter som er omhandlet i nr. 2, når den
ratifiserer eller tiltrer denne protokoll, eller på et senere tidspunkt.
ARTIKKEL 9
UTSTEDELSE AV TILLATELSER OG RAPPORTERING
1 Hver kontraherende part skal utpeke en eller flere kompetente myndigheter som skal:
.1 utstede tillatelser i samsvar med denne protokoll,
.2 føre fortegnelser over arten og mengdene av alt avfall eller annet materiale som tillates
dumpet og, når det er praktisk gjennomførlig, de mengder som faktisk er dumpet på stedet,
samt tid og sted for dumpingen og anvendt metode, og
.3 overvåke, alene eller i samarbeid med andre kontraherende parter og kompetente
internasjonale institusjoner, havområdenes tilstand for så vidt angår denne protokolls formål.
2 En kontraherende parts kompetente myndighet eller myndigheter skal utstede tillatelser i samsvar
med denne protokoll med hensyn til avfall eller annet materiale som skal dumpes, eller som i
henhold til artikkel 8.2 skal forbrennes til sjøs, og som:
.1 innlastes på dens territorium, og
.2 lastes inn i et fartøy eller et luftfartøy som er registrert på dens territorium eller som fører
dens flagg, når innlastingen skjer på territoriet til en stat som ikke er part i denne protokoll.
3 Ved utstedelse av tillatelser skal den eller de kompetente myndigheter oppfylle kravene i artikkel
4, og forøvrig de kriterier, tiltak og krav som de anser som relevante.
7. nov. 1996 nr. 1
18
Overenskomster nr. 1 2006
4 Hver kontraherende part skal, direkte eller gjennom et sekretariat opprettet i henhold til en regional
avtale, oversende organisasjonen og eventuelt andre kontraherende parter:
.1 opplysningene angitt i nr. 1.2 og 1.3,
.2 de administrative og lovgivningsmessige tiltak som treffes for å gjennomføre bestemmelsene
i denne protokoll, herunder en oversikt over håndhevingstiltak, og
.3 opplysninger om effektiviteten av de tiltak som er nevnt i nr. 4.2, samt eventuelle vansker i
forbindelse med anvendelsen.
Opplysningene nevnt i nr. 1.2 og 1.3 skal legges fram hvert år. Opplysningene nevnt i nr. 4.2
og 4.3 skal legges fram jevnlig.
5 Rapporter som er lagt fram etter nr. 4.2 og 4.3, skal vurderes av et egnet underliggende organ
utpekt av partsmøtet. Dette organet vil legge sine konklusjoner fram for et passende partsmøte eller
et ekstraordinært partsmøte.
ARTIKKEL 10
ANVENDELSE OG HÅNDHEVING
1 Hver kontraherende part skal treffe de tiltak som er nødvendig for gjennomføringen av denne
protokoll, overfor alle
.1 fartøyer og luftfartøyer som er registrert på dens territorium eller som fører dens flagg,
.2 fartøyer og luftfartøyer som på dens territorium laster inn avfall eller annet materiale som
skal dumpes eller forbrennes til sjøs, og
.3 fartøyer, luftfartøyer og plattformer eller andre konstruerte innretninger som antas å drive
dumping eller forbrenning til sjøs i områder der den kontraherende part har rett til å utøve
jurisdiksjon i henhold til folkeretten.
2 Hver kontraherende part skal treffe hensiktsmessige tiltak i samsvar med folkeretten for å hindre,
og om nødvendig ilegge straff for, handlinger som er i strid med bestemmelsene i denne protokoll.
3 De kontraherende parter er enige om å samarbeide om å utvikle framgangsmåter for en effektiv
anvendelse av denne protokoll i områder som ligger utenfor noen stats jurisdiksjon, herunder
framgangsmåter for innrapportering av fartøyer og luftfartøyer som er iakttatt under dumping eller
forbrenning til sjøs i strid med denne protokoll.
4 Denne protokoll gjelder ikke for fartøyer og luftfartøyer som er berettiget til immunitet etter
folkeretten. Imidlertid skal hver kontraherende part ved å vedta hensiktsmessige tiltak se til at slike
fartøyer og luftfartøyer som den eier eller driver, opptrer på en måte som er forenlig med denne
protokolls mål og formål, og skal underrette organisasjonen om disse tiltak.
5 En stat kan på tidspunktet da den gir uttrykk for sitt samtykke til å være bundet av denne protokoll,
eller på ethvert senere tidspunkt, erklære at den skal anvende bestemmelsene i denne protokoll
overfor sine fartøyer og luftfartøyer som nevnt i nr. 4, idet den erkjenner at bare denne stat kan
håndheve disse bestemmelser overfor slike fartøyer og luftfartøyer.
ARTIKKEL 11
OVERHOLDELSESPROSEDYRER
1 Senest to år etter at denne protokoll er trådt i kraft, skal partsmøtet fastsette de framgangsmåter og
mekanismer som er nødvendige for å kunne vurdere og fremme overholdelsen av denne protokoll.
Disse framgangsmåter og mekanismer skal utvikles slik at forholdene legges til rette for en
fullstendig og åpen utveksling av informasjon, som skal skje på en konstruktiv måte.
2 Etter en grundig gjennomgang av all informasjon som er lagt fram i henhold til denne protokoll, og
av alle anbefalinger som er gitt ved framgangsmåter eller mekanismer opprettet etter nr. 1, kan
partsmøtet tilby råd, bistand eller samarbeid overfor kontraherende og ikke-kontraherende parter.
ARTIKKEL 12
REGIONALT SAMARBEID
For å gjøre det lettere å nå målene i denne protokoll skal kontraherende parter som har en felles
interesse av å verne om det marine miljø i et bestemt geografisk område, under hensyntaken til de
regionale særtrekk bestrebe seg på å styrke det regionale samarbeidet, blant annet ved å inngå regionale
avtaler som er forenlige med denne protokoll, for å hindre, begrense og, når det er praktisk gjennomførlig,
fjerne forurensning forårsaket ved dumping eller forbrenning til sjøs av avfall eller annet materiale. De
kontraherende parter skal bestrebe seg på å samarbeide med partene i regionale avtaler om å utvikle
samordnede framgangsmåter som skal følges av de kontraherende parter i de forskjellige berørte
konvensjoner.
7. nov. 1996 nr. 1
19
Overenskomster nr. 1 2006
ARTIKKEL 13
TEKNISK SAMARBEID OG BISTAND
1 De kontraherende parter skal, gjennom samarbeid innenfor organisasjonen og koordinert med
andre kompetente internasjonale organisasjoner, fremme bilateral og multilateral støtte med sikte
på å hindre, begrense og, når det er praktisk gjennomførlig, fjerne forurensning forårsaket ved
dumping som fastsatt i denne protokoll, til de kontraherende parter som ber om det, i forbindelse
med:
.1 opplæring av vitenskapelig og teknisk personell som skal arbeide med forskning,
overvåkning og håndheving, herunder eventuelt også levering av nødvendig utstyr og
nødvendige hjelpemidler, med sikte på å styrke kapasiteten på nasjonalt plan,
.2 råd om gjennomføringen av denne protokoll,
.3 informasjon og teknisk samarbeid om framgangsmåter for avfallsminimalisering og om rene
produksjonsprosesser,
.4 informasjon og teknisk samarbeid om disponering og behandling av avfall og andre tiltak for
å hindre, begrense og, når det er praktisk gjennomførlig, fjerne forurensning forårsaket ved
dumping, og
.5 tilgang til og overføring av miljøvennlig teknologi og nødvendig sakkunnskap i denne
forbindelse, særlig til utviklingsland og land som er i ferd med å legge om til
markedsøkonomi, på gunstige vilkår, herunder konsesjonelle og preferensielle vilkår, etter
felles overenskomst, under hensyntaken til behovet for å beskytte immaterielle rettigheter
samt de spesielle behov i utviklingsland og land som er i ferd med å legge om til
markedsøkonomi.
2 Organisasjonen skal utføre følgende opppgaver:
.1 videreformidling av anmodninger om teknisk samarbeid fra kontraherende parter til andre
kontraherende parter, idet det tas hensyn til slike faktorer som teknisk kapasitet,
.2 samordning av anmodninger om bistand med andre kompetente internasjonale
organisasjoner, i den grad det er hensiktsmessig, og
.3 med forbehold om at det foreligger tilstrekkelige ressurser, hjelp til utviklingsland og land i
som er ferd med å legge om til markedsøkonomi, når de har erklært at de har til hensikt å bli
kontraherende parter i denne protokoll, med å undersøke hvilke midler som må til for å oppnå
full gjennomføring.
ARTIKKEL 14
VITENSKAPELIG OG TEKNISK FORSKNING
1 De kontraherende parter skal treffe hensiktsmessige tiltak for å fremme og legge forholdene til
rette for vitenskapelig og teknisk forskning som har som formål å hindre, begrense og, når det er
praktisk gjennomførlig, fjerne forurensning forårsaket ved dumping og andre kilder til
havforurensning som er relevante for denne protokoll. Et slikt forskningsarbeid bør særlig bestå i å
observere, måle, evaluere og analysere forurensningen ved hjelp av vitenskapelige metoder.
2 De kontraherende parter skal, for å nå målene i denne protokoll, gjøre relevant informasjon lettere
tilgjengelig for andre kontraherende parter som ber om det, om:
.1 vitenskapelige og tekniske aktiviteter og tiltak iverksatt i samsvar med denne protokoll,
.2 vitenskapelige og teknologiske havforskningsprogrammer og deres formål, og
.3 de miljøvirkninger som er observert i forbindelse med overvåkning og vurdering gjennomført
i henhold til artikkel 9.1.3.
ARTIKKEL 15
ANSVAR OG ERSTATNING
I samsvar med folkerettens prinsipper om statenes ansvar for skade på andre staters miljø eller ethvert
annet område, forplikter de kontraherende parter seg til å utarbeide framgangsmåter for fastsetting av
erstatningsansvar etter dumping eller forbrenning til sjøs av avfall eller annet materiale.
ARTIKKEL 16
TVISTELØSNING
1 Alle tvister om fortolkningen eller anvendelsen av denne protokoll skal i første omgang løses ved
forhandling, mekling eller forliksbehandling, eller ved andre fredelige midler som velges av
partene i tvisten.
7. nov. 1996 nr. 1
2
20
Overenskomster nr. 1 2006
Dersom det ikke har latt seg gjøre å finne fram til en løsning innen tolv måneder etter at en
kontraherende part har gitt en annen underretning om at det foreligger en tvist dem imellom, skal
tvisten, på anmodning fra en av partene i tvisten, løses ved den voldgiftsprosedyre som er oppført i
vedlegg 3, med mindre partene i tvisten blir enige om å benytte en av de framgangsmåter som er
angitt i artikkel 287 nr. 1 i De forente nasjoners havrettskonvensjon. Tvistens parter kan bli enige
om dette, enten de er statsparter i De forente nasjoners havrettskonvensjon av 1982 eller ikke.
3 Dersom det oppnås enighet om å benytte en av de framgangsmåter som er angitt i artikkel 287
nr. 1 i De forente nasjoners havrettskonvensjon, vil de bestemmelser i konvensjonens del XV som
gjelder framgangsmåten som er valgt, også få tilsvarende anvendelse.
4 Tidsrommet på tolv måneder som er nevnt i nr. 2, kan forlenges for ytterligere tolv måneder
dersom de berørte parter blir enige om det.
5 Uten hensyn til bestemmelsene i nr. 2 kan enhver stat, på tidspunktet da den gir uttrykk for sitt
samtykke til å være bundet av denne protokoll, underrette generalsekretæren om at når den er part i
en tvist om fortolkningen eller anvendelsen av artikkel 3.1 eller 3.2, vil dens samtykke være
nødvendig før tvisten kan løses ved den voldgiftsprosedyre som er fastsatt i vedlegg 3.
ARTIKKEL 17
INTERNASJONALT SAMARBEID
De kontraherende parter skal fremme denne protokolls formål innenfor de kompetente internasjonale
organisasjoner.
ARTIKKEL 18
PARTSMØTER
1 Partsmøtene eller de ekstraordinære partsmøter skal føre kontinuerlig oppsyn med
gjennomføringen av denne protokoll og vurdere dens effektivitet med sikte på å finne ut hvordan
det eventuelt kan la seg gjøre å styrke tiltakene for å hindre, begrense og, når det er praktisk
gjennomførlig, fjerne forurensning forårsaket ved dumping eller forbrenning til sjøs av avfall eller
annet materiale. For disse formål kan partsmøtene eller de ekstraordinære partsmøter:
.1 gjennomgå og vedta endringer i denne protokoll i samsvar med artikkel 21 og 22,
.2 etter behov opprette underliggende organer som kan behandle ethvert spørsmål med sikte på å
lette en effektiv gjennomføring av denne protokoll,
.3 oppfordre egnede sakkyndige organer til å gi de kontraherende parter eller organisasjonen råd
i spørsmål som har sammenheng med denne protokoll,
.4 fremme samarbeidet med kompetente internasjonale organisasjoner som er opptatt av å
hindre og kontrollere forurensning,
.5 vurdere opplysninger som er gitt i henhold til artikkel 9.4,
.6 i samråd med kompetente internasjonale organisasjoner utarbeide eller vedta
framgangsmåtene nevnt i artikkel 8.2, herunder hovedkriteriene for hva som skal defineres
som en unntakssituasjon eller en nødsituasjon, samt framgangsmåter for konsultasjon og
rådgivning og for en sikker disponering av materiale til sjøs under slike forhold,
.7 vurdere og vedta resolusjoner, og
.8 vurdere om ytterligere tiltak er nødvendig.
2 De kontraherende parter skal på sitt første møte fastsette nødvendig forretningsorden.
ARTIKKEL 19
ORGANISASJONENS OPPGAVER
1 Organisasjonen skal ivareta sekretariatsoppgavene knyttet til denne protokoll. Enhver
kontraherende part i denne protokoll som ikke er medlem av organisasjonen, skal gi et passende
bidrag til dekning av utgifter som organisasjonen påføres ved at den utfører disse oppgaver.
2 For å kunne administrere denne protokoll må følgende sekretariatsoppgaver utføres:
.1 sammenkalling til partsmøte en gang i året, med mindre de kontraherende parter bestemmer
noe annet, samt til ekstraordinære partsmøter på ethvert tidspunkt dersom to tredjedeler av de
kontraherende parter ber om det,
.2 rådgivning, på anmodning, om gjennomføringen av denne protokoll og om retningslinjer og
framgangsmåter som er utviklet i henhold til protokollen,
.3 behandling av forespørsler om informasjon, samt opplysninger fra de kontraherende parter,
samråd med disse parter og med de kompetente internasjonale organisasjoner, samt
anbefalinger til de kontraherende parter i spørsmål som har sammenheng med, men ikke er
direkte omhandlet i denne protokoll,
7. nov. 1996 nr. 1
21
Overenskomster nr. 1 2006
.4 forberedelser og bistand til å utarbeide og gjennomføre de framgangsmåter som er nevnt i
artikkel 18.6, i samråd med de kontraherende parter og de kompetente internasjonale
organisasjoner,
.5 formidling til de berørte kontraherende parter av alle meldinger som organisasjonen mottar i
samsvar med denne protokoll, og
.6 utarbeidelse, hvert annet år, av et budsjett og et finansregnskap for arbeidet med å
administrere denne protokoll, som distribueres til alle kontraherende parter.
3 I tillegg til de krav som er fastsatt i artikkel 13.2.3 og med forbehold om at det foreligger
tilstrekkelige ressurser, skal organisasjonen:
.1 medvirke i utarbeidelsen av en tilstandsvurdering av det marine miljø, og
.2 samarbeide med de kompetente internasjonale organisasjoner som er opptatt av å hindre og
kontrollere forurensning.
ARTIKKEL 20
VEDLEGG
Vedleggene til denne protokoll utgjør en integrert del av denne protokoll.
ARTIKKEL 21
ENDRING AV PROTOKOLLEN
1 Enhver kontraherende part kan foreslå endringer av artiklene i denne protokoll. Organisasjonen
skal oversende de kontraherende parter teksten til et endringsforslag minst seks måneder før den
skal opp til behandling på et partsmøte eller et ekstraordinært partsmøte.
2 Endringer av artiklene i denne protokoll skal vedtas med to tredjedels flertall blant de
kontraherende parter som er til stede og avgir stemme på partsmøtet eller det ekstraordinære
partsmøtet som holdes for dette formål.
3 En endring skal tre i kraft for de kontraherende parter som har godtatt den, på den sekstiende dag
etter at to tredjedeler av de kontraherende parter har deponert sitt dokument om godtakelse av
endringen hos organisasjonen. Deretter skal endringen tre i kraft for enhver annen kontraherende
part på den sekstiende dag etter at vedkommende kontraherende part har deponert sitt dokument
om godtakelse av endringen.
4 Generalsekretæren skal underrette de kontraherende parter om alle endringer som er vedtatt på
partsmøtene, og om datoen da disse endringer trer i kraft, generelt og for den enkelte
kontraherende part.
5 Etter at en endring av denne protokoll er trådt i kraft, skal enhver stat som blir kontraherende part i
denne protokoll, bli kontraherende part i den endrede protokollen, med mindre to tredjedeler av de
kontraherende parter som er til stede og avgir stemme på partsmøtet eller det ekstraordinære
partsmøtet som vedtar endringen, blir enige om noe annet.
ARTIKKEL 22
ENDRING AV VEDLEGGENE
1 Enhver kontraherende part kan foreslå endringer av vedleggene til denne protokoll. Organisasjonen
skal oversende de kontraherende parter teksten til et endringsforslag minst seks måneder før det
skal opp til behandling på et partsmøte eller et ekstraordinært partsmøte.
2 Vitenskapelige og tekniske hensyn skal danne grunnlaget for endringer av vedleggene, bortsett fra
vedlegg 3, og det kan om nødvendig også tas hensyn til juridiske, sosiale og økonomiske faktorer.
Slike endringer skal vedtas med to tredjedels flertall blant de kontraherende parter som er til stede
og avgir stemme på partsmøtet eller det ekstraordinære partsmøtet som holdes for dette formål.
3 Organisasjonen skal uten opphold oversende de kontraherende parter de vedleggsendringer som er
blitt vedtatt på et partsmøte eller et ekstraordinært partsmøte.
4 Med unntak av bestemmelsene i nr. 7 skal vedleggsendringer tre i kraft for hver kontraherende part
umiddelbart etter at det er gitt melding til organisasjonen om at endringene er godtatt, eller 100
dager etter at de er vedtatt på et partsmøte dersom dette er en senere dato, unntatt for de
kontraherende parter som før 100 dager er gått avgir en erklæring om at de på det tidspunkt ikke
kan godta endringen. En kontraherende part kan på ethvert tidspunkt erstatte en tidligere innsigelse
med en godtakelse, og endringer som det tidligere var reist innsigelser mot, trer dermed i kraft for
denne kontraherende part.
5 Generalsekretæren skal umiddelbart underrette de kontraherende parter om godtakelses- eller
innsigelsesdokumenter som er deponert hos organisasjonen.
7. nov. 1996 nr. 1
22
Overenskomster nr. 1 2006
6 Et nytt vedlegg eller en vedleggsendring som har sammenheng med en endring av artiklene i denne
protokoll, skal ikke tre i kraft før endringen av artiklene i denne protokoll trer i kraft.
7 Med hensyn til endringer av vedlegg 3 om voldgiftsprosedyren, og med hensyn til vedtakelse av
nye vedlegg og deres ikrafttredelse, får framgangsmåtene for endringer av artiklene i denne
protokoll anvendelse.
ARTIKKEL 23
FORHOLDET MELLOM PROTOKOLLEN OG OVERENSKOMSTEN
Denne protokoll erstatter overenskomsten mellom de kontraherende parter i denne protokoll som også
er part i overenskomsten.
ARTIKKEL 24
UNDERTEGNING, RATIFIKASJON, GODTAKELSE, GODKJENNING OG TILTREDELSE
1 Denne protokoll skal være åpen for undertegning av enhver stat ved organisasjonens sete fra
1. april 1997 til 31. mars 1998, og skal deretter forbli åpen for tiltredelse av enhver stat.
2 Stater kan bli kontraherende parter i denne protokoll ved:
.1 undertegning uten forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, eller
.2 undertegning med forbehold om ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, etterfulgt av
ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning, eller
.3 tiltredelse.
3 Ratifikasjon, godtakelse, godkjenning eller tiltredelse skal finne sted ved deponering av det
aktuelle dokument hos generalsekretæren.
ARTIKKEL 25
IKRAFTTREDELSE
1 Denne protokoll skal tre i kraft den trettiende dag etter datoen da:
.1 minst 26 stater har gitt uttrykk for sitt samtykke til å være bundet av denne protokoll i
samsvar med artikkel 24, og
.2 antallet stater nevnt i nr. 1.1 omfatter minst 15 kontraherende parter i overenskomsten.
2 For de stater som har gitt uttrykk for sitt samtykke til å være bundet av denne protokoll i samsvar
med artikkel 24 etter den dato som er nevnt i nr. 1, skal denne protokoll tre i kraft den trettiende
dag etter datoen da vedkommende stat ga uttrykk for sitt samtykke.
ARTIKKEL 26
OVERGANGSPERIODE
1 Enhver stat som ikke var kontraherende part i overenskomsten før 31. desember 1996 og som gir
uttrykk for sitt samtykke til å være bundet av denne protokoll før den trer i kraft, eller innen fem år
etter at den er trådt i kraft, kan på tidspunktet da den gir uttrykk for sitt samtykke, gi
generalsekretæren melding om at den, av de grunner som er angitt i meldingen, er ute av stand til å
oppfylle bestemte bestemmelser i denne protokoll, som ikke er de bestemmelser som er nevnt i nr.
2, i en overgangsperiode som ikke skal overstige tidsrommet angitt i nr. 4.
2 Ingen melding gitt i henhold til nr. 1 skal berøre de forpliktelser som tilkommer en kontraherende
part i denne protokoll med hensyn til forbrenning til sjøs eller dumping av radioaktivt avfall eller
annet radioaktivt materiale.
3 Enhver kontraherende part i denne protokoll som har gitt generalsekretæren melding i henhold til
nr. 1 om at den i den angitte overgangsperiode helt eller delvis er ute av stand til å oppfylle artikkel
4.1 eller artikkel 9, skal likevel i dette tidsrom forby dumping av avfall eller annet materiale som
den ikke har gitt tillatelse til, gjøre sitt ytterste for å vedta administrative eller lovgivningsmessige
tiltak for å sikre at utstedelse av tillatelse og vilkår for tillatelse oppfyller bestemmelsene i vedlegg
2, og gi generalsekretæren melding om alle tillatelser som er gitt.
4 En overgangsperiode som er angitt i en melding gitt i henhold til nr. 1, skal ikke overstige fem år
fra meldingen ble gitt.
5 Kontraherende parter som har gitt melding i henhold til nr. 1, skal på det første partsmøte som
finner sted etter at de har deponert sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller
tiltredelsesdokument, legge fram et program og en tidsplan for full overholdelse av denne
protokoll, sammen med eventuelle anmodninger om relevant teknisk samarbeid og bistand i
samsvar med artikkel 13 i denne protokoll.
7. nov. 1996 nr. 1
23
Overenskomster nr. 1 2006
6 Kontraherende parter som har gitt melding i henhold til nr. 1, skal fastsette framgangsmåter og
mekanismer for gjennomføring og overvåkning i overgangsperioden av programmene som er lagt
fram, og som er utformet med sikte på full overholdelse av protokollen. Disse kontraherende parter
skal legge fram en rapport om framdriften for hvert partsmøte som blir holdt i løpet av deres
overgangsperiode, slik at det kan vedtas hensiktsmessige tiltak.
ARTIKKEL 27
TILBAKETREKNING/OPPSIGELSE
1 Enhver kontraherende part kan trekke seg fra denne protokoll på ethvert tidspunkt etter en periode
på to år fra datoen da denne protokoll trer i kraft for vedkommende kontraherende part.
2 Tilbaketrekningen skal finne sted ved deponering av et tilbaketrekningsdokument hos
generalsekretæren.
3 Tilbaketrekningen får virkning ett år etter at generalsekretæren har mottatt
tilbaketrekningsdokumentet, eller etter et lengre tidsrom angitt i selve dokumentet.
ARTIKKEL 28
DEPOSITAR
1 Denne protokoll skal deponeres hos generalsekretæren.
2 I tillegg til de oppgaver som er angitt i artikkel 10.5, 16.5, 21.4, 22.5 og 26.5, skal
generalsekretæren:
.1 underrette alle stater som har undertegnet denne protokoll, eller som har tiltrådt den, om:
.1 hver ny undertegning eller deponering av et ratifikasjons-, godtakelses-, godkjenningseller tiltredelsesdokument, med dato for undertegning eller deponering,
.2 denne protokolls ikrafttredelsesdato, og
.3 deponering av ethvert dokument om tilbaketrekning fra denne protokoll, med datoen da
dokumentet ble mottatt og datoen da tilbaketrekningen får virkning.
.2 oversende bekreftede kopier av denne protokoll til alle stater som har undertegnet denne
protokoll, eller som har tiltrådt den.
3 Straks denne protokoll trer i kraft, skal generalsekretæren oversende en bekreftet og gyldig kopi til
De forente nasjoners sekretariat med sikte på registrering og offentliggjøring i samsvar med
artikkel 102 i De forente nasjoners pakt.
ARTIKKEL 29
GYLDIGE TEKSTER
Denne protokoll er utarbeidet i ett originaleksemplar på arabisk, engelsk, fransk, kinesisk, russisk og
spansk, med samme gyldighet for alle tekster.
SOM EN BEKREFTELSE PÅ DETTE har de undertegnede, som har behørig fullmakt fra sine
respektive regjeringer for dette formål, undertegnet denne protokoll.
Undertegnet i London, 7. november 1996.
VEDLEGG 1
AVFALL ELLER ANNET MATERIALE
SOM KAN KOMME I BETRAKTNING FOR DUMPING
1 Avfall eller annet materiale som kan komme i betraktning for dumping er, under hensyntaken til
denne protokolls formål og de generelle forpliktelser angitt i artikkel 2 og 3, som følger:
.1 mudringsmasser,
.2 kloakkslam,
.3 fiskeavfall, eller materiale fra industriell fiskeforedling,
.4 fartøyer og plattformer eller andre konstruerte innretninger til sjøs,
.5 inert uorganisk geologisk materiale,
.6 organisk materiale av naturlig opprinnelse, og
.7 omfangsrike gjenstander som hovedsakelig består av jern, stål, betong og liknende uskadelige
materialer, der det er det fysiske inntrykket som gir grunn til bekymring, og bare i de tilfeller
der avfallet produseres på steder som i praksis ikke har andre disponeringsmuligheter enn
dumping, som f.eks. små og isolerte øysamfunn.
2 Avfall eller annet materiale angitt i nr. 1.4 og 1.7 kan komme i betraktning for dumping, forutsatt
at det er fjernet så mye som mulig av materiale som kan gi flytende vrakrester eller på annen måte
bidra til forurensning av det marine miljø, og forutsatt at dumpet materiale ikke utgjør en alvorlig
hindring for fiske eller navigasjon.
7. nov. 1996 nr. 1
24
Overenskomster nr. 1 2006
3 Uten hensyn til ovenstående bestemmelser skal materialer oppført i nr. 1.1 til 1.7 med høyere
nivåer av radioaktivitet enn de-minimis-nivåer (gjenstand for unntak) definert av IAEA og vedtatt
av de kontraherende parter, ikke kunne dumpes; videre forutsatt at de kontraherende parter innen
25 år fra 20. februar 1994, og deretter hvert 25. år, gjennomfører en vitenskapelig undersøkelse om
alt radioaktivt avfall og annet radioaktivt materiale, bortsett fra høyaktivt avfall og materiale, og da
tar hensyn til andre faktorer som de kontraherende parter anser som relevante, og tar forbudet mot
dumping av slike stoffer opp til ny vurdering i samsvar med framgangsmåtene fastsatt i artikkel 22.
VEDLEGG 2
VURDERING AV AVFALL ELLER ANNET MATERIALE
SOM KAN KOMME I BETRAKTNING FOR DUMPING
GENERELT
1 Godtakelse av dumping under visse omstendigheter skal ikke innebære at forpliktelsene etter dette
vedlegg om å fortsette bestrebelsene på å begrense behovet for dumping, ikke lenger gjelder.
REVISJON MED SIKTE PÅ Å UNNGÅ AVFALLSPRODUKSJON
2 Når andre metoder enn dumping skal vurderes, bør vurderingen innledningsvis omfatte følgende
faktorer, i den grad de er relevante:
.1 type og mengde avfall som produseres, og relativ fare forbundet med avfallet,
.2 enkeltheter om produksjonsprosessen og avfallskildene i denne prosessen, og
.3 mulighetene for å ta i bruk følgende metoder for å begrense eller unngå produksjon av avfall:
.1 ny produktsammensetning,
.2 ren produksjonsteknologi,
.3 endring av produksjonsprosessen,
.4 utskiftning av stoffer som tilføres,
.5 resirkulering på stedet i lukket kretsløp.
3 Dersom det framgår av revisjonen at avfallsproduksjon ved kilden kan unngås, forventes det i
alminnelighet at en søker, i samarbeid med kompetente lokale og nasjonale organer, utarbeider og
gjennomfører en strategi for å unngå avfallsproduksjon, med konkrete mål for avfallsreduksjonen
og bestemmelse om ytterligere revisjoner for å sikre at målene er i ferd med å nås. Vedtak om
utstedelse eller fornyelse av tillatelser skal sikre overholdelse av ethvert krav som er en følge av
slik revisjon, og som tar sikte på å redusere og unngå avfallsproduksjon.
4 Når det gjelder mudringsmasser og kloakkslam, bør målet med avfallshåndteringen være å
identifisere og kontrollere forurensningskildene. Dette bør skje ved hjelp av strategier for å unngå
avfallsproduksjon, og krever samarbeid mellom de kompetente lokale og nasjonale organer som
har ansvar for kontroll av stedfestede og ikke stedfestede forurensningskilder. Til dette målet er
nådd, kan problemene med forurenset mudringsmasse ordnes ved å benytte håndteringsmetoder for
disponering av avfall til sjøs eller på land.
VURDERING AV ULIKE MULIGHETER FOR AVFALLSHÅNDTERING
5 I en søknad om dumping av avfall og annet materiale skal det godtgjøres at følgende muligheter
for avfallshåndtering har vært vurdert, oppført i hierarkisk orden i en rekkefølge som angir økende
innvirkning på miljøet:
.1 ombruk,
.2 gjenvinning andre steder,
.3 destruering av farlige bestanddeler,
.4 behandling for å redusere eller fjerne farlige bestanddeler, og
.5 disponering på land, i luft og i vann.
6 Tillatelse til å dumpe avfall eller annet materiale skal avslås dersom ansvarlig myndighet kommer
til at det foreligger tilfredsstillende muligheter for ombruk, gjenvinning eller behandling av avfallet
uten unødig risiko for menneskers helse eller miljøet, eller uten uforholdsmessig store kostnader.
Det bør vurderes om det i praksis finnes andre disponeringsmuligheter, ut fra en komparativ
risikovurdering av dumping og de alternativer som foreligger.
7. nov. 1996 nr. 1
25
Overenskomster nr. 1 2006
KJEMISKE, FYSISKE OG BIOLOGISKE EGENSKAPER
7 En detaljert beskrivelse og karakterisering av avfallet er en vesentlig forutsetning for å kunne
vurdere alternativene, og utgjør grunnlaget for å avgjøre hvorvidt avfallet kan dumpes. Dersom
karakteriseringen av avfallet er så utilstrekkelig at det ikke lar seg gjøre å foreta en tilfredsstillende
vurdering av dets potensielle innvirkning på menneskers helse og miljøet, skal avfallet ikke
dumpes.
8 Ved karakterisering av avfallet og dets bestanddeler skal det tas hensyn til følgende faktorer:
.1 opprinnelse, samlet mengde, form og gjennomsnittlig sammensetning,
.2 fysiske, kjemiske, biokjemiske og biologiske egenskaper,
.3 giftighet,
.4 fysisk, kjemisk og biologisk bestandighet, og
.5 akkumulasjon og biotransformasjon i biologisk materiale eller sedimenter.
TILTAKSLISTE
9 Hver kontraherende part skal sette opp en nasjonal tiltaksliste som skal fungere som en mekanisme
for utsiling av avfall som søkes dumpet, og avfallets bestanddeler, på grunnlag av de potensielle
virkninger for menneskers helse og det marine miljø. Ved utvelgelse av stoffer som skal oppføres i
en tiltaksliste, prioriteres giftige, bestandige og bioakkumulerbare stoffer av menneskelig
opprinnelse (f.eks. kadmium, kvikksølv, organiske halogener, petroleumhydrokarboner, og når det
er relevant arsen, bly, kopper, sink, beryllium, krom, nikkel og vanadium, organiske
silikonforbindelser, cyanider, fluorider og plantevernmidler eller biprodukter av plantevernmidler
som ikke er organiske halogener). En tiltaksliste kan også benyttes som et utgangspunkt for
ytterligere vurderinger med sikte på å unngå avfallsproduksjon.
10 I en tiltaksliste skal det angis en øvre grense, og det kan også angis en lavere grense. Den øvre
grense bør fastsettes for å unngå akutte eller kroniske virkninger for menneskers helse eller for
sensitive marine organismer som er representative for det marine økosystemet. Ved anvendelse av
en tiltaksliste vil avfallet bli inndelt i tre mulige avfallskategorier:
.1 avfall som inneholder bestemte stoffer eller som forårsaker biologiske reaksjoner over den
aktuelle øvre grense, skal ikke dumpes, med mindre dumping kan godtas etter at
avfallshåndteringsmetoder eller -prosesser er benyttet,
.2 avfall som inneholder bestemte stoffer eller som forårsaker biologiske reaksjoner under de
aktuelle lavere grenser, bør anses å ha liten miljømessig betydning når det gjelder dumping,
og
.3 avfall som inneholder bestemte stoffer eller som forårsaker biologiske reaksjoner under den
øvre grense, men over den lavere grense, krever en mer detaljert vurdering før det kan fastslås
om det er egnet til dumping.
VALG AV DUMPESTED
11 For å kunne velge dumpested er følgende opplysninger nødvendige:
.1 vannsøylens og havbunnens fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper,
.2 hvor det finnes rekreasjonsområder, verdier og annen bruk av havet i det aktuelle området,
.3 en vurdering av strømmer av bestanddeler som skyldes dumping, i forhold til eksisterende
strømmer av stoffer i det marine miljø, og
.4 økonomisk og praktisk gjennomførbarhet.
VURDERING AV POTENSIELLE VIRKNINGER
12 En vurdering av de potensielle virkninger bør munne ut i en kortfattet uttalelse om de sannsynlige
konsekvenser av de forskjellige muligheter for disponering til sjøs eller til lands, med andre ord en
«konsekvenshypotese». Den vil være grunnnlaget for en avgjørelse om hvorvidt den foreslåtte
disponeringsmulighet bør godkjennes eller avslås, og om hvilke krav som må stilles med hensyn til
miljøovervåkning.
13 En dumpingutredning bør omfatte opplysninger om avfallets egenskaper, forholdene på det eller de
foreslåtte dumpesteder, strømningsforhold og foreslåtte disponeringsmetoder, og angi de
potensielle virkninger for menneskers helse, de levende ressurser, rekreasjonsområdene og annen
rettmessig bruk av havet. Den bør inneholde opplysning om hvilken type konsekvenser som må
ventes, tidsperspektiv og fysisk omfang, samt varighet, på grunnlag av rimelig moderate
antakelser.
7. nov. 1996 nr. 1
26
Overenskomster nr. 1 2006
14 Hver enkelt disponeringsmulighet bør analyseres på bakgrunn av en komparativ vurdering av
følgende momenter: risiko for menneskers helse, miljøkostnader, farer (herunder ulykker), de
økonomiske sider og utelukkelse av framtidig bruk. Dersom det framgår av vurderingen at det ikke
foreligger nok opplysninger til å kunne fastslå de sannsynlige virkningene av den
disponeringsmulighet som er foreslått, bør denne mulighet ikke vurderes ytterligere. Dersom
fortolkningen av den komparative vurderingen i tillegg viser at dumping er mindre gunstig, bør det
ikke gis tillatelse til dumping.
15 Hver utredning bør konkludere med en tilråding om å utstede eller avslå å gi tillatelse til dumping.
OVERVÅKNING
16 Overvåkning benyttes for å kontrollere at vilkårene i tillatelsen er oppfylt –
oppfyllelsesovervåkning – og at de antakelser som ble lagt til grunn ved søknadens behandling og
stedsvalget, var korrekte og tilstrekkelige til å verne om miljøet og menneskers helse –
feltovervåkning. Det er helt avgjørende at slike overvåkningsprogrammer har klart definerte mål.
TILLATELSE OG VILKÅR FOR TILLATELSE
17 Vedtak om å utstede tillatelse bør gjøres bare dersom alle konsekvensutredninger er fullført og alle
krav til overvåkning er fastlagt. Bestemmelsene i tillatelsen skal, så langt det er praktisk
gjennomførlig, sikre at miljøforstyrrelsene og -forringelsene begrenses mest mulig, og at fordelene
blir så store som mulig. Utstedt tillatelse skal inneholde data og opplysninger om:
.1 dumpematerialets type og opprinnelse,
.2 hvor dumpestedet/-stedene befinner seg,
.3 dumpemetode, og
.4 krav til overvåkning og rapportering.
18 Tillatelsene bør jevnlig gjennomgås på nytt, og det skal da tas hensyn til resultatene fra
overvåkningen
og
overvåkningsprogrammenes
formål.
En
gjennomgang
av
overvåkningsresultatene vil indikere om det er nødvendig å fortsette, endre eller avslutte
feltovervåkningen, og vil bidra til velbegrunnede vedtak om fornyelse, endring eller tilbakekalling
av tillatelser. Ordningen vil gi en tilbakemelding som er viktig for å kunne verne om menneskers
helse og det marine miljø.
VEDLEGG 3
VOLDGIFTSPROSEDYRE
Artikkel 1
1 Det skal opprettes en voldgiftsdomstol (heretter kalt «domstolen») når en kontraherende part retter
en anmodning til en annen kontraherende part, i henhold til artikkel 16 i denne protokoll.
Anmodningen om voldgift skal bestå av en redegjørelse for hva saken gjelder, med eventuelle
underlagsdokumenter.
2 Den anmodende part skal underrette generalsekretæren om:
.1 sin anmodning om voldgift, og
.2 de bestemmelser i denne protokoll hvis fortolkning eller anvendelse etter dens mening ligger
til grunn for tvisten.
3 Generalsekretæren skal oversende disse opplysningene til alle kontraherende stater.
Artikkel 2
1 Domstolen skal bestå av én voldgiftsmann dersom partene i tvisten blir enige om det innen 30
dager etter at anmodningen om voldgift er mottatt.
2 Dersom voldgiftsmannen dør, blir arbeidsudyktig eller ikke møter, kan partene i en tvist bli enige
om en stedfortreder innen 30 dager etter at dødsfallet, arbeidsudyktigheten eller det manglende
oppmøtet inntraff.
Artikkel 3
1 Når partene i en tvist ikke blir enige om en domstol i samsvar med artikkel 2 i dette vedlegg, skal
domstolen bestå av tre medlemmer:
.1 en voldgiftsmann utpekt av hver av partene i tvisten, og
.2 en tredje voldgiftsmann som skal utpekes av de to førstnevnte i fellesskap, og som skal være
domstolens formann.
7. nov. 1996 nr. 1
27
Overenskomster nr. 1 2006
2 Dersom domstolens formann ikke utpekes innen 30 dager etter at voldgiftsmann nr. 2 er utpekt,
skal partene i en tvist, på anmodning fra en av partene, innen nye 30 dager legge fram en omforent
liste over kvalifiserte personer for generalsekretæren. Generalsekretæren skal velge ut formannen
fra denne listen så snart som mulig. Han skal ikke velge ut en formann som er eller som har vært
borger av part i tvisten, med mindre den annen part samtykker.
3 Dersom en av partene i en tvist unnlater å utpeke en voldgiftsmann i samsvar med nr. 1.1 innen 60
dager fra datoen da anmodningen om voldgift ble mottatt, kan den annen part be om at det innen
30 dager legges fram en omforent liste over kvalifiserte personer for generalsekretæren.
Generalsekretæren skal velge ut domstolens formann fra denne listen så snart som mulig.
Formannen skal deretter be den part som ikke har utpekt en voldgiftsmann, om å gjøre dette.
Dersom denne part unnlater å utpeke en voldgiftsmann innen 15 dager fra anmodningen, skal
generalsekretæren på anmodning fra formannen utpeke voldgiftsmannen fra den omforente listen
over kvalifiserte personer.
4 Dersom en voldgiftsmann dør, blir arbeidsudyktig eller ikke møter, skal den part i tvisten som
utpekte vedkommende, utpeke en stedfortreder innen 30 dager etter at dødsfallet,
arbeidsudyktigheten eller det manglende oppmøtet inntraff. Dersom vedkommende part unnlater å
utpeke en stedfortreder, skal voldgiftsbehandlingen fortsette med de gjenværende voldgiftsmenn.
Dersom domstolens formann dør, blir arbeidsudyktig eller ikke møter, skal en stedfortreder
utpekes i samsvar med bestemmelsene i nr. 1.2 og nr. 2 innen 90 dager etter at dødsfallet,
arbeidsudyktigheten eller det manglende oppmøtet inntraff.
5 Generalsekretæren skal opprette en liste over voldgiftsmenn, som består av kvalifiserte personer
utpekt av de kontraherende parter. Hver kontraherende part kan utpeke fire personer som ikke
nødvendigvis er dens borgere, til å stå oppført på listen. Dersom partene i tvisten innen den
fastsatte fristen ikke har lagt fram en omforent liste over kvalifiserte personer for
generalsekretæren i henhold til bestemmelsene i nr. 2, 3 og 4, skal generalsekretæren velge ut den
eller de voldgiftsmenn som fremdeles ikke er utpekt, fra sin liste.
Artikkel 4
Domstolen kan behandle og avgjøre motkrav som fremsettes som en direkte følge av tvistens
gjenstand.
Artikkel 5
Hver av partene i tvisten skal ha ansvar for kostnader forbundet med forberedelsen av egen sak.
Godtgjøring til domstolens medlemmer og alle generelle utgifter i forbindelse med voldgiftsbehandlingen
skal deles likt mellom partene i tvisten. Domstolen skal regnskapsføre alle sine utgifter, og skal legge
fram et sluttoppgjør for partene.
Artikkel 6
Enhver kontraherende part som har en interesse av rettslig art som kan bli berørt av
voldgiftskjennelsen kan, etter å ha gitt skriftlig varsel til de parter i tvisten som opprinnelig tok initiativ til
voldgift, intervenere i voldgiftsbehandlingen, med domstolens samtykke og for egen regning. En part som
intervenerer på denne måten, skal ha rett til å legge fram bevis, sin framstilling av saken og muntlig
argumentasjon i de spørsmål som lå til grunn for dens intervensjon, i samsvar med de framgangsmåter
som er fastsatt i henhold til artikkel 7 i dette vedlegg, men skal ikke ha rettigheter med hensyn til
domstolens sammensetning.
Artikkel 7
En domstol som er opprettet etter bestemmelsene i dette vedlegg, skal selv fastsette sin
forretningsorden.
Artikkel 8
1 Med mindre en domstol består av bare én voldgiftsmann, skal domstolen i spørsmål om prosedyre,
hvor den skal tre sammen og i ethvert annet spørsmål i tilknytning til tvisten som den har fått seg
forelagt, treffe avgjørelse ved stemmeflertall blant sine medlemmer. Dersom et domstolsmedlem
utpekt av en part i tvisten er fraværende eller avstår fra å stemme, skal det imidlertid ikke være til
hinder for at domstolen kan treffe avgjørelse. Ved stemmelikhet skal formannens stemme være
avgjørende.
27. mars 1998 nr. 22
28
Overenskomster nr. 1 2006
2 Partene i tvisten skal legge forholdene til rette for domstolens arbeid, og skal særlig, i samsvar med
sin lovgivning og ved å benytte alle midler de har til rådighet:
.1 sørge for at domstolen får alle nødvendige dokumenter og opplysninger, og
.2 gi domstolen anledning til å reise inn på deres territorium for å oppta forklaring av vitner eller
sakkyndige og foreta befaring.
3 Om en part i tvisten unnlater å overholde bestemmelsene i nr. 2, skal det ikke være til hinder for at
domstolen treffer avgjørelse og avsier kjennelse.
Artikkel 9
Domstolen skal avsi sin kjennelse innen fem måneder fra det tidspunkt den ble opprettet, med mindre
den finner det nødvendig å forlenge fristen med høyst fem måneder. Domstolens kjennelse skal være
begrunnet. Den skal være endelig og ikke kunne ankes, og skal meddeles Generalsekretæren, som skal
underrette de kontraherende parter. Partene i tvisten skal umiddelbart rette seg etter kjennelsen.
27. mars 1998 nr. 22
Protokoll om Den internasjonale havbunnsmyndighets privilegier og immunitet
av 10. desember 1982 nr. 1
I henhold til kgl.res. av 24. mars 2006 ble protokollen tiltrådt. Protokollen trådte i kraft 9. juni 2006. Opprinnelig tekst publisert i
Overenskomster 1996, s. 670.
Protocol on the Privileges and Immunities of the International Seabed Authority
The States Parties to this Protocol,
Considering that the United Nations Convention on the Law of the Sea establishes the International
Seabed Authority,
Recalling that article 176 of the United Nations Convention on the Law of the Sea provides that the
Authority shall have international legal personality and such legal capacity as may be necessary for the
exercise of its functions and the fulfilment of its purposes,
Noting that article 177 of the United Nations Convention on the Law of the Sea provides that the
Authority shall enjoy in the territory of each State Party to the Convention the privileges and immunities
set forth in section 4, subsection G of Part XI of the Convention and that the privileges and immunities of
the Enterprise shall be those set forth in annex IV, article 13,
Recognizing that certain additional privileges and immunities are necessary for the exercise of the
functions of the International Seabed Authority,
Have agreed as follows:
Article 1
Use of terms
For the purposes of this Protocol:
(a) «Authority» means the International Seabed Authority;
(b) «Convention» means the United Nations Convention on the Law of the Sea of 10 December 1982;
(c) «Agreement» means the Agreement relating to the Implementation of Part XI of the United
Nations Convention on the Law of the Sea of 10 December 1982. In accordance with the
Agreement, its provisions and Part XI of the Convention are to be interpreted and applied together
as a single instrument; this Protocol and references in this Protocol to the Convention are to be
interpreted and applied accordingly;
(d) «Enterprise» means the organ of the Authority as provided for in the Convention;
(e) «member of the Authority» means:
(i) any State Party to the Convention; and
(ii) any State or entity which is a member of the Authority on a provisional basis pursuant to
paragraph 12 (a) of section 1 of the annex to the Agreement;
(f) «representatives» means representatives, alternate representatives, advisers, technical experts and
secretaries of the delegations;
(g) «Secretary-General» means the Secretary-General of the International Seabed Authority.
27. mars 1998 nr. 22
29
Overenskomster nr. 1 2006
Article 2
General provision
Without prejudice to the legal status, privileges and immunities accorded to the Authority and the
Enterprise set forth in section 4, subsection G, of Part XI and Annex IV, article 13, of the Convention
respectively, each State party to this Protocol shall accord to the Authority and its organs, the
representatives of members of the Authority, officials of the Authority and experts on mission for the
Authority such privileges and immunities as are specified in this Protocol.
Article 3
Legal personality of the Authority
1. The Authority shall possess legal personality. It shall have the legal capacity:
(a) to contract;
(b) to acquire and dispose of immovable and movable property;
(c) to be a party in legal proceedings.
Article 4
Inviolability of the premises of the Authority
The premises of the Authority shall be inviolable.
Article 5
Financial facilities of the Authority
1. Without being restricted by financial controls, regulations or moratoriums of any kind, the
Authority may freely:
(a) purchase any currencies through authorized channels and hold and dispose of them;
(b) hold funds, securities, gold, precious metals or currency of any kind and operate accounts in
any currency;
(c) transfer its funds, securities, gold or currency from one country to another or within any
country and convert any currency held by it into any other currency.
2. The Authority shall, in exercising its rights under paragraph 1 of this article, pay due regard to any
representations made by the Government of any member of the Authority insofar as it is
considered that effect can be given to such representations without detriment to the interests of the
Authority.
Article 6
Flag and emblem
The Authority shall be entitled to display its flag and emblem at its premises and on vehicles used for
official purposes.
Article 7
Representatives of members of the Authority
1. Representatives of members of the Authority attending meetings convened by the Authority shall,
while exercising their functions and during their journey to and from the place of meeting, enjoy
the following privileges and immunities:
(a) immunity from legal process in respect of words spoken or written, and all acts performed by
them in the exercise of their functions, except to the extent that the member which they
represent expressly waives this immunity in a particular case;
(b) immunity from personal arrest or detention and the same immunities and facilities in respect
of their personal baggage as are accorded to diplomatic envoys;
(c) inviolability for all papers and documents;
(d) the right to use codes and to receive papers or correspondence by courier or in sealed bags;
(e) exemption in respect of themselves and their spouses from immigration restrictions, alien
registration or national service obligations in the State they are visiting or through which they
are passing in the exercise of their functions;
(f) the same facilities as regards exchange restrictions as are accorded to representatives of
foreign Governments of comparable rank on temporary official missions.
27. mars 1998 nr. 22
30
Overenskomster nr. 1 2006
2. In order to secure, for the representatives of members of the Authority, complete freedom of
speech and independence in the discharge of their duties, the immunity from legal process in
respect of all acts done by them in discharging their functions shall continue to be accorded,
notwithstanding that the persons concerned are no longer representatives of members of the
Authority.
3. Where the incidence of any form of taxation depends upon residence, periods during which the
representatives of members of the Authority attending the meetings of the Authority are present in
the territory of a member of the Authority for the discharge of their duties shall not be considered
as periods of residence.
4. Privileges and immunities are accorded to the representatives of members of the Authority, not for
the personal benefit of the individuals themselves, but in order to safeguard the independent
exercise of their functions in connection with the Authority. Consequently, a member of the
Authority has the right and the duty to waive the immunity of its representative in any case where
in the opinion of the member of the Authority the immunity would impede the course of justice,
and it can be waived without prejudice to the purpose for which the immunity is accorded.
5. Representatives of members of the Authority shall have insurance coverage against third-party
risks in respect of vehicles owned or operated by them, as required by the laws and regulations of
the State in which the vehicle is operated.
6. The provisions of paragraphs 1, 2 and 3 are not applicable as between a representative and the
authorities of the member of the Authority of which he is a national or of which he or she is or has
been a representative.
Article 8
Officials
1. The Secretary-General will specify the categories of officials to which the provisions of paragraph
2 of this article shall apply. The Secretary-General shall submit these categories to the Assembly.
Thereafter these categories shall be communicated to the Governments of all members of the
Authority. The names of the officials included in these categories shall from time to time be made
known to the Governments of members of the Authority.
2. Officials of the Authority, regardless of nationality, shall:
(a) be immune from legal process in respect of words spoken or written and all acts performed
by them in their official capacity;
(b) be immune from personal arrest or detention in relation to acts performed by them in their
official capacity;
(c) be exempt from tax in respect of salaries and emoluments paid or any other form of payment
made by the Authority;
(d) be immune from national service obligations provided that, in relation to States of which they
are national, such immunity shall be confined to officials of the Authority whose names have,
by reason of their duties, been placed upon a list compiled by the Secretary-General and
approved by the State concerned; should other officials of the Authority be called up for
national service, the State concerned shall, at the request of the Secretary-General, grant such
temporary deferments in the call-up of such officials as may be necessary to avoid
interruption in the continuation of essential work;
(e) be exempt, together with their spouses and relatives dependent on them, from immigration
restrictions and alien registration;
(f) be accorded the same privileges in respect of exchange facilities as are accorded to the
officials of comparable ranks forming part of diplomatic missions to the Governments
concerned;
(g) have the right to import free of duty their furniture and effects at the time of first taking up
their post in the country in question;
(h) be exempt from inspection of personal baggage, unless there are serious grounds for
believing that the baggage contains articles not for personal use or articles the import or
export of which is prohibited by the law or controlled by the quarantine regulations of the
Party concerned; and inspection in such a case shall be conducted in the presence of the
official concerned, and in the case of official baggage, in the presence of the SecretaryGeneral or his or her authorized representative;
(i) be given, together with their spouses and relatives dependent on them, the same repatriation
facilities in time of international crises as are accorded to diplomatic agents.
27. mars 1998 nr. 22
3.
31
Overenskomster nr. 1 2006
In addition to the privileges and immunities specified in paragraph 2, the Secretary-General or any
official acting on his behalf during his absence from duty and the Director-General of the
Enterprise shall be accorded in respect of themselves, their spouses and minor children the
privileges and immunities, exemptions and facilities accorded to diplomatic envoys, in accordance
with international law.
4. Privileges and immunities are accorded to officials, not for the personal benefit of the individuals
themselves, but in order to safeguard the independent exercise of their functions in connection with
the Authority. The Secretary-General has the right and the duty to waive the immunity of any
official where, in the opinion of the Secretary-General, the immunity would impede the course of
justice, and it can be waived without prejudice to the interests of the Authority. In case of the
Secretary-General, the Assembly shall have the right to waive immunity.
5. The Authority shall cooperate at all times with the appropriate authorities of members of the
Authority to facilitate the proper administration of justice, secure the observance of police
regulations and prevent the occurrence of any abuse in connection with the privileges, immunities
and facilities referred to in this article.
6. Pursuant to the laws and regulations of the State concerned, the officials of the Authority shall be
required to have insurance coverage against third-party risks in respect of vehicles owned or
operated by them.
Article 9
Experts on mission for the Authority
1. Experts (other than officials coming within the scope of article 8) performing missions for the
Authority shall be accorded such privileges and immunities as are necessary for the independent
exercise of their functions during the period of their missions, including the time spent on journeys
in connection with their missions. In particular they shall be accorded:
(a) immunity from personal arrest or detention and from seizure of their personal baggage;
(b) in respect of words spoken or written and acts done by them in the exercise of their functions,
immunity from legal process of every kind. This immunity shall continue notwithstanding
that the persons concerned are no longer employed on missions for the Authority;
(c) inviolability for all papers and documents;
(d) for the purposes of their communications with the Authority, the right to use codes and to
receive papers or correspondence by courier or in sealed bags;
(e) exemption from tax in respect of salaries and emoluments paid or any other form of payment
made by the Authority. This provision is not applicable as between an expert and the member
of the Authority of which he or she is a national;
(f) the same facilities in respect of currency or exchange restrictions as are accorded to
representatives of foreign Governments on temporary official missions.
2. Privileges and immunities are accorded to experts, not for the personal benefit of the individuals
themselves, but in order to safeguard the independent exercise of their functions in connection with
the Authority. The Secretary-General shall have the right and the duty to waive the immunity of
any expert where, in the opinion of the Secretary-General, the immunity would impede the course
of justice, and it can be waived without prejudice to the interests of the Authority.
Article 10
Respect for laws and regulations
Without prejudice to their privileges and immunities, it is the duty of all persons referred to in articles
7, 8 and 9 to respect the laws and regulations of the member of the Authority in whose territory they may
be on the business of the Authority or through whose territory they may pass on such business. They also
have a duty not to interfere in the internal affairs of that member.
Article 11
Laissez-passer and visas
1. Without prejudice to the possibility for the Authority to issue its own travel documents, the States
Parties to this Protocol shall recognize and accept the United Nations laissez-passer issued to
officials of the Authority.
2. Applications for visas (where required) from officials of the Authority shall be dealt with as
speedily as possible. Applications for visas (where required) from officials of the Authority
holding United Nations laissez-passer shall be accompanied by a document confirming that they
are travelling on the official business of the Authority.
27. mars 1998 nr. 22
32
Overenskomster nr. 1 2006
Article 12
Relationship between the Headquarters Agreement and the Protocol
The provisions of this Protocol shall be complementary to the provisions of the Headquarters
Agreement. Insofar as any provision of this Protocol relates to the same subject matter, the two provisions
shall, wherever possible, be treated as complementary, so that both provisions shall be applicable and
neither shall narrow the effect of the other; but in any case of conflict, the provisions of that Agreement
shall prevail.
Article 13
Supplementary agreement
This Protocol shall in no way limit or prejudice the privileges and immunities which have been, or
may hereafter be, accorded to the Authority by any member of the Authority by reason of the location in
the territory of that member of the Authority's headquarters or regional centres or offices. This Protocol
shall not be deemed to prevent the conclusion of supplementary agreements between the Authority and
any member of the Authority.
Article 14
Settlement of disputes
1. In connection with the implementation of the privileges and immunities granted under this
Protocol, the Authority shall make suitable provision for the proper settlement of:
(a) disputes of a private law character to which the Authority is a party;
(b) disputes involving any official of the Authority or any expert on mission for the Authority
who by reason of his or her official position enjoys immunity, if immunity has not been
waived by the Secretary-General.
2. Any dispute between the Authority and a member of the Authority concerning the interpretation or
application of this Protocol which is not settled by consultation, negotiation or other agreed mode
of settlement within three months following a request by one of the parties to the dispute shall, at
the request of either party, be referred for a final and binding decision to a panel of three
arbitrators:
(a) one to be nominated by the Secretary-General, one to be nominated by the other party to the
dispute and the third, who shall be Chairman of the panel, to be chosen by the first two
arbitrators;
(b) if either party has failed to make its appointment of an arbitrator within two months of the
appointment of an arbitrator by the other party, the President of the International Tribunal for
the Law of the Sea shall proceed to make such appointment. Should the first two arbitrators
fail to agree upon the appointment of the third arbitrator within three months following the
appointment of the first two arbitrators, the third arbitrator shall be chosen by the President of
the International Tribunal for the Law of the Sea upon the request of the Secretary-General or
the other party to the dispute.
Article 15
Signature
This Protocol shall be open for signature by all members of the Authority at the headquarters of the
International Seabed Authority in Kingston, Jamaica, from 17 August until 28 August 1998 and
subsequently until 16 August 2000 at United Nations Headquarters in New York.
Article 16
Ratification
This Protocol is subject to ratification, approval or acceptance. The instruments of ratification,
approval or acceptance shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.
Article 17
Accession
This Protocol shall remain open for accession by all members of the Authority. The instruments of
accession shall be deposited with the Secretary-General of the United Nations.
Article 18
Entry into force
1. The Protocol shall enter into force 30 days after the date of deposit of the tenth instrument of
ratification, approval, acceptance or accession.
27. mars 1998 nr. 22
33
Overenskomster nr. 1 2006
2. For each member of the Authority which ratifies, approves or accepts this Protocol or accedes
thereto after the deposit of the tenth instrument of ratification, approval, acceptance or accession,
this Protocol shall enter into force on the thirtieth day following the deposit of its instrument of
ratification, approval, acceptance or accession.
Article 19
Provisional application
A State which intends to ratify, approve, accept or accede to this Protocol may at any time notify the
depositary that it will apply this Protocol provisionally for a period not exceeding two years.
Article 20
Denunciation
1. A State Party may, by written notification addressed to the Secretary-General of the United
Nations, denounce this Protocol. The denunciation shall take effect one year after the date of
receipt of the notification, unless the notification specifies a later date.
2. The denunciation shall not in any way affect the duty of any State Party to fulfil any obligation
embodied in this Protocol to which it would be subject under international law independently of
this Protocol.
Article 21
Depositary
The Secretary-General of the United Nations shall be the depositary of this Protocol.
Article 22
Authentic texts
The Arabic, Chinese, English, French, Russian and Spanish texts of this Protocol are equally
authentic.
IN WITNESS WHEREOF, the undersigned Plenipotentiaries, being duly authorized thereto, have
signed the Protocol.
OPENED FOR SIGNATURE at Kingston, from the seventeenth to the twenty-eighth day of August
one thousand nine hundred and ninety-eight, in a single original, in the Arabic, Chinese, English, French,
Russian and Spanish languages.
Protokoll om Den internasjonale havbunnsmyndighets privilegier og immunitet
Statspartene i denne protokoll,
som tar i betraktning at De forente nasjoners havrettskonvensjon oppretter Den internasjonale
havbunnsmyndighet,
som minner om at artikkel 176 i De forente nasjoners havrettskonvensjon fastsetter at Myndigheten er
en internasjonal juridisk person og har den rettsevne som er nødvendig for at den skal kunne utføre sine
oppgaver og nå sine mål,
som merker seg at artikkel 177 i De forente nasjoners havrettskonvensjon fastsetter at Myndigheten på
territoriet til alle statsparter i konvensjonen skal nyte de privilegier og den immunitet som er fastsatt i del
XI avsnitt 4 underavsnitt G i konvensjonen, og at Driftsselskapets privilegier og immunitet er fastsatt i
vedlegg IV artikkel 13,
som erkjenner at ytterligere privilegier og immunitet er nødvendig for at Den internasjonale
havbunnsmyndighet skal kunne utføre sine oppgaver,
er blitt enige om følgende:
Artikkel 1
Begrepsbruk
I denne protokoll betyr
«Myndigheten»: Den internasjonale havbunnsmyndighet,
«konvensjonen»: De forente nasjoners havrettskonvensjon av 10. desember 1982,
«avtalen»: Avtale om gjennomføring av del XI i De forente nasjoners havrettskonvensjon av 10.
desember 1982. I henhold til avtalen skal avtalens bestemmelser og del XI i konvensjonen tolkes
og anvendes sammen som ett enkelt dokument; denne protokoll og henvisninger til konvensjonen i
denne protokoll skal tolkes og anvendes tilsvarende,
d) «Driftsselskapet»: Myndighetens organ som fastsatt i konvensjonen,
a)
b)
c)
27. mars 1998 nr. 22
e)
f)
g)
34
Overenskomster nr. 1 2006
«medlem av Myndigheten»:
i)
enhver stat som er part i konvensjonen, og
ii) enhver stat eller enhver enhet som er medlem av Myndigheten på midlertidig basis i henhold
til avsnitt 1 nr. 12 bokstav a) i vedlegget til avtalen,
«representanter»: delegasjonenes representanter, vararepresentanter, rådgivere, teknisk sakkyndige
og sekretærer,
«Generalsekretæren»: Den internasjonale havbunnsmyndighets generalsekretær.
Artikkel 2
Alminnelige bestemmelser
Uten at det berører den rettslige status, de privilegier og den immunitet som er gitt Myndigheten og
Driftsselskapet og fastlagt i henholdsvis del XI avsnitt 4 underavsnitt G og vedlegg IV artikkel 13 i
konvensjonen, skal hver stat som er part i denne protokoll, gi Myndigheten og Myndighetens organer,
representantene for medlemmer av Myndigheten, Myndighetens tjenestemenn og sakkyndige på oppdrag
for Myndigheten de privilegier og den immunitet som er angitt i denne protokoll.
Artikkel 3
Myndighetens juridiske person
1. Myndigheten skal være et eget rettssubjekt. Den skal ha rettslig handleevne til å
a) inngå kontrakter,
b) erverve og avhende løsøre og fast eiendom,
c) være part i rettssaker.
Artikkel 4
Ukrenkelighet for Myndighetens lokaler
Myndighetens lokaler skal være ukrenkelige.
Artikkel 5
Myndighetens finansielle lettelser
1. Uten hinder av finansielle restriksjoner, forskrifter eller moratorier av noe slag kan Myndigheten
fritt
a) gjennom godkjente kanaler kjøpe valuta av enhver art og besitte og avhende slik valuta,
b) besitte midler, verdipapirer, gull, edle metaller eller valutaer av alle slag og inneha
bankkontoer i enhver valuta,
c) overføre sine midler, verdipapirer, gull og valutaer fra ett land til et annet eller innenfor ett og
samme land, samt konvertere enhver valuta den besitter, til enhver annen valuta.
2. Myndigheten skal ved utøvelse av sine rettigheter etter nr. 1 i denne artikkel ta behørig hensyn til
enhver innsigelse fra regjeringen i et medlem av Myndigheten i den utstrekning slike henvendelser
anses å kunne etterkommes uten at det skader Myndighetens interesser.
Artikkel 6
Flagg og emblem
Myndigheten skal ha rett til å vise sitt flagg og emblem ved sine lokaler og på kjøretøyer som benyttes
til offisielle formål.
Artikkel 7
Representanter for medlemmer av Myndigheten
1. Representanter for medlemmer av Myndigheten som deltar på møter innkalt av Myndigheten, skal
under utøvelsen av sine funksjoner og på reise til og fra møtestedet nyte følgende privilegier og
immunitet:
a) immunitet mot rettslig forfølgning med hensyn til muntlige eller skriftlige uttalelser og alle
handlinger begått under utføringen av deres oppgaver, med mindre medlemmet de
representerer, i et gitt tilfelle uttrykkelig har gitt avkall på denne immuniteten,
b) immunitet mot personlig arrestasjon eller fengsling og den samme immunitet og de samme
lettelser med hensyn til sin personlige bagasje som innrømmes diplomatiske utsendinger,
c) ukrenkelighet for alle papirer og dokumenter,
d) rett til å benytte koder og til å motta papirer eller korrespondanse med kurer eller i forseglet
post,
27. mars 1998 nr. 22
35
Overenskomster nr. 1 2006
e)
2.
3.
4.
5.
6.
unntak for seg selv og sin ektefelle fra innvandringsrestriksjoner, krav om registrering av
utlendinger eller verneplikt i staten de besøker eller reiser gjennom under utøvelsen av sine
funksjoner,
f)
de samme lettelser med hensyn til vekslingsrestriksjoner som innrømmes utenlandske
regjeringsrepresentanter av tilsvarende rang på midlertidig offisielt oppdrag.
For å sikre at representantene for Myndighetens medlemmer har full ytringsfrihet og uavhengighet
når de utfører sine plikter, skal de fortsatt nyte immunitet mot rettslig forfølgning med hensyn til
alle handlinger begått under utføringen av deres oppgaver, selv om de berørte personer ikke lenger
er representanter for medlemmer av Myndigheten.
Dersom type beskatning avhenger av bosted, skal de tidsrom der representantene for Myndighetens
medlemmer oppholder seg på territoriet til et medlem av Myndigheten for å utføre sine oppgaver,
ikke anses som botid når de deltar på møter innkalt av Myndigheten.
Privilegier og immunitet gis representantene for Myndighetens medlemmer ikke for at den enkelte
skal ha personlig fordel av det, men for å sikre at vedkommende kan utføre sine oppgaver i
forbindelse med Myndigheten på en uavhengig måte. Et medlem av Myndigheten har følgelig rett
og plikt til å gi avkall på sin representants immunitet i ethvert tilfelle der immuniteten etter
medlemmets oppfatning vil være til hinder for rettens gang og dette ikke har betydning for det
formål immuniteten er gitt for.
Representanter for medlemmer av Myndigheten skal ha ansvarsforsikring med hensyn til de
kjøretøyer de eier eller betjener, alt etter hva som kreves i henhold til lover og forskrifter i den stat
der kjøretøyet benyttes.
Bestemmelsene i nr. 1, 2 og 3 får ikke anvendelse på forholdet mellom en representant og
myndighetene hos det medlem av Myndigheten som vedkommende er borger av, eller som
vedkommende er eller har vært representant for.
Artikkel 8
Tjenestemenn
1. Generalsekretæren skal angi hvilke grupper av tjenestemenn bestemmelsene i nr. 2 i denne artikkel
får anvendelse på. Generalsekretæren skal underrette Forsamlingen om disse gruppene.
Opplysningene skal deretter oversendes regjeringene i samtlige medlemmer av Myndigheten.
Navnene på de tjenestemenn som inngår i disse gruppene, skal fra tid til annen meddeles
regjeringene i Myndighetens medlemmer.
2. Myndighetens tjenestemenn skal, uansett nasjonalitet:
a) nyte immunitet mot rettslig forfølgning med hensyn til muntlige eller skriftlige uttalelser og
alle handlinger utført i embets medfør,
b) nyte immunitet mot personlig arrestasjon eller fengsling i forbindelse med handlinger utført i
embets medfør,
c) være fritatt for skatt med hensyn til lønninger og honorarer, eller annen form for godtgjøring,
fra Myndigheten,
d) ha immunitet mot verneplikt forutsatt at denne immuniteten, med hensyn til den stat de er
borger av, er begrenset til de tjenestemenn som i kraft av sine plikter er blitt oppført på en
liste utarbeidet av Generalsekretæren og godkjent av den berørte stat; dersom andre av
Myndighetens tjenestemenn blir innkalt til vernepliktstjeneste, skal den berørte stat på
anmodning fra Generalsekretæren gi slike tjenestemenn midlertidig utsettelse når dette er
nødvendig for å unngå at arbeid av vesentlig betydning blir avbrutt,
e) sammen med sin ektefelle og slektninger de forsørger, være unntatt fra
innvandringsrestriksjoner og krav om registrering av utlendinger,
f)
innrømmes de samme privilegier og lettelser med hensyn til veksling som tjenestemenn av
tilsvarende rang ved diplomatiske stasjoner akkreditert hos den berørte regjering,
g) ha rett til å importere sine møbler og personlige effekter tollfritt når de første gang tiltrer
stillingen i vedkommende land,
h) være unntatt fra inspeksjon av sin personlige bagasje, med mindre det er skjellig grunn til å
anta at bagasjen inneholder gjenstander som ikke er til personlig bruk, eller gjenstander som
det etter loven i den berørte part er forbudt å importere eller eksportere, eller som reguleres av
den berørte parts karanteneforskrifter; i slike tilfeller skal inspeksjon utføres i nærvær av den
berørte tjenestemann, i tilfelle offisiell bagasje i nærvær av Generalsekretæren eller dennes
representant,
i)
ved repatriering under en internasjonal krise ha de samme lettelser for seg selv, sin ektefelle
og slektninger de forsørger, som diplomatiske representanter.
27. mars 1998 nr. 22
36
Overenskomster nr. 1 2006
3. I tillegg til privilegiene og immuniteten angitt i nr. 2 skal Generalsekretæren, eventuelt en
tjenestemann som opptrer på Generalsekretærens vegne i dennes fravær, og Driftsselskapets
administrerende direktør med hensyn til sin egen person, sin ektefelle og sine mindreårige barn
innrømmes de privilegier og den immunitet, de fritak og lettelser som innrømmes diplomatiske
utsendinger etter folkeretten.
4. Privilegier og immunitet gis tjenestemenn ikke for at den enkelte skal ha personlig fordel av det,
men for å sikre at vedkommende kan utføre sine oppgaver i forbindelse med Myndigheten på en
uavhengig måte. Generalsekretæren har rett og plikt til å gi avkall på tjenestemenns immunitet i de
tilfeller der immuniteten etter Generalsekretærens oppfatning vil være til hinder for rettens gang og
dette ikke skader Myndighetens interesser. Når det gjelder Generalsekretæren, har Forsamlingen
rett til å gi avkall på dennes immunitet.
5. Myndigheten skal til enhver tid samarbeide med vedkommende myndigheter hos Myndighetens
medlemmer for å bidra til god rettspleie, sikre at politivedtektene overholdes og hindre misbruk i
forbindelse med privilegiene, immuniteten og lettelsene omhandlet i denne artikkel.
6. Myndighetens tjenestemenn skal være pålagt å ha ansvarsforsikring med hensyn til de kjøretøyer
de eier eller betjener, i samsvar med vedkommende stats lover og forskrifter.
Artikkel 9
Sakkyndige på oppdrag for Myndigheten
1. Sakkyndige (som ikke er tjenestemenn som omfattes av artikkel 8) som utfører oppdrag for
Myndigheten, skal under sine oppdrag, blant annet når de er på reise i forbindelse med oppdrag,
nyte de privilegier og den immunitet som er nødvendig for at de skal kunne utføre sine oppgaver
på en uavhengig måte. De skal særlig innrømmes:
a) immunitet mot personlig arrestasjon eller fengsling og mot beslag av sin personlige bagasje,
b) immunitet mot enhver form for rettslig forfølgning med hensyn til muntlige eller skriftlige
uttalelser og handlinger begått under utføringen av deres oppgaver. Denne immuniteten
vedvarer selv om de berørte personer ikke lenger er ansatt på oppdrag for Myndigheten,
c) ukrenkelighet for alle papirer og dokumenter,
d) rett til å benytte koder og til å motta papirer eller korrespondanse med kurer eller i forseglet
post for å kunne kommunisere med Myndigheten,
e) fritak for skatt med hensyn til lønninger og honorarer, eller annen form for godtgjøring, fra
Myndigheten. Denne bestemmelse får ikke anvendelse på forholdet mellom en sakkyndig og
det medlem av Myndigheten som vedkommende er borger av,
f)
de samme lettelser med hensyn til valuta- eller vekslingsrestriksjoner som innrømmes
representanter for utenlandske regjeringer på midlertidig offisielt oppdrag.
2. Privilegier og immunitet gis sakkyndige ikke for at den enkelte skal ha personlig fordel av det,
men for å sikre at vedkommende kan utføre sine oppgaver i forbindelse med Myndigheten på en
uavhengig måte. Generalsekretæren skal ha rett og plikt til å gi avkall på sakkyndiges immunitet i
de tilfeller der immuniteten etter Generalsekretærens oppfatning vil være til hinder for rettens gang
og dette ikke skader Myndighetens interesser.
Artikkel 10
Respekt for lover og forskrifter
Uten at det berører deres privilegier og immunitet plikter alle personer omhandlet i artikkel 7, 8 og 9 å
respektere lover og forskrifter på territoriet til det medlem av Myndigheten der de utfører oppdrag på
vegne av Myndigheten, eller på territoriet til det medlem de reiser gjennom under utføringen av slike
oppdrag. De plikter også å avstå fra å gripe inn i medlemmets indre anliggender.
Artikkel 11
Passérbrev og visum
1. Uten at det er til hinder for at Myndigheten kan utstede sine egne reisedokumenter, skal
statspartene i denne protokoll anerkjenne og godta De forente nasjoners passérbrev utstedt til
Myndighetens tjenestemenn.
2. Søknad om visum (dersom påkrevd) fra Myndighetens tjenestemenn skal behandles så raskt som
mulig. Søknad om visum (dersom påkrevd) fra Myndighetens tjenestemenn som innehar De
forente nasjoners passérbrev, skal ledsages av et dokument som bekrefter at de reiser i embets
medfør for Myndigheten.
27. mars 1998 nr. 22
37
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 12
Forholdet mellom hovedseteavtalen og protokollen
Bestemmelsene i denne protokoll skal supplere bestemmelsene i hovedseteavtalen. I den utstrekning
en bestemmelse i denne protokoll angår samme gjenstand, skal de to bestemmelsene så vidt mulig
betraktes som komplementære, slik at begge bestemmelser kommer til anvendelse og den ene
bestemmelsen ikke innskrenker virkningen av den andre; ved enhver uoverensstemmelse skal imidlertid
avtalens bestemmelser gå foran.
Artikkel 13
Tilleggsavtale
Denne protokoll skal på ingen måte innskrenke eller berøre de privilegier og den immunitet som er
eller kan bli gitt Myndigheten av et medlem som følge av at Myndighetens hovedsete eller regionale
sentre eller kontorer befinner seg på vedkommende medlems territorium. Denne protokoll skal ikke anses
for å være til hinder for at Myndigheten og et medlem av Myndigheten kan inngå tilleggsavtaler.
Artikkel 14
Tvisteløsning
1. I forbindelse med gjennomføringen av de privilegier og den immunitet som er gitt i medhold av
denne protokoll, skal Myndigheten fastsette hensiktsmessige bestemmelser for å løse på behørig
vis:
a) tvister av privatrettslig art som Myndigheten er part i,
b) tvister som omfatter Myndighetens tjenestemenn eller sakkyndige på oppdrag for
Myndigheten som nyter immunitet i kraft av sitt offisielle verv, med mindre
Generalsekretæren har gitt avkall på immuniteten.
2. Enhver tvist mellom Myndigheten og et medlem av Myndigheten om tolkningen eller anvendelsen
av denne protokoll som ikke løses ved konsultasjon, forhandling eller annen omforent
løsningsmåte innen tre måneder etter at en av partene i tvisten har bedt om det, skal på anmodning
fra en av partene henvises til endelig og bindende avgjørelse av et panel bestående av tre
voldgiftsmenn:
a) hvorav én velges av Generalsekretæren, én velges av den annen part i tvisten og den tredje,
som skal være panelets formann, velges av de to første voldgiftsmennene,
b) dersom en part ikke har utnevnt sin voldgiftsmann innen to måneder etter at den annen part
har utnevnt en voldgiftsmann, skal Den internasjonale havrettsdomstols president foreta
utnevnelsen. Dersom de to første voldgiftsmennene ikke blir enige om utnevnelsen av den
tredje innen tre måneder etter at de to første er utnevnt, skal den tredje voldgiftsmannen, på
anmodning fra Generalsekretæren eller den annen part i tvisten, velges av Den internasjonale
havrettsdomstols president.
Artikkel 15
Undertegning
Denne protokoll skal være åpen for undertegning av alle medlemmer av Myndigheten ved Den
internasjonale havbunnsmyndighets hovedsete i Kingston, Jamaica i tiden 17.–28. august 1998 og deretter
fram til 16. august 2000 ved De forente nasjoners hovedsete i New York.
Artikkel 16
Ratifikasjon
Denne protokoll skal ratifiseres, godkjennes eller godtas. Ratifikasjons-, godkjennings- eller
godtakelsesdokumentene skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.
Artikkel 17
Tiltredelse
Denne protokoll skal være åpen for tiltredelse av alle medlemmer av Myndigheten.
Tiltredelsesdokumentene skal deponeres hos De forente nasjoners generalsekretær.
Artikkel 18
Ikrafttredelse
1. Protokollen trer i kraft 30 dager etter den dag det tiende ratifikasjons-, godkjennings-, godtakelseseller tiltredelsesdokumentet er deponert.
3. juni 1999 nr. 1
38
Overenskomster nr. 1 2006
2. For hvert medlem av Myndigheten som ratifiserer, godkjenner, godtar eller tiltrer denne protokoll
etter at det tiende ratifikasjons-, godkjennings-, godtakelses- eller tiltredelsesdokumentet er
deponert, skal protokollen tre i kraft den trettiende dag etter at medlemmet har deponert sitt
ratifikasjons-, godkjennings-, godtakelses- eller tiltredelsesdokument.
Artikkel 19
Midlertidig anvendelse
En stat som har til hensikt å ratifisere, godkjenne, godta eller tiltre denne protokoll, kan til enhver tid
underrette depositaren om at den vil anvende protokollen midlertidig i et tidsrom som ikke overstiger to
år.
Artikkel 20
Oppsigelse
1. En statspart kan si opp denne protokoll ved skriftlig underretning til De forente nasjoners
generalsekretær. Oppsigelsen får virkning ett år etter den dag underretningen er mottatt, med
mindre det angis en senere dato i underretningen.
2. Oppsigelsen skal ikke på noen måte berøre en statsparts plikt til å oppfylle enhver forpliktelse
nedfelt i denne protokoll som statsparten etter folkeretten er bundet av, uavhengig av denne
protokoll.
Artikkel 21
Depositar
De forente nasjoners generalsekretær skal være depositar for denne protokoll.
Artikkel 22
Gyldige tekster
Denne protokolls arabiske, engelske, franske, kinesiske, russiske og spanske tekst har samme
gyldighet.
Som bekreftelse på dette har nedenstående befullmektigede, som er gitt behørig fullmakt til det,
undertegnet denne protokoll.
Åpnet for undertegning i Kingston, fra den syttende til den tjueåttende august nittenhundreognittiåtte,
i ett originaleksemplar på arabisk, engelsk, fransk, kinesisk, russisk og spansk.
3. juni 1999 nr. 1
Protokoll om endringer av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk
(COTIF) av 9. mai 1980 nr. 1
I henhold til kgl.res. av 17. desember 1999 ble protokollen undertegnet 20. desember 1999. I henhold til kgl.res. av 17. september
2004 ble protokollen ratifisert. Protokollen trådte i kraft 1. juli 2006. Det vises til Ot.prp.nr.93 (2003–2004), Innst.O.nr.7
(2004–2005), Besl.O.nr.6 (2004–2005) og til vedtak i Lagtinget 26. november 2004.
Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster 1985, s. 484.
Protocol of 3 June 1999 for the Modification of the Convention concerning International
Carriage by Rail (COTIF) of 9 May 1980 (Protocol 1999)
In application of Articles 6 and 19 § 2 of the Convention concerning International Carriage by Rail,
signed at Berne on 9 May 1980, hereinafter called «COTIF 1980», the fifth General Assembly of the
Intergovernmental Organisation for International Carriage by Rail (OTIF) was held at Vilnius from 26
May to 3 June 1999.
– Convinced of the necessity for and usefulness of an intergovernmental organisation which deals so
far as possible with all aspects of international carriage by rail at the State level,
– considering that for this purpose, taking account of the application of COTIF 1980 by 39 States in
Europe, Asia and Africa as well as by the railway undertakings in those States, OTIF is the most
appropriate organisation,
– considering the necessity of developing COTIF 1980, in particular the CIV Uniform Rules and the
CIM Uniform Rules, in order to adapt it to the present needs of international carriage by rail,
– considering that safety during the carriage of dangerous goods in international rail traffic demands
the transformation of RID into a regime of public law, whose application no longer depends upon
the conclusion of a contract of carriage subject to the CIM Uniform Rules,
3. juni 1999 nr. 1
39
Overenskomster nr. 1 2006
– considering that the political, economic and juridical changes which have occurred in a large
number of Member States since the signing of the Convention on 9 May 1980 should be the
motive for establishing and for developing prescriptions which are uniform covering other fields of
law which are important for international rail traffic,
– considering that the States should adopt, while taking into account special public interests, more
efficacious measures to eliminate the obstacles which persist in the crossing of frontiers in
international rail traffic,
– considering that, in the interest of international carriage by rail, it is important to bring up to date
the international multilateral conventions and agreements which exist in the railway field and to
integrate them, where appropriate, into the Convention,
the General Assembly has decided the following:
Article 1
New version of the Convention
COTIF 1980 shall be modified according to the version appearing in the Annex which forms an
integral part of this Protocol.
Article 2
Provisional Depositary
§1 The functions of the Depositary Government, provided for in Articles 22 to 26 of COTIF 1980,
shall be performed by OTIF, as Provisional Depositary, from the opening for signature of this
Protocol and until the date of its entry into force.
§2 The Provisional Depositary shall inform the Member States
a) of signatures of this Protocol and of the deposit of instruments of ratification, acceptance,
approval or accession,
b) of the day on which this Protocol enters into force in application of its Article 4,
and shall perform the other functions of Depositary such as are set forth in Part VII of the Vienna
Convention on the Law of Treaties of 23 May 1969.
Article 3
Signature. Ratification. Acceptance. Approval. Accession
§1 This Protocol shall remain open for signature by the Member States until 31 December 1999. The
signing shall take place at Berne at the office of the Provisional Depositary.
§2 In accordance with Article 20 § 1 of COTIF 1980, this Protocol shall be subject to ratification,
acceptance or approval. The instruments of ratification, acceptance or approval shall be deposited
as soon as possible with the Provisional Depositary.
§3 The Member States which have not signed this Protocol within the period provided for in § 1, as
well as States of which the application to accede to COTIF 1980 is deemed to have been accepted
in accordance with its Article 23 § 2, may accede to this Protocol before its entry into force by
depositing an instrument of accession with the Provisional Depositary.
§4 The accession of a State to COTIF 1980 in accordance with its Article 23, the application to accede
having been made during the period between the opening of this Protocol for signature and its
entry into force, shall be considered as an accession to COTIF 1980 as well as to the Convention in
its new version which appears in the Annex to this Protocol.
Article 4
Entry into force
§1 This Protocol shall enter into force on the first day of the third month following that during which
the Provisional Depositary will have notified the Member States of the deposit of the instrument by
which the conditions of Article 20 § 2 of COTIF 1980 are fulfilled. States which, at the time of the
decision of the fifth General Assembly, were Member States and which are still such at the
moment when the conditions for entry into force of this Protocol are satisfied, shall be considered
as Member States within the meaning of the said Article 20 § 2.
§2 However, Article 3 shall be applicable from the opening for signature of this Protocol.
Article 5
Declarations and reservations
Declarations and reservations, provided for in article 42 § 1 of the Convention in the version in the
Annex to this Protocol, may be made or lodged at any time, even before the entry into force of this
Protocol. They shall take effect at the time of entry into force of this Protocol.
3. juni 1999 nr. 1
40
Overenskomster nr. 1 2006
Article 6
Transitional provisions
§1 At the latest six months after the entry into force of this Protocol, the Secretary General of OTIF
shall convene the General Assembly in order to
a) designate the members of the Administrative Committee for the next period (Article 14 § 2,
letter b) of COTIF in the version in the Annex to this Protocol) and, if appropriate, to take
decisions about the end of the mandate of the current Administrative Committee,
b) fix, for a period of six years, the maximum amount that the expenditure of the Organisation
may reach during each financial period (Article 14 § 2, letter e) of COTIF in the version in
the Annex to this Protocol), and
c) proceed, if appropriate, to the election of the Secretary General (Article 14 § 2, letter c) of
COTIF in the version in the Annex to this Protocol).
§2 At the latest three months after the entry into force of this Protocol, the Secretary General of OTIF
shall convene the Committee of Technical Experts.
§3 After the entry into force of this Protocol, the mandate of the Administrative Committee,
determined in accordance with Article 6 § 2, letter b) of COTIF 1980, shall terminate on the date
fixed by the General Assembly which must coincide with the beginning of the mandate of the
members and deputy members of the Administrative Committee designated by the General
Assembly (Article 14 § 2, letter b) of COTIF in the version in the Annex to this Protocol).
§4 The mandate of the Director General of the Central Office, in office at the time of entry into force
of this Protocol, shall terminate on the expiration of the period for which he has been appointed in
accordance with Article 7 § 2, letter d) of COTIF 1980. He shall exercise, from the time of entry
into force of this Protocol, the functions of Secretary General.
§5 Even after the entry into force of this Protocol, the relevant provisions of Articles 6, 7 and 11 of
COTIF 1980 shall remain applicable with regard to
a) the auditing of the accounts and the approval of the annual accounts of the Organisation,
b) the fixing of the definitive contributions of the Member States to the expenses of the
Organisation,
c) the payment of contributions,
d) the maximum amount that the expenditure of the Organisation may reach during a five-year
period, fixed before the entry into force of this Protocol.
Letters a) to c) refer to the year during which this Protocol enters into force as well as to the
year which precedes that year.
§6 The definitive contributions of the Member States due for the year during which this Protocol
enters into force, shall be calculated on the basis of Article 11 § 1 of COTIF 1980.
§7 At the request of the Member State whose contribution calculated pursuant to Article 26 of the
Convention in the version in the Annex to this Protocol is greater than that for the year 1999, the
General Assembly may determine the contribution of that State for the three years which follow
the year of entry into force of this Protocol, taking account of the following principles:
a) the basis for the determination of the transitional contribution shall be the minimum
contribution pursuant to Article 26 § 3 above referred to or the contribution due for the year
1999 if this is greater than the minimum contribution;
b) the contribution shall be adapted progressively in three steps at most to arrive at the amount
of the definitive contribution calculated pursuant to Article 26 above referred to.
This provision shall not apply to Member States which owe the minimum contribution which,
in any event, shall remain due.
§8 Contracts of carriage of passengers or goods in international traffic between Member States,
concluded pursuant to the CIV Uniform Rules 1980 or the CIM Uniform Rules 1980, shall remain
subject to the Uniform Rules in force at the time of the conclusion of the contracts even after the
entry into force of this Protocol.
§9 Mandatory provisions of the CUV Uniform Rules and of the CUI Uniform Rules shall apply to
contracts concluded before the entry into force of this Protocol one year after its entry into force.
3. juni 1999 nr. 1
41
Overenskomster nr. 1 2006
Article 7
Texts of the Protocol
§1 This Protocol shall be concluded and signed in the English, French and German languages. In the
case of divergence, the French text shall prevail.
§2 On a proposal by one of the Member States concerned, the Organisation shall publish official
translations of this Protocol in other languages, if one of these languages is an official language in
the territory of at least two Member States. These translations shall be prepared in cooperation with
the competent services of the Member States concerned.
In witness whereof, the undersigned plenipotentiaries duly authorised by their respective
Governments have signed this Protocol.
Done at Vilnius on 3 June 1999, in one original in each of the English, French and German languages;
these originals shall remain deposited in the archives of OTIF. Certified copies shall be sent to each of the
Member States.
Convention concerning International Carriage by Rail (COTIF) of 9 May 1980
in the version of the Protocol of Modification of 3 June 1999
Title I
General Provisions
Article 1
Intergovernmental Organisation
§1 The Parties to this Convention shall constitute, as Member States, the Intergovernmental
Organisation for International Carriage by Rail (OTIF), hereinafter called «the Organisation».
§2 The headquarters of the Organisation shall be at Berne. The General Assembly may decide to
locate it at another place in one of the Member States.
§3 The Organisation shall have legal personality. It shall in particular have the capacity to enter into
contracts, to acquire and dispose of immovable and movable assets and to be a party to legal
proceedings.
§4 The Organisation, members of its staff, experts called in by it and representatives of Member
States shall enjoy such privileges and immunities as are necessary to discharge their duties, subject
to the conditions laid down in the Protocol on the Privileges and Immunities of the Organisation,
annexed to the Convention.
§5 Relations between the Organisation and the State in which it has its headquarters shall be regulated
by a Headquarters Agreement.
§6 The working languages of the Organisation shall be English, French and German. The General
Assembly may introduce other working languages.
Article 2
Aim of the Organisation
§1 The aim of the Organisation shall be to promote, improve and facilitate, in all respects,
international traffic by rail, in particular by
a) establishing systems of uniform law in the following fields of law:
1. contract of international carriage of passengers and goods in international through
traffic by rail, including complementary carriage by other modes of transport subject to
a single contract;
2. contract of use of wagons as means of transport in international rail traffic;
3. contract of use of infrastructure in international rail traffic;
4. carriage of dangerous goods in international rail traffic;
b) contributing to the removal, in the shortest time possible, of obstacles to the crossing of
frontiers in international rail traffic, while taking into account special public interests, to the
extent that the causes of these obstacles are within the responsibility of States;
c) contributing to interoperability and technical harmonisation in the railway field by the
validation of technical standards and the adoption of uniform technical prescriptions;
d) establishing a uniform procedure for the technical admission of railway material intended for
use in international traffic;
3. juni 1999 nr. 1
42
Overenskomster nr. 1 2006
e)
keeping a watch on the application of all the rules and recommendations established within
the Organisation;
f)
developing the systems of uniform law, rules and procedures referred to in letters a) to e)
taking account of legal, economic and technical developments.
§2 The Organisation may
a) within the framework of the aim referred to in § 1, elaborate other systems of uniform law;
b) constitute a framework within which the Member States can elaborate other international
conventions aiming to promote, improve and facilitate international rail traffic.
Article 3
International cooperation
§1 The Member States undertake to concentrate their international cooperation in the railway field, in
principle, within the framework of the Organisation, and this to the extent that there exists a
coherence in the tasks which are attributed to it in accordance with Articles 2 and 4. To attain this
objective, the Member States will adopt all measures necessary and useful in order that the
international multilateral conventions and agreements in force to which they are contracting parties
should be adapted, to the extent that these conventions and agreements concern international
cooperation in the railway field and attribute competences to other intergovernmental or nongovernmental organisations which cut across the tasks attributed to the Organisation.
§2 The obligations resulting from § 1 for the Member States, which are at the same time Members of
the European Communities or States parties to the European Economic Area Agreement, shall not
prevail over their obligations as members of the European Communities or States parties to the
European Economic Area Agreement.
Article 4
Taking on and transfer of attributions
§1 By a decision of the General Assembly, the Organisation shall be authorised to take on, within the
framework of its aim as defined in Article 2, the attributions, resources and obligations which may
be transferred to it by other intergovernmental organisations by virtue of agreements concluded
with those organisations.
§2 The Organisation may, by a decision of the General Assembly, transfer to other intergovernmental
organisations attributions, resources and obligations, by virtue of agreements concluded with those
organisations.
§3 The Organisation may, with the approval of the Administrative Committee, take on administrative
functions related to its aim and which are entrusted to it by a Member State. The expenses of the
Organisation, arising out of these functions, shall be met by the Member State concerned.
Article 5
Special obligations of the Member States
§1 The Member States agree to adopt all appropriate measures in order to facilitate and accelerate
international rail traffic. To that end, each Member State undertakes, to the extent possible, to
a) eliminate any useless procedure,
b) simplify and standardise the formalities already required,
c) simplify frontier checks.
§2 In order to facilitate and improve international rail traffic, the Member States agree to lend their
support to attain the highest possible degree of uniformity in the regulations, standards, procedures
and methods of organisation relating to railway vehicles, railway personnel, railway infrastructure
and auxiliary services.
§3 The Member States agree to facilitate the conclusion of agreements between infrastructure
managers intended to optimise international rail traffic.
Article 6
Uniform Rules
§1 So far as declarations are not made in accordance with Article 42 § 1, first sentence, international
rail traffic and admission of railway material to use in international traffic shall be governed by:
a) the «Uniform Rules concerning the Contract of International Carriage of Passengers by Rail
(CIV)», forming Appendix A to the Convention,
b) the «Uniform Rules concerning the Contract of International Carriage of Goods by Rail
(CIM)», forming Appendix B to the Convention,
3. juni 1999 nr. 1
43
Overenskomster nr. 1 2006
c)
the «Regulation concerning the International Carriage of Dangerous Goods by Rail (RID)»,
forming Appendix C to the Convention,
d) the «Uniform Rules concerning Contracts of Use of Vehicles in International Rail Traffic
(CUV)», forming Appendix D to the Convention,
e) the «Uniform Rules concerning the Contract of Use of Infrastructure in International Rail
Traffic (CUI)», forming Appendix E to the Convention,
f)
the «Uniform Rules concerning the Validation of Technical Standards and the Adoption of
Uniform Technical Prescriptions applicable to Railway Material intended to be used in
International Traffic (APTU)», forming Appendix F to the Convention,
g) the «Uniform Rules concerning Technical Admission of Railway Material used in
International Traffic (ATMF)», forming Appendix G to the Convention,
h) other systems of uniform law elaborated by the Organisation pursuant to Article 2 § 2, letter
a), also forming Appendices to the Convention.
§2 The Uniform Rules, the Regulation and the systems listed in § 1, including their Annexes, shall
form an integral part of the Convention.
Article 7
Definition of the expression «Convention»
In the following provisions the expression «Convention» covers the Convention itself, the Protocol
referred to in article 1 § 4 and the Appendices referred to in Article 6, including their Annexes.
Title II
Common Provisions
Article 8
National law
§1 When interpreting and applying the Convention, its character of international law and the necessity
to promote uniformity shall be taken into account.
§2 In the absence of provisions in the Convention, national law shall apply.
§3 «National law» means the law of the State in which the person entitled asserts his rights, including
the rules relating to conflict of laws.
Article 9
Unit of account
§1 The unit of account referred to in the Appendices shall be the Special Drawing Right as defined by
the International Monetary Fund.
§2 The value in Special Drawing Rights of the national currency of a Member State which is a
member of the International Monetary Fund shall be calculated in accordance with the method
applied by the International Monetary Fund for its own operations and transactions.
§3 The value in Special Drawing Rights of the national currency of a Member State which is not a
member of the International Monetary Fund shall be calculated by the method determined by that
State. This calculation must express in the national currency a real value as close as possible to that
which would result from the application of § 2.
§4 For a Member State which is not a member of the International Monetary Fund and whose
legislation does not permit the application of § 2 or § 3 above, the unit of account referred to in the
Appendices shall be deemed to be equal to three gold francs. The gold franc is defined as 10/31 of
a gramme of gold of millesimal fineness 900. The conversion of the gold franc must express in the
national currency a real value as close as possible to that which would result from the application
of § 2.
§5 Within three months after the entry into force of the Convention and each time that a change
occurs in their method of calculation or in the value of their national currency in relation to the unit
of account, States shall notify the Secretary General of their method of calculation in accordance
with § 3 or of the results of the conversion in accordance with § 4. The latter shall inform the
Member States of these notifications.
§6 An amount expressed in units of account shall be converted into the national currency of the State
of the court or tribunal seized. The conversion shall be made in accordance with the value of the
corresponding currency on the day of the judicial decision or on the day agreed between the
parties.
3. juni 1999 nr. 1
44
Overenskomster nr. 1 2006
Article 10
Supplementary provisions
§1 Two or more Member States or two or more carriers may agree supplementary provisions for the
execution of the CIV Uniform Rules and the CIM Uniform Rules; they may not derogate from
these Uniform Rules.
§2 The supplementary provisions referred to in § 1 shall be put into force and published in the manner
required by the laws and prescriptions of each State. The supplementary provisions of States and
their coming into force shall be notified to the Secretary General. He shall inform the Member
States of these notifications.
Article 11
Security for costs
Security for costs cannot be required in proceedings founded on the CIV Uniform Rules, the CIM
Uniform Rules, the CUV Uniform Rules or the CUI Uniform Rules.
Article 12
Execution of judgments. Attachment
§1 Judgments pronounced by the competent court or tribunal pursuant to the provisions of the
Convention after trial or by default shall, when they have become enforceable under the law
applied by that court or tribunal, become enforceable in each of the other Member States on
completion of the formalities required in the State where enforcement is to take place. The merits
of the case shall not be subject to review. These provisions shall apply also to judicial settlements.
§2 § 1 shall apply neither to judgments which are provisionally enforceable, nor to awards of damages
in addition to costs against a plaintiff who fails in his action.
§3 Debts arising from a transport operation subject to the CIV Uniform Rules or the CIM Uniform
Rules, owed to one transport undertaking by another transport undertaking not under the
jurisdiction of the same Member State, may only be attached under a judgment given by the
judicial authority of the Member State which has jurisdiction over the undertaking entitled to
payment of the debt sought to be attached.
§4 Debts arising from a contract subject to the CUV Uniform Rules or the CUI Uniform Rules may
only be attached under a judgment given by the judicial authority of the Member State which has
jurisdiction over the undertaking entitled to payment of the debts sought to be attached.
§5 Railway vehicles may only be seized on a territory other than that of the Member State in which
the keeper has its registered office, under a judgment given by the judicial authority of that State.
The term «keeper» means the person who, being the owner or having the right to dispose of it,
exploits the railway vehicle economically in a permanent manner as a means of transport.
Title III
Structure and Functioning
Article 13
Organs
§1 The functioning of the Organisation shall be ensured by the following organs:
a) the General Assembly,
b) the Administrative Committee,
c) the Revision Committee,
d) the Committee of Experts for the Carriage of Dangerous Goods (RID Expert Committee),
e) the Rail Facilitation Committee,
f)
the Committee of Technical Experts,
g) the Secretary General.
§2 The General Assembly may decide to establish temporarily other committees for specific tasks.
§3 On the determination of the quorum in the General Assembly or in the Committees referred to in
§ 1, letters c) to f), Member States which do not have the right to vote (Article 14 § 5, Article 26
§ 7 or Article 40 § 4) shall not be taken into account.
§4 The chairmanship of the General Assembly, the chairmanship of the Administrative Committee as
well as the function of Secretary General must, in principle, be conferred on nationals of different
Member States.
3. juni 1999 nr. 1
45
Overenskomster nr. 1 2006
Article 14
General Assembly
§1 The General Assembly shall be composed of all Member States.
§2 The General Assembly shall:
a) establish its rules of procedure;
b) designate the members of the Administrative Committee as well as a deputy member for each
member and elect the Member State which will provide the chairmanship of it (Article 15
§§ 1 to 3);
c) elect the Secretary General (Article 21 § 2);
d) issue directives concerning the activity of the Administrative Committee and the Secretary
General;
e) fix, for six-year periods, the maximum amount that the expenditure of the Organisation may
reach in each budgetary period (article 25); if not, it shall issue directives relating to the
limitation of that expenditure for a period no longer than six years;
f)
decide whether the headquarters of the Organisation should be located at another place
(Article 1 § 2);
g) take decisions about the introduction of other working languages (Article 1 § 6);
h) take decisions about the taking on of other attributions by the Organisation (Article 4 § 1) and
the transfer of attributions of the Organisation to another intergovernmental organisation
(Article 4 § 2);
i)
decide, if necessary, on the temporary establishment of other committees for specific tasks
(Article 13 § 2);
j)
consider whether the attitude of a State should be regarded as a tacit denunciation (Article 26
§ 7);
k) decide whether to entrust the carrying out of the auditing of the accounts to another Member
State than the Headquarters State (Article 27 § 1);
l)
take decisions about proposals aiming to modify the Convention (Article 33 §§ 2 and 3);
m) take decisions about applications for accession submitted to the General Assembly (Article
37 § 4);
n) take decisions about the conditions of accession of a regional economic integration
organisation (Article 38 § 1);
o) take decisions about applications for association submitted to it (Article 39 § 1);
p) take decisions about the dissolution of the Organisation and about the possible transfer of its
attributions to another intergovernmental organisation (Article 43);
q) take decisions about other questions placed on the agenda.
§3 The Secretary General shall convene the General Assembly once every three years or at the request
either of one-third of the Member States or of the Administrative Committee, as well as in the
cases referred to in Article 33 §§ 2 and 3 and in Article 37 § 4. He shall send the draft agenda to
the Member States at least three months before the opening of the session, in accordance with the
conditions defined by the rules of procedure referred to in § 2, letter a).
§4 There shall be a quorum (Article 13 § 3) in the General Assembly when the majority of the
Member States are represented there. A Member State may arrange to be represented by another
Member State; however a State may not represent more than one other State.
§5 In the case of a vote in the General Assembly concerning modifications of the Appendices to the
Convention, Member States which have made a declaration in respect of the Appendix in question
pursuant to Article 42 § 1, first sentence, shall not have the right to vote.
§6 The General Assembly shall take its decisions by the majority of the Member States represented at
the time of the vote, save in the case of § 2, letters e), f), g), h), l) and p) as well as of Article 34
§ 6, for which the majority shall be two-thirds. However, in the case of § 2, letter l) the majority
shall be two-thirds only in the case of proposals aiming to modify the Convention itself, with the
exception of Articles 9 and 27 §§ 2 to 10 and the Protocol referred to in Article 1 § 4.
§7 On the invitation of the Secretary General, issued with the agreement of a majority of the Member
States,
a) States which are not members of the Organisation,
b) international organisations and associations having competence for questions concerning the
Organisations activities or dealing with problems which have been placed on the agenda,
may attend sessions of the General Assembly in an advisory capacity.
3. juni 1999 nr. 1
46
Overenskomster nr. 1 2006
Article 15
Administrative Committee
§1 The Administrative Committee shall be composed of a third of the Member States.
§2 The members of the Committee and one deputy member for each of them as well as the Member
State which chairs the Committee shall be designated for three years. The composition of the
Committee shall be determined for each period, having regard in particular to an equitable
geographical distribution. A deputy member that becomes a member of the Committee in the
course of a period must be designated as a member of the Committee for the period which follows.
§3 If a vacancy occurs or the right to vote of a member is suspended or in the case of absence of a
member for two consecutive sessions of the Committee, without the member arranging to be
represented by another member in accordance with § 6, the deputy member designated by the
General Assembly shall exercise its functions for the remainder of the period.
§4 With the exception of the case referred to in § 3, no Member State may sit on the Committee for
more than two full consecutive periods.
§5 The Committee shall:
a) establish its rules of procedure;
b) conclude the Headquarters Agreement;
c) establish the staff regulation for the Organisation;
d) appoint, taking account of the ability of the candidates and an equitable geographical
distribution, the senior officers of the Organisation;
e) establish a regulation concerning the finances and book-keeping of the Organisation;
f)
approve the work programme, budget, management report and accounts of the Organisation;
g) fix, on the basis of the approved accounts, the definitive contributions due from the Member
States in accordance with Article 26 for the two previous calendar years, as well as the
amount of the treasury advance due from the Member States in accordance with Article 26
§ 5 for the current year and the next calendar year;
h) determine the attributions of the Organisation which concern all the Member States or only
some of the Member States as well as the expenses to be borne, in consequence, by these
Member States (Article 26 § 4);
i)
fix the amount of specific remuneration (Article 26 § 11);
j)
issue special directives concerning the auditing of accounts (Article 27 § 1);
k) approve the taking on of administrative functions by the Organisation (Article 4 § 3) and fix
the specific contributions due from the Member State concerned;
l)
send to the Member States the management report, the statement of accounts as well as its
decisions and recommendations;
m) prepare and send to the Member States, with a view to the General Assembly which is to
decide the composition of the Committee, at least two months before the opening of the
session, a report on its activity as well as proposals as to how it should be reconstituted
(Article 14 § 2, letter b));
n) keep a check on the conduct of business by the Secretary General;
o) keep a watch on the proper application of the Convention by the Secretary General and the
execution, by the Secretary General, of decisions taken by the other organs; to this end, the
Committee may take all measures likely to improve the application of the Convention and of
the above mentioned decisions;
p) give reasoned opinions on questions which may affect the work of the Organisation and are
submitted to the Committee by a Member State or by the Secretary General;
q) resolve disputes between a Member State and the Secretary General with respect to his
function as Depositary (Article 36 § 2);
r)
take decisions about applications for suspension of membership (Article 40).
§6 There shall be a quorum in the Administrative Committee when two-thirds of its members are
represented there. However, a member may arrange to be represented by another member; no
member may however represent more than one other member.
§7 The Committee shall take its decisions by the majority of the members represented at the time of
vote.
§8 Unless it decides otherwise, the Committee shall meet at the headquarters of the Organisation. The
minutes of its meetings shall be sent to all Member States.
§9 The Chairman of the Committee shall:
a) convene the Committee at least once a year as well as at the request of four of its members or
of the Secretary General;
b) send to the members of the Committee the draft agenda;
3. juni 1999 nr. 1
47
Overenskomster nr. 1 2006
c)
deal, within the limits and under the conditions laid down in the rules of procedure, with
urgent questions arising in the interval between meetings;
d) sign the Headquarters Agreement referred to in § 5, letter b).
§10 The Committee may, within the limits of its own responsibilities, instruct the Chairman to carry
out certain specific tasks.
Article 16
Other Committees
§1 The Committees referred to in Article 13 § 1, letters c) to f) and § 2 shall be composed, in
principle, of all Member States. When the Revision Committee, the RID Expert Committee or the
Committee of Technical Experts deliberate and take decisions, within the limits of their
competence, about modifications of the Appendices to the Convention, Member States which have
made a declaration in respect of the Appendices in question pursuant to Article 42 § 1, first
sentence, shall not be members of the Committee concerned.
§2 The Secretary General shall convene the Committees either on his own initiative or at the request
of five Member States or of the Administrative Committee. The Secretary General shall send the
draft agenda to the Member States at least two months before the opening of the meeting.
§3 A Member State may arrange to be represented by another Member State; no State may however
represent more than two other States.
§4 Each Member State represented shall have one vote. A proposal shall be adopted if the number of
votes in favour is:
a) equal to at least one-third of the number of Member States represented at the time of the vote
and
b) greater than the number of votes against.
§5 On the invitation of the Secretary General, issued with the agreement of a majority of the Member
States,
a) States which are not members of the Organisation,
b) Member States which, however, are not members of the Committee concerned,
c) international organisations and associations having competence for questions concerning the
Organisations activities or dealing with problems which have been placed on the agenda,
may attend meetings of the Committees in an advisory capacity.
§6 The Committees shall elect for each meeting or for an agreed period a Chairman and one or several
Deputy Chairmen.
§7 The proceedings shall be conducted in the working languages. The substance of what is said during
a meeting in one of the working languages shall be translated into the other working languages;
proposals and decisions shall be translated in full.
§8 The minutes shall summarise the proceedings. Proposals and decisions shall be reproduced in full.
With regard to decisions, the French text shall prevail. The minutes shall be sent to all Member
States.
§9 The Committees may appoint working groups to deal with specific questions.
§10 The Committees shall establish their rules of procedure.
Article 17
Revision Committee
§1 The Revision Committee shall:
a) take decisions, in accordance with Article 33 § 4, about proposals aiming to modify the
Convention;
b) consider proposals to be submitted, in accordance with Article 33 § 2, to the General
Assembly for decision.
§2 There shall be a quorum (Article 13 § 3) in the Revision Committee when the majority of the
Member States are represented there.
Article 18
RID Expert Committee
§1 The RID Expert Committee shall take decisions, in accordance with Article 33 § 5, about
proposals aiming to modify the Convention.
§2 There shall be a quorum (Article 13 § 3) in the RID Expert Committee when one-third of the
Member States are represented there.
3. juni 1999 nr. 1
48
Overenskomster nr. 1 2006
Article 19
Rail Facilitation Committee
§1 The Rail Facilitation Committee shall:
a) give its opinion on all questions aiming to facilitate frontier crossing in international rail
traffic;
b) recommend standards, methods, procedures and practices relating to rail facilitation.
§2 There shall be a quorum (Article 13 § 3) in the Rail Facilitation Committee when one-third of the
Member States are represented there.
Article 20
Committee of Technical Experts
§1 The Committee of Technical Experts shall:
a) take decisions, in accordance with Article 5 of the APTU Uniform Rules, about the validation
of a technical standard relating to railway material intended to be used in international traffic;
b) take decisions, in accordance with Article 6 of the APTU Uniform Rules, about the adoption
of a uniform technical prescription relating to the construction, operation, maintenance or
relating to a procedure concerning railway material intended to be used in international
traffic;
c) keep a watch on the application of technical standards and uniform technical prescriptions
relating to railway material intended to be used in international traffic and examine their
development with a view to their validation or adoption in accordance with the procedures
provided for in Articles 5 and 6 of the APTU Uniform Rules;
d) take decisions, in accordance with Article 33 § 6, about proposals aiming to modify the
Convention;
e) deal with all other matters which are assigned to it in accordance with the APTU Uniform
Rules and the ATMF Uniform Rules.
§2 There shall be a quorum (Article 13 § 3) in the Committee of Technical Experts, when one-half of
the Member States, within the meaning of Article 16 § 1, are represented there. When the
Committee is taking decisions about provisions of the Annexes to the APTU Uniform Rules,
Member States which have made an objection, in accordance with Article 35 § 4, with regard to
the provisions concerned or have made a declaration, in accordance with Article 9 § 1 of the APTU
Uniform Rules, shall not have the right to vote.
§3 The Committee of Technical Experts may either validate technical standards or adopt uniform
technical prescriptions or refuse to validate or adopt them; it may not under any circumstances
modify them.
Article 21
Secretary General
§1 The Secretary General shall assume the functions of Secretariat of the Organisation.
§2 The Secretary General shall be elected by the General Assembly for a period of three years,
renewable twice at most.
§3 The Secretary General must, in particular:
a) assume the functions of Depositary (Article 36);
b) represent the Organisation externally;
c) send to Member States the decisions taken by the General Assembly and by the Committees
(Article 34 § 1, Article 35 § 1);
d) carry out the duties entrusted to him by the other organs of the Organisation;
e) examine proposals of the Member States aiming to modify the Convention, if necessary with
the assistance of experts;
f)
convene the General Assembly and the other Committees (Article 14 § 3, Article 16 § 2);
g) send to Member States, in due time, the documents necessary for the meetings of the various
organs;
h) draw up the work programme, draft budget and management report of the Organisation and
submit them to the Administrative Committee for approval (Article 25);
i)
manage the financial affairs of the Organisation within the limits of the approved budget;
j)
endeavour, at the request of one of the parties concerned, by using his good offices, to settle
disputes between them arising from the interpretation or application of the Convention;
k) give, at the request of all parties concerned, an opinion on disputes arising from the
interpretation or application of the Convention;
l)
assume the functions which are attributed to him by Title V;
3. juni 1999 nr. 1
49
Overenskomster nr. 1 2006
m)
receive communications from the Member States, international organisations and associations
referred to in Article 16 § 5, and from the undertakings (carriers, infrastructure managers,
etc.) participating in international rail traffic, and notify them, where appropriate, to the other
Member States, international organisations and associations as well as undertakings;
n) exercise the management of the staff of the Organisation;
o) inform the Member States, in due time, of any vacancy in the posts of the Organisation;
p) maintain and publish the lists of lines and services referred to in Article 24.
§4 The Secretary General may, on his own initiative, present proposals aiming to modify the
Convention.
Article 22
Staff of the Organisation
The rights and duties of the staff of the Organisation shall be laid down by the staff regulation
established by the Administrative Committee in accordance with Article 15 § 5, letter c).
Article 23
Bulletin
§1 The Organisation shall publish a bulletin which shall contain official communications as well as
others necessary or useful with respect to the application of the Convention.
§2 The communications for which the Secretary General is responsible under the Convention may, if
necessary, be made in the form of a publication in the Bulletin.
Article 24
Lists of lines or services
§1 The maritime and inland waterway services referred to in Article 1 of the CIV Uniform Rules and
of the CIM Uniform Rules, on which carriage is performed in addition to carriage by rail subject to
a single contract of carriage, shall be included in two lists:
a) the CIV list of maritime and inland waterway services,
b) the CIM list of maritime and inland waterway services.
§2 The railway lines of a Member State which has lodged a reservation in accordance with Article 1
§ 6 of the CIV Uniform Rules or in accordance with Article 1 § 6 of the CIM Uniform Rules shall
be included in two lists in accordance with that reservation:
a) the CIV list of railway lines,
b) the CIM list of railway lines.
§3 Member States shall send to the Secretary General their notifications concerning the inclusion or
deletion of lines or services referred to in §§ 1 and 2. In so far as they link Member States, the
maritime and inland waterway services referred to in § 1 shall only be included in the lists with the
agreement of those States; for the deletion of such a service, notification by one of those States
shall suffice.
§4 The Secretary General shall notify all Member States of the inclusion or deletion of a line or a
service.
§5 Carriage on the maritime and inland waterway services referred to in § 1 and carriage on the
railway lines referred to in § 2 shall be subject to the provisions of the Convention on the
expiration of one month running from the date of the notification of their inclusion by the
Secretary General. Such a service or line shall cease to be subject to the provisions of the
Convention on the expiration of three months running from the date of the notification of the
deletion by the Secretary General, save in respect of carriage underway which must be finished.
Title IV
Finances
Article 25
Work programme. Budget. Accounts. Management report
§1 The work programme, budget and accounts of the Organisation shall cover a period of two
calendar years.
§2 The Organisation shall publish a management report at least every two years.
§3 The total amount of expenditure of the Organisation shall be fixed, for each budgetary period, by
the Administrative Committee on a proposal by the Secretary General.
3. juni 1999 nr. 1
50
Overenskomster nr. 1 2006
Article 26
Financing the expenditure
§1 Subject to §§ 2 to 4, the expenditure of the Organisation, not covered by other receipts, shall be
met by the Member States as to two fifths on the basis of the United Nations system of
apportioning contributions, and as to three fifths in proportion to the total length of railway
infrastructure as well as of the maritime and inland waterway services included in accordance with
Article 24 § 1. However, maritime and inland waterway services shall count only in respect of onehalf of the length of their routes.
§2 When a Member State has lodged a reservation in accordance with Article 1 § 6 of the CIV
Uniform Rules or in accordance with Article 1 § 6 of the CIM Uniform Rules, the contribution
formula referred to in § 1 shall be applied as follows:
a) instead of the total length of railway infrastructure on the territory of that Member State only
the length of railway lines included in accordance with Article 24 § 2 shall be taken into
account;
b) the part of the contribution according to the United Nations system shall be calculated pro
rata as a function of the length of the lines and services included in accordance with Article
24 §§ 1 and 2 in relation to the total length of railway infrastructure on the territory of that
Member State plus the length of the services included in accordance with Article 24 § 1, but
with a minimum of 0.01 per cent.
§3 Each Member State shall meet at least 0.25 per cent and at most 15 per cent of the contributions.
§4 The Administrative Committee shall determine the attributions of the Organisation concerning
a) all the Member States equally and the expenditure which shall be met by all Member States
according to the formula referred to in § 1,
b) only some of the Member States and the expenditure which shall be met by those Member
States according to the same formula.
§ 3 shall apply mutatis mutandis. These provisions shall not affect Article 4 § 3.
§5 The contributions of the Member States to the expenditure of the Organisation shall be due in the
form of a treasury advance payable in two instalments at the latest by the 31 October of each of the
two years covered by the budget. The treasury advance shall be fixed on the basis of the definitive
contributions for the two preceding years.
§6 When sending the management report and statement of accounts to the Member States, the
Secretary General shall notify the definitive amount of the contribution for the two previous
calendar years as well as the amount of the treasury advance in respect of the two calendar years to
come.
§7 After the 31 December of the year the notification is made by the Secretary General in accordance
with § 6, the amounts due for the last two calendar years shall bear interest at the rate of five per
cent per annum. If, one year after that date, a Member State has not paid its contribution, its right
to vote shall be suspended until it has fulfilled its obligation to pay. On expiry of a further period
of two years, the General Assembly shall consider whether the attitude of that State should be
regarded as a tacit denunciation of the Convention and, where necessary, shall determine the
effective date thereof.
§8 Contributions overdue shall remain payable in the cases of denunciation pursuant to § 7 or Article
41, and in cases of suspension of the right to vote referred to in Article 40 § 4, letter b).
§9 Sums not recovered shall be made good out of the resources of the Organisation.
§10 A Member State which has denounced the Convention may become a Member State again by
accession, provided that it has paid the sums which it owes.
§11 A charge shall be made by the Organisation to cover the special expenses arising from activities
provided for in Article 21 § 3, letters j) to l). In the cases provided for in Article 21 § 3, letters j)
and k), that charge shall be determined by the Administrative Committee on the basis of a proposal
by the Secretary General. In the case provided for in Article 21 § 3, letter l), Article 31 § 3 shall
apply.
Article 27
Auditing of accounts
§1 In the absence of a contrary decision by the General Assembly pursuant to article 14 § 2, letter k),
the auditing of accounts shall be carried out by the Headquarters State, according to the rules laid
down in this Article and, subject to any special directives of the Administrative Committee, in
conformity with the Financial and Accounting Regulation of the Organisation (Article 15 § 5,
letter e)).
3. juni 1999 nr. 1
51
Overenskomster nr. 1 2006
§2 The Auditor shall audit the accounts of the Organisation, including all the trust funds and special
accounts, as he considers necessary in order to ensure:
a) that the financial statements are in conformity with the ledgers and accounts of the
Organisation;
b) that the financial transactions which the statements account for have been carried out in
conformity with the rules and regulations, budgetary provisions and other directives of the
Organisation;
c) that effects and cash held at banks or in the cash box have either been audited by reference to
certificates received directly from the depositaries, or actually counted;
d) that the internal checks, including the internal audit of the accounts, are adequate;
e) that all assets and liabilities as well as all surpluses and deficits have been posted according to
procedures that he considers satisfactory.
§3 Only the Auditor shall be competent to accept in whole or in part certificates and supporting
documents furnished by the Secretary General. If he considers it appropriate, he may undertake an
examination and detailed audit of any accounting record relating either to financial transactions or
to supplies and equipment.
§4 The Auditor shall have unrestricted access, at any time, to all ledgers, accounts, accounting
documents and other information which he considers needful.
§5 The Auditor shall not be competent to reject such and such a heading of the accounts, but he shall
immediately draw to the attention of the Secretary General any transaction of which the regularity
or appropriateness appears to him to be questionable, so that the latter may take the requisite
measures.
§6 The Auditor shall present and sign a certificate in respect of the financial statements with the
following wording: «I have examined the financial statements of the Organisation for the
budgetary period which ended on 31 December.... My examination consisted of a general analysis
of the accounting methods and the checking of the accounting records and other evidence which I
judged necessary in the circumstances.» That certificate shall indicate, according to the
circumstances, that:
a) the financial statements satisfactorily reflect the financial position at the date of expiry of the
period in question as well as the results of the transactions carried out during the period
which ended on that date;
b) the financial statements have been drawn up in accordance with the accounting principles
mentioned;
c) the financial principles have been applied in accordance with procedures which accord with
those adopted during the previous budgetary period;
d) the financial transactions have been carried out in conformity with the rules and regulations,
budgetary provisions and other directives of the Organisation.
§7 In his report on the financial transactions, the Auditor shall mention:
a) the nature and extent of the audit which he has carried out;
b) factors connected with the completeness or correctness of the accounts, including as
appropriate:
1. information necessary for the correct interpretation and assessment of the accounts;
2. any sum which ought to have been collected but which has not been passed to account;
3. any sum which has been the subject of a regular or conditional expenditure
commitment and which has not been posted or which has not been taken into account in
the financial statements;
4. expenditure in support of which no sufficient vouchers have been produced;
5. whether or not ledgers have been kept in good and due form; it is necessary to note
cases where the material presentation of the financial statements diverges from
accounting principles generally recognised and invariably applied;
c) other matters to which the attention of the Administrative Committee should be drawn, for
example:
1. cases of fraud or presumption of fraud;
2. wastage or irregular use of funds or other assets of the Organisation (even when the
accounts relating to the transaction carried out were in order);
3. expenditure which could subsequently lead to considerable costs for the Organisation;
4. any defects, general or particular, in the system of checking receipts and expenses or
supplies and equipment;
5. expenditure not in conformity with the intentions of the Administrative Committee,
taking account of transfers duly authorised within the draft budget;
3. juni 1999 nr. 1
52
Overenskomster nr. 1 2006
6. overstepping of appropriations, taking account of changes resulting from transfers duly
authorised within the draft budget;
7. expenditure not in conformity with the authorisations which govern it;
d) the correctness or incorrectness of the accounts relating to supplies and equipment,
established from the inventory and the examination of the ledgers.
In addition, the report may mention transactions which have been posted in the course of an
earlier budgetary period and about which new information has been obtained or transactions which
are to be carried out in the course of a later financial period and about which it seems desirable to
inform the Administrative Committee in advance.
§8 The Auditor must on no account include criticisms in his report without first affording the
Secretary General an opportunity of giving an explanation.
§9 The Auditor shall inform the Administrative Committee and the Secretary General of the findings
of the audit. He may, in addition, submit any comments that he considers appropriate about the
financial report of the Secretary General.
§10 Where the Auditor has carried out a summary audit or has not obtained adequate supporting
documents, he must mention the fact in his certificate and his report, specifying the reasons for his
observations as well as the consequences which result therefrom for the financial position and the
posted financial transactions.
Title V
Arbitration
Article 28
Competence
§1 Disputes between Member States arising from the interpretation or application of the Convention,
as well as disputes between Member States and the Organisation arising from the interpretation or
application of the Protocol on Privileges and Immunities may, at the request of one of the parties,
be referred to an Arbitration Tribunal. The parties shall freely determine the composition of the
Arbitration Tribunal and the arbitration procedure.
§2 Other disputes arising from the interpretation or application of the Convention and of other
conventions elaborated by the Organisation in accordance with Article 2 § 2, if not settled
amicably or brought before the ordinary courts or tribunals may, by agreement between the parties
concerned, be referred to an Arbitration Tribunal. Articles 29 to 32 shall apply to the composition
of the Arbitration Tribunal and the arbitration procedure.
§3 Any State may, at the time of its application for accession to the Convention, reserve the right not
to apply all or part of the provisions of §§ 1 and 2.
§4 A State which has made a reservation pursuant to § 3 may withdraw it at any time by informing the
Depositary. This withdrawal shall take effect one month after the date on which the Depositary
notifies it to the Member States.
Article 29
Agreement to refer to arbitration. Registrar
The Parties shall conclude an agreement to refer to arbitration, which shall, in particular, specify:
the subject matter of the dispute;
the composition of the Tribunal and the period agreed for nomination of the arbitrator or
arbitrators;
c) the place where it is agreed that the Tribunal is to sit.
The agreement to refer to arbitration must be communicated to the Secretary General who shall act as
Registrar.
a)
b)
Article 30
Arbitrators
§1 A panel of arbitrators shall be established and kept up to date by the Secretary General. Each
Member State may nominate two of its nationals to the panel of arbitrators.
§2 The Arbitration Tribunal shall be composed of one, three or five arbitrators in accordance with the
agreement to refer to arbitration. The arbitrators shall be selected from persons who are on the
panel referred to in § 1. Nevertheless, if the agreement to refer to arbitration provides for five
arbitrators, each of the parties may select one arbitrator who is not on the panel. If the agreement to
refer to arbitration provides for a sole arbitrator, he shall be selected by mutual agreement between
the parties. If the agreement to refer to arbitration provides for three or five arbitrators, each party
3. juni 1999 nr. 1
53
Overenskomster nr. 1 2006
shall select one or two arbitrators as the case may be; these, by mutual agreement, shall appoint the
third or fifth arbitrator, who shall be President of the Arbitration Tribunal. If the parties cannot
agree on the selection of a sole arbitrator, or the selected arbitrators cannot agree on the
appointment of a third or fifth arbitrator, the appointment shall be made by the Secretary General.
§3 The sole arbitrator, or the third or fifth arbitrator, must be of a nationality other than that of either
party, unless both are of the same nationality.
§4 The intervention of a third party in the dispute shall not affect the composition of the Arbitration
Tribunal.
Article 31
Procedure. Costs
§1 The Arbitration Tribunal shall decide the procedure to be followed having regard in particular to
the following provisions:
a) it shall enquire into and determine cases on the basis of the evidence submitted by the parties,
but will not be bound by their interpretations when it is called upon to decide a question of
law;
b) it may not award more than the claimant has claimed, nor anything of a different nature, nor
may it award less than the defendant has acknowledged as due;
c) the arbitration award, setting forth the reasons for the decision, shall be drawn up by the
Arbitration Tribunal and notified to the parties by the Secretary General;
d) save where the mandatory provisions of the law of the place where the Arbitration Tribunal is
sitting otherwise provide and subject to contrary agreement by the parties, the arbitration
award shall be final.
§2 The fees of the arbitrators shall be determined by the Secretary General.
§3 The Tribunal shall determine in its award the amount of costs and expenses and shall decide how
they and the fees of the arbitrators are to be apportioned between the parties.
Article 32
Limitation. Enforcement
§1 The commencement of arbitration proceedings shall have the same effect, as regards the
interruption of periods of limitation, as that attributed by the applicable provisions of substantive
law to the institution of an action in the ordinary courts or tribunals.
§2 The Arbitration Tribunals award shall become enforceable in each of the Member States on
completion of the formalities required in the State where enforcement is to take place. The merits
of the case shall not be subject to review.
Title VI
Modification of the Convention
Article 33
Competence
§1 The Secretary General shall immediately bring to the notice of the Member States proposals
aiming to modify the Convention, which have been sent to him by the Member States or which he
has prepared himself.
§2 The General Assembly shall take decisions about proposals aiming to modify the Convention in so
far as §§ 4 to 6 do not provide for another competence.
§3 When seized of a modification proposal the General Assembly may decide, by the majority
provided for under Article 14 § 6, that such proposal is closely linked with one or more provisions
of the Appendices to the Convention. In that case as well as in the cases referred to in §§ 4 to 6,
second sentences, the General Assembly is also empowered to take decisions about the
modification of such provision or provisions of the Appendices.
§4 Subject to decisions taken by the General Assembly in accordance with § 3, first sentence, the
Revision Committee shall take decisions about proposals aiming to modify:
a) Articles 9 and 27 §§ 2 to 10;
b) the CIV Uniform Rules except Articles 1, 2, 5, 6, 16, 26 to 39, 41 to 53 and 56 to 60;
c) the CIM Uniform Rules except Articles 1, 5, 6 §§ 1 and 2, Articles 8, 12, 13 § 2, Articles 14,
15 §§ 2 and 3, Article 19 §§ 6 and 7 and Articles 23 to 27, 30 to 33, 36 to 41 and 44 to 48;
d) the CUV Uniform Rules except Articles 1, 4, 5 and 7 to 12;
e) the CUI Uniform Rules except Articles 1, 2, 4, 8 to 15, 17 to 19, 21, 23 to 25;
3. juni 1999 nr. 1
54
Overenskomster nr. 1 2006
f)
the APTU Uniform Rules except Articles 1, 3 and 9 to 11 and the Annexes of these Uniform
Rules;
g) the ATMF Uniform Rules except Articles 1, 3 and 9.
When modification proposals are submitted to the Revision Committee in accordance with
letters a) to g), one-third of the States represented on the Committee may require these proposals to
be submitted to the General Assembly for decision.
§5 The RID Expert Committee shall take decisions about proposals aiming to modify the provisions
of the Regulation concerning the International Carriage of Dangerous Goods by Rail (RID). When
such proposals are submitted to the RID Expert Committee, one-third of the States represented on
the Committee may require these proposals to be submitted to the General Assembly for decision.
§6 The Committee of Technical Experts shall decide on proposals aiming to modify the Annexes to
the APTU Uniform Rules. When such proposals are submitted to the Committee of Technical
Experts, one-third of the States represented on the Committee may require these proposals to be
submitted to the General Assembly for decision.
Article 34
Decisions of the General Assembly
§1 Modifications of the Convention decided upon by the General Assembly shall be notified to the
Member States by the Secretary General.
§2 Modifications of the Convention itself, decided upon by the General Assembly, shall enter into
force for all Member States twelve months after their approval by two-thirds of the Member States
with the exception of those which, before the entry into force, have made a declaration in terms
that they do not approve such modifications.
§3 Modifications of the Appendices to the Convention, decided upon by the General Assembly, shall
enter into force for all Member States twelve months after their approval by half of the Member
States which have not made a declaration pursuant to Article 42 § 1, first sentence, with the
exception of those which, before the entry into force, have made a declaration in terms that they do
not approve such modifications and with the exception of those which have made a declaration
pursuant to Article 42 § 1, first sentence.
§4 The Member States shall address their notifications concerning the approval of modifications of
the Convention decided upon by the General Assembly as well as their declarations in terms that
they do not approve such modifications, to the Secretary General. The Secretary General shall give
notice of them to the other Member States.
§5 The period referred to in §§ 2 and 3 shall run from the day of the notification by the Secretary
General that the conditions for the entry into force of the modifications are fulfilled.
§6 The General Assembly may specify, at the time of adoption of a modification, that it is such that
any Member State which will have made a declaration pursuant to § 2 or § 3 and which will not
have approved the modification within the period of eighteen months running from its entry into
force will cease, on the expiration of this period, to be a Member State of the Organisation.
§7 When decisions of the General Assembly concern Appendices to the Convention, the application
of the Appendix in question shall be suspended, in its entirety, from the entry into force of the
decisions, for traffic with and between the Member States which have, in accordance with § 3,
opposed the decisions within the period allowed. The Secretary General shall notify the Member
States of that suspension; it shall come to an end on the expiration of a month from the day on
which the Secretary General notified the other Member States of the withdrawal of opposition.
Article 35
Decisions of the Committees
§1 Modifications of the Convention, decided upon by the Committees, shall be notified to the
Member States by the Secretary General.
§2 Modifications of the Convention itself, decided upon by the Revision Committee, shall enter into
force for all Member States on the first day of the twelfth month following that during which the
Secretary General has given notice of them to the Member States. Member States may formulate
an objection during the four months from the day of the notification. In the case of objection by
one-quarter of the Member States, the modification shall not enter into force. If a Member State
formulates an objection against a decision of the Revision Committee within the period of four
months and it denounces the Convention, the denunciation shall take effect on the date provided
for the entry into force of that decision.
3. juni 1999 nr. 1
55
Overenskomster nr. 1 2006
§3 Modifications of Appendices to the Convention, decided upon by the Revision Committee, shall
enter into force for all Member States on the first day of the twelfth month following that during
which the Secretary General has given notice of them to the Member States. Modifications decided
upon by the RID Expert Committee or by the Committee of Technical Experts shall enter into
force for all Member States on the first day of the sixth month following that during which the
Secretary General has given notice of them to the Member States.
§4 Member States may formulate an objection within the period of four months from the day of the
notification referred to in § 3. In the case of objection by one-quarter of the Member States, the
modification shall not enter into force. In the Member States which have formulated objections
against a decision within the period allowed, the application of the Appendix in question shall be
suspended, in its entirety, from the moment the decisions take effect, in so far as concerns traffic
with and between those Member States. However, in the case of objection to the validation of a
technical standard or to the adoption of a uniform technical prescription, only that standard or
prescription shall be suspended in respect of traffic with and between the Member States from the
time the decisions take effect; the same shall apply in the case of a partial objection.
§5 The Secretary General shall notify the Member States of the suspensions referred to in § 4; the
application shall no longer be suspended after the expiry of a period of one month from the day
when the Secretary General has given notice to the other Member States of the withdrawal of such
an objection.
§6 In the determination of the number of objections referred to in §§ 2 and 4, Member States which
a) do not have the right to vote (Article 14 § 5, Article 26 § 7 or Article 40 § 4),
b) are not members of the Committee concerned (article 16 § 1, second sentence),
c) have made a declaration in accordance with Article 9 § 1 of the APTU Uniform Rules
shall not be taken into account.
Title VII
Final Provisions
Article 36
Depositary
§1 The Secretary General shall be the Depositary of this Convention. His functions as the Depositary
shall be those set forth in Part VII of the Vienna Convention on the Law of Treaties of 23 May
1969.
§2 When a dispute arises between a Member State and the Depositary about the performance of his
functions, the Depositary or the Member State concerned must bring the question to the attention
of the other Member States or, if appropriate, submit it for resolution by the Administrative
Committee.
Article 37
Accession to the Convention
§1 Accession to the Convention shall be open to any State on the territory of which railway
infrastructure is operated.
§2 A State wishing to accede to the Convention shall address an application to the Depositary. The
Depositary shall notify it to the Member States.
§3 The application shall be deemed to be accepted three months after the notification referred to in §
2, unless five Member States lodge objections with the Depositary. The Depositary shall, without
delay, notify the applicant State as well as the Member States accordingly. The accession shall take
effect on the first day of the third month following that notification.
§4 In the event of opposition from at least five Member States within the period provided for in § 3,
the application for accession shall be submitted to the General Assembly for decision.
§5 Subject to Article 42, any accession to the Convention may only relate to the Convention in its
version in force at the time when the accession takes effect.
Article 38
Accession of regional economic integration organisations
§1 Accession to the Convention shall be open to regional economic integration organisations which
have competence to adopt their own legislation binding on their Member States, in respect of the
matters covered by this Convention and of which one or more Member States are members. The
conditions of that accession shall be defined in an agreement concluded between the Organisation
and the regional organisation.
3. juni 1999 nr. 1
56
Overenskomster nr. 1 2006
§2 The regional organisation may exercise the rights enjoyed by its members by virtue of the
Convention to the extent that they cover matters for which it is competent. This applies also to the
obligations imposed on the Member States pursuant to the Convention, with the exception of the
financial obligations referred to in Article 26.
§3 For the purposes of the exercise of the right to vote and the right to object provided for in Article
35 §§ 2 and 4, the regional organisation shall enjoy the number of votes equal to those of its
members which are also Member States of the Organisation. The latter may only exercise their
rights, in particular their right to vote, to the extent allowed by § 2. The regional organisation shall
not enjoy the right to vote in respect of Title IV.
§4 Article 41 shall apply mutatis mutandis to the termination of the accession.
Article 39
Associate Members
§1 Any State on whose territory railway infrastructure is operated may become an Associate Member
of the Organisation. Article 37 §§ 2 to 5 shall apply mutatis mutandis.
§2 An Associate Member may participate in the work of the organs mentioned in Article 13 § 1,
letters a) and c) to f) only in an advisory capacity. An Associate Member may not be designated as
a member of the Administrative Committee. It shall contribute to the expenditure of the
Organisation with 0.25 per cent of the contributions (Article 26 § 3).
§3 Article 41 shall apply mutatis mutandis to the termination of the association.
Article 40
Suspension of membership
§1 A Member State may request, without denouncing the Convention, a suspension of its membership
of the Organisation, when international rail traffic is no longer carried out on its territory for
reasons not attributable to that Member State.
§2 The Administrative Committee shall take a decision about a request for suspension of membership.
The request must be lodged with the Secretary General at least three months before a session of the
Committee.
§3 The suspension of membership shall enter into force on the first day of the month following the
notification by the Secretary General of the decision of the Administrative Committee. The
suspension of membership shall terminate with the notification by the Member State that
international rail traffic on its territory is restored. The Secretary General shall, without delay, give
notice of it to the other Member States.
§4 Suspension of membership shall have as a consequence:
a) to free the Member State from its obligation to contribute to the financing of the expenses of
the Organisation;
b) to suspend the right to vote in the organs of the Organisation;
c) to suspend the right to object pursuant to Article 34 §§ 2 and 3 and Article 35 §§ 2 and 4.
Article 41
Denunciation of the Convention
§1 The Convention may be denounced at any time.
§2 Any Member State which wishes to denounce the Convention shall so inform the Depositary. The
denunciation shall take effect on 31 December of the following year.
Article 42
Declarations and reservations to the Convention
§1 Any Member State may declare, at any time, that it will not apply in their entirety certain
Appendices to the Convention. Furthermore, reservations as well as declarations not to apply
certain provisions of the Convention itself or of its Appendices shall only be allowed if such
reservations and declarations are expressly provided for by the provisions themselves.
§2 The reservations and declarations shall be addressed to the Depositary. They shall take effect at the
moment the Convention enters into force for the State concerned. Any declaration made after that
entry into force shall take effect on 31 December of the year following the declaration. The
Depositary shall give notice of this to the Member States.
3. juni 1999 nr. 1
57
Overenskomster nr. 1 2006
Article 43
Dissolution of the Organisation
§1 The General Assembly may decide upon a dissolution of the Organisation and the possible transfer
of its attributions to another intergovernmental organisation laying down, where appropriate, with
that organisation the conditions of this transfer.
§2 In the case of the dissolution of the Organisation, its assets shall be distributed between the
Member States which have been members of the Organisation, without interruption, during the last
five calendar years preceding that of the decision pursuant to § 1, this in proportion to the average
percentage rate at which they have contributed to the expenses of the Organisation during these
five preceding years.
Article 44
Transitional provision
In the cases provided for in Article 34 § 7, Article 35 § 4, Article 41 § 1 and Article 42 the law in
force at the time of the conclusion of contracts subject to the CIV Uniform Rules, the CIM Uniform
Rules, the CUV Uniform Rules or the CUI Uniform Rules shall remain applicable to existing contracts.
Article 45
Texts of the Convention
§1 The Convention shall be expressed in the English, French and German languages. In case of
divergence, the French text shall prevail.
§2 On a proposal of one of the States concerned, the Organisation shall publish an official translation
of the Convention into other languages, in so far as one of these languages is an official language
on the territory of at least two Member States. These translations shall be prepared in cooperation
with the competent services of the Member States concerned.
Protocol on the Privileges and Immunities of the Intergovernmental Organisation for
International Carriage by Rail (OTIF)
Article 1
Immunity from jurisdiction, execution and seizure
§1 Within the scope of its official activities, the Organisation shall enjoy immunity from jurisdiction
and execution save:
a) to the extent that the Organisation shall have expressly waived such immunity in a particular
case;
b) in the case of a civil action brought by a third party;
c) in the case of a counter-claim directly connected with principal proceedings commenced by
the Organisation;
d) in the case of attachment by order of a court or tribunal, of the salary, wages and other
emoluments payable by the Organisation to a member of its staff.
§2 The property and other assets of the Organisation, wherever situated, shall be immune from any
form of requisition, confiscation, sequestration and any other form of seizure or distraint, except to
the extent that this is rendered necessary as a temporary measure by the prevention of accidents
involving motor vehicles belonging to or operated on behalf of the Organisation and by enquiries
in connection with such accidents.
Article 2
Safeguards against expropriation
If expropriation is necessary in the public interest, all the appropriate steps must be taken to avoid
interference with the exercise by the Organisation of its activities and adequate prompt compensation
must be paid in advance.
Article 3
Exemption from taxes
§1 Each Member State shall exempt the Organisation, its property and income, from direct taxes in
respect of the exercise of its official activities. Where purchases or services of substantial value
which are strictly necessary for the exercise of the official activities of the Organisation are made
or used by the Organisation and where the price of such purchases or services includes taxes or
duties, appropriate measures shall, whenever possible, be taken by the Member States to grant
exemption from such taxes and duties or to reimburse the amount thereof.
3. juni 1999 nr. 1
58
Overenskomster nr. 1 2006
§2 No exemption shall be granted in respect of taxes or charges which are no more than payment for
services rendered.
§3 Goods acquired in accordance with § 1 may not be sold or given away, nor used otherwise than in
accordance with the conditions laid down by the Member State which has granted the exemptions.
Article 4
Exemption from duties and taxes
§1 Goods imported or exported by the Organisation and strictly necessary for the exercise of its
official activities, shall be exempt from all duties and taxes levied on import or export.
§2 No exemption shall be granted under this Article in respect of goods purchased or imported, or
services provided, for the personal benefit of the members of the staff of the Organisation.
§3 Article 3 § 3 shall apply mutatis mutandis to goods imported in accordance with § 1.
Article 5
Official activities
The official activities of the Organisation referred to in this Protocol are those activities which
correspond to the aim defined in Article 2 of the Convention.
Article 6
Monetary transactions
The Organisation may receive and hold any kind of funds, currency, cash or securities. It may dispose
of them freely for any purpose provided for by the Convention and hold accounts in any currency to the
extent required to meet its obligations.
Article 7
Communications
For its official communications and the transmission of all its documents, the Organisation shall enjoy
treatment no less favourable than that accorded by each Member State to other comparable international
organisations.
Article 8
Privileges and immunities of representatives of Member States
Representatives of Member States shall, while exercising their functions and during journeys made on
official business, enjoy the following privileges and immunities on the territory of each Member State:
a) immunity from jurisdiction, even after the termination of their mission, in respect of acts, including
words spoken and written, done by them in the exercise of their functions; such immunity shall not
apply, however, in the case of loss or damage arising from an accident caused by a motor vehicle
or any other means of transport belonging to or driven by a representative of a State, nor in the
case of a traffic offence involving such a means of transport;
b) immunity from arrest and from detention pending trial, save when apprehended flagrante delicto;
c) immunity from seizure of their personal luggage save when apprehended flagrante delicto;
d) inviolability for all their official papers and documents;
e) exemption for themselves and their spouses from all measures restricting entry and from all aliens
registration formalities;
f)
the same facilities regarding currency and exchange control as those accorded to representatives of
foreign Governments on temporary official missions.
Article 9
Privileges and immunities of members of the staff of the Organisation
The members of the staff of the Organisation shall, while exercising their functions, enjoy the
following privileges and immunities on the territory of each Member State:
a) immunity from jurisdiction in respect of acts, including words spoken and written, done by them in
the exercise of their functions and within the limits of their prerogatives; such immunity shall not
apply, however, in the case of loss or damage arising from an accident caused by a motor vehicle
or any other means of transport belonging to or driven by a member of the staff of the
Organisation, nor in the case of a traffic offence involving such a means of transport; the members
of the staff shall continue to enjoy such immunity, even after they have left the service of the
Organisation;
b) inviolability for all their official papers and documents;
3. juni 1999 nr. 1
c)
d)
e)
f)
59
Overenskomster nr. 1 2006
the same exemptions from measures restricting immigration and governing aliens registration as
are normally accorded to members of staff of international organisations; members of their
families forming part of their households shall enjoy the same facilities;
exemption from national income tax, subject to the introduction for the benefit of the Organisation
of an internal tax on salaries, wages and other emoluments paid by the Organisation; nevertheless
the Member States may take these salaries, wages and emoluments into account for the purpose of
assessing the amount of tax to be charged on income from other sources; Member States shall not
be obliged to apply this exemption from tax to payments, retirement pensions and survivors
pensions paid by the Organisation to its former members of staff or their assigns;
in respect of exchange control, the same privileges as are normally accorded to staff members of
international organisations;
in a time of international crisis, the same repatriation facilities for themselves and members of their
families forming part of their households as are normally accorded to members of the staff of
international organisations.
Article 10
Privileges and immunities of experts
Experts upon whose services the Organisation calls shall, while exercising their functions in relation
to, or undertaking missions on behalf of, the Organisation, enjoy the following privileges and immunities
to the extent that these are necessary for the exercise of their functions, including during journeys made in
the exercise of their functions and in the course of such missions:
a) immunity from jurisdiction in respect of acts, including words spoken and written, done by them in
the exercise of their functions; such immunity shall not apply, however, in the case of loss or
damage arising from an accident caused by a motor vehicle or any other means of transport
belonging to or driven by an expert, nor in the case of a traffic offence involving such a means of
transport; experts shall continue to enjoy such immunity even after they have ceased to exercise
their functions in relation to the Organisation;
b) inviolability for all their official papers and documents;
c) the exchange control facilities necessary for the transfer of their remuneration;
d) the same facilities, in respect of their personal luggage, as are accorded to agents of foreign
Governments on temporary official missions.
Article 11
Purpose of privileges and immunities accorded
§1 The privileges and immunities provided for in this Protocol shall be instituted solely to ensure, in
all circumstances, the unimpeded functioning of the Organisation and the complete independence
of the persons to whom they are accorded. The competent authorities shall waive any immunity in
all cases where retaining it might impede the course of justice and where it can be waived without
prejudicing the achievement of the purpose for which it was accorded.
§2 The competent authorities for the purposes of § 1 shall be
a) the Member States, in respect of their representatives;
b) the Administrative Committee, in respect of the Secretary General;
c) the Secretary General, in respect of other members of the staff of the Organisation and of
experts upon whose services the Organisation calls.
Article 12
Prevention of abuse
§1 None of the provisions of this Protocol may call into question the right of each Member State to
take every necessary precaution in the interests of its public security.
§2 The Organisation shall co-operate at all times with the competent authorities of the Member States
in order to facilitate the proper administration of justice, to ensure the observance of the laws and
prescriptions of the Member States concerned and to prevent any abuse which might arise out of
the privileges and immunities provided for in this Protocol.
3. juni 1999 nr. 1
60
Overenskomster nr. 1 2006
Article 13
Treatment of own nationals
No Member State shall be obliged to accord the privileges and immunities referred to in this Protocol
under
a) Article 8, excluding letter d),
b) Article 9, excluding letters a), b) and d),
c) Article 10, excluding letters a) and b),
to its own nationals or to persons who have their permanent residence in that State.
Article 14
Complementary agreements
The Organisation may conclude with one or more Member States complementary agreements to give
effect to this Protocol as regards such Member State or Member States, and other agreements to ensure
the proper functioning of the Organisation.
Uniform Rules concerning the Contract of International Carriage of Passengers by Rail
(CIV – Appendix A to the Convention)
Title I
General Provisions
Article 1
Scope
§1 These Uniform Rules shall apply to every contract of carriage of passengers by rail for reward or
free of charge, when the place of departure and the place of destination are situated in two different
Member States, irrespective of the domicile or the place of business and the nationality of the
parties to the contract of carriage.
§2 When international carriage being the subject of a single contract includes carriage by road or
inland waterway in internal traffic of a Member State as a supplement to transfrontier carriage by
rail, these Uniform Rules shall apply.
§3 When international carriage being the subject of a single contract of carriage includes carriage by
sea or transfrontier carriage by inland waterway as a supplement to carriage by rail, these Uniform
Rules shall apply if the carriage by sea or inland waterway is performed on services included in the
lists of services provided for in Article 24 § 1 of the Convention.
§4 These Uniform Rules shall also apply, as far as the liability of the carrier in case of death of, or
personal injury to, passengers is concerned, to persons accompanying a consignment whose
carriage is effected in accordance with the CIM Uniform Rules.
§5 These Uniform Rules shall not apply to carriage performed between stations situated on the
territory of neighbouring States, when the infrastructure of these stations is managed by one or
more infrastructure managers subject to only one of those States.
§6 Any State which is a party to a convention concerning international through carriage of passengers
by rail comparable with these Uniform Rules may, when it makes an application for accession to
the Convention, declare that it will apply these Uniform Rules only to carriage performed on a part
of the railway infrastructure situated on its territory. This part of the railway infrastructure must be
precisely defined and connected to the railway infrastructure of a Member State. When a State has
made the above-mentioned declaration, these Uniform Rules shall apply only on the condition
a) that the place of departure or of destination, as well as the route designated in the contract of
carriage, is situated on the specified infrastructure or
b) that the specified infrastructure connects the infrastructure of two Member States and that it
has been designated in the contract of carriage as a route for transit carriage.
§7 A State which has made a reservation in accordance with § 6 may withdraw it at any time by
notification to the Depositary. This withdrawal shall take effect one month after the day on which
the Depositary notifies it to the Member States. The declaration shall cease to have effect when the
convention referred to in § 6, first sentence, ceases to be in force for that State.
3. juni 1999 nr. 1
61
Overenskomster nr. 1 2006
Article 2
Declaration concerning liability in case of death of, or personal injury to, passengers
§1 Any State may, at any time, declare that it will not apply to passengers involved in accidents
occurring on its territory the whole of the provisions concerning the liability of the carrier in case
of death of, or personal injury to, passengers, when such passengers are nationals of, or have their
usual place of residence in, that State.
§2 A State which has made a declaration in accordance with § 1 may withdraw it at any time by
notification to the Depositary. This withdrawal shall take effect one month after the day on which
the Depositary notifies it to the Member States.
Article 3
Definitions
For purposes of these Uniform Rules, the term
«carrier» means the contractual carrier with whom the passenger has concluded the contract of
carriage pursuant to these Uniform Rules, or a successive carrier who is liable on the basis of this
contract;
b) «ubstitute carrier» means a carrier, who has not concluded the contract of carriage with the
passenger, but to whom the carrier referred to in letter a) has entrusted, in whole or in part, the
performance of the carriage by rail;
c) «General Conditions of Carriage» means the conditions of the carrier in the form of general
conditions or tariffs legally in force in each Member State and which have become, by the
conclusion of the contract of carriage, an integral part of it;
d) «vehicle» means a motor vehicle or a trailer carried on the occasion of the carriage of passengers.
a)
Article 4
Derogations
§1 The Member States may conclude agreements which provide for derogations from these Uniform
Rules for carriage performed exclusively between two stations on either side of the frontier, when
there is no other station between them.
§2 For carriage performed between two Member States, passing through a State which is not a
Member State, the States concerned may conclude agreements which derogate from these Uniform
Rules.
§3 Subject to other provisions of public international law, two or more Member States may set
between themselves conditions under which carriers are subject to the obligation to carry
passengers, luggage, animals and vehicles in traffic between those States.
§4 Agreements referred to in §§ 1 to 3 as well as their coming into force shall be notified to the
Intergovernmental Organisation for International Carriage by Rail. The Secretary General of the
Organisation shall notify the Member States and interested undertakings of this.
Article 5
Mandatory law
Unless provided otherwise in these Uniform Rules, any stipulation which, directly or indirectly, would
derogate from these Uniform Rules shall be null and void. The nullity of such a stipulation shall not
involve the nullity of the other provisions of the contract of carriage. Nevertheless, a carrier may assume a
liability greater and obligations more burdensome than those provided for in these Uniform Rules.
Title II
Conclusion and Performance of the Contract of Carriage
Article 6
Contract of carriage
§1 By the contract of carriage the carrier shall undertake to carry the passenger as well as, where
appropriate, luggage and vehicles to the place of destination and to deliver the luggage and
vehicles at the place of destination.
§2 The contract of carriage must be confirmed by one or more tickets issued to the passenger.
However, subject to Article 9 the absence, irregularity or loss of the ticket shall not affect the
existence or validity of the contract which shall remain subject to these Uniform Rules.
§3 The ticket shall be prima facie evidence of the conclusion and the contents of the contract of
carriage.
3. juni 1999 nr. 1
62
Overenskomster nr. 1 2006
Article 7
Ticket
§1 The General Conditions of Carriage shall determine the form and content of tickets as well as the
language and characters in which they are to be printed and made out.
§2 The following, at least, must be entered on the ticket:
a) the carrier or carriers;
b) a statement that the carriage is subject, notwithstanding any clause to the contrary, to these
Uniform Rules; this may be indicated by the acronym CIV;
c) any other statement necessary to prove the conclusion and contents of the contract of carriage
and enabling the passenger to assert the rights resulting from this contract.
§3 The passenger must ensure, on receipt of the ticket, that it has been made out in accordance with
his instructions.
§4 The ticket shall be transferable if it has not been made out in the passenger's name and if the
journey has not begun.
§5 The ticket may be established in the form of electronic data registration, which can be transformed
into legible written symbols. The procedure used for the registration and treatment of data must be
equivalent from the functional point of view, particularly so far as concerns the evidential value of
the ticket represented by those data.
Article 8
Payment and refund of the carriage charge
§1 Subject to a contrary agreement between the passenger and the carrier, the carriage charge shall be
payable in advance.
§2 The General Conditions of Carriage shall determine under what conditions a refund of the carriage
charge shall be made.
Article 9
Right to be carried. Exclusion from carriage
§1 The passenger must, from the start of his journey, be in possession of a valid ticket and produce it
on the inspection of tickets. The General Conditions of Carriage may provide
a) that a passenger who does not produce a valid ticket must pay, in addition to the carriage
charge, a surcharge;
b) that a passenger who refuses to pay the carriage charge or the surcharge upon demand may be
required to discontinue his journey;
c) if and under what conditions a refund of the surcharge shall be made.
§2 The General Conditions of Carriage may provide that passengers who
a) present a danger for safety and the good functioning of the operations or for the safety of
other passengers,
b) inconvenience other passengers in an intolerable manner,
shall be excluded from carriage or may be required to discontinue their journey and that such
persons shall not be entitled to a refund of their carriage charge or of any charge for the carriage of
registered luggage they may have paid.
Article 10
Completion of administrative formalities
The passenger must comply with the formalities required by customs or other administrative
authorities.
Article 11
Cancellation and late running of trains. Missed connections
The carrier must, where necessary, certify on the ticket that the train has been cancelled or the
connection missed.
3. juni 1999 nr. 1
63
Overenskomster nr. 1 2006
Title III
Carriage of Hand Luggage, Animals, Registered Luggage and Vehicles
Chapter I
Common Provisions
Article 12
Acceptable articles and animals
§1 The passenger may take with him articles which can be handled easily (hand luggage) and also live
animals in accordance with the General Conditions of Carriage. Moreover, the passenger may take
with him cumbersome articles in accordance with the special provisions, contained in the General
Conditions of Carriage. Articles and animals likely to annoy or inconvenience passengers or cause
damage shall not be allowed as hand luggage.
§2 The passenger may consign articles and animals as registered luggage in accordance with the
General Conditions of Carriage.
§3 The carrier may allow the carriage of vehicles on the occasion of the carriage of passengers in
accordance with special provisions, contained in the General Conditions of Carriage.
§4 The carriage of dangerous goods as hand luggage, registered luggage as well as in or on vehicles
which, in accordance with this Title are carried by rail, must comply with the Regulation
concerning the Carriage of Dangerous Goods by Rail (RID).
Article 13
Examination
§1 When there is good reason to suspect a failure to observe the conditions of carriage, the carrier
shall have the right to examine whether the articles (hand luggage, registered luggage, vehicles
including their loading) and animals carried comply with the conditions of carriage, unless the
laws and prescriptions of the State in which the examination would take place prohibit such
examination. The passenger must be invited to attend the examination. If he does not appear or
cannot be reached, the carrier must require the presence of two independent witnesses.
§2 If it is established that the conditions of carriage have not been respected, the carrier can require
the passenger to pay the costs arising from the examination.
Article 14
Completion of administrative formalities
The passenger must comply with the formalities required by customs or other administrative
authorities when, on being carried, he has articles (hand luggage, registered luggage, vehicles including
their loading) or animals carried. He shall be present at the inspection of these articles save where
otherwise provided by the laws and prescriptions of each State.
Chapter II
Hand Luggage and Animals
Article 15
Supervision
It shall be the passengers responsibility to supervise the hand luggage and animals that he takes with
him.
Chapter III
Registered Luggage
Article 16
Consignment of registered luggage
§1 The contractual obligations relating to the forwarding of registered luggage must be established by
a luggage registration voucher issued to the passenger.
§2 Subject to Article 22 the absence, irregularity or loss of the luggage registration voucher shall not
affect the existence or the validity of the agreements concerning the forwarding of the registered
luggage, which shall remain subject to these Uniform Rules.
§3 The luggage registration voucher shall be prima facie evidence of the registration of the luggage
and the conditions of its carriage.
3. juni 1999 nr. 1
64
Overenskomster nr. 1 2006
§4 Subject to evidence to the contrary, it shall be presumed that when the carrier took over the
registered luggage it was apparently in a good condition, and that the number and the mass of the
items of luggage corresponded to the entries on the luggage registration voucher.
Article 17
Luggage registration voucher
§1 The General Conditions of Carriage shall determine the form and content of the luggage
registration voucher as well as the language and characters in which it is to be printed and made
out. Article 7 § 5 shall apply mutatis mutandis.
§2 The following, at least, must be entered on the luggage registration voucher:
a) the carrier or carriers;
b) a statement that the carriage is subject, notwithstanding any clause to the contrary, to these
Uniform Rules; this may be indicated by the acronym CIV;
c) any other statement necessary to prove the contractual obligations relating to the forwarding
of the registered luggage and enabling the passenger to assert the rights resulting from the
contract of carriage.
§3 The passenger must ensure, on receipt of the luggage registration voucher, that it has been made
out in accordance with his instructions.
Article 18
Registration and carriage
§1 Save where the General Conditions of Carriage otherwise provide, luggage shall be registered only
on production of a ticket valid at least as far as the destination of the luggage. In other respects the
registration of luggage shall be carried out in accordance with the prescriptions in force at the place
of consignment.
§2 When the General Conditions of Carriage provide that luggage may be accepted for carriage
without production of a ticket, the provisions of these Uniform Rules determining the rights and
obligations of the passenger in respect of his registered luggage shall apply mutatis mutandis to the
consignor of registered luggage.
§3 The carrier can forward the registered luggage by another train or by another mode of transport and
by a different route from that taken by the passenger.
Article 19
Payment of charges for the carriage of registered luggage
Subject to a contrary agreement between the passenger and the carrier, the charge for the carriage of
registered luggage shall be payable on registration.
Article 20
Marking of registered luggage
The passenger must indicate on each item of registered luggage in a clearly visible place, in a
sufficiently durable and legible manner :
a) his name and address,
b) the place of destination.
Article 21
Right to dispose of registered luggage
§1 If circumstances permit and if customs requirements or the requirements of other administrative
authorities are not thereby contravened, the passenger can request luggage to be handed back at the
place of consignment on surrender of the luggage registration voucher and, if the General
Conditions of Carriage so require, on production of the ticket.
§2 The General Conditions of Carriage may contain other provisions concerning the right to dispose
of registered luggage, in particular modifications of the place of destination and the possible
financial consequences to be borne by the passenger.
Article 22
Delivery
§1 Registered luggage shall be delivered on surrender of the luggage registration voucher and, where
appropriate, on payment of the amounts chargeable against the consignment. The carrier shall be
entitled, but not obliged, to examine whether the holder of the voucher is entitled to take delivery.
3. juni 1999 nr. 1
65
Overenskomster nr. 1 2006
§2 It shall be equivalent to delivery to the holder of the luggage registration voucher if, in accordance
with the prescriptions in force at the place of destination:
a) the luggage has been handed over to the customs or octroi authorities at their premises or
warehouses, when these are not subject to the carriers supervision;
b) live animals have been handed over to third parties.
§3 The holder of the luggage registration voucher may require delivery of the luggage at the place of
destination as soon as the agreed time and, where appropriate, the time necessary for the operations
carried out by customs or other administrative authorities, has elapsed.
§4 Failing surrender of the luggage registration voucher, the carrier shall only be obliged to deliver
the luggage to the person proving his right thereto; if the proof offered appears insufficient, the
carrier may require security to be given.
§5 Luggage shall be delivered at the place of destination for which it has been registered.
§6 The holder of a luggage registration voucher whose luggage has not been delivered may require
the day and time to be endorsed on the voucher when he requested delivery in accordance with § 3.
§7 The person entitled may refuse to accept the luggage if the carrier does not comply with his request
to carry out an examination of the registered luggage in order to establish alleged damage.
§8 In all other respects delivery of luggage shall be carried out in accordance with the prescriptions in
force at the place of destination.
Chapter IV
Vehicles
Article 23
Conditions of carriage
The special provisions governing the carriage of vehicles, contained in the General Conditions of
Carriage, shall specify in particular the conditions governing acceptance for carriage, registration, loading
and carriage, unloading and delivery as well as the obligations of the passenger.
Article 24
Carriage voucher
§1 The contractual obligations relating to the carriage of vehicles must be established by a carriage
voucher issued to the passenger. The carriage voucher may be integrated into the passengers ticket.
§2 The special provisions governing the carriage of vehicles, contained in the General Conditions of
Carriage, shall determine the form and content of the carriage voucher as well as the language and
the characters in which it is to be printed and made out. Article 7 § 5 shall apply mutatis mutandis.
§3 The following, at least, must be entered on the carriage voucher:
a) the carrier or carriers;
b) a statement that the carriage is subject, notwithstanding any clause to the contrary, to these
Uniform Rules; this may be indicated by the acronym CIV;
c) any other statement necessary to prove the contractual obligations relating to the carriage of
vehicles and enabling the passenger to assert the rights resulting from the contract of carriage.
§4 The passenger must ensure, on receipt of the carriage voucher, that it has been made out in
accordance with his instructions.
Article 25
Applicable law
Subject to the provisions of this Chapter, the provisions of Chapter III relating to the carriage of
luggage shall apply to vehicles.
3. juni 1999 nr. 1
66
Overenskomster nr. 1 2006
Title IV
Liability of the Carrier
Chapter I
Liability in case of Death of, or Personal Injury to, Passengers
Article 26
Basis of liability
§1 The carrier shall be liable for the loss or damage resulting from the death of, personal injuries to, or
any other physical or mental harm to, a passenger, caused by an accident arising out of the
operation of the railway and happening while the passenger is in, entering or alighting from
railway vehicles whatever the railway infrastructure used.
§2 The carrier shall be relieved of this liability
a) if the accident has been caused by circumstances not connected with the operation of the
railway and which the carrier, in spite of having taken the care required in the particular
circumstances of the case, could not avoid and the consequences of which he was unable to
prevent;
b) to the extent that the accident is due to the fault of the passenger;
c) if the accident is due to the behaviour of a third party which the carrier, in spite of having
taken the care required in the particular circumstances of the case, could not avoid and the
consequences of which he was unable to prevent; another undertaking using the same railway
infrastructure shall not be considered as a third party; the right of recourse shall not be
affected.
§3 If the accident is due to the behaviour of a third party and if, in spite of that, the carrier is not
entirely relieved of his liability in accordance with § 2, letter c), he shall be liable in full up to the
limits laid down in these Uniform Rules but without prejudice to any right of recourse which the
carrier may have against the third party.
§4 These Uniform Rules shall not affect any liability which may be incurred by the carrier in cases
not provided for in § 1.
§5 If carriage governed by a single contract of carriage is performed by successive carriers, the carrier
bound pursuant to the contract of carriage to provide the service of carriage in the course of which
the accident happened shall be liable in case of death of, and personal injuries to, passengers.
When this service has not been provided by the carrier, but by a substitute carrier, the two carriers
shall be jointly and severally liable in accordance with these Uniform Rules.
Article 27
Damages in case of death
§1 In case of death of the passenger the damages shall comprise:
a) any necessary costs following the death, in particular those of transport of the body and the
funeral expenses;
b) if death does not occur at once, the damages provided for in Article 28.
§2 If, through the death of the passenger, persons whom he had, or would have had, a legal duty to
maintain are deprived of their support, such persons shall also be compensated for that loss. Rights
of action for damages of persons whom the passenger was maintaining without being legally
bound to do so, shall be governed by national law.
Article 28
Damages in case of personal injury
In case of personal injury or any other physical or mental harm to the passenger the damages shall
comprise:
a) any necessary costs, in particular those of treatment and of transport;
b) compensation for financial loss, due to total or partial incapacity to work, or to increased needs.
Article 29
Compensation for other bodily harm
National law shall determine whether and to what extent the carrier must pay damages for bodily
harm other than that for which there is provision in Articles 27 and 28.
3. juni 1999 nr. 1
67
Overenskomster nr. 1 2006
Article 30
Form and amount of damages in case of death and personal injury
§1 The damages under Article 27 § 2 and Article 28, letter b) must be awarded in the form of a lump
sum. However, if national law permits payment of an annuity, the damages shall be awarded in
that form if so requested by the injured passenger or by the persons entitled referred to in Article
27 § 2.
§2 The amount of damages to be awarded pursuant to § 1 shall be determined in accordance with
national law. However, for the purposes of these Uniform Rules, the upper limit per passenger
shall be set at 175,000 units of account as a lump sum or as an annual annuity corresponding to
that sum, where national law provides for an upper limit of less than that amount.
Article 31
Other modes of transport
§1 Subject to § 2, the provisions relating to the liability of the carrier in case of death of, or personal
injury to, passengers shall not apply to loss or damage arising in the course of carriage which, in
accordance with the contract of carriage, was not carriage by rail.
§2 However, where railway vehicles are carried by ferry, the provisions relating to liability in case of
death of, or personal injury to, passengers shall apply to loss or damage referred to in Article 26
§ 1 and Article 33 § 1, caused by an accident arising out of the operation of the railway and
happening while the passenger is in, entering or alighting from the said vehicles.
§3 When, because of exceptional circumstances, the operation of the railway is temporarily suspended
and the passengers are carried by another mode of transport, the carrier shall be liable pursuant to
these Uniform Rules.
Chapter II
Liability in case of Failure to Keep to the Timetable
Article 32
Liability in case of cancellation, late running of trains or missed connections
§1 The carrier shall be liable to the passenger for loss or damage resulting from the fact that, by
reason of cancellation, the late running of a train or a missed connection, his journey cannot be
continued the same day, or that a continuation of the journey the same day could not reasonably be
required because of given circumstances. The damages shall comprise the reasonable costs of
accommodation as well as the reasonable costs occasioned by having to notify persons expecting
the passenger.
§2 The carrier shall be relieved of this liability, when the cancellation, late running or missed
connection is attributable to one of the following causes:
a) circumstances not connected with the operation of the railway which the carrier, in spite of
having taken the care required in the particular circumstances of the case, could not avoid and
the consequences of which he was unable to prevent,
b) fault on the part of the passenger or
c) the behaviour of a third party which the carrier, in spite of having taken the care required in
the particular circumstances of the case, could not avoid and the consequences of which he
was unable to prevent; another undertaking using the same railway infrastructure shall not be
considered as a third party; the right of recourse shall not be affected.
§3 National law shall determine whether and to what extent the carrier must pay damages for harm
other than that provided for in § 1. This provision shall be without prejudice to Article 44.
3. juni 1999 nr. 1
68
Overenskomster nr. 1 2006
Chapter III
Liability in respect of Hand Luggage, Animals, Registered Luggage and Vehicles
Section 1
Hand luggage and animals
Article 33
Liability
§1 In case of death of, or personal injury to, passengers the carrier shall also be liable for the loss or
damage resulting from the total or partial loss of, or damage to, articles which the passenger had on
him or with him as hand luggage; this shall apply also to animals which the passenger had brought
with him. Article 26 shall apply mutatis mutandis.
§2 In other respects, the carrier shall not be liable for the total or partial loss of, or damage to, articles,
hand luggage or animals the supervision of which is the responsibility of the passenger in
accordance with Article 15, unless this loss or damage is caused by the fault of the carrier. The
other Articles of Title IV, with exception of Article 51, and Title VI shall not apply in this case.
Article 34
Limit of damages in case of loss of or damage to articles
When the carrier is liable under Article 33 § 1, he must pay compensation up to a limit of 1,400 units
of account per passenger.
Article 35
Exclusion of liability
The carrier shall not be liable to the passenger for loss or damage arising from the fact that the
passenger does not conform to the formalities required by customs or other administrative authorities.
Section 2
Registered luggage
Article 36
Basis of liability
§1 The carrier shall be liable for loss or damage resulting from the total or partial loss of, or damage
to, registered luggage between the time of taking over by the carrier and the time of delivery as
well as from delay in delivery.
§2 The carrier shall be relieved of this liability to the extent that the loss, damage or delay in delivery
was caused by a fault of the passenger, by an order given by the passenger other than as a result of
the fault of the carrier, by an inherent defect in the registered luggage or by circumstances which
the carrier could not avoid and the consequences of which he was unable to prevent.
§3 The carrier shall be relieved of this liability to the extent that the loss or damage arises from the
special risks inherent in one or more of the following circumstances:
a) the absence or inadequacy of packing,
b) the special nature of the luggage,
c) the consignment as luggage of articles not acceptable for carriage.
Article 37
Burden of proof
§1 The burden of proving that the loss, damage or delay in delivery was due to one of the causes
specified in Article 36 § 2 shall lie on the carrier.
§2 When the carrier establishes that, having regard to the circumstances of a particular case, the loss
or damage could have arisen from one or more of the special risks referred to in Article 36 § 3, it
shall be presumed that it did so arise. The person entitled shall, however, have the right to prove
that the loss or damage was not attributable either wholly or in part to one of those risks.
3. juni 1999 nr. 1
69
Overenskomster nr. 1 2006
Article 38
Successive carriers
If carriage governed by a single contract is performed by several successive carriers, each carrier, by
the very act of taking over the luggage with the luggage registration voucher or the vehicle with the
carriage voucher, shall become a party to the contract of carriage in respect of the forwarding of luggage
or the carriage of vehicles, in accordance with the terms of the luggage registration voucher or of the
carriage voucher and shall assume the obligations arising therefrom. In such a case each carrier shall be
responsible for the carriage over the entire route up to delivery.
Article 39
Substitute carrier
§1 Where the carrier has entrusted the performance of the carriage, in whole or in part, to a substitute
carrier, whether or not in pursuance of a right under the contract of carriage to do so, the carrier
shall nevertheless remain liable in respect of the entire carriage.
§2 All the provisions of these Uniform Rules governing the liability of the carrier shall apply also to
the liability of the substitute carrier for the carriage performed by him. Articles 48 and 52 shall
apply if an action is brought against the servants or any other persons whose services the substitute
carrier makes use of for the performance of the carriage.
§3 Any special agreement under which the carrier assumes obligations not imposed by these Uniform
Rules or waives rights conferred by these Uniform Rules shall be of no effect in respect of the
substitute carrier who has not accepted it expressly and in writing. Whether or not the substitute
carrier has accepted it, the carrier shall nevertheless remain bound by the obligations or waivers
resulting from such special agreement.
§4 Where and to the extent that both the carrier and the substitute carrier are liable, their liability shall
be joint and several.
§5 The aggregate amount of compensation payable by the carrier, the substitute carrier and their
servants and other persons whose services they make use of for the performance of the carriage
shall not exceed the limits provided for in these Uniform Rules.
§6 This Article shall not prejudice rights of recourse which may exist between the carrier and the
substitute carrier.
Article 40
Presumption of loss
§1 The person entitled may, without being required to furnish further proof, consider an item of
luggage as lost when it has not been delivered or placed at his disposal within fourteen days after a
request for delivery has been made in accordance with Article 22 § 3.
§2 If an item of luggage deemed to have been lost is recovered within one year after the request for
delivery, the carrier must notify the person entitled if his address is known or can be ascertained.
§3 Within thirty days after receipt of a notification referred to in § 2, the person entitled may require
the item of luggage to be delivered to him. In that case he must pay the charges in respect of
carriage of the item from the place of consignment to the place where delivery is effected and
refund the compensation received less, where appropriate, any costs included therein. Nevertheless
he shall retain his rights to claim compensation for delay in delivery provided for in Article 43.
§4 If the item of luggage recovered has not been claimed within the period stated in § 3 or if it is
recovered more than one year after the request for delivery, the carrier shall dispose of it in
accordance with the laws and prescriptions in force at the place where the item of luggage is
situated.
Article 41
Compensation for loss
§1 In case of total or partial loss of registered luggage, the carrier must pay, to the exclusion of all
other damages:
a) if the amount of the loss or damage suffered is proved, compensation equal to that amount but
not exceeding 80 units of account per kilogram of gross mass short or 1,200 units of account
per item of luggage;
b) if the amount of the loss or damage suffered is not established, liquidated damages of 20 units
of account per kilogram of gross mass short or 300 units of account per item of luggage.
The method of compensation, by kilogram missing or by item of luggage, shall be determined
by the General Conditions of Carriage.
3. juni 1999 nr. 1
70
Overenskomster nr. 1 2006
§2 The carrier must in addition refund the charge for the carriage of luggage and the other sums paid
in relation to the carriage of the lost item as well as the customs duties and excise duties already
paid.
Article 42
Compensation for damage
§1 In case of damage to registered luggage, the carrier must pay compensation equivalent to the loss
in value of the luggage, to the exclusion of all other damages.
§2 The compensation shall not exceed:
a) if all the luggage has lost value through damage, the amount which would have been payable
in case of total loss;
b) if only part of the luggage has lost value through damage, the amount which would have been
payable had that part been lost.
Article 43
Compensation for delay in delivery
§1 In case of delay in delivery of registered luggage, the carrier must pay in respect of each whole
period of twenty-four hours after delivery has been requested, but subject to a maximum of
fourteen days:
a) if the person entitled proves that loss or damage has been suffered thereby, compensation
equal to the amount of the loss or damage, up to a maximum of 0.80 units of account per
kilogram of gross mass of the luggage or 14 units of account per item of luggage, delivered
late;
b) if the person entitled does not prove that loss or damage has been suffered thereby, liquidated
damages of 0.14 units of account per kilogram of gross mass of the luggage or 2.80 units of
account per item of luggage, delivered late.
The methods of compensation, by kilogram missing or by item of luggage, shall be determined
by the General Conditions of Carriage.
§2 In case of total loss of luggage, the compensation provided for in § 1 shall not be payable in
addition to that provided for in Article 41.
§3 In case of partial loss of luggage, the compensation provided for in § 1 shall be payable in respect
of that part of the luggage which has not been lost.
§4 In case of damage to luggage not resulting from delay in delivery the compensation provided for in
§ 1 shall, where appropriate, be payable in addition to that provided for in Article 42.
§5 In no case shall the total of compensation provided for in § 1 together with that payable under
Articles 41 and 42 exceed the compensation which would be payable in case of total loss of the
luggage.
Section 3
Vehicles
Article 44
Compensation for delay
§1 In case of delay in loading for a reason attributable to the carrier or delay in delivery of a vehicle,
the carrier must, if the person entitled proves that loss or damage has been suffered thereby, pay
compensation not exceeding the amount of the carriage charge.
§2 If, in case of delay in loading for a reason attributable to the carrier, the person entitled elects not
to proceed with the contract of carriage, the carriage charge shall be refunded to him. In addition
the person entitled may, if he proves that loss or damage has been suffered as a result of the delay,
claim compensation not exceeding the carriage charge.
Article 45
Compensation for loss
In case of total or partial loss of a vehicle the compensation payable to the person entitled for the loss
or damage proved shall be calculated on the basis of the usual value of the vehicle. It shall not exceed
8,000 units of account. A loaded or unloaded trailer shall be considered as a separate vehicle.
3. juni 1999 nr. 1
71
Overenskomster nr. 1 2006
Article 46
Liability in respect of other articles
§1 In respect of articles left inside the vehicle or situated in boxes (e.g. luggage or ski boxes) fixed to
the vehicle, the carrier shall be liable only for loss or damage caused by his fault. The total
compensation payable shall not exceed 1,400 units of account.
§2 So far as concerns articles stowed on the outside of the vehicle, including the boxes referred to in
§ 1, the carrier shall be liable in respect of articles placed on the outside of the vehicle only if it is
proved that the loss or damage results from an act or omission, which the carrier has committed
either with intent to cause such a loss or damage or recklessly and with knowledge that such loss or
damage would probably result.
Article 47
Applicable law
Subject to the provisions of this Section, the provisions of Section 2 relating to liability for luggage
shall apply to vehicles.
Chapter IV
Common Provisions
Article 48
Loss of right to invoke the limits of liability
The limits of liability provided for in these Uniform Rules as well as the provisions of national law,
which limit the compensation to a fixed amount, shall not apply if it is proved that the loss or damage
results from an act or omission, which the carrier has committed either with intent to cause such loss or
damage, or recklessly and with knowledge that such loss or damage would probably result.
Article 49
Conversion and interest
§1 Where the calculation of compensation requires the conversion of sums expressed in foreign
currency, conversion shall be at the exchange rate applicable on the day and at the place of
payment of the compensation.
§2 The person entitled may claim interest on compensation, calculated at five per cent per annum,
from the day of the claim provided for in Article 55 or, if no such claim has been made, from the
day on which legal proceedings were instituted.
§3 However, in the case of compensation payable pursuant to Articles 27 and 28, interest shall accrue
only from the day on which the events relevant to the assessment of the amount of compensation
occurred, if that day is later than that of the claim or the day when legal proceedings were
instituted.
§4 In the case of luggage, interest shall only be payable if the compensation exceeds 16 units of
account per luggage registration voucher.
§5 In the case of luggage, if the person entitled does not submit to the carrier, within a reasonable time
allotted to him, the supporting documents required for the amount of the claim to be finally settled,
no interest shall accrue between the expiry of the time allotted and the actual submission of such
documents.
Article 50
Liability in case of nuclear incidents
The carrier shall be relieved of liability pursuant to these Uniform Rules for loss or damage caused by
a nuclear incident when the operator of a nuclear installation or another person who is substituted for him
is liable for the loss or damage pursuant to the laws and prescriptions of a State governing liability in the
field of nuclear energy.
Article 51
Persons for whom the carrier is liable
The carrier shall be liable for his servants and other persons whose services he makes use of for the
performance of the carriage, when these servants and other persons are acting within the scope of their
functions. The managers of the railway infrastructure on which the carriage is performed shall be
considered as persons whose services the carrier makes use of for the performance of the carriage.
3. juni 1999 nr. 1
72
Overenskomster nr. 1 2006
Article 52
Other actions
§1 In all cases where these Uniform Rules shall apply, any action in respect of liability, on whatever
grounds, may be brought against the carrier only subject to the conditions and limitations laid
down in these Uniform Rules.
§2 The same shall apply to any action brought against the servants and other persons for whom the
carrier is liable pursuant to Article 51.
Title V
Liability of the Passenger
Article 53
Special principles of liability
The passenger shall be liable to the carrier for any loss or damage
resulting from failure to fulfil his obligations pursuant to
1. Articles 10, 14 and 20,
2. the special provisions for the carriage of vehicles, contained in the General Conditions of
Carriage, or
3. the Regulation concerning the International Carriage of Dangerous Goods by Rail (RID),
or
b) caused by articles and animals that he brings with him,
unless he proves that the loss or damage was caused by circumstances that he could not avoid and the
consequences of which he was unable to prevent, despite the fact that he exercised the diligence required
of a conscientious passenger. This provision shall not affect the liability of the carrier pursuant to Articles
26 and 33 § 1.
a)
Title VI
Assertion of Rights
Article 54
Ascertainment of partial loss or damage
§1 When partial loss of, or damage to, an article carried in the charge of the carrier (luggage, vehicles)
is discovered or presumed by the carrier or alleged by the person entitled, the carrier must without
delay, and if possible in the presence of the person entitled, draw up a report stating, according to
the nature of the loss or damage, the condition of the article and, as far as possible, the extent of
the loss or damage, its cause and the time of its occurrence.
§2 A copy of the report must be supplied free of charge to the person entitled.
§3 Should the person entitled not accept the findings in the report, he may request that the condition
of the luggage or vehicle and the cause and amount of the loss or damage be ascertained by an
expert appointed either by the parties to the contract of carriage or by a court or tribunal. The
procedure to be followed shall be governed by the laws and prescriptions of the State in which
such ascertainment takes place.
Article 55
Claims
§1 Claims relating to the liability of the carrier in case of death of, or personal injury to, passengers
must be addressed in writing to the carrier against whom an action may be brought. In the case of a
carriage governed by a single contract and performed by successive carriers the claims may also be
addressed to the first or the last carrier as well as to the carrier having his principal place of
business or the branch or agency which concluded the contract of carriage in the State where the
passenger is domiciled or habitually resident.
§2 Other claims relating to the contract of carriage must be addressed in writing to the carrier
specified in Article 56 §§ 2 and 3.
§3 Documents which the person entitled thinks fit to submit with the claim shall be produced either in
the original or as copies, where appropriate, the copies duly certified if the carrier so requires. On
settlement of the claim, the carrier may require the surrender of the ticket, the luggage registration
voucher and the carriage voucher.
3. juni 1999 nr. 1
73
Overenskomster nr. 1 2006
Article 56
Carriers against whom an action may be brought
§1 An action based on the liability of the carrier in case of death of, or personal injury to, passengers
may only be brought against the carrier who is liable pursuant to Article 26 § 5.
§2 Subject to § 4 other actions brought by passengers based on the contract of carriage may be
brought only against the first carrier, the last carrier or the carrier having performed the part of
carriage on which the event giving rise to the proceedings occurred.
§3 When, in the case of carriage performed by successive carriers, the carrier who must deliver the
luggage or the vehicle is entered with his consent on the luggage registration voucher or the
carriage voucher, an action may be brought against him in accordance with § 2 even if he has not
received the luggage or the vehicle.
§4 An action for the recovery of a sum paid pursuant to the contract of carriage may be brought
against the carrier who has collected that sum or against the carrier on whose behalf it was
collected.
§5 An action may be brought against a carrier other than those specified in §§ 2 and 4 when instituted
by way of counter-claim or by way of exception in proceedings relating to a principal claim based
on the same contract of carriage.
§6 To the extent that these Uniform Rules apply to the substitute carrier, an action may also be
brought against him.
§7 If the plaintiff has a choice between several carriers, his right to choose shall be extinguished as
soon as he brings an action against one of them; this shall also apply if the plaintiff has a choice
between one or more carriers and a substitute carrier.
Article 57
Forum
§1 Actions based on these Uniform Rules may be brought before the courts or tribunals of Member
States designated by agreement between the parties or before the courts or tribunals of the Member
State on whose territory the defendant has his domicile or habitual residence, his principal place of
business or the branch or agency which concluded the contract of carriage. Other courts or
tribunals may not be seized.
§2 Where an action based on these Uniform Rules is pending before a court or tribunal competent
pursuant to § 1, or where in such litigation a judgment has been delivered by such a court or
tribunal, no new action may be brought between the same parties on the same grounds unless the
judgment of the court or tribunal before which the first action was brought is not enforceable in the
State in which the new action is brought.
Article 58
Extinction of right of action in case of death or personal injury
§1 Any right of action by the person entitled based on the liability of the carrier in case of death of, or
personal injury to, passengers shall be extinguished if notice of the accident to the passenger is not
given by the person entitled, within twelve months of his becoming aware of the loss or damage, to
one of the carriers to whom a claim may be addressed in accordance with Article 55 § 1. Where the
person entitled gives oral notice of the accident to the carrier, the carrier shall furnish him with an
acknowledgement of such oral notice.
§2 Nevertheless, the right of action shall not be extinguished if
a) within the period provided for in § 1 the person entitled has addressed a claim to one of the
carriers designated in Article 55 § 1;
b) within the period provided for in § 1 the carrier who is liable has learned of the accident to
the passenger in some other way;
c) notice of the accident has not been given, or has been given late, as a result of circumstances
not attributable to the person entitled;
d) the person entitled proves that the accident was caused by fault on the part of the carrier.
Article 59
Extinction of right of action arising from carriage of luggage
§1 Acceptance of the luggage by the person entitled shall extinguish all rights of action against the
carrier arising from the contract of carriage in case of partial loss, damage or delay in delivery.
3. juni 1999 nr. 1
74
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Nevertheless, the right of action shall not be extinguished:
a) in case of partial loss or damage, if
1. the loss or damage was ascertained in accordance with Article 54 before the acceptance
of the luggage by the person entitled;
2. the ascertainment which should have been carried out in accordance with Article 54
was omitted solely through the fault of the carrier;
b) in case of loss or damage which is not apparent whose existence is ascertained after
acceptance of the luggage by the person entitled, if he
1. asks for ascertainment in accordance with Article 54 immediately after discovery of the
loss or damage and not later than three days after the acceptance of the luggage, and
2. in addition, proves that the loss or damage occurred between the time of taking over by
the carrier and the time of delivery;
c) in case of delay in delivery, if the person entitled has, within twenty-one days, asserted his
rights against one of the carriers specified in Article 56 § 3;
d) if the person entitled proves that the loss or damage was caused by fault on the part of the
carrier.
Article 60
Limitation of actions
§1 The period of limitation of actions for damages based on the liability of the carrier in case of death
of, or personal injury to, passengers shall be:
a) in the case of a passenger, three years from the day after the accident;
b) in the case of other persons entitled, three years from the day after the death of the passenger,
subject to a maximum of five years from the day after the accident.
§2 The period of limitation for other actions arising from the contract of carriage shall be one year.
Nevertheless, the period of limitation shall be two years in the case of an action for loss or damage
resulting from an act or omission committed either with the intent to cause such loss or damage, or
recklessly and with knowledge that such loss or damage would probably result.
§3 The period of limitation provided for in § 2 shall run for actions:
a) for compensation for total loss, from the fourteenth day after the expiry of the period of time
provided for in Article 22 § 3;
b) for compensation for partial loss, damage or delay in delivery, from the day when delivery
took place;
c) in all other cases involving the carriage of passengers, from the day of expiry of validity of
the ticket.
The day indicated for the commencement of the period of limitation shall not be included in the
period.
§4 When a claim is addressed to a carrier in writing in accordance with Article 55 together with the
necessary supporting documents, the period of limitation shall be suspended until the day that the
carrier rejects the claim by notification in writing and returns the documents submitted with it. If
part of the claim is admitted, the period of limitation shall run again in respect of that part of the
claim still in dispute. The burden of proof of receipt of the claim or of the reply and of the return of
the documents shall lie on the party who relies on those facts. The period of limitation shall not be
suspended by further claims having the same object.
§5 A right of action which has become time-barred may not be exercised further, even by way of
counter-claim or by way of exception.
§6 Otherwise, the suspension and interruption of periods of limitation shall be governed by national
law.
Title VII
Relations between Carriers
Article 61
Apportionment of the carriage charge
§1 Any carrier who has collected or ought to have collected a carriage charge must pay to the carriers
concerned their respective shares of such a charge. The methods of payment shall be fixed by
agreement between the carriers.
§2 Article 6 § 3, Article 16 § 3 and Article 25 shall also apply to the relations between successive
carriers.
3. juni 1999 nr. 1
75
Overenskomster nr. 1 2006
Article 62
Right of recourse
§1 A carrier who has paid compensation pursuant to these Uniform Rules shall have a right of
recourse against the carriers who have taken part in the carriage in accordance with the following
provisions:
a) the carrier who has caused the loss or damage shall be solely liable for it;
b) when the loss or damage has been caused by several carriers, each shall be liable for the loss
or damage he has caused; if such distinction is impossible, the compensation shall be
apportioned between them in accordance with letter c);
c) if it cannot be proved which of the carriers has caused the loss or damage, the compensation
shall be apportioned between all the carriers who have taken part in the carriage, except those
who prove that the loss or damage was not caused by them; such apportionment shall be in
proportion to their respective shares of the carriage charge.
§2 In the case of insolvency of any one of these carriers, the unpaid share due from him shall be
apportioned among all the other carriers who have taken part in the carriage, in proportion to their
respective shares of the carriage charge.
Article 63
Procedure for recourse
§1 The validity of the payment made by the carrier exercising a right of recourse pursuant to Article
62 may not be disputed by the carrier against whom the right to recourse is exercised, when
compensation has been determined by a court or tribunal and when the latter carrier, duly served
with notice of the proceedings, has been afforded an opportunity to intervene in the proceedings.
The court or tribunal seized of the principal action shall determine what time shall be allowed for
such notification of the proceedings and for intervention in the proceedings.
§2 A carrier exercising his right of recourse must present his claim in one and the same proceedings
against all the carriers with whom he has not reached a settlement, failing which he shall lose his
right of recourse in the case of those against whom he has not taken proceedings.
§3 The court or tribunal shall give its decision in one and the same judgment on all recourse claims
brought before it.
§4 The carrier wishing to enforce his right of recourse may bring his action in the courts or tribunals
of the State on the territory of which one of the carriers participating in the carriage has his
principal place of business, or the branch or agency which concluded the contract of carriage.
§5 When the action must be brought against several carriers, the plaintiff carrier shall be entitled to
choose the court or tribunal in which he will bring the proceedings from among those having
competence pursuant to § 4.
§6 Recourse proceedings may not be joined with proceedings for compensation taken by the person
entitled under the contract of carriage.
Article 64
Agreements concerning recourse
The carriers may conclude agreements which derogate from Articles 61 and 62.
3. juni 1999 nr. 1
76
Overenskomster nr. 1 2006
Uniform Rules Concerning the Contract of International Carriage of Goods by Rail
(CIM – Appendix B to the Convention)
Title I
General Provisions
Article 1
Scope
§1 These Uniform Rules shall apply to every contract of carriage of goods by rail for reward when the
place of taking over of the goods and the place designated for delivery are situated in two different
Member States, irrespective of the place of business and the nationality of the parties to the
contract of carriage.
§2 These Uniform Rules shall apply also to contracts of carriage of goods by rail for reward, when the
place of taking over of the goods and the place designated for delivery are situated in two different
States, of which at least one is a Member State and the parties to the contract agree that the
contract is subject to these Uniform Rules.
§3 When international carriage being the subject of a single contract includes carriage by road or
inland waterway in internal traffic of a Member State as a supplement to transfrontier carriage by
rail, these Uniform Rules shall apply.
§4 When international carriage being the subject of a single contract of carriage includes carriage by
sea or transfrontier carriage by inland waterway as a supplement to carriage by rail, these Uniform
Rules shall apply if the carriage by sea or inland waterway is performed on services included in the
list of services provided for in Article 24 § 1 of the Convention.
§5 These Uniform Rules shall not apply to carriage performed between stations situated on the
territory of neighbouring States, when the infrastructure of these stations is managed by one or
more infrastructure managers subject to only one of those States.
§6 Any State which is a party to a convention concerning international through carriage of goods by
rail comparable with these Uniform Rules may, when it makes an application for accession to the
Convention, declare that it will apply these Uniform Rules only to carriage performed on part of
the railway infrastructure situated on its territory. This part of the railway infrastructure must be
precisely defined and connected to the railway infrastructure of a Member State. When a State has
made the above-mentioned declaration, these Uniform Rules shall apply only on the condition
a) that the place of taking over of the goods or the place designated for delivery, as well as the
route designated in the contract of carriage, is situated on the specified infrastructure or
b) that the specified infrastructure connects the infrastructure of two Member States and that it
has been designated in the contract of carriage as a route for transit carriage.
§7 A State which has made a reservation in accordance with § 6 may withdraw it at any time by
notification to the Depositary. This withdrawal shall take effect one month after the day on which
the Depositary notifies it to the Member States. The declaration shall cease to have effect when the
convention referred to in § 6, first sentence, ceases to be in force for that State.
Article 2
Prescriptions of public law
Carriage to which these Uniform Rules apply shall remain subject to the prescriptions of public law,
in particular the prescriptions relating to the carriage of dangerous goods as well as the prescriptions of
customs law and those relating to the protection of animals.
Article 3
Definitions
For purposes of these Uniform Rules the term
«carrier» means the contractual carrier with whom the consignor has concluded the contract of
carriage pursuant to these Uniform Rules, or a subsequent carrier who is liable on the basis of this
contract;
b) «substitute carrier» means a carrier, who has not concluded the contract of carriage with the
consignor, but to whom the carrier referred to in letter a) has entrusted, in whole or in part, the
performance of the carriage by rail;
c) «General Conditions of Carriage» means the conditions of the carrier in the form of general
conditions or tariffs legally in force in each Member State and which have become, by the
conclusion of the contract of carriage, an integral part of it;
a)
3. juni 1999 nr. 1
d)
77
Overenskomster nr. 1 2006
«intermodal transport unit» means a container, swap body, semi-trailer or other comparable
loading unit used in intermodal transport.
Article 4
Derogations
§1 Member States may conclude agreements which provide for derogations from these Uniform Rules
for carriage performed exclusively between two stations on either side of the frontier, when there is
no other station between them.
§2 For carriage performed between two Member States, passing through a State which is not a
Member State, the States concerned may conclude agreements which derogate from these Uniform
Rules.
§3 Agreements referred to in §§ 1 and 2 as well as their coming into force shall be notified to the
Intergovernmental Organisation for International Carriage by Rail. The Secretary General of the
Organisation shall inform the Member States and interested undertakings of these notifications.
Article 5
Mandatory law
Unless provided otherwise in these Uniform Rules, any stipulation which, directly or indirectly, would
derogate from these Uniform Rules shall be null and void. The nullity of such a stipulation shall not
involve the nullity of the other provisions of the contract of carriage. Nevertheless, a carrier may assume a
liability greater and obligations more burdensome than those provided for in these Uniform Rules.
Title II
Conclusion and Performance of the Contract of Carriage
Article 6
Contract of carriage
§1 By the contract of carriage, the carrier shall undertake to carry the goods for reward to the place of
destination and to deliver them there to the consignee.
§2 The contract of carriage must be confirmed by a consignment note which accords with a uniform
model. However, the absence, irregularity or loss of the consignment note shall not affect the
existence or validity of the contract which shall remain subject to these Uniform Rules.
§3 The consignment note shall be signed by the consignor and the carrier. The signature can be
replaced by a stamp, by an accounting machine entry or in any other appropriate manner.
§4 The carrier must certify the taking over of the goods on the duplicate of the consignment note in an
appropriate manner and return the duplicate to the consignor.
§5 The consignment note shall not have effect as a bill of lading.
§6 A consignment note must be made out for each consignment. In the absence of a contrary
agreement between the consignor and the carrier, a consignment note may not relate to more than
one wagon load.
§7 In the case of carriage which enters the customs territory of the European Community or the
territory on which the common transit procedure is applied, each consignment must be
accompanied by a consignment note satisfying the requirements of Article 7.
§8 The international associations of carriers shall establish uniform model consignment notes in
agreement with the customers international associations and the bodies having competence for
customs matters in the Member States as well as any intergovernmental regional economic
integration organisation having competence to adopt its own customs legislation.
§9 The consignment note and its duplicate may be established in the form of electronic data
registration which can be transformed into legible written symbols. The procedure used for the
registration and treatment of data must be equivalent from the functional point of view, particularly
so far as concerns the evidential value of the consignment note represented by those data.
Article 7
Wording of the consignment note
§1 The consignment note must contain the following particulars:
a) the place at which and the day on which it is made out;
b) the name and address of the consignor;
c) the name and address of the carrier who has concluded the contract of carriage;
d) the name and address of the person to whom the goods have effectively been handed over if
he is not the carrier referred to in letter c);
3. juni 1999 nr. 1
78
Overenskomster nr. 1 2006
e)
f)
g)
h)
the place and the day of taking over of the goods;
the place of delivery;
the name and address of the consignee;
the description of the nature of the goods and the method of packing, and, in case of
dangerous goods, the description provided for in the Regulation concerning the International
Carriage of Dangerous Goods by Rail (RID);
i)
the number of packages and the special marks and numbers necessary for the identification of
consignments in less than full wagon loads;
j)
the number of the wagon in the case of carriage of full wagon loads;
k) the number of the railway vehicle running on its own wheels, if it is handed over for carriage
as goods;
l)
in addition, in the case of intermodal transport units, the category, the number or other
characteristics necessary for their identification;
m) the gross mass or the quantity of the goods expressed in other ways;
n) a detailed list of the documents which are required by customs or other administrative
authorities and are attached to the consignment note or held at the disposal of the carrier at
the offices of a duly designated authority or a body designated in the contract;
o) the costs relating to carriage (the carriage charge, incidental costs, customs duties and other
costs incurred from the conclusion of the contract until delivery) in so far as they must be
paid by the consignee or any other statement that the costs are payable by the consignee;
p) a statement that the carriage is subject, notwithstanding any clause to the contrary, to these
Uniform Rules.
§2 Where applicable the consignment note must also contain the following particulars:
a) in the case of carriage by successive carriers, the carrier who must deliver the goods when he
has consented to this entry in the consignment note;
b) the costs which the consignor undertakes to pay;
c) the amount of the cash on delivery charge;
d) the declaration of the value of the goods and the amount representing the special interest in
delivery;
e) the agreed transit period;
f)
the agreed route;
g) a list of the documents not mentioned in § 1, letter n) handed over to the carrier;
h) the entries made by the consignor concerning the number and description of seals he has
affixed to the wagon.
§3 The parties to the contract may enter on the consignment note any other particulars they consider
useful.
Article 8
Responsibility for particulars entered on the consignment note
§1 The consignor shall be responsible for all costs, loss or damage sustained by the carrier by reason
of
a) the entries made by the consignor in the consignment note being irregular, incorrect,
incomplete or made elsewhere than in the allotted space, or
b) the consignor omitting to make the entries prescribed by RID.
§2 If, at the request of the consignor, the carrier makes entries on the consignment note, he shall be
deemed, unless the contrary is proved, to have done so on behalf of the consignor.
§3 If the consignment note does not contain the statement provided for in Article 7 § 1, letter p), the
carrier shall be liable for all costs, loss or damage sustained through such omission by the person
entitled.
Article 9
Dangerous goods
If the consignor has failed to make the entries prescribed by RID, the carrier may at any time unload
or destroy the goods or render them innocuous, as the circumstances may require, without payment of
compensation, save when he was aware of their dangerous nature on taking them over.
3. juni 1999 nr. 1
79
Overenskomster nr. 1 2006
Article 10
Payment of costs
§1 Unless otherwise agreed between the consignor and the carrier, the costs (the carriage charge,
incidental costs, customs duties and other costs incurred from the time of the conclusion of the
contract to the time of delivery) shall be paid by the consignor.
§2 When by virtue of an agreement between the consignor and the carrier, the costs are payable by the
consignee and the consignee has not taken possession of the consignment note nor asserted his
rights in accordance with Article 17 § 3, nor modified the contract of carriage in accordance with
Article 18, the consignor shall remain liable to pay the costs.
Article 11
Examination
§1 The carrier shall have the right to examine at any time whether the conditions of carriage have
been complied with and whether the consignment corresponds with the entries in the consignment
note made by the consignor. If the examination concerns the contents of the consignment, this shall
be carried out as far as possible in the presence of the person entitled; where this is not possible,
the carrier shall require the presence of two independent witnesses, unless the laws and
prescriptions of the State where the examination takes place provide otherwise.
§2 If the consignment does not correspond with the entries in the consignment note or if the
provisions relating to the carriage of goods accepted subject to conditions have not been complied
with, the result of the examination must be entered in the copy of the consignment note which
accompanies the goods, and also in the duplicate of the consignment note, if it is still held by the
carrier. In this case the costs of the examination shall be charged against the goods, if they have not
been paid immediately.
§3 When the consignor loads the goods, he shall be entitled to require the carrier to examine the
condition of the goods and their packaging as well as the accuracy of statements on the
consignment note as to the number of packages, their marks and numbers as well as the gross mass
of the goods or their quantity otherwise expressed. The carrier shall be obliged to proceed with the
examination only if he has appropriate means of carrying it out. The carrier may demand the
payment of the costs of the examination. The result of the examination shall be entered on the
consignment note.
Article 12
Evidential value of the consignment note
§1 The consignment note shall be prima facie evidence of the conclusion and the conditions of the
contract of carriage and the taking over of the goods by the carrier.
§2 If the carrier has loaded the goods, the consignment note shall be prima facie evidence of the
condition of the goods and their packaging indicated on the consignment note or, in the absence of
such indications, of their apparently good condition at the moment they were taken over by the
carrier and of the accuracy of the statements in the consignment note concerning the number of
packages, their marks and numbers as well as the gross mass of the goods or their quantity
otherwise expressed.
§3 If the consignor has loaded the goods, the consignment note shall be prima facie evidence of the
condition of the goods and of their packaging indicated in the consignment note or, in the absence
of such indication, of their apparently good condition and of the accuracy of the statements
referred to in § 2 solely in the case where the carrier has examined them and recorded on the
consignment note a result of his examination which tallies.
§4 However, the consignment note will not be prima facie evidence in a case where it bears a
reasoned reservation. A reason for a reservation could be that the carrier does not have the
appropriate means to examine whether the consignment corresponds to the entries in the
consignment note.
Article 13
Loading and unloading of the goods
§1 The consignor and the carrier shall agree who is responsible for the loading and unloading of the
goods. In the absence of such an agreement, for packages the loading and unloading shall be the
responsibility of the carrier whereas for full wagon loads loading shall be the responsibility of the
consignor and unloading, after delivery, the responsibility of the consignee.
3. juni 1999 nr. 1
80
Overenskomster nr. 1 2006
§2 The consignor shall be liable for all the consequences of defective loading carried out by him and
must in particular compensate the carrier for the loss or damage sustained in consequence by him.
The burden of proof of defective loading shall lie on the carrier.
Article 14
Packing
The consignor shall be liable to the carrier for any loss or damage and costs due to the absence of, or
defects in, the packing of goods, unless the defectiveness was apparent or known to the carrier at the time
when he took over the goods and he made no reservations concerning it.
Article 15
Completion of administrative formalities
§1 With a view to the completion of the formalities required by customs and other administrative
authorities, to be completed before delivery of the goods, the consignor must attach the necessary
documents to the consignment note or make them available to the carrier and furnish him with all
the requisite information.
§2 The carrier shall not be obliged to check whether these documents and this information are correct
and sufficient. The consignor shall be liable to the carrier for any loss or damage resulting from the
absence or insufficiency of, or any irregularity in, such documents and information, save in the
case of fault of the carrier.
§3 The carrier shall be liable for any consequences arising from the loss or misuse of the documents
referred to in the consignment note and accompanying it or deposited with the carrier, unless the
loss of the documents or the loss or damage caused by the misuse of the documents has been
caused by circumstances which the carrier could not avoid and the consequences of which he was
unable to prevent. Nevertheless any compensation payable shall not exceed that provided for in the
event of loss of the goods.
§4 The consignor, by so indicating in the consignment note, or the consignee by giving orders as
provided for in Article 18 § 3 may ask
a) to be present himself or to be represented by an agent when the customs or other
administrative formalities are carried out, for the purpose of furnishing any information or
explanation required;
b) to complete the customs or other administrative formalities himself or to have them
completed by an agent, in so far as the laws and prescriptions of the State in which they are to
be carried out so permit;
c) to pay customs duties and other charges, when he or his agent is present at or completes the
customs or other administrative formalities, in so far as the laws and prescriptions of the State
in which they are carried out permit such payment.
In such circumstances neither the consignor, nor the consignee who has the right of disposal,
nor the agent of either may take possession of the goods.
§5 If, for the completion of the customs or other administrative formalities, the consignor has
designated a place where the prescriptions in force do not permit their completion, or if he has
stipulated for the purpose any other procedure which cannot be followed, the carrier shall act in the
manner which appears to him to be the most favourable to the interests of the person entitled and
shall inform the consignor of the measures taken.
§6 If the consignor has undertaken to pay customs duties, the carrier shall have the choice of
completing customs formalities either in transit or at the destination place.
§7 However, the carrier may proceed in accordance with § 5 if the consignee has not taken possession
of the consignment note within the period fixed by the prescriptions in force at the destination
place.
§8 The consignor must comply with the prescriptions of customs or other administrative authorities
with respect to the packing and sheeting of the goods. If the consignor has not packed or sheeted
the goods in accordance with those prescriptions the carrier shall be entitled to do so; the resulting
cost shall be charged against the goods.
Article 16
Transit periods
§1 The consignor and the carrier shall agree the transit period. In the absence of an agreement, the
transit period must not exceed that which would result from the application of §§ 2 to 4.
3. juni 1999 nr. 1
81
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Subject to §§ 3 and 4, the maximum transit periods shall be as follows:
a) for wagon-load consignments
– period for consignment 12 hours,
– period for carriage, for each 400 km or fraction thereof 24 hours;
b) for less than wagon-load consignment
– period for consignments 24 hours,
– period for carriage, for each 200 km or fraction thereof 24 hours.
The distances shall relate to the agreed route or, in the absence thereof, to the shortest possible
route.
§3 The carrier may fix additional transit periods of specified duration in the following cases:
a) consignments to be carried
– by lines of a different gauge,
– by sea or inland waterway,
– by road if there is no rail link;
b) exceptional circumstances causing an exceptional increase in traffic or exceptional operating
difficulties.
The duration of the additional transit periods must appear in the General Conditions of
Carriage.
§4 The transit period shall start to run after the taking over of the goods; it shall be extended by the
duration of a stay caused without any fault of the carrier. The transit period shall be suspended on
Sundays and statutory holidays.
Article 17
Delivery
§1 The carrier must hand over the consignment note and deliver the goods to the consignee at the
place designated for delivery against receipt and payment of the amounts due according to the
contract of carriage.
§2 It shall be equivalent to delivery to the consignee if, in accordance with the prescriptions in force at
the place of destination,
a) the goods have been handed over to customs or octroi authorities at their premises or
warehouses, when these are not subject to the carriers supervision;
b) the goods have been deposited for storage with the carrier, with a forwarding agent or in a
public warehouse.
§3 After the arrival of the goods at the place of destination, the consignee may ask the carrier to hand
over the consignment note and deliver the goods to him. If the loss of the goods is established or if
the goods have not arrived on the expiry of the period provided for in Article 29 § 1, the consignee
may assert, in his own name, his rights against the carrier under the contract of carriage.
§4 The person entitled may refuse to accept the goods, even when he has received the consignment
note and paid the charges resulting from the contract of carriage, so long as an examination which
he has demanded in order to establish alleged loss or damage has not been carried out.
§5 In other respects, delivery of the goods shall be carried out in accordance with the prescriptions in
force at the place of destination.
§6 If the goods have been delivered without prior collection of a cash on delivery charge, the carrier
shall be obliged to compensate the consignor up to the amount of the cash on delivery charge
without prejudice to his right of recourse against the consignee.
Article 18
Right to dispose of the goods
§1 The consignor shall be entitled to dispose of the goods and to modify the contract of carriage by
giving subsequent orders. He may in particular ask the carrier
a) to discontinue the carriage of the goods;
b) to delay the delivery of the goods;
c) to deliver the goods to a consignee different from the one entered on the consignment note;
d) to deliver the goods at a place other than the place of destination entered on the consignment
note.
§2 The consignors right to modify the contract of carriage shall, notwithstanding that he is in
possession of the duplicate of the consignment note, be extinguished in cases where the consignee
a) has taken possession of the consignment note;
b) has accepted the goods;
c) has asserted his rights in accordance with Article 17 § 3;
3. juni 1999 nr. 1
82
Overenskomster nr. 1 2006
d)
is entitled, in accordance with § 3, to give orders; from that time onwards, the carrier shall
comply with the orders and instructions of the consignee.
§3 The consignee shall have the right to modify the contract of carriage from the time when the
consignment note is drawn up, unless the consignor indicates to the contrary on the consignment
note.
§4 The consignees right to modify the contract of carriage shall be extinguished in cases where he has
a) taken possession of the consignment note;
b) accepted the goods;
c) asserted his rights in accordance with Article 17 § 3;
d) given instructions for delivery of the goods to another person in accordance with § 5 and
when that person has asserted his rights in accordance with Article 17 § 3.
§5 If the consignee has given instructions for delivery of the goods to another person, that person shall
not be entitled to modify the contract of carriage.
Article 19
Exercise of the right to dispose of the goods
§1 If the consignor or, in the case referred to in Article 18 § 3, the consignee wishes to modify the
contract of carriage by giving subsequent orders, he must produce to the carrier the duplicate of the
consignment note on which the modifications have to be entered.
§2 The consignor or, in the case referred to in Article 18 § 3, the consignee must compensate the
carrier for the costs and the prejudice arising from the carrying out of subsequent modifications.
§3 The carrying out of the subsequent modifications must be possible, lawful and reasonable to
require at the time when the orders reach the person who is to carry them out, and must in
particular neither interfere with the normal working of the carriers undertaking nor prejudice the
consignors or consignees of other consignments.
§4 The subsequent modifications must not have the effect of splitting the consignment.
§5 When, by reason of the conditions provided for in § 3, the carrier cannot carry out the orders which
he receives he shall immediately notify the person from whom the orders emanate.
§6 In the case of fault of the carrier he shall be liable for the consequences of failure to carry out an
order or failure to carry it out properly. Nevertheless, any compensation payable shall not exceed
that provided for in case of loss of the goods.
§7 If the carrier implements the consignors subsequent modifications without requiring the production
of the duplicate of the consignment note, the carrier shall be liable to the consignee for any loss or
damage sustained by him if the duplicate has been passed on to the consignee. Nevertheless, any
compensation payable shall not exceed that provided for in case of loss of the goods.
Article 20
Circumstances preventing carriage
§1 When circumstances prevent the carriage of goods, the carrier shall decide whether it is preferable
to carry the goods as a matter of course by modifying the route or whether it is advisable, in the
interest of the person entitled, to ask him for instructions while giving him any relevant
information available to the carrier.
§2 If it is impossible to continue carrying the goods, the carrier shall ask for instructions from the
person who has the right to dispose of the goods. If the carrier is unable to obtain instructions
within a reasonable time he must take such steps as seem to him to be in the best interests of the
person entitled to dispose of the goods.
Article 21
Circumstances preventing delivery
§1 When circumstances prevent delivery, the carrier must without delay inform the consignor and ask
him for instructions, save where the consignor has requested, by an entry in the consignment note,
that the goods be returned to him as a matter of course in the event of circumstances preventing
delivery.
§2 When the circumstances preventing delivery cease to exist before arrival of instructions from the
consignor to the carrier the goods shall be delivered to the consignee. The consignor must be
notified without delay.
§3 If the consignee refuses the goods, the consignor shall be entitled to give instructions even if he is
unable to produce the duplicate of the consignment note.
§4 When the circumstances preventing delivery arise after the consignee has modified the contract of
carriage in accordance with Article 18 §§ 3 to 5 the carrier must notify the consignee.
3. juni 1999 nr. 1
83
Overenskomster nr. 1 2006
Article 22
Consequences of circumstances preventing carriage and delivery
§1 The carrier shall be entitled to recover the costs occasioned by
a) his request for instructions,
b) the carrying out of instructions received,
c) the fact that instructions requested do not reach him or do not reach him in time,
d) the fact that he has taken a decision in accordance with Article 20 § 1, without having asked
for instructions,
unless such costs were caused by his fault. The carrier may in particular recover the carriage
charge applicable to the route followed and shall be allowed the transit periods applicable to such
route.
§2 In the cases referred to in Article 20 § 2 and Article 21 § 1 the carrier may immediately unload the
goods at the cost of the person entitled. Thereupon the carriage shall be deemed to be at an end.
The carrier shall then be in charge of the goods on behalf of the person entitled. He may, however,
entrust them to a third party, and shall then be responsible only for the exercise of reasonable care
in the choice of such third party. The charges due under the contract of carriage and all other costs
shall remain chargeable against the goods.
§3 The carrier may proceed to the sale of the goods, without awaiting instructions from the person
entitled, if this is justified by the perishable nature or the condition of the goods or if the costs of
storage would be out of proportion to the value of the goods. In other cases he may also proceed to
the sale of the goods if within a reasonable time he has not received from the person entitled
instructions to the contrary which he may reasonably be required to carry out.
§4 If the goods have been sold, the proceeds of sale, after deduction of the costs chargeable against
the goods, must be placed at the disposal of the person entitled. If the proceeds of sale are less than
those costs, the consignor must pay the difference.
§5 The procedure in the case of sale shall be determined by the laws and prescriptions in force at, or
by the custom of, the place where the goods are situated.
§6 If the consignor, in the case of circumstances preventing carriage or delivery, fails to give
instructions within a reasonable time and if the circumstances preventing carriage or delivery
cannot be eliminated in accordance with §§ 2 and 3, the carrier may return the goods to the
consignor or, if it is justified, destroy them, at the cost of the consignor.
Title III
Liability
Article 23
Basis of liability
§1 The carrier shall be liable for loss or damage resulting from the total or partial loss of, or damage
to, the goods between the time of taking over of the goods and the time of delivery and for the loss
or damage resulting from the transit period being exceeded, whatever the railway infrastructure
used.
§2 The carrier shall be relieved of this liability to the extent that the loss or damage or the exceeding
of the transit period was caused by the fault of the person entitled, by an order given by the person
entitled other than as a result of the fault of the carrier, by an inherent defect in the goods (decay,
wastage etc.) or by circumstances which the carrier could not avoid and the consequences of which
he was unable to prevent.
§3 The carrier shall be relieved of this liability to the extent that the loss or damage arises from the
special risks inherent in one or more of the following circumstances:
a) carriage in open wagons pursuant to the General Conditions of Carriage or when it has been
expressly agreed and entered in the consignment note; subject to damage sustained by the
goods because of atmospheric influences, goods carried in intermodal transport units and in
closed road vehicles carried on wagons shall not be considered as being carried in open
wagons; if for the carriage of goods in open wagons, the consignor uses sheets, the carrier
shall assume the same liability as falls to him for carriage in open wagons without sheeting,
even in respect of goods which, according to the General Conditions of Carriage, are not
carried in open wagons;
b) absence or inadequacy of packaging in the case of goods which by their nature are liable to
loss or damage when not packed or when not packed properly;
c) loading of the goods by the consignor or unloading by the consignee;
3. juni 1999 nr. 1
d)
e)
f)
g)
84
Overenskomster nr. 1 2006
the nature of certain goods which particularly exposes them to total or partial loss or damage,
especially through breakage, rust, interior and spontaneous decay, desiccation or wastage;
irregular, incorrect or incomplete description or numbering of packages;
carriage of live animals;
carriage which, pursuant to applicable provisions or agreements made between the consignor
and the carrier and entered on the consignment note, must be accompanied by an attendant, if
the loss or damage results from a risk which the attendant was intended to avert.
Article 24
Liability in case of carriage of railway vehicles as goods
§1 In case of carriage of railway vehicles running on their own wheels and consigned as goods, the
carrier shall be liable for the loss or damage resulting from the loss of, or damage to, the vehicle or
to its removable parts arising between the time of taking over for carriage and the time of delivery
and for loss or damage resulting from exceeding the transit period, unless he proves that the loss or
damage was not caused by his fault.
§2 The carrier shall not be liable for loss or damage resulting from the loss of accessories which are
not mentioned on both sides of the vehicle or in the inventory which accompanies it.
Article 25
Burden of proof
§1 The burden of proving that the loss, damage or exceeding of the transit period was due to one of
the causes specified in Article 23 § 2 shall lie on the carrier.
§2 When the carrier establishes that, having regard to the circumstances of a particular case, the loss
or damage could have arisen from one or more of the special risks referred to in Article 23 § 3, it
shall be presumed that it did so arise. The person entitled shall, however, have the right to prove
that the loss or damage was not attributable either wholly or in part to one of those risks.
§3 The presumption according to § 2 shall not apply in the case provided for in Article 23 § 3, letter a)
if an abnormally large quantity has been lost or if a package has been lost.
Article 26
Successive carriers
If carriage governed by a single contract is performed by several successive carriers, each carrier, by
the very act of taking over the goods with the consignment note, shall become a party to the contract of
carriage in accordance with the terms of that document and shall assume the obligations arising
therefrom. In such a case each carrier shall be responsible in respect of carriage over the entire route up to
delivery.
Article 27
Substitute carrier
§1 Where the carrier has entrusted the performance of the carriage, in whole or in part, to a substitute
carrier, whether or not in pursuance of a right under the contract of carriage to do so, the carrier
shall nevertheless remain liable in respect of the entire carriage.
§2 All the provisions of these Uniform Rules governing the liability of the carrier shall also apply to
the liability of the substitute carrier for the carriage performed by him. Articles 36 and 41 shall
apply if an action is brought against the servants and any other persons whose services the
substitute carrier makes use of for the performance of the carriage.
§3 Any special agreement under which the carrier assumes obligations not imposed by these Uniform
Rules or waives rights conferred by these Uniform Rules shall be of no effect in respect of the
substitute carrier who has not accepted it expressly and in writing. Whether or not the substitute
carrier has accepted it, the carrier shall nevertheless remain bound by the obligations or waivers
resulting from such special agreement.
§4 Where and to the extent that both the carrier and the substitute carrier are liable, their liability shall
be joint and several.
§5 The aggregate amount of compensation payable by the carrier, the substitute carrier and their
servants and other persons whose services they make use of for the performance of the carriage
shall not exceed the limits provided for in these Uniform Rules.
§6 This article shall not prejudice rights of recourse which may exist between the carrier and the
substitute carrier.
3. juni 1999 nr. 1
85
Overenskomster nr. 1 2006
Article 28
Presumption of loss or damage in case of reconsignment
§1 When a consignment consigned in accordance with these Uniform Rules has been reconsigned
subject to these same Rules and partial loss or damage has been ascertained after that
reconsignment, it shall be presumed that it occurred under the latest contract of carriage if the
consignment remained in the charge of the carrier and was reconsigned in the same condition as
when it arrived at the place from which it was reconsigned.
§2 This presumption shall also apply when the contract of carriage prior to the reconsignment was not
subject to these Uniform Rules, if these Rules would have applied in the case of a through
consignment from the first place of consignment to the final place of destination.
§3 This presumption shall also apply when the contract of carriage prior to the reconsignment was
subject to a convention concerning international through carriage of goods by rail comparable with
these Uniform Rules, and when this convention contains the same presumption of law in favour of
consignments consigned in accordance with these Uniform Rules.
Article 29
Presumption of loss of the goods
§1 The person entitled may, without being required to furnish further proof, consider the goods as lost
when they have not been delivered to the consignee or placed at his disposal within thirty days
after the expiry of the transit periods.
§2 The person entitled may, on receipt of the payment of compensation for the goods lost, make a
written request to be notified without delay should the goods be recovered within one year after the
payment of compensation. The carrier shall acknowledge such request in writing.
§3 Within thirty days after receipt of a notification referred to in § 2, the person entitled may require
the goods to be delivered to him against payment of the costs resulting from the contract of
carriage and against refund of the compensation received, less, where appropriate, costs which may
have been included therein. Nevertheless he shall retain his rights to claim compensation for
exceeding the transit period provided for in Articles 33 and 35.
§4 In the absence of the request referred to in § 2 or of instructions given within the period specified
in § 3, or if the goods are recovered more than one year after the payment of compensation, the
carrier shall dispose of them in accordance with the laws and prescriptions in force at the place
where the goods are situated.
Article 30
Compensation for loss
§1 In case of total or partial loss of the goods, the carrier must pay, to the exclusion of all other
damages, compensation calculated according to the commodity exchange quotation or, if there is
no such quotation, according to the current market price, or if there is neither such quotation nor
such price, according to the usual value of goods of the same kind and quality on the day and at the
place where the goods were taken over.
§2 Compensation shall not exceed 17 units of account per kilogramme of gross mass short.
§3 In case of loss of a railway vehicle running on its own wheels and consigned as goods, or of an
intermodal transport unit, or of their removable parts, the compensation shall be limited, to the
exclusion of all other damages, to the usual value of the vehicle or the intermodal transport unit, or
their removable parts, on the day and at the place of loss. If it is impossible to ascertain the day or
the place of the loss, the compensation shall be limited to the usual value on the day and at the
place where the vehicle has been taken over by the carrier.
§4 The carrier must, in addition, refund the carriage charge, customs duties already paid and other
sums paid in relation to the carriage of the goods lost except excise duties for goods carried under a
procedure suspending those duties.
Article 31
Liability for wastage in transit
§1 In respect of goods which, by reason of their nature, are generally subject to wastage in transit by
the sole fact of carriage, the carrier shall only be liable to the extent that the wastage exceeds the
following allowances, whatever the length of the route:
a) two per cent of the mass for liquid goods or goods consigned in a moist condition;
b) one per cent of the mass for dry goods.
3. juni 1999 nr. 1
86
Overenskomster nr. 1 2006
§2 The limitation of liability provided for in § 1 may not be invoked if, having regard to the
circumstances of a particular case, it is proved that the loss was not due to causes which would
justify the allowance.
§3 Where several packages are carried under a single consignment note, the wastage in transit shall be
calculated separately for each package if its mass on consignment is shown separately on the
consignment note or can be ascertained otherwise.
§4 In case of total loss of goods or in case of loss of a package, no deduction for wastage in transit
shall be made in calculating the compensation.
§5 This Article shall not derogate from Articles 23 and 25.
Article 32
Compensation for damage
§1 In case of damage to goods, the carrier must pay compensation equivalent to the loss in value of
the goods, to the exclusion of all other damages. The amount shall be calculated by applying to the
value of the goods defined in accordance with Article 30 the percentage of loss in value noted at
the place of destination.
§2 The compensation shall not exceed:
a) if the whole consignment has lost value through damage, the amount which would have been
payable in case of total loss;
b) if only part of the consignment has lost value through damage, the amount which would have
been payable had that part been lost.
§3 In case of damage to a railway vehicle running on its own wheels and consigned as goods, or of an
intermodal transport unit, or of their removable parts, the compensation shall be limited, to the
exclusion of all other damages, to the cost of repair. The compensation shall not exceed the amount
payable in case of loss.
§4 The carrier must also refund the costs provided for in Article 30 § 4, in the proportion set out in §
1.
Article 33
Compensation for exceeding the transit period
§1 If loss or damage results from the transit period being exceeded, the carrier must pay compensation
not exceeding four times the carriage charge.
§2 In case of total loss of the goods, the compensation provided for in § 1 shall not be payable in
addition to that provided for in Article 30.
§3 In case of partial loss of the goods, the compensation provided for in § 1 shall not exceed four
times the carriage charge in respect of that part of the consignment which has not been lost.
§4 In case of damage to the goods, not resulting from the transit period being exceeded, the
compensation provided for in § 1 shall, where appropriate, be payable in addition to that provided
for in Article 32.
§5 In no case shall the total of compensation provided for in § 1 together with that provided for in
Articles 30 and 32 exceed the compensation which would be payable in case of total loss of the
goods.
§6 If, in accordance with Article 16 § 1, the transit period has been established by agreement, other
forms of compensation than those provided for in § 1 may be so agreed. If, in this case, the transit
periods provided for in Article 16 §§ 2 to 4 are exceeded, the person entitled may claim either the
compensation provided for in the agreement mentioned above or that provided for in §§ 1 to 5.
Article 34
Compensation in case of declaration of value
The consignor and the carrier may agree that the consignor shall declare in the consignment note a
value for the goods exceeding the limit provided for in Article 30 § 2. In such a case the amount declared
shall be substituted for that limit.
Article 35
Compensation in case of interest in delivery
The consignor and the carrier may agree that the consignor may declare, by entering an amount in
figures in the consignment note, a special interest in delivery, in case of loss, damage or exceeding of the
transit period. In case of a declaration of interest in delivery further compensation for loss or damage
proved may be claimed, in addition to the compensation provided for in Articles 30, 32 and 33, up to the
amount declared.
3. juni 1999 nr. 1
87
Overenskomster nr. 1 2006
Article 36
Loss of right to invoke the limits of liability
The limits of liability provided for in Article 15 § 3, Article 19 §§ 6 and 7, Article 30 and Articles 32
to 35 shall not apply if it is proved that the loss or damage results from an act or omission, which the
carrier has committed either with intent to cause such loss or damage, or recklessly and with knowledge
that such loss or damage would probably result.
Article 37
Conversion and interest
§1 Where the calculation of the compensation requires the conversion of sums expressed in foreign
currency, conversion shall be at the exchange rate applicable on the day and at the place of
payment of compensation.
§2 The person entitled may claim interest on compensation, calculated at five per cent per annum,
from the day of the claim provided for in Article 43 or, if no such claim has been made, from the
day on which legal proceedings were instituted.
§3 If the person entitled does not submit to the carrier, within a reasonable time allotted to him, the
supporting documents required for the amount of the claim to be finally settled, no interest shall
accrue between the expiry of the time allotted and the actual submission of such documents.
Article 38
Liability in respect of rail-sea traffic
§1 In rail-sea carriage by the services referred to in Article 24 § 1 of the Convention any Member
State may, by requesting that a suitable note be included in the list of services to which these
Uniform Rules apply, add the following grounds for exemption from liability in their entirety to
those provided for in Article 23:
a) fire, if the carrier proves that it was not caused by his act or default, or that of the master, a
mariner, the pilot or the carriers servants;
b) saving or attempting to save life or property at sea;
c) loading of goods on the deck of the ship, if they are so loaded with the consent of the
consignor given on the consignment note and are not in wagons;
d) perils, dangers and accidents of the sea or other navigable waters.
§2 The carrier may only avail himself of the grounds for exemption referred to in § 1 if he proves that
the loss, damage or exceeding the transit period occurred in the course of the journey by sea
between the time when the goods were loaded on board the ship and the time when they were
unloaded from the ship.
§3 When the carrier relies on the grounds for exemption referred to in § 1, he shall nevertheless
remain liable if the person entitled proves that the loss, damage or exceeding the transit period is
due to the fault of the carrier, the master, a mariner, the pilot or the carriers servants.
§4 Where a sea route is served by several undertakings included in the list of services in accordance
with Article 24 § 1 of the Convention, the liability regime applicable to that route must be the same
for all those undertakings. In addition, where those undertakings have been included in the list at
the request of several Member States, the adoption of this regime must be the subject of prior
agreement between those States.
§5 The measures taken in accordance with §§ 1 and 4 shall be notified to the Secretary General. They
shall come into force at the earliest at the expiry of a period of thirty days from the day on which
the Secretary General notifies them to the other Member States. Consignments already in transit
shall not be affected by such measures.
Article 39
Liability in case of nuclear incidents
The carrier shall be relieved of liability pursuant to these Uniform Rules for loss or damage caused by
a nuclear incident when the operator of a nuclear installation or another person who is substituted for him
is liable for the loss or damage pursuant to the laws and prescriptions of a State governing liability in the
field of nuclear energy.
3. juni 1999 nr. 1
88
Overenskomster nr. 1 2006
Article 40
Persons for whom the carrier is liable
The carrier shall be liable for his servants and other persons whose services he makes use of for the
performance of the carriage, when these servants and other persons are acting within the scope of their
functions. The managers of the railway infrastructure on which the carriage is performed shall be
considered as persons whose services the carrier makes use of for the performance of the carriage.
Article 41
Other actions
§1 In all cases where these Uniform Rules shall apply, any action in respect of liability, on whatever
grounds, may be brought against the carrier only subject to the conditions and limitations laid
down in these Uniform Rules.
§2 The same shall apply to any action brought against the servants or other persons for whom the
carrier is liable pursuant to Article 40.
Title IV
Assertion of Rights
Article 42
Ascertainment of partial loss or damage
§1 When partial loss or damage is discovered or presumed by the carrier or alleged by the person
entitled, the carrier must without delay, and if possible in the presence of the person entitled, draw
up a report stating, according to the nature of the loss or damage, the condition of the goods, their
mass and, as far as possible, the extent of the loss or damage, its cause and the time of its
occurrence.
§2 A copy of the report must be supplied free of charge to the person entitled.
§3 Should the person entitled not accept the findings in the report, he may request that the condition
and mass of the goods and the cause and amount of the loss or damage be ascertained by an expert
appointed either by the parties to the contract of carriage or by a court or tribunal. The procedure to
be followed shall be governed by the laws and prescriptions of the State in which such
ascertainment takes place.
Article 43
Claims
§1 Claims relating to the contract of carriage must be addressed in writing to the carrier against whom
an action may be brought.
§2 A claim may be made by persons who have the right to bring an action against the carrier.
§3 To make the claim the consignor must produce the duplicate of the consignment note. Failing this
he must produce an authorisation from the consignee or furnish proof that the consignee has
refused to accept the goods.
§4 To make the claim the consignee must produce the consignment note if it has been handed over to
him.
§5 The consignment note, the duplicate and any other documents which the person entitled thinks fit
to submit with the claim must be produced either in the original or as copies, the copies, where
appropriate, duly certified if the carrier so requests.
§6 On settlement of the claim the carrier may require the production, in the original form, of the
consignment note, the duplicate or the cash on delivery voucher so that they may be endorsed to
the effect that settlement has been made.
Article 44
Persons who may bring an action against the carrier
§1 Subject to §§ 3 and 4 actions based on the contract of carriage may be brought:
a) by the consignor, until such time as the consignee has
1. taken possession of the consignment note,
2. accepted the goods, or
3. asserted his rights pursuant to Article 17 § 3 or Article 18 § 3;
3. juni 1999 nr. 1
89
Overenskomster nr. 1 2006
b)
§2
§3
§4
§5
§6
by the consignee, from the time when he has
1. taken possession of the consignment note,
2. accepted the goods, or
3. asserted his rights pursuant to Article 17 § 3 or Article 18 § 3.
The right of the consignee to bring an action shall be extinguished from the time when the person
designated by the consignee in accordance with Article 18 § 5 has taken possession of the
consignment note, accepted the goods or asserted his rights pursuant to Article 17 § 3.
An action for the recovery of a sum paid pursuant to the contract of carriage may only be brought
by the person who made the payment.
An action in respect of cash on delivery payments may only be brought by the consignor.
In order to bring an action the consignor must produce the duplicate of the consignment note.
Failing this he must produce an authorisation from the consignee or furnish proof that the
consignee has refused to accept the goods. If necessary, the consignor must prove the absence or
the loss of the consignment note.
In order to bring an action the consignee must produce the consignment note if it has been handed
over to him.
Article 45
Carriers against whom an action may be brought
§1 Subject to §§ 3 and 4 actions based on the contract of carriage may be brought only against the
first carrier, the last carrier or the carrier having performed the part of the carriage on which the
event giving rise to the proceedings occurred.
§2 When, in the case of carriage performed by successive carriers, the carrier who must deliver the
goods is entered with his consent on the consignment note, an action may be brought against him
in accordance with § 1 even if he has received neither the goods nor the consignment note.
§3 An action for the recovery of a sum paid pursuant to the contract of carriage may be brought
against the carrier who has collected that sum or against the carrier on whose behalf it was
collected.
§4 An action in respect of cash on delivery payments may be brought only against the carrier who has
taken over the goods at the place of consignment.
§5 An action may be brought against a carrier other than those specified in §§ 1 to 4 when instituted
by way of counter-claim or by way of exception in proceedings relating to a principal claim based
on the same contract of carriage.
§6 To the extent that these Uniform Rules apply to the substitute carrier, an action may also be
brought against him.
§7 If the plaintiff has a choice between several carriers, his right to choose shall be extinguished as
soon as he brings an action against any one of them; this shall also apply if the plaintiff has a
choice between one or more carriers and a substitute carrier.
Article 46
Forum
§1 Actions based on these Uniform Rules may be brought before the courts or tribunals of Member
States designated by agreement between the parties or before the courts or tribunals of a State on
whose territory
a) the defendant has his domicile or habitual residence, his principal place of business or the
branch or agency which concluded the contract of carriage, or
b) the place where the goods were taken over by the carrier or the place designated for delivery
is situated.
Other courts or tribunals may not be seized.
§2 Where an action based on these Uniform Rules is pending before a court or tribunal competent
pursuant to § 1, or where in such litigation a judgment has been delivered by such a court or
tribunal, no new action may be brought between the same parties on the same grounds unless the
judgment of the court or tribunal before which the first action was brought is not enforceable in the
State in which the new action is brought.
Article 47
Extinction of right of action
§1 Acceptance of the goods by the person entitled shall extinguish all rights of action against the
carrier arising from the contract of carriage in case of partial loss, damage or exceeding of the
transit period.
3. juni 1999 nr. 1
90
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Nevertheless, the right of action shall not be extinguished:
a) in case of partial loss or damage, if
1. the loss or damage was ascertained in accordance with Article 42 before the acceptance
of the goods by the person entitled;
2. the ascertainment which should have been carried out in accordance with Article 42
was omitted solely through the fault of the carrier;
b) in case of loss or damage which is not apparent whose existence is ascertained after
acceptance of the goods by the person entitled, if he
1. asks for ascertainment in accordance with Article 42 immediately after discovery of the
loss or damage and not later than seven days after the acceptance of the goods, and
2. in addition, proves that the loss or damage occurred between the time of taking over
and the time of delivery;
c) in cases where the transit period has been exceeded, if the person entitled has, within sixty
days, asserted his rights against one of the carriers referred to in Article 45 § 1;
d) if the person entitled proves that the loss or damage results from an act or omission, done
with intent to cause such loss or damage, or recklessly and with knowledge that such loss or
damage would probably result.
§3 If the goods have been reconsigned in accordance with Article 28 rights of action in case of partial
loss or in case of damage, arising from one of the previous contracts of carriage, shall be
extinguished as if there had been only a single contract of carriage.
Article 48
Limitation of actions
§1 The period of limitation for an action arising from the contract of carriage shall be one year.
Nevertheless, the period of limitation shall be two years in the case of an action
a) to recover a cash on delivery payment collected by the carrier from the consignee;
b) to recover the proceeds of a sale effected by the carrier;
c) for loss or damage resulting from an act or omission done with intent to cause such loss or
damage, or recklessly and with knowledge that such loss or damage would probably result;
d) based on one of the contracts of carriage prior to the reconsignment in the case provided for
in Article 28.
§2 The period of limitation shall run for actions
a) for compensation for total loss, from the thirtieth day after expiry of the transit period;
b) for compensation for partial loss, damage or exceeding of the transit period, from the day
when delivery took place;
c) in all other cases, from the day when the right of action may be exercised.
The day indicated for the commencement of the period of limitation shall not be included in the
period.
§3 The period of limitation shall be suspended by a claim in writing in accordance with Article 43
until the day that the carrier rejects the claim by notification in writing and returns the documents
submitted with it. If part of the claim is admitted, the period of limitation shall start to run again in
respect of the part of the claim still in dispute. The burden of proof of receipt of the claim or of the
reply and of the return of the documents shall lie on the party who relies on those facts. The period
of limitation shall not be suspended by further claims having the same object.
§4 A right of action which has become time-barred may not be exercised further, even by way of
counter-claim or relied upon by way of exception.
§5 Otherwise, the suspension and interruption of periods of limitation shall be governed by national
law.
Title V
Relations between Carriers
Article 49
Settlement of accounts
§1 Any carrier who has collected or ought to have collected, either at departure or on arrival, charges
or other costs arising out of the contract of carriage must pay to the carriers concerned their
respective shares. The methods of payment shall be fixed by agreement between the carriers.
§2 Article 12 shall also apply to the relations between successive carriers.
3. juni 1999 nr. 1
91
Overenskomster nr. 1 2006
Article 50
Right of recourse
§1 A carrier who has paid compensation pursuant to these Uniform Rules shall have a right of
recourse against the carriers who have taken part in the carriage in accordance with the following
provisions:
a) the carrier who has caused the loss or damage shall be solely liable for it;
b) when the loss or damage has been caused by several carriers, each shall be liable for the loss
or damage he has caused; if such distinction is impossible, the compensation shall be
apportioned between them in accordance with letter c);
c) if it cannot be proved which of the carriers has caused the loss or damage, the compensation
shall be apportioned between all the carriers who have taken part in the carriage, except those
who prove that the loss or damage was not caused by them; such apportionment shall be in
proportion to their respective shares of the carriage charge.
§2 In the case of insolvency of any one of these carriers, the unpaid share due from him shall be
apportioned among all the other carriers who have taken part in the carriage, in proportion to their
respective shares of the carriage charge.
Article 51
Procedure for recourse
§1 The validity of the payment made by the carrier exercising a right of recourse pursuant to Article
50 may not be disputed by the carrier against whom the right of recourse is exercised, when
compensation has been determined by a court or tribunal and when the latter carrier, duly served
with notice of the proceedings, has been afforded an opportunity to intervene in the proceedings.
The court or tribunal seized of the principal action shall determine what time shall be allowed for
such notification of the proceedings and for intervention in the proceedings.
§2 A carrier exercising his right of recourse must make his claim in one and the same proceedings
against all the carriers with whom he has not reached a settlement, failing which he shall lose his
right of recourse in the case of those against whom he has not taken proceedings.
§3 The court or tribunal must give its decision in one and the same judgment on all recourse claims
brought before it.
§4 The carrier wishing to enforce his right of recourse may bring his action in the courts or tribunals
of the State on the territory of which one of the carriers participating in the carriage has his
principal place of business, or the branch or agency which concluded the contract of carriage.
§5 When the action must be brought against several carriers, the plaintiff carrier shall be entitled to
choose the court or tribunal in which he will bring the proceedings from among those having
competence pursuant to § 4.
§6 Recourse proceedings may not be joined with proceedings for compensation taken by the person
entitled under the contract of carriage.
Article 52
Agreements concerning recourse
The carriers may conclude agreements which derogate from Articles 49 and 50.
Regulation concerning the International Carriage of Dangerous Goods by Rail
(RID – Appendix C to the Convention)
Article 1
Scope
§1 This Regulation shall apply
a) to the international carriage of dangerous goods by rail on the territory of Member States,
b) to carriage complementary to carriage by rail to which the CIM Uniform Rules are
applicable, subject to the international prescriptions governing carriage by another mode of
transport,
as well as the activities referred to by the Annex to this Regulation.
§2 Dangerous goods barred from carriage by the Annex must not be accepted for international
carriage.
3. juni 1999 nr. 1
92
Overenskomster nr. 1 2006
Article 2
Exemptions
This Regulation shall not apply, in whole or in part, to the carriage of dangerous goods for which an
exemption is provided in the Annex. Exemptions may only be provided when the quantity or the nature of
the exempted carriage of goods or the packaging would guarantee the safety of the carriage.
Article 3
Restrictions
Each Member State shall retain the right to regulate or prohibit, for reasons other than safety during
carriage, the international carriage of dangerous goods on its territory.
Article 4
Other prescriptions
The carriage to which this Regulation applies shall remain subject to the national or international
prescriptions applicable in general to the carriage of goods by rail.
Article 5
Type of trains allowed. Carriage as hand luggage, registered luggage or
on board motor vehicles
§1 Dangerous goods may only be carried in goods trains, except
a) dangerous goods which are acceptable for carriage in accordance with the Annex complying
with the relevant maximum quantities and the special conditions of carriage in trains other
than goods trains;
b) dangerous goods which are carried, under the special conditions of the Annex, as hand
luggage, registered luggage or in or on board motor vehicles in accordance with Article 12 of
the CIV Uniform Rules.
§2 The passenger may not take with him dangerous goods as hand luggage or consign them as
registered luggage or on board motor vehicles if they do not meet the special conditions of the
Annex.
Article 6
Annex
The Annex shall form an integral part of this Regulation.
***
The text of the Annex will be that drawn up by the Expert Committee for the Carriage of Dangerous
Goods, at the time of entry into force of the Protocol of 3 June 1999 modifying the Convention
concerning International Carriage by Rail (COTIF) of 9 May 1980, in accordance with Article 19 § 4 of
the latter.
Uniform Rules concerning Contracts of Use of Vehicles in International Rail Traffic
(CUV – Appendix D to the Convention)
Article 1
Scope
These Uniform Rules shall apply to bi- or multilateral contracts concerning the use of railway vehicles
as means of transport for carriage in accordance with the CIV Uniform Rules and in accordance with the
CIM Uniform Rules.
Article 2
Definitions
For the purposes of these Uniform Rules the term
«rail transport undertaking» means a private or public undertaking which is authorised to carry
persons or goods and which ensures traction;
b) «vehicle» means a vehicle, suitable to circulate on its own wheels on railway lines, not provided
with a means of traction;
c) «keeper» means the person who, being the owner or having the right to dispose of it, exploits a
vehicle economically in a permanent manner as a means of transport;
a)
3. juni 1999 nr. 1
d)
93
Overenskomster nr. 1 2006
«home station» means the place mentioned on the vehicle and to which the vehicle may or must be
sent back in accordance with the conditions of the contract of use.
Article 3
Signs and inscriptions on the vehicles
§1 Notwithstanding the prescriptions relating to the technical admission of vehicles to circulate in
international traffic, the person who provides a vehicle, pursuant to a contract referred to in Article
1, must ensure that there appears on the vehicle:
a) a statement of the keeper;
b) when applicable, a statement of the rail transport undertaking to whose vehicle park the
vehicle belongs;
c) when applicable, a statement of the home station;
d) other signs and inscriptions agreed in the contract of use.
§2 The signs and inscriptions provided for in § 1 may be completed by means of electronic
identification.
Article 4
Liability in case of loss of or damage to a vehicle
§1 The rail transport undertaking to which the vehicle has been provided for use as a means of
transport shall be liable for the loss or damage resulting from loss of or damage to the vehicle or its
accessories, unless it proves that the loss or damage was not caused by fault on its part.
§2 The rail transport undertaking shall not be liable for loss or damage resulting from loss of
accessories which are not mentioned on both sides of the vehicle or in the inventory which
accompanies it.
§3 In case of loss of the vehicle or its accessories, the compensation shall be limited, to the exclusion
of all other damages, to the usual value of the vehicle or of its accessories at the place and time of
loss. When it is impossible to ascertain the day or the place of loss, the compensation shall be
limited to the usual value on the day and at the place where the vehicle has been provided for use.
§4 In case of damage to the vehicle or its accessories, the compensation shall be limited, to the
exclusion of all other damages, to the cost of repair. The compensation shall not exceed the amount
due in case of loss.
§5 The contracting parties may agree provisions derogating from §§ 1 to 4.
Article 5
Loss of right to invoke the limits of liability
The limits of liability provided for in Article 4 §§ 3 and 4 shall not apply, if it is proved that the loss
or damage results from an act or omission, which the rail transport undertaking has committed either with
intent to cause such loss or damage, or recklessly and with knowledge that such loss or damage would
probably result.
Article 6
Presumption of loss of a vehicle
§1 The person entitled may, without being required to furnish other proof, consider a vehicle as lost
when he has asked the rail transport undertaking to which he provided the vehicle for use as a
means of transport, to have a search for the vehicle carried out and if the vehicle has not been put
at his disposal within three months following the day of receipt of his request or else when he has
not received any indication of the place where the vehicle is situated. This period shall be
increased by the time the vehicle is immobilised for any reason not attributable to the rail transport
undertaking or owing to damage.
§2 If the vehicle considered as lost is recovered after the payment of the compensation, the person
entitled may require the rail transport undertaking to which he provided the vehicle for its use as a
means of transport, within a period of six months after receiving notice of it, that the vehicle be
returned to him, without charge and against restitution of the compensation, at the home station or
at another agreed place.
§3 In the absence of the request referred to in § 2, or alternatively if the vehicle is recovered more
than a year after the payment of the compensation, the rail transport undertaking to which the
person entitled provided the vehicle for use as a means of transport, shall dispose of the vehicle in
accordance with the laws and prescriptions in force at the place where the vehicle is situated.
§4 The contracting parties may agree provisions derogating from §§ 1 to 3.
3. juni 1999 nr. 1
94
Overenskomster nr. 1 2006
Article 7
Liability for loss or damage caused by a vehicle
§1 The person who, pursuant to a contract referred to in Article 1, has provided the vehicle for use as
a means of transport shall be liable for the loss or damage caused by the vehicle when he is at fault.
§2 The contracting parties may agree provisions derogating from § 1.
Article 8
Subrogation
When the contract of use of vehicles provides that the rail transport undertaking may provide the
vehicle to other rail transport undertakings for use as a means of transport, the rail transport undertaking
may, with the agreement of the keeper, agree with the other rail transport undertakings
a) that, subject to its right of recourse, it shall be subrogated to them, in respect of their liability to the
keeper for loss of or damage to the vehicle or its accessories;
b) that only the keeper shall be liable to the other rail transport undertakings, for loss or damage
caused by the vehicle, but that only the rail transport undertaking which is the contractual partner
of the keeper shall be authorised to assert the rights of the other rail transport undertakings.
Article 9
Liability for servants and other persons
§1 The contracting parties shall be liable for their servants and other persons whose services they
make use of for the performance of the contract, when these servants and other persons are acting
within the scope of their functions.
§2 Unless the contracting parties otherwise agree, the managers of the infrastructure on which the rail
transport undertakings use the vehicle as a means of transport, shall be regarded as persons whose
services the rail transport undertaking makes use of.
§3 §§ 1 and 2 shall also apply in the case of subrogation in accordance with Article 8.
Article 10
Other actions
§1 In all cases where these Uniform Rules shall apply, an action in respect of liability, for loss of or
damage to the vehicle or its accessories, on whatever grounds, may be brought against the rail
transport undertaking to which the vehicle was provided for use as a means of transport only
subject to the conditions and limitations laid down in these Uniform Rules and the contract of use.
§2 § 1 shall apply also in the case of subrogation in accordance with Article 8.
§3 The same shall apply to an action brought against the servants or other persons for whom the rail
transport undertaking to which the vehicle was provided for use as a means of transport, is liable.
Article 11
Forum
§1 Actions based on a contract concluded in accordance with these Uniform Rules may be brought
before the courts or tribunals designated by agreement between the parties to the contract.
§2 Unless the parties otherwise agree, the competent courts or tribunals shall be those of the Member
State where the defendant has his place of business. If the defendant has no place of business in a
Member State, the competent courts or tribunals shall be those of the Member State where the loss
or damage occurred.
Article 12
Limitation of actions
§1 The period of limitation for actions based on Articles 4 and 7 shall be three years.
§2 The period of limitation shall run:
a) for actions based on Article 4, from the day when the loss of or damage to the vehicle was
discovered or the person entitled could consider the vehicle lost in accordance with Article 6
§ 1 or § 4;
b) for actions based on Article 7, from the day when the loss or damage occurred.
3. juni 1999 nr. 1
95
Overenskomster nr. 1 2006
Uniform Rules concerning the Contract of Use of Infrastructure in
International Rail Traffic
(CUI – Appendix E to the Convention)
Title I
General Provisions
Article 1
Scope
§1 These Uniform Rules shall apply to any contract of use of railway infrastructure for the purposes
of international carriage within the meaning of the CIV Uniform Rules and the CIM Uniform
Rules. They shall apply regardless of the place of business and the nationality of the contracting
parties. These Uniform Rules shall apply even when the railway infrastructure is managed or used
by States or by governmental institutions or organisations.
§2 Subject to Article 21, these Uniform Rules shall not apply to other legal relations, such as in
particular
a) the liability of the carrier or the manager to their servants or other persons whose services
they make use of to accomplish their tasks;
b) the liability to each other of the carrier or the manager of the one part and third parties of the
other part.
Article 2
Declaration concerning liability in case of bodily loss or damage
§1 Any State may, at any time, declare that it will not apply to victims of accidents occuring in its
territory the whole of the provisions concerning liability in case of bodily loss or damage (death,
injury or any other physical or mental harm), when the victims are nationals of, or have their usual
place of residence in, that State.
§2 A State which has made a declaration in accordance with § 1 may withdraw it at any time by
notification to the Depositary. This withdrawal shall take effect one month after the day on which
the Depositary notifies it to the Member States.
Article 3
Definitions
For the purposes of these Uniform Rules, the term
«railway infrastructure» means all the railway lines and fixed installations, so far as these are
necessary for the circulation of railway vehicles and the safety of traffic;
b) «manager» means the person who makes railway infrastructure available;
c) «carrier» means the person who carries persons or goods by rail in international traffic under the
CIV Uniform Rules or the CIM Uniform Rules;
d) «auxiliary» means the servants or other persons whose services the carrier or the manager makes
use of for the performance of the contract when these servants or other persons are acting within
the scope of their functions;
e) «third party» means any person other than the manager, the carrier and their auxiliaries;
f)
«licence» means the authorisation, in accordance with the laws and prescriptions of the State in
which the carrier has the place of business of his principal activity, to carry on the activity of
carrier by rail;
g) «safety certificate» means the document attesting, in accordance with the laws and prescriptions of
the State in which the infrastructure being used is situated, that so far as concerns the carrier,
– the internal organisation of the undertaking as well as
– the personnel to be employed and the vehicles to be used on the infrastructure,
meet the requirements imposed in respect of safety in order to ensure a service without danger on
that infrastructure.
a)
3. juni 1999 nr. 1
96
Overenskomster nr. 1 2006
Article 4
Mandatory law
Unless provided otherwise in these Uniform Rules, any stipulation which, directly or indirectly, would
derogate from these Uniform Rules, shall be null and void. The nullity of such a stipulation shall not
involve the nullity of other provisions of the contract. Nevertheless, the parties to the contract may
assume a liability greater and obligations more burdensome than those provided for in these Uniform
Rules or fix a maximum amount of compensation for loss of or damage to property.
Title II
Contract of Use
Article 5
Contents and form
§1 Relations between the manager and the carrier shall be regulated in a contract of use.
§2 The contract shall regulate in particular the administrative, technical and financial conditions of
use. It shall cover at least the following matters:
a) the infrastructure to be used,
b) the extent of use,
c) the services provided by the manager,
d) the services provided by the carrier,
e) the personnel to be employed,
f)
the vehicles to be used,
g) the financial conditions.
§3 The contract must be concluded in writing or in an equivalent form. The absence or irregularity of
a written form or equivalent form of contract or the absence of one of the matters specified in § 2
shall not affect the existence or the validity of the contract which shall remain subject to these
Uniform Rules.
Article 6
Special obligations of the carrier and the manager
§1 The carrier must be authorised to carry on the activity of a carrier by rail. The personnel to be
employed and the vehicles to be used must satisfy the safety requirements. The manager may
require the carrier to prove, by the presentation of a valid licence and safety certificate or certified
copies, or in any other manner, that these conditions are fulfilled.
§2 The carrier must notify the manager of any event which might affect the validity of his licence, his
safety certificates or other elements of proof.
§3 The manager may require the carrier to prove that he has taken out a sufficient liability insurance
or taken equivalent measures to cover any claims, on whatever grounds, referred to in Articles 9 to
21. Each year, the carrier must prove, by an attestation in due form, that the liability insurance or
the equivalent provisions still exist; he must notify the manager of any modification relating to
them before it takes effect.
§4 The parties to the contract must inform each other of any event which might impede the execution
of the contract they have concluded.
Article 7
Duration of the contract
§1 The contract of use may be concluded for a limited or unlimited period.
§2 The manager may rescind the contract forthwith when
a) the carrier is no longer authorised to carry on the activity of carrier by rail;
b) the personnel to be employed and the vehicles to be used no longer meet the safety
requirements;
c) the carrier is in arrear with payment, that is to say
1. for two successive payment periods and for an amount in excess of the equivalent of
one months use, or
2. for a period covering more than two payment periods and for an amount equal to the
value of two months use;
d) the carrier is in clear breach of one of the special obligations specified in Article 6 §§ 2 and 3.
§3 The carrier may rescind the contract of use forthwith when the manager loses his right to manage
the infrastructure.
3. juni 1999 nr. 1
97
Overenskomster nr. 1 2006
§4 Each party to the contract may rescind the contract of use forthwith in the case of a clear breach of
one of the essential obligations by the other party to the contract, when that obligation concerns the
safety of persons or goods; the parties to the contract may agree the modalities for the exercise of
this right.
§5 The party to the contract who is the cause of its rescission shall be liable to the other party for the
loss or damage resulting from it, unless he proves that the loss or damage was not caused by his
fault.
§6 The parties to the contract may agree conditions derogating from the provisions of § 2 letters c)
and d) and § 5.
Title III
Liability
Article 8
Liability of the manager
§1 The manager shall be liable
a) for bodily loss or damage (death, injury or any other physical or mental harm),
b) for loss of or damage to property (destruction of, or damage to, movable or immovable
property),
c) for pecuniary loss resulting from damages payable by the carrier under the CIV Uniform
Rules and the CIM Uniform Rules,
caused to the carrier or to his auxiliaries during the use of the infrastructure and having its origin in
the infrastructure.
§2 The manager shall be relieved of this liability
a) in case of bodily loss or damage and pecuniary loss resulting from damages payable by the
carrier under the CIV Uniform Rules
1. if the incident giving rise to the loss or damage has been caused by circumstances not
connected with the management of the infrastructure which the manager, in spite of
having taken the care required in the particular circumstances of the case, could not
avoid and the consequences of which he was unable to prevent,
2. to the extent that the incident giving rise to the loss or damage is due to the fault of the
person suffering the loss or damage,
3. if the incident giving rise to the loss or damage is due to the behaviour of a third party
which the manager, in spite of having taken the care required in the particular
circumstances of the case, could not avoid and the consequences of which he was
unable to prevent;
b) in case of loss of or damage to property and pecuniary loss resulting from damages payable
by the carrier under the CIM Uniform Rules, when the loss or damage was caused by the
fault of the carrier or by an order given by the carrier which is not attributable to the manager
or by circumstances which the manager could not avoid and the consequences of which he
was unable to prevent.
§3 If the incident giving rise to the loss or damage is due to the behaviour of a third party and if, in
spite of that, the manager is not entirely relieved of liability in accordance with § 2, letter a), he
shall be liable in full up to the limits laid down in these Uniform Rules but without prejudice to
any right of recourse against the third party.
§4 The parties to the contract may agree whether and to what extent the manager shall be liable for the
loss or damage caused to the carrier by delay or disruption to his operations.
Article 9
Liability of the carrier
§1 The carrier shall be liable
a) for bodily loss or damage (death, injury or any other physical or mental harm),
b) for loss of or damage to property (destruction of or damage to movable or immovable
property),
caused to the manager or to his auxiliaries, during the use of the infrastructure, by the means of
transport used or by the persons or goods carried.
3. juni 1999 nr. 1
98
Overenskomster nr. 1 2006
§2 The carrier shall be relieved of this liability
a) in case of bodily loss or damage
1. if the incident giving rise to the loss or damage has been caused by circumstances not
connected with the operations of the carrier which he, in spite of having taken the care
required in the particular circumstances of the case, could not avoid and the
consequences of which he was unable to prevent,
2. to the extent that the incident giving rise to the loss or damage is due to the fault of the
person suffering the loss or damage,
3. if the incident giving rise to the loss or damage is due to the behaviour of a third party
which the carrier, in spite of having taken the care required in the particular
circumstances of the case, could not avoid and the consequences of which he was
unable to prevent;
b) in case of loss of or damage to property when the loss or damage is caused by a fault of the
manager or by an order given by the manager which is not attributable to the carrier or by
circumstances which the carrier could not avoid and the consequences of which he was
unable to prevent.
§3 If the incident giving rise to the loss or damage is due to the behaviour of a third party and if, in
spite of that, the carrier is not entirely relieved of liability in accordance with § 2, letter a), he shall
be liable in full up to the limits laid down in these Uniform Rules but without prejudice to any
right of recourse against the third party.
§4 The parties to the contract may agree whether and to what extent the carrier shall be liable for the
loss or damage caused to the manager by disruption to his operations.
Article 10
Concomitant causes
§1 If causes attributable to the manager and causes attributable to the carrier contributed to the loss or
damage, each party to the contract shall be liable only to the extent that the causes attributable to
him under Article 8 and 9 contributed to the loss or damage. If it is impossible to assess to what
extent the respective causes contributed to the loss or damage, each party shall bear the loss or
damage he has sustained.
§2 § 1 shall apply mutatis mutandis if causes attributable to the manager and causes attributable to
several carriers using the same railway infrastructure contributed to the loss or damage.
§3 § 1, first sentence, shall apply mutatis mutandis in case of loss or damage referred to in Article 9 if
causes attributable to several carriers using the same infrastructure contributed to the loss or
damage. If it is impossible to assess to what extent the respective causes contributed to the loss or
damage, the carriers shall be liable to the manager in equal shares.
Article 11
Damages in case of death
§1 In case of death, the damages shall comprise:
a) any necessary costs following the death, in particular those of transport of the body and the
funeral expenses;
b) if death does not occur at once, the damages provided for in Article 12.
§2 If, through the death, persons whom the deceased had or would have had in the future a legal duty
to maintain, are deprived of their support, they shall also be compensated for that loss. Rights of
action for damages by persons whom the deceased was maintaining without being legally bound to
do so, shall be governed by national law.
Article 12
Damages in case of personal injury
a)
b)
In case of personal injury or any other physical or mental harm, the damages shall comprise:
any necessary costs, in particular those of treatment and of transport;
compensation for financial loss, due to total or partial incapacity to work, or to increased needs.
Article 13
Compensation for other bodily harm
National law shall determine whether and to what extent the manager or the carrier must pay damages
for bodily harm other than that provided for in Articles 11 and 12.
3. juni 1999 nr. 1
99
Overenskomster nr. 1 2006
Article 14
Form and amount of damages in case of death and personal injury
§1 The damages provided for in Article 11 § 2 and in Article 12 letter b) must be awarded in the form
of a lump sum. However, if national law permits the award of an annuity, the damages shall be
awarded in that form if so requested by the injured person or by persons entitled referred to in
Article 11 § 2.
§2 The amount of damages to be awarded pursuant to § 1 shall be determined in accordance with
national law. However, for the purposes of these Uniform Rules, the upper limit per person shall
be set at 175,000 units of account as a lump sum or as an annuity corresponding to that sum, where
national law provides for an upper limit of less than that amount.
Article 15
Loss of right to invoke the limits of liability
The limits of liability provided for in these Uniform Rules as well as the provisions of national law,
which limit the compensation to a certain amount, shall not apply if it is proved that the loss or damage
results from an act or omission, which the author of the loss or damage has committed either with the
intent to cause such loss or damage, or recklessly and with knowledge that such loss or damage would
probably result.
Article 16
Conversion and interest
§1 Where the calculation of compensation requires the conversion of sums expressed in foreign
currency, conversion shall be at the exchange rate applicable on the day and at the place of
payment of the compensation.
§2 The person entitled may claim interest on compensation, calculated at five per cent per annum,
from the day of initiation of a conciliation procedure, of seizure of the Arbitration Tribunal
provided for in Title V of the Convention or from the day on which legal proceedings were
instituted.
Article 17
Liability in case of nuclear incidents
The manager and the carrier shall be relieved of liability pursuant to these Uniform Rules for loss or
damage caused by a nuclear incident when the operator of a nuclear installation or another person who is
substituted for him is liable for the loss or damage pursuant to the laws and prescriptions of a State
governing liability in the field of nuclear energy.
Article 18
Liability for auxiliaries
The manager and the carrier shall be liable for their auxiliaries.
Article 19
Other actions
§1 In all cases where these Uniform Rules shall apply, any action in respect of liability, on whatever
grounds, may be brought against the manager or against the carrier only subject to the conditions
and limitations laid down in these Uniform Rules.
§2 The same shall apply to any action brought against the auxiliaries for whom the manager or the
carrier is liable pursuant to Article 18.
Article 20
Agreements to settle
The parties to the contract may agree conditions in which they assert or renounce their rights to
compensation from the other party to the contract.
3. juni 1999 nr. 1
100
Overenskomster nr. 1 2006
Title IV
Actions by Auxiliaries
Article 21
Actions against the manager or against the carrier
§1 Any action in respect of liability brought by the auxiliaries of the carrier against the manager on
account of loss or damage caused by him, on whatever grounds, may be brought only subject to the
conditions and limitations laid down in these Uniform Rules.
§2 Any action in respect of liability brought by the auxiliaries of the manager against the carrier on
account of loss or damage caused by him, on whatever grounds, may be brought only subject to the
conditions and limitations laid down in these Uniform Rules.
Title V
Assertion of Rights
Article 22
Conciliation procedures
The parties to the contract may agree conciliation procedures or appeal to the Arbitration Tribunal
provided for in Title V of the Convention.
Article 23
Recourse
The validity of the payment made by the carrier on the basis of the CIV Uniform Rules or the CIM
Uniform Rules may not be disputed when compensation has been determined by a court or tribunal and
when the manager, duly served with notice of the proceedings, has been afforded the opportunity to
intervene in the proceedings.
Article 24
Forum
§1 Actions based on these Uniform Rules may be brought before the courts or tribunals of the
Member States designated by agreement between the parties to the contract.
§2 Unless the parties to the contract otherwise agree, the competent courts or tribunals shall be those
of the Member State where the manager has his place of business.
Article 25
Limitation of actions
§1 The period of limitation for actions based on these Uniform Rules shall be three years.
§2 The period of limitation shall run from the day when the loss or damage occurred.
§3 In case of death of persons, the period of limitation shall be three years from the day after the day
the death occurred, but not exceeding five years from the day after the day of the accident.
§4 A recourse action by a person held liable may be brought even after the expiration of the limitation
period provided for in § 1, if it is brought within the period allowed by the law of the State where
the proceedings are brought. However, the period allowed shall be not less than ninety days from
the day when the person bringing the recourse action has settled the claim or has been served with
notice of the proceedings against himself.
§5 The period of limitation shall be suspended when the parties agree a conciliation procedure or
when they seize the Arbitration Tribunal provided for in Title V of the Convention.
§6 Otherwise, suspension and interruption of the limitation period shall be governed by national law.
3. juni 1999 nr. 1
101
Overenskomster nr. 1 2006
Uniform Rules concerning the Validation of Technical Standards and
the Adoption of Uniform Technical Prescriptions applicable to Railway Material
intended to be used in International Traffic
(APTU – Appendix F to the Convention)
Article 1
Scope
These Uniform Rules lay down, for railway material intended to be used in international traffic, the
procedure for the validation of technical standards and the adoption of uniform technical prescriptions.
Article 2
Definitions
For the purposes of these Uniform Rules and its Annexes, the term
«Contracting State» means a Member State of the Organisation which has not made a declaration
in respect of these Uniform Rules in accordance with Article 42 § 1, first sentence, of the
Convention;
b) «international traffic» means the circulation of railway vehicles on railway lines over the territory
of at least two Contracting States;
c) «rail transport undertaking» means a private or public undertaking which is authorised to carry
persons or goods and which ensures traction;
d) «infrastructure manager» means an undertaking or an authority which manages railway
infrastructure;
e) «railway material» means railway material intended to be used in international traffic, in particular
the railway vehicles and railway infrastructure;
f)
«railway vehicle» means a vehicle suitable for circulation on its own wheels on railway lines with
or without traction;
g) «traction unit» means a railway vehicle provided with a means of traction;
h) «wagon» means a railway vehicle, not provided with a means of traction, which is intended to
carry goods;
i)
«carriage» means a railway vehicle, not provided with a means of traction, which is intended to
carry passengers;
j)
«railway infrastructure» means all the railway lines and fixed installations, so far as these are
necessary for the circulation of railway vehicles and the safety of traffic;
k) «technical standard» means a technical specification adopted by a recognised national or
international standardisation body, according to the procedures applicable to it; a technical
specification prepared within the framework of the European Communities shall be treated as a
technical standard;
l)
«technical prescription» means a rule, other than a technical standard, relating to the construction,
operation, maintenance or relating to a procedure concerning railway material;
m) «Committee of Technical Experts» means the Committee provided for in Article 13 § 1, letter f) of
the Convention.
a)
Article 3
Aim
§1 The validation of technical standards relating to railway material and the adoption of uniform
technical prescriptions applicable to railway material shall have as its aim to
a) facilitate the free circulation of vehicles and the free use of other railway material in
international traffic,
b) contribute to ensuring the safety, efficiency and the availability for international traffic,
c) take account of the protection of the environment and public health.
§2 When technical standards are validated or uniform technical prescriptions are adopted, only those
prepared at the international level shall be taken into account.
§3 To the extent possible
a) it is appropriate to ensure interoperability of technical systems and components necessary for
international traffic;
b) technical standards and uniform technical prescriptions shall be performance related; if
appropriate, they shall include variants.
3. juni 1999 nr. 1
102
Overenskomster nr. 1 2006
Article 4
Preparation of technical standards and prescriptions
§1 The preparation of technical standards and of uniform technical prescriptions concerning railway
material shall be the responsibility of the bodies recognised as competent in the matter.
§2 The standardisation of industrial products and procedures shall be the responsibility of recognised
national and international standardisation bodies.
Article 5
Validation of technical standards
§1 An application for validation of a technical standard may be made by:
a) any Contracting State;
b) any regional economic integration organisation to which its Member States have transferred
competence to legislate in the field of technical standards relating to railway material;
c) any national or international standardisation body having the task of standardisation in the
railway field;
d) any representative international association for whose members the existence of technical
standards relating to railway material is indispensible for reasons of safety and economy in
the exercise of their activity.
§2 The Committee of Technical Experts shall decide whether to validate a technical standard in
accordance with the procedure laid down in Articles 16, 20 and 33 § 6 of the Convention. The
decisions shall enter into force in accordance with Article 35 §§ 3 and 4 of the Convention.
Article 6
Adoption of uniform technical prescriptions
§1 An application for adoption of a uniform technical prescription may be made by:
a) any Contracting State;
b) any regional economic integration organisation to which its Member States have transferred
competence to legislate in the field of technical prescriptions concerning railway material;
c) any representative international association for whose members the existence of uniform
technical prescriptions relating to railway material is indispensible for reasons of safety and
economy in the exercise of their activity.
§2 The Committee of Technical Experts shall decide whether to adopt a uniform technical
prescription in accordance with the procedure laid down in Articles 16, 20 and 33 § 6 of the
Convention. The decisions shall enter into force in accordance with Article 35 §§ 3 and 4 of the
Convention.
Article 7
Form of applications
Applications referred to in Articles 5 and 6 must be complete, coherent and reasoned. They must be
addressed to the Secretary General of the Organisation in one of its working languages.
Article 8
Technical Annexes
§1 The validated technical standards and the adopted uniform technical prescriptions shall be included
in the following Annexes to these Uniform Rules numbered as follows:
a) Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to all Railway Vehicles
(Annex 1);
b) Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to Traction Units (Annex
2);
c) Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to Wagons (Annex 3);
d) Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to Carriages (Annex 4);
e) Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to Infrastructure
Installations other than those specified in letter f) (Annex 5);
f)
Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to Safety and Operational
Control Systems (Annex 6);
g) Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions concerning Systems of Information
Technology (Annex 7);
h) Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to any other Railway
Material (Annex 8).
3. juni 1999 nr. 1
103
Overenskomster nr. 1 2006
§2 The Annexes shall form an integral part of these Uniform Rules. They shall be framed in
accordance with the particularities of the track gauge, the loading gauge, the systems of energy
supply and the safety and operational control systems in the Contracting States.
§3 The Annexes will contain the version as it will be adopted, after the entry into force of the Protocol
of 3 June 1999 for the modification of the Convention, by the Committee of Technical Experts
according to the same procedure as that provided for in Articles 16, 20 and 33 § 6 of the
Convention for modifications of the Annexes.
Article 9
Declarations
§1 Any Contracting State may, within a period of four months from the day of notification of the
decision of the Committee of Technical Experts by the Secretary General, make a reasoned
declaration notifying him that it will not apply or will apply only partially, the validated technical
standard or the adopted uniform technical prescription, so far as it concerns the railway
infrastructure situated on its territory and the traffic on that infrastructure.
§2 The Contracting States which have made a declaration in accordance with § 1 shall not be taken
into account in determining the number of States which must formulate an objection in accordance
with Article 35 § 4 of the Convention, in order that a decision of the Committee of Technical
Experts should not enter into force.
§3 A State which has made a declaration in accordance with § 1 may withdraw it at any time by
notification to the Secretary General. This withdrawal shall take effect on the first day of the
second month following the notification.
Article 10
Abrogation of Technical Unity
The entry into force of the Annexes, adopted by the Committee of Technical Experts in accordance
with Article 8 § 3, in all the States parties to the 1938 version of the International Convention on the
Technical Unity of Railways, signed at Berne on 21 October 1882, shall abrogate that convention.
Article 11
Precedence of the Annexes
§1 With the entry into force of the Annexes, adopted by the Committee of Technical Experts in
accordance with Article 8 § 3, the technical standards and the uniform technical prescriptions
therein shall take precedence, in relations between Contracting States, over the provisions of the
1938 version of the International Convention on the Technical Unity of Railways, signed at Berne
on 21 October 1882.
§2 With the entry into force of the Annexes, adopted by the Committee of Technical Experts in
accordance with Article 8 § 3, these Uniform Rules as well as the technical standards and the
uniform technical prescriptions contained in its Annexes, shall take precedence, in the Contracting
States, over the technical provisions
a) of the Regulation governing the reciprocal use of carriages and brake vans in international
traffic (RIC),
b) of the Regulation governing the reciprocal use of wagons in international traffic (RIV).
Annex 1
Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to
all Railway Vehicles
A.
B.
C.
Track gauge
1. Railways with standard track gauge (1435 mm)
2. Railways with wide track gauge (Russian) (1520 mm)
3. Railways with wide track gauge (Finnish) (1524 mm)
4. Railways with wide track gauge (Irish) (1600 mm)
5. Railways with wide track gauge (Iberian) (1688 mm)
6. Other railways
Loading gauge
1. Railways with normal loading gauge on the European continent
2. Railways with normal loading gauge in Great Britain
3. ...
...
3. juni 1999 nr. 1
104
Overenskomster nr. 1 2006
Annex 2
Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to Traction Units
A.
B.
Energy supply systems
1. Direct current of 3000 V
2. Direct current of 1500 V or less
3. Alternating current of 25 kV / 50 Hz
4. Alternating current of 15 kV / 16 2/3 Hz
Safety and operational control systems
...
Annex 3
Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to Wagons
Annex 4
Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to Carriages
Annex 5
Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to
Infrastructure Installations
Annex 6
Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to
Safety and Operational Control Systems
Annex 7
Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions concerning
Systems of Information Technology
Annex 8
Technical Standards and Uniform Technical Prescriptions relating to
any other Railway Material
***
As a first step, the technical standards and the uniform technical prescriptions relating to railway
material already existing and recognised at the international level, such as contained in Technical Unity,
in RIV and RIC as well as in the technical leaflets of UIC, will be integrated in the above-mentioned
Annexes.
Uniform Rules concerning the Technical Admission of Railway Material used in
International Traffic
(ATMF – Appendix G to the Convention)
Article 1
Scope
These Uniform Rules lay down, for railway vehicles and other railway material, the procedure for the
admission to circulation or use in international traffic.
Article 2
Definitions
For the purposes of these Uniform Rules and its Annex, the term
«Contracting State» means a Member State of the Organisation which has not made a declaration
in respect of these Uniform Rules in accordance with Article 42 § 1, first sentence of the
Convention;
b) «international traffic» means the circulation of railway vehicles on railway lines over the territory
of at least two Contracting States;
c) «rail transport undertaking» means a private or public undertaking which is authorised to carry
persons or goods and which ensures traction;
a)
3. juni 1999 nr. 1
d)
e)
f)
g)
h)
i)
j)
k)
105
Overenskomster nr. 1 2006
«infrastructure manager» means an undertaking or an authority which manages railway
infrastructure;
«keeper» means the person who, being the owner or having the right to dispose of it, exploits a
railway vehicle economically in a permanent manner as a means of transport;
«technical admission» means the procedure carried out by the competent authority to admit a
railway vehicle to circulation or other railway material to use in international traffic;
«admission of a type of construction» means the procedure, relating to a type of construction of a
railway vehicle, carried out by the competent authority, by which the right is granted to deliver, by
a simplified procedure, an admission to operation for vehicles which correspond to that type of
construction;
«admission to operation» means the right granted by the competent authority for each railway
vehicle to circulate in international traffic;
«railway vehicle» means a vehicle suitable for circulation on its own wheels on railway lines with
or without traction;
«other railway material» means any railway material intended to be used in international traffic not
being a railway vehicle;
«Committee of Technical Experts» means the Committee provided for in Article 13 § 1, letter f) of
the Convention.
Article 3
Admission to international traffic
§1 Each railway vehicle must, for circulation in international traffic, be admitted in accordance with
these Uniform Rules.
§2 Technical admission shall have the aim of ascertaining whether the railway vehicles satisfy
a) the construction prescriptions contained in the Annexes to the APTU Uniform Rules,
b) the construction and equipment prescriptions contained in the Annex to RID,
c) the special conditions of an admission under Article 7 § 2 or § 3.
§3 §§ 1 and 2 as well as the following articles shall apply mutatis mutandis to the technical admission
of other railway material and of elements of construction either of vehicles or of other railway
material.
Article 4
Procedure
§1 Technical admission shall be carried out
a) either, in a single stage, by the grant of admission to operation to a given individual railway
vehicle,
b) or, in two successive stages, by the grant
1. of admission of a type of construction to a given type of railway vehicle,
2. then admission to operation of individual vehicles corresponding to this type of
construction by a simplified procedure confirming that they are of this type.
§2 This provision shall not affect the application of Article 10.
Article 5
Competent authority
§1 Technical admission of railway vehicles to circulation and of other railway material to use in
international traffic shall be the task of the national or international authority competent in the
matter in accordance with the laws and prescriptions in force in each Contracting State.
§2 The authorities referred to in § 1 may transfer to bodies recognised as suitable, competence to
grant technical admission on condition that the authorities shall ensure their supervision. The
transfer of competence to grant technical admission to a rail transport undertaking while others are
excluded from that competence, shall not be allowed. Furthermore, the transfer of competence to
an infrastructure manager participating directly or indirectly in the manufacture of railway material
shall be prohibited.
3. juni 1999 nr. 1
106
Overenskomster nr. 1 2006
Article 6
Recognition of technical admission
Admission of a type of construction and admission to operation by the competent authority of a
Contracting State in accordance with these Uniform Rules, as well as the corresponding certificates issued
shall be recognised by the authorities, the rail transport undertakings and the infrastructure managers in
the other Contracting States, without the need for another examination and another technical admission
with a view to circulation and use on the territories of those other States.
Article 7
Construction prescriptions applicable to vehicles
§1 In order to be admitted to circulation in international traffic, railway vehicles must satisfy
a) the construction prescriptions contained in the Annexes to the APTU Uniform Rules,
b) the construction and equipment prescriptions contained in the Annex to RID.
§2 In the absence of provisions in the Annexes to the APTU Uniform Rules, technical admission shall
be based on the generally recognised technical rules. A technical standard, even if it has not been
validated in accordance with the procedure laid down in the APTU Uniform Rules, shall constitute
the proof that the know-how contained in that standard represents a generally recognised technical
rule.
§3 In order to permit technical developments, derogations from the generally recognised technical
rules and from the construction prescriptions of the Annexes to the APTU Uniform Rules shall be
allowed on condition that proof exists
a) that at least the same level of safety as when those rules and those prescriptions are observed,
b) and also that interoperability
remain assured.
§4 When a Contracting State intends to admit, in accordance with § 2 or § 3, a railway vehicle it shall
inform the Secretary General of the Organisation without delay. He shall notify the other
Contracting States of this. Within one month after the reception of the notification by the Secretary
General, a Contracting State may ask for the convocation of the Committee of Technical Experts in
order that it ascertains whether the conditions for the application of § 2 or § 3 are fulfilled. The
Committee shall reach its decision on this within three months after the receipt, by the Secretary
General, of the request for convocation.
Article 8
Construction prescriptions applicable to other material
§1 In order to be admitted to use in international traffic other railway material must satisfy the
construction prescriptions contained in the Annexes to the APTU Uniform Rules.
§2 Article 7 §§ 2 to 4 shall apply mutatis mutandis.
§3 The obligations of the Contracting States, arising for them from the European Agreement on the
Main International Railway Lines (AGC) of 31 May 1985 and from the European Agreement on
the Main International Combined Transport Lines and Related Installations (AGTC) of 1 February
1991, to which they also are Contracting Parties, shall remain unaffected.
Article 9
Operation prescriptions
§1 The rail transport undertakings which operate railway vehicles admitted to circulation in
international traffic shall be required to comply with the prescriptions relating to the operation of a
vehicle in international traffic, specified in the Annexes to the APTU Uniform Rules.
§2 The undertakings and administrations which manage infrastructure in the Contracting States,
including operational safety and control systems, intended and suitable for operation in
international traffic, shall be required to comply with the technical prescriptions specified in the
Annexes to the APTU Uniform Rules and satisfy them permanently in respect of the construction
and the management of that infrastructure.
Article 10
Technical admission
§1 The grant of technical admission (admission of a type of construction, admission to operation)
shall be attached to the type of construction of a railway vehicle or to the railway vehicle.
3. juni 1999 nr. 1
107
Overenskomster nr. 1 2006
§2 An application for technical admission may be made by:
a) the manufacturer,
b) a rail transport undertaking,
c) the keeper of the vehicle,
d) the owner of the vehicle.
The application may be made to any competent authority, referred to in Article 5, of one of the
Contracting States.
§3 A person who applies for an admission to operation for railway vehicles by the simplified
procedure of technical admission (Article 4 § 1, letter b)), must attach to his application the
certificate of admission of a type of construction, established in accordance with Article 11 § 2,
and demonstrate in an appropriate manner that the vehicles for which he is applying for admission
to operation correspond to that type of construction.
§4 Technical admission must be granted irrespective of the quality of the applicant.
§5 Technical admission shall be granted in principle for an unlimited period; it can be general or
limited in scope.
§6 An admission of a type of construction may be withdrawn when safety, public health or respect for
the environment are no longer assured with the circulation of railway vehicles which have been or
are to be built in conformity with that type of construction.
§7 Admission to operation may be withdrawn
a) when the railway vehicle no longer satisfies the construction prescriptions contained in the
Annexes to the APTU Uniform Rules, the special conditions of its admission under Article 7
§ 2 or § 3 or the construction and equipment prescriptions contained in the Annex to RID and
if the keeper does not comply with the requirement of the competent authority to remedy the
defects within the prescribed time;
b) when stipulations and conditions, resulting from a limited admission under § 5, are not
fulfilled or complied with.
§8 Only the authority which has granted the admission of a type of construction or the admission to
operation may withdraw it.
§9 The admission to operation shall be suspended
a) when technical checks, inspections, maintenance and servicing of the railway vehicle
prescribed in the Annexes to the APTU Uniform Rules, in the special conditions of admission
pursuant to Article 7 § 2 or § 3 or in the construction and equipment prescriptions contained
in the Annex to RID are not carried out;
b) if in case of severe damage to a railway vehicle the order of the competent authority to
present the vehicle is not complied with;
c) in case of non-compliance with these Uniform Rules and prescriptions contained in the
Annexes to the APTU Uniform Rules;
d) when the competent authority so decides.
§10 The admission to operation shall become void when the railway vehicle is withdrawn from service.
This withdrawal from service must be notified to the competent authority which has granted the
admission to operation.
§11 In the absence of provisions in these Uniform Rules the procedure of technical admission shall be
governed by the national law of the Contracting State in which an application for technical
admission is made.
Article 11
Certificates
§1 The admission of a type of construction and the admission to operation shall be evidenced by
separate documents called: «Certificate of admission of a type of construction» and «Certificate of
admission to operation».
§2 The certificate of admission of a type of construction must specify:
a) the manufacturer of the type of construction of a railway vehicle;
b) all the technical characteristics necessary to identify the type of construction of a railway
vehicle;
c) if appropriate, the special conditions of circulation for the type of construction of a railway
vehicle and for railway vehicles which correspond to this type of construction.
§3 The certificate of admission to operation must specify:
a) the keeper of the railway vehicle;
b) all the technical characteristics necessary to identify the railway vehicle; this may also be
done by reference to the certificate of admission of a type of construction;
3. juni 1999 nr. 1
108
Overenskomster nr. 1 2006
c)
d)
e)
if appropriate, the special conditions of circulation for the railway vehicle;
if appropriate, the period of its validity;
the servicing of a railway vehicle prescribed in the Annexes to the APTU Uniform Rules, in
the special conditions of an admission under Article 7 § 2 or § 3 or in the construction and
equipment prescriptions contained in the Annex to RID as well as the other technical
examinations relating to elements of construction and to specified equipment of the vehicle.
§4 The certificates must be printed in at least two languages of which one at least must be chosen
from among the working languages of the Organisation.
Article 12
Uniform models
§1 The Organisation shall prescribe uniform models of «Certificate of admission of a type of
construction» and of «Certificate of admission to operation». They shall be prepared and adopted
by the Committee of Technical Experts.
§2 Article 35 §§ 1 and 3 to 5 of the Convention shall apply mutatis mutandis.
Article 13
Data bank
§1 A data bank concerning railway vehicles admitted to circulation in international traffic shall be
established and updated under the responsibility of the Organisation.
§2 The competent authorities, or if appropriate the bodies authorised by them to admit a railway
vehicle to operation, shall transmit to the Organisation, without delay, the data necessary for the
purposes of these Uniform Rules relating to vehicles admitted to circulation in international traffic.
The Committee of Technical Experts shall establish which are the necessary data. Only those data
shall be registered in the data bank. In all cases, withdrawals from service, official
immobilisations, withdrawals of admission to operation and modifications to a vehicle which
derogate from the admitted type of construction shall be notified to the Organisation.
§3 The data registered in the data bank shall only be considered as prima facie evidence of the
technical admission of a railway vehicle.
§4 The registered data may be consulted by:
a) the Contracting States,
b) the rail transport undertakings engaged in international traffic having their place of business
in a Contracting State,
c) the infrastructure managers having their place of business in a Contracting State on whose
infrastructure international traffic is carried out,
d) the manufacturers of railway vehicles, so far as concerns their vehicles,
e) the keepers of railway vehicles, so far as concerns their vehicles.
§5 The data to which the persons entitled referred to in § 4 have access as well as the conditions of
that access shall be defined in an Annex to these Uniform Rules. This Annex shall be an integral
part of these Uniform Rules. The text of this Annex shall be that decided by the Revision
Committee according to the procedure referred to in Articles 16, 17 and 33 § 4 of the Convention.
Article 14
Inscriptions and signs
§1 Railway vehicles admitted to operation must bear
a) a sign, which establishes clearly that they have been admitted to operation in international
traffic according to these Uniform Rules, and
b) the other inscriptions and signs prescribed in the Annexes to the APTU Uniform Rules.
§2 The Committee of Technical Experts shall lay down the sign provided for in § 1, letter a) and the
transitional periods during which the railway vehicles admitted to circulation in international
traffic may bear inscriptions and signs derogating from those prescribed according to § 1.
§3 Article 35 §§ 1 and 3 to 5 of the Convention shall apply mutatis mutandis.
3. juni 1999 nr. 1
109
Overenskomster nr. 1 2006
Article 15
Maintenance
The railway vehicles and the other railway material must be in a good state of maintenance in such a
way that their condition would not compromise in any way operational safety and would not harm the
environment and public health by their circulation or their use in international traffic. To that end, the
railway vehicles must be submitted for the servicing and the maintenance operations prescribed in the
Annexes to the APTU Uniform Rules, in the special conditions of an admission under Article 7 § 2 or § 3
or in the construction and equipment prescriptions contained in the Annex to RID.
Article 16
Accidents and severe damage
§1 In case of accident or severe damage to railway vehicles, the infrastructure managers, if
appropriate in common with the keepers and the transport undertakings concerned, shall be
required
a) to take, without delay, all necessary measures to ensure the safety of railway traffic, respect
for the environment and public health and
b) to establish the causes of the accident or the severe damage.
§2 A vehicle shall be considered severely damaged when it cannot be repaired by a simple operation
which would allow it to be joined in a train and to circulate on its own wheels without danger for
the operations.
§3 The accidents and severe damage shall be notified, without delay, to the authority which admitted
the vehicle to circulation. That authority may require the damaged vehicle to be presented, possibly
already repaired, for examination of the validity of the admission to operation which has been
granted. If appropriate, the procedure concerning the grant of admission to operation must be
repeated.
§4 The competent authorities of the Contracting States shall inform the Organisation of the causes of
accidents and severe damage in international traffic. The Committee of Technical Experts may, at
the request of a Contracting State, examine the causes of serious accidents in international traffic
with a view possibly to developing the construction and operation prescriptions for railway
vehicles and other railway material contained in the Annexes to the APTU Uniform Rules.
Article 17
Immobilisation and rejection of vehicles
The competent authority referred to in Article 5, another rail transport undertaking or an infrastructure
manager may not reject or immobilise railway vehicles if these Uniform Rules, the prescriptions
contained in the Annexes to the APTU Uniform Rules, the special conditions of admission under Article
7 § 2 or § 3 as well as the construction and operation prescriptions contained in the Annex to RID, have
been complied with.
Article 18
Non-compliance with the prescriptions
§1 Subject to § 2 and Article 10 § 9, letter c), the juridical consequences resulting from failure to
comply with these Uniform Rules and the prescriptions of the Annexes to the APTU Uniform
Rules, shall be regulated by the national law of the Contracting State of which the competent
authority has granted the admission to operation, including the rules relating to conflict of laws.
§2 The consequences in civil and penal law, resulting from failure to comply with these Uniform
Rules and the prescriptions of the Annexes to the APTU Uniform Rules, shall be regulated, so far
as concerns the infrastructure, by the national law of the Contracting State in which the
infrastructure manager has his place of business, including the rules relating to conflict of laws.
Article 19
Disputes
Two or more Contracting States, which have a dispute relating to the technical admission of railway
vehicles and other railway material intended to be used in international traffic, may refer it to the
Committee of Technical Experts if they have not succeeded in resolving it by direct negotiation. Such
disputes may also be submitted, in accordance with the procedure specified in Title V of the Convention,
to the Arbitration Tribunal.
3. juni 1999 nr. 1
110
Overenskomster nr. 1 2006
Protokoll av 3. juni 1999 om endring av Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk
(COTIF) av 9. mai 1980 (Protokoll 1999)
I henhold til artikkel 6 og 19 § 2 i Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk, undertegnet i Bern
9. mai 1980, heretter kalt «COTIF 1980», ble den femte Generalforsamling i Den mellomstatlige
organisasjon for internasjonal jernbanetrafikk (OTIF) holdt i Vilnius 26. mai – 3. juni 1999.
Generalforsamlingen,
– som er overbevist om nødvendigheten og nytten av en mellomstatlig organisasjon som i den
utstrekning det er mulig tar seg av alle sider ved internasjonal jernbanetrafikk på det statlige plan,
– som mener at OTIF er den mest egnede organisasjon for dette formål tatt i betraktning at COTIF
1980 anvendes av 39 stater i Europa, Asia og i Afrika samt av jernbaneforetak i disse statene,
– som tar i betraktning at det er nødvendig å videreutvikle COTIF 1980, særlig De enhetlige
rettsregler CIV og De enhetlige rettsregler CIM, for å tilpasse den etter de nye behov innen
internasjonal jernbanetrafikk,
– som tar i betraktning at sikkerheten ved transport av farlig gods i internasjonal jernbanetrafikk gjør
det nødvendig å omgjøre RID til offentlig rettsordning, hvis anvendelse ikke lenger vil være basert
på inngåelse av transportavtale som er underlagt De enhetlige rettsregler CIM,
– som tar i betraktning at de politiske, økonomiske og rettslige forandringer som er skjedd i mange
medlemsstater siden undertegningen av overenskomsten 9. mai 1980, innebærer at det må
utarbeides og videreutvikles enhetlige bestemmelser som dekker andre rettsområder som er viktige
for internasjonal jernbanetrafikk,
– som mener at statene bør treffe mer effektive tiltak, idet det tas hensyn til særlige offentlige
interesser, for å fjerne de hindringer som fortsatt finnes ved grensepassering i internasjonal
jernbanetrafikk,
– som mener at det er viktig for internasjonal jernbanetrafikk at eksisterende multilaterale
internasjonale konvensjoner og avtaler på jernbaneområdet oppdateres og, dersom det er
hensiktsmessig, integreres i overenskomsten,
har vedtatt følgende:
Artikkel 1
Den nye versjonen av overenskomsten
COTIF 1980 er endret slik det fremgår i vedlegget, som utgjør en integrert del av denne protokoll.
Artikkel 2
Midlertidig depositar
§1 Depositarregjeringens oppgaver fastsatt i artikkel 22 til 26 i COTIF 1980, ivaretas av OTIF, som
opptrer som midlertidig depositar, fra det tidspunkt denne protokoll åpnes for undertegning og til
den trer i kraft.
§2 Den midlertidige depositaren skal underrette medlemsstatene om:
a) undertegninger av denne protokoll og om deponering av ratifikasjons-, godtakelses-,
godkjennings- eller tiltredelsesdokumenter,
b) datoen for ikrafttredelse av denne protokoll i samsvar med artikkel 4,
og skal ivareta depositarens øvrige oppgaver angitt i del VII i Wien-konvensjonen av 23. mai 1969
om traktatrett.
Artikkel 3
Undertegning. Ratifikasjon. Godtakelse. Godkjenning. Tiltredelse.
§1 Denne protokoll er åpen for undertegning av medlemsstatene inntil 31. desember 1999.
Undertegningen skjer i Bern hos den midlertidige depositar.
§2 Denne protokoll skal i samsvar med artikkel 20 § 1 i COTIF 1980 ratifiseres, godtas eller
godkjennes. Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokumentene deponeres snarest mulig
hos den midlertidige depositar.
§3 Medlemsstater som ikke har undertegnet denne protokoll innen fristen fastsatt i § 1, samt stater
hvis søknad om tiltredelse til COTIF 1980 er godtatt med full rettsvirkning i samsvar med artikkel
23 § 2, kan, før denne protokoll trer i kraft, tiltre protokollen ved å deponere et
tiltredelsesdokument hos den midlertidige depositaren.
§4 En stats tiltredelse til COTIF 1980 i samsvar med dens artikkel 23 gjelder både COTIF 1980 og
overenskomsten i den versjon som fremgår av vedlegget til denne protokoll, når staten har inngitt
søknad etter at denne protokoll er åpnet for undertegning, men før den er trådt i kraft.
3. juni 1999 nr. 1
111
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 4
Ikrafttredelse
§1 Denne protokoll trer i kraft den første dag i den tredje måned etter den måned den midlertidige
depositaren har underrettet medlemsstatene om deponeringen av dokumentet som oppfyller
vilkårene i artikkel 20 § 2 i COTIF 1980. De stater som var medlemsstater på det tidspunkt den
femte Generalforsamlingen fattet beslutningen, og som fremdeles er medlemsstater på det
tidspunkt vilkårene for ikrafttredelse av denne protokoll er oppfylt, betraktes som medlemsstater
etter nevnte artikkel 20 § 2.
§2 Artikkel 3 får likevel anvendelse fra undertegningen av denne protokoll.
Artikkel 5
Erklæringer og forbehold
Erklæringer og forbehold etter artikkel 42 § 1 i overenskomsten i den versjon som fremgår av
vedlegget til denne protokoll, kan avgis eller fremsettes når som helst, selv før denne protokoll trer i kraft.
Disse får virkning på det tidspunkt denne protokoll trer i kraft.
Artikkel 6
Overgangsbestemmelser
§1 Senest seks måneder etter at denne protokoll er trådt i kraft, skal Generalsekretæren i OTIF
sammenkalle Generalforsamlingen for å:
a) oppnevne medlemmene i Administrasjonskomiteen for neste periode (artikkel 14 § 2, bokstav
b) i COTIF i den versjon som fremgår av vedlegget til denne protokoll) og, eventuelt, treffe
beslutning om når den sittende Administrasjonskomiteens mandat skal opphøre,
b) fastsette, for en periode på seks år, Organisasjonens utgiftstak for hver budsjettperiode
(artikkel 14 § 2, bokstav e) i COTIF i den versjon som fremgår av vedlegget til denne
protokoll) og
c) eventuelt foreta valg av Generalsekretæren (artikkel 14 § 2, bokstav c) i COTIF i den versjon
som fremgår av vedlegget til denne protokoll).
§2 Senest tre måneder etter at denne protokoll er trådt i kraft, skal Generalsekretæren i OTIF
sammenkalle Den tekniske ekspertkomité.
§3 Etter at denne protokoll er trådt i kraft, skal Administrasjonskomiteens mandat fastsatt i samsvar
med artikkel 6 § 2, bokstav b) i COTIF 1980, opphøre på den dato Generalforsamlingen
bestemmer; der datoen skal sammenfalle med starten på mandatet til Administrasjonskomiteens
medlemmer og varamedlemmer, som er oppnevnt av Generalforsamlingen (artikkel 14 § 2,
bokstav b) i COTIF i den versjon som fremgår av vedlegget til denne protokoll).
§4 Mandatet til Sentralbyråets sittende Generaldirektør på det tidspunkt denne protokoll trer i kraft,
opphører ved utgangen av den perioden vedkommende er blitt utnevnt for, i samsvar med artikkel
7 § 2, bokstav d) i COTIF 1980. Fra denne protokollens ikrafttredelse skal vedkommende utøve
vervet som Generalsekretær.
§5 Selv etter at denne protokoll er trådt i kraft, skal de relevante bestemmelser i artikkel 6, 7 og 11 i
COTIF 1980 fortsatt gjelde med hensyn til:
a) revisjon av Organisasjonens regnskap og godkjenning av dens årsregnskap,
b) fastsettelse av medlemsstatenes endelige bidrag til Organisasjonens utgifter,
c) innbetaling av bidrag,
d) Organisasjonens utgiftstak over et tidsrom på fem år, som fastsettes før denne protokollens
ikrafttredelse.
Bokstav a) til c) gjelder det året denne protokoll trer i kraft, og året forut for dette.
§6 Medlemsstatenes endelige bidrag for det året denne protokoll trer i kraft, beregnes på grunnlag av
artikkel 11 § 1 i COTIF 1980.
§7 Når en medlemsstats bidrag, beregnet i samsvar med artikkel 26 i overenskomsten i den versjon
som fremgår av vedlegget til denne protokoll, overstiger bidraget fastsatt for året 1999, kan
Generalforsamlingen, etter anmodning fra denne medlemsstat, fastsette denne statens bidrag for tre
år som følger etter det året denne protokollen trer i kraft, idet det tas hensyn til følgende prinsipper:
a) grunnlaget for fastsettelse av overgangsbidrag er minstebidraget i henhold til artikkel 26 § 3
nevnt ovenfor, eller bidraget fastsatt for året 1999 dersom dette er høyere enn minstebidraget,
b) bidraget justeres gradvis i tre etapper maksimum for å komme fram til beløpet for det
endelige bidraget beregnet i samsvar med artikkel 26 ovenfor.
Denne bestemmelse gjelder ikke medlemsstater som skylder minstebidraget, som uansett skal
betales.
3. juni 1999 nr. 1
112
Overenskomster nr. 1 2006
§8 Avtaler om transport av reisende eller av gods i internasjonal trafikk mellom medlemsstatene, som
er inngått i samsvar med De enhetlige rettsregler CIV 1980 eller De enhetlige rettsregler CIM
1980, er fortsatt underlagt de gjeldende enhetlige rettsregler på det tidspunkt avtalene ble inngått,
selv etter at denne protokollen er trådt i kraft.
§9 Bindende bestemmelser i De enhetlige rettsregler CUV og De enhetlige rettsregler CUI får
anvendelse for kontrakter inngått før denne protokoll trer i kraft, ett år etter protokollens
ikrafttredelse.
Artikkel 7
Protokollteksten
§1 Denne protokoll er inngått og undertegnet på fransk, tysk og engelsk. Ved uoverensstemmelse skal
den franske teksten gå foran.
§2 Etter forslag fra en av de berørte medlemsstater, skal Organisasjonen utgi offisielle oversettelser av
denne protokoll på andre språk, i den grad et av disse språkene er offisielt språk i minst to
medlemsstater. Disse oversettelsene skal utarbeides i samarbeid med de kompetente tjenester i
vedkommende medlemsstater.
Til bekreftelse på dette har de undertegnede befullmektigede, som mottatt behørige fullmakter av sine
respektive regjeringer, undertegnet denne protokoll.
Utferdiget i Vilnius, 3. juni 1999, i ett originaleksemplar på hvert av språkene fransk, tysk og engelsk;
disse originaleksemplarene skal være deponert i OTIFs arkiver. Bekreftede kopier av disse vil bli
oversendt hver enkelt medlemsstat.
Overenskomst om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980 i henhold til
Protokoll om endring av 3. juni 1999
Del I
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1
Mellomstatlig organisasjon
§1 Partene i denne overenskomst danner, i egenskap av medlemsstater, Den mellomstatlige
organisasjon for internasjonal jernbanetrafikk (OTIF), heretter kalt «Organisasjonen».
§2 Organisasjonen har sitt hovedsete i Bern. Generalforsamlingen kan beslutte å legge det til et annet
sted i en av medlemsstatene.
§3 Organisasjonen er en juridisk person. Den kan særlig inngå avtaler, erverve og avhende fast
eiendom og løsøre samt være part i en rettssak.
§4 Organisasjonen, dens personale, de sakkyndige Organisasjonen innkaller samt medlemsstatenes
representanter har de privilegier og den immunitet som er nødvendig for å kunne utføre sine
oppgaver, på de vilkår som er nærmere fastsatt i protokoll om privilegier og immunitet for
Organisasjonen, som følger som vedlegg til overenskomsten.
§5 Forholdet mellom Organisasjonen og den stat hvor den har sitt hovedsete, reguleres i en
hovedseteavtale.
§6 Organisasjonens arbeidsspråk er fransk, tysk og engelsk. Generalforsamlingen kan innføre andre
arbeidsspråk.
Artikkel 2
Organisasjonens mål
§1 Organisasjonen har som mål å fremme, bedre og lette internasjonal jernbanetrafikk på alle måter,
særlig ved å:
a) etablere enhetlige rettsordninger på følgende rettsområder:
1. avtale om transport av reisende og gods i internasjonal gjennomgangstrafikk på
jernbane, herunder tilleggstransport som omfatter bruk av andre transportmidler og som
er gjenstand for kun én avtale,
2. avtale om bruk av jernbanevogner som transportmiddel i internasjonal jernbanetrafikk,
3. avtale om bruk av infrastruktur i internasjonal jernbanetrafikk,
4. transport av farlig gods i internasjonal jernbanetrafikk,
3. juni 1999 nr. 1
113
Overenskomster nr. 1 2006
b)
bidra til, samtidig som det tas hensyn til særlige offentlige interesser, at hindringer for
grensepassering i internasjonal jernbanetrafikk snarest mulig fjernes, i den utstrekning
årsaken til slike hindringer hører under statenes ansvarsområde,
c) bidra til samtrafikkevne og teknisk harmonisering innen jernbanesektoren gjennom
godkjenning av tekniske standarder og innføring av enhetlige tekniske bestemmelser,
d) utarbeide en enhetlig prosedyre for teknisk godkjenning av jernbanemateriell som skal nyttes
i internasjonal trafikk,
e) påse at alle de regler og anbefalinger som Organisasjonen har vedtatt, blir gjennomført,
f)
utvikle enhetlige rettsordninger, regler og prosedyrer omhandlet i bokstav a) til e) som tar
hensyn til den rettslige, økonomiske og tekniske utvikling.
§2 Organisasjonen kan
a) innenfor rammen av målene omhandlet i § 1, utarbeide andre enhetlige rettsordninger,
b) danne en ramme der medlemsstatene kan utarbeide andre internasjonale konvensjoner som
har som mål å fremme, bedre og lette internasjonal jernbanetrafikk.
Artikkel 3
Internasjonalt samarbeid
§1 Medlemsstatene forplikter seg til å konsentrere sitt internasjonale samarbeid på jernbaneområdet
først og fremst innenfor Organisasjonen, i den grad det finnes en sammenheng med de oppgavene
Organisasjonen er tildelt etter artikkel 2 og 4. For å nå dette målet vil medlemsstatene treffe alle
nødvendige og hensiktsmessige tiltak for å tilpasse internasjonale multilaterale konvensjoner og
avtaler som de er parter i, i den grad disse konvensjoner og avtaler gjelder internasjonalt samarbeid
på jernbaneområdet og gir andre mellomstatlige eller ikke-statlige organisasjoner myndighet som
er sammenfallende med de oppgavene Organisasjonen er tildelt.
§2 De forpliktelser som følger av § 1 for de medlemsstater som også er medlemmer av De europeiske
fellesskap eller er parter i Avtalen om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde, går ikke
foran deres forpliktelser som medlemmer av De europeiske fellesskap eller parter i Avtalen om Det
europeiske økonomiske samarbeidsområde.
Artikkel 4
Overtakelse og overføring av oppgaver
§1 Etter beslutning truffet i Generalforsamlingen har Organisasjonen adgang til å overta i samsvar
med målene fastlagt i artikkel 2, de oppgaver, midler og forpliktelser som den eventuelt får
overført fra andre mellomstatlige organisasjoner i henhold til avtaler inngått med disse
organisasjonene.
§2 Organisasjonen kan, etter beslutning truffet av Generalforsamlingen, overføre oppgaver, midler og
forpliktelser til andre mellomstatlige organisasjoner i henhold til avtaler inngått med disse
organisasjonene.
§3 Organisasjonen kan, med Administrasjonskomiteens samtykke, påta seg administrative oppgaver
som har tilknytning til dens mål, og som den blir tillagt av en medlemsstat. Organisasjonens
utgifter som følge av disse oppgavene skal dekkes av vedkommende medlemsstat.
Artikkel 5
Medlemsstatenes særskilte forpliktelser
§1 Medlemsstatene er enige om å vedta alle egnede tiltak for å lette og påskynde internasjonal
jernbanetrafikk. For dette formål forplikter hver medlemsstat seg til, i den utstrekning det er mulig:
a) å avskaffe alle unødvendige prosedyrer,
b) å forenkle og standardisere de formaliteter som fremdeles kreves,
c) å forenkle grensekontrollene.
§2 For å lette og forbedre internasjonal jernbanetrafikk, er medlemsstatene enige om å bidra til å
skape mest mulig enhetlige bestemmelser, standarder, prosedyrer og organisasjonsmetoder for
jernbanevogner, jernbanepersonell, jernbaneinfrastruktur og tilleggstjenester.
§3 Medlemsstatene er enige om å tilrettelegge for inngåelse av avtaler mellom infrastrukturforvaltere
som tar sikte på å optimalisere internasjonal jernbanetrafikk.
3. juni 1999 nr. 1
114
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 6
De enhetlige rettsregler
§1 Internasjonal jernbanetrafikk og godkjenning av jernbanemateriell for bruk i internasjonal trafikk
reguleres, såfremt ingen erklæringer er avgitt eller forbehold er fremsatt i samsvar med artikkel 42
§ 1 første punktum, av:
a) «Enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av reisende på jernbanene (CIV)»
- som utgjør bilag A til overenskomsten,
b) «Enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av gods på jernbanene (CIM)»
- som utgjør bilag B til overenskomsten,
c) «Regler for internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID)» - som utgjør bilag C
til overenskomsten,
d) «Enhetlige rettsregler for avtaler om bruk av vogner i internasjonal jernbanetrafikk (CUV)»
- som utgjør bilag D til overenskomsten,
e) «Enhetlige rettsregler for avtaler om bruk av infrastruktur i internasjonal jernbanetrafikk
(CUI)» - som utgjør bilag E til overenskomsten,
f)
«Enhetlige rettsregler om godkjenning av tekniske standarder og innføring av enhetlige
tekniske bestemmelser for jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk (APTU)»
- som utgjør bilag F til overenskomsten,
g) «Enhetlige rettsregler om teknisk godkjenning av jernbanemateriell som nyttes i internasjonal
trafikk (ATMF)» - som utgjør bilag G til overenskomsten,
h) andre enhetlige rettsordninger utarbeidet av Organisasjonen i samsvar med artikkel 2 § 2
bokstav a) som også er bilag til overenskomsten.
§2 De enhetlige rettsregler, regler og rettsordningene nevnt i § 1 utgjør med sine vedlegg en integrert
del av overenskomsten.
Artikkel 7
Definisjon av begrepet «overenskomst»
I de følgende bestemmelser omfatter uttrykket «overenskomst» overenskomsten selv, protokollen
nevnt i artikkel 1 § 4 og bilagene nevnt i artikkel 6 med deres vedlegg.
Del II
Fellesbestemmelser
Artikkel 8
Nasjonal rett
§1 Ved fortolkning og gjennomføring av overenskomsten skal det tas hensyn til dens folkerettslige
karakter og til nødvendigheten av å fremme enhetlighet.
§2 I mangel av bestemmelser i overenskomsten, skal nasjonal rett gjelde.
§3 Med nasjonal rett menes retten i den stat der rettighetshaver gjør sine rettigheter gjeldende,
herunder reglene om lovkonflikt.
Artikkel 9
Regneenhet
§1 Den regneenhet som er fastsatt i bilagene, er den spesielle trekkrettighet, slik denne er definert av
Det internasjonale pengefond.
§2 En medlemsstat som også er medlem i Det internasjonale pengefond, beregner verdien av egen
valuta, uttrykt i spesielle trekkrettigheter, etter den metode Det internasjonale pengefond nytter for
sine egne operasjoner og transaksjoner.
§3 En medlemsstat som ikke er medlem i Det internasjonale pengefond, beregner verdien av egen
valuta, uttrykt i spesielle trekkrettigheter, slik som bestemt av denne stat. Denne beregningen må i
nasjonal valuta i størst mulig grad gi samme reelle verdi som etter beregningen i § 2.
§4 For en medlemsstat som ikke er medlem av Det internasjonale pengefond, og hvis lovgivning ikke
tillater anvendelse av § 2 eller § 3, skal regneenheten oppgitt i bilagene anses å være lik 3
gullfrancs. Gullfranc er definert med vekt 10/31 gram gull og 0,900 finhet. Omregningen av
gullfranc må i nasjonal valuta i størst mulig grad gi samme reelle verdi som etter beregningen i § 2.
3. juni 1999 nr. 1
115
Overenskomster nr. 1 2006
§5 Innen tre måneder etter at overenskomsten er trådt i kraft og alltid ved endring i statenes
beregningsmetode eller i verdien av deres nasjonale valuta i forhold til regneenheten, skal statene
underrette Generalsekretæren om sin beregningsmetode i samsvar med § 3, eller om resultatet av
omregningen i samsvar med § 4. Den sistnevnte skal underrette de øvrige medlemsstatene om
dette.
§6 Et beløp uttrykt i regneenheter omregnes til nasjonal valuta i den stat der en sak er brakt inn for
retten. Omregningen skjer etter kursen for vedkommende valuta på den dag retten treffer sin
avgjørelse eller på den dag partene blir enige om.
Artikkel 10
Tilleggsbestemmelser
§1 To eller flere stater eller to eller flere transportører kan bli enige om tilleggsbestemmelser for
gjennomføring av De enhetlige rettsregler CIV og De enhetlige rettsregler CIM; de kan imidlertid
ikke fravike disse enhetlige rettsreglene.
§2 Tilleggsbestemmelsene nevnt i § 1 iverksettes og offentliggjøres i den form som den enkelte stats
lover og bestemmelser foreskriver. Statenes tilleggsbestemmelser og deres ikrafttredelse meddeles
Organisasjonens generalsekretær. Generalsekretæren gir underretning om dette til de øvrige
medlemsstater.
Artikkel 11
Sikkerhetsstillelse ved søksmål
Ved søksmål på grunnlag av De enhetlige rettsregler CIV, De enhetlige rettsregler CIM, De enhetlige
rettsregler CUV eller De enhetlige rettsregler CUI kan det ikke kreves sikkerhet for saksomkostningene.
Artikkel 12
Fullbyrdelse av dommer. Beslag.
§1 Dommer, også uteblivelsesdommer, som er avsagt av den kompetente domstol på grunnlag av
overenskomsten og som er blitt tvangskraftige etter de lover som dommeren har anvendt, kan
tvangsfullbyrdes i hver av de andre medlemsstatene så snart de foreskrevne formaliteter er oppfylt
i den stat hvor fullbyrdelsen skal finne sted. Saken kan ikke gjenopptas til ny realitetsbehandling.
Disse bestemmelsene gjelder også rettsforlik.
§2 § 1 får ikke anvendelse på dommer som bare har foreløpig tvangskraft, eller på dommer som
pålegger saksøkeren å betale en skadeserstatning utover saksomkostningene fordi hans søksmål
avvises.
§3 Har et transportforetak som følge av en transport underlagt De enhetlige rettsregler CIV eller De
enhetlige rettsregler CIM, fordringer på et annet transportforetak som ikke tilhører samme
medlemsstat, kan det bare tas beslag i disse fordringene etter dom avsagt av domsmyndighetene i
den medlemsstat som foretaket som er fordringshaver tilhører.
§4 Ved fordringer som følger av en kontrakt underlagt De enhetlige rettsregler CUV eller De
enhetlige rettsregler CUI, kan det bare tas beslag etter dom avsagt av domsmyndighetene i den
medlemsstat som foretaket som er fordringshaver tilhører.
§5 Jernbanevogner kan bare beslaglegges i en annen medlemsstat enn den der innehaveren har sitt
hovedkontor i medhold av dom avsagt av en domsmyndighet i denne stat. Uttrykket «innehaver»
betyr den som på permanent vis står for den økonomiske driften av en jernbanevogn som
transportmiddel, enten vedkommende eier den eller har råderett over den.
Del III
Oppbygning og virksomhet
Artikkel 13
Organer
§1 Organisasjonens virksomhet blir ivaretatt av følgende organer:
a) Generalforsamlingen
b) Administrasjonskomiteen
c) Revisjonskomiteen
d) Ekspertkomiteen for transport av farlig gods (Ekspertkomiteen for RID)
e) Komiteen for tilrettelegging av internasjonal jernbanetrafikk
f)
Teknisk ekspertkomité
g) Generalsekretæren
3. juni 1999 nr. 1
116
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Generalforsamlingen kan beslutte å nedsette andre komiteer på midlertidig basis for å utføre
bestemte oppgaver.
§3 Når det skal fastslås om det foreligger beslutningsdyktig antall i Generalforsamlingen eller i
komiteene nevnt i § 1 bokstav c) til f), skal de medlemsstater som ikke har stemmerett (artikkel 14
§ 5, artikkel 26 § 7 eller artikkel 40 § 4) ikke medregnes.
§4 Formannskapet i Generalforsamlingen, formannskapet i Administrasjonskomiteen samt
Generalsekretærens funksjon skal, i prinsippet, tildeles statsborgere fra forskjellige medlemsstater.
Artikkel 14
Generalforsamlingen
§1 Generalforsamlingen består av alle medlemsstatene.
§2 Generalforsamlingen skal:
a) utarbeide sin egen forretningsorden,
b) oppnevne medlemmene i Administrasjonskomiteen samt et varamedlem for hver av dem, og
velge den medlemsstat som skal ivareta formannskapet (artikkel 15 §§ 1 til 3),
c) velge Generalsekretæren (artikkel 21 § 2),
d) gi retningslinjer for Administrasjonskomiteen og Generalsekretærens virksomhet,
e) fastsette for et tidsrom på seks år Organisasjonens utgiftstak innenfor hver budsjettperiode
(artikkel 25); eller gi retningslinjer for begrensning av disse utgiftene for et tidsrom som ikke
kan overstige seks år,
f)
treffe beslutning om Organisasjonens hovedsete skal legges til et annet sted (artikkel 1 § 2),
g) treffe beslutning om det skal innføres andre arbeidsspråk (artikkel 1 § 6),
h) treffe beslutning om Organisasjonen skal overta andre oppgaver (artikkel 4 § 1) samt om
oppgaver i Organisasjonen skal overføres til en annen mellomstatlig organisasjon (artikkel 4
§ 2),
i)
beslutte eventuelt å nedsette på midlertidig basis andre komiteer for å utføre bestemte
oppgaver (artikkel 13 § 2),
j)
vurdere om en stats holdning skal betraktes som stilltiende oppsigelse (artikkel 26 § 7),
k) treffe beslutning om å overlate til en annen medlemsstat enn hovedsetestaten å utføre revisjon
av regnskapet (artikkel 27 § 1),
l)
treffe beslutning om forslag om endring av overenskomsten (artikkel 33 §§ 2 og 3),
m) treffe beslutning om søknader om tiltredelse som den blir forelagt (artikkel 37 § 4),
n) treffe beslutning om vilkårene for tiltredelse for en regional organisasjon for økonomisk
integrasjon (artikkel 38 § 1),
o) treffe beslutning om søknader om assosiering som den blir forelagt (artikkel 39 § 1),
p) treffe beslutning om oppløsning av Organisasjonen og eventuell overføring av dens oppgaver
til en annen mellomstatlig organisasjon (artikkel 43),
q) treffe beslutning om andre saker som er satt opp på dagsorden.
§3 Generalsekretæren innkaller Generalforsamlingen én gang hvert tredje år eller etter anmodning
enten fra en tredjedel av medlemsstatene eller fra Administrasjonskomiteen, samt i de tilfeller som
er fastsatt i artikkel 33 §§ 2 og 3 og artikkel 37 § 4. Generalsekretæren skal sende forslag til
dagsorden til medlemsstatene senest 3 måneder før åpningen av møtet, i samsvar med de vilkår
som er definert i forretningsordenen nevnt i § 2 bokstav a).
§4 Generalforsamlingen er beslutningsdyktig (artikkel 13 § 3) når et flertall av medlemsstatene er
representert. En medlemsstat kan la seg representere av en annen medlemsstat; en stat kan
imidlertid ikke representere mer enn én annen stat.
§5 Dersom Generalforsamlingen skal stemme over endringer i overenskomstens bilag, har de
medlemsstater som i samsvar med artikkel 42 § 1 første punktum har avgitt erklæring om det
aktuelle bilag, ikke stemmerett.
§6 Generalforsamlingen treffer sine beslutninger med et flertall av de medlemsstater som er
representert ved avstemningen, unntatt i tilfellene i § 2 bokstav e), f), g), h), l) og p) samt i artikkel
34 § 6, der det kreves to tredjedels flertall. I tilfellet i § 2 bokstav l) kreves det imidlertid to
tredjedels flertall bare når det gjelder forslag om endring av selve overenskomsten, med unntak av
artikkel 9 og 27 §§ 2 til 10 og protokollen omhandlet i artikkel 1 § 4.
§7 Etter invitasjon fra Generalsekretæren fremsatt i forståelse med flertallet av medlemsstatene, kan
a) stater som ikke er medlemmer av Organisasjonen,
b) internasjonale organisasjoner og sammenslutninger med myndighet i spørsmål som gjelder
Organisasjonens virksomhet, eller som er beskjeftiget med spørsmål som står på dagsorden,
delta i Generalforsamlingen i egenskap av rådgiver.
3. juni 1999 nr. 1
117
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 15
Administrasjonskomiteen
§1 Administrasjonskomiteen består av en tredjedel av medlemsstatene.
§2 Medlemmene i komiteen og et varamedlem for hver av dem samt medlemsstaten som leder
komiteen oppnevnes for tre år. Komiteens sammensetning bestemmes for hver periode idet
hensynet til en rettferdig geografisk fordeling særlig tas i betraktning. Et varamedlem som i løpet
av perioden er blitt medlem av komiteen, skal oppnevnes som medlem av komiteen for påfølgende
periode.
§3 Dersom en plass blir ledig, dersom stemmeretten til et medlem blir suspendert eller dersom et
medlem er fraværende i to komitémøter på rad, uten at det lar seg representere av et annet medlem
i samsvar med § 6, skal varamedlemmet som Generalforsamlingen har oppnevnt, utøve dennes
verv for resten av perioden.
§4 Med unntak av tilfellene nevnt i § 3, kan ingen medlemsstat delta i komiteen mer enn i to fulle,
etterfølgende perioder.
§5 Komiteen skal:
a) utarbeide sin egen forretningsorden,
b) inngå hovedseteavtalen,
c) utarbeide Organisasjonens personalreglement,
d) utnevne Organisasjonens høyeste tjenestemenn, idet kandidatenes kompetanse og en
rettferdig geografisk fordeling tas i betraktning,
e) utarbeide Organisasjonens finans- og regnskapsreglement,
f)
godkjenne Organisasjonens arbeidsprogram, budsjett, forvaltningsrapport og regnskap,
g) fastsette på grunnlag av det godkjente regnskapet de endelige bidragene medlemsstatene skal
betale i samsvar med artikkel 26 for de to foregående kalenderår, samt det beløp
medlemsstatene skal betale i kontantforskudd i samsvar med artikkel 26 § 5 for inneværende
år og for neste kalenderår,
h) fastlegge Organisasjonens oppgaver som berører alle medlemsstatene eller bare noen av
medlemsstatene, samt utgiftene som disse medlemsstatene følgelig skal dekke (artikkel 26 §
4),
i)
fastsette størrelsen på særskilte godtgjørelser (artikkel 26 § 11),
j)
gi spesielle retningslinjer for revisjon av regnskapet (artikkel 27 § 1),
k) godkjenne de administrative oppgaver som Organisasjonen påtar seg (artikkel 4 § 3) og
fastsette særlige bidrag vedkommende medlemsstat skal betale,
l)
oversende forvaltningsrapporten, kontoutdrag samt sine beslutninger og anbefalinger til
medlemsstatene,
m) utarbeide med henblikk på den Generalforsamling som skal fastsette dens sammensetning, en
rapport om sin virksomhet og forslag til sin nyoppnevnelse, som oversendes medlemsstatene
senest 2 måneder før åpningen av Generalforsamlingen (artikkel 14 § 2, bokstav b)),
n) føre tilsyn med Generalsekretærens forretningsførsel,
o) påse at Generalsekretæren anvender overenskomsten på rett måte og iverksetter
beslutningene truffet av de øvrige organene; komiteen kan for dette formål treffe alle egnede
tiltak for å bedre gjennomføringen av overenskomsten og de nevnte beslutningene,
p) gi grunngitte uttalelser om spørsmål som kan berøre Organisasjonens virksomhet, og som
forelegges av en medlemsstat eller av Generalsekretæren,
q) avgjøre tvister mellom en medlemsstat og Generalsekretæren med hensyn til hans funksjon
som depositar (artikkel 36 § 2),
r)
treffe beslutninger om anmodninger om suspensjon av medlemsskap (artikkel 40).
§6 Komiteen er beslutningsdyktig når to tredjedeler av medlemmene er representert. Et medlem kan la
seg representere av et annet medlem; et medlem kan imidlertid bare representere ett annet medlem.
§7 Komiteen treffer sine beslutninger med et flertall av medlemmene som er representert under
avstemningen.
§8 Med mindre annet er bestemt, trer komiteen sammen der Organisasjonen har sitt hovedsete.
Møteprotokollene oversendes alle medlemsstatene.
§9 Komiteens formann skal:
a) innkalle komiteen minst én gang i året, samt etter anmodning fra fire av dens medlemmer
eller fra Generalsekretæren,
b) oversende forslag til dagsorden til komiteens medlemmer,
c) behandle, innenfor rammene og på vilkårene fastsatt i komiteens forretningsorden, hastesaker
som kommer opp mellom to møter,
d) undertegne hovedseteavtalen omhandlet i § 5 bokstav b).
3. juni 1999 nr. 1
118
Overenskomster nr. 1 2006
§10 Komiteen kan innenfor sitt eget ansvarsområde pålegge formannen å utføre enkelte spesifikke
oppgaver.
Artikkel 16
Komiteene
§1 Komiteene nevnt i artikkel 13 § 1, bokstav c) til f) og § 2 består i prinsippet av alle
medlemsstatene. Når Revisjonskomiteen, Ekspertkomiteen for RID eller Den tekniske
ekspertkomiteen behandler saker og treffer beslutninger, innenfor rammen av sitt ansvarsområde,
om endringer i bilagene til overenskomsten, skal medlemsstater som har avgitt erklæring om de
aktuelle bilagene i samsvar med artikkel 42 § 1, første punktum, ikke være medlem av
vedkommende komité.
§2 Generalsekretæren innkaller komiteene enten på eget initiativ eller etter anmodning fra fem
medlemsstater, eller etter anmodning fra Administrasjonskomiteen. Generalsekretæren skal
oversende medlemsstatene forslag til dagsorden senest to måneder før åpningen av møtet.
§3 En medlemsstat kan la seg representere av en annen medlemsstat; en stat kan imidlertid ikke
representere mer enn to andre stater.
§4 Hver medlemsstat som er representert, har rett til én stemme. Et forslag er vedtatt hvis antall jastemmer er:
a) minst en tredjedel av det antall medlemsstater som er representert ved avstemningen, og
b) større enn antall nei-stemmer.
§5 Etter invitasjon fra Generalsekretæren fremsatt i forståelse med flertallet av medlemsstatene, kan
a) stater som ikke er medlemmer av Organisasjonen,
b) medlemsstater som imidlertid ikke er medlemmer av vedkommende komité,
c) internasjonale organisasjoner og sammenslutninger med myndighet i spørsmål som gjelder
Organisasjonens virksomhet, eller som er beskjeftiget med spørsmål som står på dagsorden,
delta i komiteenes møter i egenskap av rådgiver.
§6 Komiteene velger for hvert møte eller for en bestemt periode én formann og én eller flere
viseformenn.
§7 Drøftelsene foregår på arbeidsspråkene. Meningsinnholdet i innlegg som holdes under møtet på ett
arbeidsspråk, blir oversatt til de andre arbeidsspråkene. Forslagene og beslutningene blir oversatt i
sin helhet.
§8 Protokollene inneholder et sammendrag av drøftelsene. Forslagene og beslutningene inntas i sin
helhet. Når det gjelder beslutningene, er den franske teksten avgjørende. Protokollene oversendes
til samtlige medlemsstater.
§9 Komiteene kan oppnevne arbeidsgrupper for å behandle bestemte spørsmål.
§10 Komiteene setter opp sin egen forretningsorden.
Artikkel 17
Revisjonskomiteen
§1 Revisjonskomiteen skal:
a) treffe beslutning i samsvar med artikkel 33 § 4 om forslag om endring av overenskomsten,
b) behandle forslag som forelegges Generalforsamlingen til beslutning, i samsvar med artikkel
33 § 2.
§2 Komiteen er beslutningsdyktig (artikkel 13 § 3) når flertallet av medlemsstatene er representert.
Artikkel 18
Ekspertkomiteen for RID
§1 Ekspertkomiteen for RID skal treffe beslutning i samsvar med artikkel 33 § 5 om forslag om
endring av overenskomsten,
§2 Ekspertkomiteen for RID er beslutningsdyktig (artikkel 13 § 3) når en tredjedel av medlemsstatene
er representert.
Artikkel 19
Komité for tilrettelegging av internasjonal jernbanetrafikk
§1 Komiteen for tilrettelegging av internasjonal jernbanetrafikk skal:
a) uttale seg om alle spørsmål som tar sikte på å lette grensepasseringer i internasjonal
jernbanetrafikk,
b) anbefale standarder, metoder, prosedyrer og praksis som går ut på å lette jernbanetrafikk.
§2 Komiteen for tilrettelegging av internasjonal jernbanetrafikk er beslutningsdyktig (artikkel 13 § 3)
når en tredjedel av medlemsstatene er representert.
3. juni 1999 nr. 1
119
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 20
Den tekniske ekspertkomité
§1 Den tekniske ekspertkomiteen skal:
a) treffe beslutning i samsvar med artikkel 5 i De enhetlige rettsregler APTU om godkjenning
av en teknisk standard for jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk,
b) treffe beslutning i samsvar med artikkel 6 i De enhetlige rettsregler APTU om innføring av
enhetlige tekniske bestemmelser for bygging, drift, vedlikehold eller prosedyre angående
jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk,
c) føre tilsyn med anvendelsen av de tekniske standardene og de enhetlige tekniske
bestemmelsene for jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal jernbanetrafikk og
vurderer deres utvikling med henblikk på godkjenning eller innføring av dem i samsvar med
fremgangsmåtene i artikkel 5 og 6 i De enhetlige rettsregler APTU,
d) treffe beslutning i samsvar med artikkel 33 § 6 om forslag om endring av overenskomsten,
e) behandle alle andre saker som den er tillagt i henhold til De enhetlige rettsregler APTU og De
enhetlige rettsregler ATMF.
§2 Den tekniske ekspertkomiteen er beslutningsdyktig (artikkel 13 § 3) når halvparten av
medlemsstatene definert i artikkel 16 § 1 er representert. For vedtakelse av beslutninger om
bestemmelser i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU, har de medlemsstater som har gjort
innsigelse i samsvar med artikkel 35 § 4 angående de aktuelle bestemmelser, eller som har avgitt
erklæring i samsvar med artikkel 9 § 1 i De enhetlige regler APTU, ikke stemmerett.
§3 Den tekniske ekspertkomiteen kan enten godkjenne tekniske standarder eller vedta å innføre
enhetlige tekniske bestemmelser, eller nekte å godkjenne eller vedta å innføre dem; den kan ikke
under noen omstendigheter endre dem.
Artikkel 21
Generalsekretæren
§1 Generalsekretæren ivaretar Organisasjonens sekretariatsoppgaver.
§2 Generalsekretæren velges av Generalforsamlingen for en periode på tre år som kan forlenges
maksimum to ganger.
§3 Generalsekretæren skal særlig:
a) ivareta funksjonen som depositar (artikkel 36),
b) representere Organisasjonen eksternt,
c) meddele beslutninger truffet av Generalforsamlingen og av komiteene til medlemsstatene
(artikkel 34 § 1, artikkel 35 § 1),
d) utføre de oppgaver han pålegges av Organisasjonens øvrige organer,
e) behandle forslag fra medlemsstatene om endring av overenskomsten, eventuelt med bistand
fra eksperter,
f)
innkalle Generalforsamlingen og komiteene (artikkel 14 § 3, artikkel 16 § 2),
g) oversende til medlemsstatene i god tid de dokumenter som trengs til møtene i de forskjellige
organer,
h) utarbeide arbeidsprogram, budsjettforslag og forvaltningsrapport for Organisasjonen og
forelegge dem for Administrasjonskomiteen til godkjenning (artikkel 25),
i)
forvalte Organisasjonens finanser innenfor rammen av det godkjente budsjett,
j)
etter anmodning fra en av de berørte parter, forsøke ved velvillig mellomkomst å løse tvister
som er oppstått mellom partene om fortolkningen eller anvendelsen av overenskomsten,
k) etter anmodning fra alle de berørte parter, gi en uttalelse om tvister som er oppstått om
fortolkningen eller anvendelsen av overenskomsten,
l)
ivareta de oppgaver som er tildelt etter del V,
m) motta meldinger fra medlemsstater, internasjonale organisasjoner og sammenslutninger nevnt
i artikkel 16 § 5, og foretak (transportører, infrastrukturforvaltere osv.) som deltar i
internasjonal jernbanetrafikk, og eventuelt meddele disse til de andre medlemsstatene,
internasjonale organisasjoner og sammenslutninger samt til foretak,
n) ivareta Organisasjonens personalforvaltning,
o) informere medlemsstatene i tide om alle ledige stillinger i Organisasjonen,
p) holde løpende oppdatert og offentliggjøre strekningslister som er fastsatt i artikkel 24.
§4 Generalsekretæren kan på eget initiativ legge fram forslag om endring av overenskomsten.
3. juni 1999 nr. 1
120
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 22
Organisasjonens personale
Rettighetene og pliktene til Organisasjons personale fastsettes i personalreglementet utarbeidet av
Administrasjonskomiteen i samsvar med artikkel 15 § 5 bokstav c).
Artikkel 23
Bulletinen
§1 Organisasjonen utgir en bulletin som inneholder offisielle meddelelser samt opplysninger som er
nødvendige og hensiktsmessige i forbindelse med gjennomføringen av overenskomsten.
§2 De meddelelser Generalsekretæren har ansvaret for i henhold til overenskomsten, kan eventuelt
foretas i form av en kunngjøring i bulletinen.
Artikkel 24
Strekningslister
§1 Maritime linjer og linjer på innenlands vannveier omhandlet i artikkel 1 i De enhetlige rettsregler
CIV og De enhetlige rettsregler CIM, der det utføres transport som er gjenstand for bare én
transportavtale i tillegg til transport med jernbane, er oppført i to lister:
a) CIV-listen over maritime linjer og linjer på innenlands vannveier,
b) CIM-listen over maritime linjer og linjer på innenlands vannveier.
§2 Jernbanelinjene til en medlemsstat som har tatt forbehold i samsvar med artikkel 1 § 6 i De
enhetlige rettsregler CIV eller i samsvar med artikkel 1 § 6 i De enhetlige rettsregler CIM, er
oppført i to lister i samsvar med nevnte forbehold:
a) CIV-listen over jernbanelinjer,
b) CIM-listen over jernbanelinjer,
§3 Medlemsstatene skal oversende Generalsekretæren sine meldinger om oppføring eller stryking av
linjer omhandlet i §§ 1 og 2. Maritime linjer og linjer på innenlands vannveier som er omhandlet i
§ 1 og som knytter medlemsstater sammen, oppføres bare etter samtykke fra disse statene; for å
stryke en slik linje er det nok med melding fra én av statene.
§4 Generalsekretæren skal underrette alle medlemsstatene om oppføring eller stryking av en linje.
§5 Bestemmelsene i overenskomsten får anvendelse for transport på maritime linjer eller linjer på
innenlands vannveier omhandlet i § 1 og transport på jernbanelinjer omhandlet i § 2 etter utløpet
av én måned regnet fra den dato Generalsekretæren ga underretning om oppføringen.
Bestemmelsene i overenskomsten opphører å gjelde for en slik linje etter utløpet av tre måneder
regnet fra den dato Generalsekretæren ga underretning om stryking, med unntak for transporter
som er underveis og som må gjennomføres.
Del IV
Finanser
Artikkel 25
Arbeidsprogram. Budsjett. Regnskap. Forvaltningsrapport.
§1 Organisasjonens arbeidsprogram, budsjett og regnskap skal dekke en periode på to kalenderår.
§2 Organisasjonen skal utgi en forvaltningsrapport minst hvert annet år.
§3 Organisasjonens samlede utgifter fastsettes for hver budsjettperiode av Administrasjonskomiteen
etter forslag fra Generalsekretæren.
Artikkel 26
Finansiering av utgiftene
§1 Med forbehold for §§ 2 til 4 skal medlemsstatene bære Organisasjonens utgifter som ikke dekkes
av andre inntekter; to femtedeler dekkes av medlemsstatene etter fordelingsnøkkelen i De forente
nasjoners bidragssystem, og tre femtedeler i forhold til den samlede lengden på
jernbaneinfrastrukturen og på de maritime linjene og linjene på innenlands vannveier oppført i
samsvar med artikkel 24 § 1. For de maritime linjene og linjene på innenlands vannveier
medregnes imidlertid bare halvparten av lengden.
§2 Når en medlemsstat har tatt et forbehold i samsvar med artikkel 1 § 6 i De enhetlige rettsregler
CIV eller i samsvar med artikkel 1 § 6 i De enhetlige rettsregler CIM, anvendes bidragsordningen
omhandlet i § 1 på følgende måte:
a) i stedet for den samlede lengden på jernbaneinfrastrukturen på denne medlemsstatens
territorium medregnes bare lengden på de jernbanelinjene som er oppført i samsvar med
artikkel 24 § 2,
3. juni 1999 nr. 1
121
Overenskomster nr. 1 2006
b)
§3
§4
§5
§6
§7
§8
§9
§10
§11
bidragsandelen etter FN-systemet beregnes proporsjonalt etter lengden på linjene oppført i
samsvar med artikkel 24 §§ 1 og 2 i forhold til den samlede lengden på
jernbaneinfrastrukturen på territoriet til denne medlemsstat og lengden på linjene oppført i
artikkel 24 § 1; den kan under ingen omstendigheter være mindre enn 0,01 prosent.
Hver medlemsstat skal bære minst 0,25 prosent og høyst 15 prosent av bidragene.
Administrasjonskomiteen skal fastsette Organisasjonens plikter og rettigheter som gjelder:
a) likt for alle medlemsstatene og utgiftene som skal bæres av alle medlemsstatene etter
ordningen omhandlet i § 1,
b) kun enkelte medlemsstater og utgifter som skal bæres av disse medlemsstatene etter den
samme ordningen.
Paragraf 3 får tilsvarende anvendelse. Disse bestemmelsene får ingen innvirkning på artikkel 4
§ 3.
Medlemsstatenes bidrag til Organisasjonens utgifter skal betales i form av et kontantforskudd som
innbetales i to avdrag senest innen 31. oktober hvert år i de to årene i budsjettperioden.
Kontantforskuddet fastsettes på grunnlag av de endelige bidragene for de to foregående år.
Når Generalsekretæren sender forvaltningsrapporten og kontoutskriftene til medlemsstatene, skal
han samtidig meddele det endelige beløpet på bidraget for de to siste kalenderår samt beløpet på
kontantforskuddet for de to kommende kalenderår.
Etter den 31. desember det året Generalsekretæren har oversendt sin meddelelse i samsvar med §
6, påløper 5 prosent rente p.a. på de utestående beløpene for de to siste kalenderår. Har en
medlemsstat ikke betalt sitt bidrag ett år etter denne dato, suspenderes statens stemmerett inntil den
har oppfylt sin betalingsplikt. Etter at en ytterligere frist på to år er utløpt, skal
Generalforsamlingen vurdere om denne statens holdning skal anses som en stilltiende oppsigelse
av overenskomsten, og eventuelt fastsette den dato oppsigelsen får virkning.
Ved oppsigelse etter § 7 eller artikkel 41 samt ved suspensjon av stemmeretten nevnt i artikkel 40
§ 4, bokstav b) skylder vedkommende stat fortsatt bidrag som er forfalt til betaling.
Beløp som ikke er innbetalt, dekkes av Organisasjonens midler.
En stat som har sagt opp overenskomsten, kan bli medlem på nytt, ved tiltredelse, forutsatt at den
har betalt de beløp den skylder.
Organisasjonen vil kreve en godtgjørelse for å dekke særlige utgifter som er påløpt som følge av
virksomheten fastsatt i artikkel 21 § 3, bokstav j) til l). I tilfellene omhandlet i artikkel 21 § 3,
bokstav j) og k), fastsettes beløpet av Administrasjonskomiteen etter forslag fra
Generalsekretæren; i tilfellet omhandlet i artikkel 21 § 3 bokstav l), gjelder artikkel 31 § 3.
Artikkel 27
Revisjon av regnskap
§1 Med mindre Generalforsamlingen har besluttet noe annet i samsvar med artikkel 14 § 2, bokstav
k), skal hovedsetestaten utføre revisjon av regnskapet etter reglene i overensstemmelse med denne
artikkel og, med forbehold for særlige retningslinjer gitt av Administrasjonskomiteen, i samsvar
med Organisasjonens finans- og regnskapsreglement (artikkel 15 § 5, bokstav e)).
§2 Revisor skal kontrollere Organisasjonens regnskap, herunder alle forvaltede fond og spesialkonti,
så langt han finner det nødvendig for å forvisse seg om:
a) at regnskapene er i samsvar med Organisasjonens regnskapsbøker og posteringer,
b) at de finansielle transaksjoner som fremgår av regnskapene, er utført i samsvar med
Organisasjonens regler og reglement, budsjettdisposisjoner og øvrige retningslinjer,
c) at verdipapirer og kontanter som er deponert i bank eller i kasse, er blitt kontrollert mot bevis
mottatt direkte fra depositarene eller ved reell opptelling,
d) at internkontrollene, herunder internrevisjon av regnskapene, er tilfredsstillende,
e) at alle aktiva og passiva samt alle overskudd og underskudd er blitt regnskapsført etter
fremgangsmåter som han finner tilfredsstillende,
§3 Revisor har alene myndighet til å godta helt eller delvis bekreftelser og bilag som
Generalsekretæren legger fram. Dersom han finner det hensiktsmessig, kan han foreta en
undersøkelse og en detaljert kontroll av alle regnskapsbilag som er knyttet enten til finansielle
transaksjoner eller til varer og utstyr.
§4 Revisor har til enhver tid uhindret adgang til regnskapsbøker, konti, regnskapsbilag og annen
informasjon som han mener er nødvendig.
§5 Revisor har ikke myndighet til å avvise den ene eller den andre post i regnskapet, men skal, hvis
han mener det kan reises tvil om en transaksjons regelmessighet eller hensiktsmessighet,
omgående gjøre Generalsekretæren oppmerksom på dette slik at han kan treffe de nødvendige
tiltak.
3. juni 1999 nr. 1
122
Overenskomster nr. 1 2006
§6 Revisor skal legge fram og undertegne bekreftelse på regnskapet med følgende ordlyd: «Jeg har
gjennomgått Organisasjonens regnskaper for budsjettperioden som utløper 31. desember ... .
Gjennomgangen omfattet en generell vurdering av regnskapsmetodene og kontroll av
regnskapsbilag og andre bevis som jeg under forholdene fant nødvendig.» Denne bekreftelsen skal,
avhengig av det enkelte tilfelle, oppgi at:
a) regnskapene avspeiler på tilfredsstillende måte den finansielle situasjonen ved utløpet av den
aktuelle perioden og resultatene av de transaksjoner som er utført i løpet av perioden som
avsluttes på denne dato,
b) regnskapene er satt opp i samsvar med de nevnte regnskapsprinsipper,
c) de finansielle prinsippene er anvendt etter de fremgangsmåter som ble vedtatt i foregående
budsjettperiode,
d) de finansielle transaksjonene er utført i samsvar med Organisasjonens regler og reglement,
budsjettdisposisjoner og øvrige retningslinjer.
§7 I sin beretning om de finansielle transaksjoner skal revisor oppgi:
a) hva slags og omfanget av den revisjon som er utført,
b) opplysninger om regnskapets fullstendighet og riktighet, herunder eventuelt:
1. opplysninger som er nødvendige for riktig fortolkning og vurdering av regnskapet,
2. ethvert beløp som skulle vært innkassert, men som ikke er registrert på konto,
3. ethvert beløp som har vært gjenstand for regulær eller betinget utgiftsforpliktelse og
som ikke er regnskapsført, eller som ikke er tatt med i regnskapsoversiktene,
4. utgifter som ikke er underbygd med tilstrekkelig bilag,
5. om regnskapsføringen er utført riktig og i behørig form; eventuelt påpeke tilfeller der
den konkrete oppstilling av regnskapsoversiktene avviker fra allment anerkjente og
vanligvis anvendte regnskapsprinsipper,
c) andre spørsmål som det er grunn til å påpeke overfor Administrasjonskomiteen, f.eks.:
1. tilfeller av bedrageri eller formodning om bedrageri,
2. sløsing eller irregulær bruk av Organisasjonens midler eller andre aktiva (selv når
transaksjonen er forskriftsmessig regnskapsført),
3. utgifter som senere kan medføre betydelige kostnader for Organisasjonen,
4. enhver generell eller spesiell mangel ved systemet for kontroll av inntekter og utgifter
eller av varer og utstyr,
5. utgifter som ikke er i samsvar med Administrasjonskomiteens intensjoner, idet det tas
hensyn til overføringer som er behørig tillatt innenfor budsjettforslaget,
6. overskridelser av bevilgninger, idet det tas hensyn til endringer som følge av
overføringer som er behørig tillatt innenfor budsjettforslaget,
7. utgifter som ikke er i samsvar med tillatelser som ligger til grunn for dem,
d) om regnskapet er riktig eller inneholder feil med hensyn til varer og utstyr, fastslått på
grunnlag av vareopptelling eller gjennomgang av regnskapsbøkene.
Rapporten kan for øvrig påpeke transaksjoner som er blitt regnskapsført i løpet av en tidligere
budsjettperiode, og som det foreligger nye opplysninger om, eller transaksjoner som skal foretas i
en senere budsjettperiode og som det synes ønskelig å informere Administrasjonskomiteen om på
forhånd.
§8 Revisor skal ikke under noen omstendigheter gi kritikk i sin beretning uten at Generalsekretæren
på forhånd er gitt mulighet til å gi en forklaring.
§9 Revisor skal meddele Administrasjonskomiteen og Generalsekretæren om det han har kunnet
fastslå under revisjonen. Han kan dessuten gi enhver kommentar som synes hensiktsmessig om
Generalsekretærens finansrapport.
§10 Dersom revisor har foretatt en summarisk revisjon, eller ikke har mottatt tilstrekkelige
grunnlagsdokumenter, skal han oppgi dette i sin bekreftelse og i sin beretning, og samtidig
presisere grunnene til disse bemerkningene samt hvilke konsekvenser de har for den finansielle
situasjonen og for de finansielle transaksjoner som er regnskapsført.
3. juni 1999 nr. 1
123
Overenskomster nr. 1 2006
Del V
Voldgift
Artikkel 28
Myndighet
§1 Tvister mellom medlemsstatene om fortolkning eller anvendelse av overenskomsten samt tvister
mellom medlemsstatene og Organisasjonen om fortolkning eller anvendelse av Protokollen om
privilegier og immunitet kan forelegges for en voldgiftsrett etter anmodning fra en av partene.
Partene bestemmer fritt sammensetningen av voldgiftsretten og voldgiftsprosedyren.
§2 Andre tvister om fortolkning eller anvendelse av overenskomsten og om andre overenskomster
utarbeidet av Organisasjonen i samsvar med artikkel 2 § 2, kan etter enighet mellom de berørte
parter forelegges for en voldgiftsrett dersom tvisten ikke er blitt løst i minnelighet eller er forelagt
for de ordinære domstoler til avgjørelse. Artikkel 29 til 32 får anvendelse for voldgiftsrettens
sammensetning og for voldgiftsprosedyren.
§3 Hver stat kan ved oversendelse av søknad om tiltredelse til overenskomsten forbeholde seg retten
til ikke å anvende, helt eller delvis, bestemmelsene i §§ 1 og 2.
§4 En stat som har tatt forbehold i samsvar med § 3, kan til enhver tid trekke forbeholdet tilbake ved å
underrette depositaren om dette. Tilbaketrekking av forbeholdet får virkning én måned etter den
dato depositaren har underrettet medlemsstatene om dette.
Artikkel 29
Voldgiftsavtale. Rettssekretariat
a)
b)
c)
Partene inngår en voldgiftsavtale, som særlig fastsetter:
gjenstand for tvisten,
rettens sammensetning og avtalt frist for oppnevnelse av voldgiftsdommeren/-dommerne,
avtalt sted hvor retten skal settes.
Voldgiftsavtalen må meddeles Generalsekretæren, som opptrer som rettssekretariat.
Artikkel 30
Voldgiftsdommere
§1 Generalsekretæren skal utarbeide en liste over voldgiftsdommere og holder den oppdatert. Hver
medlemsstat kan få oppført to av sine statsborgere i listen over voldgiftsdommere.
§2 Voldgiftsretten består i samsvar med voldgiftsavtalen av én, tre eller fem voldgiftsdommere.
Voldgiftsdommerne velges blant personene oppført på listen nevnt i § 1. Hvis voldgiftsavtalen
imidlertid fastsetter fem voldgiftsdommere, kan hver part velge én voldgiftsdommer som ikke står
på listen. Hvis voldgiftsavtalen fastsetter bare én voldgiftsdommer, velges denne etter enighet
mellom partene. Hvis voldgiftsavtalen fastsetter tre eller fem voldgiftsdommere, velger hver part
henholdsvis én eller to voldgiftsdommere. Disse oppnevner etter enighet den tredje eller femte
voldgiftsdommer, som skal være formann for voldgiftsretten. Blir partene ikke enige om valg av
enedommer, eller er de voldgiftsdommerne partene har valgt ikke enige om oppnevnelsen av tredje
eller femte voldgiftsdommer, blir denne oppnevnt av Generalsekretæren.
§3 Enedommeren, tredje eller femte voldgiftsdommer må være statsborger av en annen stat enn de
statene partene er hjemmehørende i, med mindre partene er hjemmehørende i samme stat.
§4 Intervensjon av en tredje part i tvisten har ingen innflytelse på sammensetningen av voldgiftsretten.
Artikkel 31
Prosedyre. Utgifter
§1 Voldgiftsretten skal bestemme prosedyren som skal følges, idet det særlig tas hensyn til følgende
bestemmelser:
a) den skal forberede og dømme i sakene på grunnlag av partenes anførsler, uten at den ved sin
avgjørelse av rettsspørsmål er bundet av partenes tolkninger,
b) den kan ikke tilkjenne mer eller noe annet enn det saksøkeren har nedlagt påstand om, og
ikke mindre enn det saksøkte har erkjent å skylde,
c) voldgiftskjennelsen med nødvendig begrunnelse blir avgitt av voldgiftsretten og gjort kjent
for partene av Generalsekretæren,
d) kjennelsen er endelig hvis den ikke strider mot preseptorisk lov på det sted voldgiftsretten har
sitt sete og med mindre partene har inngått motstridende avtale.
§2 Voldgiftsdommernes honorarer fastsettes av Generalsekretæren.
3. juni 1999 nr. 1
124
Overenskomster nr. 1 2006
§3 Voldgiftskjennelsen fastsetter utgiftene og saksomkostningene samt hvordan disse og voldgiftsdommernes honorarer skal fordeles mellom partene.
Artikkel 32
Foreldelse. Tvangsfullbyrdelse
§1 Innledning av en voldgiftsprosedyre har samme virkning når det gjelder avbrytelse av foreldelse
som det som gjelder i materiell rett ved saksanlegg for alminnelig domstol.
§2 Voldgiftsrettens kjennelse blir tvangskraftig i hver medlemsstat etter at de foreskrevne formaliteter
er oppfylt i den stat der fullbyrdelsen skal finne sted. Sakens realiteter kan ikke prøves på nytt.
Del VI
Endring av overenskomsten
Artikkel 33
Myndighet
§1 Generalsekretæren skal omgående gjøre medlemsstatene kjent med forslag om endring av
overenskomsten som medlemsstatene har oversendt ham, eller som han selv har utarbeidet.
§2 Generalforsamlingen skal treffe beslutning om forslag om endring av overenskomsten, såfremt
§§ 4 til 6 ikke fastsetter annen myndighet.
§3 Når et endringsforslag forelegges Generalforsamlingen, kan den med det flertall som er fastsatt i
artikkel 14 § 6 vedta at forslaget har nær sammenheng med én eller flere bestemmelser i
overenskomstens bilag. I dette tilfelle samt i tilfellene nevnt i §§ 4 til 6, annet punktum, har
Generalforsamlingen også myndighet til å treffe beslutning om endring av denne eller disse
bestemmelser i bilagene.
§4 Med forbehold for beslutninger truffet av Generalforsamlingen i henhold til § 3, første punktum,
skal Revisjonskomiteen treffe beslutning om forslag til endring av:
a) artikkel 9 og 27 §§ 2 til 10,
b) De enhetlige rettsregler CIV, med unntak av artikkel 1, 2, 5, 6, 16, 26 til 39, 41 til 53 og 56 til
60,
c) De enhetlige rettsregler CIM, med unntak av artikkel 1, 5, 6 §§ 1 og 2, artikkel 8, 12, 13 § 2,
artikkel 14, 15 §§ 2 og 3, artikkel 19 §§ 6 og 7 samt artikkel 23 til 27, 30 til 33, 36 til 41 og
44 til 48,
d) De enhetlige rettsregler CUV, med unntak av artikkel 1, 4, 5 og 7 til 12,
e) De enhetlige rettsregler CUI, med unntak av artikkel 1, 2, 4, 8 til 15, 17 til 19, 21, 23 til 25,
f)
De enhetlige rettsregler APTU, med unntak av artikkel 1, 3 og 9 til 11 samt vedleggene til
disse enhetlige rettsregler,
g) De enhetlige rettsregler ATMF, med unntak av artikkel 1, 3 og 9,
Når endringsforslag forelegges Revisjonskomiteen i samsvar med bokstav a) til g), kan en
tredjedel av statene som er representert i komiteen kreve at disse forslagene forelegges
Generalforsamlingen til avgjørelse.
§5 Ekspertkomiteen for RID treffer beslutning om forslag om endring av bestemmelsene i Regler for
internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID). Når slike forslag forelegges Ekspertkomiteen
for RID, kan en tredjedel av statene som er representert i komiteen kreve at disse forslagene
forelegges Generalforsamlingen til avgjørelse.
§6 Den tekniske ekspertkomiteen treffer beslutning om forslag om endring av vedleggene til De
enhetlige rettsregler APTU. Når slike forslag forelegges Den tekniske ekspertkomiteen, kan en
tredjedel av statene som er representert i komiteen kreve at disse forslagene forelegges
Generalforsamlingen til avgjørelse.
Artikkel 34
Generalforsamlingens beslutninger
§1 Endringer av overenskomsten som er vedtatt av Generalforsamlingen, meddeles medlemsstatene
av Generalsekretæren.
§2 Endringer i selve overenskomsten som er vedtatt av Generalforsamlingen, trer i kraft for alle
medlemsstater tolv måneder etter at to tredjedeler av medlemsstatene har godkjent dem, unntatt for
de stater som før ikrafttredelsen har avgitt erklæring om at de ikke godkjenner disse endringene.
3. juni 1999 nr. 1
125
Overenskomster nr. 1 2006
§3 Endringer i overenskomstens bilag som er vedtatt av Generalforsamlingen, trer i kraft for alle
medlemsstater tolv måneder etter at halvparten av medlemsstatene som ikke har avgitt erklæring i
samsvar med artikkel 42 § 1, første punktum, har godkjent dem, unntatt for de stater som før
ikrafttredelsen har avgitt erklæring om at de ikke godkjenner disse endringene og de stater som har
avgitt erklæring i samsvar med artikkel 42 § 1, første punktum.
§4 Medlemsstatene skal oversende til Generalsekretæren sine underretninger om godkjenning av
endringene i overenskomsten vedtatt av Generalforsamlingen, samt sine erklæringer om at de ikke
godkjenner slike endringer. Generalsekretæren skal informere de øvrige medlemsstatene om dette.
§5 Fristen nevnt i §§ 2 og 3 løper fra den dag Generalsekretæren gir underretning om at vilkårene for
ikrafttredelse av endringene er oppfylt.
§6 Generalforsamlingen kan på det tidspunkt en endring blir vedtatt gjøre det klart at endringen er så
omfattende at en medlemsstat som har avgitt en erklæring etter § 2 eller § 3, og som ikke har
godkjent endringen innen en frist på atten måneder etter at den er trådt i kraft, vil opphøre å være
medlem av Organisasjonen ved fristens utløp.
§7 Når beslutningene i Generalforsamlingen gjelder overenskomstens bilag, suspenderes anvendelsen
av det aktuelle bilag i sin helhet så snart beslutningene trer i kraft for trafikk med og mellom
medlemsstater som i samsvar med § 3 har gjort innsigelse mot beslutningene innen den fastsatte
frist. Generalsekretæren skal underrette medlemsstatene om slik suspensjon; den opphører etter
utløpet av en måned regnet fra den dato Generalsekretæren har underrettet de øvrige
medlemsstatene om at innsigelsen er opphevet.
Artikkel 35
Beslutninger i komiteene
§1 Endringer i overenskomsten som er vedtatt av komiteene, meddeles medlemsstatene av
Generalsekretæren.
§2 Endringer i selve overenskomsten som er vedtatt av Revisjonskomiteen, trer i kraft for alle
medlemsstater første dag i tolvte måned etter den måned Generalsekretæren har gitt
medlemsstatene underretning om endringene. Medlemsstatene kan gjøre innsigelse innen fire
måneder regnet fra underretningsdatoen. Dersom en fjerdedel av medlemsstatene gjør innsigelse,
trer endringen ikke i kraft. Dersom en medlemsstat gjør en innsigelse mot en beslutning i
Revisjonskomiteen innen fristen på fire måneder, og den sier opp overenskomsten, trer oppsigelsen
i kraft på datoen fastsatt for ikrafttredelse av den aktuelle beslutning.
§3 Endringer i overenskomstens bilag som er vedtatt av Revisjonskomiteen, trer i kraft for alle
medlemsstater første dag i tolvte måned etter den måned Generalsekretæren har gitt
medlemsstatene underretning om endringene. Endringer vedtatt av Ekspertkomiteen for RID eller
av Den tekniske ekspertkomiteen trer i kraft for alle medlemsstater første dag i sjette måned etter
den måned Generalsekretæren har underrettet medlemsstatene.
§4 Medlemsstatene kan gjøre innsigelse innen fire måneder regnet fra underretningsdatoen nevnt i
§ 3. Dersom en fjerdedel av medlemsstatene gjør innsigelse, trer endringen ikke i kraft. I
medlemsstater som har gjort innsigelse mot en beslutning innen den fastsatte frist, suspenderes
anvendelsen av det aktuelle bilag i sin helhet for trafikk med og mellom disse medlemsstatene
regnet fra det tidspunkt beslutningene får virkning. Blir det imidlertid gjort innsigelse mot
godkjenning av en teknisk standard eller mot innføring av en enhetlig teknisk bestemmelse,
suspenderes kun disse med hensyn til trafikk med og mellom medlemsstatene regnet fra det
tidspunkt beslutningene får virkning; det samme gjelder i tilfelle delvis innsigelse.
§5 Generalsekretæren skal informere medlemsstatene om suspensjoner omhandlet i § 4; suspensjoner
oppheves etter utløpet av en frist på én måned regnet fra den dag Generalsekretæren har gitt
underretning til de øvrige medlemsstater om tilbakekalling av en slik innsigelse.
§6 Når antall innsigelser i henhold til §§ 2 og 4 skal fastslås, medregnes ikke medlemsstater
a) som ikke har stemmerett (artikkel 14 § 5, artikkel 26 § 7 eller artikkel 40 § 4),
b) som ikke er medlem av vedkommende komité (artikkel 16 § 1, annet punktum),
c) som har avgitt erklæring i samsvar med artikkel 9 § 1 i De enhetlige rettsregler APTU.
3. juni 1999 nr. 1
126
Overenskomster nr. 1 2006
Del VII
Sluttbestemmelser
Artikkel 36
Depositar
§1 Generalsekretæren er depositar for denne overenskomst. Hans oppgaver som depositar er de som
er angitt i del VII i Wien-konvensjonen av 23. mai 1969 om traktatrett.
§2 Ved uenighet mellom en medlemsstat og depositaren om gjennomføringen av den sistnevntes
oppgaver, skal depositaren eller vedkommende medlemsstat gjøre de andre medlemsstatene
oppmerksom på saken eller eventuelt forelegge den for Administrasjonskomiteen til avgjørelse.
Artikkel 37
Tiltredelse til overenskomsten
§1 Overenskomsten er åpen for tiltredelse for enhver stat på hvis territorium det foregår drift av en
jernbaneinfrastruktur.
§2 En stat som ønsker å tiltre overenskomsten skal sende en søknad til depositaren. Depositaren skal
underrette medlemsstatene om søknaden.
§3 Søknaden er godtatt med full rettsvirkning tre måneder etter underretningen nevnt i § 2, med
mindre fem medlemsstater har gjort innsigelse overfor depositaren. Depositaren underretter uten
opphold søkerstaten og medlemsstatene om dette. Tiltredelsen får virkning den første dag i den
tredje måned etter denne underretningen.
§4 Dersom minst fem medlemsstater gjør innsigelse innen fristen fastsatt i § 3, forelegges søknaden
om tiltredelse for Generalforsamlingen til avgjørelse.
§5 Med forbehold for artikkel 42 kan en tiltredelse av overenskomsten bare gjelde overenskomsten i
den versjon som er gjeldende på det tidspunkt tiltredelsen får virkning.
Artikkel 38
Tiltredelse av regionale organisasjoner for økonomisk integrasjon
§1 Tiltredelse av overenskomsten skal være åpen for regionale organisasjoner for økonomisk
integrasjon som har myndighet til å vedta egen lovgivning som er bindende for dens medlemmer
på de felter som omfattes av denne overenskomst og som en eller flere medlemsstater er
medlemmer av. Vilkårene for slik tiltredelse fastlegges nærmere i en avtale mellom
Organisasjonen og den regionale organisasjonen.
§2 Den regionale organisasjonen kan utøve de rettigheter dens medlemmer har etter overenskomsten i
den utstrekning de dekker områder som inngår i dens myndighet. Dette gjelder også for
forpliktelser medlemsstatene har etter overenskomsten, med unntak av de finansielle forpliktelser
omhandlet i artikkel 26.
§3 For å kunne utøve stemmeretten og retten til å gjøre innsigelse fastsatt i artikkel 35 §§ 2 og 4, har
den regionale organisasjonen et antall stemmer som tilsvarer stemmeantallet til dens medlemmer
som også er medlemsstater i Organisasjonen. De sistnevnte kan bare utøve sine rettigheter, særlig
sin stemmerett, i den utstrekning som er tillatt i § 2. Den regionale organisasjonen har ikke
stemmerett med hensyn til del IV.
§4 For å bringe medlemsskap til opphør får artikkel 41 tilsvarende anvendelse.
Artikkel 39
Assosierte medlemmer
§1 Enhver stat på hvis territorium det foregår drift av jernbaneinfrastruktur kan bli assosiert medlem
av Organisasjonen. Artikkel 37 §§ 2 til 5 får tilsvarende anvendelse.
§2 Et assosiert medlem kan delta i arbeidet i organene nevnt i artikkel 13 § 1 bokstav a) og c) til f)
kun i egenskap av rådgiver. Et assosiert medlem kan ikke oppnevnes som medlem av
Administrasjonskomiteen. Det skal bidra til Organisasjonens utgifter med 0,25 prosent av
bidragene (artikkel 26 § 3).
§3 For å bringe medlemsskap til opphør får artikkel 41 tilsvarende anvendelse.
Artikkel 40
Suspensjon av medlemsskap
§1 En medlemsstat kan, uten å si opp overenskomsten, be om suspensjon av sitt medlemsskap i
Organisasjonen når det ikke lenger foregår noen internasjonal jernbanetrafikk på dens territorium
av grunner som ikke skyldes denne medlemsstaten.
3. juni 1999 nr. 1
127
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Administrasjonskomiteen skal treffe beslutning om en anmodning om suspensjon av medlemsskap.
Anmodningen skal rettes til Generalsekretæren senest tre måneder før komiteen har møte.
§3 Suspensjon av et medlemsskap trer i kraft den første dag i måneden etter den dag
Generalsekretæren har gitt underretning til medlemsstatene om Administrasjonskomiteens
beslutning. Suspensjon av medlemsskapet opphører når medlemsstaten gir underretning om at den
internasjonale jernbanetrafikken er gjenopptatt på dens territorium. Generalsekretæren skal uten
opphold gi underretning om dette til de øvrige medlemsstatene.
§4 Suspensjon av medlemsskap medfører at:
a) medlemsstaten fritas fra plikten til å bidra til finansieringen av Organisasjonens utgifter,
b) retten til å stemme i Organisasjonens organer suspenderes,
c) retten til å gjøre innsigelser i samsvar med artikkel 34 §§ 2 og 3 og artikkel 35 §§ 2 og 4
suspenderes.
Artikkel 41
Oppsigelse av overenskomsten
§1 Overenskomsten kan sies opp på ethvert tidspunkt.
§2 Enhver medlemsstat som ønsker å si opp overenskomsten, skal underrette depositaren om dette.
Oppsigelsen får virkning 31. desember i det etterfølgende år.
Artikkel 42
Erklæringer og forbehold mot overenskomsten
§1 Enhver stat kan på ethvert tidspunkt avgi erklæring om at den ikke vil anvende i sin helhet enkelte
bilag til overenskomsten. Forbehold og erklæringer om ikke å anvende bestemte bestemmelser i
selve overenskomsten eller i dens bilag, er dessuten bare tillatt dersom slike forbehold og
erklæringer uttrykkelig er fastsatt i selve bestemmelsene.
§2 Forbehold eller erklæringer skal rettes til depositaren. De får virkning på det tidspunkt
overenskomsten trer i kraft for vedkommende stat. Enhver erklæring avgitt etter denne
ikrafttredelsen, får virkning 31. desember i året som følger etter denne erklæringen. Depositaren
skal underrette medlemsstatene om dette.
Artikkel 43
Oppløsning av Organisasjonen
§1 Generalforsamlingen kan beslutte å oppløse Organisasjonen og eventuelt overføre sine oppgaver til
en annen mellomstatlig organisasjon ved eventuelt å fastsette sammen med denne organisasjonen
vilkårene for overføring.
§2 Ved oppløsning av Organisasjonen skal dens eiendeler og aktiva fordeles mellom statene som har
vært medlemmer av Organisasjonen uten avbrudd i de fem siste kalenderår forut for det året
beslutningen i henhold til § 1 ble truffet, i et forhold som tilsvarer den gjennomsnittlige
prosentsatsen som de har bidratt med til Organisasjonens utgifter i løpet av de fem foregående år.
Artikkel 44
Overgangsbestemmelser
I tilfellene omhandlet i artikkel 34 § 7, artikkel 35 § 4, artikkel 41 § 1 og artikkel 42, skal den
gjeldende rett på det tidspunkt det ble inngått kontrakter underlagt De enhetlige rettsregler CIV, De
enhetlige rettsregler CIM, De enhetlige rettsregler CUV eller De enhetlige rettsregler CUI fortsatt gjelde
for eksisterende kontrakter.
Artikkel 45
Overenskomstens tekster
§1 Overenskomsten er utarbeidet på fransk, tysk og engelsk. Ved uenighet skal den franske teksten gå
foran.
§2 Etter forslag fra en av de berørte stater skal Organisasjonen utgi offisielle oversettelser av
overenskomsten på andre språk, i den utstrekning et av disse språkene er et offisielt språk på minst
to medlemsstaters territorium. Disse oversettelsene skal utarbeides i samarbeid med vedkommende
medlemsstaters kompetente tjenester.
3. juni 1999 nr. 1
128
Overenskomster nr. 1 2006
Protokoll om privilegier og immunitet for
Den mellomstatlige organisasjon for internasjonal jernbanetrafikk (OTIF)
Artikkel 1
Immunitet mot rettsforfølgning, tvangsfullbyrdelse og beslag
§1 Innenfor rammen av sin offisielle virksomhet har Organisasjonen immunitet mot rettsforfølgning
og tvangsfullbyrdelse, unntatt:
a) dersom Organisasjonen i et spesielt tilfelle uttrykkelig har gitt avkall på slik immunitet,
b) ved sivilt søksmål reist av tredjemann,
c) ved motsøksmål direkte knyttet til et hovedsøksmål reist av Organisasjonen,
d) ved rettslig beslag i lønninger og andre godtgjørelser som Organisasjonen skylder en av sine
ansatte.
§2 Eiendom og annen formue som tilhører Organisasjonen, har uansett hvor de befinner seg
immunitet mot enhver form for rekvirering, inndragning, sekvestrasjon og annen form for beslag
eller tvang, unntatt i den utstrekning slike tiltak midlertidig er nødvendige på grunn av forebygging
av ulykker med motorkjøretøyer som tilhører Organisasjonen eller som benyttes for dennes
regning, og på grunn av etterforskning som slike ulykker kan medføre.
Artikkel 2
Vern mot ekspropriasjon
Hvis ekspropriasjon er nødvendig av offentlige hensyn, må alle egnede tiltak treffes for å unngå at
ekspropriasjonen hindrer Organisasjonen i å drive sin virksomhet, og en adekvat omgående erstatning må
utbetales på forhånd.
Artikkel 3
Fritak for skatt
§1 Hver medlemsstat skal frita Organisasjonen, dens eiendom og inntekter for direkte skatt innen
rammen av dens offisielle virksomhet. Når Organisasjonen foretar innkjøp eller nytter tjenester for
betydelige beløp som er strengt nødvendige for dens offisielle virksomhet, og slike innkjøp eller
tjenester omfatter skatter og avgifter, skal medlemsstatene hver gang det er mulig, treffe egnede
tiltak for å frita Organisasjonen for denne type skatter eller avgifter, eller for å refundere dem.
§2 Fritak gis ikke for skatter og avgifter som utgjør ren godtgjørelse for utførte tjenester.
§3 Varer som er ervervet i samsvar med § 1 kan verken selges, overdras eller nyttes på annen måte
enn det som fremgår av vilkårene fastsatt av medlemsstaten som har gitt disse fritak.
Artikkel 4
Fritak for skatter og avgifter
§1 Varer som innføres eller utføres av Organisasjonen og som er strengt nødvendige for dens
offisielle virksomhet, er fritatt for alle skatter og avgifter som oppkreves ved inn- eller utførsel.
§2 Fritak gis ikke etter denne artikkel for varer eller tjenester som innkjøpes og innføres av
Organisasjonens ansatte til eget behov.
§3 Artikkel 3 § 3 får tilsvarende anvendelse for varer innført i samsvar med § 1.
Artikkel 5
Offisiell virksomhet
Organisasjonens offisielle virksomhet nevnt i denne protokoll er den virksomhet som svarer til de mål
som er nærmere fastsatt i overenskomstens artikkel 2.
Artikkel 6
Pengetransaksjoner
Organisasjonen kan motta og besitte alle slags pengemidler, valutaer og verdipapirer. Den kan fritt
disponere disse verdiene til all slags bruk fastsatt i overenskomsten og ha konti i enhver valuta i den
utstrekning det er nødvendig for å møte sine forpliktelser.
Artikkel 7
Kommunikasjoner
For sine offisielle kommunikasjoner og overføring av alle sine dokumenter skal Organisasjonen få en
behandling som ikke er mindre gunstig enn den som hver medlemsstat gir andre, sammenlignbare,
internasjonale organisasjoner.
3. juni 1999 nr. 1
129
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 8
Privilegier og immunitet for statenes representanter
Medlemsstatenes representanter har følgende privilegier og immunitet på hver medlemsstats område
under utføringen av sitt arbeid og på tjenestereiser:
a) immunitet mot rettsforfølgning, også etter at oppdraget er utført, for sine handlinger, herunder hva
de har sagt og skrevet under utføringen av sine oppgaver; denne immuniteten gjelder imidlertid
ikke ved skade på grunn av ulykke forårsaket av motorkjøretøy eller annet transportmiddel som
tilhører eller kjøres av representant for en medlemsstat, eller ved brudd på trafikkreglene med
nevnte transportmiddel,
b) immunitet mot pågripelse eller varetekt, unntatt hvis de blir tatt på fersk gjerning,
c) immunitet mot beslag av personlig bagasje, unntatt hvis de blir tatt på fersk gjerning,
d) ukrenkelighet for alle sine offisielle papirer og dokumenter,
e) fritak for seg selv og ektefelle for alle tiltak som begrenser innreise og for alle formaliteter for
registrering av utlendinger,
f)
samme lettelser når det gjelder valuta- og vekslingsbestemmelser som de som innrømmes
utenlandske regjeringers representanter på midlertidig offisielt oppdrag.
Artikkel 9
Privilegier og immunitet for Organisasjonens ansatte
Organisasjonens ansatte har følgende privilegier og immunitet under utføringen av sine oppgaver på
en medlemsstats område:
a) immunitet mot rettsforfølgning for sine handlinger, herunder for hva de har sagt og skrevet under
utføringen av sine oppgaver og innen sitt ansvarsområde; denne immunitet gjelder imidlertid ikke
ved skade på grunn av ulykke forårsaket av motorkjøretøy eller annet transportmiddel som tilhører
eller kjøres av en av Organisasjonens ansatte, eller ved brudd på trafikkreglene med nevnte
transportmiddel; de ansatte har fortsatt denne immunitet selv etter at deres tjenesteforhold ved
Organisasjonen er opphørt.
b) ukrenkelighet for alle sine offisielle papirer og dokumenter,
c) de samme fritak fra bestemmelser om begrensning av innvandring og registrering av utlendinger
som vanligvis gis ansatte ved internasjonale organisasjoner; familiemedlemmer som inngår i deres
husholdning, nyter godt av de samme lettelser,
d) fritak fra nasjonal inntektsbeskatning på betingelse av at Organisasjonen innfører en intern
beskatning på lønninger og andre godtgjørelser den utbetaler; medlemsstatene kan imidlertid ta
hensyn til disse lønningene og godtgjørelsene når de beregner skatt på inntekter fra andre kilder;
medlemsstatene har ikke plikt til å gi slikt skattefritak for erstatninger, pensjoner og livrenter som
Organisasjonen utbetaler til tidligere ansatte eller til deres rettighetshavere,
e) med hensyn til vekslingsbestemmelser, de samme privilegier som vanligvis gis ansatte ved
internasjonale organisasjoner,
f)
ved rapatriering under en internasjonal krise, de samme lettelser for dem og familiemedlemmer
som inngår i deres husholdning, som de lettelser som vanligvis gis ansatte i internasjonale
organisasjoner.
Artikkel 10
Privilegier og immunitet for sakkyndige
Sakkyndige som Organisasjonen innkaller har, mens de utfører sine oppgaver ved Organisasjonen
eller er på oppdrag for Organisasjonen, herunder reiser mens de er slik i tjeneste eller på slikt oppdrag,
følgende privilegier og immunitet, i den utstrekning disse er nødvendige for å utføre sine oppgaver:
a) immunitet mot rettsforfølgning, herunder for hva de har sagt og skrevet under utføringen av sine
oppgaver; denne immuniteten gjelder imidlertid ikke ved skade på grunn av ulykke forårsaket av
motorkjøretøy eller annet transportmiddel som tilhører eller kjøres av den sakkyndige, eller ved
brudd på trafikkreglene med nevnte transportmiddel; de sakkyndige nyter godt av denne
immuniteten også etter at deres oppgaver for Organisasjonen er avsluttet,
b) ukrenkelighet for alle sine papirer og offisielle dokumenter,
c) nødvendige lettelser når det gjelder veksling ved overføring av sine godtgjørelser,
d) samme lettelser når det gjelder personlig bagasje som for utenlandske regjeringers representanter
på midlertidig offisielt oppdrag.
3. juni 1999 nr. 1
130
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 11
Formålet med privilegier og immunitet
§1 De privilegier og den immunitet som er fastsatt i denne protokollen, blir utelukkende gitt for å
sikre at Organisasjonen under alle forhold kan fungere fritt og at de personer som får slike
innrømmelser, har full uavhengighet. De kompetente myndigheter vil oppheve enhver immunitet
hvis den kan være til hinder for at rettferdigheten skjer fyldest, og hvis den kan oppheves uten å
innvirke på gjennomføringen av målet med innrømmelse av immuniteten.
§2 Kompetente myndigheter for formålet i § 1 er:
a) medlemsstatene, for deres representanter,
b) Administrasjonskomiteen, for generalsekretæren,
c) generalsekretæren, for de øvrige ansatte i Organisasjonen og for sakkyndige som
Organisasjonen innkaller.
Artikkel 12
Forebygging av misbruk
§1 Ingen av bestemmelsene i denne protokoll kan virke inn på den rett hver medlemsstat har til å ta
alle nødvendige forholdsregler av hensyn til sin offentlige sikkerhet.
§2 Organisasjonen samarbeider til enhver tid med de kompetente myndigheter i medlemsstatene for å
bidra til god rettspleie, sikre at lover og bestemmelser i vedkommende medlemsstat overholdes og
for å hindre ethvert misbruk som vil kunne følge av de privilegier og den immunitet som er fastsatt
i denne protokoll.
Artikkel 13
Behandling av egne statsborgere
Ingen medlemsstat har plikt til å gi de privilegier og den immunitet som er nevnt:
a) i artikkel 8, unntatt bokstav d),
b) i artikkel 9, unntatt bokstav a), b) og d),
c) i artikkel 10, unntatt bokstav a) og b)
til sine egne statsborgere eller personer som har fast bopel i denne stat.
Artikkel 14
Tilleggsavtaler
Organisasjonen kan inngå tilleggsavtaler med én eller flere medlemsstater for å gjennomføre denne
protokoll i vedkommende medlemsstat eller medlemsstater, samt andre avtaler for å sikre at
Organisasjonen fungerer etter sin hensikt.
Enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av reisende på jernbanene
(CIV – Bilag A til overenskomsten)
Del I
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1
Virkeområde
§1 De enhetlige rettsregler gjelder for all betalt og gratis transport av reisende på jernbanen når
avreise- og bestemmelsessted befinner seg i to forskjellige medlemsstater. Dette gjelder uansett
hvor partene i transportavtalen måtte ha sin bopel eller sitt hovedkontor eller hvilken nasjonalitet
de måtte ha.
§2 Når en internasjonal transport som er gjenstand for en enkelt avtale, i tillegg til den
grenseoverskridende trafikken på jernbanen, innbefatter transport over vei eller over innenlands
vannvei i en medlemsstat, finner De enhetlige rettsregler anvendelse.
§3 Når en internasjonal transport som er gjenstand for en enkelt avtale, i tillegg til transport på
jernbane, innbefatter transport over sjø eller en grenseoverskridende transport over innenlands
vannvei, finner De enhetlige rettsregler anvendelse dersom sjøtransporten eller transporten over
innenlands vannvei skjer på de linjer som er inntatt i listen over linjer i artikkel 24 § 1 i
overenskomsten.
§4 De enhetlige rettsregler gjelder likeledes, for så vidt angår jernbanens ansvar for reisendes død og
skade, personer som ledsager en sending som transporteres i samsvar med De enhetlige rettsregler
CIM.
3. juni 1999 nr. 1
131
Overenskomster nr. 1 2006
§5 De enhetlige rettsregler gjelder ikke transporter mellom stasjoner i to nabostater hvis de linjer
transporten foregår på mellom stasjonene opereres av en eller flere infrastrukturforvaltere fra én og
samme stat.
§6 Enhver stat som er part i en overenskomst om direkte internasjonal transport av reisende på
jernbanen og som er av tilnærmet lik karakter som De enhetlige rettsregler kan, når den søker om å
få tiltre overenskomsten, erklære at De enhetlige rettsregler bare skal komme til anvendelse for
transporter som foregår på en del av den jernbaneinfrastrukturen som finnes på statens område.
Denne delen av jernbaneinfrastrukturen skal være nøyaktig definert og skal være tilknyttet
jernbaneinfrastrukturen til en medlemsstat. Når en stat har avgitt en slik erklæring, gjelder De
enhetlige rettsregler bare hvis:
a) avreise- eller bestemmelsesstedet samt den reiseruten som er beskrevet i billetten ligger på
den angitte infrastruktur eller
b) den angitte infrastruktur knytter sammen infrastrukturen i to medlemsland og er angitt i
billetten som reiserute for en transittransport.
§7 Enhver stat som har avgitt erklæring i samsvar med § 6, kan når som helst avstå fra erklæringen
ved å varsle depositaren. Avkall på erklæringen får virkning en måned etter at depositaren har
underrettet medlemsstatene. Erklæringen blir ugyldig når overenskomsten omtalt under § 6, første
setning, opphører å gjelde for denne staten.
Artikkel 2
Erklæring om ansvar ved reisendes død og skade
§1 Enhver stat kan når som helst erklære at ikke alle bestemmelser om transportørens ansvar for
reisendes død og skade ved ulykker på dens område, får anvendelse for reisende som er borgere av
eller har sin vanlige bopel i denne stat.
§2 Enhver stat som har avgitt erklæring i samsvar med § 1, kan når som helst avstå fra erklæringen
ved å varsle til depositaren. Avkall på erklæringen får virkning en måned etter at depositaren har
underrettet medlemsstatene.
Artikkel 3
Definisjoner
I De enhetlige rettsregler, menes med:
«transportør»: den avtalefestede transportøren som den reisende har inngått transportavtalen med i
kraft av De enhetlige rettsregler, eller en etterfølgende transportør, som er ansvarlig med hjemmel i
denne avtalen;
b) «stedfortredende transportør»: en transportør som ikke har inngått noen transportavtale med den
reisende, men som transportøren under bokstav a) helt eller delvis har gitt i oppdrag å utføre
jernbanetransporten;
c) «Alminnelige transportvilkår»: transportørens vilkår i form av alminnelige vilkår eller tariffer som
er gyldige i.h.t. loven i den enkelte medlemsstat og som, gjennom inngåelsen av transportavtalen,
er blitt uløselig knyttet til denne;
d) «kjøretøy»: et motorkjøretøy eller en tilhenger som transporteres i tilknytning til en transport av
reisende.
a)
Artikkel 4
Avvik
§1 Medlemsstatene kan inngå avtaler som innebærer at De enhetlige rettsregler fravikes utelukkende
for transporter som utføres mellom to stasjoner som ligger på hver sin side av grensen, når det ikke
er andre stasjoner mellom dem.
§2 Ved transporter mellom to medlemsstater som går i transitt via en ikke-medlemsstat, kan de
berørte statene inngå avtaler som fraviker De enhetlige rettsregler.
§3 Med forbehold om andre bestemmelser i folkeretten, kan to eller flere medlemsstater fastsette seg
imellom hvilke vilkår som skal gjelde for transportørenes plikt til å transportere reisende,
reisegods, dyr og kjøretøyer i trafikk mellom disse statene.
§4 De avtaler som er nevnt i §§ 1 til 3 samt deres iverksettelse skal meddeles den Mellomstatlige
organisasjon for internasjonal jernbanetrafikk. Organisasjonens generalsekretær underretter
medlemsstatene og de berørte foretak.
3. juni 1999 nr. 1
132
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 5
Bindende rett
Med mindre annet er bestemt i De enhetlige rettsregler, er enhver bestemmelse som direkte eller
indirekte avviker fra De enhetlige rettsregler, ugyldig og uten virkning. Ugyldigheten av slike
bestemmelser medfører ikke at de øvrige bestemmelsene i transportavtalen blir ugyldige. Uten hensyn til
dette kan en transportør påta seg ansvar og forpliktelser som går ut over det som er fastsatt i De enhetlige
rettsregler.
Del II
Inngåelse og gjennomføring av transportavtalen
Artikkel 6
Transportavtale
§1 Gjennom transportavtalen forplikter transportøren seg til å transportere den reisende og eventuelt,
reisegods og kjøretøyer til bestemmelsesstedet og å utlevere reisegods og kjøretøyer på
bestemmelsesstedet.
§2 Transportavtalen skal fastslås ved at den reisende får utlevert en eller flere billetter. Med forbehold
om artikkel 9, påvirkes avtalens eksistens eller gyldighet verken av fravær eller tap av eller
uregelmessigheter ved billetten, idet avtalen forblir underlagt De enhetlige rettsregler.
§3 Inntil det motsatte er bevist, har billetten gyldighet som bevis for inngåelsen av og innholdet i
transportavtalen.
Artikkel 7
Billett
§1 De alminnelige transportvilkårene bestemmer billettens form og innhold samt språk og
bokstavtype som den skal trykkes på og utfylles med.
§2 Billetten skal minst inneholde:
a) transportør eller transportører;
b) en angivelse av at transporten, uten hensyn til motstridende bestemmelser, er underlagt De
enhetlige rettsregler; det kan være i form av forkortelsen CIV;
c) enhver annen angivelse som måtte være nødvendig for å bevise transportavtalens inngåelse
og innhold og som setter den reisende i stand til å påberope seg de rettigheter avtalen gir.
§3 Den reisende må ved mottak av billetten forsikre seg om at den er utfylt i samsvar med angitte
intensjoner.
§4 Billetten kan overdras hvis den ikke er utstedt på navn og hvis reisen ikke har startet.
§5 Billetten kan utstedes i form av elektronisk dataregistrering, som kan omsettes til tegn med leselig
skrift. De metoder som anvendes for dataregistrering og -behandling skal være likeverdige ut fra et
funksjonelt synspunkt, særlig hva angår beviskraften til den billetten som slike data representerer.
Artikkel 8
Betaling og tilbakebetaling av billettprisen
§1 Med mindre annet er avtalt mellom den reisende og transportøren, skal billettprisen betales på
forskudd.
§2 De alminnelige transportvilkår bestemmer på hvilke betingelser billettprisen tilbakebetales.
Artikkel 9
Rett til transport. Utelukkelse fra transport
§1 Fra reisen begynner, skal den reisende inneha gyldig billett, som skal fremvises ved billettkontroll.
De alminnelige transportvilkår kan bestemme:
a) at reisende som ikke kan vise gyldig billett, foruten billettprisen, også skal betale et tillegg;
b) at reisende som nekter å betale billettprisen eller tillegget på stedet, kan utelukkes fra
transport;
c) hvorvidt og på hvilke betingelser tillegget kan tilbakebetales.
§2 De alminnelige transportvilkår kan bestemme at reisende kan utelukkes fra transport eller
utelukkes fra transport underveis:
a) når de utgjør en fare for sikkerheten og driften eller for andre reisendes sikkerhet,
b) når de er til utilbørlig sjenanse for andre reisende,
og at de i så fall ikke kan kreve tilbakebetaling verken for billettprisen eller for reisegodsfrakten.
3. juni 1999 nr. 1
133
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 10
Oppfyllelse av myndigheters krav
Den reisende skal oppfylle de formaliteter toll- eller andre administrative myndigheter har fastsatt.
Artikkel 11
Innstilling og forsinkelse av tog. Tapt korrespondanse
Transportøren skal i et slikt tilfelle forsyne billetten med en attestasjon om toginnstillingen eller den
tapte korrespondansen.
Del III
Transport av håndbagasje, dyr, reisegods og kjøretøyer
Kapittel I
Fellesbestemmelser
Artikkel 12
Gjenstander og dyr som er tillatt
§1 Den reisende kan ta med seg gjenstander som er lette å bære (håndbagasje) samt levende dyr, i
samsvar med De alminnelige transportvilkår. Videre kan den reisende ta med seg omfangsrike
gjenstander i samsvar med de særlige bestemmelser som er inntatt i De alminnelige transportvilkår.
Gjenstander eller dyr som kan sjenere de reisende eller forårsake skade, er ikke tillatt.
§2 Den reisende kan sende gjenstander og dyr som reisegods i samsvar med De alminnelige
transportvilkår.
§3 Transportøren kan godta transport av kjøretøyer i tilknytning til transport av reisende i samsvar
med de særlige bestemmelser som er inntatt i De alminnelige transportvilkår.
§4 Transport av farlig gods som håndbagasje, reisegods samt på eller i de kjøretøyer som
transporteres med jernbane i samsvar med denne del, skal skje i samsvar med Regler for
internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID).
Artikkel 13
Kontroll
§1 Ved begrunnet mistanke om overtredelse av transportvilkårene, har transportøren rett til å
kontrollere om de transporterte gjenstander (håndbagasje, reisegods, kjøretøyer, herunder deres
last) og dyr oppfyller transportvilkårene når lover og bestemmelser i den staten hvor kontrollen
foretas, ikke forbyr det. Den reisende skal innbys til å være tilstede under kontrollen. Hvis den
reisende ikke innfinner seg eller ikke kan nås, skal transportøren innkalle to uavhengige vitner.
§2 Når det er fastslått at transportvilkårene ikke er overholdt, kan transportøren kreve at den reisende
betaler kostnadene ved kontrollen.
Artikkel 14
Oppfyllelse av myndigheters krav
Den reisende skal under transporten oppfylle de formaliteter toll- eller andre administrative
myndigheter har fastsatt for transport av gjenstander (håndbagasje, reisegods, kjøretøyer, herunder deres
last) og dyr. Han skal være tilstede når disse gjenstandene kontrolleres, med mindre det er gitt unntak i
den enkelte stats lover og bestemmelser.
Kapittel II
Håndbagasje og dyr
Artikkel 15
Tilsyn
Den reisende skal føre tilsyn med håndbagasje og dyr som tas med.
3. juni 1999 nr. 1
134
Overenskomster nr. 1 2006
Kapittel III
Reisegods
Artikkel 16
Avsendelse av reisegods
§1 De avtalefestede forpliktelser som gjelder ved transport av reisegods, skal fastslås i en
reisegodskvittering som utleveres til den reisende.
§2 Med forbehold om artikkel 22, påvirker verken fravær eller tap av eller uregelmessigheter ved
reisegodskvitteringen eksistensen eller gyldigheten til de avtaler som er inngått om transport av
reisegods, som forblir underlagt De enhetlige rettsregler.
§3 Reisegodskvitteringen gjelder som bevis for at reisegodset er registrert og for transportvilkårene.
§4 Inntil det motsatte er bevist, formodes det at reisegodset er i tilsynelatende god stand når
transportøren overtar det for transport og at antall kolli og kollienes vekt er i samsvar med de
opplysninger som er gitt i reisegodskvitteringen.
Artikkel 17
Reisegodskvittering
§1 De alminnelige transportvilkår bestemmer formen på og innholdet av reisegodskvitteringen, samt
språk og bokstavtyper den skal trykkes på og utfylles med. Artikkel 7 § 5 gjelder analogt.
§2 Reisegodskvitteringen skal minst inneholde:
a) transportør eller transportører;
b) en angivelse av at transporten, uten hensyn til motstridende bestemmelser, er underlagt De
enhetlige rettsregler; det kan være i form av forkortelsen CIV;
c) enhver annen angivelse som er nødvendig for å bevise hvilke avtalefestede forpliktelser som
gjelder for transporten av reisegodset og som setter den reisende i stand til å påberope seg de
rettigheter avtalen gir ham.
§3 Når den reisende mottar reisegodskvitteringen, skal han forvisse seg om at den er utfylt slik han
har forlangt.
Artikkel 18
Registrering og transport
§1 Hvis De alminnelige transportvilkår ikke fastsetter unntak, registreres reisegods bare når det vises
gyldig billett minst til reisegodsets bestemmelsessted. For øvrig foretas registreringen i henhold til
de forskrifter som gjelder på avsendelsesstedet.
§2 Når De alminnelige reisevilkår fastsetter at reisegods kan transporteres uten at billett vises, gjelder
bestemmelsene i De enhetlige rettsregler om den reisendes rettigheter og plikter med hensyn til
reisegodset tilsvarende for sender av slikt reisegods.
§3 Transportøren kan sende reisegodset med et annet tog eller et annet transportmiddel og over en
annen strekning enn den som den reisende nytter.
Artikkel 19
Betaling av reisegodsfrakten
Med mindre annet er avtalt mellom den reisende og transportøren, skal reisegodsfrakten betales ved
registreringen.
Artikkel 20
Merking av reisegodset
a)
b)
Den reisende skal på lett synlig sted merke hvert reisegodskolli slik at det er holdbart og tydelig, med:
navn og adresse,
bestemmelsessted.
Artikkel 21
Rett til å disponere over reisegodset
§1 Hvis omstendighetene tillater det og toll- eller andre administrative myndigheters bestemmelser
ikke forbyr det, kan den reisende kreve å få utlevert reisegodset på avsendelsesstedet mot å levere
tilbake reisegodskvitteringen og å vise billetten, når det er fastsatt i De alminnelige
transportvilkårene.
§2 De alminnelige transportvilkår kan fastsette andre bestemmelser når det gjelder retten til å
disponere over reisegodset, særlig endringer av bestemmelsessted og eventuelle økonomiske
konsekvenser som skal bæres av den reisende.
3. juni 1999 nr. 1
135
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 22
Utlevering
§1 Reisegodset utleveres mot tilbakelevering av reisegodskvitteringen og mot betaling av eventuelle
kostnader som er belastet sendingen. Transportøren har rett, men ikke plikt, til å kontrollere om
innehaveren av reisegodskvitteringen har rett til å motta godset.
§2 Likestillet med utlevering av reisegodset til innehaveren av reisegodskvitteringen, når dette foregår
etter bestemmelsene som gjelder på bestemmelsesstedet, er:
a) levering av reisegodset til toll- eller avgiftsmyndigheter i deres ekspedisjonslokaler eller
lager, når disse ikke står under transportørens oppsyn;
b) levering av levende dyr til forvaring hos en tredjemann.
§3 Innehaveren av reisegodskvitteringen kan kreve reisegodset utlevert på bestemmelsesstedet så
snart den avtalte tiden er gått og eventuelt at den nødvendige tiden er gått for å få oppfylt de krav
som tollvesenet eller andre myndigheter forlanger.
§4 Hvis reisegodskvitteringen ikke leveres, plikter transportøren å utlevere reisegodset bare til den
som kan bevise sin rett; hvis beviset anses utilstrekkelig, kan transportøren forlange at det stilles
sikkerhet.
§5 Reisegodset utleveres på det angitte bestemmelsesstedet det er registrert til.
§6 Hvis innehaveren av reisegodskvitteringen ikke får reisegodset utlevert i samsvar med § 3, kan han
forlange at kvitteringen påføres en bevitnelse om hvilken dag og hvilket klokkeslett han forlangte
det utlevert.
§7 Den berettigede kan nekte å ta imot reisegodset hvis transportøren ikke etterkommer hans
anmodning om å undersøke reisegodset for å konstatere en påstått skade.
§8 For øvrig foregår utleveringen av reisegods i samsvar med de bestemmelser som gjelder på
bestemmelsesstedet.
Kapittel IV
Kjøretøyer
Artikkel 23
Transportvilkår
De særlige bestemmelser for transport av kjøretøyer som er inntatt i De alminnelige transportvilkår,
bestemmer vilkårene for hva som tillates sendt, for registrering, lasting og transport, lossing og utlevering
samt den reisendes plikter.
Artikkel 24
Transportbevis
§1 De avtalefestede forpliktelser som gjelder ved transport av kjøretøyer skal fastslås i et
transportbevis som utleveres til den reisende. Transportbeviset kan inngå som en del av den
reisendes billett.
§2 De særlige bestemmelser for transport av kjøretøyer som er inntatt i De alminnelige transportvilkår
bestemmer formen på og innholdet av transportbeviset, samt språk og bokstavtyper det skal
trykkes på og utfylles med. Artikkel 7 § 5 gjelder analogt.
§3 Transportbeviset skal minst inneholde:
a) transportør eller transportører;
b) en angivelse av at transporten, uten hensyn til motstridende bestemmelser, er underlagt De
enhetlige rettsregler; det kan være i form av forkortelsen CIV;
c) enhver annen angivelse som er nødvendig for å bevise de avtalefestede forpliktelsene som
gjelder ved transport av kjøretøyer og som setter den reisende i stand til å påberope seg de
rettigheter avtalen gir ham.
§4 Når den reisende mottar transportbeviset, skal han forvisse seg om at det er utfylt slik han har
forlangt.
Artikkel 25
Supplerende bestemmelser
Med forbehold for bestemmelsene i dette kapittel, kommer bestemmelsene i kapittel III om transport
av reisegods til anvendelse på kjøretøyer.
3. juni 1999 nr. 1
136
Overenskomster nr. 1 2006
Del IV
Transportørens ansvar
Kapittel I
Ansvar for reisendes død og skade
Artikkel 26
Ansvarsgrunnlag
§1 Transportøren er ansvarlig for tap som følge av død, personskader eller enhver annen skade på den
reisendes fysiske eller mentale helsetilstand som skyldes en ulykke i forbindelse med
jernbanedriften og som inntreffer mens den reisende oppholder seg i jernbanevognene, ved påeller avstigning, uansett hva slags jernbaneinfrastruktur som nyttes.
§2 Transportøren er fritatt for dette ansvar:
a) hvis ulykken er forårsaket av omstendigheter utenfor jernbanedriften som transportøren ikke
kunne unngå og hvis følger han ikke kunne avverge til tross for at den aktsomhet som etter
omstendighetene kunne forlanges, er utvist;
b) i den utstrekning ulykken skyldes feil fra den reisendes side;
c) hvis ulykken skyldes en tredjemanns atferd som transportøren ikke kunne unngå og hvis
følger han ikke kunne avverge, til tross for at den aktsomhet som etter omstendighetene
kunne forlanges, er utvist; et annet foretak som nytter den samme jernbaneinfrastrukturen
anses ikke som en tredjemann; regressretten berøres ikke.
§3 Hvis ulykken skyldes en tredjemanns atferd og transportøren allikevel ikke fritas fullstendig for
ansvar i samsvar med § 2 bokstav c), svarer han for det hele innenfor de begrensninger som De
enhetlige rettsregler setter, uten at dette berører hans mulighet til å eventuelt søke regress mot
tredjemann.
§4 De enhetlige rettsregler berører ikke det ansvar som kan påhvile transportøren i de tilfeller som
ikke er fastsatt i § 1.
§5 Når en transport som er gjenstand for en enkelt transportavtale utføres av flere etterfølgende
transportører, påhviler ansvaret for reisendes død og skade den transportør som etter
transportavtalen skulle yte transporttjenesten på den strekningen hvor ulykken inntraff. Når denne
tjenesten ikke blir utført av transportøren, men av en stedfortredende transportør, står begge
transportørene solidarisk ansvarlig, i samsvar med De enhetlige rettsregler.
Artikkel 27
Skadeserstatning ved død
§1 Ved reisendes død omfatter skadeserstatningen:
a) nødvendige kostnader som er en følge av dødsfallet, særlig til transport av den døde og til
begravelse;
b) hvis døden ikke er inntrådt straks, skadeserstatning som fastsatt i artikkel 28.
§2 Er personer som den reisende etter lov var eller ville ha blitt underholdspliktig for i fremtiden, blitt
berøvet underhold ved reisendes død, ytes erstatning også for dette tap. Erstatningskrav fra
personer som den reisende har påtatt seg underholdsplikt for uten å være tvunget etter loven,
avgjøres etter nasjonal rett.
Artikkel 28
Skadeserstatning ved personskade
a)
b)
Blir en reisende såret eller på annen måte fysisk eller mentalt skadet, omfatter skadeserstatningen:
nødvendige kostnader, særlig til behandling og transport;
erstatning for tap forårsaket ved hel eller delvis arbeidsuførhet eller ved økte behov.
Artikkel 29
Skadeserstatning for annen fysisk overlast
Nasjonal rett bestemmer om og i hvilken utstrekning transportøren skal yte skadeserstatning for annen
overlast enn fastsatt i artiklene 27 og 28.
3. juni 1999 nr. 1
137
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 30
Form og beløp på skadeserstatning ved død og skade
§1 Skadeserstatning fastsatt i artikkel 27 § 2 og i artikkel 28 bokstav b) skal ytes i form av et
kapitalbeløp. Tillater imidlertid nasjonal rett bevilgning av en livrente, skal skadeserstatning ytes i
denne form når den skadde reisende eller de berettigede personer nevnt i artikkel 27 § 2, krever
det.
§2 Det erstatningsbeløp som skal ytes i henhold til § 1, fastsettes etter nasjonal rett. For anvendelsen
av De enhetlige rettsregler er det imidlertid fastsatt et maksimumsbeløp på 175.000 regneenheter
som kapitalbeløp eller som årlig livrente tilsvarende dette kapitalbeløpet for hver reisende, i tilfelle
nasjonal rett fastsetter et lavere maksimumsbeløp.
Artikkel 31
Andre transportmidler
§1 Med forbehold for § 2, gjelder bestemmelsene om ansvar for reisendes død og skade ikke for tap
som oppstår under transport som etter transportavtalen ikke er jernbanetransport.
§2 Blir imidlertid jernbanevogner transportert på ferge, gjelder bestemmelsene om ansvar ved
reisendes død og skade i artikkel 26 § 1 og i artikkel 33 § 1 for tap forårsaket ved en ulykke i
forbindelse med jernbanedriften mens den reisende oppholder seg i nevnte vogner og ved påeller avstigning.
§3 Når jernbanedriften av ekstraordinære omstendigheter må avbrytes midlertidig og de reisende må
transporteres med et annet transportmiddel, er transportøren ansvarlig i medhold av De enhetlige
rettsregler.
Kapittel II
Ansvar ved manglende overholdelse av rutetabellen
Artikkel 32
Ansvar ved innstilling, forsinkelse eller tapt korrespondanse
§1 Transportøren er ansvarlig overfor den reisende for det tap han måtte bli påført som følge av
innstilling, forsinkelse eller tapt korrespondanse, dersom reisen ikke kan fortsette samme dag eller
ikke med rimelighet kan kreves fortsatt samme dag på grunn av de foreliggende omstendigheter.
Skadeserstatningen omfatter rimelige kostnader til overnatting og til varsling av personer som
venter på den reisende.
§2 Transportøren er fritatt for dette ansvaret når innstillingen, forsinkelsen eller den tapte
korrespondansen er forårsaket av en av følgende forhold:
a) omstendigheter som ligger utenfor driften og som transportøren ikke kunne unngå og hvis
følger han ikke kunne avverge til tross for at den aktsomhet som etter omstendighetene kunne
forlanges, er utvist,
b) feil fra den reisendes side, eller
c) en tredjemanns atferd som transportøren ikke kunne unngå og hvis følger han ikke kunne
avverge, til tross for at den aktsomhet som etter omstendighetene kunne forlanges, er utvist;
et annet foretak som nytter den samme jernbaneinfrastrukturen anses ikke som en
tredjemann; regressretten berøres ikke.
§3 Nasjonal rett bestemmer om og i hvilken utstrekning transportøren skal yte skadeserstatning for
annen overlast enn det som er fastsatt i artikkel 1. Denne bestemmelsen er uten hinder for artikkel
44.
Kapittel III
Ansvar for håndbagasje, dyr, reisegods og kjøretøyer
Avsnitt 1
Håndbagasje og dyr
Artikkel 33
Ansvar
§1 Ved reisendes død eller skade er transportøren i tillegg ansvarlig for helt eller delvis tap av eller
skade på det reisegodset den reisende enten hadde på seg eller med seg som håndbagasje; det
samme gjelder dyr som den reisende hadde tatt med seg. Artikkel 26 gjelder analogt.
3. juni 1999 nr. 1
138
Overenskomster nr. 1 2006
§2 For øvrig er transportøren bare ansvarlig for helt eller delvis tap av eller skade på gjenstander,
håndbagasje eller dyr som den reisende selv skal holde oppsyn med i samsvar med artikkel 15,
hvis tapet skyldes en feil fra transportørens side. De andre artiklene i del IV, med unntak av
artikkel 51, og del VI, gjelder ikke i dette tilfellet.
Artikkel 34
Begrensning av skadeserstatning ved tap av eller skade på gjenstander
Når transportøren er ansvarlig i medhold av artikkel 33 § 1, skal det ytes skadeserstatning for tap
inntil et beløp på 1.400 regneenheter for hver reisende.
Artikkel 35
Ansvarsfritak
Transportøren er ikke ansvarlig overfor den reisende for tap og skade som skyldes at den reisende
ikke har overholdt bestemmelsene til tollmyndighetene eller andre myndigheter.
Avsnitt 2
Reisegods
Artikkel 36
Ansvarsgrunnlag
§1 Transportøren er ansvarlig for helt eller delvis tap av eller skade på reisegodset i tiden fra det er
mottatt til transport og inntil utleveringen og dessuten for forsinket utlevering.
§2 Transportøren er fritatt for dette ansvaret når tapet, skaden eller den forsinkede utleveringen
skyldes en feil fra den reisendes side, en ordre fra denne som ikke skyldes feil fra transportørens
side, feil ved reisegodsets beskaffenhet eller forhold som transportøren ikke kunne unngå og hvis
følger han ikke kunne avverge.
§3 Transportøren er fritatt for dette ansvaret når tapet, skaden eller den forsinkede utleveringen er
oppstått på grunn av den særlige fare som skyldes en eller flere av følgende årsaker:
a) ingen eller mangelfull emballasje;
b) reisegodsets spesielle beskaffenhet;
c) ekspedering av gjenstander som reisegods, når disse er utelukket fra transport.
Artikkel 37
Bevisbyrde
§1 Bevisbyrden for at tapet, skaden eller den forsinkede utleveringen skyldes en av de årsaker som er
fastsatt i artikkel 36 § 2, påhviler transportøren.
§2 Når transportøren sannsynliggjør at tapet eller skaden etter omstendighetene kunne ha oppstått på
grunn av en eller flere av de spesielle farer som er fastsatt i artikkel 36 § 3, formodes det at tapet
eller skaden er oppstått på grunn av en eller flere av disse farer. Den berettigede beholder
imidlertid retten til å påvise at tapet ikke, eller ikke utelukkende, skyldes en av disse farer.
Artikkel 38
Etterfølgende transportører
Når en transport som er gjenstand for en enkelt transportavtale utføres av flere etterfølgende
transportører, deltar hver transportør som tar imot reisegods mot utstedelse av reisegodskvittering eller
kjøretøyer mot utstedelse av transportbevis, i transportavtalen i samsvar med bestemmelsene i
reisegodskvitteringen eller transportbeviset og skal oppfylle de forpliktelser som påhviler ham etter dette.
I dette tilfelle er hver transportør ansvarlig for gjennomføringen av transporten på hele reisestrekningen,
fram til utleveringen.
Artikkel 39
Stedfortredende transportør
§1 Når transportøren helt eller delvis har overlatt transporten til en stedfortredende transportør, enten
det skjer i forbindelse med utøvelsen av en rett han har i medhold av transportavtalen eller ei, står
transportøren allikevel ansvarlig for hele transporten.
§2 Alle de bestemmelser i De enhetlige rettsregler som fastlegger transportørens ansvar, gjelder også
den stedfortredende transportørens ansvar for den transporten han utfører. Artiklene 48 og 52
kommer til anvendelse når det reises sak mot ansatte eller andre personer som den stedfortredende
transportøren nytter for å utføre transporten.
3. juni 1999 nr. 1
139
Overenskomster nr. 1 2006
§3 Enhver særavtale som transportøren har inngått, hvor han påtar seg forpliktelser som ikke påhviler
ham etter De enhetlige rettsregler eller gir avkall på rettigheter som tilfaller ham etter De enhetlige
rettsregler, er uten virkning for den stedfortredende transportøren, med mindre denne uttrykkelig
og skriftlig har godtatt dette. Uansett om den stedfortredende transportør har godtatt denne avtalen
eller ei, er transportøren bundet av de forpliktelser eller rettighetsavkall som følger av nevnte
særavtale.
§4 Når og hvis transportøren og den stedfortredende transportøren er ansvarlig, er de solidarisk
ansvarlig.
§5 Det samlede erstatningsbeløpet som skal betales av transportøren, den stedfortredende
transportøren samt disses personale eller andre personer som de nytter for å få utført transporten,
kan ikke overskride de begrensninger som er satt i De enhetlige rettsregler.
§6 Denne artikkel rammer ikke den regressrett som kan finnes mellom transportøren og den
stedfortredende transportøren.
Artikkel 40
Formodning om tap
§1 Den berettigede kan, uten å måtte legge fram andre bevis, betrakte et reisegodskolli som tapt når
det ikke er utlevert eller stilt til hans rådighet innen 14 dager etter at krav om utlevering er fremsatt
i samsvar med artikkel 22 § 3.
§2 Blir et reisegodskolli som har vært ansett for tapt, gjenfunnet innen ett år etter at det er forlangt
utlevert, skal transportøren underrette den berettigede hvis hans adresse er kjent eller kan finnes.
§3 Innen 30 dager etter mottatt underretning etter § 2, kan den berettigede kreve at kolliet utleveres
ham. I dette tilfelle må han betale utgiftene til transporten av reisegodskolliet fra avsendelsesstedet
til utleveringsstedet og tilbakebetale mottatt erstatning, eventuelt med fradrag av de kostnader som
måtte være innbefattet i denne erstatningen. Han beholder imidlertid sine rettigheter til erstatning
for forsinket utlevering som fastsatt i artikkel 43.
§4 Hvis det gjenfunnete kolli ikke forlanges tilbakelevert innen den frist som er fastsatt i § 3, eller
hvis kolliet blir gjenfunnet senere enn ett år etter kravet om utlevering, disponerer transportøren
over det i samsvar med gjeldende rett på det stedet hvor kolliet befinner seg.
Artikkel 41
Erstatning ved tap
§1 Ved helt eller delvis tap av reisegods, skal transportøren uten ytterligere skadeserstatning betale:
a) hvis tapets størrelse er påvist, en erstatning lik dette beløpet, men ikke over 80 regneenheter
pr. manglende kilogram bruttovekt, eller 1.200 regneenheter pr. kolli;
b) hvis tapets størrelse ikke er påvist, en fast erstatning på 20 regneenheter pr. manglende
kilogram bruttovekt eller 300 regneenheter pr. kolli.
Erstatningsmåten, pr. manglende kilogram eller pr. kolli, fastsettes i De alminnelige
transportvilkår.
§2 Transportøren skal dessuten tilbakebetale frakten og andre kostnader som er betalt for transporten
av det bortkomne reisegodset, så vel som innbetalt toll og andre avgifter.
Artikkel 42
Erstatning ved skade
§1 Når reisegods blir skadet, skal transportøren, uten ytterligere skadeserstatning, betale erstatning
som tilsvarer verdiforringelsen av reisegodset.
§2 Erstatningen kan ikke overstige:
a) hvis hele reisegodssendingen er verdiforringet ved skaden, det beløp som skulle ha vært
utbetalt hvis den var kommet bort;
b) hvis bare en del av reisegodssendingen er verdiforringet ved skaden, det beløp som skulle ha
vært utbetalt hvis den verdiforringede delen var kommet bort.
Artikkel 43
Erstatning ved forsinket utlevering
§1 Ved forsinket utlevering av reisegods skal transportøren, for hver påbegynte 24. time etter at
utlevering er forlangt, men høyst i 14 dager, betale:
a) hvis den berettigede påviser at et tap, herunder også en skade, er oppstått på grunn av
forsinkelsen, et erstatningsbeløp lik tapet inntil høyst 0,80 regneenheter pr. kilogram
bruttovekt eller 14 regneenheter pr. kolli som er forsinket utlevert;
3. juni 1999 nr. 1
140
Overenskomster nr. 1 2006
b)
§2
§3
§4
§5
hvis den berettigede ikke påviser at et tap er oppstått på grunn av forsinkelsen, en fast
erstatning på 0,14 regneenheter pr. kilogram bruttovekt eller 2,80 regneenheter pr. kolli som
er forsinket utlevert.
Erstatningsmåten, pr. kilogram eller pr. kolli, skal fastsettes i De alminnelige transportvilkår.
Ved totaltap av reisegodset betales ikke erstatning som fastsatt i § 1 i tillegg til den erstatning som
er fastsatt i artikkel 41.
Ved delvis tap av reisegodset betales erstatningen som fastsatt i § 1 for den delen som ikke er gått
tapt.
Ved skade på reisegodset som ikke skyldes forsinket utlevering, blir den erstatningen som er
fastsatt i § 1 eventuelt gitt i tillegg til den erstatningen som er fastsatt i artikkel 42.
Ikke i noe tilfelle kan summen av erstatningene fastsatt i § 1 og artiklene 41 og 42 være høyere enn
erstatningen for totaltap av reisegodset.
Avsnitt 3
Kjøretøyer
Artikkel 44
Erstatning ved forsinkelse
§1 Blir et kjøretøy forsinket opplastet av årsak som skyldes transportøren eller blir det forsinket
utlevert, skal transportøren, hvis den berettigede påviser at tap er oppstått som følge av dette,
betale en erstatning som ikke må overstige kjøretøyfrakten.
§2 Hvis den berettigede, ved forsinket opplasting som skyldes transportøren, avstår fra fraktavtalen,
skal transportøren tilbakebetale kjøretøyfrakten til den berettigede. Hvis den berettigede påviser at
et tap er oppstått som følge av forsinkelsen, kan han dessuten forlange en erstatning som ikke må
overstige kjøretøyfrakten.
Artikkel 45
Erstatning ved tap
Hvis et kjøretøy helt eller delvis går tapt, beregnes erstatningen til den berettigede for det påviste tap
etter kjøretøyets verdi på det aktuelle tidspunkt. Erstatningen må ikke overstige 8000 regneenheter. En
tilhenger med eller uten last regnes som et eget kjøretøy.
Artikkel 46
Ansvar for andre gjenstander
§1 Når det gjelder gjenstander som er plassert i kjøretøyet eller i oppbevaringsrom (f.eks. bagasjerom
eller skiboks) godt festet til kjøretøyet, er transportøren bare ansvarlig for tap som skyldes feil fra
hans side. Den samlede erstatningen må ikke overstige 1.400 regneenheter.
§2 Når det gjelder gjenstander som er festet utenpå kjøretøyet, herunder oppbevaringsrom som fastsatt
i § 1, er transportøren bare ansvarlig hvis det blir påvist at tapet er en følge av en handling eller en
forsømmelse som transportøren er skyld i enten i den hensikt å forårsake slikt tap eller uaktsomt og
med den bevissthet at slikt tap sannsynligvis ville oppstå.
Artikkel 47
Gjeldende rett
Med forbehold for bestemmelsene i dette avsnitt, får bestemmelsene i avsnitt 2 om ansvar for
reisegods, anvendelse på kjøretøyer.
Kapittel IV
Fellesbestemmelser
Artikkel 48
Tap av retten til ansvarsbegrensning
Bestemmelsene i De enhetlige rettsregler samt bestemmelser i nasjonal rett som begrenser
erstatningene til et bestemt beløp, gjelder ikke hvis det er bevist at tapet er en følge av en handling eller
en forsømmelse som transportøren er skyld i enten i den hensikt å forårsake slikt tap eller uaktsomt og
med den bevissthet at slikt tap sannsynligvis ville oppstå.
3. juni 1999 nr. 1
141
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 49
Omregning og renter
§1 Når beregningen av erstatningen medfører at beløp i utenlandsk mynt må regnes om, skal kursen
på dagen og stedet for utbetalingen av erstatningen nyttes.
§2 Den berettigede kan forlange 5 % p.a. i renter av erstatningsbeløpet f.o.m. dagen fastsatt i artikkel
55, eller, hvis det ikke foreligger reklamasjon, fra den dag søksmål blir reist.
§3 For erstatninger i medhold av artiklene 27 og 28 løper imidlertid rentene først fra den dag hvor de
forhold som danner grunnlaget for fastsettelsen av erstatningsbeløpet inntraff, hvis denne dagen
ligger senere enn reklamasjonsdagen eller dagen da søksmål ble reist.
§4 For reisegods kan renter bare kreves når erstatningen overstiger 16 regneenheter pr.
reisegodskvittering.
§5 Hvis den berettigede, når det gjelder reisegods, ikke legger fram for transportøren innen en passe
frist som er fastsatt for ham, de nødvendige underlagsdokumenter for avsluttende behandling av
reklamasjonen, løper rentene ikke mellom utløpet av denne fristen og det tidspunktet hvor
dokumentene faktisk blir innlevert.
Artikkel 50
Ansvar ved kjernefysisk uhell
Transportøren er fritatt for det ansvar som påhviler ham i medhold av De enhetlige rettsregler, når
tapet eller skaden skyldes kjernefysisk uhell og det ifølge en stats gjeldende rett om ansvarsforhold innen
det kjernefysiske området, er den som driver kjernefysiske anlegg, eller dennes stedfortreder, som er
ansvarlig for tapet.
Artikkel 51
Personer som transportøren er ansvarlig for
Transportøren er ansvarlig for sitt personale og andre personer som han nytter for å utføre transporten
når dette personalet eller disse personene handler i embeds medfør. Forvaltere av den
jernbaneinfrastrukturen som transporten utføres på, anses som personer som nyttes av transportøren for å
få utført transporten.
Artikkel 52
Andre krav
§1 I alle tilfeller hvor De enhetlige rettsregler finner anvendelse, kan erstatningskrav, uansett hvilket
rettsgrunnlag de måtte hvile på, gjøres gjeldende mot transportøren bare på de vilkår og med de
begrensninger som følger av nevnte Enhetlige rettsregler.
§2 Det samme gjelder ved krav mot ansatte og andre personer som transportøren er ansvarlig for i
medhold av artikkel 51.
Del V
Den reisendes ansvar
Artikkel 53
Særlige ansvarsprinsipper
Den reisende er ansvarlig overfor transportøren for ethvert tap:
som følger av at han ikke overholder de forpliktelser han har i medhold av
1. artiklene 10, 14 og 20,
2. de særlige bestemmelser for transport av kjøretøyer inntatt i De alminnelige transportvilkår,
eller
3. Regler for internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID),
eller
b) forårsaket av gjenstander eller dyr han tar med seg,
med mindre han påviser at tapet eller skaden skyldes forhold som han ikke kunne unngå og hvis følger
han ikke kunne avverge til tross for at den aktsomhet som etter omstendighetene kunne forlanges av en
aktsom reisende, er utvist. Denne bestemmelsen berører ikke det ansvar som kan påhvile transportøren i
medhold av artiklene 26 og 33 § 1.
a)
3. juni 1999 nr. 1
142
Overenskomster nr. 1 2006
Del VI
Utøvelse av rettigheter
Artikkel 54
Konstatering av delvis tap eller skade
§1 Når delvis tap av eller skade på en gjenstand som transporteres under oppsyn fra transportøren
(reisegods, kjøretøyer) oppdages eller formodes av transportøren eller påstås av den berettigede,
skal transportøren, uten opphold og om mulig i nærvær av den berettigede, utarbeide en protokoll
som ut fra skadens eller tapets art fastslår gjenstandens tilstand og så langt som mulig skadens eller
tapets omfang, årsak og tidspunktet når den er oppstått.
§2 En kopi av protokollen skal overleveres den berettigede gratis.
§3 Hvis den berettigede ikke godtar det som er anført i protokollen, kan han forlange at reisegodsets
eller kjøretøyets tilstand samt årsaken og tapsbeløpet fastslås av en sakkyndig oppnevnt av partene
i transportavtalen eller av retten. Fremgangsmåten er underlagt lover og bestemmelser i den stat
hvor denne konstateringen finner sted.
Artikkel 55
Reklamasjoner
§1 Reklamasjoner i tilknytning til transportørens ansvar for reisendes død eller skade skal sendes
skriftlig til den transportøren det reises sak mot. Dersom det dreier seg om en transport som er
gjenstand for en enkelt transportavtale, men som utføres av flere etterfølgende transportører, kan
reklamasjonene også sendes til den første eller den siste transportøren samt til den transportøren
som har sitt hovedkontor eller den filialen eller det foretaket som inngikk transportavtalen i den
staten hvor den reisende har sin bopel eller sitt vanlige bosted.
§2 Andre reklamasjoner i tilknytning til transportavtalen skal sendes skriftlig til den transportøren
som er angitt i artikkel 56, §§ 2 og 3.
§3 De bilag som den berettigede anser det hensiktsmessig å vedlegge reklamasjonen, skal fremlegges
i original eller kopi, i behørig bekreftet form, hvis transportøren forlanger det. Når reklamasjonen
gjøres opp, kan transportøren forlange at billetten, reisegodskvitteringen eller transportbeviset
tilbakeleveres.
Artikkel 56
Transportører som kan saksøkes
§1 Søksmål på grunnlag av transportørens ansvar for reisendes død eller skade kan bare reises mot
den transportøren som er ansvarlig ifølge artikkel 26 § 5.
§2 Med forbehold for § 4, kan andre søksmål reist av reisende på grunnlag av transportavtalen bare
reises mot den første eller den siste transportøren eller mot den transportøren som utførte
transporten på den strekningen hvor den hendelse søksmålet grunner seg på, er inntruffet.
§3 I tilfelle transporten utføres av flere etterfølgende transportører og den transportøren som skal
utlevere reisegodset eller kjøretøyet har samtykket i å bli ført opp på reisegodskvitteringen eller
transportbeviset, kan denne saksøkes i samsvar med § 2 selv om han ikke har mottatt reisegodset
eller kjøretøyet.
§4 Søksmål om tilbakebetaling av beløp som er betalt i medhold av transportavtalen, kan reises mot
den transportøren som har innkrevd beløpet eller mot den transportøren beløpet er innkrevd for.
§5 Søksmål kan reises mot en annen transportør enn dem som er nevnt i §§ 2 og 4 når det fremmes
som motsøksmål eller innsigelse i prosessen angående et hovedsøksmål grunnet på samme
transportavtale.
§6 I den utstrekning De enhetlige rettsregler finner anvendelse på den stredfortredende transportøren,
kan også denne saksøkes.
§7 Har saksøkeren valget mellom flere transportører, opphører valgretten når saken er reist mot en av
dem; det samme gjelder hvis saksøkeren har valget mellom en eller flere transportører og en
stedfortredende transportør.
Artikkel 57
Myndighet
§1 Søksmål på grunnlag av De enhetlige rettsregler kan reises ved domstoler i medlemsstatene som
partene i fellesskap har utpekt eller ved domstolen til den stat hvor saksøkte har sin bopel eller sitt
vanlige bosted, sitt hovedkontor eller den filial eller det foretak som har inngått transportavtalen.
Det kan ikke reises sak for andre domstoler.
3. juni 1999 nr. 1
143
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Når et søksmål på grunnlag av De enhetlige rettsregler verserer for en kompetent domstol ifølge §
1, eller en slik domstol har avsagt dom i et slikt tvistemål, kan det ikke reises nytt søksmål i samme
sak mellom de samme partene, med mindre avgjørelsen som ble truffet av den domstolen som det
første søksmålet ble reist for, ikke kan fullbyrdes i den staten hvor det nye søksmålet reises.
Artikkel 58
Bortfall av krav ved reisendes død eller skade
§1 Alle krav fra den berettigede på grunnlag av transportørens ansvar for reisendes død eller skade
faller bort hvis han ikke innen tolv måneder etter at han fikk kjennskap til tapet, melder ulykken til
en av de transportører som en slik reklamasjon kan fremsettes overfor ifølge artikkel 55 § 1. Hvis
den berettigede melder ulykken muntlig til transportøren, skal denne gi skriftlig bekreftelse på at
muntlig melding er mottatt.
§2 Kravet faller imidlertid ikke bort hvis:
a) den berettigede innen den frist som er fastsatt i § 1, har fremsatt en reklamasjon overfor en av
de transportører som er utpekt i artikkel 55 § 1;
b) den ansvarlige transportøren, innen den frist som er fastsatt i § 1, på annen måte har fått
kjennskap til den ulykken som den reisende har vært utsatt for;
c) ulykken ikke er blitt meldt, eller ikke er meldt i rett tid på grunn av omstendigheter som ikke
skyldes den berettigede;
d) den berettigede påviser at ulykken skyldes en feil fra transportørens side.
Artikkel 59
Bortfall av krav ut fra transportavtalen for reisegods
§1 Når reisegodset er mottatt av den berettigede, bortfaller alle krav mot transportøren på grunnlag av
transportavtalen når det gjelder delvis tap, skade eller forsinket utlevering.
§2 Kravet faller imidlertid ikke bort:
a) ved delvis tap eller skade, hvis
1. tapet eller skaden er fastslått i samsvar med artikkel 54 før den berettigede har mottatt
reisegodset;
2. konstateringen som skulle ha vært gjort i samsvar med artikkel 54, er blitt unnlatt bare
på grunn av feil fra transportørens side;
b) ved skade som ikke er synlig og som først fastslås etter at den berettigede har mottatt
reisegodset, hvis han
1. ber om konstatering i samsvar med artikkel 54 umiddelbart etter at skaden er oppdaget
og senest innen tre dager etter at reisegodset er mottatt, og
2. dessuten påviser at skaden er oppstått mellom mottakelsen til transport og utleveringen;
c) ved forsinket utlevering, hvis den berettigede innen 21 dager gjør sine rettigheter gjeldende
overfor en av de transportører som er utpekt i artikkel 56 § 3;
d) hvis den berettigede påviser at skaden eller tapet skyldes feil fra transportørens side.
Artikkel 60
Foreldelse
§1 Skadeserstatningskrav på grunnlag av transportørens ansvar for reisendes død eller skade foreldes:
a) for den reisende, etter tre år regnet fra dagen etter at ulykken inntraff;
b) for andre berettigede, etter tre år regnet fra dagen etter den reisendes død, men senest fem år
regnet fra dagen etter at ulykken inntraff.
§2 Andre krav ut fra transportavtalen foreldes etter ett år. Foreldelsesfristen er imidlertid to år hvis det
gjelder krav på grunn av et tap eller en skade som følge av en handling eller en forsømmelse enten
i den hensikt å forårsake slikt tap eller skade eller uaktsomt og med den bevissthet at slikt tap eller
skade sannsynligvis ville oppstå.
§3 Foreldelsen fastsatt i § 2 løper ved krav:
a) om erstatning ved totaltap: fra 14. dag etter utløpet av den frist som er fastsatt i artikkel 22
§ 3;
b) om erstatning ved delvis tap, skade eller forsinket utlevering: fra den dag utlevering har
funnet sted;
c) i alle andre tilfeller som gjelder transport av reisende: fra den dag billettens gyldighet utløper.
Den dag som er angitt som utgangspunkt for foreldelsen, medregnes ikke i noe tilfelle i fristen.
3. juni 1999 nr. 1
144
Overenskomster nr. 1 2006
§4 Når en skriftlig reklamasjon er innlevert med nødvendige underlag i samsvar med artikkel 55,
avbrytes foreldelsen inntil den dag transportøren skriftlig avslår reklamasjonen og leverer
underlagene tilbake. Blir reklamasjonen delvis godtatt, begynner foreldelsen igjen å løpe for den
omtvistede delen av reklamasjonen. Bevisbyrden for at reklamasjonen er mottatt, eller for svaret på
den, og bevisbyrden for tilbakeleveringen av underlagene, påhviler den som påberoper seg dette.
Ytterligere reklamasjoner som gjelder samme gjenstand, avbryter ikke foreldelsen.
§5 Krav som er foreldet kan ikke reises på ny, heller ikke i form av motsøksmål eller innsigelse.
§6 For øvrig gjelder nasjonal rett for suspensjon og avbrytelse av foreldelsen.
Del VII
Transportørenes innbyrdes forhold
Artikkel 61
Deling av billettprisen
§1 Enhver transportør skal betale de deltakende transportører den del som tilkommer dem av den
billettprisen som er eller skulle ha vært oppkrevd. Betalingsvilkårene fastsettes mellom
transportørene ved avtale.
§2 Artikkel 6 § 3, artikkel 16 § 3 og artikkel 25 får også anvendelse på forholdet mellom etterfølgende
transportører.
Artikkel 62
Regressrett
§1 Den transportør som i medhold av De enhetlige rettsregler har betalt en erstatning, har rett til
regress mot de transportører som har deltatt i transporten, i samsvar med følgende bestemmelser:
a) den transportør som har forårsaket tapet eller skaden, er alene ansvarlig for det;
b) når tapet eller skaden er forårsaket av flere transportører, er hver av dem ansvarlig for det tap
eller den skade den enkelte har forårsaket; hvis en slik påvisning er umulig, fordeles
erstatningen mellom dem i samsvar med bokstav c);
c) hvis det ikke kan påvises at en eller flere transportører har forårsaket tapet eller skaden, deles
erstatningen mellom alle de transportører som har deltatt i transporten, med unntak for dem
som kan bevise at tapet ikke er forårsaket av dem; fordelingen foretas proporsjonalt med den
del av billettprisen som tilkommer hver av transportørene.
§2 Hvis en av disse transportørene ikke er betalingsdyktig, fordeles denne transportørens ubetalte
andel på de øvrige transportørene som har deltatt i transporten, proporsjonalt med den del av
billettprisen som tilkommer hver av dem.
Artikkel 63
Fremgangsmåte ved regress
§1 Rettmessigheten av den utbetaling som er foretatt av den transportøren som utøver en av de
regresser som er fastsatt i artikkel 62, kan ikke bestrides av den transportør det er søkt regress hos
når erstatningen er fastsatt rettslig og når sistnevnte transportør, korrekt stevnet, er gitt anledning
til å intervenere i rettssaken. Domstolen i hovedsøksmålet bestemmer fristene for forkynnelse av
stevningen og for intervensjonen.
§2 Den regressøkende transportør skal for én og samme rett fremme sitt krav mot alle de transportører
som han ikke har kommet fram til en minnelig ordning med; i motsatt fall tapes retten til regress
hos dem som ikke er stevnet.
§3 Domstolen avgjør i én og samme dom alle de regressaker som er forelagt den.
§4 Enhver transportør som ønsker å gjøre sin regressrett gjeldende, kan reise søksmål ved domstolene
i den staten hvor en av transportørene som har deltatt i transporten har sitt hovedkontor eller den
filialen eller det foretaket som har inngått transportavtalen.
§5 Når søksmål skal reises mot flere transportører, har den regressøkende transportør rett til å velge
blant de domstoler som er kompetente i medhold av § 4.
§6 Regressaker kan ikke trekkes inn i erstatningssaken som den berettigede har reist etter
transportavtalen.
Artikkel 64
Avtaler om regress
Transportørene kan ved avtale seg imellom fravike bestemmelsene i artiklene 61 og 62.
3. juni 1999 nr. 1
145
Overenskomster nr. 1 2006
Enhetlige rettsregler for avtale om internasjonal transport av gods på jernbanene
(CIM – Bilag B til overenskomsten)
Del I
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1
Virkeområde
§1 De enhetlige rettsregler gjelder for alle kontrakter om transport av gods på jernbanene mot
vederlag når stedet for innlevering og utlevering av godset befinner seg i to forskjellige stater.
Dette gjelder uansett hvor partene i fraktavtalen måtte ha sitt hovedkontor eller hvilken nasjonalitet
de måtte ha.
§2 De enhetlige rettsregler gjelder også fraktavtaler for transport av gods på jernbanene mot vederlag
når stedet for innlevering og utlevering av godset befinner seg i to forskjellige stater og minst en av
statene er en medlemsstat og når avtalepartene er blitt enige om at avtalen skal være underlagt De
enhetlige rettsregler.
§3 Når en internasjonal transport som bare er gjenstand for en enkelt avtale, i tillegg til den
grenseoverskridende jernbanetransporten, innbefatter transport på vei eller på innenlands vannvei,
finner De enhetlige rettsregler anvendelse.
§4 Når en internasjonal transport som bare er gjenstand for en enkelt avtale, i tillegg til
jernbanetransporten, innbefatter en sjøtransport eller en grenseoverskridende transport på
innenlands vannvei, finner De enhetlige rettsregler anvendelse dersom sjøtransporten eller
transporten på innenlands vannvei skjer på de linjer som er inntatt i listen over linjer i artikkel 24
§ 1 i overenskomsten.
§5 De enhetlige rettsregler gjelder ikke transporter mellom stasjoner i to nabostater når disse
stasjonenes infrastruktur forvaltes av en eller flere infrastrukturforvaltere som er underlagt én og
samme stat.
§6 Enhver stat som er part i en overenskomst om direkte internasjonal jernbanetransport av gods på
jernbanen og som er av tilnærmet lik karakter som De enhetlige rettsregler kan, når den retter en
anmodning om å få tiltre overenskomsten, erklære at De enhetlige rettsregler bare skal gjelde for
transporter som foregår på en del av jernbaneinfrastrukturen som finnes på statens område. Denne
delen av jernbaneinfrastrukturen skal være nøyaktig definert og skal være tilknyttet
jernbaneinfrastrukturen til en medlemsstat. Når en stat har avgitt en slik erklæring, gjelder De
enhetlige rettsregler bare hvis:
a) stedet for innlevering og utlevering av godset samt den transportveien som er beskrevet i
fraktavtalen, ligger på den angitte infrastruktur eller
b) den angitte infrastrukturen knytter sammen infrastrukturen i to medlemsstater og er angitt i
fraktavtalen som transportvei for en transittransport.
§7 Enhver stat som har avgitt erklæring i samsvar med § 6, kan når som helst avstå fra erklæringen
ved å varsle depositaren. Avkall på erklæringen får virkning en måned etter at depositaren har
underrettet medlemsstatene. Erklæringen blir uten virkning når overenskomsten omtalt under § 6,
første setning, opphører å gjelde for denne staten.
Artikkel 2
Bestemmelser i offentlig rett
Transporter som De enhetlige rettsregler gjelder for, er underlagt bestemmelser i offentlig rett, særlig
bestemmelser om transport av farlig gods samt bestemmelser i tollovgivningen og dyrebeskyttelseslovgivningen.
Artikkel 3
Definisjoner
I De enhetlige rettsregler, menes med:
«transportør»: den avtalefestede transportøren som senderen har inngått fraktavtalen med i kraft av
De enhetlige rettsregler, eller en etterfølgende transportør, som er ansvarlig på grunnlag av denne
avtale;
b) «stedfortredende transportør»: en transportør som ikke har inngått noen fraktavtale med
avsenderen, men som transportøren under bokstav a) har gitt i oppdrag helt eller delvis å utføre
jernbanetransporten;
a)
3. juni 1999 nr. 1
c)
d)
146
Overenskomster nr. 1 2006
«Alminnelige transportvilkår»: transportørens vilkår i form av alminnelige vilkår eller tariffer som
er gyldige i.h.t. loven i den enkelte medlemsstat og som, gjennom inngåelsen av fraktavtalen, er
blitt uløselig knyttet til denne;
«intermodal transportenhet»: containere, vekselflak, semitrailere eller andre lignende lasteenheter
som nyttes i transport som kombinerer flere transportmidler.
Artikkel 4
Avvik
§1 Medlemsstatene kan inngå avtaler som innebærer avvik fra De enhetlige rettsregler for transporter
som utelukkende utføres mellom to stasjoner på hver sin side av grensen, når det ikke er andre
stasjoner mellom dem.
§2 Ved transporter mellom to medlemsstater som går i transitt via en ikke-medlemsstat, kan de
berørte statene inngå avtaler som fraviker De enhetlige rettsregler.
§3 De avtaler som er omtalt i §§ 1 og 2 samt deres iverksettelse skal meddeles den Mellomstatlige
organisasjon for internasjonal jernbanetrafikk. Organisasjonens generalsekretær underretter de
berørte medlemsstater og foretak.
Artikkel 5
Bindende rett
Med mindre annet er bestemt i De enhetlige rettsregler, er enhver bestemmelse som direkte eller
indirekte avviker fra De enhetlige rettsregler, ugyldig og uten virkning. Ugyldigheten av slike
bestemmelser medfører ikke at de øvrige bestemmelsene i fraktavtalen er ugyldige. Uten hensyn til dette
kan en transportør påta seg ansvar og forpliktelser som går ut over det som er fastsatt i De enhetlige
rettsregler.
Del II
Inngåelse og gjennomføring av fraktavtalen
Artikkel 6
Fraktavtale
§1 Gjennom fraktavtalen forplikter transportøren seg til å frakte godset til bestemmelsesstedet mot
vederlag og å utlevere det der til mottakeren.
§2 Fraktavtalen fastslås ved at det utarbeides et fraktbrev etter en standardmodell. Imidlertid påvirkes
avtalens eksistens eller gyldighet verken av fravær eller tap av eller uregelmessigheter ved
fraktbrevet, idet avtalen forblir underlagt De enhetlige rettsregler.
§3 Fraktbrevet undertegnes av sender og transportør. Underskriften kan erstattes av et stempel, en
påføring av maskinell registrering eller en hvilken som helst annen egnet metode.
§4 Transportøren skal på fraktbrevduplikatet på hensiktsmessig måte bekrefte å ha mottatt godset og
overlevere duplikatet til senderen.
§5 Fraktbrevet har ikke samme verdi som et konnossement.
§6 For hver sending skal det utfylles et fraktbrev. Med mindre annet er avtalt mellom sender og
transportør, kan et enkelt fraktbrev bare omfatte lasten på én vogn.
§7 Ved transport som fremføres på det Europeiske fellesskaps tollområde eller på det området hvor
fellestransittprosedyren gjelder, skal hver sending være ledsaget av et fraktbrev som oppfyller
kravene i artikkel 7.
§8 Internasjonale transportforbund utarbeider standardmodeller for fraktbrev i samråd med
internasjonale brukerorganisasjoner og organer som har myndighet i tollspørsmål i medlemsstatene
samt enhver mellomstatlig organisasjon for regional økonomisk integrasjon som har myndighet til
å vedta sine egne tollbestemmelser.
§9 Fraktbrevet, herunder også duplikatfraktbrevet, kan utstedes i form av elektronisk dataregistrering,
som kan omsettes til tegn med leselig skrift. De fremgangsmåter som nyttes for dataregistrering og
-behandling skal være likeverdige ut fra et funksjonelt synspunkt, særlig hva angår beviskraften til
det fraktbrevet som slike data representerer.
Artikkel 7
Fraktbrevets innhold
§1 Fraktbrevet skal inneholde følgende opplysninger:
a) sted og dato for utfyllelse av fraktbrevet;
b) navn og adresse på senderen;
c) navn og adresse på den transportøren som har inngått fraktavtalen;
3. juni 1999 nr. 1
147
Overenskomster nr. 1 2006
d)
navn og adresse på den som godset faktisk er overlevert til hvis det ikke er transportøren som
er omtalt under bokstav c);
e) sted og dato for mottakelse av godset til transport;
f)
utleveringssted;
g) navn og adresse på mottakeren;
h) angivelse av godsets beskaffenhet og emballasje og, for farlig gods, den betegnelse som er
fastsatt i Regler for internasjonal jernbanetransport av farlig gods (RID);
i)
antall kolli og spesielle tegn og nummer som er nødvendige for en detaljert identifikasjon av
kolliene;
j)
vognnummer ved transport av vognlaster;
k) nummer på jernbanevogn på egne hjul som er innlevert for transport som gods;
l)
for øvrig, ved intermodale transportenheter, kategori, nummer eller andre kjennetegn som
måtte være nødvendige for identikasjon;
m) godsets bruttovekt eller godsmengde uttrykt på annen måte;
n) en detaljert fortegnelse over de dokumenter som kreves av toll- eller andre administrative
myndigheter og som er vedlagt fraktbrevet eller stilt til transportørens disposisjon ved en
behørig angitt myndighet eller et organ angitt i avtalen;
o) transportkostnadene (frakt, tilleggskostnader, toll og andre kostnader som påløper fra
fraktavtalen inngås og inntil utleveringen), i den utstrekning hvor de skal betales av senderen
eller enhver annen angivelse av at kostnadene skal betales av mottakeren;
p) en henvisning til at transporten, uten hensyn til andre bestemmelser, er underlagt De enhetlige
rettsregler.
§2 Fraktbrevet skal dessuten om nødvendig inneholde følgende opplysninger:
a) i tilfelle transport ved flere etterfølgende transportører, navnet på den transportøren som skal
levere godset, forutsatt at denne har samtykket i å bli innført på fraktbrevet;
b) de kostnader senderen påtar seg;
c) beløpet som skal innkreves når godset utleveres;
d) godsets oppgitte verdi og beløpet som representerer mottakerens særskilte interesse i
leveringen;
e) avtalt frist for utførelsen av transporten;
f)
avtalt transportvei;
g) en liste over de dokumenter som ikke er nevnt i § 1 bokstav n) og som er overlevert til
transportøren;
h) senderens innføringer om antall og beskrivelse av de stempler han har forsynt vognen med.
§3 Partene i fraktavtalen kan forsyne fraktbrevet med alle andre angivelser som de måtte finne
formålstjenlige.
Artikkel 8
Ansvar for det som er skrevet i fraktbrevet
§1 Senderen er ansvarlig for alle kostnader og tap som transportøren blir påført som en følge av:
a) at senderen har ført inn uriktige, unøyaktige, ufullstendige angivelser i fraktbrevet eller har
innført angivelser på annet sted enn bestemt, eller
b) at senderen har unnlatt å ta med de innføringer som er påbudt etter RID.
§2 Dersom transportøren, på forespørsel fra senderen, fører inn opplysninger i fraktbrevet, anses han
for å ha handlet på vegne av senderen inntil det motsatt er bevist.
§3 Dersom fraktbrevet ikke inneholder en slik angivelse som angitt i artikkel 7 § 1 bokstav p), er
transportøren ansvarlig for alle kostnader og tap som den berettigede påføres som følge av en slik
forsømmelse.
Artikkel 9
Farlig gods
Hvis senderen har unnlatt å ta med de angivelser som er påbudt etter RID, kan transportøren når som
helst, avhengig av omstendighetene, losse eller destruere eller ufarliggjøre godset uten at det gir grunnlag
for erstatning, med mindre transportøren fikk kjennskap til godsets farlige beskaffenhet da han mottok
det.
3. juni 1999 nr. 1
148
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 10
Betaling av kostnadene
§1 Med mindre annet er avtalt mellom sender og transportør, betales kostnadene (frakt,
tilleggskostnader, toll og andre kostnader som påløper fra fraktavtalen inngås og inntil
utleveringen) av senderen.
§2 Når mottakeren, i medhold av en avtale mellom sender og transportør, påtar seg kostnadene og
mottakeren ikke har innløst fraktbrevet eller gjort sine rettigheter gjeldende i samsvar med artikkel
17 § 3 eller har endret fraktavtalen i samsvar med artikkel 18, plikter senderen å betale kostnadene.
Artikkel 11
Kontroll
§1 Transportøren har til enhver tid rett til å kontrollere om transportvilkårene er overholdt og om
sendingen stemmer med det senderen har oppført i fraktbrevet. Når innholdet i en sending
kontrolleres, skal kontrollen skje i nærvær av den berettigede i den utstrekning det lar seg gjøre;
hvis dette ikke lar seg gjøre, skal transportøren innkalle to uavhengige vitner, såfremt ikke lover og
forskrifter i den stat hvor kontrollen foregår, sier noe annet.
§2 Hvis sendingen ikke svarer til det som er oppført i fraktbrevet eller hvis bestemmelsene for
transport av gods som bare mottas på visse vilkår, ikke er overholdt, skal resultatet av kontrollen
anmerkes på den delen av fraktbrevet som ledsager godset og på fraktbrevdupliktatet, hvis
transportøren fremdeles har dette. I dette tilfelle skal godset belastes for kostnadene ved kontrollen,
hvis de ikke betales straks.
§3 Når opplastingen utføres av senderen, har han rett til å kreve at transportøren skal kontrollere
godsets og emballasjens tilstand samt nøyaktigheten av fraktbrevets angivelser om antall kolli,
merking og nummerering av disse samt bruttovekt eller mengde angitt på annen måte.
Transportøren plikter bare å gjennomføre kontrollen hvis han har egnede virkemidler for å få den
gjennomført. Resultatet av kontrollene anmerkes på fraktbrevet.
Artikkel 12
Fraktbrevets beviskraft
§1 Inntil det motsatte er bevist, har fraktbrevet gyldighet som bevis for inngåelsen av og vilkårene i
fraktavtalen og for at transportøren har mottatt godset.
§2 Når transportøren har utført opplastingen, har fraktbrevet, inntil det motsatte er bevist, gyldighet
som bevis for godsets og emballasjens tilstand som angitt på fraktbrevet eller, i mangel av slike
angivelser, for godsets tilsynelatende gode tilstand når transportøren overtar det og for
nøyaktigheten av angivelsene i fraktbrevet om antall kolli, merking og nummerering av disse samt
bruttovekt eller mengde angitt på annen måte.
§3 Når transportøren har utført opplastingen, har fraktbrevet, inntil det motsatte er bevist, gyldighet
som bevis for godsets og emballasjens tilstand som angitt på fraktbrevet eller, i mangel av slike
angivelser, for godsets tilsynelatende gode tilstand og for nøyaktigheten av angivelsene i § 2 i det
tilfelle hvor transportøren har kontrollert disse og ført resultatet av sin kontroll inn i fraktbrevet.
§4 Fraktbrevet har imidlertid ikke gyldighet som bevis i det tilfelle hvor det inneholder et begrunnet
forbehold. Et forbehold kan være begrunnet særlig ved at transportøren ikke har egnede
virkemidler for å kontrollere om sendingen stemmer med de angivelser som er innført i
fraktbrevet.
Artikkel 13
Lasting og lossing av godset
§1 Sender og transportør blir enige om hvem det påhviler å laste og losse godset. I mangel av en slik
avtale, påhviler lasting og lossing av kolli transportøren mens lasting av fulle vognlaster påhviler
sender og lossing av vognlaster etter utlevering påhviler mottaker.
§2 Senderen hefter for alle følger av mangelfull lasting og plikter spesielt å erstatte det tap som
transportøren av denne grunn påføres. Transportøren har bevisbyrden for mangelfull lasting.
Artikkel 14
Emballasje
Senderen er ansvarlig overfor transportøren for alle tap og kostnader som skyldes fraværende eller
mangelfull emballasje av godset med mindre denne mangelen var synlig eller kjent for transportøren da
godset ble mottatt og transportøren ikke tok forbehold for dette.
3. juni 1999 nr. 1
149
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 15
Oppfyllelse av myndigheters krav
§1 Senderen skal vedlegge fraktbrevet eller stille til transportørens rådighet alle de dokumenter som er
nødvendige for å oppfylle de krav som forlanges av toll- eller andre myndigheter før godset
utleveres, samt å fremskaffe transportøren alle ønskede opplysninger.
§2 Transportøren plikter ikke å undersøke om de fremlagte dokumenter og opplysninger er riktige
eller tilstrekkelige. Senderen er ansvarlig overfor transportøren for ethvert tap som måtte oppstå
ved at disse dokumentene mangler, er utilstrekkelige eller uriktige, hvis det ikke er feil fra
transportørens side.
§3 Transportøren er ansvarlig for følgene når de dokumenter som er ført i og vedlagt fraktbrevet eller
betrodd transportøren, går tapt eller blir feilaktig nyttet, med mindre tapet eller skaden forårsaket
av denne feilaktige bruken av dokumentene skyldtes forhold som transportøren ikke kunne unngå
og hvis følger han ikke kunne avverge. Imidlertid skal transportøren aldri betale en høyere
eventuell erstatning enn om godset var gått tapt.
§4 Senderen kan ved påtegning i fraktbrevet, eller mottakeren ved disposisjonsordre i samsvar med
artikkel 18 § 3, forlange:
a) at han selv eller hans fullmektig får være til stede ved oppfyllelsen av toll- eller andre
myndighetskrav for å gi alle opplysninger og alle nødvendige erklæringer;
b) at han selv eller hans fullmektig får oppfylle disse toll- eller andre myndighetskrav i den
utstrekning gjeldende rett i den stat hvor formalitetene skal oppfylles, tillater det;
c) å få betale toll og andre kostnader mens han selv eller hans fullmektig er til stede ved
oppfyllelsen av kravene eller oppfyller dem i den utstrekning gjeldende rett i den staten hvor
disse formaliteter oppfylles, tillater det.
I dette tilfelle kan verken senderen, mottakeren når han har disposisjonsrett, eller deres
fullmektig ta godset i besittelse.
§5 Hvis senderen til oppfyllelse av disse formalitetene har utpekt et sted hvor de ikke kan oppfylles
etter gjeldende bestemmelser eller han for disse kravene har foreskrevet en fremgangsmåte som
ikke kan følges, handler transportøren slik han finner det gunstigst for den berettigedes interesser,
og underretter senderen om de tiltak som er truffet.
§6 Har senderen påtatt seg å betale toll, kan transportøren velge hvordan han vil oppfylle kravene,
enten underveis eller på bestemmelsesstedet.
§7 Transportøren kan imidlertid følge fremgangsmåten i § 5 dersom mottakeren ikke har innløst
fraktbrevet innen den frist som er fastsatt i de bestemmelsene som gjelder på bestemmelsesstedet.
§8 Senderen skal overholde bestemmelsene fra toll- og andre myndigheter for emballering og
tildekking av godset med presenning. Hvis senderen ikke har emballert eller tildekket godset med
presenning i samsvar med bestemmelsene, kan transportøren besørge dette; kostnadene belastes
godset.
Artikkel 16
Leveringsfrister
§1 Leveringsfristen blir fastsatt ved avtale mellom sender og transportør. I mangel av avtale må ikke
fristen være lenger enn det som fremkommer i §§ 2 til 4.
§2 Med forbehold for §§ 3 og 4, er de lengste leveringsfristene følgende:
a) for fulle vognlaster
– ekspedisjonsfrist 12 timer,
– transportfrist for hver påbegynt 400 km 24 timer;
b) for stykkgods
– ekspedisjonsfrist 24 timer,
– transportfrist for hver påbegynt 200 km 24 timer.
Alle avstander gjelder avtalt transportvei, eller i mangel av avtale, kortest mulig transportvei.
§3 Transportøren kan fastsette tilleggsfrister av bestemt varighet i følgende tilfeller:
a) for sendinger som transporteres
– over linjer med forskjellig sporvidde,
– over sjøvei eller innenlands vannvei,
– over en veistrekning hvis det ikke er jernbaneforbindelse;
b) for ekstraordinære forhold som medfører unormal trafikkutvikling eller unormale
driftsvansker.
Varigheten av tilleggsfristene skal fremgå av De alminnelige transportvilkår.
§4 Leveringsfristen begynner å løpe når godset er mottatt; den forlenges med varigheten av opphold
som ikke skyldes transportøren. Leveringsfristen avbrytes på søndager og lovfestede helligdager.
3. juni 1999 nr. 1
150
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 17
Utlevering
§1 Transportøren skal utlevere fraktbrevet og godset til mottakeren på det avtalte bestemmelsessted
mot at han kvitterer og betaler de krav han skal ifølge fraktavtalen.
§2 Likestillet med utlevering til mottakeren er, utført i samsvar med de bestemmelser som er i kraft på
bestemmelsesstedet:
a) utlevering av godset til toll- eller avgiftsmyndighetene i deres ekspedisjonslokaler eller lager,
når disse ikke står under transportørens oppsyn;
b) lagring av godset hos transportøren eller oppbevaring hos speditør eller på et offentlig lager.
§3 Etter at godset er kommet til utleveringsstedet, kan mottakeren forlange å få fraktbrevet overlevert
og godset utlevert. Hvis det er fastslått at godset er kommet bort eller hvis godset ikke er kommet
fram innen utløpet av den frist som er fastsatt i artikkel 29 § 1, kan mottakeren i eget navn gjøre
gjeldende mot transportøren de rettigheter han har etter avtalen.
§4 Den berettigede kan nekte å motta godset også etter at han har mottatt fraktbrevet og betalt
kostnadene ved frakten, så lenge de kontroller han har krevd for å få fastslått en påstått skade, ikke
er utført.
§5 For øvrig utleveres godset i samsvar med de bestemmelser som gjelder ved utleveringsstedet.
§6 Hvis godset er utlevert uten at etterkrav ved godset er innkassert, plikter transportøren å erstatte
senderen med inntil etterkravsbeløpet, med mindre det søkes regress overfor mottakeren.
Artikkel 18
Rett til å disponere over godset
§1 Senderen har rett til å disponere over godset og å endre fraktavtalen ved senere disposisjonsordre.
Han kan spesielt forlange at transportøren:
a) stopper transporten av godset;
b) utsetter utleveringen av godset;
c) utleverer godset til en annen mottaker enn den som er ført i fraktbrevet;
d) utleverer godset på et annet sted enn det som er ført i fraktbrevet.
§2 Senderens rett til å endre fraktavtalen opphører selv om han har fraktbrevduplikatet når
mottakeren:
a) har innløst fraktbrevet;
b) har mottatt godset;
c) har gjort sine rettigheter i samsvar med artikkel 17 § 3 gjeldende;
d) i samsvar med § 3, har rett til å gi sine ordrer; fra dette tidspunkt skal transportøren rette seg
etter mottakerens ordrer og instrukser.
§3 Retten til å endre fraktavtalen tilfaller mottakeren så snart fraktbrevet er blitt utstedt, med mindre
senderen har angitt noe annet på fraktbrevet.
§4 Mottakerens rett til å endre fraktavtalen opphører når han:
a) har innløst fraktbrevet;
b) har mottatt godset;
c) har gjort sine rettigheter i samsvar med artikkel 17 § 3 gjeldende;
d) i samsvar med § 5, har utpekt en tredjemann som godset skal utleveres til og denne personen
har gjort sine rettigheter i samsvar med artikkel 17 § 3 gjeldende.
§5 Har mottakeren foreskrevet at godset skal utleveres til en tredjemann, har denne ikke rett til å
endre fraktavtalen.
Artikkel 19
Utøvelse av retten til å disponere over godset
§1 Når senderen eller, i tilfellet i artikkel 18 § 3, mottakeren, ønsker å endre fraktavtalen ved senere
ordrer, skal han fremlegge for transportøren det fraktbrevdupliktatet som endringene skal inntas i.
§2 Senderen, eller i tilfellet i artikkel 18 § 3, mottakeren, skal erstatte de kostnader og tap som
transportøren blir påført som følge av at senere ordrer utføres.
§3 Det må være mulig, lovlig og rimelig å kreve utført senere endringer når ordrene blir meddelt den
som skal utføre dem og de må verken forstyrre den normale driften i transportørens foretak eller
være til skade for sendere eller mottakere av andre sendinger.
§4 Senere ordrer må ikke føre til at sendingen blir splittet opp.
§5 Når transportøren, på grunn av vilkårene i § 3, ikke kan utføre de ordrene han mottar, skal han
straks underrette vedkommende som har gitt ordrene.
3. juni 1999 nr. 1
151
Overenskomster nr. 1 2006
§6 Ved feil fra transportørens side, er denne ansvarlig for følgene av at en senere ordre ikke er utført
eller er mangelfullt utført. Eventuell erstatning skal imidlertid aldri være større enn om godset var
gått tapt.
§7 Utfører transportøren senere ordrer fra senderen uten å kreve fraktbrevdupliktatet fremlagt, hefter
denne for det tap som mottakeren påføres hvis fraktbrevduplikatet er sendt til mottakeren.
Eventuell erstatning skal imidlertid aldri være større enn om godset var gått tapt.
Artikkel 20
Transporthindringer
§1 Når det oppstår transporthindring, avgjør transportøren om det er hensiktsmessig uten videre å
sende godset over en annen transportvei eller om det er i den berettigedes interesse å be om hans
instrukser, idet han i så fall skal gis alle de opplysninger som transportøren rår over.
§2 Hvis videretransport ikke er mulig, ber transportøren om instrukser fra den som har
disposisjonsrett over godset. Hvis transportøren ikke får innhentet instrukser i tide, skal denne
treffe de tiltak som er de mest gunstige for å ivareta interessene til den som har disposisjonsrett
over godset.
Artikkel 21
Utleveringshindringer
§1 Når det oppstår hindring for utlevering av godset, skal transportøren uten opphold underrette
senderen og be om hans instrukser, hvis senderen ikke ved påtegning i fraktbrevet har bedt om at
godset skal sendes tilbake uten videre hvis det oppstår hindring for utlevering.
§2 Bortfaller utleveringshindringen før senderens instrukser ankommer transportøren, skal godset
utleveres til mottakeren. Senderen skal uten opphold underrettes om utleveringen.
§3 Nekter mottakeren å motta godset, har senderen rett til å gi instrukser selv om han ikke kan vise
fraktbrevduplikatet.
§4 Oppstår utleveringshindringen etter at mottakeren har endret fraktavtalen i samsvar med artikkel
18 §§ 3 til 5, skal transportøren underrette denne mottaker.
Artikkel 22
Følger av transport- og utleveringshindringer
§1 Transportøren har rett til tilbakebetaling av kostnader påløpt i forbindelse med:
a) sin innhenting av instrukser,
b) utføringen av mottatte instrukser,
c) at de innhentede instrukser ikke ankommer eller ikke ankommer i tide,
d) at han har tatt en avgjørelse i samsvar med artikkel 20 § 1 uten å ha innhentet instrukser,
med mindre disse kostnadene er påløpt som følge av feil fra hans side. Transportøren kan særlig
kreve frakt for den transportvei som er nyttet og nyter godt av de frister som gjelder for denne
transportveien.
§2 I tilfellene i artikkel 20 § 2 og artikkel 21 § 1, kan transportøren straks losse godset for den
berettigedes regning. Etter dette anses transporten for avsluttet. Transportøren fører da oppsyn med
godset for den berettigedes regning. Han kan også betro godset til en tredjemann og er i så fall ikke
ansvarlig for annet enn valg av denne tredjemann. Godset fortsetter å være beheftet med de krav
som følger av fraktavtalen og med alle andre kostnader.
§3 Transportøren kan selge godset uten å vente på instrukser fra den berettigede når dette er berettiget
ut fra godsets bedervelige karakter eller når oppbevaringskostnadene er uforholdsmessig høye
sammenlignet med godsets verdi. I andre tilfeller kan transportøren også selge godset når han
innen en rimelig frist ikke har mottatt andre instrukser fra den berettigede som med rimelighet kan
kreves utført.
§4 Er godset blitt solgt, skal salgsbeløpet med fradrag av de kostnader som er belastet godset, stilles
til den berettigedes disposisjon. Er salgsbeløpet lavere enn disse kostnader, skal senderen betale
differansen.
§5 Fremgangsmåten ved salg er fastsatt i de lover og forskrifter som gjelder på det stedet hvor godset
oppbevares, eller etter sedvane på stedet.
§6 Hvis senderen ved transport- eller utleveringshindring ikke gir instrukser i tide og hvis transporteller utleveringshindringen ikke kan fjernes i samsvar med §§ 2 og 3, kan transportøren sende
godset tilbake til senderen eller tillintetgjøre det for sistnevntes regning, hvis det er berettiget.
3. juni 1999 nr. 1
152
Overenskomster nr. 1 2006
Del III
Ansvar
Artikkel 23
Ansvarsgrunnlag
§1 Transportøren er ansvarlig for helt eller delvis tap av eller skade på godset i tiden fra det er mottatt
til transport og inntil utleveringen, samt for tap som skyldes overskredet leveringsfrist, uansett
hvilken jernbaneinfrastruktur som er nyttet.
§2 Transportøren er fritatt for dette ansvaret hvis tapet, skaden eller overskredet leveringsfrist skyldes
en feil fra den berettigedes side, en ordre fra denne som ikke skyldes en feil fra transportørens side,
en særlig svakhet ved godset (indre ødeleggelse, svinn o.l.) eller forhold som transportøren ikke
kunne unngå og hvis følger han ikke kunne avverge.
§3 Transportøren er fritatt for dette ansvaret når tapet eller skaden er oppstått på grunn av den særlige
fare som skyldes en eller flere av følgende årsaker:
a) transport i åpen vogn i medhold av De alminnelige transportvilkår eller etter uttrykkelig
avtale og angitt i fraktbrevet; med forbehold for skader som påføres godset som følge av
værforhold, anses gods som er lastet i intermodale transportenheter eller i lukkede
veikjøretøyer som transporteres på vogn, ikke som transportert i åpen vogn; nytter senderen
presenninger ved transport av gods i åpne vogner, tar transportøren på seg samme ansvar som
denne er pålagt for transport i åpne vogner uten presenninger, selv om det dreier seg om gods
som etter De alminnelige transportvilkår ikke skal transporteres i åpne vogner;
b) manglende eller mangelfull emballasje for gods som etter sin natur er utsatt for tap eller skade
når emballasje mangler eller er mangelfull;
c) lasting av gods utført av senderen eller lossing av gods utført av mottakeren;
d) visse godsslag som på grunn av sin natur er utsatt for helt eller delvis tap eller skade, særlig
ved brudd, rust, indre ødeleggelse som skjer av seg selv, uttørking, svinn;
e) uriktig, unøyaktig eller ufullstendig betegnelse eller nummerering av kolli;
f)
transport av levende dyr;
g) transport som i medhold av gjeldende bestemmelser eller avtaler mellom senderen og
transportøren angitt i fraktbrevet, skal være ledsaget når tapet eller skaden skyldes en fare
som ledsagelsen hadde som siktemål å unngå.
Artikkel 24
Ansvar ved transport av jernbanevogner som gods
§1 Ved transport av jernbanevogner på egne hjul som innleveres til transport som gods, svarer
transportøren for det tapet som måtte oppstå ved tap av eller skade på vognen eller vognens deler i
tiden fra den er mottatt til transport og inntil utleveringen, samt for tap som skyldes overskredet
leveringsfrist, med mindre han påviser at tapet ikke skyldes en feil fra hans side.
§2 Transportøren svarer ikke for tap som følge av at tilbehør som ikke er innskrevet på begge sider av
vognen eller ikke er ført inn i inventarlisten som ledsager vognen, går tapt.
Artikkel 25
Bevisbyrde
§1 Bevisbyrden for at tapet, skaden eller overskridelsen av leveringsfristen skyldes en av de årsaker
som er fastsatt i artikkel 23 § 2, påhviler transportøren.
§2 Når transportøren sannsynliggjør at tapet eller skaden etter omstendighetene kunne ha oppstått på
grunn av en eller flere av de spesielle farer som er fastsatt i artikkel 23 § 3, formodes det at tapet
eller skaden er oppstått på grunn av en eller flere av disse farer. Den berettigede beholder
imidlertid retten til å påvise at tapet ikke, eller ikke utelukkende, skyldes en av disse farer.
§3 En formodning etter § 2 gjelder ikke det tilfelle som er fastsatt i artikkel 23 § 3 bokstav a) ved
usedvanlig stor manko eller ved tap av hele kolli.
Artikkel 26
Etterfølgende transportører
Når en transport som er gjenstand for en enkelt fraktavtale utføres av flere etterfølgende transportører,
deltar hver transportør som tar imot godset med fraktbrevet, i fraktavtalen i samsvar med bestemmelsene i
fraktbrevet og påtar seg de forpliktelser som påhviler ham etter fraktbrevet. I dette tilfellet hefter hver
transportør for gjennomføringen av transporten på hele strekningen, fram til utleveringen.
3. juni 1999 nr. 1
153
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 27
Stedfortredende transportør
§1 Når transportøren har overlatt transporten helt eller delvis til en stedfortredende transportør, enten
det skjer i forbindelse med utøvelsen av en rett han har i kraft av fraktavtalen eller ei, står
transportøren allikevel ansvarlig for hele transporten.
§2 Samtlige bestemmelser i De enhetlige rettsregler som fastlegger transportørens ansvar, gjelder også
den stedfortredende transportørens ansvar for den transporten han utfører. Artikelene 36 og 41
kommer til anvendelse når det reises søksmål mot transportørens personale eller andre personer
som den stedfortredende transportøren nytter for å få utført transporten.
§3 Enhver særavtale som transportøren har inngått og hvor han påtar seg forpliktelser som ikke
påhviler ham etter De enhetlige rettsregler eller gir avkall på rettigheter som tilfaller ham etter De
enhetlige rettsregler, binder ikke den stedfortredende transportøren, med mindre denne uttrykkelig
og skriftlig har akseptert dette. Uansett om den stedfortredende transportøren har akseptert denne
avtalen eller ei, er transportøren bundet av de forpliktelser eller frafall av rettigheter som følger av
nevnte særavtale.
§4 Når og hvis transportøren og den stedfortredende transportøren er ansvarlige, står de solidarisk
ansvarlig.
§5 Det samlede erstatningsbeløp som skal betales av transportøren, den stedfortredende transportøren
samt deres personale eller andre personer som de nytter for å få utført transporten, kan ikke
overskride de begrensninger som er satt i De enhetlige rettsregler.
§6 Denne artikkel rammer ikke den regressrett som kan finnes mellom transportøren og den
stedfortredende transportøren.
Artikkel 28
Formodning om tap eller skade ved videresending
§1 Er en sending som er ekspedert i samsvar med De enhetlige rettsregler blitt videresendt etter de
samme regler og det etter videresendingen blir fastslått delvis tap eller skade, formodes det at det
delvise tapet eller skaden er oppstått under den siste fraktavtalen hvis sendingen hele tiden har vært
i transportørens varetekt og er blitt videresendt uendret slik den kom til videresendingsstedet.
§2 Denne formodningen gjelder også når fraktavtalen som lå foran videresendingen ikke var underlagt
De enhetlige rettsregler, hvis disse kunne ha vært anvendt ved direkte ekspedisjon mellom første
sendersted og siste bestemmelsessted.
§3 Denne formodningen gjelder dessuten når fraktavtalen som lå foran videresendingen var underlagt
en internasjonal overenskomst for gjennomgående internasjonal jernbanetransport av gods som
etter sin natur kan sammenliknes med De enhetlige rettsregler, når denne overenskomsten
inneholder en samme rettsformodning til fordel for sendinger ekspedert i samsvar med De
enhetlige rettsregler.
Artikkel 29
Formodning om at gods er gått tapt
§1 Den berettigede kan, uten å måtte legge fram andre bevis, betrakte godset som tapt når det ikke er
blitt utlevert mottakeren eller stilt til hans disposisjon innen 30 dager etter utløpet av
leveringsfristen.
§2 Den berettigede kan når han får erstatningen for det tapte godset, skriftlig forlange å bli underrettet
uten opphold hvis godset finnes igjen i løpet av et år etter at erstatningen er utbetalt. Transportøren
bekrefter dette kravet skriftlig.
§3 Innen 30 dager etter mottatt underretning som fastsatt i § 2, kan den berettigede kreve at godset
skal utleveres ham mot betaling av de kostnader som følger av fraktavtalen og mot tilbakebetaling
av mottatt erstatning med fradrag av de kostnader som eventuelt måtte være innbefattet i denne
erstatningen. Han beholder imidlertid sine rettigheter til erstatning for overskredet leveringsfrist
fastsatt i artiklene 33 og 35.
§4 I mangel av krav som fastsatt i § 2 eller instrukser gitt innen utløpet av den frist som er fastsatt i
§ 3, eller hvis godset finnes igjen senere enn et år etter at erstatning er utbetalt, disponerer
transportøren over det i samsvar med gjeldende rett på det stedet hvor godset befinner seg.
3. juni 1999 nr. 1
154
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 30
Erstatning ved tap
§1 Ved helt eller delvis tap av gods skal transportøren uten ytterligere skadeserstatning betale en
erstatning beregnet etter børspris, eller i mangel av børspris, etter markedspris, eller i mangel av
begge disse priser, etter den alminnelige verdi for gods av samme art og kvalitet på den dag og det
sted godset ble mottatt til transport.
§2 Erstatningen kan ikke overstige 17 regneenheter for hvert manglende kilogram av bruttovekten.
§3 Ved tap av en jernbanevogn på egne hjul som er innlevert til transport som gods eller av en
intermodal transportenhet eller deres bestanddeler, er erstatningen, uten ytterligere
skadeserstatning, begrenset til vognens, den intermodale transportenhetens eller delenes
alminnelige verdi på den dag og det sted de ble mottatt til transport.
§4 Transportøren skal dessuten tilbakebetale frakten, tollavgiftene og andre kostnader som er betalt
for transporten av det bortkomne godset, med unntak av avgifter på gods som er fritatt for avgifter
under transport.
Artikkel 31
Ansvar ved svinn underveis
§1 For gods som etter sin natur generelt er utsatt for svinn under transport som kun skyldes
transportøren, er denne bare ansvarlig for den delen av svinnet som overskrider prosentsatsene
nedenfor, uansett hvilken strekning som er nyttet til transporten:
a) 2 % av vekten for flytende varer eller varer som mottas i fuktig tilstand;
b) 1 % av vekten for tørre varer.
§2 Ansvarsbegrensingen fastsatt i § 1 kan ikke påberopes hvis det etter omstendighetene påvises at
tapet ikke skyldes de årsaker som har vært grunnlaget for toleransegrensene.
§3 Blir flere kolli transportert på samme fraktbrev, beregnes svinn oppstått underveis for hvert kolli,
hvis vekten ved avsendelse er ført særskilt for hvert kolli i fraktbrevet eller kan fastsettes på annen
måte.
§4 Ved totaltap av godset eller ved tap av enkelte kolli, gjøres ikke fradrag for svinn oppstått
underveis ved beregning av erstatningen.
§5 Denne artikkel medfører ingen unntak fra artiklene 23 og 25.
Artikkel 32
Erstatning ved skade
§1 Når gods blir skadet skal transportøren, uten ytterligere skadeserstatning, betale en erstatning som
tilsvarer verdiforringelsen av godset. Dette beløp beregnes ved å nytte på godsets verdi fastsatt i
samsvar med artikkel 30, den prosentsats som verdiforringelsen fastslås til på bestemmelsesstedet.
§2 Erstatningen kan ikke overstige:
a) hvis hele sendingen er verdiforringet ved skaden, det beløp som skulle ha vært utbetalt om
hele sendingen var kommet bort;
b) hvis bare en del av sendingen er verdiforringet ved skaden, det beløp som skulle ha vært
utbetalt hvis den verdiforringede delen var kommet bort.
§3 Ved skade på en jernbanevogn på egne hjul som er innlevert til transport som gods eller på en
intermodal transportenhet eller deres bestanddeler, er erstatningen, uten ytterligere
skadeserstatning, begrenset til kostnadene ved å sette disse i stand igjen. Erstatningen kan ikke
overstige det beløpet som utbetales ved tap.
§4 Transportøren skal dessuten tilbakebetale de kostnader som er fastsatt i artikkel 30 § 4 i det forhold
som er bestemt i § 1.
Artikkel 33
Erstatning ved overskridelse av leveringsfristen
§1 Hvis et tap, herunder en skade, skyldes overskredet leveringsfrist, skal transportøren betale en
erstatning som ikke må overstige firedobbelt frakt.
§2 Ved totaltap av godset blir den erstatning som er fastsatt i § 1 ikke utbetalt i tillegg til den
erstatning som er fastsatt i § 30.
§3 Ved delvis tap av godset kan den erstatning som er fastsatt i § 1 ikke overstige firedobbelt frakt for
den del av sendingen som ikke er tapt.
§4 Ved skade på godset som ikke skyldes overskredet leveringsfrist, blir den erstatning som er fastsatt
i § 1 eventuelt utbetalt i tillegg til den erstatning som er fastsatt i artikkel 32.
3. juni 1999 nr. 1
155
Overenskomster nr. 1 2006
§5 Ikke i noe tilfelle kan summen av de erstatninger som er fastsatt i § 1 og i artiklene 30 og 32 være
høyere enn erstatningen for totaltap av godset.
§6 Når leveringsfristen er fastsatt i avtale i samsvar med artikkel 16 § 1, kan avtalen fastsette andre
erstatningsmåter enn de som er fastsatt i § 1. Hvis leveringsfristene fastsatt i artikkel 16 §§ 2 til 4 i
dette tilfelle er overskredet, kan den berettigede forlange erstatning enten som fastsatt i ovennevnte
avtale eller som fastsatt i §§ 1 til 5.
Artikkel 34
Erstatning ved verdiangivelse
Senderen og transportøren kan avtale at senderen på fraktbrevet oppgir en verdi på godset som er
høyere enn den begrensning som er fastsatt i artikkel 30 § 2. I så fall erstatter den oppgitte verdien denne
begrensningen.
Artikkel 35
Erstatning ved erklæring om interesse i leveringen
Senderen og transportøren kan avtale at senderen på fraktbrevet angir et tallbeløp for spesialinteresse i
leveringen i tilfelle tap eller skade eller overskridelse av leveringsfristen. Ved erklæring om interesse i
leveringen, kan det foruten de erstatninger som er fastsatt i artiklene 30, 32 og 33, også forlanges
erstatning for det videre tap som kan påvises inntil størrelsen av det interessebeløp som er tegnet.
Artikkel 36
Bortfall av retten til å påberope seg ansvarsbegrensning
Ansvarsbegrensningene fastsatt i artikkel 15 § 3, artikkel 19 §§ 6 og 7 og artiklene 30, 32 til 35
gjelder ikke hvis det er påvist at tapet skyldes en handling eller en forsømmelse fra transportørens side
enten i den hensikt å forårsake slikt tap eller skade eller uaktsomt og med den bevissthet at slikt tap
sannsynligvis ville oppstå.
Artikkel 37
Omregning og renter
§1 Når beregning av erstatningen medfører at beløpet i utenlandsk valuta må regnes om, skal kursen
på dagen og stedet for utbetalingen av erstatningen nyttes ved omregningen.
§2 Den berettigde kan forlange 5 % renter p.a. av erstatningsbeløpet f.o.m. dagen for reklamasjon
fastsatt i artikkel 43 eller hvis det ikke foreligger reklamasjon, fra den dag søksmål blir reist.
§3 Hvis den berettigede innen en passende frist som er fastsatt for ham, ikke legger fram for
transportøren de nødvendige underlagsdokumenter for avsluttende behandling av reklamasjonen,
løper rentene ikke mellom utløpet av denne fristen og inntil underlagene faktisk innleveres.
Artikkel 38
Ansvar ved jernbane-sjøtransport
§1 Ved jernbane-sjøtransporter over sjølinjer som er nevnt i artikkel 24 § 1 i overenskomsten, kan
enhver stat til de grunner for ansvarsfritak som er fastsatt i artikkel 23, tilføye samtlige
etterfølgende fritaksgrunner, idet den forlanger at nødvendig merknad skal inntas i den
strekningslisten som er underlagt De enhetlige rettsregler:
a) brann, hvis transportøren påviser at brannen ikke er oppstått ved handlinger eller feil som
skyldes ham, kapteinen, mannskapet, losen eller andre personer ansatt hos ham;
b) redning eller forsøk på redning av liv eller eiendom til sjøs;
c) lasting av gods på dekk på skip, hvis senderen ved merknad i fraktbrevet har gått med på
dette, og godset ikke blir transportert på jernbanevogn;
d) farer eller ulykker på havet eller i andre seilbare farvann.
§2 Transportøren kan bare påberope seg de fritaksgrunner som er nevnt i § 1 hvis han kan påvise at
tapet, skaden eller overskridelsen av leveringsfristen er oppstått på sjøstrekningen i tiden fra
lastingen av godset ombord i skipet og inntil lossingen fra skipet.
§3 Når transportøren påberoper seg de fritaksgrunner som er nevnt i § 1, er han allikevel ansvarlig
hvis den berettigede påviser at tapet, skaden eller overskridelsen av leveringsfristen skyldes en feil
fra transportørens, kapteinens, mannskapets eller losens side eller fra personer ansatt hos
transportøren.
3. juni 1999 nr. 1
156
Overenskomster nr. 1 2006
§4 Blir samme sjøstrekning trafikkert av flere selskaper som er opptatt i strekningslisten i samsvar
med artikkel 24 § 1 i overenskomsten, skal samme ansvarsbestemmelser gjelde på denne
strekningen for alle selskapene. Er disse selskapene opptatt i listen på anmodning fra flere
medlemsstater, må det dessuten på forhånd være oppnådd enighet mellom disse statene om å nytte
disse ansvarsbestemmelsene.
§5 De tiltak som treffes i samsvar med §§ 1 og 4 skal meddeles Generalsekretæren. De trer i kraft
tidligst 30 dager etter datoen for den meldingen Generalsekretæren sender andre medlemsstater om
disse tiltak. Sendinger som er underveis, berøres ikke av nevnte tiltak.
Artikkel 39
Ansvar ved kjernefysisk uhell
Transportøren er fritatt for det ansvar han er pålagt i medhold av De enhetlige rettsregler, når tapet
eller skaden skyldes kjernefysisk uhell og det ifølge en stats gjeldende rett om ansvarsforhold innen det
kjernefysiske området, er den som driver kjernefysiske anlegg, eller dennes stedfortreder, som er
ansvarlig for tapet.
Artikkel 40
Personer som transportøren er ansvarlig for
Transportøren er ansvarlig for sitt personale og andre personer som han nytter for å utføre transporten
når dette personalet eller disse personene handler i embeds medfør. Forvaltere av den
jernbaneinfrastrukturen som transporten utføres på, betraktes som personer som nyttes av transportøren
for å få utført transporten.
Artikkel 41
Andre krav
§1 I alle tilfeller hvor De enhetlige rettsregler finner anvendelse, kan erstatningskrav, uansett hvilket
rettsgrunnlag de måtte hvile på, bare gjøres gjeldende mot transportøren på de vilkår og med de
begrensninger som følger av de Enhetlige rettsregler.
§2 Det samme gjelder for ethvert krav mot ansatte og andre personer som transportøren er ansvarlig
for i medhold av artikkel 40.
Del IV
Utøvelse av rettigheter
Artikkel 42
Protokoll som konstaterer delvis tap eller skade
§1 Når delvis tap av eller skade oppdages eller formodes av transportøren eller påstås av den
berettigede, skal transportøren, uten opphold og om mulig i nærvær av den berettigede, utarbeide
en protokoll som ut fra skadens art fastslår godsets tilstand og vekt og så langt som mulig skadens
omfang, årsak og tidspunktet da den oppstod.
§2 En kopi av protokollen skal overleveres den berettigede gratis.
§3 Hvis den berettigede ikke godtar det som er anført i protokollen, kan han forlange at godsets
tilstand og vekt samt årsaken og tapsbeløpet fastslås av en sakkyndig oppnevnt av partene i
fraktavtalen eller av retten. Fremgangsmåten er underlagt lover og forskrifter i den staten hvor
denne konstateringen finner sted.
Artikkel 43
Reklamasjoner
§1 Reklamasjoner etter fraktavtalen skal sendes skriftlig til den transportøren som søksmålet kan
reises mot.
§2 Rett til å fremsette reklamasjon har de personer som har rett til å reise søksmål mot transportøren.
§3 Når senderen levererer en reklamasjon, skal han legge fram fraktbrevduplikatet. I mangel av dette
skal han legge fram mottakerens samtykke eller påvise at denne har nektet å motta sendingen.
§4 Når mottakeren levererer en reklamasjon, skal han legge fram fraktbrevet, hvis det er overlevert
ham.
§5 Fraktbrevet, duplikatet og øvrige dokumenter som den berettigede anser det hensiktsmessig å
vedlegge reklamasjonen, skal være i original eller kopi, eventuelt behørig bekreftede kopier, hvis
transportøren forlanger det.
§6 Ved avsluttende behandling av reklamasjonen, kan transportøren forlange fremlagt i original
fraktbrevet, dupliktatet eller etterkravsbeviset, for å anmerke avgjørelsen på disse.
3. juni 1999 nr. 1
157
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 44
Personer som kan saksøke transportøren
§1 Med forbehold for §§ 3 og 4, kan søksmål på grunnlag av fraktavtalen anlegges av:
a) senderen inntil det tidspunktet hvor mottakeren har
1. innløst fraktbrevet,
2. mottatt godset, eller
3. gjort gjeldende sin rett i medhold av artikkel 17 § 3 eller artikkel 18 § 3;
b) mottakeren fra det tidspunktet hvor han har
1. innløst fraktbrevet,
2. mottatt godset, eller
3. gjort gjeldende sin rett i medhold av artikkel 17 § 3 eller artikkel 18 § 3.
§2 Mottakerens søksmålsrett opphører så snart den person mottakeren har utpekt i samsvar med
artikkel 18 § 5, har innløst fraktbrevet, har mottatt godset eller har gjort sin rett gjeldende i
medhold av artikkel 17 § 3.
§3 Søksmål om tilbakebetaling av beløp som er blitt betalt i medhold av fraktavtalen, kan bare
anlegges av den som har betalt beløpet.
§4 Søksmål i anledning etterkrav kan bare anlegges av senderen.
§5 Ved søksmål skal senderen legge fram fraktbrevduplikatet. I mangel av dette, skal han legge fram
samtykke fra mottakeren eller godtgjøre at denne har nektet å motta sendingen. Senderen skal om
nødvendig påvise at fraktbrevet ikke eksisterer eller er gått tapt.
§6 Ved søksmål skal mottakeren legge fram fraktbrevet, hvis det er overlevert ham.
Artikkel 45
Transportører som kan saksøkes
§1 Søksmål på grunnlag av fraktavtalen kan, med forbehold for §§ 3 og 4, bare reises mot den første
eller siste transportøren eller mot den transportøren som utførte transporten på den strekningen
hvor den hendelsen søksmålet grunner seg på, inntraff.
§2 I tilfelle transporten utføres av flere etterfølgende transportører og den transportøren som skal
utlevere godset har samtykket i å bli ført opp på fraktbrevet, kan denne saksøkes i samsvar med § 1
selv om han ikke har mottatt verken godset eller fraktbrevet.
§3 Søksmål om tilbakebetaling av beløp som er betalt i medhold av fraktavtalen, kan reises mot den
transportøren som har innkrevd beløpet eller mot den transportøren beløpet er innkrevd for.
§4 Søksmål i anledning av etterkrav kan bare reises mot den transportøren som har mottatt godset til
transport ved avsendelsesstedet.
§5 Søksmål kan reises mot en annen transportør enn dem som er nevnt i §§ 1 til 4 når det fremmes
som motsøksmål eller innsigelse i prosessen angående et hovedsøksmål grunnet på samme
fraktavtale.
§6 I den utstrekning De enhetlige rettsregler finner anvendelse på den stredfortredende transportøren,
kan også denne saksøkes.
§7 Har saksøkeren valget mellom flere transportører, opphører valgretten når saken er reist mot en av
dem; det samme gjelder hvis saksøkeren har valget mellom en eller flere transportører og en
stedfortredende transportør.
Artikkel 46
Myndighet
§1 Søksmål på grunnlag av De enhetlige rettsregler kan reises ved domstoler i medlemsstatene som
partene i fellesskap har utpekt eller ved domstolen til den stat hvor:
a) saksøkte har sin bopel eller vanlige bosted, sitt hovedkontor eller den filial eller det foretak
som har inngått fraktavtalen, eller
b) stedet hvor godset ble mottatt eller utleveringen skal skje, ligger.
Det kan ikke reises sak for andre domstoler.
§2 Når et søksmål på grunnlag av De enhetlige rettsregler verserer for en kompetent domstol ifølge
§ 1, eller en slik domstol har avsagt dom i et slikt tvistemål, kan det ikke reises nytt søksmål i
samme sak mellom de samme partene med mindre avgjørelsen som ble truffet av den domstolen
som det første søksmålet ble reist for, ikke kan fullbyrdes i den staten hvor det nye søksmålet
reises.
3. juni 1999 nr. 1
158
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 47
Bortfall av krav
§1 Når godset er mottatt av den berettigede, bortfaller alle krav i.h.t. fraktavtalen mot transportøren
for delvis tap, skade eller overskridelse av leveringsfrist.
§2 Kravet faller imidlertid ikke bort:
a) ved delvis tap eller skade, hvis
1. tapet eller skaden er fastslått i samsvar med artikkel 42 før den berettigede har mottatt
godset;
2. konstateringen som skulle ha vært gjort i samsvar med artikkel 42 bare er blitt unnlatt
på grunn av feil fra transportørens side;
b) ved skade som ikke er synlig, og som først fastslås etter at den berettigede har mottatt godset,
hvis han
1. ber om konstatering i samsvar med artikkel 42 umiddelbart etter at skaden er oppdaget
og senest innen 7 dager etter at godset er mottatt, og
2. dessuten påviser at skaden er oppstått mellom mottakelsen til transport og utleveringen;
c) for overskredet leveringsfrist, hvis den berettigede innen en frist på 60 dager gjør sine
rettigheter gjeldende overfor en av de transportører som er nevnt i artikkel 45 § 1;
d) hvis den berettigede påviser at skaden skyldes en handling eller en forsømmelse fra
transportørens side enten i den hensikt å forårsake slikt tap eller skade eller uaktsomt og med
den bevissthet at slikt tap sannsynligvis ville oppstå.
§3 Hvis godset er blitt videresendt i samsvar med artikkel 28, bortfaller krav på erstatning for delvis
tap eller skade som stammer fra en av de tidligere fraktavtalene, som om det gjaldt en eneste
fraktavtale.
Artikkel 48
Foreldelse
§1 Krav etter fraktavtalen foreldes etter ett år. Foreldelsesfristen er imidlertid to år ved krav:
a) om utbetaling av etterkrav som transportøren har oppkrevd hos mottakeren;
b) om utbetaling av overskudd ved salg foretatt av transportøren;
c) på grunn av et tap eller en skade som følge av en handling eller en forsømmelse enten i den
hensikt å forårsake et slikt tap eller skade eller uaktsomt og med den bevissthet at et slikt tap
eller skade sannsynligvis ville oppstå;
d) som grunner seg på en av de fraktavtaler som ligger forut for videresendingen, i tilfelle som
fastsatt i artikkel 28.
§2 Foreldelsen løper ved krav:
a) om erstatning ved totaltap: fra 30. dag etter at leveringsfristen er utløpt;
b) om erstatning ved delvis tap, skade eller overskridelse av leveringsfristen, fra den dag hvor
utleveringen har funnet sted;
c) i alle andre tilfeller: fra den dag hvor rettigheten kan utøves.
Den dag som er angitt som utgangspunkt for foreldelsen, medregnes ikke i noe tilfelle i fristen.
§3 Når skriftlig reklamasjon i samsvar med artikkel 43 er innlevert, avbrytes foreldelsen inntil den
dag transportøren skriftlig avslår reklamasjonen og leverer de vedlagte underlagene tilbake. Blir
reklamasjonen delvis godtatt, begynner foreldelsen igjen å løpe for den omtvistede delen av
reklamasjonen. Bevisbyrden for at reklamasjonen er mottatt eller svaret på den, og bevisbyrden for
tilbakelevering av underlagene, påhviler den som påberoper seg dette. Ytterligere reklamasjoner
som gjelder samme gjenstand, avbryter ikke foreldelsen.
§4 Krav som er foreldet, kan ikke reises på ny, heller ikke i form av motsøksmål eller innsigelse.
§5 For øvrig er suspensjon og avbrytelse av foreldelsen regulert i nasjonal rett.
Del V
Transportørenes innbyrdes forhold
Artikkel 49
Avregning
§1 Enhver transportør som enten ved innlevering eller utlevering av gods har eller skulle ha innkrevd
kostnader eller andre krav som følger av fraktavtalen, skal betale de deltakende transportørene den
delen de tilkommer. Betalingsvilkårene fastsettes mellom transportørene ved avtale.
§2 Artikkel 12 finner også anvendelse på forholdet mellom etterfølgende transportører.
3. juni 1999 nr. 1
159
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 50
Regressrett
§1 Den transportøren som i medhold av De enhetlige rettsregler har betalt en erstatning, har rett til
regress mot de transportørene som har deltatt i transporten i samsvar med følgende bestemmelser:
a) den transportøren som har forårsaket tapet, er alene ansvarlig for det;
b) når tapet er forårsaket av flere transportører, er hver av dem ansvarlig for det tap den enkelte
har forårsaket; hvis en slik påvisning er umulig, fordeles erstatningen mellom dem i samsvar
med bokstav c);
c) hvis det ikke kan påvises at en eller flere transportører har forårsaket tapet, deles erstatningen
mellom alle de transportører som har deltatt i transporten, med unntak for dem som kan
bevise at tapet ikke er forårsaket av dem; fordelingen foretas proporsjonalt med den delen av
fraktavgiften som tilkommer hver av transportørene.
§2 Hvis en av disse transportørene ikke er betalingsdyktig, fordeles denne transportørens ubetalte
andel på de øvrige transportørene som har deltatt i transporten, proporsjonalt med den delen av
fraktavgiften som tilfaller hver av dem.
Artikkel 51
Fremgangsmåte ved regress
§1 Rettmessigheten av den utbetaling som er foretatt av den transportøren som utøver en av de
regresser som er fastsatt i artikkel 50, kan ikke bestrides av en transportør det er søkt regress hos
når erstatningen er fastsatt rettslig og når sistnevnte transportør, korrekt stevnet, er gitt anledning
til å intervenere i rettssaken. Domstolen i hovedsøksmålet bestemmer fristene for forkynnelse av
stevningen og for intervensjonen.
§2 Den regressøkende transportøren skal for én og samme rett fremme sitt krav mot alle de
transportører som den ikke har kommet fram til en minnelig ordning med. I motsatt fall tapes
retten til regress hos dem som ikke er stevnet.
§3 Domstolen avgjør i én og samme dom alle de regressaker som er forelagt den.
§4 Enhver transportør som ønsker å gjøre sin regressrett gjeldende, kan reise søksmål ved domstolene
i den staten hvor en av transportørene som har deltatt i transporten har sitt hovedkontor eller den
filialen eller det foretaket som har inngått fraktavtalen.
§5 Når søksmål skal reises mot flere transportører, har den regressøkende transportøren rett til å velge
blant de domstoler som er kompetente etter § 4.
§6 Regressaker kan ikke trekkes inn i erstatningssaken som den berettigede har reist etter fraktavtalen.
Artikkel 52
Avtaler om regress
Transportørene kan ved avtale seg imellom fravike bestemmelsene i artiklene 49 og 50.
Regler for internasjonal jernbanetransport av farlig gods
(RID – Bilag C til overenskomsten)
Artikkel 1
Virkeområde
§1 Disse regler gjelder for:
a) all internasjonal jernbanetransport av farlig gods på medlemsstatenes område,
b) all transport i tillegg til jernbanetransporten som De enhetlige rettsregler CIM finner
anvendelse på, med forbehold for internasjonale bestemmelser som regulerer transport med
en annen transportmåte,
samt de aktiviteter som er omhandlet i vedlegg til disse regler.
§2 Farlig gods som vedlegget utelukker transport av, skal ikke tas imot for internasjonal transport.
Artikkel 2
Unntak
Disse regler gjelder ikke, i sin helhet eller delvis, for transport av farlig gods som det gis unntak for i
vedlegget. Unntak kan bare gis når den unntatte transportens mengde og beskaffenhet eller emballasjen
ivaretar transportsikkerheten.
3. juni 1999 nr. 1
160
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 3
Begrensninger
Enhver medlemsstat beholder retten til å regulere eller forby internasjonal transport av farlig gods på
sitt område av andre årsaker enn de som har med transportsikkerheten å gjøre.
Artikkel 4
Andre bestemmelser
Den transport disse regler finner anvendelse på, forblir underlagt de nasjonale eller internasjonale
bestemmelser som generelt gjelder jernbanetransport av gods.
Artikkel 5
Tillatte togtyper. Transport som håndbagasje, som reisegods eller om bord i motorkjøretøyer
§1 Farlig gods kan kun transporteres i godstog, med unntak av:
a) farlig gods som tillates transportert i samsvar med vedlegget forutsatt at de relevante
maksimumsmengder og de særlige vilkår for transport om bord i andre tog enn godstog,
overholdes;
b) farlig gods som transporteres i tråd med vedleggets særlige vilkår som håndbagasje, som
reisegods eller i eller om bord i motorkjøretøyer i samsvar med artikkel 12 i De enhetlige
rettsregler CIV.
§2 Den reisende kan ikke ta med seg farlig gods som håndbagasje eller ekspedere det som reisegods
eller om bord i motorkjøretøyer hvis det ikke oppfyller vedleggets særlige vilkår.
Artikkel 6
Vedlegg
Vedlegget er en integrert del av disse reglene.
***
Vedlegget får det innholdet som Ekspertkomiteen for transport av farlig gods vedtar når Protokoll av
3. juni 1999 om endringer av overenskomsten om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF) av 9. mai 1980
trer i kraft, i medhold av artikkel 19 § 4 i overenskomsten.
Enhetlige rettsregler for avtale om bruk av vogner i internasjonal jernbanetrafikk
(CUV – Bilag D til overenskomsten)
Artikkel 1
Virkeområde
De enhetlige rettsregler gjelder for bi- eller multilaterale avtaler om bruk av jernbanevogner som
transportmiddel for å utføre transport etter De enhetlige rettsregler CIV og De enhetlige rettsregler CIM.
Artikkel 2
Definisjoner
I De enhetlige rettsregler, menes med:
«jernbaneforetak»: ethvert privat eller offentlig foretak som har tillatelse til å transportere
passasjerer eller gods, idet foretaket selv står for trekkraften;
b) «vogn»: enhver vogn som kan trafikkere skinnegangen på egne hjul uten å være utrustet med
trekkraft;
c) «innehaver»: den som økonomisk sett og på varig måte utnytter en vogn som transportmiddel,
enten som eier eller ved at vedkommende har disposisjonsrett over vognen;
d) «hjemmestasjon»: det stedet som er innskrevet på vognen og som vognen kan eller skal sendes
tilbake til i samsvar med vilkårene i bruksavtalen.
a)
Artikkel 3
Tegn og påskrifter på vognene
§1 Uten hensyn til bestemmelsene om teknisk godkjenning av vogner for internasjonal trafikk, skal
enhver som overlater en vogn til andre i kraft av en avtale som nevnt i artikkel 1, forsikre seg om
at følgende opplysninger er innskrevet på vognen:
a) navnet på innehaveren;
b) eventuelt navnet på det jernbaneforetaket som vognen inngår i vognparken til;
c) eventuelt navnet på hjemmestasjonen;
3. juni 1999 nr. 1
161
Overenskomster nr. 1 2006
d) andre tegn og påskrifter som er avtalt i bruksavtalen.
§2 De tegn og påskrifter som er nevnt i § 1 kan suppleres med midler for elektronisk identifikasjon.
Artikkel 4
Ansvar ved tap av eller skade på en vogn
§1 Med mindre det jernbaneforetaket som vognen er overlatt til for bruk som transportmiddel kan
bevise at tapet ikke skyldes en feil fra foretakets side, er det ansvarlig for tap av eller skade på
vognen eller vognens tilbehør.
§2 Jernbaneforetaket er ikke ansvarlig for tap som følge av at tilbehør som ikke er innskrevet på
begge sider av vognen eller ikke er ført inn i inventarlisten som ledsager den, går tapt.
§3 Hvis en vogn eller vognens tilbehør går tapt, er erstatningen begrenset, uten ytterligere
skadeserstatning, til vognens eller tilbehørets normale verdi på det sted og det tidspunkt hvor tapet
fant sted. Er det umulig å fastslå når og hvor tapet har funnet sted, er erstatningen begrenset til
normal verdi på det sted og den dag hvor vognen ble overlatt for bruk.
§4 Hvis en vogn eller vognens tilbehør blir skadet, er erstatningen begrenset, uten ytterligere
skadeserstatning, til kostnadene ved istandsettelse. Erstatningen kan ikke overstige det beløpet som
ytes ved tap.
§5 Avtalepartene kan bli enige om bestemmelser som fraviker §§ 1 til 4.
Artikkel 5
Bortfall av retten til å påberope seg ansvarsbegrensning
Ansvarsbegrensningene fastsatt i artikkel 4 §§ 3 og 4 gjelder ikke hvis det er påvist at tapet skyldes en
handling eller en forsømmelse fra jernbaneforetakets side enten i den hensikt å forårsake slikt tap eller
uaktsomt og med den bevissthet at slikt tap sannsynligvis ville oppstå.
Artikkel 6
Formodning om tap av en vogn
§1 Den berettigede kan, uten å måtte legge fram andre bevis, betrakte en vogn som tapt når han har
forlangt at jernbaneforetaket som vognen er overlatt til for bruk som transportmiddel skal oppspore
vognen og denne vognen ikke er blitt stilt til den berettigedes disposisjon innen tre måneder etter at
henvendelsen ble mottatt eller han ikke har mottatt noen opplysninger om hvor vognen befinner
seg. Denne fristen forlenges med den perioden vognen ikke er kjørbar av årsaker som ikke skyldes
jernbaneforetaket eller på grunn av skade.
§2 Blir en vogn som har vært ansett for tapt, gjenfunnet etter at erstatning er utbetalt, kan den
berettigede, innen en frist på seks måneder regnet fra mottatt melding om dette, kreve at
jernbaneforetaket som han har overlatt vognen til for bruk som transportmiddel, overleverer ham
vognen kostnadsfritt mot tilbakebetaling av erstatningen ved hjemmestasjonen eller et annet avtalt
sted.
§3 Hvis det ikke fremsettes krav som nevnt i § 2 eller hvis vognen blir gjenfunnet over ett år etter at
erstatningen ble utbetalt, disponerer jernbaneforetaket som den berettigede hadde overlatt vognen
til for bruk som transportmiddel, over vognen i samsvar med gjeldende lover og forskrifter på det
stedet hvor vognen befinner seg.
§4 Avtalepartene kan bli enige om bestemmelser som fraviker §§ 1 til 3.
Artikkel 7
Ansvar for skader som forårsakes av en vogn
§1 Enhver som i kraft av en avtale som nevnt i artikkel 1, overlater vognen for bruk som
transportmiddel, er ansvarlig for skader forårsaket av vognen når feilen skyldes ham.
§2 Avtalepartene kan bli enige om bestemmelser som fraviker § 1.
Artikkel 8
Subrogasjon
Når avtalen om bruk av vognen sier at jernbaneforetaket kan overlate vognen til andre jernbaneforetak
for bruk som transportmiddel, kan jernbaneforetaket, med innehaverens samtykke, avtale med de andre
jernbaneforetakene at:
a) foretaket, med forbehold for sin regressrett, trer inn i de andre foretakenes ansvar overfor
innehaveren ved tap av eller skade på vognen eller vognens tilbehør;
b) innehaveren alene er ansvarlig overfor de andre jernbaneforetakene for skader forårsaket av
kjøretøyet, men at det kun er det jernbaneforetaket som er innehaverens avtalepart som har adgang
til å gjøre de andre jernbaneforetakenes rettigheter gjeldende.
3. juni 1999 nr. 1
162
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 9
Ansvar for ansatte og andre personer
§1 Avtalepartene er ansvarlige for sitt personale og for andre personer som de nytter for å
gjennomføre avtalen når dette personalet eller disse personene handler i embeds medfør.
§2 Med mindre annet er avtalt mellom avtalepartene, betraktes forvaltere av den infrastruktur som
jernbaneforetaket nytter vognen på som transportmiddel, som personer hvis tjenester
jernbaneforetaket benytter.
§3 §§ 1 og 2 får også anvendelse ved subrogasjon i samsvar med artikkel 8.
Artikkel 10
Andre krav
§1 I alle tilfeller hvor De enhetlige rettsregler finner anvendelse, kan erstatningskrav for tap av eller
skade på vognen eller dens tilbehør, uansett hvilket rettsgrunnlag det måtte hvile på, bare gjøres
gjeldende mot det jernbaneforetaket som vognen ble overlatt til for bruk som transportmiddel på de
vilkår og med de begrensninger som følger av De enhetlige rettsregler og av bruksavtalen.
§2 § 1 får også anvendelse ved subrogasjon i samsvar med artikkel 8.
§3 Det samme gjelder ved krav mot ansatte og andre personer som det jernbaneforetaket som vognen
er overlatt til for bruk som transportmiddel, er ansvarlig for.
Artikkel 11
Myndighet
§1 Søksmål på grunnlag av en avtale inngått i medhold av De enhetlige rettsregler kan reises ved den
domstolen som avtalepartene i fellesskap har utpekt.
§2 Med mindre annet er avtalt mellom partene, er den komptente domstol den domstolen som
befinner seg i den medlemsstaten hvor den saksøkte har sitt hovedkontor. Hvis den saksøkte ikke
har hovedkontor i en medlemsstat, er den komptente domstol den som befinner seg i den
medlemsstaten hvor tapet oppstod.
Artikkel 12
Foreldelse
§1 Krav på grunnlag av artiklene 4 og 7 foreldes etter tre år.
§2 Foreldelsen løper:
a) for krav på grunnlag av artikkel 4, fra den dag hvor tap av eller skade på vognen blir
konstatert eller fra den dag hvor den berettigede kan anse vognen for tapt i samsvar med
artikkel 6 § 1 eller § 4;
b) for krav på grunnlag av artikkel 7, fra den dag hvor skaden oppstod.
Enhetlige rettsregler for avtale om bruk av infrastruktur i internasjonal jernbanetrafikk
(CUI – Bilag E til overenskomsten)
Del I
Alminnelige bestemmelser
Artikkel 1
Virkeområde
§1 De enhetlige rettsregler gjelder enhver avtale om bruk av jernbaneinfrastruktur for internasjonal
transport ifølge De enhetlige rettsregler CIV og De enhetlige rettsregler CIM. Dette gjelder uansett
hvor avtalepartene måtte ha sitt hovedkontor eller hvilken nasjonalitet de måtte ha. De enhetlige
rettsregler gjelder også når jernbaneinfrastrukturen forvaltes eller nyttes av stater eller statlige
institusjoner eller organisasjoner.
§2 Med forbehold for artikkel 21, finner De enhetlige rettsregler ikke anvendelse på noen andre
rettslige forbindelser, særlig ikke:
a) transportørens eller infrastrukturforvalterens ansvar for sitt personale eller for andre personer
som de nytter for å utføre sine oppgaver;
b) ansvaret mellom transportøren eller infrastrukturforvalteren på den ene siden og tredjemann
på den andre siden.
3. juni 1999 nr. 1
163
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 2
Erklæring om ansvar ved personskader
§1 Enhver stat kan når som helst erklære at den ikke ønsker å anvende samtlige bestemmelser om
ansvar ved personskader på ofre for ulykker inntruffet på statens område når disse ofrene er
statsborgere i denne staten eller personer som vanligvis er bosatt i denne staten.
§2 Enhver stat som har avgitt en erklæring i samsvar med § 1, kan når som helst avstå fra erklæringen
ved å varsle depositaren. Avkall på erklæringen får virkning en måned etter at depositaren har
underrettet medlemsstatene.
Artikkel 3
Definisjoner
I De enhetlige rettsregler, menes med:
«jernbaneinfrastruktur»: samtlige jernbanespor og faste anlegg i den utstrekning de er nødvendige
for jernbanevogntrafikken og trafikksikkerheten;
b) «infrastrukturforvalter»: den som stiller en jernbaneinfrastruktur til disposisjon;
c) «transportør»: den som transporterer passasjerer eller gods i internasjonal trafikk på jernbanene i
henhold til ordningene i De enhetlige rettsregler CIV eller De enhetlige rettsregler CIM;
d) «medhjelper»: medarbeidere eller andre personer som transportøren eller infrastrukturforvalteren
nytter for å gjennomføre avtalen når de nevnte medarbeidere eller personer opptrer i embeds
medfør;
e) «tredjemann»: enhver annen person enn infrastrukturforvalteren, transportøren og disses
medhjelpere;
f)
«lisens»: den tillatelse som gis i samsvar med gjeldende rett i den staten hvor transportøren har
hovedkontoret for sin hovedvirksomhet, til å drive virksomhet som jernbanetransportør;
g) «sikkerhetssertifikat»: det dokument som i samsvar med gjeldende rett i den staten hvor den
infrastrukturen som benyttes befinner seg, for transportørens del bekrefter at:
– foretakets interne organisasjon og
– det personale som skal ansettes og det rullende materiellet som skal nyttes på infrastrukturen,
oppfyller de sikkerhetskrav som stilles for å sikre at driften på infrastrukturen ikke innebærer noen
fare.
a)
Artikkel 4
Bindende rett
Med mindre annet er bestemt i De enhetlige rettsregler, er enhver bestemmelse som direkte eller
indirekte avviker fra De enhetlige rettsregler, ugyldig og uten virkning. Ugyldigheten av slike
bestemmelser medfører ikke at de øvrige bestemmelsene i avtalen er ugyldige. Uten hensyn til dette kan
avtalepartene påta seg ansvar og forpliktelser som går ut over det som er fastsatt i De enhetlige rettsregler
eller fastsette et maksimalt erstatningsbeløp for materielle skader.
Del II
Avtale om bruk
Artikkel 5
Innhold og form
§1 Forholdet mellom infrastrukturforvalteren og transportøren reguleres i en avtale om bruk.
§2 Avtalen fastsetter særlig de administrative, tekniske og økonomiske bruksvilkårene. Den skal
minst inneholde følgende punkter:
a) hvilken infrastruktur som skal nyttes,
b) omfang av bruken,
c) infrastrukturforvalterens ytelser,
d) transportørens ytelser,
e) personale som skal ansettes,
f)
rullende materiell som skal nyttes,
g) økonomiske vilkår.
§3 Avtalen skal være utformet skriftlig eller i en tilsvarende form. Fravær av eller uregelmessigheter
ved en skriftlig avtale eller en avtale i tilsvarende form eller fravær av ett av de punkter som er
nevnt under § 2, rammer verken avtalens eksistens eller gyldighet, idet den forblir underlagt De
enhetlige rettsregler.
3. juni 1999 nr. 1
164
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 6
Særlige forpliktelser for transportøren og for infrastrukturforvalteren
§1 Transportøren skal ha tillatelse til å drive virksomhet som jernbanetransportør. Det personale som
ansettes og det rullende materiell som nyttes, skal oppfylle sikkerhetskravene.
Infrastrukturforvalteren kan kreve at transportøren beviser, ved å fremlegge gyldig lisens og gyldig
sikkerhetssertifikat eller beriktigede kopier eller annet, at disse kravene er oppfylt.
§2 Transportøren skal gjøre infrastrukturforvalteren kjent med ethvert forhold som kan tenkes å
påvirke gyldigheten av hans lisens, sikkerhetssertifikat eller andre bevismidler.
§3 Infrastrukturforvalteren kan kreve at transportøren beviser at han har tegnet en tilstrekkelig
omfattende ansvarsforsikring eller at han har truffet tilsvarende tiltak for å dekke seg mot alle de
krav som er nevnt i artiklene 9 til 21, uansett hvilket rettsgrunnlag de måtte hvile på. Transportøren
skal hvert år bevise, ved å fremlegge tilstrekkelig dokumentasjon, at ansvarsforsikringen eller
tilsvarende tiltak fremdeles eksisterer; han skal underrette infrastrukturforvalteren om enhver
endring i den forbindelse før endringen får virkning.
§4 Avtalepartene skal underrette hverandre om ethvert forhold som kan tenkes å forhindre at den
avtalen som er inngått, blir gjennomført.
Artikkel 7
Avtalens løpetid
§1 Bruksavtalen kan inngås for en tidsbegrenset eller en ubegrenset periode.
§2 Infrastrukturforvalteren kan si opp bruksavtalen omgående når:
a) transportøren ikke lenger har tillatelse til å drive virksomhet som jernbanetransportør;
b) det personalet som skal ansettes og det rullende materiellet som skal nyttes ikke lenger
oppfyller sikkerhetskravene;
c) transportøren er på etterskudd med betalingen, nemlig
1. for to etterfølgende forfall og med et beløp som overskrider motverdien for en måneds
bruk, eller
2. for en periode som dekker mer enn to forfall og med et beløp tilsvarende motverdien
for to måneders bruk;
d) transportøren klart har brutt en av de særlige forpliktelsene som er fastsatt i artikkel 6, §§ 2
og 3.
§3 Transportøren kan si opp bruksavtalen omgående når infrastrukturforvalteren mister retten til å
forvalte infrastrukturen.
§4 Hver av partene i bruksavtalen kan si den opp omgående ved klart brudd på en av de
grunnleggende forpliktelsene fra den andre partens side når den aktuelle forpliktelsen gjelder
sikkerheten for personer og gods; avtalepartene kan bli enige om hvordan denne retten skal utøves.
§5 Den avtaleparten som er skyld i oppsigelsen, er ansvarlig overfor den andre parten for det tapet
dette har medført, med mindre det blir bevist at skaden ikke skyldes feil fra den aktuelle partens
side.
§6 Avtalepartene kan bli enige om vilkår som fraviker bestemmelsene i § 2 bokstav c) og d) og § 5.
Del III
Ansvar
Artikkel 8
Infrastrukturforvalterens ansvar
§1 Infrastrukturforvalteren er ansvarlig:
a) for personskader (død, skade eller enhver annen skade på den fysiske eller mentale
helsetilstanden),
b) for materielle skader (ødeleggelse av eller skade på løsøre og fast eiendom),
c) for økonomisk tap som følge av skadeserstatning som transportøren må betale i medhold av
De enhetlige rettsregler CIV og De enhetlige rettsregler CIM,
som transportøren eller dennes medhjelpere blir påført under bruken av infrastrukturen og som har
sin opprinnelse i infrastrukturen.
3. juni 1999 nr. 1
165
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Infrastrukturforvalteren er fritatt for dette ansvaret:
a) ved personskader og økonomisk tap som følge av skadeserstatning som transportøren må
betale i medhold av De enhetlige rettsregler CIV
1. hvis den hendelsen som forvoldte skaden eller tapet ble forårsaket av omstendigheter
utenfor driften som infrastrukturforvalteren ikke kunne unngå og hvis følger han ikke
kunne avverge, til tross for at den aktsomhet som etter omstendighetene kunne
forlanges, ble utvist;
2. i den utstrekning den hendelsen som forvoldte skaden eller tapet skyldes en feil fra den
personen som ble påført skaden;
3. hvis den hendelsen som forvoldte skaden eller tapet skyldes en tredjemanns atferd som
infrastrukturforvalteren ikke kunne unngå og hvis følger han ikke kunne avverge, til
tross for at den aktsomhet som etter omstendighetene kunne forlanges, ble utvist;
b) ved materielle skader og økonomisk tap som følge av skadeserstatning som transportøren må
betale i medhold av De enhetlige rettsregler CIM, når skaden eller tapet skyldes en feil eller
en ordre fra transportørens side som infrastrukturforvalteren ikke kan stilles ansvarlig for
eller omstendigheter som infrastrukturforvalteren ikke kunne unngå og hvis følger han ikke
kunne avverge.
§3 Hvis den hendelsen som forvoldte skaden eller tapet skyldes en tredjemanns atferd og
infrastrukturforvalteren, til tross for dette, ikke er helt fritatt for sitt ansvar i samsvar med § 2
bokstav a), er han ansvarlig for det hele innenfor de grenser som er fastsatt i De enhetlige
rettsregler, uten at en eventuell regress mot tredjemann berøres.
§4 Avtalepartene kan bli enige om hvorvidt og i hvilken utstrekning infrastrukturforvalteren er
ansvarlig for tap som transportøren blir påført ved en forsinkelse eller en driftsforstyrrelse.
Artikkel 9
Transportørens ansvar
§1 Transportøren er ansvarlig:
a) for personskader (død, skade eller enhver annen skade på den fysiske eller mentale
helsetilstanden),
b) for materielle skader (ødeleggelse av eller skade på løsøre og fast eiendom),
som infrastrukturforvalteren eller infrastrukturforvalterens medhjelpere blir påført under bruken av
infrastrukturen av de benyttede transportmidler eller av de transporterte personer eller det
transporterte gods.
§2 Transportøren er fritatt for dette ansvaret:
a) ved personskader
1. hvis den hendelsen som forvoldte skaden eller tapet ble forårsaket av omstendigheter
utenfor driften som transportøren ikke kunne unngå og hvis følger han ikke kunne
avverge, til tross for at den aktsomhet som etter omstendighetene kunne forlanges, ble
utvist;
2. i den utstrekning den hendelsen som forvoldte skaden eller tapet skyldes en feil fra den
personen som ble påført skaden;
3. hvis den hendelsen som forvoldte skaden eller tapet skyldes en tredjemanns atferd som
transportøren ikke kunne unngå og hvis følger han ikke kunne avverge, til tross for at
den aktsomhet som etter omstendighetene kunne forlanges, ble utvist;
b) ved materielle skader, når skaden eller tapet skyldes en feil eller ordre fra
infrastrukturforvalterens side som transportøren ikke kan stilles ansvarlig for eller
omstendigheter som transportøren ikke kunne unngå og hvis følger han ikke kunne avverge.
§3 Hvis den hendelsen som forvoldte skaden eller tapet skyldes en tredjemanns atferd og
transportøren, til tross for dette, ikke er helt fritatt for sitt ansvar i samsvar med § 2 bokstav a), er
han ansvarlig for det hele innenfor de grenser som er fastsatt i De enhetlige rettsregler, uten at en
eventuell regress mot tredjemann berøres.
§4 Avtalepartene kan bli enige om hvorvidt og i hvilken utstrekning transportøren er ansvarlig for tap
som infrastrukturforvalteren blir påført ved en driftsforstyrrelse.
3. juni 1999 nr. 1
166
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 10
Medvirkende årsaker
§1 Når årsaker som kan tillegges infrastrukturforvalteren og årsaker som kan tillegges transportøren
har bidratt til tapet, svarer hver av avtalepartene bare for tapet i den utstrekning hvor de årsaker
som er tillagt vedkommende i medhold av artiklene 8 og 9, har medvirket til tapet. Hvis det er
umulig å fastslå i hvilken utstrekning de ulike årsakene har bidratt til tapet, skal hver part selv
dekke sitt eget tap.
§2 § 1 gjelder analogt når årsaker som kan tillegges infrastrukturforvalteren og årsaker som kan
tillegges flere transportører som nytter samme jernbaneinfrastruktur, har bidratt til tapet.
§3 I tilfelle tap som nevnt i artikkel 9, gjelder § 1 første setning analogt når årsaker som kan tillegges
flere transportører som nytter samme infrastruktur, har bidratt til tapet. Er det umulig å fastslå i
hvilken utstrekning de ulike årsakene har bidratt til tapet, er transportørene ansvarlige med like
store deler overfor infrastrukturforvalteren.
Artikkel 11
Skadeserstatning ved dødsfall
§1 Ved dødsfall omfatter skadeserstatningen:
a) nødvendige kostnader som er en følge av dødsfallet, særlig til transport av den døde og til
begravelse;
b) hvis døden ikke er inntrådt straks, skadeserstatning fastsatt i artikkel 12.
§2 Er, ved dødsfall, personer som den avdøde etter loven var eller ville ha blitt underholdspliktig for i
fremtiden blitt berøvet underhold, ytes erstatning også for dette tap. Erstatningskrav fra personer
som den avdøde har påtatt seg underholdsplikt for uten å være pliktig etter loven, avgjøres etter
nasjonal rett.
Artikkel 12
Skadeserstatning ved personskade
Ved personskade eller enhver annen skade på den fysiske eller mentale helsetilstanden, omfatter
skadeserstatningen:
a) nødvendige kostnader, særlig til behandling og transport;
b) erstatning for tap forårsaket enten av hel eller delvis arbeidsuførhet eller av økte behov.
Artikkel 13
Skadeserstatning for annen fysisk overlast
Nasjonal rett bestemmer om og i hvilken utstrekning infrastrukturforvalteren eller transportøren skal
yte skadeserstatning for annen overlast enn fastsatt i artiklene 11 og 12.
Artikkel 14
Form og beløp på skadeserstatning ved død eller personskade
§1 Skadeserstatning fastsatt i artikkel 11 § 2 og i artikkel 12 bokstav b), skal ytes i form av et
kapitalbeløp. Tillater imidlertid nasjonal rett bevilgning av en livrente, skal skadeserstatning ytes i
denne form når den skadde eller de berettigede personer nevnt i artikkel 11 § 2, forlanger det.
§2 Det erstatningsbeløp som skal ytes i henhold til § 1, fastsettes etter nasjonal rett. For anvendelsen
av De enhetlige rettsregler er det imidlertid fastsatt et maksimumsbeløp på 175.000 regneenheter
som kapitalbeløp eller som årlig livrente tilsvarende dette beløp for hver person, i tilfelle nasjonal
rett fastsetter et lavere maksimumsbeløp.
Artikkel 15
Bortfall av retten til å påberope seg ansvarsbegrensning
Ansvarsbegrensningene fastsatt i De enhetlige rettsregler samt bestemmelser i nasjonal rett som
begrenser erstatningen til et bestemt beløp, gjelder ikke hvis det er påvist at tapet skyldes en handling
eller en forsømmelse fra den som har forårsaket tapet enten i den hensikt å forårsake slikt tap eller
uoverlagt og med den bevissthet at slikt tap sannsynligvis ville oppstå.
Artikkel 16
Omregning og renter
§1 Når beregning av erstatningen medfører at beløpet i utenlandsk valuta må regnes om, skal kursen
på dagen og stedet for utbetalingen av erstatningen nyttes ved omregningen.
3. juni 1999 nr. 1
167
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Den berettigede kan forlange 5 % renter p.a. av erstatningsbeløpet f.o.m. dagen for oppstart av en
voldgiftsprosedyre, for oversendelse av saken til den voldgiftsdomstolen som er fastsatt i del V av
overenskomsten eller fra den dag søksmål blir reist.
Artikkel 17
Ansvar ved kjernefysisk uhell
Infrastrukturforvalteren og transportøren er fritatt for det ansvar de er pålagt i medhold av De
enhetlige rettsregler, når tapet skyldes kjernefysisk uhell og det ifølge en stats gjeldende rett om
ansvarsforhold innen det kjernefysiske området, er den som driver kjernefysiske anlegg, eller dennes
stedfortreder, som er ansvarlig for tapet.
Artikkel 18
Ansvar for medhjelpere
Infrastrukturforvalteren og transportøren er ansvarlige for sine medhjelpere.
Artikkel 19
Andre krav
§1 I alle tilfeller hvor De enhetlige rettsregler finner anvendelse, kan erstatningskrav, uansett hvilket
rettsgrunnlag de måtte hvile på, bare gjøres gjeldende overfor infrastrukturforvalteren eller
transportøren på de vilkår og med de begrensninger som følger av De enhetlige rettsregler.
§2 Det samme gjelder ved krav mot medhjelpere som infrastrukturforvalteren og transportøren er
ansvarlige for i medhold av artikkel 18.
Artikkel 20
Forliksavtaler
Avtalepartene kan bli enige om vilkårene for å påberope seg eller gi avkall på å påberope seg rett til
skadeserstatning overfor den andre avtaleparten.
Del IV
Krav fra medhjelpere
Artikkel 21
Krav mot infrastrukturforvalteren eller mot transportøren
§1 Ethvert erstatningskrav fra transportørens medhjelpere mot infrastrukturforvalteren for tap
forårsaket av denne, uansett hvilket rettsgrunnlag det måtte hvile på, kan bare gjøres gjeldende på
de vilkår og med de begrensninger som følger av De enhetlige rettsregler.
§2 Ethvert erstatningskrav fra infrastrukturforvalterens medhjelpere mot transportøren for tap
forårsaket av denne, uansett hvilket rettsgrunnlag det måtte hvile på, kan bare gjøres gjeldende på
de vilkår og med de begrensninger som følger av De enhetlige rettsregler.
Del V
Utøvelse av rettigheter
Artikkel 22
Voldgiftsprosedyre
Avtalepartene kan bli enige om voldgiftsprosedyrer eller benytte den voldgiftsdomstolen som er
fastsatt i del V av overenskomsten.
Artikkel 23
Regress
Rettmessigheten av den utbetalingen som transportøren foretar på grunnlag av De enhetlige rettsregler
CIV eller De enhetlige rettsregler CIM, kan ikke bestrides når erstatningen er fastsatt rettslig og når
infrastrukturforvalteren, korrekt stevnet, er gitt anledning til å intervenere i rettssaken.
Artikkel 24
Myndighet
§1 Søksmål på grunnlag av De enhetlige rettsregler kan reises ved domstoler i medlemsstatene som
avtalepartene i fellesskap har utpekt.
3. juni 1999 nr. 1
168
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Med mindre annet er avtalt mellom partene, er den kompetente domstol den som befinner seg i den
medlemsstaten hvor infrastrukturforvalteren har sitt hovedkontor.
Artikkel 25
Foreldelse
§1 Krav på grunnlag av De enhetlige rettsregler foreldes etter tre år.
§2 Foreldelsen løper fra den dag hvor tapet oppstod.
§3 I tilfelle dødsfall, foreldes krav etter tre år regnet fra dagen etter at dødsfallet inntraff, men
foreldelsesfristen kan ikke i noe tilfelle overskride fem år regnet fra dagen etter at hendelsen
inntraff.
§4 Et regressøksmål fra en person som er holdt ansvarlig kan fremmes også etter utløpet av den
foreldelsesfrist som er omtalt under § 1 hvis det fremmes innen den frist som er fastsatt i
lovgivningen til den staten hvor søksmålet reises. Fristen kan allikevel ikke være kortere enn nitti
dager regnet fra den dag hvor den personen som søker regress sluttbehandlet kravet eller selv fikk
forkynt stevningen.
§5 Når partene blir enige om en voldgiftsprosedyre eller oversender tvisten til voldgiftsdomstolen i
samsvar med del V i overenskomsten, avbrytes foreldelsen.
§6 For øvrig er suspensjon og avbrytelse av foreldelsen regulert i nasjonal rett.
Enhetlige rettsregler om godkjenning av tekniske standarder og innføring av enhetlige
tekniske bestemmelser for jernbanemateriell som skal nyttes i internasjonal trafikk
(APTU – Bilag F til overenskomsten)
Artikkel 1
Virkeområde
De enhetlige rettsregler fastsetter den fremgangsmåten som skal følges ved godkjenning av tekniske
standarder og innføring av enhetlige tekniske bestemmelser for jernbanemateriell som skal nyttes i
internasjonal trafikk.
Artikkel 2
Definisjoner
I De enhetlige rettsregler med tilhørende vedlegg, menes med:
«deltakerstat»: enhver medlemsstat i organisasjonen som ikke har avgitt noen erklæring om De
enhetlige rettsregler i samsvar med artikkel 42 § 1, første setning i overenskomsten;
b) «internasjonal trafikk»: rullende materiell som trafikkerer jernbanelinjer som går over minst to av
deltakerstatenes område;
c) «jernbaneforetak»: ethvert privat eller offentlig foretak med tillatelse til å transportere personer
eller gods, idet foretaket selv står for trekkraften;
d) «infrastrukturforvalter»: ethvert foretak eller enhver forvaltning som driver en
jernbaneinfrastruktur;
e) «jernbanemateriell»: alt jernbanemateriell som er tenkt nyttet i internasjonal trafikk, særlig
rullende materiell og jernbaneinfrastruktur;
f)
«rullende materiell»: ethvert rullende materiell som er i stand til å trafikkere jernbanelinjen på egne
hjul med eller uten trekkraft;
g) «trekkraft»: ethvert rullende materiell som er utrustet med et trekkmiddel;
h) «godsvogn»: rullende materiell uten trekkraft som er tenkt nyttet til transport av gods;
i)
«personvogn»: rullende materiell uten trekkraft som er tenkt nyttet til transport av reisende;
j)
«jernbaneinfrastruktur»: samtlige jernbanespor og faste anlegg i den utstrekning de er nødvendige
for trafikken med rullende materiell og for trafikksikkerheten;
k) «teknisk standard»: enhver teknisk spesifikasjon vedtatt av et anerkjent nasjonalt eller
internasjonalt standardiseringsorgan i tråd med organets egne prosedyrer; enhver teknisk
spesifikasjon utarbeidet innenfor rammen av Det europeiske fellesskapet er likestilt med en teknisk
standard;
l)
«teknisk bestemmelse»: enhver regel som ikke er en teknisk standard og som omhandler bygging,
drift, vedlikehold av eller prosedyrer for jernbanemateriell;
m) «Den tekniske ekspertkomité»: den komité som er fastsatt i artikkel 13 § 1 bokstav f) i
overenskomsten.
a)
3. juni 1999 nr. 1
169
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 3
Formål
§1 Godkjenningen av tekniske standarder for jernbanemateriell og innføringen av enhetlige tekniske
standarder for jernbanemateriell har til formål å:
a) legge forholdene til rette for fri trafikk av rullende materiell og fri bruk av annet
jernbanemateriell i internasjonal trafikk;
b) bidra til å ivareta sikkerheten, påliteligheten og tilgjengeligheten i internasjonal trafikk;
c) ta hensyn til miljøvern og folkehelse.
§2 Ved godkjenning av tekniske standarder og innføring av enhetlige tekniske bestemmelser, tas det
kun hensyn til de som er blitt utarbeidet på internasjonalt nivå.
§3 I så stor utstrekning som mulig:
a) skal det sørges for interoperabilitet mellom tekniske systemer og komponenter som er
nødvendige i internasjonal trafikk;
b) skal de tekniske standardene og de enhetlige tekniske bestemmelsene være prestasjonsrettede;
de kan eventuelt også inneholde varianter.
Artikkel 4
Utarbeidelse av tekniske standarder og bestemmelser
§1 Utarbeidelsen av tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser for jernbanemateriell
faller inn under ansvarsområdet til de organer som er gitt myndighet på dette området.
§2 Standardiseringen av industriprodukter og -prosesser faller inn under ansvarsområdet til de anerkjente nasjonale og internasjonale standardiseringsorganene.
Artikkel 5
Godkjenning av tekniske standarder
§1 En søknad om godkjenning av en teknisk standard kan fremlegges av:
a) enhver deltakerstat;
b) enhver organisasjon for regional økonomisk integrasjon som har fått delegert myndighet fra
medlemsstatene for å gi bestemmelser på området tekniske standarder for jernbanemateriell;
c) ethvert nasjonalt eller internasjonalt standardiseringsorgan som har ansvar for standardisering
på jernbaneområdet;
d) enhver representativ internasjonal sammenslutning med medlemmer som i utøvelsen av sin
virksomhet er helt avhengige av at det finnes tekniske standarder for jernbanemateriell, av
sikkerhetsmessige og økonomiske årsaker.
§2 Den tekniske ekspertkomiteen avgjør om en teknisk standard skal godkjennes etter den
fremgangsmåten som er fastsatt i artiklene 16, 20 og 33 § 6 i overenskomsten. Avgjørelsene trer i
kraft etter artikkel 35 §§ 3 og 4 i overenskomsten.
Artikkel 6
Innføring av enhetlige tekniske bestemmelser
§1 En søknad om innføring av en enhetlig teknisk bestemmelse kan fremlegges av:
a) enhver deltakerstat;
b) enhver organisasjon for regional økonomisk integrasjon som har fått delegert myndighet fra
medlemsstatene for å gi bestemmelser på området tekniske bestemmelser for
jernbanemateriell;
c) enhver representativ internasjonal sammenslutning med medlemmer som i utøvelsen av sin
virksomhet er helt avhengige av at det finnes enhetlige tekniske bestemmelser for
jernbanemateriell, av sikkerhetsmessige og økonomiske årsaker.
§2 Den tekniske ekspertkomiteen avgjør om en enhetlig teknisk bestemmelse skal innføres etter den
fremgangsmåten som er fastsatt i artiklene 16, 20 og 33 § 6 i overenskomsten. Avgjørelsene trer i
kraft etter artikkel 35 §§ 3 og 4 i overenskomsten.
Artikkel 7
Form på søknadene
Søknader som nevnt i artiklene 5 og 6 skal være fullstendige, sammenhengende og begrunnede. De
skal rettes til organisasjonens generalsekretær på et av organisasjonens arbeidsspråk.
3. juni 1999 nr. 1
170
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 8
Tekniske vedlegg
§1 Godkjente tekniske standarder og innførte enhetlige tekniske bestemmelser finnes i de vedleggene
til De enhetlige rettsregler som er angitt nedenfor:
a) Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser for alt rullende materiell (Vedlegg
1);
b) Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser for trekkmateriell (Vedlegg 2);
c) Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser for godsvogner (Vedlegg 3);
d) Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser for personvogner (Vedlegg 4);
e) Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser for andre infrastrukturanlegg enn de
som er nevnt under bokstav f) (Vedlegg 5);
f)
Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser for trafikksikkerhets- og
kontrollsystemer (Vedlegg 6);
g) Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser for informasjonsteknologisystemer
(Vedlegg 7);
h) Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser for annet jernbanemateriell (Vedlegg
8).
§2 Vedleggene er en integrert del av De enhetlige rettsregler. De skal struktureres slik at det tas
hensyn til særtrekk ved sporvidde, profil, strømtilførselssystemer og trafikksikkerhets- og
kontrollsystemer i deltakerstatene.
§3 Vedleggene inneholder den versjonen som vil bli vedtatt av Den tekniske ekspertkomiteen etter
samme fremgangsmåte som fastsatt i artiklene 16, 20 og 33 § 6 i overenskomsten for endringer av
overenskomsten, etter at Protokollen av 3. juni 1999 om endring av overenskomsten er trådt i kraft.
Artikkel 9
Erklæringer
§1 Enhver deltakerstat kan, innen en frist på fire måneder regnet fra den dag hvor Generalsekretæren
underretter om avgjørelsen til Den tekniske ekspertkomiteen, avgi en begrunnet erklæring til
Generalsekretæren om at staten ikke eller bare delvis kommer til å anvende den godkjente tekniske
standarden eller den innførte enhetlige tekniske bestemmelsen på den jernbaneinfrastrukturen som
befinner seg på statens område og på trafikken på denne infrastrukturen.
§2 Deltakerstater som har avgitt erklæring i samsvar med § 1, tas ikke med i fastsettelsen av antall
stater som må komme med innsigelser i samsvar med artikkel 35 § 4 i overenskomsten for at en
avgjørelse i Den tekniske ekspertkomiteen ikke skal tre i kraft.
§3 Enhver stat som avgir en erklæring i samsvar med § 1 kan når som helst avstå fra den ved å varsle
Generalsekretæren. Denne avståelsen trer i kraft første dag i den andre måneden etter
underrettelsen.
Artikkel 10
Avvikling av Teknisk Enhet
Når de vedlegg som vedtas av Den tekniske ekspertkomiteen i samsvar med artikkel 8 § 3 trer i kraft i
samtlige stater som er parter i 1938-utgaven av Den internasjonale overenskomsten om Teknisk Enhet for
jernbanene, undertegnet i Bern 21. oktober 1882, vil nevnte overenskomst bli opphevet.
Artikkel 11
Forrang for vedleggene
§1 Etter at de vedlegg som er vedtatt av Den tekniske ekspertkomiteen i samsvar med artikkel 8 § 3 er
trådt i kraft, skal de tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser som disse vedleggene
inneholder gå foran bestemmelsene i 1938-utgaven av Den internasjonale overenskomsten om
Teknisk Enhet for jernbanene som ble undertegnet i Bern 21. oktober 1882 når det gjelder
forbindelsene mellom deltakerstatene.
§2 Etter at de vedlegg som er vedtatt av Den tekniske ekspertkomiteen i samsvar med artikkel 8 § 3 er
trådt i kraft, skal de tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser som disse vedleggene
inneholder, i medlemsstatene gå foran de tekniske bestemmelsene:
a) i Reglement for gjensidig bruk av personvogner og reisegodsvogner i internasjonal trafikk
(RIC),
b) i Reglement for gjensidig bruk av godsvogner i internasjonal trafikk (RIV).
3. juni 1999 nr. 1
171
Overenskomster nr. 1 2006
Vedlegg 1
Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser relatert til
alt rullende materiell
A)
B)
C)
Sporvidde
1. Jernbaner med normal sporvidde (1435 mm)
2. Jernbaner med bred sporvidde (russisk) (1520 mm)
3. Jernbaner med bred sporvidde (finsk) (1524 mm)
4. Jernbaner med bred sporvidde (irsk) (1600 mm)
5. Jernbaner med bred sporvidde (iberisk) (1688 mm)
6. Andre jernbaner
Profil
1. Jernbaner med normal sporvidde på det europeiske kontinent
2. Jernbaner med normal sporvidde i Storbritannia
3. ...
...
Vedlegg 2
Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser relatert til trekkraft
A)
B)
Strømtilførselssystemer
1. Likestrøm 3000 V
2. Likestrøm 1500 V og lavere
3. Vekselstrøm 25 KV/50 Hz
4. Vekselstrøm 15 KV/16 2/3 Hz
Trafikksikkerhets- og kontrollsystemer
...
Vedlegg 3
Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser relatert til godsvogner
Vedlegg 4
Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser relatert til personvogner
Vedlegg 5
Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser relatert til infrastrukturanlegg
Vedlegg 6
Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser
relatert til trafikksikkerhets- og kontrollsystemer
Vedlegg 7
Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser
relatert til informasjonsteknologisystemer
Vedlegg 8
Tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser
relatert til annet jernbanemateriell
***
I første omgang vil tekniske standarder og enhetlige tekniske bestemmelser relatert til
jernbanemateriell som allerede eksisterer og er anerkjent på internasjonalt nivå slik det fremgår av
Teknisk Enhet, RIV og RIC samt UICs tekniske beskrivelser, bli innarbeidet i ovennevnte vedlegg.
3. juni 1999 nr. 1
172
Overenskomster nr. 1 2006
Enhetlige rettsregler om teknisk godkjenning av jernbanemateriell som skal nyttes i
internasjonal trafikk
(ATMF – Bilag G til overenskomsten)
Artikkel 1
Virkeområde
De enhetlige rettsregler fastsetter den fremgangsmåte som skal følges ved godkjenning av rullende
materiell og annet jernbanemateriell for internasjonal trafikk.
Artikkel 2
Definisjoner
I De enhetlige rettsregler med tilhørende vedlegg, menes med:
«deltakerstat»: enhver medlemsstat i organisasjonen som ikke har avgitt noen erklæring om De
enhetlige rettsregler i samsvar med artikkel 42 § 1, første setning i overenskomsten;
b) «internasjonal trafikk»: rullende materiell som trafikkerer jernbanelinjer som går over minst to av
deltakerstatenes område;
c) «jernbaneforetak»: ethvert privat eller offentlig foretak med tillatelse til å transportere personer
eller gods, idet foretaket selv står for trekkraften;
d) «infrastrukturforvalter»: ethvert selskap eller enhver forvaltning som driver en
jernbaneinfrastruktur;
e) «innehaver»: den som økonomisk sett og på varig måte utnytter rullende materiell som
transportmiddel, enten som eier eller ved at vedkommende har disposisjonsrett over dette;
f)
«teknisk godkjenning»: den fremgangsmåte som den kompetente myndighet følger når den skal
godkjenne rullende materiell og annet jernbanemateriell for internasjonal trafikk;
g) «godkjenning av konstruksjonstype»: den fremgangsmåte som den kompetente myndighet følger
for en bestemt type rullende materiell hvor vedkommende myndighet, gjennom en forenklet
prosedyre, innvilger en rett til å tildele driftsgodkjenning for rullende materiell som tilsvarer den
aktuelle konstruksjonstypen;
h) «driftsgodkjenning»: den rett som den kompetente myndighet tildeler det enkelte rullende materiell
til å gå i internasjonal trafikk;
i)
«rullende materiell»: ethvert rullende materiell som er i stand til å trafikkere jernbanelinjen på egne
hjul med eller uten trekkraft;
j)
«annet jernbanemateriell»: alt jernbanemateriell som er tenkt nyttet i internasjonal trafikk og som
ikke er rullende materiell;
k) «Den tekniske ekspertkomité»: den komité som er fastsatt i artikkel 13 § 1 bokstav f) i
overenskomsten.
a)
Artikkel 3
Godkjenning for internasjonal trafikk
§1 For å kunne gå i internasjonal trafikk, skal ethvert rullende materiell være godkjent i samsvar med
De enhetlige rettsregler.
§2 Formålet med den tekniske godkjenningen er å undersøke om rullende materiell oppfyller:
a) konstruksjonsbestemmelsene i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU,
b) konstruksjons- og utstyrsbestemmelsene i vedlegget til RID,
c) de særlige vilkår som er satt for en godkjenning etter artikkel 7 § 2 eller § 3.
§3 §§ 1 og 2 samt de etterfølgende artiklene gjelder analogt for teknisk godkjenning av annet
jernbanemateriell og konstruksjonselementer enten for rullende materiell eller for annet
jernbanemateriell.
Artikkel 4
Fremgangsmåte
§1 Den tekniske godkjenningen skjer:
a) enten i én omgang ved at det gis driftsgodkjenning til et bestemt, individuelt rullende
materiell,
b) eller i to etterfølgende omganger, ved at det gis
1. godkjenning av konstruksjonstype for en bestemt type rullende materiell,
2. og deretter driftsgodkjenning for det individuelle rullende materiellet som faller inn
under den aktuelle konstruksjonstypen gjennom en forenklet prosedyre hvor det
bekreftes at det rullende materiellet tilhører den aktuelle konstruksjonstypen.
3. juni 1999 nr. 1
173
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at artikkel 10 får anvendelse.
Artikkel 5
Kompetent myndighet
§1 Teknisk godkjenning av rullende materiell for internasjonal trafikk er underlagt den nasjonale eller
internasjonale myndighet med kompetanse på dette området i samsvar med gjeldende lover og
forskrifter i hver enkelt deltakerstat.
§2 De myndigheter som er nevnt i § 1 kan delegere sin kompetanse til å gi teknisk godkjenning til
anerkjente, kvalifiserte organer, forutsatt at myndighetene fører tilsyn med dem. Overføring av
kompetanse til å gi teknisk godkjenning til et jernbaneforetak samtidig som andre ekskluderes fra
denne kompetansen, er ikke tillatt. Dessuten kan slik overføring ikke skje til en
infrastrukturforvalter som direkte eller indirekte deltar i konstruksjon av jernbanemateriell.
Artikkel 6
Anerkjennelse av den tekniske godkjenningen
Godkjenning av konstruksjonstype og driftsgodkjenning som gis i samsvar med De enhetlige
rettsregler av den kompetente myndighet i en deltakerstat, samt de tilhørende utstedte sertifikater, er
anerkjent av myndighetene, jernbaneforetakene og infrastrukturforvalterne i de andre deltakerstatene uten
at det er nødvendig med en ny gjennomgang og en ny teknisk godkjenning med henblikk på trafikk og
bruk på disse andre statenes område.
Artikkel 7
Konstruksjonsbestemmelser som får anvendelse på rullende materiell
§1 For å bli godkjent for internasjonal trafikk, skal rullende materiell oppfylle:
a) konstruksjonsbestemmelsene i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU;
b) konstruksjons- og utstyrsbestemmelsene i vedlegget til RID.
§2 I mangel av bestemmelser i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU, kommer alment
godkjente tekniske bestemmelser til anvendelse på den tekniske godkjenningen. En teknisk
standard, selv om den ikke er godkjent i samsvar med den fremgangsmåten som er fastlagt i De
enhetlige rettsregler APTU, er et bevis på at den ekspertisen som standarden inneholder, utgjør en
alment anerkjent teknisk bestemmelse.
§3 For å tillate teknisk utvikling, kan alment anerkjente tekniske bestemmelser samt
konstruksjonsbestemmelsene i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU fravikes når det er
påvist at:
a) sikkerhetsnivået er minst like godt som det som oppnås ved overholdelse av disse
bestemmelsene
b) og at også interoperabiliteten
er sikret.
§4 Når en deltakerstat har til hensikt å godkjenne rullende materiell i samsvar med § 2 eller § 3, skal
den umiddelbart underrette organisasjonens generalsekretær om dette. Innen en frist på en måned
etter å ha mottatt meddelelsen fra Generalsekretæren, kan en deltakerstat forlange at Den tekniske
ekspertkomité sammenkalles for å kontrollere at vilkårene for anvendelse av § 2 og § 3 er oppfylt.
Komiteen treffer sin beslutning innen en frist på tre måneder regnet fra den dag hvor
Generalsekretæren mottar krav om at komiteen skal sammenkalles.
Artikkel 8
Konstruksjonsbestemmelser som får anvendelse på annet materiell
§1 For å bli godkjent for bruk i internasjonal trafikk, skal annet jernbanemateriell oppfylle de
konstruksjonsbestemmelser som finnes i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU.
§2 Artikkel 7 §§ 2 til 4 gjelder analogt.
§3 Deltakerstatenes forpliktelser i medhold av Den europeiske avtalen om internasjonale
jernbanehovedlinjer av 31. mai 1985 (AGC) og Den europeiske avtalen om hovedlinjer for
internasjonal kombinert transport og tilknyttede anlegg av 1. februar 1991 (AGTC), som de også er
parter i, gjelder uforandret.
Artikkel 9
Driftsbestemmelser
§1 De jernbaneforetak som bruker rullende materiell som er godkjent for internasjonal trafikk, plikter
å overholde driftsbestemmelsene for rullende materiell i internasjonal trafikk, slik de fremgår av
vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU.
3. juni 1999 nr. 1
174
Overenskomster nr. 1 2006
§2 De foretak eller forvaltninger som driver en infrastruktur i deltakerstatene, herunder også
trafikksikkerhets- og kontrollsystemer, som er tenkt nyttet og som er egnet for drift i internasjonal
trafikk, plikter å overholde de tekniske bestemmelser som fremgår av vedleggene til De enhetlige
rettsregler APTU og til enhver tid overholde disse under konstruksjon og drift av denne
infrastrukturen.
Artikkel 10
Teknisk godkjenning
§1 Utstedelse av den tekniske godkjenningen (konstruksjonstype, driftsgodkjenning) er knyttet til det
rullende materiellets konstruksjonstype eller til et bestemt individuelt rullende materiell.
§2 En søknad om teknisk godkjenning kan fremlegges av:
a) fabrikanten,
b) et jernbaneforetak,
c) innehaveren av det rullende materiellet,
d) eieren av det rullende materiellet.
Søknaden kan fremlegges for enhver kompetent myndighet som nevnt i artikkel 5, i en av
deltakerstatene.
§3 Enhver som søker om driftsgodkjenning for rullende materiell etter den forenklede prosedyren for
teknisk godkjenning (artikkel 4 § 1 bokstav b)), skal vedlegge søknaden et sertifikat om
godkjenning av konstruksjonstype som er utstedt i samsvar med artikkel 11 § 2 og på
hensiktsmessig måte beviser at det rullende materiellet som det søkes om driftsgodkjenning for,
tilsvarer denne konstruksjonstypen.
§4 Teknisk godkjenning skal gis uten hensyn til søkerens status.
§5 Teknisk godkjenning gis i prinsippet for en ubegrenset periode; den kan være generell eller
avgrenset.
§6 En godkjenning av konstruksjonstype kan trekkes tilbake hvis hensynet til sikkerheten, folkehelsen
eller miljøet ikke lenger blir ivaretatt ved bruk av slikt rullende materiell som er bygget eller
planlegges bygget etter den aktuelle konstruksjonstypen.
§7 Driftsgodkjenningen kan trekkes tilbake:
a) når det rullende materiellet ikke lenger oppfyller konstruksjonsbestemmelsene i vedleggene
til De enhetlige rettsregler APTU, de særlige vilkår som er satt for en godkjenning etter
artikkel 7 § 2 eller § 3 eller konstruksjons- og utstyrsbestemmelsene i vedlegget til RID og
når innehaveren ikke har etterkommet den kompetente myndighets krav om utbedring av
feilene innen den fastsatte fristen;
b) når forpliktelser eller vilkår som følger av en avgrenset godkjenning etter § 5, ikke er blitt
oppfylt eller overholdt.
§8 Det er kun den myndighet som har gitt godkjenning av konstruksjonstype eller driftsgodkjenning,
som kan trekke disse tilbake.
§9 Driftsgodkjenningen blir suspendert:
a) når teknisk kontroll, inspeksjon, vedlikehold og ettersyn av det rullende materiellet som
foreskrevet i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU, de særlige vilkår som er satt for
en godkjenning etter artikkel 7 § 2 eller § 3 eller konstruksjons- og utstyrsbestemmelsene i
vedlegget til RID, ikke er blitt utført;
b) når den kompetente myndighets pålegg om å fremvise det rullende materiellet etter en
alvorlig skade, ikke er blitt etterkommet;
c) når De enhetlige rettsregler og bestemmelsene i vedleggene til De enhetlige rettsregler
APTU, ikke er blitt overholdt;
d) når den kompetente myndighet treffer en slik avgjørelse.
§10 Driftsgodkjenningen faller bort dersom det rullende materiellet tas ut av drift. Tas det rullende
materiellet ut av drift, skal den kompetente myndighet som har gitt driftsgodkjenningen,
underrettes.
§11 I mangel av bestemmelser i De enhetlige rettsregler, er fremgangsmåten for teknisk godkjenning
underlagt nasjonal rett i den deltakerstaten hvor en søknad om teknisk godkjenning fremlegges.
Artikkel 11
Sertifikater
§1 Tildeling av godkjenning av konstruksjonstype eller driftsgodkjenning fastslås i form av to
separate dokumenter kalt: «Sertifikat for godkjenning av konstruksjonstype» og «Sertifikat for
driftsgodkjenning».
3. juni 1999 nr. 1
175
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Sertifikatet for godkjenning av konstruksjonstype skal inneholde en nærmere angivelse av:
a) fabrikanten av det rullende materiellets konstruksjonstype;
b) samtlige tekniske data som er nødvendige for å kunne identifisere det rullende materiellets
konstruksjonstype;
c) eventuelt særlige trafikkvilkår for et rullende materiells konstruksjonstype og for rullende
materiell som svarer til denne konstruksjonstypen.
§3 Sertifikatet for driftsgodkjenning skal inneholde en nærmere angivelse av:
a) innehaveren av det rullende materiellet;
b) samtlige tekniske data som er nødvendige for å kunne identifisere det rullende materiellet,
noe som også kan gjøres i form av en henvisning til sertifikatet for godkjenning av
konstruksjonstype;
c) eventuelt særlige trafikkvilkår for det rullende materiellet;
d) eventuelt sertifikatets gyldighetstid;
e) ettersyn av det rullende materiellet som foreskrevet i vedleggene til De enhetlige rettsregler
APTU, i de særlige vilkår som er satt for en godkjenning etter artikkel 7 § 2 eller § 3 eller i
konstruksjons- og utstyrsbestemmelsene i vedlegget til RID, samt andre tekniske kontroller
av det rullende materiellets konstruksjonselementer og bestemte innretninger.
§4 Sertifikatene skal være trykket på minst to språk, hvorav minst ett skal velges
blant organisasjonens arbeidsspråk.
Artikkel 12
Standardmodeller
§1 Organisasjonen foreskriver standardmodeller av «Sertifikat for godkjenning av konstruksjonstype»
og «Sertifikat for driftsgodkjenning». De utarbeides og vedtas av Den tekniske ekspertkomité.
§2 Artikkel 35 §§ 1 og 3 til 5 i overenskomsten gjelder analogt.
Artikkel 13
Database
§1 En database over rullende materiell som er godkjent for internasjonal trafikk opprettes og
oppdateres i regi av Organisasjonen.
§2 De kompetente myndigheter, eller eventuelt de organer som har fått tillatelse av vedkommende
myndigheter til å godkjenne rullende materiell for drift, oversender Organisasjonen uten opphold
de nødvendige data om rullende materiell som er godkjent for internasjonal trafikk i henhold til De
enhetlige rettsregler. Den tekniske ekspertkomiteen fastsetter hvilke data som er nødvendige. Det
er kun disse data som blir lagt inn i databasen. Uansett skal enhver driftsstans, offisiell
immobilisering, inndragning av driftsgodkjenning og endring av rullende materiell som avviker fra
den godkjente konstruksjonstypen, meddeles Organisasjonen.
§3 De data som blir registrert i databasen blir kun betraktet som et gjendrivelig bevis for at rullende
materiell er innvilget teknisk godkjenning.
§4 De registrerte data kan konsulteres av:
a) deltakerstatene;
b) jernbaneforetak som deltar i internasjonal trafikk og som har sitt hovedkontor i en
deltakerstat;
c) infrastrukturforvaltere som har sitt hovedkontor i en deltakerstat hvor det foregår
internasjonal trafikk på statens infrastruktur;
d) fabrikanter av rullende materiell, når det gjelder eget rullende materiell;
e) innehavere av rullende materiell, når det gjelder eget rullende materiell.
§5 De data som de berettigede nevnt i § 4 har adgang til samt vilkårene for slik adgang, er definert i et
vedlegg til De enhetlige rettsregler. Dette vedlegget er en integrert del av De enhetlige rettsregler.
Innholdet i vedlegget blir fastlagt av Revisjonskomiteen etter den fremgangsmåten som er fastsatt i
artiklene 16, 17 og 33 § 4 i overenskomsten.
Artikkel 14
Påskrifter og tegn
§1 Rullende materiell som er godkjent for trafikk skal være forsynt med:
a) et tegn som tydelig viser at de er godkjent for internasjonal trafikk i samsvar med De
enhetlige rettsregler, og
b) andre påskrifter og tegn som er foreskrevet i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU.
3. juni 1999 nr. 1
176
Overenskomster nr. 1 2006
§2 Den tekniske ekspertkomiteen fastsetter det tegn som er nevnt i § 1 bokstav a) samt den
overgangsperiode hvor rullende materiell som er godkjent for internasjonal trafikk kan være
forsynt med andre påskrifter og tegn enn dem som er angitt i § 1.
§3 Artikkel 35 §§ 1 og 3 til 5 i overenskomsten gjelder analogt.
Artikkel 15
Vedlikehold
Rullende materiell og annet jernbanemateriell skal være i god vedlikeholdsmessig stand slik at deres
tilstand ikke på noen måte setter driftssikkerheten i fare eller er til skade for miljøet og folkehelsen når de
går i eller nyttes til internasjonal trafikk. I den forbindelse skal rullende materiell være underlagt det
ettersyn og de vedlikeholdsoperasjoner som er foreskrevet i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU,
i de særlige vilkår som er satt for en godkjenning etter artikkel 7 § 2 eller § 3 eller i konstruksjons- og
utstyrsbestemmelsene i vedlegget til RID.
Artikkel 16
Ulykker og alvorlige skader
§1 Ved ulykker eller alvorlige skader på rullende materiell, plikter infrastrukturforvalterne, eventuelt
sammen med de berørte innehaverne og jernbaneforetakene:
a) omgående å treffe alle nødvendige tiltak for å ivareta sikkerheten ved jernbanetrafikken,
miljøet og folkehelsen, og
b) å fastslå årsakene til ulykken eller den alvorlige skaden.
§2 Rullende materiell som ikke lenger kan repareres gjennom en mindre operasjon for å bli integrert i
et tog og trafikkere skinnegangen på egne hjul uten å være til fare for driften, betraktes som
alvorlig skadet.
§3 Ulykker og alvorlige skader skal omgående meddeles den myndighet som har godkjent det
rullende materiellet for trafikk. Vedkommende myndighet kan be om at det skadde materiellet
fremvises, også hvis det allerede er blitt reparert, slik at den kan forsikre seg om gyldigheten av
den tildelte driftsgodkjenningen. Eventuelt kan ny driftstillatelse kreves.
§4 De kompetente myndigheter i deltakerstatene underretter Organisasjonen om årsakene til ulykker
og alvorlige skader i internasjonal trafikk. Den tekniske ekspertkomiteen kan, på forespørsel fra en
av deltakerstatene, undersøke årsakene til alvorlige ulykker i internasjonal trafikk med henblikk på
en eventuell videreutvikling av konstruksjons- og driftsbestemmelsene for rullende materiell og
annet jernbanemateriell slik de fremgår av vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU.
Artikkel 17
Immobilisering og avvisning av rullende materiell
Den kompetente myndighet som er nevnt i artikkel 5, et annet jernbaneforetak eller en
infrastrukturforvalter kan ikke avvise eller immobilisere rullende materiell når De enhetlige rettsregler,
bestemmelsene i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU, de særlige vilkår som er satt for en
godkjenning i henhold til artikkel 7 § 2 eller § 3 samt konstruksjons- og utstyrsbestemmelsene i vedlegget
til RID, er overholdt.
Artikkel 18
Manglende overholdelse av bestemmelsene
§1 Med forbehold for § 2 og artikkel 10 § 9 bokstav c), er de juridiske følgene av en manglende
overholdelse av De enhetlige rettsregler og av bestemmelsene i vedleggene til De enhetlige
rettsregler APTU, regulert i nasjonal rett i den deltakerstaten hvor vedkommende myndighet har
gitt driftsgodkjenning, herunder også reglene for lovkonflikter.
§2 De sivil- og strafferettslige følgene av en manglende overholdelse av De enhetlige rettsregler og av
bestemmelsene i vedleggene til De enhetlige rettsregler APTU, er for infrastrukturens del regulert i
nasjonal rett i den deltakerstaten hvor infrastrukturforvalteren har sitt hovedkontor, herunder også
reglene for lovkonflikter.
Artikkel 19
Tvister
Oppstår det uenighet mellom to eller flere deltakerstater om teknisk godkjenning av rullende materiell
og annet jernbanemateriell for bruk i internasjonal trafikk, kan uenigheten fremlegges for Den tekniske
ekspertkomité dersom partene ikke kommer fram til enighet gjennom direkte forhandlinger. Slike tvister
kan også reises for voldgiftsdomstolen i samsvar med den fremgangsmåten som er nevnt i del V av
overenskomsten.
23. nov. 2001 nr. 1
177
Overenskomster nr. 1 2006
23. nov. 2001 nr. 1
Konvensjon om datakriminalitet
I henhold til kgl.res. av 16. november 2001 ble avtalen undertegnet 23. november 2001. I henhold til kgl.res. av 4. november 2005
ble konvensjonen ratifisert. Konvensjonen trådte i kraft 1. oktober 2006. Det vises til Ot.prp.nr.40 (2004–2005), Innst.O.nr.53
(2004–2005) og Besl.O.nr.48 (2004–2005).
Convention on cybercrime
Preamble
The member States of the Council of Europe and the other States signatory hereto,
Considering that the aim of the Council of Europe is to achieve a greater unity between its members;
Recognising the value of fostering co-operation with the other States parties to this Convention;
Convinced of the need to pursue, as a matter of priority, a common criminal policy aimed at the
protection of society against cybercrime, inter alia, by adopting appropriate legislation and fostering
international co-operation;
Conscious of the profound changes brought about by the digitalisation, convergence and continuing
globalisation of computer networks;
Concerned by the risk that computer networks and electronic information may also be used for
committing criminal offences and that evidence relating to such offences may be stored and transferred by
these networks;
Recognising the need for co-operation between States and private industry in combating cybercrime
and the need to protect legitimate interests in the use and development of information technologies;
Believing that an effective fight against cybercrime requires increased, rapid and well-functioning
international co-operation in criminal matters;
Convinced that the present Convention is necessary to deter action directed against the confidentiality,
integrity and availability of computer systems, networks and computer data as well as the misuse of such
systems, networks and data by providing for the criminalisation of such conduct, as described in this
Convention, and the adoption of powers sufficient for effectively combating such criminal offences, by
facilitating their detection, investigation and prosecution at both the domestic and international levels and
by providing arrangements for fast and reliable international co-operation;
Mindful of the need to ensure a proper balance between the interests of law enforcement and respect
for fundamental human rights as enshrined in the 1950 Council of Europe Convention for the Protection
of Human Rights and Fundamental Freedoms, the 1966 United Nations International Covenant on Civil
and Political Rights and other applicable international human rights treaties, which reaffirm the right of
everyone to hold opinions without interference, as well as the right to freedom of expression, including
the freedom to seek, receive, and impart information and ideas of all kinds, regardless of frontiers, and the
rights concerning the respect for privacy;
Mindful also of the right to the protection of personal data, as conferred, for example, by the 1981
Council of Europe Convention for the Protection of Individuals with regard to Automatic Processing of
Personal Data;
Considering the 1989 United Nations Convention on the Rights of the Child and the 1999
International Labour Organization Worst Forms of Child Labour Convention;
Taking into account the existing Council of Europe conventions on co-operation in the penal field, as
well as similar treaties which exist between Council of Europe member States and other States, and
stressing that the present Convention is intended to supplement those conventions in order to make
criminal investigations and proceedings concerning criminal offences related to computer systems and
data more effective and to enable the collection of evidence in electronic form of a criminal offence;
Welcoming recent developments which further advance international understanding and co-operation
in combating cybercrime, including action taken by the United Nations, the OECD, the European Union
and the G8;
Recalling Committee of Ministers Recommendations No. R (85) 10 concerning the practical
application of the European Convention on Mutual Assistance in Criminal Matters in respect of letters
rogatory for the interception of telecommunications, No. R (88) 2 on piracy in the field of copyright and
neighbouring rights, No. R (87) 15 regulating the use of personal data in the police sector, No. R (95) 4
on the protection of personal data in the area of telecommunication services, with particular reference to
telephone services, as well as No. R (89) 9 on computer-related crime providing guidelines for national
legislatures concerning the definition of certain computer crimes and No. R (95) 13 concerning problems
of criminal procedural law connected with information technology;
23. nov. 2001 nr. 1
178
Overenskomster nr. 1 2006
Having regard to Resolution No. 1 adopted by the European Ministers of Justice at their 21st
Conference (Prague, 10 and 11 June 1997), which recommended that the Committee of Ministers support
the work on cybercrime carried out by the European Committee on Crime Problems (CDPC) in order to
bring domestic criminal law provisions closer to each other and enable the use of effective means of
investigation into such offences, as well as to Resolution No. 3 adopted at the 23rd Conference of the
European Ministers of Justice (London, 8 and 9 June 2000), which encouraged the negotiating parties to
pursue their efforts with a view to finding appropriate solutions to enable the largest possible number of
States to become parties to the Convention and acknowledged the need for a swift and efficient system of
international co-operation, which duly takes into account the specific requirements of the fight against
cybercrime;
Having also regard to the Action Plan adopted by the Heads of State and Government of the Council
of Europe on the occasion of their Second Summit (Strasbourg, 10 and 11 October 1997), to seek
common responses to the development of the new information technologies based on the standards and
values of the Council of Europe;
Have agreed as follows:
Chapter I
Use of terms
Article 1
Definitions
For the purposes of this Convention:
«computer system» means any device or a group of interconnected or related devices, one or more
of which, pursuant to a program, performs automatic processing of data;
b) «computer data» means any representation of facts, information or concepts in a form suitable for
processing in a computer system, including a program suitable to cause a computer system to
perform a function;
c) «service provider» means:
i.
any public or private entity that provides to users of its service the ability to communicate by
means of a computer system, and
ii. any other entity that processes or stores computer data on behalf of such communication
service or users of such service;
d) «traffic data» means any computer data relating to a communication by means of a computer
system, generated by a computer system that formed a part in the chain of communication,
indicating the communication's origin, destination, route, time, date, size, duration, or type of
underlying service.
a)
Chapter II
Measures to be taken at the national level
Section 1
Substantive criminal law
Title 1
Offences against the confidentiality, integrity and availability of
computer data and systems
Article 2
Illegal access
Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law, when committed intentionally, the access to the whole or any
part of a computer system without right. A Party may require that the offence be committed by infringing
security measures, with the intent of obtaining computer data or other dishonest intent, or in relation to a
computer system that is connected to another computer system.
23. nov. 2001 nr. 1
179
Overenskomster nr. 1 2006
Article 3
Illegal interception
Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law, when committed intentionally, the interception without right,
made by technical means, of non-public transmissions of computer data to, from or within a computer
system, including electromagnetic emissions from a computer system carrying such computer data. A
Party may require that the offence be committed with dishonest intent, or in relation to a computer system
that is connected to another computer system.
Article 4
Data interference
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law, when committed intentionally, the damaging, deletion,
deterioration, alteration or suppression of computer data without right.
2. A Party may reserve the right to require that the conduct described in paragraph 1 result in serious
harm.
Article 5
System interference
Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law, when committed intentionally, the serious hindering without
right of the functioning of a computer system by inputting, transmitting, damaging, deleting,
deteriorating, altering or suppressing computer data.
Article 6
Misuse of devices
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law, when committed intentionally and without right:
a) the production, sale, procurement for use, import, distribution or otherwise making available
of:
i.
a device, including a computer program, designed or adapted primarily for the purpose
of committing any of the offences established in accordance with the above Articles 2
through 5;
ii. a computer password, access code, or similar data by which the whole or any part of a
computer system is capable of being accessed,
with intent that it be used for the purpose of committing any of the offences established in
Articles 2 through 5; and
b) the possession of an item referred to in paragraphs a.i or ii above, with intent that it be used
for the purpose of committing any of the offences established in Articles 2 through 5. A Party
may require by law that a number of such items be possessed before criminal liability
attaches.
2. This article shall not be interpreted as imposing criminal liability where the production, sale,
procurement for use, import, distribution or otherwise making available or possession referred to in
paragraph 1 of this article is not for the purpose of committing an offence established in
accordance with Articles 2 through 5 of this Convention, such as for the authorised testing or
protection of a computer system.
3. Each Party may reserve the right not to apply paragraph 1 of this article, provided that the
reservation does not concern the sale, distribution or otherwise making available of the items
referred to in paragraph 1 a.ii of this article.
23. nov. 2001 nr. 1
180
Overenskomster nr. 1 2006
Title 2
Computer-related offences
Article 7
Computer-related forgery
Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law, when committed intentionally and without right, the input,
alteration, deletion, or suppression of computer data, resulting in inauthentic data with the intent that it be
considered or acted upon for legal purposes as if it were authentic, regardless whether or not the data is
directly readable and intelligible. A Party may require an intent to defraud, or similar dishonest intent,
before criminal liability attaches.
Article 8
Computer-related fraud
Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law, when committed intentionally and without right, the causing of
a loss of property to another person by:
a) any input, alteration, deletion or suppression of computer data;
b) any interference with the functioning of a computer system,
with fraudulent or dishonest intent of procuring, without right, an economic benefit for oneself or for
another person.
Title 3
Content-related offences
Article 9
Offences related to child pornography
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law, when committed intentionally and without right, the
following conduct:
a) producing child pornography for the purpose of its distribution through a computer system;
b) offering or making available child pornography through a computer system;
c) distributing or transmitting child pornography through a computer system;
d) procuring child pornography through a computer system for oneself or for another person;
e) possessing child pornography in a computer system or on a computer-data storage medium.
2. For the purpose of paragraph 1 above, the term «child pornography» shall include pornographic
material that visually depicts:
a) a minor engaged in sexually explicit conduct;
b) a person appearing to be a minor engaged in sexually explicit conduct;
c) realistic images representing a minor engaged in sexually explicit conduct.
3. For the purpose of paragraph 2 above, the term «minor» shall include all persons under 18 years of
age. A Party may, however, require a lower age-limit, which shall be not less than 16 years.
4. Each Party may reserve the right not to apply, in whole or in part, paragraphs 1, sub-paragraphs d.
and e, and 2, sub-paragraphs b. and c.
Title 4
Offences related to infringements of copyright and related rights
Article 10
Offences related to infringements of copyright and related rights
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law the infringement of copyright, as defined under the law of
that Party, pursuant to the obligations it has undertaken under the Paris Act of 24 July 1971
revising the Bern Convention for the Protection of Literary and Artistic Works, the Agreement on
Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights and the WIPO Copyright Treaty, with the
exception of any moral rights conferred by such conventions, where such acts are committed
wilfully, on a commercial scale and by means of a computer system.
23. nov. 2001 nr. 1
181
Overenskomster nr. 1 2006
2. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law the infringement of related rights, as defined under the
law of that Party, pursuant to the obligations it has undertaken under the International Convention
for the Protection of Performers, Producers of Phonograms and Broadcasting Organisations (Rome
Convention), the Agreement on Trade-Related Aspects of Intellectual Property Rights and the
WIPO Performances and Phonograms Treaty, with the exception of any moral rights conferred by
such conventions, where such acts are committed wilfully, on a commercial scale and by means of
a computer system.
3. A Party may reserve the right not to impose criminal liability under paragraphs 1 and 2 of this
article in limited circumstances, provided that other effective remedies are available and that such
reservation does not derogate from the Party's international obligations set forth in the international
instruments referred to in paragraphs 1 and 2 of this article.
Title 5
Ancillary liability and sanctions
Article 11
Attempt and aiding or abetting
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law, when committed intentionally, aiding or abetting the
commission of any of the offences established in accordance with Articles 2 through 10 of the
present Convention with intent that such offence be committed.
2. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish as
criminal offences under its domestic law, when committed intentionally, an attempt to commit any
of the offences established in accordance with Articles 3 through 5, 7, 8, and 9.1. a and c. of this
Convention.
3. Each Party may reserve the right not to apply, in whole or in part, paragraph 2 of this article.
Article 12
Corporate liability
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to ensure that legal
persons can be held liable for a criminal offence established in accordance with this Convention,
committed for their benefit by any natural person, acting either individually or as part of an organ
of the legal person, who has a leading position within it, based on:
a) a power of representation of the legal person;
b) an authority to take decisions on behalf of the legal person;
c) an authority to exercise control within the legal person.
2. In addition to the cases already provided for in paragraph 1 of this article, each Party shall take the
measures necessary to ensure that a legal person can be held liable where the lack of supervision or
control by a natural person referred to in paragraph 1 has made possible the commission of a
criminal offence established in accordance with this Convention for the benefit of that legal person
by a natural person acting under its authority.
3. Subject to the legal principles of the Party, the liability of a legal person may be criminal, civil or
administrative.
4. Such liability shall be without prejudice to the criminal liability of the natural persons who have
committed the offence.
Article 13
Sanctions and measures
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to ensure that the
criminal offences established in accordance with Articles 2 through 11 are punishable by effective,
proportionate and dissuasive sanctions, which include deprivation of liberty.
2. Each Party shall ensure that legal persons held liable in accordance with Article 12 shall be subject
to effective, proportionate and dissuasive criminal or non-criminal sanctions or measures,
including monetary sanctions.
23. nov. 2001 nr. 1
182
Overenskomster nr. 1 2006
Section 2
Procedural law
Title 1
Common provisions
Article 14
Scope of procedural provisions
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish the
powers and procedures provided for in this section for the purpose of specific criminal
investigations or proceedings.
2. Except as specifically provided otherwise in Article 21, each Party shall apply the powers and
procedures referred to in paragraph 1 of this article to:
a) the criminal offences established in accordance with Articles 2 through 11 of this
Convention;
b) other criminal offences committed by means of a computer system; and
c) the collection of evidence in electronic form of a criminal offence.
3.
a) Each Party may reserve the right to apply the measures referred to in Article 20 only to
offences or categories of offences specified in the reservation, provided that the range of such
offences or categories of offences is not more restricted than the range of offences to which it
applies the measures referred to in Article 21. Each Party shall consider restricting such a
reservation to enable the broadest application of the measure referred to in Article 20.
b) Where a Party, due to limitations in its legislation in force at the time of the adoption of the
present Convention, is not able to apply the measures referred to in Articles 20 and 21 to
communications being transmitted within a computer system of a service provider, which
system:
i.
is being operated for the benefit of a closed group of users, and
ii. does not employ public communications networks and is not connected with another
computer system, whether public or private,
that Party may reserve the right not to apply these measures to such communications. Each
Party shall consider restricting such a reservation to enable the broadest application of the
measures referred to in Articles 20 and 21.
Article 15
Conditions and safeguards
1. Each Party shall ensure that the establishment, implementation and application of the powers and
procedures provided for in this Section are subject to conditions and safeguards provided for under
its domestic law, which shall provide for the adequate protection of human rights and liberties,
including rights arising pursuant to obligations it has undertaken under the 1950 Council of Europe
Convention for the Protection of Human Rights and Fundamental Freedoms, the 1966 United
Nations International Covenant on Civil and Political Rights, and other applicable international
human rights instruments, and which shall incorporate the principle of proportionality.
2. Such conditions and safeguards shall, as appropriate in view of the nature of the procedure or
power concerned, inter alia, include judicial or other independent supervision, grounds justifying
application, and limitation of the scope and the duration of such power or procedure.
3. To the extent that it is consistent with the public interest, in particular the sound administration of
justice, each Party shall consider the impact of the powers and procedures in this section upon the
rights, responsibilities and legitimate interests of third parties.
23. nov. 2001 nr. 1
183
Overenskomster nr. 1 2006
Title 2
Expedited preservation of stored computer data
Article 16
Expedited preservation of stored computer data
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to enable its
competent authorities to order or similarly obtain the expeditious preservation of specified
computer data, including traffic data, that has been stored by means of a computer system, in
particular where there are grounds to believe that the computer data is particularly vulnerable to
loss or modification.
2. Where a Party gives effect to paragraph 1 above by means of an order to a person to preserve
specified stored computer data in the person's possession or control, the Party shall adopt such
legislative and other measures as may be necessary to oblige that person to preserve and maintain
the integrity of that computer data for a period of time as long as necessary, up to a maximum of
ninety days, to enable the competent authorities to seek its disclosure. A Party may provide for
such an order to be subsequently renewed.
3. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to oblige the
custodian or other person who is to preserve the computer data to keep confidential the
undertaking of such procedures for the period of time provided for by its domestic law.
4. The powers and procedures referred to in this article shall be subject to Articles 14 and 15.
Article 17
Expedited preservation and partial disclosure of traffic data
1. Each Party shall adopt, in respect of traffic data that is to be preserved under Article 16, such
legislative and other measures as may be necessary to:
a) ensure that such expeditious preservation of traffic data is available regardless of whether one
or more service providers were involved in the transmission of that communication; and
b) ensure the expeditious disclosure to the Party's competent authority, or a person designated
by that authority, of a sufficient amount of traffic data to enable the Party to identify the
service providers and the path through which the communication was transmitted.
2. The powers and procedures referred to in this article shall be subject to Articles 14 and 15.
Title 3
Production order
Article 18
Production order
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to empower its
competent authorities to order:
a) a person in its territory to submit specified computer data in that person's possession or
control, which is stored in a computer system or a computer-data storage medium; and
b) a service provider offering its services in the territory of the Party to submit subscriber
information relating to such services in that service provider's possession or control.
2. The powers and procedures referred to in this article shall be subject to Articles 14 and 15.
3. For the purpose of this article, the term «subscriber information» means any information contained
in the form of computer data or any other form that is held by a service provider, relating to
subscribers of its services other than traffic or content data and by which can be established:
a) the type of communication service used, the technical provisions taken thereto and the period
of service;
b) the subscriber's identity, postal or geographic address, telephone and other access number,
billing and payment information, available on the basis of the service agreement or
arrangement;
c) any other information on the site of the installation of communication equipment, available
on the basis of the service agreement or arrangement.
23. nov. 2001 nr. 1
184
Overenskomster nr. 1 2006
Title 4
Search and seizure of stored computer data
Article 19
Search and seizure of stored computer data
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to empower its
competent authorities to search or similarly access:
a) a computer system or part of it and computer data stored therein; and
b) a computer-data storage medium in which computer data may be stored
in its territory.
2. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to ensure that
where its authorities search or similarly access a specific computer system or part of it, pursuant to
paragraph 1. a, and have grounds to believe that the data sought is stored in another computer
system or part of it in its territory, and such data is lawfully accessible from or available to the
initial system, the authorities shall be able to expeditiously extend the search or similar accessing
to the other system.
3. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to empower its
competent authorities to seize or similarly secure computer data accessed according to paragraphs
1 or 2. These measures shall include the power to:
a) seize or similarly secure a computer system or part of it or a computer-data storage medium;
b) make and retain a copy of those computer data;
c) maintain the integrity of the relevant stored computer data;
d) render inaccessible or remove those computer data in the accessed computer system.
4. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to empower its
competent authorities to order any person who has knowledge about the functioning of the
computer system or measures applied to protect the computer data therein to provide, as is
reasonable, the necessary information, to enable the undertaking of the measures referred to in
paragraphs 1 and 2.
5. The powers and procedures referred to in this article shall be subject to Articles 14 and 15.
Title 5
Real-time collection of computer data
Article 20
Real-time collection of traffic data
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to empower its
competent authorities to:
a) collect or record through the application of technical means on the territory of that Party, and
b) compel a service provider, within its existing technical capability:
i.
to collect or record through the application of technical means on the territory of that
Party; or
ii. to co-operate and assist the competent authorities in the collection or recording of,
traffic data, in real-time, associated with specified communications in its territory transmitted
by means of a computer system.
2. Where a Party, due to the established principles of its domestic legal system, cannot adopt the
measures referred to in paragraph 1. a, it may instead adopt legislative and other measures as may
be necessary to ensure the real-time collection or recording of traffic data associated with specified
communications transmitted in its territory, through the application of technical means on that
territory.
3. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to oblige a service
provider to keep confidential the fact of the execution of any power provided for in this article and
any information relating to it.
4. The powers and procedures referred to in this article shall be subject to Articles 14 and 15.
23. nov. 2001 nr. 1
185
Overenskomster nr. 1 2006
Article 21
Interception of content data
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary, in relation to a
range of serious offences to be determined by domestic law, to empower its competent authorities
to:
a) collect or record through the application of technical means on the territory of that Party, and
b) compel a service provider, within its existing technical capability:
i.
to collect or record through the application of technical means on the territory of that
Party, or
ii. to co-operate and assist the competent authorities in the collection or recording of,
content data, in real-time, of specified communications in its territory transmitted by means
of a computer system.
2. Where a Party, due to the established principles of its domestic legal system, cannot adopt the
measures referred to in paragraph 1. a, it may instead adopt legislative and other measures as may
be necessary to ensure the real-time collection or recording of content data on specified
communications in its territory through the application of technical means on that territory.
3. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to oblige a service
provider to keep confidential the fact of the execution of any power provided for in this article and
any information relating to it.
4. The powers and procedures referred to in this article shall be subject to Articles 14 and 15.
Section 3
Jurisdiction
Article 22
Jurisdiction
1. Each Party shall adopt such legislative and other measures as may be necessary to establish
jurisdiction over any offence established in accordance with Articles 2 through 11 of this
Convention, when the offence is committed:
a) in its territory; or
b) on board a ship flying the flag of that Party; or
c) on board an aircraft registered under the laws of that Party; or
d) by one of its nationals, if the offence is punishable under criminal law where it was
committed or if the offence is committed outside the territorial jurisdiction of any State.
2. Each Party may reserve the right not to apply or to apply only in specific cases or conditions the
jurisdiction rules laid down in paragraphs 1. b through 1. d of this article or any part thereof.
3. Each Party shall adopt such measures as may be necessary to establish jurisdiction over the
offences referred to in Article 24, paragraph 1, of this Convention, in cases where an alleged
offender is present in its territory and it does not extradite him or her to another Party, solely on the
basis of his or her nationality, after a request for extradition.
4. This Convention does not exclude any criminal jurisdiction exercised by a Party in accordance
with its domestic law.
5. When more than one Party claims jurisdiction over an alleged offence established in accordance
with this Convention, the Parties involved shall, where appropriate, consult with a view to
determining the most appropriate jurisdiction for prosecution.
23. nov. 2001 nr. 1
186
Overenskomster nr. 1 2006
Chapter III
International co-operation
Section 1
General principles
Title 1
General principles relating to international co-operation
Article 23
General principles relating to international co-operation
The Parties shall co-operate with each other, in accordance with the provisions of this chapter, and
through the application of relevant international instruments on international co-operation in criminal
matters, arrangements agreed on the basis of uniform or reciprocal legislation, and domestic laws, to the
widest extent possible for the purposes of investigations or proceedings concerning criminal offences
related to computer systems and data, or for the collection of evidence in electronic form of a criminal
offence.
Title 2
Principles relating to extradition
Article 24
Extradition
1.
2.
3.
4.
5.
6.
a)
This article applies to extradition between Parties for the criminal offences established in
accordance with Articles 2 through 11 of this Convention, provided that they are punishable
under the laws of both Parties concerned by deprivation of liberty for a maximum period of at
least one year, or by a more severe penalty.
b) Where a different minimum penalty is to be applied under an arrangement agreed on the basis
of uniform or reciprocal legislation or an extradition treaty, including the European
Convention on Extradition (ETS No. 24), applicable between two or more parties, the
minimum penalty provided for under such arrangement or treaty shall apply.
The criminal offences described in paragraph 1 of this article shall be deemed to be included as
extraditable offences in any extradition treaty existing between or among the Parties. The Parties
undertake to include such offences as extraditable offences in any extradition treaty to be
concluded between or among them.
If a Party that makes extradition conditional on the existence of a treaty receives a request for
extradition from another Party with which it does not have an extradition treaty, it may consider
this Convention as the legal basis for extradition with respect to any criminal offence referred to in
paragraph 1 of this article.
Parties that do not make extradition conditional on the existence of a treaty shall recognise the
criminal offences referred to in paragraph 1 of this article as extraditable offences between
themselves.
Extradition shall be subject to the conditions provided for by the law of the requested Party or by
applicable extradition treaties, including the grounds on which the requested Party may refuse
extradition.
If extradition for a criminal offence referred to in paragraph 1 of this article is refused solely on the
basis of the nationality of the person sought, or because the requested Party deems that it has
jurisdiction over the offence, the requested Party shall submit the case at the request of the
requesting Party to its competent authorities for the purpose of prosecution and shall report the
final outcome to the requesting Party in due course. Those authorities shall take their decision and
conduct their investigations and proceedings in the same manner as for any other offence of a
comparable nature under the law of that Party.
23. nov. 2001 nr. 1
7.
a)
b)
187
Overenskomster nr. 1 2006
Each Party shall, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification,
acceptance, approval or accession, communicate to the Secretary General of the Council of
Europe the name and address of each authority responsible for making or receiving requests
for extradition or provisional arrest in the absence of a treaty.
The Secretary General of the Council of Europe shall set up and keep updated a register of
authorities so designated by the Parties. Each Party shall ensure that the details held on the
register are correct at all times.
Title 3
General principles relating to mutual assistance
Article 25
General principles relating to mutual assistance
1. The Parties shall afford one another mutual assistance to the widest extent possible for the purpose
of investigations or proceedings concerning criminal offences related to computer systems and
data, or for the collection of evidence in electronic form of a criminal offence.
2. Each Party shall also adopt such legislative and other measures as may be necessary to carry out
the obligations set forth in Articles 27 through 35.
3. Each Party may, in urgent circumstances, make requests for mutual assistance or communications
related thereto by expedited means of communication, including fax or e-mail, to the extent that
such means provide appropriate levels of security and authentication (including the use of
encryption, where necessary), with formal confirmation to follow, where required by the requested
Party. The requested Party shall accept and respond to the request by any such expedited means of
communication.
4. Except as otherwise specifically provided in articles in this chapter, mutual assistance shall be
subject to the conditions provided for by the law of the requested Party or by applicable mutual
assistance treaties, including the grounds on which the requested Party may refuse co-operation.
The requested Party shall not exercise the right to refuse mutual assistance in relation to the
offences referred to in Articles 2 through 11 solely on the ground that the request concerns an
offence which it considers a fiscal offence.
5. Where, in accordance with the provisions of this chapter, the requested Party is permitted to make
mutual assistance conditional upon the existence of dual criminality, that condition shall be
deemed fulfilled, irrespective of whether its laws place the offence within the same category of
offence or denominate the offence by the same terminology as the requesting Party, if the conduct
underlying the offence for which assistance is sought is a criminal offence under its laws.
Article 26
Spontaneous information
1. A Party may, within the limits of its domestic law and without prior request, forward to another
Party information obtained within the framework of its own investigations when it considers that
the disclosure of such information might assist the receiving Party in initiating or carrying out
investigations or proceedings concerning criminal offences established in accordance with this
Convention or might lead to a request for co-operation by that Party under this chapter.
2. Prior to providing such information, the providing Party may request that it be kept confidential or
only used subject to conditions. If the receiving Party cannot comply with such request, it shall
notify the providing Party, which shall then determine whether the information should nevertheless
be provided. If the receiving Party accepts the information subject to the conditions, it shall be
bound by them.
23. nov. 2001 nr. 1
188
Overenskomster nr. 1 2006
Title 4
Procedures pertaining to mutual assistance requests in the absence of
applicable international agreements
Article 27
Procedures pertaining to mutual assistance requests in the absence of
applicable international agreements
1. Where there is no mutual assistance treaty or arrangement on the basis of uniform or reciprocal
legislation in force between the requesting and requested Parties, the provisions of paragraphs 2
through 9 of this article shall apply. The provisions of this article shall not apply where such treaty,
arrangement or legislation exists, unless the Parties concerned agree to apply any or all of the
remainder of this article in lieu thereof.
2.
a) Each Party shall designate a central authority or authorities responsible for sending and
answering requests for mutual assistance, the execution of such requests or their transmission
to the authorities competent for their execution.
b) The central authorities shall communicate directly with each other;
c) Each Party shall, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification,
acceptance, approval or accession, communicate to the Secretary General of the Council of
Europe the names and addresses of the authorities designated in pursuance of this paragraph;
d) The Secretary General of the Council of Europe shall set up and keep updated a register of
central authorities designated by the Parties. Each Party shall ensure that the details held on
the register are correct at all times.
3. Mutual assistance requests under this article shall be executed in accordance with the procedures
specified by the requesting Party, except where incompatible with the law of the requested Party.
4. The requested Party may, in addition to the grounds for refusal established in Article 25, paragraph
4, refuse assistance if:
a) the request concerns an offence which the requested Party considers a political offence or an
offence connected with a political offence, or
b) it considers that execution of the request is likely to prejudice its sovereignty, security, ordre
public or other essential interests.
5. The requested Party may postpone action on a request if such action would prejudice criminal
investigations or proceedings conducted by its authorities.
6. Before refusing or postponing assistance, the requested Party shall, where appropriate after having
consulted with the requesting Party, consider whether the request may be granted partially or
subject to such conditions as it deems necessary.
7. The requested Party shall promptly inform the requesting Party of the outcome of the execution of
a request for assistance. Reasons shall be given for any refusal or postponement of the request. The
requested Party shall also inform the requesting Party of any reasons that render impossible the
execution of the request or are likely to delay it significantly.
8. The requesting Party may request that the requested Party keep confidential the fact of any request
made under this chapter as well as its subject, except to the extent necessary for its execution. If
the requested Party cannot comply with the request for confidentiality, it shallpromptly inform the
requesting Party, which shall then determine whether the request should nevertheless be executed.
9.
a) In the event of urgency, requests for mutual assistance or communications related thereto
may be sent directly by judicial authorities of the requesting Party to such authorities of the
requested Party. In any such cases, a copy shall be sent at the same time to the central
authority of the requested Party through the central authority of the requesting Party.
b) Any request or communication under this paragraph may be made through the International
Criminal Police Organisation (Interpol).
c) Where a request is made pursuant to sub-paragraph a) of this article and the authority is not
competent to deal with the request, it shall refer the request to the competent national
authority and inform directly the requesting Party that it has done so.
d) Requests or communications made under this paragraph that do not involve coercive action
may be directly transmitted by the competent authorities of the requesting Party to the
competent authorities of the requested Party.
23. nov. 2001 nr. 1
e)
189
Overenskomster nr. 1 2006
Each Party may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification,
acceptance, approval or accession, inform the Secretary General of the Council of Europe
that, for reasons of efficiency, requests made under this paragraph are to be addressed to its
central authority.
Article 28
Confidentiality and limitation on use
1. When there is no mutual assistance treaty or arrangement on the basis of uniform or reciprocal
legislation in force between the requesting and the requested Parties, the provisions of this article
shall apply. The provisions of this article shall not apply where such treaty, arrangement or
legislation exists, unless the Parties concerned agree to apply any or all of the remainder of this
article in lieu thereof.
2. The requested Party may make the supply of information or material in response to a request
dependent on the condition that it is:
a) kept confidential where the request for mutual legal assistance could not be complied with in
the absence of such condition, or
b) not used for investigations or proceedings other than those stated in the request.
3. If the requesting Party cannot comply with a condition referred to in paragraph 2, it shall promptly
inform the other Party, which shall then determine whether the information should nevertheless be
provided. When the requesting Party accepts the condition, it shall be bound by it.
4. Any Party that supplies information or material subject to a condition referred to in paragraph 2
may require the other Party to explain, in relation to that condition, the use made of such
information or material.
Section 2
Specific provisions
Title 1
Mutual assistance regarding provisional measures
Article 29
Expedited preservation of stored computer data
1. A Party may request another Party to order or otherwise obtain the expeditious preservation of data
stored by means of a computer system, located within the territory of that other Party and in
respect of which the requesting Party intends to submit a request for mutual assistance for the
search or similar access, seizure or similar securing, or disclosure of the data.
2. A request for preservation made under paragraph 1 shall specify:
a) the authority seeking the preservation;
b) the offence that is the subject of a criminal investigation or proceedings and a brief summary
of the related facts;
c) the stored computer data to be preserved and its relationship to the offence;
d) any available information identifying the custodian of the stored computer data or the
location of the computer system;
e) the necessity of the preservation; and
f)
that the Party intends to submit a request for mutual assistance for the search or similar
access, seizure or similar securing, or disclosure of the stored computer data.
3. Upon receiving the request from another Party, the requested Party shall take all appropriate
measures to preserve expeditiously the specified data in accordance with its domestic law. For the
purposes of responding to a request, dual criminality shall not be required as a condition to
providing such preservation.
4. A Party that requires dual criminality as a condition for responding to a request for mutual
assistance for the search or similar access, seizure or similar securing, or disclosure of stored data
may, in respect of offences other than those established in accordance with Articles 2 through 11
of this Convention, reserve the right to refuse the request for preservation under this article in cases
where it has reasons to believe that at the time of disclosure the condition of dual criminality
cannot be fulfilled.
5. In addition, a request for preservation may only be refused if:
a) the request concerns an offence which the requested Party considers a political offence or an
offence connected with a political offence, or
23. nov. 2001 nr. 1
190
Overenskomster nr. 1 2006
b)
the requested Party considers that execution of the request is likely to prejudice its
sovereignty, security, ordre public or other essential interests.
6. Where the requested Party believes that preservation will not ensure the future availability of the
data or will threaten the confidentiality of or otherwise prejudice the requesting Party's
investigation, it shall promptly so inform the requesting Party, which shall then determine whether
the request should nevertheless be executed.
7. Any preservation effected in response to the request referred to in paragraph 1 shall be for a period
not less than sixty days, in order to enable the requesting Party to submit a request for the search or
similar access, seizure or similar securing, or disclosure of the data. Following the receipt of such a
request, the data shall continue to be preserved pending a decision on that request.
Article 30
Expedited disclosure of preserved traffic data
1. Where, in the course of the execution of a request made pursuant to Article 29 to preserve traffic
data concerning a specific communication, the requested Party discovers that a service provider in
another State was involved in the transmission of the communication, the requested Party shall
expeditiously disclose to the requesting Party a sufficient amount of traffic data to identify that
service provider and the path through which the communication was transmitted.
2. Disclosure of traffic data under paragraph 1 may only be withheld if:
a) the request concerns an offence which the requested Party considers a political offence or an
offence connected with a political offence; or
b) the requested Party considers that execution of the request is likely to prejudice its
sovereignty, security, ordre public or other essential interests.
Title 2
Mutual assistance regarding investigative powers
Article 31
Mutual assistance regarding accessing of stored computer data
1. A Party may request another Party to search or similarly access, seize or similarly secure, and
disclose data stored by means of a computer system located within the territory of the requested
Party, including data that has been preserved pursuant to Article 29.
2. The requested Party shall respond to the request through the application of international
instruments, arrangements and laws referred to in Article 23, and in accordance with other relevant
provisions of this chapter.
3. The request shall be responded to on an expedited basis where:
a) there are grounds to believe that relevant data is particularly vulnerable to loss or
modification; or
b) the instruments, arrangements and laws referred to in paragraph 2 otherwise provide for
expedited co-operation.
Article 32
Trans-border access to stored computer data with consent or where publicly available
A Party may, without the authorisation of another Party:
access publicly available (open source) stored computer data, regardless of where the data is
located geographically; or
b) access or receive, through a computer system in its territory, stored computer data located in
another Party, if the Party obtains the lawful and voluntary consent of the person who has the
lawful authority to disclose the data to the Party through that computer system.
a)
Article 33
Mutual assistance in the real-time collection of traffic data
1. The Parties shall provide mutual assistance to each other in the real-time collection of traffic data
associated with specified communications in their territory transmitted by means of a computer
system. Subject to the provisions of paragraph 2, this assistance shall be governed by the
conditions and procedures provided for under domestic law.
2. Each Party shall provide such assistance at least with respect to criminal offences for which realtime collection of traffic data would be available in a similar domestic case.
23. nov. 2001 nr. 1
191
Overenskomster nr. 1 2006
Article 34
Mutual assistance regarding the interception of content data
The Parties shall provide mutual assistance to each other in the real-time collection or recording of
content data of specified communications transmitted by means of a computer system to the extent
permitted under their applicable treaties and domestic laws.
Title 3
24/7 Network
Article 35
24/7 Network
1. Each Party shall designate a point of contact available on a twenty-four hour, seven-day-a-week
basis, in order to ensure the provision of immediate assistance for the purpose of investigations or
proceedings concerning criminal offences related to computer systems and data, or for the
collection of evidence in electronic form of a criminal offence. Such assistance shall include
facilitating, or, if permitted by its domestic law and practice, directly carrying out the following
measures:
a) the provision of technical advice;
b) the preservation of data pursuant to Articles 29 and 30;
c) the collection of evidence, the provision of legal information, and locating of suspects.
2.
a) A Party's point of contact shall have the capacity to carry out communications with the point
of contact of another Party on an expedited basis.
b) If the point of contact designated by a Party is not part of that Party's authority or authorities
responsible for international mutual assistance or extradition , the point of contact shall
ensure that it is able to co-ordinate with such authority or authorities on an expedited basis.
3. Each Party shall ensure that trained and equipped personnel are available, in order to facilitate the
operation of the network.
Chapter IV
Final provisions
Article 36
Signature and entry into force
1. This Convention shall be open for signature by the member States of the Council of Europe and by
non-member States which have participated in its elaboration.
2. This Convention is subject to ratification, acceptance or approval. Instruments of ratification,
acceptance or approval shall be deposited with the Secretary General of the Council of Europe.
3. This Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a
period of three months after the date on which five States, including at least three member States of
the Council of Europe, have expressed their consent to be bound by the Convention in accordance
with the provisions of paragraphs 1 and 2.
4. In respect of any signatory State which subsequently expresses its consent to be bound by it, the
Convention shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period
of three months after the date of the expression of its consent to be bound by the Convention in
accordance with the provisions of paragraphs 1 and 2.
Article 37
Accession to the Convention
1. After the entry into force of this Convention, the Committee of Ministers of the Council of Europe,
after consulting with and obtaining the unanimous consent of the Contracting States to the
Convention, may invite any State which is not a member of the Council and which has not
participated in its elaboration to accede to this Convention. The decision shall be taken by the
majority provided for in Article 20 d). of the Statute of the Council of Europe and by the
unanimous vote of the representatives of the Contracting States entitled to sit on the Committee of
Ministers.
23. nov. 2001 nr. 1
192
Overenskomster nr. 1 2006
2. In respect of any State acceding to the Convention under paragraph 1 above, the Convention shall
enter into force on the first day of the month following the expiration of a period of three months
after the date of deposit of the instrument of accession with the Secretary General of the Council of
Europe.
Article 38
Territorial application
1. Any State may, at the time of signature or when depositing its instrument of ratification,
acceptance, approval or accession, specify the territory or territories to which this Convention shall
apply.
2. Any State may, at any later date, by a declaration addressed to the Secretary General of the
Council of Europe, extend the application of this Convention to any other territory specified in the
declaration. In respect of such territory the Convention shall enter into force on the first day of the
month following the expiration of a period of three months after the date of receipt of the
declaration by the Secretary General.
3. Any declaration made under the two preceding paragraphs may, in respect of any territory
specified in such declaration, be withdrawn by a notification addressed to the Secretary General of
the Council of Europe. The withdrawal shall become effective on the first day of the month
following the expiration of a period of three months after the date of receipt of such notification by
the Secretary General.
Article 39
Effects of the Convention
1. The purpose of the present Convention is to supplement applicable multilateral or bilateral treaties
or arrangements as between the Parties, including the provisions of:
– the European Convention on Extradition, opened for signature in Paris, on 13 December 1957
(ETS No. 24);
– the European Convention on Mutual Assistance in Criminal Matters, opened for signature in
Strasbourg, on 20 April 1959 (ETS No. 30);
– the Additional Protocol to the European Convention on Mutual Assistance in Criminal
Matters, opened for signature in Strasbourg, on 17 March 1978 (ETS No. 99).
2. If two or more Parties have already concluded an agreement or treaty on the matters dealt with in
this Convention or have otherwise established their relations on such matters, or should they in
future do so, they shall also be entitled to apply that agreement or treaty or to regulate those
relations accordingly. However, where Parties establish their relations in respect of the matters
dealt with in the present Convention other than as regulated therein, they shall do so in a manner
that is not inconsistent with the Convention's objectives and principles.
3. Nothing in this Convention shall affect other rights, restrictions, obligations and responsibilities of
a Party.
Article 40
Declarations
By a written notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe, any State may,
at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or
accession, declare that it avails itself of the possibility of requiring additional elements as provided for
under Articles 2, 3, 6 paragraph 1. b, 7, 9 paragraph 3, and 27, paragraph 9 e.
Article 41
Federal clause
1. A federal State may reserve the right to assume obligations under Chapter II of this Convention
consistent with its fundamental principles governing the relationship between its central
government and constituent States or other similar territorial entities provided that it is still able to
co-operate under Chapter III.
2. When making a reservation under paragraph 1, a federal State may not apply the terms of such
reservation to exclude or substantially diminish its obligations to provide for measures set forth in
Chapter II. Overall, it shall provide for a broad and effective law enforcement capability with
respect to those measures.
23. nov. 2001 nr. 1
193
Overenskomster nr. 1 2006
3. With regard to the provisions of this Convention, the application of which comes under the
jurisdiction of constituent States or other similar territorial entities, that are not obliged by the
constitutional system of the federation to take legislative measures, the federal government shall
inform the competent authorities of such States of the said provisions with its favourable opinion,
encouraging them to take appropriate action to give them effect.
Article 42
Reservations
By a written notification addressed to the Secretary General of the Council of Europe, any State may,
at the time of signature or when depositing its instrument of ratification, acceptance, approval or
accession, declare that it avails itself of the reservation(s) provided for in Article 4, paragraph 2, Article 6,
paragraph 3, Article 9, paragraph 4, Article 10, paragraph 3, Article 11, paragraph 3, Article 14,
paragraph 3, Article 22, paragraph 2, Article 29, paragraph 4, and Article 41, paragraph 1. No other
reservation may be made.
Article 43
Status and withdrawal of reservations
1. A Party that has made a reservation in accordance with Article 42 may wholly or partially
withdraw it by means of a notification addressed to the Secretary General of the Council of
Europe. Such withdrawal shall take effect on the date of receipt of such notification by the
Secretary General. If the notification states that the withdrawal of a reservation is to take effect on
a date specified therein, and such date is later than the date on which the notification is received by
the Secretary General, the withdrawal shall take effect on such a later date.
2. A Party that has made a reservation as referred to in Article 42 shall withdraw such reservation, in
whole or in part, as soon as circumstances so permit.
3. The Secretary General of the Council of Europe may periodically enquire with Parties that have
made one or more reservations as referred to in Article 42 as to the prospects for withdrawing such
reservation(s).
Article 44
Amendments
1. Amendments to this Convention may be proposed by any Party, and shall be communicated by the
Secretary General of the Council of Europe to the member States of the Council of Europe, to the
non-member States which have participated in the elaboration of this Convention as well as to any
State which has acceded to, or has been invited to accede to, this Convention in accordance with
the provisions of Article 37.
2. Any amendment proposed by a Party shall be communicated to the European Committee on Crime
Problems (CDPC), which shall submit to the Committee of Ministers its opinion on that proposed
amendment.
3. The Committee of Ministers shall consider the proposed amendment and the opinion submitted by
the CDPC and, following consultation with the non-member States Parties to this Convention, may
adopt the amendment.
4. The text of any amendment adopted by the Committee of Ministers in accordance with paragraph 3
of this article shall be forwarded to the Parties for acceptance.
5. Any amendment adopted in accordance with paragraph 3 of this article shall come into force on the
thirtieth day after all Parties have informed the Secretary General of their acceptance thereof.
Article 45
Settlement of disputes
1. The European Committee on Crime Problems (CDPC) shall be kept informed regarding the
interpretation and application of this Convention.
2. In case of a dispute between Parties as to the interpretation or application of this Convention, they
shall seek a settlement of the dispute through negotiation or any other peaceful means of their
choice, including submission of the dispute to the CDPC, to an arbitral tribunal whose decisions
shall be binding upon the Parties, or to the International Court of Justice, as agreed upon by the
Parties concerned.
23. nov. 2001 nr. 1
194
Overenskomster nr. 1 2006
Article 46
Consultations of the Parties
1. The Parties shall, as appropriate, consult periodically with a view to facilitating:
a) the effective use and implementation of this Convention, including the identification of any
problems thereof, as well as the effects of any declaration or reservation made under this
Convention;
b) the exchange of information on significant legal, policy or technological developments
pertaining to cybercrime and the collection of evidence in electronic form;
c) consideration of possible supplementation or amendment of the Convention.
2. The European Committee on Crime Problems (CDPC) shall be kept periodically informed
regarding the result of consultations referred to in paragraph 1.
3. The CDPC shall, as appropriate, facilitate the consultations referred to in paragraph 1 and take the
measures necessary to assist the Parties in their efforts to supplement or amend the Convention. At
the latest three years after the present Convention enters into force, the European Committee on
Crime Problems (CDPC) shall, in co-operation with the Parties, conduct a review of all of the
Convention's provisions and, if necessary, recommend any appropriate amendments.
4. Except where assumed by the Council of Europe, expenses incurred in carrying out the provisions
of paragraph 1 shall be borne by the Parties in the manner to be determined by them.
5. The Parties shall be assisted by the Secretariat of the Council of Europe in carrying out their
functions pursuant to this article.
Article 47
Denunciation
1. Any Party may, at any time, denounce this Convention by means of a notification addressed to the
Secretary General of the Council of Europe.
2. Such denunciation shall become effective on the first day of the month following the expiration of
a period of three months after the date of receipt of the notification by the Secretary General.
Article 48
Notification
The Secretary General of the Council of Europe shall notify the member States of the Council of
Europe, the non-member States which have participated in the elaboration of this Convention as well as
any State which has acceded to, or has been invited to accede to, this Convention of:
a) any signature;
b) the deposit of any instrument of ratification, acceptance, approval or accession;
c) any date of entry into force of this Convention in accordance with Articles 36 and 37;
d) any declaration made under Article 40 or reservation made in accordance with Article 42;
e) any other act, notification or communication relating to this Convention.
In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Convention.
Done at Budapest, this 23rd day of November 2001, in English and in French, both texts being equally
authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The
Secretary General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the
Council of Europe, to the non-member States which have participated in the elaboration of this
Convention, and to any State invited to accede to it.
23. nov. 2001 nr. 1
195
Overenskomster nr. 1 2006
Konvensjon om datakriminalitet
Innledning
Medlemsstatene i Europarådet og de andre statene som har undertegnet denne konvensjon,
som tar i betraktning Europarådets mål om å oppnå større enhetlighet mellom sine medlemmer,
som erkjenner verdien av å fremme samarbeidet med de andre statene som er part i denne konvensjon,
som er overbevist om nødvendigheten av å føre og å prioritere en felles kriminalpolitikk som tar sikte
på å beskytte samfunnet mot datakriminalitet, blant annet ved å vedta hensiktsmessige lover og å fremme
internasjonalt samarbeid,
som er seg bevisst de gjennomgripende forandringer som digitaliseringen, tilnærmingen og den
stadige globaliseringen av datanettene har medført,
som er bekymret over faren for at datanettverk og elektroniske data også kan bli brukt til å begå
straffbare handlinger og at bevis knyttet til slike handlinger kan lagres og overføres av slike nettverk,
som erkjenner behovet for samarbeid mellom stater og privat industri for å bekjempe datakriminalitet,
samt behovet for å beskytte rettmessige interesser i forbindelse med bruk og utvikling av
informasjonsteknologi,
som mener at en effektiv kamp mot datakriminalitet krever et sterkere, raskere og mer effektivt
internasjonalt samarbeid i straffesaker,
som er overbevist om at denne konvensjon er nødvendig for å forebygge handlinger rettet mot
datasystemenes, nettverkenes og dataenes konfidensielle karakter, integritet og tilgjengelighet, samt
misbruk av slike systemer, nettverk og data, ved å sørge for kriminalisering av aktivitet som beskrevet i
denne konvensjon, samt innføre tilstrekkelig myndighet til å bekjempe slike straffbare handlinger
effektivt, ved å tilrettelegge for avdekking, etterforskning og rettslig forfølgning av slike straffbare
handlinger både nasjonalt og internasjonalt, og ved å sørge for ordninger som muliggjør et raskt og
pålitelig internasjonalt samarbeid,
som er seg bevisst behovet for å sikre tilstrekkelig balanse mellom hensynet til håndhevelse av loven
og overholdelse av de grunnleggende menneskerettigheter, nedfelt i Europarådets konvensjon om
beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 1950, De forente nasjoners
internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966, samt andre internasjonale traktater
om menneskerettigheter som får anvendelse og som bekrefter ethvert menneskes rett til fritt å kunne ha
sine egne meninger, samt retten til ytringsfrihet, herunder frihet til å søke, motta og meddele opplysninger
og ideer av alle slag, uavhengig av grenser, samt retten til respekt for privatlivets fred,
som også er seg bevisst retten til vern av personopplysninger, nedfelt i Europarådets konvensjon om
personvern i forbindelse med elektronisk databehandling av personopplysninger av 1981,
som tar i betraktning De forente nasjoners konvensjon om barnets rettigheter av 1989 og Den
internasjonale arbeidsorganisasjonens konvensjon om de verste former for barnearbeid av 1999,
som tar hensyn til Europarådets eksisterende konvensjoner om samarbeid på det strafferettslige
området samt liknende traktater inngått mellom Europarådets medlemsstater og andre stater, og som
understreker at denne konvensjon er ment å utfylle de nevnte konvensjonene med det mål å gjøre
strafferettslig etterforskning og forfølgning mer effektiv samt gjøre det mulig å innhente elektroniske
bevis i forbindelse med straffbare handlinger,
som gleder seg over utviklingen i den senere tid, som ytterligere fremmer internasjonal forståelse og
samarbeid når det gjelder bekjempelse av datakriminalitet, herunder tiltak truffet av De forente nasjoner,
OECD, Den europeiske union og G8,
som minner om anbefaling nr. R (85) 10 om den praktiske håndhevelse av Den europeiske konvensjon
om gjensidig samarbeid i straffesaker når det gjelder rettsanmodninger om overvåking av
telekommunikasjon, anbefaling nr. R (88) 2 om piratvirksomhet knyttet til opphavsrett og beslektede
rettigheter, anbefaling nr. R (87) 15 om regulering av bruk av personopplysninger innenfor politisektoren,
anbefaling nr. R (95) 4 om beskyttelse av personopplysninger innenfor telekommunikasjonstjenester,
særlig telefontjenester, samt anbefaling nr. R (89) 9 om kriminalitet knyttet til datamaskiner, som gir
retningslinjer for definering av visse typer datakriminalitet i nasjonal rett, og anbefaling nr. R (95) 13 om
problemer i straffeprosesslovgivningen knyttet til informasjonsteknologi,
23. nov. 2001 nr. 1
196
Overenskomster nr. 1 2006
som viser til resolusjon nr. 1 vedtatt av de europeiske justisministrene under deres 21. konferanse
(Praha, juni 1997), som anbefalte Ministerkomiteen å støtte arbeidet med datakriminalitet i Den
europeiske komité for kriminalspørsmål (CDPC) for å få til en tilnærming av bestemmelsene i de ulike
nasjonale straffelovgivninger, samt tillate bruk av effektive midler i etterforskning av slike straffbare
handlinger, samt resolusjon nr. 3, vedtatt under de europeiske justisministrenes 23. konferanse (London,
juni 2000), som oppfordret forhandlingspartene til å fortsette arbeidet for å finne egnede løsninger, slik at
et størst mulig antall stater kan bli part i konvensjonen, og som erkjente behovet for en rask og effektiv
internasjonal samarbeidsordning, der det tas behørig hensyn til de særlige krav som stilles i kampen mot
datakriminalitet,
som også tar i betraktning handlingsplanen vedtatt av Europarådets stats- og regjeringssjefer under
deres annet toppmøte (Strasbourg, 10. og 11. oktober 1997), for å finne fram til felles mottiltak basert på
Europarådets normer og verdier for å møte utviklingen av ny informasjonsteknologi,
er blitt enige om følgende:
Kapittel I
Termbruk
Artikkel 1
Definisjoner
I forbindelse med denne konvensjon betyr:
«datasystemer»: enhver innretning eller gruppe innretninger som er koplet sammen eller som hører
sammen, hvorav en eller flere utfører programmert, automatisk behandling av data,
b) «elektroniske data»: enhver framstilling av fakta, informasjon eller begrep i en form som er egnet
for behandling i et datasystem, herunder et program som kan få et datasystem til å utføre en
funksjon,
c) «tjenesteyter»:
i.
en offentlig eller privat virksomhet som gir brukere av sine tjenester muligheten til å
kommunisere ved hjelp av et datasystem, og
ii. enhver annen virksomhet som behandler eller lagrer elektroniske data på vegne av en slik
kommunikasjonstjeneste eller brukere av slike tjenester.
d) «trafikkdata»: alle elektroniske data knyttet til en kommunikasjon via et datasystem som er blitt
produsert av et datasystem som inngikk i kommunikasjonskjeden, og som angir
kommunikasjonens opphavssted, bestemmelsessted, rute, klokkeslett, dato, omfang, varighet eller
type underliggende tjeneste.
a)
Kapittel II
Tiltak som skal iverksettes nasjonalt
Avsnitt 1
Materiell strafferett
Del 1
Straffbare handlinger som rammer datasystemers og dataenes fortrolige karakter,
integritet og tilgjengelighet
Artikkel 2
Ulovlig tilgang
Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå forsettlig,
urettmessig tilgang til hele eller deler av et datasystem som straffbar handling etter nasjonal rett. En part
kan stille som vilkår at den straffbare handlingen er begått ved brudd på sikkerhetstiltak i den hensikt å få
tak i elektroniske data eller i annen uredelig hensikt, eller i forbindelse med et datasystem som er knyttet
til et annet datasystem.
23. nov. 2001 nr. 1
197
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 3
Ulovlig oppfanging av data
Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå som straffbar
handling etter nasjonal rett, forsettlig, urettmessig oppfanging av elektroniske data med tekniske midler i
forbindelse med ikke offentlig tilgjengelige overføringer til, fra eller innenfor et datasystem, herunder
elektromagnetisk stråling fra datasystemer som inneholder slike elektroniske data. En part kan stille som
vilkår at den straffbare handlingen er begått med uredelig hensikt, eller i forbindelse med et datasystem
som er knyttet til et annet datasystem.
Artikkel 4
Inngrep i dataenes integritet
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå forsettlig
ødeleggelse, sletting, forringelse, endring eller fjerning av elektroniske data som straffbare
handlinger etter nasjonal rett.
2. En part kan forbeholde seg retten til å stille som vilkår at handlingen beskrevet i nr. 1 medfører
alvorlig skade.
Artikkel 5
Inngrep i driften av et datasystem
Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som er nødvendige for å fastslå at følgende forsettlige,
urettmessige og alvorlige handlinger, som forhindrer et datasystems drift, er straffbare handlinger etter
nasjonal rett: tilførsel, overføring, ødeleggelse, sletting, forringelse og endring eller fjerning av data.
Artikkel 6
Misbruk av innretninger og tilgangsdata
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå følgende
forsettlige og urettmessige handlinger som straffbare handlinger etter nasjonal rett:
a) produksjon, salg, erverv for bruk, import, distribusjon eller tilgjengeliggjøring på annen måte
av:
i.
en innretning, herunder et dataprogram, utviklet eller tilpasset hovedsakelig i den
hensikt å begå en av de straffbare handlingene fastslått i samsvar med artikkel 2 til 5,
ii. et passord, adgangskode eller liknende data som gir tilgang til hele eller deler av et
datasystem,
i den hensikt å bruke det til å begå en av de straffbare handlingene fastslått i artikkel 2 til 5,
og
b) besittelse av utstyr og adgangskoder omhandlet i bokstav a) i) eller ii) ovenfor i den hensikt å
bruke det for å begå de straffbare handlingene fastslått i artikkel 2 til 5. En part kan i sin
nasjonale rett stille vilkår om besittelse av slikt utstyr eller slike adgangskoder i et visst
omfang før det får strafferettslige følger.
2. Denne artikkel skal ikke tolkes slik at produksjon, salg, erverv for bruk, import, distribusjon eller
tilgjengeliggjøring på annen måte eller besittelse omhandlet i nr. 1 i denne artikkel medfører
strafferettslig ansvar når det ikke skjer i den hensikt å begå en straffbar handling fastslått i samsvar
med artikkel 2 til 5 i denne konvensjon, som autorisert testing og beskyttelse av et datasystem.
3. Hver part kan forbeholde seg retten til ikke å anvende nr. 1 i denne artikkel, forutsatt at forbeholdet
ikke gjelder salg, distribusjon eller tilgjengeliggjøring på annen måte av utstyret og adgangskodene
omhandlet i nr. 1 bokstav a) ii).
Del 2
Straffbare handlinger knyttet til datamaskiner
Artikkel 7
Datarelatert falsk
Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå som straffbare
handlinger etter nasjonal rett, forsettlig, urettmessig tilførsel, endring, sletting eller fjerning av
elektroniske data som fører til ugyldige data, i den hensikt at de skal anses som eller brukes i rettslig
sammenheng som om de var ekte, enten de er direkte lesbare og forståelige eller ikke. En part kan stille
som vilkår at det må foreligge svikaktig eller annen uredelig hensikt før straffansvar pådras.
23. nov. 2001 nr. 1
198
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 8
Datarelatert bedrageri
Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå som straffbare
handlinger etter nasjonal rett, forsettlige, urettmessige handlinger som påfører andre tap av eiendom
gjennom:
a) innlegging, endring, sletting eller utilgjengeliggjøring av elektroniske data,
b) inngrep som forstyrrer et datasystems drift,
i den svikaktige eller uredelige hensikt å skaffe seg selv eller andre urettmessig økonomisk vinning.
Del 3
Straffbare handlinger knyttet til innhold
Artikkel 9
Straffbare handlinger knyttet til barnepornografi
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå følgende
forsettlig og urettmessig aktivitet som straffbar handling etter nasjonal rett:
a) å produsere barnepornografi for distribusjon via et datasystem,
b) å tilby eller gjøre barnepornografi tilgjengelig via et datasystem,
c) å distribuere eller formidle barnepornografi via et datasystem,
d) å skaffe til veie barnepornografi til seg selv eller andre via et datasystem,
e) å være i besittelse av barnepornografi lagret i et datasystem eller på et annet
datalagringsmedium.
2. Uttrykket «barnepornografi» i nr. 1 ovenfor skal omfatte pornografisk materiale som gir en visuell
framstilling av:
a) en mindreårig som er involvert i eksplisitt seksuell aktivitet,
b) en person som ser ut som en mindreårig som er involvert i eksplisitt seksuell aktivitet,
c) realistiske bilder som framstiller en mindreårig som er involvert i eksplisitt seksuell aktivitet.
3. Uttrykket «mindreårig» i nr. 2 ovenfor skal omfatte alle personer under 18 år. En part kan
imidlertid oppstille en lavere aldersgrense, som ikke skal være under 16 år.
4. Hver part kan forbeholde seg retten til ikke å anvende hele eller deler av nr. 1 d) og e), samt nr. 2
b) og c).
Del 4
Straffbare handlinger knyttet til krenkelser av opphavsrett og nærstående rettigheter
Artikkel 10
Straffbare handlinger knyttet til krenkelse av opphavsrett og nærstående rettigheter
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å kunne fastslå som
straffbar handling etter nasjonal rett, en krenkelse av opphavsretten slik den er definert i
vedkommende parts rett i samsvar med de forpliktelser parten har påtatt seg etter Parisakten av 24.
juli 1971 til Bernkonvensjonen for vern av litterære og kunstneriske verk, Avtalen om
handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter og WIPO-traktaten om opphavsrett, med unntak
av enhver åndsrett fastsatt i disse konvensjonene, når slike handlinger begås med forsett, i et
kommersielt omfang og ved hjelp av et datasystem.
2. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå som
straffbar handling etter nasjonal rett, en krenkelse av nærstående rettigheter slik de er definert i
vedkommende parts rett i samsvar med de forpliktelser parten har påtatt seg etter Den
internasjonale konvensjon om vern for utøvende kunstnere, fonogramprodusenter og
kringkastingsinstitusjoner (Romakonvensjonen), Avtalen om handelsrelaterte sider ved
immaterielle rettigheter og WIPO-traktaten om kunstneriske framføringer og fonogrammer, med
unntak av enhver åndsrett fastsatt i disse konvensjonene, når slike handlinger begås med forsett, i
et kommersielt omfang og ved hjelp av et datasystem.
3. En part kan forbeholde seg retten til ikke å ilegge strafferettslig ansvar etter nr. 1 og 2 i begrensede
tilfeller, forutsatt at det finnes andre effektive rettsmidler, og at slikt forbehold ikke innskrenker
partens internasjonale forpliktelser i henhold til de internasjonale instrumentene nevnt i nr. 1 og 2 i
denne artikkel.
23. nov. 2001 nr. 1
199
Overenskomster nr. 1 2006
Del 5
Andre former for ansvar og straffereaksjoner
Artikkel 11
Forsøk og medvirkning
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå som
straffbar handling etter nasjonal rett, forsettlig medvirkning til en handling etter artikkel 2 til 10 i
denne konvensjon når slik medvirkning skjer i den hensikt å begå slik handling.
2. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå som en
straffbar handling etter nasjonal rett, forsettlig forsøk på å begå en av de straffbare handlingene
omhandlet i artikkel 3 til 5, 7, 8, 9 nr. 1 a) og c) i denne konvensjonen
3. Hver part kan forbeholde seg retten til ikke å anvende i sin helhet eller delvis nr. 2 i denne artikkel.
Artikkel 12
Juridiske personers ansvar
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å sikre at en juridisk
person kan holdes ansvarlig for straffbare handlinger fastsatt i samsvar med denne konvensjon,
som er begått til den juridiske personens fordel av en fysisk person som opptrer enten på egen hånd
eller som en del av et organ tilhørende vedkommende juridiske person, og som har en ledende
stilling i henhold til:
a) fullmakt til å representere den juridiske personen,
b) myndighet til å treffe beslutninger på vegne av den juridiske personen, eller
c) myndighet til å utøve kontroll innenfor den juridiske personen,
2. I tillegg til de tilfeller som er fastsatt i nr. 1, skal hver part treffe nødvendige tiltak for å sikre at en
juridisk person kan holdes ansvarlig dersom manglende tilsyn eller kontroll fra en fysisk persons
side nevnt i nr. 1 har gjort det mulig å begå en straffbar handling fastsatt i samsvar med denne
konvensjon til fordel for den juridiske personen.
3. Avhengig av partens rettsprinsipper, kan den juridiske personens ansvar være strafferettslig,
sivilrettslig eller administrativt.
4. Slikt ansvar skal ikke berøre det strafferettslige ansvar som påhviler fysiske personer som har
begått den straffbare handlingen.
Artikkel 13
Straffereaksjoner og tiltak
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å sikre at straffbare
handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 2 til 11 kan straffes med effektive, forholdsmessige og
forebyggende straffereaksjoner, som også omfatter frihetsstraff.
2. Hver part skal sikre at juridiske personer som holdes ansvarlig i samsvar med artikkel 12, skal
kunne straffes med effektive, forholdsmessige og avskrekkende straffereaksjoner eller ikkestrafferettslige sanksjoner, herunder økonomiske sanksjoner.
Avsnitt 2
Prosesslovgivning
Del 1
Felles bestemmelser
Artikkel 14
Prosessbestemmelsenes virkeområde
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å innføre de
fullmakter og prosedyrer som er fastsatt i dette avsnittet med henblikk på en bestemt strafferettslig
etterforskning eller forfølgning.
2. Med unntak for de tilfeller som er særskilt angitt i artikkel 21, skal hver part anvende fullmaktene
og prosedyrene nevnt i nr. 1 i forbindelse med:
a) straffbare handlinger fastsatt i samsvar med artikkel 2 til 11 i denne konvensjon,
b) andre straffbare handlinger begått ved hjelp av et datasystem, og
c) innhenting av elektroniske bevis for en straffbar handling.
23. nov. 2001 nr. 1
3.
a)
b)
200
Overenskomster nr. 1 2006
Hver part kan forbeholde seg retten til å anvende tiltakene nevnt i artikkel 20 bare for de
straffbare handlingene eller kategoriene straffbare handlinger som er angitt i forbeholdet,
forutsatt at spekteret av slike straffbare handlinger eller kategorier straffbare handlinger ikke
er mer begrenset enn spekteret av straffbare handlinger som parten anvender tiltakene nevnt i
artikkel 21 på. Hver part skal overveie å begrense et slikt forhold slik at tiltaket nevnt i
artikkel 20 kan få videst mulig anvendelse.
Når en part på grunn av begrensninger i sin lovgivning på det tidspunkt denne konvensjon
blir vedtatt ikke er i stand til å anvende tiltakene nevnt i artikkel 20 og 21 for
kommunikasjoner som overføres med et datasystem tilhørende en tjenesteyter,
i.
som drives til fordel for en lukket brukergruppe, og
ii. som ikke bruker offentlige kommunikasjonsnett og ikke er tilknyttet et annet, verken
offentlig eller privat datasystem,
kan denne parten forbeholde seg retten til ikke å anvende disse tiltakene for slike
kommunikasjoner. Hver part skal overveie å begrense et slikt forbehold slik at tiltakene nevnt
i artikkel 20 og 21 kan få videst mulig anvendelse.
Artikkel 15
Vilkår og rettssikkerhetsgarantier
1. Hver part skal sikre at innføringen, iverksettelsen og anvendelsen av fullmaktene og prosedyrene
fastsatt i dette avsnitt er underlagt vilkårene og rettssikkerhetsgarantiene fastsatt i partens nasjonale
rett, som skal sikre tilstrekkelig beskyttelse av menneskerettighetene og frihetene, herunder
rettighetene som følger av de forpliktelser parten har påtatt seg etter Europarådets konvensjon om
beskyttelse av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter av 1950, De forente nasjoners
internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 og andre internasjonale
menneskerettighetsinstrumenter, og som skal omfatte forholdsmessighetsprinsippet.
2. Dersom det er hensiktsmessig ut fra den berørte prosedyren eller fullmaktens karakter, skal slike
vilkår og garantier blant annet omfatte rettslig og annet uavhengig tilsyn, grunner som
rettferdiggjør anvendelse og begrensning av omfanget eller gyldighetstiden for slike fullmakter
eller prosedyrer.
3. I den utstrekning det er forenlig med allmennhetens interesser, særlig forsvarlig rettspleie, skal en
part vurdere hvilken virkning fullmaktene og prosedyrene i dette avsnittet vil få på tredjeparters
rettigheter, ansvar og legitime interesser.
Del 2
Hurtig sikring av lagrede, elektroniske data
Artikkel 16
Hurtig sikring av lagrede, elektroniske data
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å gjøre sine
kompetente myndigheter i stand til å beordre eller på annen måte sørge for hurtig sikring av
nærmere angitte elektroniske data, herunder trafikkdata, som er blitt lagret i et datasystem, særlig
når det er grunn til å tro at de elektroniske dataene er spesielt utsatt for tap eller endring.
2. Når en part iverksetter nr. 1 ovenfor ved å gi ordre til en person om å sikre nærmere angitte lagrede
elektroniske data som denne personen har i sin besittelse eller har kontroll over, skal parten vedta
slike lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å pålegge denne personen å sikre og
beskytte disse dataenes integritet i det tidsrom som er nødvendig, inntil 90 dager maksimum, slik
at de kompetente myndigheter skal ha mulighet til å be om at de utleveres. En part kan sørge for at
et slikt pålegg siden forlenges.
3. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å pålegge den som
oppbevarer dataene eller annen person som skal utføre sikring, taushetsplikt med hensyn til
iverksettelsen av slike prosedyrer i det tidsrom som partens nasjonale rett gir hjemmel for.
4. Fullmaktene og prosedyrene omhandlet i denne artikkel skal være underlagt artikkel 14 og 15.
Artikkel 17
Hurtig sikring og delvis utlevering av trafikkdata
1. Hver part skal med hensyn til trafikkdata som skal sikres i henhold til artikkel 16, vedta de lover
og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å:
a) sikre at slik hurtig sikring av trafikkdata er mulig uansett om en eller flere tjenesteytere var
involvert i overføringen av den aktuelle kommunikasjon,
23. nov. 2001 nr. 1
201
Overenskomster nr. 1 2006
b)
sikre hurtig utlevering til partens kompetente myndighet eller til en person utpekt av denne
myndighet av en tilstrekklig mengde data til at parten kan identifisere tjenesteyterne og
kommunikasjonsruten.
2. Fullmaktene og prosedyrene omhandlet i denne artikkel skal være underlagt artikkel 14 og 15.
Del 3
Pålegg om utlevering av data
Artikkel 18
Pålegg om utlevering av data
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å gi sine kompetente
myndigheter fullmakt til å pålegge:
a) en person som befinner seg på dens territorium, å utlevere nærmere angitte elektroniske data
som denne personen har i sin besittelse eller har kontroll over, og som ligger lagret i et
datasystem eller på et datalagringsmedium, og
b) en tjenesteyter som tilbyr sine tjenester på partens territorium, å framlegge
abonnentopplysninger knyttet til slike tjenester som denne tjenesteyteren har i sin besittelse
eller har kontroll over.
2. Fullmaktene og prosedyrene omhandlet i denne artikkel skal være underlagt artikkel 14 og 15.
3. «Abonnentopplysninger» i denne artikkel betyr enhver opplysning i form av elektroniske data eller
annen form som en tjenesteyter har i sin besittelse og som gjelder abonnentene av slike tjenester,
unntatt data som gjelder trafikk eller innhold som gjør det mulig å fastslå:
a) hvilke type kommunikasjonstjeneste som er benyttet, hvilke tekniske tiltak som er truffet i
den forbindelse og tjenestens varighet,
b) abonnentens identitet, postadresse eller geografiske adresse, telefonnummer og andre numre
for tilgang, opplysninger om fakturering og betaling som er tilgjengelige i henhold til inngått
kontrakt eller ordning angående tjenesten,
c) enhver annen opplysning på stedet der kommunikasjonsutstyret er installert, som er
tilgjengelig i henhold til inngått kontrakt eller ordning angående tjenesten.
Del 4
Ransaking og beslag av lagrede, elektroniske data
Artikkel 19
Ransaking og beslag av lagrede, elektroniske data
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å gi sine kompetente
myndigheter fullmakt til å ransake eller på annen måte få tilgang til:
a) et datasystem eller del av slikt datasystem, samt elektroniske data lagret i datasystemet, og
b) datalagringsmedium der elektroniske data kan lagres,
på partens territorium.
2. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å sikre at dets
myndigheter, når de ransaker eller på annen måte får tilgang til et bestemt datasystem eller del av
det i samsvar med nr. 1 a) og har grunn til å tro at de ettersøkte dataene er lagret i et annet
datasystem eller del av det på sitt territorium, og disse data er lovlig tilgjengelige fra eller for det
første systemet, har mulighet til raskt å utvide ransakingen eller annen tilgang til dette andre
systemet.
3. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å gi sine kompetente
myndigheter fullmakt til å beslaglegge eller på annen måte sikre elektroniske data som de har fått
tilgang til i samsvar med nr. 1 eller 2. Disse tiltakene skal omfatte fullmakt til å:
a) beslaglegge eller på annen måte sikre et datasystem eller del av det, eller et
datalagringsmedium,
b) lage eller beholde et kopi av disse elektroniske dataene,
c) bevare de relevante, elektronisk lagrede dataenes integritet, og
d) gjøre utilgjengelige eller fjerne disse elektroniske dataene i det aktuelle datasystem.
4. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å gi sine kompetente
myndigheter fullmakt til å pålegge en person som har kjennskap til driften av et datasystem eller
tiltak som anvendes for å beskytte de elektroniske data i systemet, i rimelig utstrekninig å gi de
nødvendige opplysninger som gjør det mulig å iverksette tiltakene omhandlet i nr. 1 og 2.
5. Fullmaktene og prosedyrene omhandlet i denne artikkel skal være underlagt artikkel 14 og 15.
23. nov. 2001 nr. 1
202
Overenskomster nr. 1 2006
Del 5
Innhenting av elektroniske data i sanntid
Artikkel 20
Innhenting av trafikkdata i sanntid
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å gi sine kompetente
myndigheter fullmakt til å:
a) innhente eller lagre ved hjelp av tekniske midler på denne partens territorium, og
b) pålegge en tjenesteyter, så langt tjenesteyterens eksisterende tekniske midler tillater, å:
i.
innhente eller lagre ved hjelp av tekniske midler på denne partens territorium, eller
ii. å samarbeide og hjelpe de kompetente myndigheter å innhente eller lagre.
i sanntid trafikkdata som er knyttet til bestemte kommunikasjoner på partens territorium og
som er overført ved hjelp av et datasystem.
2. Når en part som følge av etablerte prinsipper i sitt nasjonale rettssystem ikke kan innføre tiltakene
omhandlet i nr. 1 a), kan den i stedet vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for
å sikre innhenting eller lagring i sanntid av trafikkdata knyttet til bestemte kommunikasjoner på sitt
territorium ved hjelp av tekniske midler på dette territorium.
3. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å pålegge en
tjenesteyter taushetsplikt med hensyn til iverksettelsen av tvangsmidlene fastsatt i denne artikkel,
samt enhver opplysning i denne sammenheng.
4. Fullmaktene og prosedyrene omhandlet i denne artikkel skal være underlagt artikkel 14 og 15.
Artikkel 21
Oppfanging av data knyttet til innhold
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å gi sine kompetente
myndigheter fullmakt i forbindelse med et spekter av alvorlige straffbare handlinger som defineres
i partens nasjonale rett, til i sanntid å:
a) innhente eller lagre ved hjelp av tekniske midler på denne partens territorium, og
b) pålegge en tjenesteyter, så langt tjenesteyterens eksisterende tekniske midler tillater, å:
i.
innhente eller lagre ved hjelp av tekniske midler på denne partens territorium, eller
ii. samarbeide og hjelpe de kompetente myndigheter å innhente eller lagre
data knyttet til innholdet i bestemte kommunikasjoner på partens territorium, og som er
overført ved hjelp av et datasystem.
2. Når en part som følge av etablerte prinsipper i sitt nasjonale rettssystem ikke kan innføre tiltakene
omhandlet i nr. 1 a), kan den i stedet vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for
å sikre innhenting eller lagring i sanntid av data knyttet til innholdet i bestemte kommunikasjoner
på sitt territorium ved hjelp av tekniske midler på dette territorium.
3. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å pålegge en
tjenesteyter taushetsplikt med hensyn til iverksettelsen av fullmaktene fastsatt i denne artikkel,
samt enhver opplysning i denne sammenheng.
4. Fullmaktene og prosedyrene omhandlet i denne artikkel skal være underlagt artikkel 14 og 15.
Avsnitt 3
Jurisdiksjon
Artikkel 22
Jurisdiksjon
1. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å etablere
jurisdiksjon med hensyn til enhver straffbar handling fastslått i samsvar med artikkel 2 til 11 i
denne konvensjon, når den straffbare handlingen er begått:
a) på denne partens territorium, eller
b) om bord på et skip som fører denne partens flagg, eller
c) om bord på et luftfartøy som er registrert etter denne partens rett, eller
d) av en borger av denne part dersom handlingen kan straffes på det sted handlingen ble begått,
eller dersom den straffbare handlingen er begått utenfor enhver stats territoriale jurisdiksjon.
2. Hver stat kan forbeholde seg retten til ikke å anvende eller til bare å anvende i bestemte tilfeller
eller på bestemte vilkår reglene om jurisdiksjon fastsatt i nr. 1 b) til d) i denne artikkel eller deler
av disse.
23. nov. 2001 nr. 1
203
Overenskomster nr. 1 2006
3. Hver part skal vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å fastslå jurisdiksjon
med hensyn til de straffbare handlingene omhandlet i artikkel 24 nr. 1 i denne konvensjon, når den
antatte gjerningsmann befinner seg på partens territorium og parten ikke utleverer vedkommende
til en annen part utelukkende av hensyn til vedkommendes nasjonalitet, etter en anmodning om
utlevering.
4. Denne konvensjon utelukker ikke strafferettslig jurisdiksjon som utøves i samsvar med nasjonal
rett.
5. Når mer enn en part gjør krav på jurisdiksjon med hensyn til en påstått straffbar handling fastslått i
samsvar med denne konvensjon, skal de berørte parter, når det er hensiktsmessig, rådføre seg med
hverandre for å bestemme hvilken jurisdiksjon som er best egnet til å gjennomføre rettsforfølgningen.
Kapittel III
Internasjonalt samarbeid
Avsnitt 1
Generelle prinsipper
Del 1
Generelle prinsipper angående internasjonalt samarbeid
Artikkel 23
Generelle prinsipper angående internasjonalt samarbeid
Partene skal samarbeide i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel og ved å anvende de relevante
internasjonale instrumentene om internasjonalt samarbeid i straffesaker, ordninger basert på felles eller
gjensidig lovgivning og nasjonal rett, i størst mulig utstrekning med henblikk på etterforskning eller
forfølgning av straffbare handlinger knyttet til datasystemer og data, eller for innhenting av elektroniske
bevis for en straffbar handling.
Del 2
Prinsipper angående utlevering
Artikkel 24
Utlevering
1.
2.
3.
4.
5.
a)
Denne artikkel gjelder utlevering mellom partene som følge av straffbare handlinger fastslått
i samsvar med artikkel 2 til 11 i denne konvensjon, forutsatt at de etter begge de berørte
partenes rett kan straffes med en maksimum frihetsstraff på minst ett år, eller med en
strengere straff.
b) Dersom det kreves en annen minimumsstraff i henhold til en ordning basert på en felles eller
gjensidig lovgivning eller en utleveringsavtale, herunder Den europeiske konvensjon om
utlevering (ETS nr. 24), inngått mellom to eller flere parter, skal minstestraffen fastsatt i et
slik ordning eller avtale få anvendelse.
De straffbare handlingene beskrevet i nr. 1 i denne artikkel skal anses å inngå blant de straffbare
handlinger som gir grunnlag for utlevering i enhver eksisterende utleveringsavtale mellom to eller
flere parter. Partene forplikter seg til å inkludere slike straffbare handlinger blant straffbare
handlinger som gir grunnlag for utlevering i enhver utleveringsavtale som vil bli inngått mellom to
eller flere parter.
Dersom en part som stiller som vilkår for utlevering at det foreligger en avtale, mottar en
anmodning om utlevering fra en annen part som den ikke har noen utleveringsavtale med, kan den
betrakte denne konvensjon som rettslig grunnlag for utlevering for straffbare handlinger nevnt i
nr. 1 i denne artikkel.
Parter som ikke stiller som vilkår for utlevering at det foreligger en avtale, skal anerkjenne de
straffbare handlingene nevnt i nr. 1 i denne artikkel som straffbare handlinger som gir grunnlag for
utlevering mellom dem.
Utlevering skal skje på de vilkår som er fastsatt i den anmodede parts rett eller i gjeldende
utleveringsavtaler, herunder de grunner den anmodede part kan påberope seg for å avslå
utlevering.
23. nov. 2001 nr. 1
204
Overenskomster nr. 1 2006
6. Dersom utlevering for en straffbar handling nevnt i nr. 1 i denne artikkel avslås utelukkende på
grunnlag av den ettersøkte personens nasjonalitet, eller fordi den anmodede part mener at den har
jurisdiksjon med hensyn til den straffbare handlingen, skal den anmodede part, etter anmodning fra
den anmodende part, forelegge saken for sine kompetente myndigheter med henblikk på rettslig
forfølgning, og skal innen rimelig tid avgi rapport om det endelige resultatet til den anmodende
part. Disse myndighetene skal treffe sin avgjørelse og utføre sin etterforskning og rettslige
forfølgning på samme måte som ved enhver annen straffbar handling av tilsvarende karakter etter
denne partens rett.
7.
a) Hver part skal ved undertegning eller ved deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-,
godkjennings- eller tiltredelsesdokument meddele Europarådets generalsekretær navnet og
adressen på hver myndighet som har ansvaret for å oversende eller motta en anmodning om
utlevering eller midlertidig pågripelse dersom det ikke foreligger noen avtale.
b) Europarådets generalsekretær skal sette opp og holde oppdatert et register over myndigheter
som slik er utpekt av partene. Hver part skal sikre at opplysningene i registeret til enhver tid
er riktige.
Del 3
Generelle prinsipper angående gjensidig hjelp
Artikkel 25
Generelle prinsipper angående gjensidig hjelp
1. Partene skal gi hverandre gjensidig hjelp i størst mulig utstrekning i forbindelse med etterforskning
eller rettslig forfølgning av straffbare handlinger knyttet til datasystemer og data, eller med
innhenting av elektroniske bevis for en straffbar handling.
2. Hver part kan også vedta de lover og andre tiltak som eventuelt er nødvendige for å gjennomføre
forpliktelsene fastsatt i artikkel 27 til 35.
3. Hver part kan i hastetilfeller sende anmodninger om gjensidig hjelp eller meddelelser om slik hjelp
ved hjelp av raske kommunikasjonsmidler, herunder faks eller e-post, i den utstrekning slike
midler gir tilstrekkelig sikkerhet og autentifisering (herunder bruk av kryptering der det er
nødvendig), med ettersendelse av formell bekreftelse dersom den anmodede part krever det. Den
anmodede part skal godta og besvare anmodningen som oversendes med slike raske
kommunikasjonsmidler.
4. Unntatt når annet er spesielt angitt i artiklene i dette kapittel, skal gjensidig hjelp være underlagt
vilkårene fastsatt i den anmodede parts rett eller i gjeldende avtaler om gjensidig hjelp, herunder de
grunner den anmodede part eventuelt påberoper seg for å avslå samarbeid. Den anmodede part skal
ikke bruke retten til å avslå gjensidig hjelp i forbindelse med de straffbare handlingene nevnt i
artikkel 2 til 11 utelukkende på grunnlag av at anmodningen gjelder en straffbar handling som den
anser som en fiskal forbrytelse.
5. Dersom den anmodede part i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel har adgang til å stille
som vilkår for gjensidig hjelp at det foreligger dobbel straffbarhet, skal dette vilkåret anses oppfylt,
uansett om partens lover plasserer den straffbare handlingen i samme kategori straffbare
handlinger eller bruker samme betegnelse for den straffbare handlingen som den anmodende part
eller ikke, dersom atferden som ligger til grunn for forbrytelsen som det søkes om hjelp for, er en
straffbar handling etter denne partens lover.
Artikkel 26
Uoppfordret formidling av opplysninger
1. En part kan i den grad nasjonal rett tillater og uten å ha mottatt anmodning om det på forhånd
oversende en annen part opplysninger den har mottatt i forbindelse med egen etterforskning når
den mener at kjennskap til slike opplysninger kan hjelpe mottakerparten med å innlede eller
gjennomføre etterforskning eller rettslig forfølgning av straffbare handlinger etter denne
konvensjon, eller kan føre til, en anmodning fra den andre parten om samarbeid i henhold dette
kapittel.
2. Parten som oversender slike opplysninger, kan før oversendelse kreve at opplysningene skal
behandles fortrolig eller bare brukes på bestemte vilkår. Dersom mottakerparten ikke kan
etterkomme en slik anmodning, skal den underrette parten som oversender opplysningene, som så
skal avgjøre om opplysningene likevel bør oversendes. Dersom mottakerparten mottar
opplysningene på bestemte vilkår, skal den være bundet av vilkårene.
23. nov. 2001 nr. 1
205
Overenskomster nr. 1 2006
Del 4
Framgangsmåter ved anmodning om gjensidig bistand når det ikke foreligger
gjeldende internasjonale avtaler
Artikkel 27
Framgangsmåter ved anmodning om gjensidig hjelp når det ikke foreligger
gjeldende internasjonale avtaler
1. Dersom det ikke foreligger noen avtale eller ordning om gjensidig bistand basert på gjeldende
felles eller gjensidig lovgivning mellom den anmodende og den anmodede part, skal
bestemmelsene i nr. 2 til 10 i denne artikkel gjelde. Bestemmelsene i denne artikkel får ikke
anvendelse når en slik avtale, ordning eller lovgivning finnes, med mindre de berørte partene
bestemmer å anvende i stedet hele eller deler av resten av denne artikkel.
2.
a) Hver part skal utpeke en sentral myndighet eller sentrale myndigheter som skal ha ansvaret
for å oversende og svare på anmodninger om gjensidig bistand, å gjennomføre slike
anmodninger, eller videreformidle dem til de kompetente myndigheter for gjennomføring.
b) De sentrale myndigheter skal kommunisere med hverandre direkte.
c) Hver part skal ved undertegning eller ved deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-,
godkjennelses- eller tiltredelsesdokument meddele Europarådets generalsekretær navnet og
adressen til myndighetene utpekt i henhold til dette nummer.
d) Europarådets generalsekretær skal sette opp og holde oppdatert et register over sentrale
myndigheter som er utpekt av partene. Hver part skal sikre at opplysningene i registeret til
enhver tid er riktige.
3. Anmodninger om gjensidig bistand etter denne artikkel skal gjennomføres i samsvar med
framgangsmåtene angitt av den anmodende part, unntatt når de er uforenlige med den anmodede
parts rett.
4. I tillegg til grunnene for avslag fastsatt i artikkel 25 nr. 4, kan den anmodede part avslå bistand
dersom:
a) anmodningen gjelder en straffbar handling som den anmodede part anser som en straffbar
handling av politisk karakter eller knyttet til en straffbar handling av politisk karakter, eller
b) den mener at gjennomføringen av en anmodning vil kunne krenke dens suverenitet, sikkerhet,
ordre public eller andre vesentlige interesser.
5. Den anmodede part kan utsette iverksettelsen av skritt i henhold til en anmodning dersom dette kan
skade etterforskningen eller den rettslige forfølgningen iverksatt av dens myndigheter.
6. Den anmodede part skal før den avslår eller utsetter sin hjelp og eventuelt etter å ha rådført seg
med den anmodende part, vurdere om anmodningen kan etterkommes delvis eller på de vilkår den
anser nødvendig.
7. Den anmodede part skal straks underrette den anmodende part om utfallet av gjennomføringen av
en anmodning om hjelp. Dersom anmodningen avslås eller utsettes, skal grunnene til slikt avslag
eller slik utsettelse oppgis. Den anmodede part skal også informere den anmodende part om
eventuelle grunner som gjør det umulig å gjennomføre anmodningen eller som kan forsinke
gjennomføringen betraktelig.
8. Den anmodende part kan be den anmodede part om fortrolig behandling av og innhold i en
anmodning framsatt i henhold til dette kapittel, unntatt i den utstrekning det er nødvendig for å
gjennomføre anmodningen. Dersom den anmodede part ikke kan etterkomme kravet om fortrolig
behandling, skal den umiddelbart underrette den anmodende part, som så skal avgjøre om
anmodningen likevel bør etterkommes.
9.
a) Dersom saken haster, kan anmodninger om gjensidig hjelp eller meddelelser knyttet til slike
anmodninger oversendes av de judisielle myndigheter i den anmodende part direkte til de
tilsvarende myndigheter i den anmodede part. I slike tilfeller skal en kopi samtidig
oversendes til den sentrale myndighet i den anmodede part via den sentrale myndighet i den
anmodende part.
b) En anmodning eller en meddelelse etter dette nummer kan framsettes gjennom Den
internasjonale kriminalpolitiorganisasjonen (Interpol).
c) Når en anmodning framsettes i henhold til bokstav a) og myndigheten ikke er kompetent til å
behandle anmodningen, skal den henvise anmodningen til den kompetente nasjonale
myndighet og underrette den anmodende part direkte om dette.
23. nov. 2001 nr. 1
d)
e)
206
Overenskomster nr. 1 2006
Anmodninger eller meddelelser framsatt i henhold til dette nummer som ikke innebærer
tvangstiltak, kan oversendes av de kompetente myndigheter i den anmodende part direkte til
de kompetente myndigheter i den anmodede part.
Hver part kan ved undertegning eller ved deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-,
godkjennings- eller tiltredelsesdokument, meddele Europarådets generalsekretær at
anmodninger framsatt i henhold til dette nummer, av effektivitetshensyn, skal rettes til dens
sentrale myndighet.
Artikkel 28
Fortrolig behandling og begrensing i bruk
1. Når det ikke foreligger noen avtale eller ordning om gjensidig hjelp basert på gjeldende felles eller
gjensidig lovgivning mellom den anmodende og den anmodede part, skal bestemmelsene i denne
artikkel gjelde. Bestemmelsene i denne artikkel får ikke anvendelse når en slik avtale, ordning eller
lovgivning finnes, med mindre de berørte partene bestemmer å anvende i stedet hele eller deler av
resten av denne artikkel.
2. Den anmodede part kan formidle opplysninger eller materiale som svar på en anmodning under
den forutsetning av at slike opplysninger eller slikt materiale:
a) behandles fortrolig når anmodningen om gjensidig hjelp ikke ville kunne etterkommes uten et
slikt vilkår, eller
b) ikke brukes til annen etterforskning eller rettslig forfølgning enn det som er angitt i
anmodningen.
3. Dersom den anmodende part ikke kan oppfylle vilkåret nevnt i nr. 2, skal den omgående underrette
den annen part, som så skal avgjøre om opplysningene likevel skal formidles. Når den anmodende
part godtar vilkåret, skal den være bundet av det.
4. En part som formidler opplysninger eller materiale på et vilkår angitt i nr. 2, kan kreve at den
annen part redegjør for bruken av slike opplysninger eller slikt materiale i forhold til det nevnte
vilkår.
Avsnitt 2
Særlige bestemmelser
Del 1
Gjensidig bistand i forbindelse med midlertidige tiltak
Artikkel 29
Hurtig sikring av lagrede, elektroniske data
1. En part kan anmode en annen part om å beordre eller på annen måte sørge for hurtig sikring av
elektroniske data som er lagret i et datasystem på territoriet til denne annen part, og for hvilke den
anmodende part akter å framsette en anmodning om gjensidig bistand med sikte på ransaking eller
liknende tilgang, beslag eller liknende forvaring, eller avdekking av data.
2. En anmodning om sikring framsatt etter nr. 1 skal angi:
a) myndigheten som ber om sikring,
b) den straffbare handling som er gjenstand for etterforskning og rettslig forfølgning samt en
kort beskrivelse av de faktiske forhold i saken,
c) de lagrede elektroniske data som skal sikres og deres sammenheng med den straffbare
handlingen,
d) alle tilgjengelige opplysninger for å kunne identifisere administrator av de elektroniske data
eller stedet der datasystemet er plassert,
e) nødvendigheten av sikring, og
f)
at parten akter å framsette en anmodning om gjensidig bistand med henblikk på ransaking
eller liknende tilgang, beslag eller liknende forvaring, eller avdekking av de lagrede
elektroniske data.
3. Når den anmodede part mottar anmodningen fra den annen part, skal den treffe alle egnede tiltak
for raskt å sikre de angitte data i samsvar med sin nasjonale rett. For å kunne etterkomme en slik
anmodning skal dobbelt straffbart forhold ikke være et vilkår for å foreta slik sikring.
23. nov. 2001 nr. 1
207
Overenskomster nr. 1 2006
4. En part som stiller som vilkår at det foreligger dobbelt straffbart forhold for å etterkomme en
anmodning om gjensidig bistand med sikte på ransaking eller liknende tilgang, beslag eller
liknende forvaring, eller avdekking av data, kan for andre straffbare handlinger enn de som er
fastslått i samsvar med artikkel 2 til 11 i denne konvensjon, forbeholde seg retten til å avslå en
anmodning om sikring etter denne artikkel dersom den har grunn til å tro at vilkåret om dobbelt
straffbart forhold ikke kan oppfylles på avdekkingstidspunktet.
5. For øvrig kan en anmodning om sikring bare avslås dersom:
a) anmodningen gjelder en straffbar handling som den anmodede part anser som en straffbar
handling av politisk karakter eller knyttet til en straffbar handling av politisk karakter, eller
b) den anmodede part mener at gjennomføringen av anmodningen kan krenke dens suverenitet,
sikkerhet, ordre public eller andre vesentlige interesser.
6. Dersom den anmodede part mener at sikring ikke er noen garanti for at dataene vil være
tilgjengelige i framtiden eller at det vil true den fortrolige behandlingen under den anmodende
partens etterforskning eller på annen måte kan skade den, skal den straks gi underretning om dette
til den anmodende part, som så skal avgjøre om anmodningen likevel bør gjennomføres.
7. All sikring utført for å etterkomme anmodningen omhandlet i nr. 1, skal vare minst 60 dager, slik
at den anmodende part skal ha mulighet til å framsette en anmodning om ransaking eller liknende
tilgang, beslag eller liknende forvaring, eller avdekking av data. Etter at en slik anmodning er
mottatt, skal sikringen av data fortsette i påvente av en avgjørelse angående anmodningen.
Artikkel 30
Hurtig utlevering av sikrede trafikkdata
1. Dersom den anmodede part i løpet av gjennomføringen av en anmodning framsatt etter artikkel 29
om sikring av data knyttet til overføringen av en bestemt kommunikasjon oppdager at en
tjenesteyter i en annen stat var involvert i overføringen av kommunikasjonen, skal den anmodede
part raskt gi den anmodende part en tiltrekkelig mengde trafikkdata for å kunne identifisere
vedkommende tjenesteyter og kommunikasjonsruten.
2. Utlevering av trafikkdata i henhold til nr. 1 kan bare avslås dersom:
a) anmodningen gjelder en handling som den anmodede part anser som en straffbar handling av
politisk karakter eller knyttet til en straffbar handling av politisk karakter, eller
b) den anmodede part mener at gjennomføringen av anmodningen kan krenke dens suverenitet,
sikkerhet, ordre public eller andre vesentlige interesser.
Del 2
Gjensidig hjelp med hensyn til etterforskningsmyndighet
Artikkel 31
Gjensidig hjelp for å få tilgang til lagrede, elektroniske data
1. En part kan anmode en annen part om ransaking eller liknende tilgang, beslag eller liknende
forvaring, eller avdekking av data som er lagret i et datasystem som befinner seg på den anmodede
parts territorium, herunder data som er blitt sikret i henhold til artikkel 29.
2. Den anmodede part skal etterkomme anmodningen ved å anvende de internasjonale instrumentene,
ordningene og lovgivningene nevnt i artikkel 23, og i samsvar med andre relevante bestemmelser i
dette kapittel.
3. Anmodningen skal etterkommes omgående dersom:
a) det er grunn til å tro at relevante data er spesielt utsatt for tap eller endring, eller
b) instrumentene, ordningene og lovgivningene nevnt i nr. 2 inneholder annen bestemmelse om
raskt samarbeid.
Artikkel 32
Grenseoverskridende tilgang til lagrede, elektroniske data, med samtykke eller
når de er offentlig tilgjengelige
En part kan uten å innhente tillatelse fra en annen part:
skaffe seg tilgang til offentlig tilgjengelige, lagrede data (åpne kilder), uansett hvor dataene
befinner seg geografisk, eller
b) skaffe seg tilgang til eller motta via et datasystem på sitt territorium lagrede, elektroniske data som
befinner seg i en annen stat, dersom parten innhenter lovlig og frivillig samtykke fra den person
som har rettmessig myndighet til å avdekke data til parten via dette datasystemet.
a)
23. nov. 2001 nr. 1
208
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 33
Gjensidig bistand i forbindelse med innhenting av trafikkdata i sanntid
1. Partene skal yte hverandre gjensidig bistand i forbindelse med innhenting av trafikkdata i sanntid
som er knyttet til bestemte kommunikasjoner på deres territorium, og som er overført ved hjelp av
et datasystem. Med forbehold for nr. 2 skal bistanden reguleres av de vilkår og prosedyrer som er
fastsatt i nasjonal rett.
2. Hver part skal i det minste yte slik bistand i tilfeller der det i tilsvarende saker nasjonalt ville være
adgang til innhente trafikkdata i sanntid.
Artikkel 34
Gjensidig bistand i forbindelse med oppfanging av data knyttet til innhold
Partene skal yte hverandre gjensidig bistand i forbindelse med innhenting eller registering i sanntid av
data knyttet til innholdet i bestemte kommunikasjoner overført ved hjelp av et datasystem, i den
utstrekning det gis adgang til det etter deres gjeldende avtaler og nasjonale rett.
Del 3
24/7 nettverk
Artikkel 35
24/7 nettverk
1. Hver part skal utpeke et kontaktpunkt som er tilgjengelig 24 timer i døgnet, 7 dager i uken for å
sikre omgående hjelp til etterforskning eller rettslig forfølgning av straffbare handlinger forbundet
med datasystemer og data, eller for innhenting av elektroniske bevis for straffbare handlinger. Slik
hjelp skal omfatte tilrettelegging for eller, dersom partens nasjonale rett og praksis tillater det,
direkte :
a) formidling av tekniske råd,
b) sikring av data i henhold til artikkel 29 og 30, og
c) innhenting av bevis, juridisk rådgivning og lokalisering av mistenkte.
2.
a) En parts kontaktpunkt skal ha mulighet til å kommunisere med en annen parts kontaktpunkt
etter en hasteprosedyre.
b) Dersom kontaktpunktet utpekt av en part ikke er en del av denne partens myndighet eller
myndigheter som har ansvaret for internasjonal gjensidig bistand eller utlevering, skal
kontaktpunktet påse at det er i stand til å samordne sitt arbeid med slik myndighet eller slike
myndigheter etter en hasteprosedyre.
3. Hver part skal sørge for å ha tilgjengelig personell med nødvendig opplæring og utstyr for å lette
nettverkets arbeid.
Kapittel IV
Sluttbestemmelser
Artikkel 36
Undertegning og ikrafttredelse
1. Denne konvensjon skal være åpen for undertegning av Europarådets medlemsstater og ikkemedlemsstater som har deltatt i utarbeidelsen av konvensjonen.
2. Denne konvensjon skal ratifiseres, godtas eller godkjennes. Ratifikasjons-, godtakelses- eller
godkjenningsdokumentene skal deponeres hos Europarådets generalsekretær.
3. Denne konvensjon skal tre i kraft den første dagen i måneden etter utløpet av et tidsrom på tre
måneder regnet fra den dag fem stater, hvorav minst tre medlemsstater i Europarådet, har gitt sitt
samtykke til å være bundet av konvensjonen i samsvar med bestemmelsene i nr. 1 og 2.
4. For en signatarstat som på et senere tidspunkt gir sitt samtykke til å være bundet av konvensjonen,
skal konvensjonen tre i kraft den første dagen i måneden etter utløpet av et tidsrom på tre måneder
regnet fra den dag den har gitt sitt samtykke til å være bundet av konvensjonen i samsvar med
bestemmelsene i nr. 1 og 2.
23. nov. 2001 nr. 1
209
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 37
Tiltredelse
1. Etter at denne konvensjon er trådt i kraft, kan Europarådets ministerkomité etter å ha rådført seg
med konvensjonsstatene og innhentet deres enstemmige samtykke, invitere en stat som ikke er
medlem av Europarådet og som ikke har deltatt i utarbeidelsen av konvensjonen, til å tiltre denne
konvensjon. Beslutningen skal treffes med det flertall som er fastsatt i artikkel 20 bokstav d) i
Europarådets vedtekter, og ved enstemmighet blant representantene for de konvensjonsstater som
har rett til å delta i ministerkomiteen.
2. For en stat som tiltrer konvensjonen etter nr. 1 ovenfor, skal den tre i kraft den første dag i
måneden som følger etter utløpet av et tidsrom på tre måneder regnet fra den dag
tiltredelsesdokumentet er deponert hos Europarådets generalsekretær.
Artikkel 38
Territorial anvendelse
1. En stat kan ved undertegning eller deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjenningseller tiltredelsesdokument nærmere angi det eller de territorier som denne konvensjon får
anvendelse på.
2. En stat kan på ethvert senere tidspunkt ved erklæring rettet til Europarådets generalsekretær utvide
denne konvensjonens anvendelse til ethvert annet territorium som angis i erklæringen. For slikt
territorium skal konvensjonen tre i kraft den første dag i måneden som følger etter utløpet av et
tidsrom på tre måneder regnet fra den dag Generalsekretæren mottok slik erklæring.
3. En erklæring avgitt i henhold til de to foregående numre kan trekkes tilbake for et territorium
angitt i slik erklæring ved underretning til Europarådets generalsekretær. Tilbaketrekkingen får
virkning den første dagen i måneden som følger etter utløpet av et tidsrom på tre måneder regnet
fra den dag Generalsekretæren mottok slik underretning.
Artikkel 39
Konvensjonens virkninger
1. Formålet med denne konvensjon er å utfylle eksisterende multilaterale eller bilaterale avtaler eller
ordninger som får anvendelse mellom partene, herunder bestemmelsene i:
– Den europeiske konvensjon om utlevering åpnet for undertegning i Paris 13. desember 1957
(ETS nr. 24),
– Den europeiske konvensjon om gjensidig bistand i straffesaker åpnet for undertegning i
Strasbourg 20. april 1959 (ETS nr. 30),
– Tilleggsprotokoll til Den europeiske konvensjon om gjensidig bistand i straffesaker åpnet for
undertegning i Strasbourg 17. mars 1978 (ETS nr. 99).
2. Dersom to eller flere parter allerede har inngått en avtale eller en traktat om spørsmål omhandlet i
denne konvensjon eller på annen måte har etablert sine forbindelser i slike spørsmål, eller vil gjøre
det i framtiden, skal de også ha rett til å anvende slik avtale eller traktat eller regulere slike
forbindelser i samsvar med disse. Dersom partene imidlertid etablerer forbindelser som gjelder
spørsmål omhandlet i denne konvensjon på annen måte enn det som er fastsatt i denne konvensjon,
skal dette gjøres på en måte som ikke er uforenlig med denne konvensjonens mål og prinsipper.
3. Ingen bestemmelse i denne konvensjon skal berøre en parts øvrige rettigheter, restriksjoner,
forpliktelser og ansvar.
Artikkel 40
Erklæringer
En stat kan ved undertegning eller ved deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings
eller tiltredelsesdokument og ved skriftlig underretning til Europarådets generalsekretær erklære at den
benytter seg av adgangen til å stille tilleggsvilkårene fastsatt i artikkel 2, artikkel 3, artikkel 6 nr. 1 b),
artikkel 7, artikkel 9 nr. 3 og artikkel 27 nr. 9 e).
Artikkel 41
Forbundsstatsklausul
1. En forbundsstat kan forbeholde seg retten til å påta seg forpliktelser etter kapittel II i denne
konvensjon i overensstemmelse med dens grunnleggende prinsipper som regulerer forholdet
mellom dens sentrale regjering og delstatene eller andre liknende territoriale enheter, forutsatt at
den fremdeles er i stand til å samarbeide etter kapittel III.
23. nov. 2001 nr. 1
210
Overenskomster nr. 1 2006
2. Når en forbundsstat framsetter et forbehold i henhold til nr. 1, kan den ikke anvende vilkårene i et
slikt forbehold til å utelukke eller i vesentlig grad innskrenke sine forpliktelser til å sørge for tiltak
fastsatt i kapittel II. Den skal i hovedsak sørge for å ha omfattende og effektive midler til rådighet
for å håndheve de nevnte tiltakene.
3. Med hensyn til bestemmelser i denne konvensjon hvis anvendelse hører inn under jurisdiksjonen
til en delstat eller liknende territorial enhet som etter forbundsstatens konstitusjonelle system ikke
er forpliktet til å treffe lovtiltak, skal den føderale regjeringen informere de kompetente
myndigheter i disse statene om de nevnte bestemmelser og gi sin positive uttalelse, samt
oppmuntre dem til å treffe hensiktsmessige tiltak for å iverksette dem.
Artikkel 42
Forbehold
En stat kan ved undertegning eller ved deponering av sitt ratifikasjons-, godtakelses-, godkjenningseller tiltredelsesdokument, erklære ved skriftlig underretning til Europarådets generalsekretær om at den
ønsker å ta ett eller flere av forbeholdene fastsatt i artikkel 4 nr. 2, artikkel 6 nr. 3, artikkel 9 nr. 4, artikkel
10 nr. 3, artikkel 11 nr. 3, artikkel 14 nr. 3, artikkel 22 nr. 2, artikkel 29 nr. 4 og artikkel 41 nr. 1. Det kan
ikke tas andre forbehold.
Artikkel 43
Status og tilbaketrekking av forbehold
1. En part som har tatt et forbehold i samsvar med artikkel 42, kan helt eller delvis trekke forbeholdet
tilbake ved underretning til Europarådets generalsekretær. Tilbaketrekkingen får virkning den dag
generalsekretæren mottar underretningen. Dersom det i underretningen er oppgitt at
tilbaketrekkingen av et forbehold skal få virkning på en angitt dato, og denne dato inntreffer senere
enn den dag generalsekretæren mottar underretningen, skal underretningen tre i kraft på en slik
senere dato.
2. En part som har tatt et forbehold i samsvar med artikkel 42, skal trekke forbeholdet tilbake helt
eller delvis så snart omstendighetene tillater det.
3. Europarådets generalsekretær kan regelmessig rette en forespørsel til partene som har tatt ett eller
flere forbehold i samsvar med artikkel 42 om utsiktene for tilbaketrekking av disse forbehold.
Artikkel 44
Endringer
1. Enhver part kan foreslå endringer i denne konvensjon, og Europarådets generalsekretær skal
oversende dem til Europarådets medlemsstater, til enhver ikke-medlemsstat som har deltatt i
utarbeidelsen av denne konvensjon, samt til enhver stat som har tiltrådt eller som er blitt invitert til
å tiltre konvensjonen i samsvar med bestemmelsene i artikkel 37.
2. Enhver endring som foreslås av en part, skal oversendes Europarådets komité for kriminalspørsmål
(CDPC), som skal legge fram en uttalelse for Ministerkomiteen om endringsforslaget.
3. Ministerkomiteen skal behandle endringsforslaget og uttalelsen fra CDPC, og kan vedta endringen
etter å ha rådført seg med ikke-medlemsstater som er part i denne konvensjon.
4. Den endringstekst som vedtas av Ministerkomiteen i samsvar med nr. 3 i denne artikkel, skal
oversendes partene for godtakelse.
5. En endring som vedtas i samsvar med nr. 3 i denne artikkel, skal tre i kraft den trettiende dag etter
at alle parter har underrettet generalsekretæren om at de godtar endringen.
Artikkel 45
Tvisteløsning
1. Europarådets komité for kriminalspørsmål (CDPC) skal holdes underrettet om tolkningen og
anvendelsen av denne konvensjon.
2. Dersom det oppstår en tvist mellom partene om tolkningen eller anvendelsen av denne konvensjon,
skal de søke å løse tvisten ved forhandling eller andre fredelige midler etter eget valg, herunder
henvisning av tvisten til CDPC, til en voldgiftsrett hvis avgjørelser skal være bindende for partene,
eller til Den internasjonale domstol, etter overenskomst mellom de berørte parter.
6. nov. 2003 nr. 79
211
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 46
Konsultasjoner mellom partene
1. Partene skal etter behov regelmessig konsultere hverandre for å tilrettelegge for:
a) effektiv bruk og gjennomføring av denne konvensjon, herunder påpeke problemer i denne
forbindelse, samt følgene av en erklæring avgitt eller et forbehold framsatt i henhold til denne
konvensjon,
b) utveksling av opplysninger om rettslig, politisk eller teknologisk utvikling av betydning for
datakriminalitet og innhenting av elektroniske bevis,
c) vurdering av eventuelle tilføyelser eller endringer i konvensjonen.
2. Europarådets komité for kriminalspørsmål (CDPC) skal holdes løpende informert om resultatene
av konsultasjoner omhandlet i nr. 1.
3. CDPC skal ved behov tilrettelegge for konsultasjoner omhandlet i nr. 1 og treffe de nødvendige
tiltak for å bistå partene i deres anstrengelser for å utfylle eller endre konvensjonen. Senest tre år
etter at denne konvensjon er trådt i kraft skal Europarådets komité for kriminalspørsmål (CDPC) i
samarbeid med partene foreta en gjennomgang av alle bestemmelsene i konvensjonen og om
nødvendig anbefale hensiktsmessige endringer.
4. Utgifter som påløper i forbindelse med gjennomføringen av bestemmelsene i nr. 1, skal, med
mindre Europarådet påtar seg slike utgifter, bæres av partene på den måten de bestemmer.
5. Europarådets sekretariat skal bistå partene i forbindelse med utføringen av deres oppgaver i
henhold til denne artikkel.
Artikkel 47
Oppsigelse
1. En part kan til enhver tid si opp denne konvensjon ved underretning til Europarådets
generalsekretær.
2. Slik oppsigelse får virkning den første dag i måneden etter utløpet av et tidsrom på tre måneder
regnet fra den dag Generalsekretæren mottok underretningen.
Artikkel 48
Underretninger
Europarådets generalsekretær skal underrette Europarådets medlemsstater, de ikke-medlemsstatene
som har deltatt i utarbeidelsen av denne konvensjon, samt enhver stat som har tiltrådt eller som er blitt
invitert til å tiltre konvensjonen, om:
a) enhver undertegning
b) deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument,
c) enhver ikrafttredelsesdato for denne konvensjon i samsvar med artikkel 36 og 37,
d) enhver erklæring avgitt i henhold til artikkel 40 eller forbehold tatt i samsvar med artikkel 42,
e) enhver annen handling, underretning eller meddelelse som gjelder denne konvensjon.
Til bekreftelse på dette har de undertegnede, som har fått behørig fullmakt til det, undertegnet denne
konvensjon.
Utferdiget i Budapest, den 23. november 2001 på engelsk og fransk, med samme gyldighet for begge
tekster, i ett eksemplar som skal deponeres i Europarådets arkiver. Europarådets generalsekretær skal
oversende bekreftede kopier til hver medlemsstat i Europarådet, til de ikke-medlemsstater som har deltatt
i utarbeidelsen av denne konvensjon, og til enhver stat som er blitt invitert til å tiltre konvensjonen.
6. nov. 2003 nr. 79
212
Overenskomster nr. 1 2006
6. nov. 2003 nr. 79
Europarådets reviderte konvensjon om beskyttelse av dyr
under internasjonal transport
I henhold til vedtak fattet i Utenriksdepartementet 3. november 2003 ble konvensjonen undertegnet 6. november 2003 og tiltrådt
2. mars 2004. Konvensjonen trådte i kraft 14. mars 2006. Opprinnelig tekst publisert i NT IV s. 352, Overenskomster 1970 s. 882.
Council of Europe Convention for the protection of animals during
international transport (revised)
The member States of the Council of Europe, signatory hereto,
Considering that the aim of the Council of Europe is to achieve a greater unity between its members
for the purpose of safeguarding and realising the ideals and principles which are their common heritage;
Aware that every person has a moral obligation to respect all animals and to have due consideration
for their capacity for suffering;
Motivated by the desire to safeguard the welfare of animals during transport;
Convinced that international transport is compatible with the welfare of the animals, provided that the
requirements of animal welfare are met;
Considering, therefore, that where the welfare requirements of the animals cannot be met an
alternative to the transport of live animals shall be implemented;
Considering, however, that in general, for reasons of animal welfare the period during which animals,
including animals for slaughter, are transported should be reduced as far as possible;
Considering that loading and unloading are activities during which injuries and stress are most likely
to occur;
Considering that progress in this respect may be achieved through the adoption of common provisions
regarding the international transport of animals,
Have agreed as follows:
General principles
Article 1
Definitions
1 «International transport» means any movement from one country to another, but excludes,
however, journeys of less than 50 km and movements between member States of the European
Community.
2 An «authorised veterinarian» means a veterinarian nominated by the competent authority.
3 «Person responsible for the transport of the animals» means the person with overall control over
the organisation, carrying out and completion of the whole journey, regardless of whether duties
are subcontracted to other parties during transport. Such a person is usually the person who plans,
makes arrangements for and defines the conditions to be met by other parties.
4 «Person in charge of the welfare of the animals» means the person who has direct physical
responsibility for the care of the animals during transport. Such a person may be the attendant or
the driver of a vehicle if fulfilling the same role.
5 «Container» means any crate, box, receptacle or other rigid container used for the transport of
animals which is not self-propelled and is not a part (whether detachable or not) of a means of
transport.
6 «Transporter» means a natural or legal person transporting animals, either on his own account or
for a third party.
Article 2
Species
1 This Convention applies to the international transport of all vertebrate animals.
2 With the exception of Article 4, paragraph 1 and Article 9, paragraphs 1 and 2 a. and c., the
provisions of this Convention do not apply:
a
where a single animal is accompanied by the person who is responsible for it during
transport;
b
to the transport of pet animals accompanying their owner if not for commercial purposes.
6. nov. 2003 nr. 79
213
Overenskomster nr. 1 2006
Article 3
Application of the Convention
1 Each Party shall apply the provisions governing the international transport of animals contained in
this Convention and be responsible for effective control and supervision.
2 Each Party shall take the necessary steps to ensure an effective system of training taking into
account the provisions of the present Convention.
3 Each Party shall endeavour to apply the relevant provisions in this Convention to animals being
transported within its territory.
4 The Parties shall provide mutual assistance in applying the provisions of the Convention, in
particular by exchanging information, discussing interpretation and notifying problems.
Article 4
Main principles of the Convention
1
2
3
4
Animals shall be transported in a way which safeguards their welfare, including health.
As far as possible, animals shall be transported without delay to their place of destination.
At control points, priority shall be given to consignments of animals.
Animals shall only be detained where this is strictly necessary for their welfare or for disease
control purposes. If animals are detained, appropriate arrangements shall be made for their care
and, where necessary, their unloading and accommodation.
5 Each Party shall take the necessary measures to avoid or reduce to a minimum the suffering of
animals in cases where strikes or other unforeseeable circumstances impede the strict application
of the provisions of this Convention in its territory. It will be guided for this purpose by the
principles set out in this Convention.
6 Nothing in this Convention shall affect the implementation of other instruments concerning
sanitary and veterinary control.
7 Nothing in this Convention shall affect the liberty of the Parties to adopt stricter measures for the
protection of animals during international transport.
Article 5
Authorisation of transporters
1 Each Party shall ensure that transporters transporting animals for commercial purposes are:
a
registered in a manner enabling the competent authority to identify them rapidly in the event
of failure to comply with the requirements of this Convention;
b
covered by an authorisation valid for international transport granted by the competent
authority of the Party in which the transporters are established.
2 Each Party shall ensure that the authorisation is granted to transporters who entrust the transport of
animals only to personnel who have received proper training on the provisions of this Convention.
3 Each Party shall ensure that the above-mentioned authorisation may be suspended or withdrawn
where the competent authorities that granted the authorisation are informed that the transporter has
repeatedly or seriously violated the provisions of this Convention.
4 Where a Party has observed an infringement of this Convention by a transporter registered in
another Party to this Convention, the former Party shall communicate details of the infringement
observed to the latter.
Design and construction
Article 6
Design and construction
1 Means of transport, containers and their fittings shall be constructed, maintained and operated so as
to avoid injury and suffering and to ensure the safety of the animals during transport.
2 The means of transport or container shall be designed and constructed so as to provide animals
with adequate space to stand in their natural position, except for poultry other than day-old chicks.
3 The means of transport or container shall be designed and constructed so as to ensure:
a
sufficient clear space above the animals in their natural standing position for effective air
circulation;
b
air quality and quantity appropriate to the species transported can be maintained, in particular
where animals are carried in a fully enclosed space.
6. nov. 2003 nr. 79
214
Overenskomster nr. 1 2006
4 Means of transport, containers, fittings, etc., shall be strong enough to contain the animals' weight,
to prevent them escaping or falling out, to withstand stress due to movement and, where necessary,
to contain partitions to protect animals from the motion of the means of transport. Fittings shall be
designed for quick and easy operation.
5 Partitions shall be of rigid construction, strong enough to withstand the weight of animals being
pushed against them and designed so that they do not impede air circulation.
6 The means of transport or containers shall be constructed and operated so as to protect animals
against inclement weather and adverse changes in weather conditions.
In particular, the external roof directly above the animals shall minimise absorption and
conduction of solar heat.
7 The floor of the means of transport or container shall be anti-slip. Floors shall be designed,
constructed and maintained to avoid discomfort, distress and injury to the animals and minimise
leakage of urine and faeces. Materials used for floor construction shall be selected so as to
minimise corrosion.
8 The means of transport or container shall be so designed and constructed as to provide access to
the animals to allow them to be inspected, and if necessary watered, fed and cared for.
9 When animals need to be tied, appropriate equipment shall be provided in the means of transport.
10 Containers in which animals are transported shall be clearly and visibly marked to indicate the
presence of live animals, with a sign indicating the top of the container.
11 Means of transport, containers and their fittings shall be designed and constructed to allow easy
cleaning and disinfection.
Preparation for transport
Article 7
Planning
1 For each journey, the person responsible for the transport of the animals shall be identified so that
information on the organisation, carrying out and completion of the transport can be obtained at
any time during the journey.
2 Where the intended journey time exceeds eight hours for the transport of domestic solipeds,
bovine, ovine, caprine and porcine animals, the person responsible for the transport shall draw up a
document specifying the arrangements foreseen for the journey and in particular the following
details:
a
identification of the transporter and means of transport;
b
identification of the consignment and accompanying documents (animal species, number of
animals, veterinary certificates);
c
the place and country of departure, places of transfer, places where animals are to be
unloaded and rested and the place and country of destination.
3 The person responsible for the transport shall ensure that the intended journey complies with the
respective rules of the countries of departure, transit and destination.
4 The person in charge of the welfare of the animals shall immediately record in the document
mentioned in paragraph 2 the times and places at which the animals transported have been fed,
watered and rested during the journey. This document shall be made available to the competent
authority upon request.
5 No animal shall be transported unless suitable provisions are made in advance by the person
responsible for the transport to safeguard its welfare throughout the journey. Where appropriate,
arrangements shall be made to provide water, feed and rest, and any necessary care during the
journey and on arrival at the place of destination, and to that end, appropriate notification shall be
given in advance.
6 To avoid any delay, consignments of animals shall be accompanied by appropriate documentation
and, at posts where importation and transit formalities have to be completed, an appropriate person
shall be notified as early as possible.
7 The person responsible for the transport shall ensure that responsibility for the welfare of the
animals during transport is clearly defined, from the time of departure to arrival at the point of
destination, including loading and unloading.
6. nov. 2003 nr. 79
215
Overenskomster nr. 1 2006
Article 8
Attendants
1 In order to ensure the necessary care of the animals throughout the journey, consignments shall be
accompanied by an attendant who is in charge of the welfare of the animals. The driver can
perform the functions of attendant.
2 The attendant shall have received specific and appropriate training or have equivalent practical
experience qualifying him/her to handle, transport and take care of animals, including in cases of
emergency.
3 Exceptions to the provisions of paragraph 1 may be made in the following cases:
a
where the person responsible for the transport of animals has appointed an agent to care for
the animals at appropriate rest, water and feed points;
b
where animals are transported in containers which are securely fastened, adequately
ventilated and, where necessary, containing enough water and feed, in dispensers which
cannot be tipped over, for a journey of twice the anticipated time.
Article 9
Fitness for transport
1 No animal shall be transported unless it is fit for the intended journey.
2 Ill or injured animals shall not be considered fit for transport. However, this provision shall not
apply to:
a
slightly injured or ill animals whose transport would not cause additional suffering;
b
animals transported for experimental or other scientific purposes approved by the relevant
competent authority, if the illness or injury is part of the research programme;
c
the transport of animals under veterinary supervision for or following emergency treatment
3 Special care shall be taken with the transport of animals in advanced stages of pregnancy, those
having recently given birth and very young animals:
– pregnant female mammals shall not be transported during a period at least equal to 10% of
the length of gestation before giving birth, nor during at least one week after giving birth;
– very young mammals shall not be transported before the navel is completely healed.
If all necessary precautions have been taken, under veterinary advice and on a case-by-case
basis, exception can be made by the competent authority for registered mares with a foal at foot
going to the stallion after foaling.
4 Sedatives shall not be used unless strictly necessary to ensure the welfare of the animals and shall
only be used following veterinary advice, in accordance with national legislation.
Article 10
Inspection/Certificate
1 Before animals are loaded for international transport they shall be inspected by an authorised
veterinarian of the country where the journey starts, who shall ensure that they are fit for the
journey.
2 The authorised veterinarian shall issue a certificate which identifies the animals, states that they are
fit for the intended journey and, where possible, records the registration number or, where
appropriate, the name or other means of identifying the means of transport and the type of
transport used.
3 In certain cases determined by agreement between the Parties concerned the provisions of this
article need not apply.
Article 11
Rest, water and feed prior to loading
1 Animals shall be prepared for the intended journey, be accustomed to the feed to be provided and
be able to use the delivery systems for water and feed. They shall be provided with water, feed and
a rest period as appropriate.
2 In order to reduce the stress of transport, due regard shall be paid to the need of certain categories
of animals, such as wild animals, to become acclimatised to the mode of transport prior to the
proposed journey.
3 Mixing of animals that have not been raised together or are not accustomed to one another shall be
avoided as far as possible.
6. nov. 2003 nr. 79
216
Overenskomster nr. 1 2006
Loading and unloading
Article 12
Principles
1 Animals shall be loaded and unloaded in such a way as to ensure that they are not caused injury or
suffering.
2 Animals shall be loaded so as to ensure that space allowances (floor area and height) and
separation requirements are met in accordance with Article 17.
3 Animals shall be loaded as close as possible to the time of departure from the place of dispatch.
4 On arrival at their destination, the animals shall be unloaded as soon as possible, offered an
adequate quantity of water and, if necessary, be fed and allowed to rest.
Article 13
Equipment and procedures
1 Loading and unloading shall take place using a properly designed and constructed ramp, lift or
loading bay except where animals are to be loaded and unloaded in purpose-built containers.
Manual lifting is permissible if the animals are small enough, and even desirable in the case of
young animals which might have difficulty in negotiating a ramp. All loading and unloading
facilities shall be suitable for their purpose, stable and maintained in a good state of repair.
2 All ramps and walking surfaces shall be designed and maintained so as to prevent slipping and
their slope shall be minimised as far as possible. Where their slope is steeper than 10°, they shall
be fitted with a system, such as provided by foot battens, which ensures that the animals climb or
go down without risks or difficulties. The equipment shall be provided with side barriers if
necessary.
3 The interior of the transport unit shall be well-lit at loading so that the animals can see where they
are going, depending upon the specific requirements of the species.
4 Animals shall be loaded only into a means of transport which has been thoroughly cleaned and,
where appropriate, disinfected.
5 Goods which are being transported in the same means of transport as animals shall be positioned
so that they do not cause injury, suffering or distress to the animals.
6 When containers loaded with animals are placed one on top of the other on the means of transport,
the necessary precautions shall be taken to avoid urine and faeces falling on the animals placed
underneath.
Article 14
Handling
1 Animals shall be handled calmly and gently in order to reduce unrest and agitation to a minimum,
and in order to protect the animals from avoidable pain, distress and injury.
2 Noise, harassment and the use of excessive force during loading and unloading shall be avoided.
Animals shall not be struck, nor shall pressure be applied to any particularly sensitive part of the
body. In particular, animals' tails shall not be crushed, twisted or broken and their eyes shall not be
grasped. Animals shall not be punched or kicked.
3 Animals themselves shall not be suspended by mechanical means, lifted or dragged by the head,
ears, horns, antlers, legs, tail or fleece, or in any other painful way.
4 Instruments intended for guiding animals shall be used on animals solely for that purpose. The use
of instruments which administer electric shocks shall be avoided as far as possible. In any case,
these instruments shall only be used for adult bovine animals and adult pigs which refuse to move,
and only when they have room ahead of them in which to move. Shocks shall last no longer than
one second, be adequately spaced, and shall only be applied to the muscles of the hindquarters.
Shocks shall not be used repeatedly if the animal fails to respond.
5 Persons handling animals shall not use prods or other implements with pointed ends. Sticks or
other implements intended for guiding animals shall only be used provided they can be applied to
the body of an animal without causing it injury or suffering.
Article 15
Separation
1 Animals shall be separated during transport where injury or suffering is likely to occur if they are
mixed. This shall apply in particular to:
a
animals of different species;
b
animals hostile to each other;
6. nov. 2003 nr. 79
217
Overenskomster nr. 1 2006
c
animals of significantly different sizes or ages;
d
uncastrated adult males;
e
tied and untied animals.
2 The provisions of paragraph 1 shall not apply where the animals have been raised in compatible
groups, are accustomed to each other, where separation will cause distress or where females are
accompanied by dependent young.
Transport practices
Article 16
Floors and bedding
The floor surfaces of means of transport or containers shall be maintained so as to minimise the risk of
slipping and leakage of urine and faeces. An appropriate bedding which absorbs urine and faeces and
which provides an adequate resting material shall cover the floor of the means of transport or containers,
unless an alternative method is used that provides at least the same advantages to the animals.
Article 17
Space allowances (floor area and height)
1 Animals shall be provided with adequate space to stand in their natural position in the means of
transport or container. Space to lie down at the same time shall be provided unless the technical
protocol or special conditions for the protection of animals require otherwise.
A technical protocol, drawn up in accordance with Article 34 of this Convention, shall
determine the minimum space allowances for animals.
2 To prevent injury by excessive movement, partitions shall be used to sub-divide large groups of
animals or subdivide a pen which contains fewer animals than its normal capacity, which
otherwise would have too much space.
3 Partitions shall be appropriate to the size and species of the animals, and shall be positioned,
secured and maintained so as to prevent injury or suffering to the animals.
Article 18
Tying of animals
When animals are tied, the ropes, the tethers or other means used shall be strong enough not to break
during normal transport conditions, and long enough to allow the animals, if necessary, to lie down and to
eat and drink. They shall be designed in such a way as to eliminate any danger of strangulation or injury.
Animals shall not be tied by the horns, antlers, legs, nose-rings nor be transported having their legs tied
together. Animals shall be tied only with devices allowing them to be quickly released.
Article 19
Ventilation and temperature
1 Sufficient ventilation shall be provided to ensure that the needs of the animals are fully met, taking
into account in particular the number and type of the animals to be transported and the expected
weather conditions during the journey.
2 Containers shall be stowed in a way which does not impede their ventilation.
3 Where animals are to be transported in adverse conditions of temperature and humidity, suitable
arrangements shall be taken to safeguard their welfare.
Article 20
Water, feed and rest
1 During transport, animals shall be offered water, feed and the opportunity to rest as appropriate to
their species and age, at suitable intervals.
2 A technical protocol, drawn up in accordance with Article 34 of this Convention, will determine
the maximum travelling times and minimum watering and feeding intervals and resting periods.
3 Water and feed shall be of good quality and presented to the animals in a way which minimises
contamination.
6. nov. 2003 nr. 79
218
Overenskomster nr. 1 2006
Article 21
Females in lactation
Lactating females not accompanied by their offspring shall not be transported for long periods.
However, where this is unavoidable, they shall be milked shortly before loading and at intervals of not
more than twelve hours during the course of a journey.
Article 22
Lighting
The means of transport shall be equipped with a means of lighting, fixed or portable, sufficient for
general inspection of the animals and where this is necessary during transport and for watering and
feeding.
Article 23
Containers
1 During transport and handling, containers shall always be kept upright and severe jolts or shaking
shall be minimised.
2 Containers shall be secured so as to prevent their displacement by the motion of the means of
transport.
Article 24
Care during transport
The person in charge of the welfare of the animals shall take every opportunity to check them and to
administer, if necessary, the appropriate care.
Article 25
Emergency and casualty care during transport
Animals that fall ill or are injured during transport shall receive first-aid care as soon as possible; if
necessary, they shall be given appropriate veterinary treatment or be killed in a way which does not cause
them any additional suffering.
Special provisions
Article 26
Special provisions for transport by rail
1 Any railway wagon used in the transport of animals shall be marked to indicate the presence of
live animals. Unless the animals are transported in containers, the inside walls of the railway
wagon shall be of suitable material, completely smooth and fitted with rings or bars, at a suitable
height, to which the animals may be attached.
2 Where they are not transported in individual boxes, solipeds shall be tied in such a way that they
are all facing the same side of the railway wagon or tied facing each other. However, foals and
unbroken animals shall not be tied.
3 Large animals shall be loaded in such a way as to allow an attendant to move between them.
4 When assembling trains and during all other movement of railway wagons every precaution shall
be taken to avoid jolting a wagon containing animals.
5 Every opportunity shall be taken to check the animals, as provided for in Article 24 of this
Convention, whenever the railway wagons stop or weather conditions change.
Article 27
Special provisions for transport by road
1 Vehicles in which animals are transported shall be clearly and visibly marked to indicate the
presence of live animals.
2 Vehicles shall be driven in a way which ensures smooth acceleration, deceleration and turning.
3 Vehicles shall carry suitable equipment for loading and unloading in compliance with Article 13 of
this Convention.
4 Every opportunity shall be taken to check the animals in the vehicle, as provided for in Article 24
of this Convention, whenever the vehicle stops or weather conditions change.
6. nov. 2003 nr. 79
219
Overenskomster nr. 1 2006
Article 28
Special provisions for transport by water (except roll-on/roll-off vessels)
1 So as to ensure that the welfare requirements of the animals transported are met, the competent
authority of the country where loading takes place shall inspect before loading is allowed:
a
purpose-built or converted livestock vessels;
b
arrangements on other vessels where the animals are to be transported.
2 An alarm shall be fitted to detect any power failure in the forced ventilation system.
An adequate secondary source of power, clearly separated from the primary source, shall be
provided to ensure that appropriate forced ventilation is maintained.
3 Animals shall not be transported on open decks unless in containers or other structures, giving
adequate protection from sea water.
4 Where animals are walked on and off the vessel, suitable gangways, ramps and walkways shall be
provided between the quayside and the vessel's livestock decks.
5 Loading and unloading of animals onto or off livestock vessels shall be supervised by an
authorised veterinarian.
6 Animal accommodation, ramps and passageways shall be adequately lit at loading and unloading
so that the animals can see where they are going, depending upon the specific requirements of the
species.
7 All pens, stalls and containers shall be directly accessible for both the animals and attendants.
8 Passageways for animals shall be appropriate for the species to be transported, in particular they
shall not have sharp edges, and sharp corners and protrusions shall be minimised.
9 All parts of the vessel where animals are accommodated shall be provided with facilities which
ensure effective drainage and shall be kept in a good sanitary condition.
10 Supplies of clean fresh water, wholesome feed and appropriate bedding, sufficient for the animals'
needs and considering the length of the sea journey, shall be carried on the vessel.
11 Reserve supplies of water, and in the case of long journeys, feed and bedding for the animals shall
be carried in case of unforeseen delays.
12 Supplies of feed and bedding shall be stored so as to ensure that they are kept in a dry state, and
protected from the weather and the sea. The storage of feed and bedding shall not interfere with
ventilation, lighting and drainage systems, or passageways.
13 Drinking and feeding equipment appropriate to the number, size and species of the animals shall be
provided.
14 Provisions shall be made for isolating animals which become ill or injured during the journey.
15 In case of emergency, it shall be possible to kill an animal in accordance with the provisions laid
down in Article 25 of this Convention. To that end, a means of killing suitable to the species shall
be available.
Article 29
Special provisions for transport in road vehicles or rail wagons on roll-on/roll-off vessels
1 Where animals are transported in road vehicles or rail wagons on board roll-on/roll-off vessels,
especially in the enclosed decks, special care shall be taken to ensure that sufficient ventilation is
provided for the animals throughout the journey. Road vehicles and rail wagons shall be stowed so
that the animals obtain maximum benefit from fresh air inlets.
2 The person in charge of the welfare of the animals shall have access to them so that they can be
inspected and, if necessary, cared for, watered and fed during the journey.
3 Road vehicles, rail wagons and containers shall be equipped with a sufficient number of
adequately designed, positioned and maintained securing points enabling them to be securely
fastened to the vessel. Road vehicles, rail wagons and containers shall be secured to the ship before
the start of the sea journey to prevent them being displaced by the motion of the vessel.
4 Road vehicles and rail wagons containing animals shall only be transported on the open deck of a
vessel in a position that provides adequate protection from sea water, taking account of the
protection which the road vehicle or rail wagon itself provides.
5 An alarm shall be fitted to detect any power failure in the forced ventilation system of the vessel.
An adequate secondary source of power shall be provided to ensure that appropriate forced
ventilation is maintained.
6 Arrangements shall be made to supply the animals with fresh water and feed in case of unforeseen
delays or if otherwise necessary.
7 In case of emergency, if transport lasts more than two hours, it shall be possible to kill an animal in
accordance with the provisions laid down in Article 25 of this Convention. To that end, a means of
killing suitable to the species shall be available.
6. nov. 2003 nr. 79
220
Overenskomster nr. 1 2006
Article 30
Special provisions for transport by air
1 No animals shall be transported in conditions where air quality, temperature and pressure cannot
be maintained within an appropriate range during the entire journey.
2 The commander shall be advised of the species, location and quantity of all live animals aboard the
aircraft, together with any action required. For animals in accessible cargo compartments, the
commander shall be notified of any irregularity relating to the animals as soon as possible.
3 Animals shall be loaded in the aircraft as close as possible to the aircraft's planned time of
departure.
4 Drugs shall only be used when a specific problem exists and shall be administered by a
veterinarian or by another competent person who has been instructed in their use. The commander
shall be informed as soon as possible of any drugs administered in flight.
5 In the case of emergency and where an attendant has access to the animals, in accordance with
Article 25 of this Convention, a means of sedation and/or euthanasia, suitable to the species, shall
be available and only used with the agreement of the commander.
6 The attendant shall be briefed on the in-flight communication procedure prior to flight departure
and be able to effectively communicate with the crew.
Multilateral consultations
Article 31
Multilateral consultations
1 The Parties shall, within five years from the entry into force of this Convention and every five
years thereafter, or more frequently if a majority of the Parties should so request, hold multilateral
consultations within the Council of Europe.
2 These consultations shall take place at meetings convened by the Secretary General of the Council
of Europe.
3 Each Party shall have the right to appoint one or more representatives to participate in these
consultations. The Parties shall communicate the name(s) of their representative(s) to the Secretary
General of the Council of Europe at least one month before each meeting. Each Party shall have
the right to vote. Each State which is Party to the Convention shall have one vote.
4 Within the areas of its competence, the European Community, on becoming Party to the
Convention, shall exercise its right to vote with a number of votes equal to the number of its
member States which are Parties to this Convention; the European Community shall not exercise
its right to vote in cases where the member States concerned exercise theirs, and conversely.
5 The Parties may seek the advice of experts. They may, on their own initiative or at the request of
the body concerned, invite any international or national, governmental or non-governmental body
technically qualified in the fields covered by this Convention to be represented by an observer at
one or part of one of its consultations. The decision to invite such experts or bodies shall be taken
by a majority of two-third of the votes cast.
6 After each consultation, the Parties shall submit to the Committee of Ministers of the Council of
Europe a report on the consultation and the functioning of the Convention.
7 Subject to the provisions of this Convention, the Parties shall draw up the rules of procedure for
the consultations.
Article 32
Functions of multilateral consultations
Within the framework of multilateral consultations, the Parties shall be responsible for following the
application of this Convention. They may in particular:
a
prepare technical protocols to this Convention in accordance with the provisions of Article 34;
b
suggest any necessary modifications to this Convention and examine those proposed in accordance
with the provisions of Article 35;
c
examine, at the request of one or more Parties, questions concerning the interpretation of this
Convention;
d
make recommendations to the Committee of Ministers concerning States to be invited to accede to
this Convention.
6. nov. 2003 nr. 79
221
Overenskomster nr. 1 2006
Technical protocols
Article 33
Object
The Parties shall adopt technical protocols to this Convention concerning space allowances (Article
17) and water, feed and rest (Article 20). They may also adopt other technical protocols with a view to
establishing technical norms for the implementation of the provisions contained in this Convention.
Article 34
Adoption and entry into force
1 A technical protocol shall be adopted by a two-thirds majority of the votes cast, and then
forwarded to the Committee of Ministers for approval. After its approval, this text shall be
forwarded to the Parties for acceptance.
2 A technical protocol shall enter into force, in respect of those Parties which have accepted it, on
the first day of the month following the expiration of a period of one month after the date on which
three Parties, including at least two member States of the Council of Europe, have informed the
Secretary General that they have accepted it. In respect of any Party which subsequently accepts it,
the protocol shall enter into force on the first day of the month following the expiration of a period
of one month after the date on which that Party has informed the Secretary General of its
acceptance.
3 For the purpose of preparing technical protocols, the Parties shall follow developments in scientific
research and new methods in animal transport.
Article 35
Amendments
1 Any amendment to a technical protocol to this Convention proposed by a Party or by the
Committee of Ministers shall be communicated to the Secretary General of the Council of Europe
and forwarded by him or her to the member States of the Council of Europe, to the European
Community and to any non-member State which has acceded to, or has been invited to accede to
this Convention in accordance with the provisions of Article 38.
2 Any amendments proposed in accordance with the provisions of the preceding paragraph shall be
examined not less than six months after the date of forwarding by the Secretary General at a
multilateral consultation, where it may be adopted by a two-thirds majority of the Parties. The text
adopted shall be forwarded to the Parties.
3 On the first day of the month following the expiration of a period of eighteen months after its
adoption by the multilateral consultation, unless more than one-third of the Parties have notified
objections, any amendment shall enter into force for those Parties which have not notified
objections.
Settlement of disputes
Article 36
Settlement of disputes
1 In case of a dispute regarding the interpretation or the application of the provisions of this
Convention, the competent authorities of the Parties concerned shall consult with each other. Each
Party shall communicate to the Secretary General of the Council of Europe the names and
addresses of their competent authorities.
2 If the dispute has not been settled by this means, it shall, at the request of one or other of the
parties to the dispute, be referred to arbitration. Each party shall nominate an arbitrator and the two
arbitrators shall nominate a referee. If one of the two parties to the dispute has not nominated its
arbitrator within the three months following the request for arbitration, he shall be nominated at the
request of the other party to the dispute by the President of the European Court of Human Rights.
If the latter is a national of one of the parties to the dispute, this duty shall be carried out by the
Vice-President of the Court or, if the Vice-President is a national of one of the parties to the
dispute, by the most senior judge of the Court not being a national of one of the parties to the
dispute. The same procedure shall be observed if the arbitrators cannot agree on the choice of
referee.
6. nov. 2003 nr. 79
222
Overenskomster nr. 1 2006
In the event of a dispute between two Parties, one of which is a member State of the European
Community, the latter itself being a Party, the other Party shall address the request for arbitration
both to the member State and to the Community, which jointly shall notify it, within three months
of receipt of the request, whether the member State or the Community, or the member State and
the Community jointly, shall be party to the dispute. In the absence of such notification within the
said time limit, the member State and the Community shall be considered as being one and the
same party to the dispute for the purposes of the application of the provisions governing the
constitution and procedure of the arbitration tribunal. The same shall apply when the member State
and the Community jointly present themselves as party to the dispute.
3 The arbitration tribunal shall lay down its own procedure. Its decisions shall be taken by majority
vote. Its award, which shall be based on this Convention, shall be final.
4 The procedure for the settlement of disputes shall not apply to disputes relating to questions within
the competence of the European Community or to the definition of the scope of that competence
between Parties which are members of the European Community or between such members and
the Community.
Final clauses
Article 37
Signature, ratification, acceptance, approval
1 This Convention shall be open for signature by the member States of the Council of Europe and
the European Community. It is subject to ratification, acceptance or approval. Instruments of
ratification, acceptance or approval shall be deposited with the Secretary General of the Council of
Europe.
2 No State party to the European Convention on the Protection of Animals during International
Transport, opened for signature in Paris on 13 December 1968, may deposit its instrument of
ratification, acceptance or approval unless it has already denounced the said Convention or
denounces it simultaneously.
3 This Convention shall enter into force six months after the date on which four States have
expressed their consent to be bound by this Convention in accordance with the provisions of the
preceding paragraphs.
4 Whenever, in application of the preceding two paragraphs, the denunciation of the Convention of
13 December 1968 would not become effective simultaneously with the entry into force of this
Convention, a Contracting State or the European Community may, when depositing its instrument
of ratification, acceptance or approval, declare that it will continue to apply the Convention of 13
December 1968 until the entry into force of this Convention.
5 In respect of any signatory State or the European Community which subsequently expresses its
consent to be bound by it, this Convention shall enter into force six months after the date of the
deposit of the instrument of ratification, acceptance or approval.
Article 38
Accession of non-member States
1 After the entry into force of this Convention, the Committee of Ministers of the Council of Europe
may invite any other State not a member of the Council to accede to this Convention by a decision
taken by the majority provided for in Article 20.d of the Statute of the Council of Europe and by
the unanimous vote of the representatives of the Contracting States entitled to sit on the
Committee.
2 In respect of any acceding State this Convention shall enter into force six months after the date of
deposit of the instrument of accession with the Secretary General of the Council of Europe.
Article 39
Territorial clause
1 Any State or the European Community may, at the time of signature or when depositing its
instrument of ratification, acceptance, approval or accession, specify the territory or territories to
which this Convention shall apply.
2 Any State or the European Community may at any later date, by a declaration addressed to the
Secretary General of the Council of Europe, extend the application of this Convention to any other
territory specified in the declaration. In respect of such territory this Convention shall enter into
force six months after the date of receipt of such declaration by the Secretary General.
6. nov. 2003 nr. 79
223
Overenskomster nr. 1 2006
3 Any declaration made under the two preceding paragraphs may, in respect of any territory
specified in such declaration, be withdrawn by a notification addressed to the Secretary General.
The withdrawal shall become effective six months after the date of receipt of such notification by
the Secretary General.
Article 40
Denunciation
1 Any Party may at any time denounce this Convention by means of a notification addressed to the
Secretary General of the Council of Europe.
2 Such denunciation shall become effective six months following the date of receipt of such
notification by the Secretary General.
Article 41
Notifications
The Secretary General of the Council of Europe shall notify the member States of the Council of
Europe, the European Community and any State which has acceded or has been invited to accede to this
Convention of:
a
any signature;
b
the deposit of any instrument of ratification, acceptance, approval or accession;
c
any date of entry into force of this Convention in accordance with Articles 37 and 38;
d
any other act, notification or communication relating to this Convention.
In witness whereof the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this Convention.
Done at Chi inau, this 6th day of November 2003, in English and French, both texts being equally
authentic, in a single copy which shall be deposited in the archives of the Council of Europe. The
Secretary General of the Council of Europe shall transmit certified copies to each member State of the
Council of Europe, to the European Community and to any State invited to accede to this Convention.
Europarådets konvensjon om beskyttelse av dyr under transport (revidert)
Europarådets medlemsstater som har undertegnet denne konvensjonen,
som anser at Europarådets formål er å skape en ensartet praksis blant dets medlemmer med henblikk
på å sikre og realisere de idealer som er deres felles arv;
som er oppmerksom på at enhver har et moralsk ansvar for å respektere alle dyr og ta tilbørlig hensyn
til at de kan lide;
som er motivert av ønsket om å sikre dyrenes velferd under transport;
som er overbevist om at internasjonal transport er forenlig med dyrevelferd, forutsatt at kravene til
dyrevelferd overholdes;
som derfor anser at et alternativ til transport av levende dyr skal velges når kravene til dyrevelferd
ikke kan overholdes;
som likevel anser at som hovedregel bør, av dyrevelferdsmessige hensyn, transporttiden for dyr,
inkludert slaktedyr, reduseres så langt som mulig;
som anser at lasting og lossing er de aktiviteter hvor det er mest sannsynlig at skader og stress kan
oppstå;
som anser at framskritt på dette området kan gjøres ved å vedta felles bestemmelser om internasjonal
dyretransport;
er blitt enige om følgende:
Generelle bestemmelser
Artikkel 1
Definisjoner
1. «Internasjonal transport» betyr enhver transport fra et land til et annet, med unntak av reiser som er
kortere enn 50 km og forflytninger mellom medlemsstatene i Det europeiske fellesskap.
2. Med en «godkjent veterinær» menes en veterinær som er autorisert av den kompetente myndighet.
3. «Person som har ansvar for transporten av dyrene» er en person med overordnet ansvar for
organisering, utførelse og fullføring av hele reisen uansett om plikter er overlatt til andre parter
under transporten. Dette er vanligvis den som planlegger, legger til rette for og definerer vilkårene
som de andre partene skal oppfylle.
6. nov. 2003 nr. 79
224
Overenskomster nr. 1 2006
4. «Person som har ansvar for dyrenes velferd» er en person som har direkte fysisk ansvar for
omsorgen for dyrene under transporten. Det kan enten være røkteren eller sjåføren av et kjøretøy
dersom denne fyller samme rolle.
5. «Container» er enhver kasse, eske, boks eller annen solid container som benyttes til transport av
dyr, som ikke er selvgående og ikke er en del (enten den er avtakbar eller ikke) av et
transportmiddel.
6. «Transportør» er en fysisk eller juridisk person som transporterer dyr enten for egen regning eller
for en tredjeperson.
Artikkel 2
Arter
1. Denne konvensjonen gjelder for internasjonal transport av alle virveldyr.
2. Med unntak av artikkel 4, pkt. 1, og artikkel 9, pkt 1 og 2 a) og c), gjelder bestemmelsene i denne
konvensjonen ikke:
a) når et enkelt dyr følges av personen som har ansvar for det under transporten;
b) for transport av selskapsdyr som følges av eier med mindre det er i ervervsmessig øyemed
Artikkel 3
Anvendelse av konvensjonen
1. Hver Part skal anvende bestemmelsene om internasjonal transport av dyr som er fastlagt i denne
konvensjonen og skal ha ansvar for effektivt tilsyn og kontroll.
2. Hver Part skal gjøre det som er nødvendig for å sikre et effektivt system for opplæring i henhold til
bestemmelsene i denne konvensjon.
3. Hver Part skal søke å anvende de relevante bestemmelsene i denne konvensjonen på dyr som
transporteres innen deres territorium.
4. Partene skal gi gjensidig assistanse til hverandre i anvendelsen av bestemmelsene i konvensjonen,
særlig ved å utveksle informasjon, diskutere tolkninger, og melde fra om problemer.
Artikkel 4
Konvensjonens hovedprinsipper
1.
2.
3.
4.
Dyr skal transporteres på en måte som sikrer deres velferd, herunder helse.
Så langt som mulig skal dyrene transporteres uten forsinkelser til bestemmelsesstedet.
Dyretransporter skal prioriteres på grenseoverganger og andre kontrollstasjoner.
Dyrene skal bare holdes tilbake når dette er strengt nødvendig for å ivareta deres velferd eller av
hensyn til sjukdomskontroll. Hvis dyr holdes tilbake skal det sørges for tilfredsstillende tilsyn og
om nødvendig lossing og oppstalling.
5. Hver Part skal treffe de forholdsregler som er nødvendige for å unngå eller redusere dyrenes
lidelser mest mulig i tilfeller hvor streik eller andre uforutsette forhold (på dens territorium)
hindrer den fulle anvendelse av konvensjonens bestemmelser. Den skal i dette henseende ta
utgangspunkt i prinsippene i denne konvensjonen.
6. Denne konvensjon skal ikke være til hinder for implementeringen av annet regelverk som gjelder
helse- og veterinærkontroll.
7. Denne konvensjonen skal ikke forhindre Partene i å gjennomføre strengere tiltak for å beskytte dyr
under internasjonal transport.
Artikkel 5
Autorisasjon av dyretransportører
1. Hver Part skal sikre at transportører som transporterer dyr kommersielt er:
a) registrert på en måte som gjør det mulig for den kompetente myndighet å identifisere dem
raskt i tilfelle av brudd på bestemmelsene i denne konvensjon.
b) er dekket av en autorisasjon som gjelder for internasjonal transport og som er utstedt av den
kompetente myndighet hvor transportørene er etablert.
2. Hver Part skal sikre at autorisasjonen gis til transportører som bare overlater transporten av
levende dyr til personell som har fått tilfredsstillende opplæring i bestemmelsene i denne
konvensjon.
3. Hver Part skal sikre at ovennevnte autorisasjon kan trekkes tilbake permanent eller midlertidig, når
den kompetente myndighet som gav autorisasjonen får informasjon om at transportøren gjentatte
ganger eller på en alvorlig måte har brutt bestemmelsene i denne konvensjon.
4. Hvor en Part har observert en overtredelse av denne konvensjon begått av en transportør registrert
av en annen Part skal den førstnevnte Part informere sistnevnte om detaljene ved overtredelsen.
6. nov. 2003 nr. 79
225
Overenskomster nr. 1 2006
Utforming og konstruksjon
Artikkel 6
Utforming og konstruksjon
1. Transportmidler, containere og deres utrustning skal være konstruert, vedlikeholdt og benyttet på
en slik måte at skade og lidelse unngås, og slik at dyrenes sikkerhet under transporten sikres.
2. Transportmidlet eller containeren skal være utformet og konstruert slik at dyrene har tilstrekkelig
plass til å kunne stå i sin naturlige stilling. Unntak gjelder for fjørfe andre enn daggamle kyllinger.
3. Transportmidlet eller containeren skal være slik utformet og konstruert for å sikre:
a) nok plass over dyrene i deres naturlige stående stilling til effektiv luftsirkulasjon;
b) at luftkvalitet og luftmengde passende til arten kan opprettholdes, særlig når dyrene
transporteres i et lukket rom.
4. Transportmidler, containere, deres utrustning etc. skal være sterke nok til å tåle dyrenes vekt,
hindre dyrene fra å rømme eller falle ut, tåle påkjenning som skyldes bevegelse og, når nødvendig,
innholde skillevegger som beskytter dyrene mot transportmidlets bevegelser. Utrustning skal være
konstruert for rask og enkel bruk.
5. Skillevegger skal være stive, sterke nok til å tåle vekten av dyr som skyves mot dem og utformet
slik at de ikke forhindrer luftsirkulasjon.
6. Transportmidlene eller containerne skal være konstruert og brukes på en slik måte at dyrene er
beskyttet mot dårlig vær og ugunstige værforandringer. I særdeleshet skal taket direkte over dyrene
redusere opptak og leding av solvarme mest mulig.
7. Gulvet i transportmidlet eller containeren skal være sklisikkert. Gulv skal være utformet,
konstruert og vedlikeholdt for å unngå ubehag, lidelse og skade på dyrene og redusere lekkasje av
urin og avføring mest mulig. Til gulvkonstruksjon skal det velges materialer som reduserer faren
for korrosjon i størst mulig grad.
8. Transportmiddelet eller containeren skal være utformet og konstruert for å gi tilgang til dyrene slik
at de kan inspiseres, og om nødvendig vannes, fôres og stelles.
9. Når dyr må bindes, skal passende utstyr være tilgjengelig i transportmiddelet.
10. Containere som det transporteres levende dyr i, skal være klart og synlig merket for å angi at de
innholder levende dyr og ha en anvisning som angir hvilken vei containeren skal stå.
11. Transportmidler, containere og deres utrustning skal være utformet og konstruert slik at de er lette
å vaske og desinfisere.
Forberedelse til transport
Artikkel 7
Planlegging
1. For hver reise skal den personen som har ansvar for transporten av dyrene identifiseres slik at
informasjon om organisering, utføring og fullføring av transporten kan skaffes når som helst under
reisen.
2. Når den planlagt reisetiden overstiger 8 timer for transport av hester, storfe, sau, geit og svin skal
den person som har ansvar for transporten sette opp et dokument som spesifiserer forutsetningene
for reisen og i særdeleshet følgende detaljer:
a) identifikasjon av transportøren og transportmidlet;
b) identifikasjon av forsendelsen og medfølgende dokumenter (dyreart, antall dyr,
veterinærattester);
c) avreisested og -land, omlastingssteder, steder hvor dyr skal losses og hvile samt
bestemmelsessted og land.
3. Personen som har ansvar for transporten skal sikre at den planlagte reisen er i samsvar med reglene
i henholdsvis avreiseland, transittland og destinasjonsland.
4. Personen som har ansvar for dyrenes velferd skal umiddelbart innføre i dokumentene nevnt i § 2,
tidene og stedene hvor de transporterte dyrene har blitt fôret, vannet og hvilt under reisen.
Dokumentet skal gjøres tilgengelig for den kompetente myndigheten på etterspørsel.
5. Intet dyr skal transporteres med mindre personen som har ansvar for transporten i forkant har tatt
passende forholdsregler for å sikre dets velferd gjennom hele reisen. Vann, fôr og hvile og
nødvendig tilsyn skal besørges når det er passende under reisen og ved ankomst, og det skal
varsles på forhånd på formålstjenlig måte.
6. For å unngå forsinkelse skal forsendelser med dyr følges av riktig dokumentasjon, og på
grensekontrollstasjoner hvor det er nødvendig å gjennomgå import- eller transittformaliteter, skal
riktig person varsles så tidlig som mulig.
6. nov. 2003 nr. 79
226
Overenskomster nr. 1 2006
7. Personen som har ansvar for transporten skal sikre at ansvaret for dyrenes velferd under
transporten er klart definert, fra avreisetidspunkt til ankomst på bestemmelsesstedet, inkludert
lasting og lossing.
Artikkel 8
Røktere
1. For å sikre dyrene nødvendig tilsyn under reisen skal transporten følges av en røkter som har
ansvar for dyrenes velferd. Sjåføren kan utføre røkteroppgavene.
2. Røkteren skal ha mottatt spesifikk og passende opplæring eller ha tilsvarende praktisk erfaring som
kvalifiserer vedkommende til å håndtere, transportere og ha omsorg for dyr, også i krisesituasjoner.
3. Unntak fra bestemmelsene i § 1 kan gjøres i følgende tilfelle:
a) hvor personen som har ansvar for transporten har utnevnt en mellommann til å ha omsorgen
for dyrene på passende hvile-, vannings- og fôringssteder.
b) hvor dyrene transporteres i containere som er festet på sikker måte, har tilstrekkelig
ventilasjon og, hvor nødvendig, inneholder nok vann og fôr, i automater som ikke kan veltes,
for en reise som varer dobbelt så lenge som antatt.
Artikkel 9
Skikkethet for transport
1. Intet dyr skal transporteres uten at det er skikket for den planlagte reisen.
2. Sjuke eller skadete dyr skal ikke anses skikket til transport. Denne bestemmelsen gjelder imidlertid
ikke for
a) ubetydelig skadete eller sjuke dyr hvis transport ikke vil forårsake ekstra lidelse;
b) dyr som transporteres for eksperimentelle eller andre vitenskapelige formål som er godkjent
av den relevante kompetente myndighet, dersom sjukdommen eller skaden er en del av
forskningsprogrammet;
c) transport av dyr under tilsyn av veterinær for eller etter akutt behandling.
3. Spesiell omsorg skal vises ved transport av dyr i fremskredne stadier av drektigheten, dyr som
nylig har født og veldig unge dyr:
– drektige hunnpattedyr skal før nedkomsten ikke transporteres i en periode som minst tilsvarer
10% av drektighetstidens lengde, og heller ikke før minst en uke etter nedkomsten;
– veldig ung dyr skal ikke transporteres før navlen er fullstendig tørket inn.
Hvis alle nødvendige forholdsregler er tatt, etter råd fra veterinær og etter en konkret vurdering
i det enkelte tilfelle, kan den kompetente myndighet gjøre unntak for registrerte hopper med føll
som er på vei til hingst etter følling.
4. Beroligende midler skal ikke brukes med mindre det er strengt nødvendig for å sikre dyrenes
velferd og skal bare brukes etter råd fra veterinær, og i henhold til nasjonal lovgivning.
Artikkel 10
Inspeksjon/attest
1. Før dyrene lastes for internasjonal transport skal de undersøkes av en autorisert veterinær i landet
hvor reisen begynner for å sikre at dyrene er skikket for transporten.
2. Den autoriserte veterinæren skal utstede en attest som identifiserer dyrene, erklærer at de er skikket
til den planlagte reisen og, hvor mulig, nedtegner registreringsnummeret, eller, hvor
hensiktsmessig, navnet eller andre måter å identifisere transportmidlet på og typen transport som er
benyttet.
3. I visse tilfelle, i henhold til overenskomst mellom Partene, behøver bestemmelsene i denne
artikkelen ikke å komme til anvendelse.
Artikkel 11
Hvile, vann og fôr forut for lasting
1. Dyr skal være forberedt på reisen, være vant til fôret de vil få og kunne bruke fôrings- og
vanningsautomatene. De skal gis passende vann, fôr og hvile.
2. For å redusere stress som følge av transport, skal man ta tilbørlig hensyn til behovene hos den
enkelte kategori av dyr, slik som for eksempel ville dyr, og tilvenne dem transportmåten før den
planlagte reisen.
3. Blanding av dyr som er ikke oppdrettet sammen eller ikke er vant til hverandre, skal unngås så
langt som mulig.
6. nov. 2003 nr. 79
227
Overenskomster nr. 1 2006
Lasting og lossing
Artikkel 12
Prinsipper
1. Dyrene skal lastes og losses på en slik måte at de ikke påføres skade eller lidelse.
2. Dyrene skal lastes på en slik måte at kravene til plass (gulvplass og høyde) og skillevegger er
innfridd i henhold til artikkel 17.
3. Dyrene skal lastes så kort tid som mulig før tidspunktet for avreise fra avsenderstedet.
4. Ved ankomst til bestemmelsesstedet skal dyrene losses så snart som mulig, gis vann i passende
mengde og, om nødvendig, fôres og gis mulighet til å hvile.
Artikkel 13
Utstyr og prosedyrer
1. Lasting og lossing skal bare skje ved bruk av en rampe med egnet utforming og konstruksjon, heis
eller lasteområde unntatt når dyrene skal lastes og losses i spesialbygde containere. Manuell løfting
er tillatt hvis dyrene er små og til og med ønskelig for unge dyr som måtte ha vanskeligheter med å
bruke en rampe. Alle lastings- og lossingsfasiliteter skal være egnet til sitt bruk, stabile og
velholdte.
2. Alle ramper og gangoverflater skal være utformet og vedlikeholdt for å unngå at noen sklir, og
hellingen skal være så liten som mulig. Der hvor hellingen er brattere enn 10% skal rampen
utstyres med et system, for eksempel fotplanker, som sikrer at dyrene kan gå opp og gå ned uten
risiko og vanskeligheter. Utstyret skal ha sidevegger om nødvendig.
3. Avhengig av artenes spesielle behov skal interiøret i transportenheten ved lasting være godt belyst
for at dyrene skal kunne se hvor de går.
4. Dyrene skal bare lastes inn på et transportmiddel som er grundig vasket, og om nødvendig
desinfisert.
5. Varer som fraktes med samme transportmiddel som dyr, skal være plassert slik at de ikke kan
forårsake skade på, lidelse eller påkjenning for dyrene.
6. Når containere lastet med dyr er plassert oppå hverandre på transportmidlet, skal det tas
nødvendige forholdsregler for å unngå at urin og avføring faller ned på dyrene som er plassert
under.
Artikkel 14
Håndtering
1. Dyr skal håndteres rolig og forsiktig for å redusere uro og oppskaking mest mulig, og for å
beskytte dyrene mot den smerte, lidelse og skade som kan unngås.
2. Støy, plaging og bruk av overdreven styrke under lasting og lossing skal unngås. Dyr skal ikke
slås, og heller ikke skal press anvendes på noen særlig følsom kroppsdel. Særlig skal dyrs haler
ikke klemmes, vris eller brekkes og det skal ikke gripes i øynene. Dyr skal ikke slås eller sparkes.
3. Dyr skal ikke henges opp ved mekaniske metoder, heises opp eller slepes etter hode, ører, horn,
gevir, bein, hale eller hårlag eller på noen annen smertefull måte.
4. Instrumenter som er ment for leding av dyr skal bare brukes på dyr for dette formål. Bruk av
instrumenter som gir elektriske støt skal unngås så langt det er mulig. Uansett skal disse
instrumenter bare brukes mot voksne storfe og voksne svin som nekter å bevege seg, og bare når
de har plass foran seg til å bevege seg på. Elektrisk støt skal ikke vare i mer enn ett sekund, gis
med tilstrekkelig mellomrom, og skal bare påføres muskulaturen på bakparten. Elektrisk støt skal
ikke brukes gjentatte ganger hvis dyret ikke reagerer.
5. Personer som håndterer dyr skal ikke bruke staver eller andre spisse gjenstander. Stokker og andre
gjenstander ment for leding av dyr skal bare brukes så fremt de kan brukes på et dyrs kropp uten å
påføre det skade eller lidelse.
Artikkel 15
Atskillelse
1. Dyr skal være atskilt under transport i tilfeller hvor det er sannsynlig at skade eller lidelse kan
forekomme dersom de er blandet. Dette skal særlig gjelde for:
a) dyr av forskjellig art
b) dyr som er fiendtlige mot hverandre
c) dyr av vesentlig forskjellig størrelse eller alder
d) voksne ukastrerte hanndyr
e) bundne og løse dyr
6. nov. 2003 nr. 79
228
Overenskomster nr. 1 2006
2. Bestemmelsene i § 1 skal ikke anvendes når dyrene er oppdrettet i forenlige grupper, er vant til
hverandre, hvor atskillelse vil påføre lidelse eller hvor hunndyr er ledsaget av avhengig avkom.
Transportbestemmelser
Artikkel 16
Gulv og strø
Gulvoverflaten i transportmidler eller containere skal være vedlikeholdt for mest mulig å redusere
risikoen for at dyrene sklir og for lekkasje av urin og avføring. Et passende strø som absorberer urin og
avføring og som utgjør et egnet liggeunderlag skal dekke gulvet i transportmidlene eller containerne med
mindre det brukes en alternativ løsning som gir mest mulig de samme fordelene for dyrene.
Artikkel 17
Plass (gulvareal og høyde)
1. Dyr skal gis tilstrekkelig plass til å stå i sin naturlige stilling i transportmidlet eller containeren.
Det skal gis plass til at alle kan ligge samtidig med mindre den tekniske spesifikasjonen eller
spesielle betingelser for beskyttelse av dyr angir noe annet.
En teknisk spesifikasjon, utferdiget i henhold til denne konvensjons artikkel 34, skal angi
minstekravene til plass.
2. For å forebygge skade forårsaket av overdreven bevegelse, skal skiller brukes til å dele store
dyregrupper eller dele en bås som inneholder færre dyr enn den har kapasitet til og som ellers ville
hatt for mye plass.
3. Skillevegger skal passe til dyrenes størrelse og art og skal plasseres, sikres og vedlikeholdes for å
forebygge skade på eller lidelse for dyrene.
Artikkel 18
Binding av dyr
Når dyr er bundet, skal tau, tjor/bindsel eller andre ting som benyttes være sterke nok til ikke å ryke
under vanlige transportforhold, samt være lange nok til at dyrene om nødvendig kan legge seg ned og
spise og drikke. De skal være utformet slik at fare for kvelning eller skade er utelukket. Dyr skal ikke
bindes etter horn, gevir, bein eller nesering eller transporteres med sammenbundne bein. Dyr skal bare
bindes med innretninger som gir mulighet for å frigjøre dem raskt.
Artikkel 19
Ventilasjon og temperatur
1. Det skal være tilstrekkelig ventilasjon til at dyrenes behov tilfredsstilles fullt ut, idet det særlig tas
hensyn til antallet og arten dyr som skal transporteres samt hvilke værforhold som ventes under
reisen.
2. Containere skal stues på en slik måte at ventilasjonen ikke hindres.
3. Når dyr skal transporteres under ugunstige forhold med hensyn til temperatur og luftfuktighet, skal
man sørge for egnete tiltak for å verne om deres velferd.
Artikkel 20
Vann, fôr og hvile
1. Under transport skal dyrene med passende mellomrom tilbys vann, og fôr og gis muligheten til å
hvile i forhold til deres art og alder.
2. En teknisk spesifikasjoner, utferdiget i henhold til denne konvensjons artikkel 34, vil angi
minstekrav til fôrings- og vanningsfrekvens samt hvileperioder.
3. Vann og fôr skal være av god kvalitet og gis til dyrene på en måte som begrenser forurensning
mest mulig.
Artikkel 21
Hunndyr i laktasjon
Hunndyr i laktasjon som ikke følges av sitt avkom, skal ikke transporteres i lange perioder. Hvor dette
imidlertid er uunngåelig, skal de melkes like før lasting og med maksimalt tolv timers mellomrom i løpet
av reisen.
6. nov. 2003 nr. 79
229
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 22
Belysning
Transportmidlet skal være utstyrt med en fastmontert eller bærbar lyskilde som er tilstrekkelig for
alminnelig inspeksjon av dyrene også om nødvendig under transport og for vanning og fôring.
Artikkel 23
Containere
1. Under transport og håndtering skal containere alltid holdes i opprett stilling og kraftige støt og
rystelser skal begrenses til et minimum.
2. Containere skal sikres slik at de ikke forflytter seg som følge av transportmidlets bevegelser.
Artikkel 24
Stell under transport
Personen som har ansvar for dyrenes velferd skal benytte enhver anledning til å se til dem og gi dem
passende stell dersom dette er nødvendig.
Artikkel 25
Nødsituasjoner og førstehjelp under transport
Dyr som blir sjuke eller skadet under transport skal gis førstehjelp så snart som mulig. Dersom det er
nødvendig, skal de gis egnet veterinærbehandling eller avlives på en måte som ikke påfører dem ekstra
lidelse.
Spesielle bestemmelser
Artikkel 26
Spesielle bestemmelser for transport med jernbane
1. Jernbanevogner som brukes til dyretransport skal merkes for å indikere at de inneholder levende
dyr. Med mindre dyrene transporteres i containere, skal veggene på innsiden av jernbanevognen
være laget av egnet materiale, helt glatte, og forsynt med ringer eller fester i passende høyde som
dyrene kan bindes til.
2. Dersom de ikke transporteres i egne bokser, skal hovdyr bindes slik at de alle står vendt mot
samme side av jernbanevognen eller slik at de står vendt mot hverandre. Føll og utemmete dyr skal
imidlertid ikke bindes.
3. Store dyr skal være lastet på en slik måte at en røkter kan bevege seg mellom dem.
4. Ved rangering av tog og ved all annen flytting av jernbanevogner skal alle forholdsregler tas for å
unngå støt mot vogner som inneholder dyr.
5. Dyrene skal kontrolleres ved enhver anledning slik som bestemt i denne konvensjons artikkel 24,
hver gang jernbanevognen stopper eller værforholdene endrer seg.
Artikkel 27
Spesielle bestemmelser for veitransport
1. Kjøretøyer som transporterer dyr skal være klart og synlig merket for å indikere at de inneholder
levende dyr.
2. Kjøretøyer skal kjøres slik at akselerasjon, nedsetting av farten og svinging foregår på en rolig
måte.
3. Kjøretøyer skal ha med seg hensiktsmessig utstyr for lasting og lossing i overensstemmelse med
denne konvensjons artikkel 13.
4. Dyrene i kjøretøyet skal kontrolleres ved enhver anledning slik som bestemt i denne konvensjons
artikkel 24, hver gang kjøretøyet stopper eller værforholdene endrer seg.
Artikkel 28
Spesielle bestemmelser for sjøtransport (unntatt «roll on – roll off» fartøyer)
1. For å sikre velferden til dyrene som transporteres, skal den kompetente myndigheten i landet hvor
lasting finner sted, før lasting tillates, inspisere:
a) fartøyer som er spesialbygde eller ombygde til transport av levende dyr;
b) foranstaltninger på andre fartøyer som skal transportere dyr.
2. En alarm skal være montert for å varsle om feil på det kraftdrevne ventilasjonssystemet.
3. Dyr skal ikke transporteres på åpne dekk med mindre de er i containere eller andre konstruksjoner
som gir tilstrekkelig beskyttelse mot sjøvann.
6. nov. 2003 nr. 79
230
Overenskomster nr. 1 2006
4. I tilfeller hvor dyr går på og av fartøyet skal det være hensiktsmessige landganger, ramper og
gangveier mellom kaien og båtdekket hvor dyrene skal stå.
5. Lasting og lossing av dyr på og av fartøyer som frakter levende dyr skal overvåkes av en autorisert
veterinær.
6. Dyrerom, ramper og gangveier skal være tilstrekkelig opplyst ved lasting og lossing i forhold til
artenes behov slik at dyrene kan se hvor de går.
7. Binger, båser og containere skal være direkte tilgjengelige for både dyrene og røktere.
8. Passasjer for dyr skal være egnet for dyreartene som skal transporteres. De skal ikke ha skarpe
kanter, og skarpe hjørner og fremspring skal begrenses mest mulig.
9. Alle deler av fartøyet hvor dyr holdes, skal være forsynt med fasiliteter som sikrer effektivt avløp
og skal holdes i god hygienisk stand.
10. Forsyninger med rent vann, egnet fôr og passende strø som er tilstrekkelig for å dekke dyrenes
behov i forhold til sjøreisens lengde, skal fraktes med fartøyet.
11. I tilfelle uforutsette forsinkelser oppstår skal båten ha med reserveforsyninger med vann, og ved
lange reiser også fôr og strø.
12. Forsyninger av fôr og strø skal lagres slik at de holdes tørre og er beskyttet mot været og sjøen.
Lagringen av fôr og strø skal ikke forstyrre ventilasjon, lys og avløpsystemer eller passasjer.
13. Det skal finnes drikke- og fôringsutstyr tilpasset antall dyr, dyrenes størrelse og art.
14. Forholdsregler skal treffes for å isolere dyr som blir syke eller skadet på reisen.
15. I krisetilfeller skal det være mulig å avlive dyr i overensstemmelse med bestemmelsene i artikkel
25 i denne konvensjon. For dette formål skal avlivingsutstyr som passer til dyrearten være
tilgjengelig.
Artikkel 29
Spesielle bestemmelser for kjøretøyer eller jernbanevogner på «roll on-roll off» fartøyer
1. Hvor dyr transporteres i kjøretøyer eller jernbanevogner om bord på «roll on-roll off» fartøyer,
spesielt på lukkete dekk, skal det passes særlig godt på at dyrene har tilstrekkelig ventilasjon under
hele reisen. Kjøretøyer og jernbanevogner skal stues slik at dyrene oppnår maksimalt utbytte av
friskluftinntakene.
2. Personen med ansvar for dyrenes velferd skal ha tilgang til dem slik at de kan etter sees og om
nødvendig gis stell, vann og fôr underveis på reisen.
3. Kjøretøyer, jernbanevogner og containere skal være utstyrt med et tilstrekkelig antall festepunkter
som er riktig utformet, plassert og vedlikeholdt og som gjør det mulig for dem å bli festet på en
sikker måte til fartøyet. Kjøretøyer, jernbanevogner og containere skal festes til skipet før
sjøreisens start for å unngå at de forflytter seg som følge av fartøyets bevegelser.
4. Kjøretøyer og jernbanevogner som inneholder dyr skal bare transporteres på åpent dekk dersom de
er plassert slik at de har tilstrekkelig beskyttelse mot sjøvann idet det tas hensyn til den
beskyttelsen som kjøretøyet eller jernbanevognen selv gir.
5. Det skal være installert alarm for å oppdage feil på fartøyets kraftdrevne ventilasjonssystem. En
tilstrekkelig ekstra kraftkilde skal være tilgjengelig for å sikre at passende kraftdrevet ventilasjon
opprettholdes.
6. Foranstaltninger skal treffes for å forsyne dyrene med friskt vann og fôr i tilfelle uforutsett
forsinkelse eller hvis det ellers skulle være nødvendig.
7. Dersom transporten varer i mer enn to timer, skal det i krisetilfeller være mulig å avlive et dyr i
samsvar med bestemmelsene i artikkel 25 i denne konvensjon. For dette formål skal avlivingsutstyr
som passer til dyrearten være tilgjengelig.
Artikkel 30
Spesielle bestemmelser for flytransport
1. Ingen dyr skal transporteres under forhold hvor luftkvalitet, temperatur og trykk ikke kan
opprettholdes innenfor et passende område under hele reisen.
2. Kapteinen skal opplyses om dyreart, plassering og antall levende dyr om bord på flyet samt om
tiltak som måtte være nødvendige. Når det gjelder dyr i tilgjengelige lasterom skal kapteinen få
melding om uregelmessigheter i forhold til dyrene så snart som mulig.
3. Dyr skal lastes på flyet så kort tid før planlagt avgangstid som mulig.
4. Medikamenter skal bare brukes når det eksisterer et spesielt problem, og skal gis av en veterinær
eller en annen kompetent person som har fått opplæring i bruken av dem. Kapteinen skal
informeres snarest mulig om medikamenter som blir gitt under flyreisen.
6. nov. 2003 nr. 79
231
Overenskomster nr. 1 2006
5. I krisetilfeller og hvor en røkter har tilgang til dyrene skal beroligende middel eller
avlivingsmiddel være tilgjengelig i henhold til artikkel 25 i denne konvensjon, men bare brukes
etter avtale med kapteinen.
6. Røkteren skal forut for flyets avgang informeres om prosedyrene for kommunikasjon ombord i
flyet under flyreisen, og skal være i stand til å kommunisere effektivt med mannskapet.
Multilaterale konsultasjoner
Artikkel 31
Multilaterale konsultasjoner
1. Partene skal innen fem år fra ikrafttredelse av denne konvensjonen og deretter hvert femte år, eller
oftere hvis flertallet av Partene skulle be om det, holde multilaterale konsultasjoner i Europarådet.
2. Disse konsultasjonene skal finne sted på møter som Europarådets generalsekretær innkaller til.
3. Hver Part skal ha rett til å oppnevne en eller flere representanter til å delta i disse konsultasjonene.
Partene skal melde fra til Europarådets generalsekretær om navn på sin(e) representant(er) minst
én måned før hvert møte. Hver Part har stemmerett. Hver stat som er part i konvensjonen skal ha
én stemme.
4. Innenfor sine kompetanseområder skal det Europeiske Fellesskap, når de blir part i konvensjonen,
utøve sin stemmerett med samme antall stemmer som det antall av dets medlemsstater som er
parter i konvensjonen. Det Europeiske Fellesskap skal ikke utøve sin stemmerett i tilfeller hvor de
samme medlemsstater bruker sin og omvendt.
5. Partene kan søke ekspertråd. De kan, på eget initiativ eller på forespørsel fra det aktuelle organ,
invitere hvilket som helst internasjonalt eller nasjonalt myndighetsorgan eller annet organ som er
teknisk kvalifisert på området som denne konvensjon dekker, til å være representert med en
observatør på en eller deler av en av sine konsultasjoner. Vedtak om å invitere slike eksperter skal
treffes av et flertall bestående av to tredjedeler av de avgitte stemmer.
6. Etter hver konsultasjon skal Partene avgi en rapport om konsultasjonen og hvordan konvensjonen
fungerer til Europarådets ministerkomité.
7. Partene skal avfatte prosedyrebestemmelser for konsultasjonene i henhold til bestemmelsene i
denne konvensjon.
Artikkel 32
Virkninger av multilaterale konsultasjoner
Innenfor rammen av multilaterale konsultasjoner skal Partene være ansvarlige for å følge anvendelsen
av denne konvensjonen. De kan særlig:
a) lage tekniske protokoller til denne konvensjon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 34.
b) foreslå nødvendige endringer av konvensjonen og granske de som er foreslått i samsvar med
artikkel 35.
c) drøfte, på forespørsel fra en eller flere av Partene, spørsmål om tolkning av denne konvensjonen.
d) lage anbefalinger til Ministerkomiteen angående stater som skal inviteres til å tiltre denne
konvensjonen.
Tekniske spesifikasjoner
Artikkel 33
Formål
Partene skal vedta tekniske spesifikasjoner til denne konvensjon angående krav til plass (artikkel 17)
og vann, fôr og hvile (artikkel 20). De kan også vedta andre tekniske spesifikasjoner med det formål å
etablere tekniske normer for gjennomføringen av bestemmelsene i denne konvensjonen.
Artikkel 34
Vedtakelse og ikrafttredelse
1. Teknisk spesifikasjoner skal vedtas med to tredjedels flertall av de avgitte stemmer og deretter
oversendes Ministerkomiteen for godkjenning. Etter at den er godkjent skal teksten oversendes til
Partene for godtakelse.
6. nov. 2003 nr. 79
232
Overenskomster nr. 1 2006
2. De teknisk spesifikasjoner skal tre i kraft for de Partene som har godtatt den på den første dagen i
måneden som etterfølger utløpet av en periode på én måned etter datoen hvor tre Parter, hvorav
minst to land er medlemmer i Europarådet, har informert generalsekretæren om at de har godtatt
den. For Parter som godtar den senere, skal protokollen tre i kraft på den første dagen i måneden
som etterfølger utløpet av en periode på én måned etter den datoen da Parten informerte
generalsekretæren om sin godtakelse.
3. Partene skal følge utviklingen i vitenskapelig forskning og nye metoder for dyretransport i den
hensikt å lage tekniske spesifikasjoner.
Artikkel 35
Endringer
1. Endringer av en teknisk spesifikasjon til denne konvensjonen foreslått av en Part eller av
Ministerkomiteen skal meddeles Europarådets generalsekretær og oversendt av ham eller henne til
Europarådets medlemsstater, det Europeiske Fellesskap, og til ethvert ikke-medlem som har tiltrådt
eller blitt invitert til å tiltre denne konvensjon i samsvar med bestemmelsene i artikkel 38.
2. Enhver endring foreslått i samsvar med bestemmelsene i foregående paragraf skal granskes ikke
mindre enn seks måneder etter datoen for oversendelse fra Generalsekretæren. Granskingen skal
foregå ved en multilateral konsultasjon hvor endringen kan vedtas av Partene med to tredjedels
flertall. Teksten som vedtas skal oversendes Partene.
3. På den første dagen i måneden som etterfølger utløpet av en periode på atten måneder etter at den
multilaterale konsultasjonen har vedtatt den, og med mindre flere enn én tredjedel av Partene har
meldt fra om at de har innvendinger, skal enhver endring tre i kraft for de Parter som ikke har
meldt fra om at de har innvendinger, med mindre flere enn én tredjedel av Partene har meldt fra
om at de har innvendinger.
Avgjørelse av tvister
Artikkel 36
Avgjørelse av tvister
1. I tilfelle det oppstår tvist om fortolkning eller anvendelse av bestemmelsene i denne konvensjon,
skal Partenes kompetente myndigheter rådføre seg med hverandre. Hver Part skal meddele
Europarådets generalsekretær vedkommende myndigheters navn og adresse.
2. Hvis en tvist ikke er løst på denne måte, skal den på anmodning fra den ene eller andre part i
tvisten avgjøres ved voldgift. Hver av partene skal utpeke en voldgiftsmann, og de to
voldgiftsmenn skal utpeke en tredjemann til formann. Hvis en av partene i tvisten ikke har utpekt
sin voldgiftsmann innen tre måneder etter at anmodningen om voldgift ble fremsatt, skal han, etter
anmodning fra den andre part i tvisten, utpekes av presidenten for den europeiske
meneskerettsdomstol. Hvis denne er statsborger i en av de to angjeldende stater, skal
voldgiftsmannen utpekes av domstolens visepresident eller, hvis visepresidenten også er
statsborger i en av de to stater, av den av domstolens dommere med lengst ansiennitet som ikke er
statsborger i vedkommende stater. Den samme fremgangsmåte skal anvendes hvis
voldgiftsmennene ikke kan bli enige om valget av formann.
I tilfelle av tvist mellom to Parter hvorav den ene er en medlemsstat i det Europeiske
Fellesskap og sistnevnte selv er Part, skal den andre Parten rette forespørselen om voldgift både til
medlemsstatene og til Fellesskapet, som sammen skal meddele den, innen tre måneder etter
mottagelse av forespørselen, hvorvidt medlemsstaten eller Fellesskapet, eller medlemsstaten og
Fellesskapet sammen, skal være part i tvisten. Ved fravær av slik meddelelse innen nevnte tidsfrist,
skal medlemsstaten og Fellesskapet anses for å være en og samme part i tvisten ved anvendelsen
av bestemmelsene som omhandler opprettelsen av voldgiftsdomstolen og prosessreglene. Det
samme skal gjelde når medlemsstaten og Fellesskapet sammen presenterer seg som part i tvisten.
3. Voldgiftsdomstolen skal fastsette sin egen forretningsorden. Dens avgjørelser skal treffes ved
flertallsvotering. Voldgiftsavgjørelsen som skal basere seg på denne konvensjonen, skal være
endelig.
4. Tvisteløsningsprosedyren skal ikke gjelde for spørsmål innen Europeiske Fellesskaps
kompetanseområde eller for definisjonen av kompetansens omfang mellom Parter som er
medlemmer i det Europeiske Fellesskap eller mellom slike medlemmer og Fellesskapet.
6. nov. 2003 nr. 79
233
Overenskomster nr. 1 2006
Avsluttende bestemmelser
Artikkel 37
Undertegning, ratifisering, godtakelse, godkjenning
1. Denne konvensjon skal være åpen for undertegning av medlemmer av Europarådet og det
Europeiske Fellesskap. Den er gjenstand for ratifikasjon, godtakelse eller godkjenning.
Ratifikasjons-, godtakelses- eller godkjenningsdokument skal deponeres hos Europarådets
generalsekretær.
2. Ingen stat som er part i Konvensjon om beskyttelse av dyr under transport fra et land til et annet,
åpnet for undertegning i Paris 13 desember 1968, kan deponere sitt ratifikasjons-, godtakelse- eller
godkjenningsdokument med mindre den har sagt opp nevnte konvensjon eller gjør det samtidig.
3. Denne konvensjon skal tre i kraft seks måneder etter datoen når fire stater har gitt sin tilslutning til
at konvensjonen skal være bindende for dem i henhold til bestemmelsene i foregående paragrafer.
4. Når, ved anvendelse av de to foregående paragrafer, oppsigelsen av konvensjonen av 13 desember
1968 ikke trer i kraft samtidig som ikrafttredelsen av denne konvensjonen, kan en kontraherende
stat eller det Europeiske Fellesskap når den deponerer sitt ratifikasjons-, godtakelse-, eller
godkjenningsdokument erklære at den vil fortsette å anvende konvensjonen av 13 desember 1968
til ikrafttredelsen av denne konvensjon.
5. For enhver signaturstat eller det Europeiske Fellesskap som deretter samtykker i å være bundet av
den skal denne konvensjon tre i kraft seks måneder etter datoen da ratifikasjons-, godtakelse- eller
godkjenningsdokumentet ble deponert.
Artikkel 38
Tiltredelse fra stater som ikke er medlemmer
1. Etter denne konvensjons ikrafttredelse kan Europarådets ministerkomité invitere andre stater som
ikke er medlemmer av rådet til å tiltre konvensjonen ved vedtak fattet av flertallet som foreskrevet
i artikkel 20 d i Europarådets statutter og ved enstemmig avstemming blant representantene fra de
kontraherende stater som har rett til å sitte i komiteen.
2. For tiltredende stater skal denne konvensjon tre i kraft seks måneder etter deponering av
tiltredelsesdokumentet hos Europarådets generalsekretær.
Artikkel 39
Territorialklausul
1. Enhver stat eller det Europeiske Fellesskap kan, ved undertegning eller deponering av sitt
ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument, spesifisere hvilket
territorium eller hvilke territorier denne konvensjon skal gjelde for.
2. Enhver stat eller det Europeiske Fellesskap kan senere når som helst, ved en erklæring til
Europarådets generalsekretær, utvide anvendelsesområdet til denne konvensjon til et hvilket som
helst annet område spesifisert i erklæringen. For et slikt territorium skal denne konvensjon tre i
kraft seks måneder etter at generalsekretæren har mottatt erklæringen.
3. Enhver erklæring gitt i henhold til de to foregående paragrafer kan, for et hvilket som helst
territorium spesifisert i erklæringen, tilbakekalles ved hjelp av en erklæring til generalsekretæren.
Tilbakekallingen skal tre i kraft seks måneder etter at generalsekretæren har mottatt slik erklæring.
Artikkel 40
Oppsigelse
1. Enhver Part kan når som helst si opp denne konvensjon ved melding til Europarådets
generalsekretær.
2. Oppsigelsen får virkning seks måneder etter at generalsekretæren har mottatt meldingen.
25. mars 2004 nr. 2
234
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 41
Meddelelser
Europarådets generalsekretær skal melde fra til Europarådets medlemsstater, det Europeiske
Fellesskap og enhver stat som har tiltrådt eller er invitert til å tiltre denne konvensjon om:
a) undertegning;
b) deponering av ethvert ratifikasjons-, godtakelses-, godkjennings- eller tiltredelsesdokument;
c) enhver ikrafttredelsesdato for denne konvensjon i henhold til artiklene 37 og 38;
d) enhver annen forordning, erklæring eller meddelelse som har med denne konvensjon å gjøre.
Til bevitnelse herav har undertegnede som er bemyndiget til det, undertegnet denne konvensjon.
Utferdiget i Chi inau den 6. november 2003 i engelsk og fransk tekst som begge har samme gyldighet,
i ett eksemplar som skal deponeres i Europarådets arkiv. Europarådets generalsekretær skal sende
bekreftede kopier til hver stat som er medlem av Europarådet, til det Europeiske Fellesskap og til hver
stat som er invitert til å tiltre denne konvensjonen.
25. mars 2004 nr. 2
Avtale mellom Norge og Canada om deling av konfiskerte eller inndratte
eiendeler eller pengebeløp av tilsvarende verdi
I henhold til kgl.res. 19. mars 2004 ble avtalen undertegnet 25. mars 2004. Avtalen trådte i kraft 17. november 2006 etter
noteveksling.
Agreement between the Government of Norway and the Government of Canada regarding
the sharing of forfeited or confiscated assets or their equivalent funds
The Governments of Norway and of Canada hereinafter referred to as «the Parties»,
Considering the commitment of the Parties to co-operate on the basis of the Treaty on Mutual
Assistance in Criminal Matters, signed at Ottawa on September 16, 1998 as well as on the basis of the
United Nations Convention against the Illicit Traffic in Narcotic Drugs and Psychotropic Substances of
December 20, 1988; and Recommendation 38 of the Financial Action Task Force's 40 Recommendations;
Desiring to improve the effectiveness of law enforcement in both countries in the investigation,
prosecution and suppression of crime and in the tracing, freezing, seizure and forfeiture or confiscation of
assets related to crime; and
Desiring also to create a framework for sharing the proceeds of disposition of such assets;
Have agreed as follows:
ARTICLE 1
INTERPRETATION
In this Agreement:
(a) references to «forfeiture» or «confiscation» shall be taken to be references to any procedure under
national law resulting in –
i)
in the case of Canada, an order of forfeiture of assets related to crime or an order for the
payment of funds equivalent to a forfeiture, made on behalf of Her Majesty the Queen in right
of Canada; and
ii) in the case of Norway, a court decision ordering the confiscation of assets related to a crime
or the payment of equivalent funds.
(b) references to «co-operation» shall be taken to be references to any assistance, including
intelligence, operational, legal or judicial assistance, which has been given by one Party and which
has contributed to, or significantly facilitated, forfeiture or confiscation in the jurisdiction of the
other Party;
(c) references to «assets» shall be taken to be references to assets which are in the possession of a
Party, and which comprise the net proceeds realized as a result of forfeiture or confiscation, after
deduction of the costs of realization;
and the provisions of this Agreement are to be interpreted accordingly.
25. mars 2004 nr. 2
235
Overenskomster nr. 1 2006
ARTICLE 2
CIRCUMSTANCE IN WHICH ASSETS MAY BE SHARED
In any case in which a Party is in possession of assets, and it appears to that Party («the Holding
Party») that co-operation has been given by the other Party, the Holding Party may bring to the attention
of the Co-operating Party any decision resulting in a confiscation or a forfeiture or the payment of funds
equivalent to a forfeiture subject of this Agreement.
Further, the Holding Party may, at its discretion and in accordance with its domestic laws and
regulations, share those assets with the other Party («the Co-operating Party»).
ARTICLE 3
REQUESTS FOR ASSET SHARING
1. A request for asset sharing may be made by a Party which has co-operated with the Holding Party,
and shall be made in accordance with the provisions of this Agreement.
2. A request made under paragraph 1 above shall set out the circumstances of the co-operation to
which it relates, and shall include sufficient details to enable the Holding Party to identify the case,
the assets, and the agency or agencies involved.
3. On receipt of a request for asset sharing made in accordance with the provisions of this Article, the
Holding Party shall:
(a) consider whether to share assets as set out in Article 2 above, and
(b) inform the Party making the request of the outcome of that consideration.
ARTICLE 4
ALLOCATION OF SHARES
Where the Holding Party proposes to share assets with the Co-operating Party, it shall:
(a) determine, at its discretion and in accordance with its domestic laws and regulations, the
proportion of the assets to be shared which, in its view, represents the extent of the co-operation
given by the Co-operating Party; and
(b) pay a sum equivalent to that proportion to the Co-operating Party in accordance with Article 5
below.
ARTICLE 5
PAYMENT OF SHARED ASSETS
1. Any sum paid pursuant to Article 4(b) above shall be paid:
(a) in the currency of the Holding Party, and
(b) by means of an electronic funds transfer or cheque
unless the Parties agree otherwise.
2. Payment of any such sum shall be made –
(a) in any case in which Canada is the Co-operating Party, to the Receiver General of Canada
(Proceeds Account), and sent to the Director of the Seized Property Management Directorate,
and
(b) in any case in which Norway is the Co-operating Party, to the Ministry of Justice or an
authority designated by that Ministry.
or to such other recipient or recipients as the Co-operating Party may from time to time specify by
notification for the purposes of this Article.
ARTICLE 6
IMPOSITION OF CONDITIONS
Where it pays any sum pursuant to Article 4(b) above, the Holding Party may not impose on the Cooperating Party any conditions as to the use of that sum, and in particular may not require the Cooperating Party to share the sum with any other state, government, organization or individual.
ARTICLE 7
CHANNELS OF COMMUNICATION
Save where otherwise indicated by this Agreement, all communications between the Parties pursuant
to the provisions of this Agreement shall be conducted –
(a) on the part of Canada, by the Director of the Strategic Prosecution Policy Section; and
(b) on the part of Norway, by the Ministry of Justice or an authority designated by that Ministry.
or by such other nominees as the Parties may from time to time for their own part specify by notification
for the purposes of this Article.
25. mars 2004 nr. 2
236
Overenskomster nr. 1 2006
ARTICLE 8
ENTRY INTO FORCE
This Agreement shall enter into force on the date on which the Parties have notified each other in
writing through diplomatic channels that their legal requirements have been complied with.
ARTICLE 9
TERMINATION OF AGREEMENT
Either Party may terminate this Agreement, at any time, by giving written notice to the other Party.
Termination shall become effective six months after receipt of the notice.
In witness whereof, the undersigned, being duly authorized by their respective governments, have
signed this agreement.
Done at Ottawa, this 25th day of March, Two Thousandandfour, in triplicate in the Norwegian,
English and French languages, each text being equally authentic.
Avtale mellom Norges regjering og Canadas regjering om deling av konfiskerte eller
inndratte eiendeler eller pengebeløp av tilsvarende verdi
Norges og Canadas regjeringer, heretter kalt «partene»,
som tar i betraktning at partene har forpliktet seg til å samarbeide på grunnlag av Avtalen om
gjensidig bistand i straffesaker, som ble undertegnet i Ottawa 16. september 1998, samt på grunnlag av
De forente nasjoners konvensjon om ulovlig håndtering av og handel med narkotika og psykotrope stoffer
av 20. desember 1988, samt Rekommandasjon 38 i Den internasjonale arbeidsgruppen mot hvitvaskings
(FATF) 40 rekommandasjoner,
som ønsker å gjøre rettshåndhevelsen mer effektiv i begge stater både med hensyn til etterforskning,
rettsforfølgning og bekjempelse av kriminalitet og med hensyn til sporing, frysing, beslagleggelse og
konfiskasjon eller inndragning av eiendeler knyttet til en straffbar handling, og
som også ønsker å etablere en ramme for å dele utbyttet ved disponering av slike eiendeler,
har inngått følgende avtale:
ARTIKKEL 1
FORTOLKNING
I denne avtale:
skal henvisninger til «konfiskasjon» eller «inndragning» vise til enhver framgangsmåte i henhold
til nasjonal rett som resulterer i –
i)
for Canadas vedkommende, en kjennelse om konfiskasjon («order of forfeiture») av eiendeler
knyttet til en straffbar handling eller en avgjørelse om betaling av pengebeløp av tilsvarende
verdi som en konfiskasjon, avsagt i Canada på vegne av Hennes Majestet Dronningen, og
ii) for Norges vedkommende, en domstolsavgjørelse om inndragning av eiendeler knyttet til en
straffbar handling, eller om betaling av pengebeløp av tilsvarende verdi.
b) skal henvisninger til «samarbeid» vise til enhver bistand, herunder etterretning og operativ, juridisk
eller rettslig bistand, som er gitt av den ene parten og som har bidratt til eller i vesentlig grad lettet
konfiskasjon eller inndragning på den annen parts territorium,
c) skal henvisninger til «eiendeler» vise til eiendeler som er i den ene parts besittelse, og som
omfatter nettoutbytte som framkommer som et resultat av konfiskasjon eller inndragning, etter
fradrag av realisasjonskostnader,
og bestemmelsene i denne avtale skal fortolkes tilsvarende.
a)
ARTIKKEL 2
FORHOLD UNDER HVILKE EIENDELER KAN DELES
I ethvert tilfelle der en part er i besittelse av eiendeler, og vedkommende part («den besittende part»)
mener at den annen part har samarbeidet, kan den besittende part underrette den samarbeidende part om
enhver avgjørelse som resulterer i en inndragning eller konfiskasjon eller betaling av pengebeløp av en
verdi tilsvarende inndragning i henhold til denne avtale.
Videre kan den besittende part etter eget forgodtbefinnende og i samsvar med nasjonal lovgivning
dele slike eiendeler med den annen part («den samarbeidende part»).
25. mars 2004 nr. 2
237
Overenskomster nr. 1 2006
ARTIKKEL 3
ANMODNINGER OM DELING AV EIENDELER
1. En anmodning om deling av eiendeler kan framsettes av en part som har samarbeidet med den
besittende part, og skal framsettes i samsvar med bestemmelsene i denne avtale.
2. En anmodning framsatt i henhold til nr. 1 skal fastsette omstendighetene omkring det samarbeidet
anmodningen gjelder, og inneholde tilstrekkelige detaljer til at den besittende part er i stand til å
identifisere saken, eiendelene og det eller de organer som har vært involvert.
3. Når den besittende part mottar en anmodning om deling av eiendeler i henhold til bestemmelsene i
denne avtale, skal vedkommende:
a) vurdere om eiendelene skal deles i henhold til artikkel 2, og
b) underrette den anmodende part om resultatet av sin vurdering.
ARTIKKEL 4
TILDELING AV ANDELER
Dersom den besittende part tilbyr å dele eiendeler med den samarbeidende part, skal han:
etter eget forgodtbefinnende og i samsvar med nasjonal lovgivning fastsette størrelsen på andelen
av de eiendelene som skal deles, som etter hans oppfatning representerer omfanget av samarbeidet
ytt av den samarbeidende part, og
b) betale et beløp tilsvarende slik andel til den samarbeidende part i samsvar med artikkel 5.
a)
ARTIKKEL 5
BETALING AV DELTE EIENDELER
1. Ethvert pengebeløp som betales i henhold til artikkel 4 bokstav b) skal betales:
a) i den besittende parts valuta og
b) ved elektronisk overføring eller sjekk
med mindre partene blir enige om annet.
2. Betaling av slikt pengebeløp skal gjøres –
a) i ethvert tilfelle der Canada er den samarbeidende part, til Receiver General of Canada
(Proceeds Account), og sendes til direktøren for Seized Property Management Directorate, og
b) i ethvert tilfelle der Norge og den samarbeidende part, til Justisdepartementet eller slik
myndighet som dette departementet har utpekt,
eller til slik eller slike mottakere som den samarbeidende part fra tid til annen måtte ha angitt ved
underretning for denne artikkels formål.
ARTIKKEL 6
ILEGGING AV VILKÅR
Ved betaling av pengebeløp i henhold til artikkel 4 bokstav b) kan den besittende part ikke ilegge den
samarbeidende part noe vilkår med hensyn til hvordan pengebeløpet skal brukes, og kan særlig ikke kreve
at den samarbeidende part deler pengebeløpet med noen annen stat, regjering, organisasjon eller
privatperson.
ARTIKKEL 7
KOMMUNIKASJONSKANALER
Med mindre annet er fastsatt i denne avtale, skal all kommunikasjon mellom partene i henhold til
bestemmelsene i denne avtale skje –
a) for Canadas vedkommende, gjennom direktøren for Strategic Prosecution Policy Section, og
b) for Norges vedkommende, gjennom Justisdepartementet eller slik myndighet som dette
departementet har utpekt,
eller gjennom slike utpekte som partene fra tid til annen måtte ha angitt for deres egen del ved
underretning for denne artikkels formål.
ARTIKKEL 8
IKRAFTTREDELSE
Denne avtale skal tre i kraft den dag da partene skriftlig har underrettet hverandre via diplomatiske
kanaler om at deres juridiske krav er oppfylt.
15. juni 2004 nr. 6
238
Overenskomster nr. 1 2006
ARTIKKEL 9
OPPSIGELSE
Denne avtale kan sies opp når som helst av begge parter ved skriftlig underretning til den annen part.
Oppsigelsen skal gjelde seks måneder etter at varsel er mottatt.
Som bekreftelse på dette har de undertegnede, som av sine regjeringer er gitt behørig fullmakt til det,
undertegnet denne avtale.
Utferdiget i Ottawa, den 25. mars 2004, på engelsk, fransk og norsk, med samme gyldighet for de tre
tekstene.
15. juni 2004 nr. 6
Avtale mellom Norge og Ukraina om internasjonal veitransport
av passasjerer og gods
I henhold til kgl.res. av 11. juni 2004 ble avtalen undertegnet 15. juni 2004. Avtalen trådte i kraft 1. januar 2006 etter noteveksling.
Agreement between the Government of the Kingdom of Norway and the Cabinet of
Ministers of Ukraine concerning international road transport of passengers and goods
The Government of the Kingdom of Norway and The Cabinet of Ministers of Ukraine, hereafter
referred to as the Contracting Parties,
striving to create better opportunities for the development of trade relations between their countries
and to develop satisfactory transport facilities for goods and passengers;
taking into account the European liberalization process favouring free circulation of goods, services
and persons;
encouraging further development of environmental protection and safety in road transport;
have agreed as follows:
Article 1
Scope
The provisions of this Agreement shall apply to the carriage of goods and passengers by road for hire
or reward or on own account between the territories of the Contracting Parties, in transit through their
territories and to or from third countries performed by carriers established on the territory of one of the
Contracting Parties.
Article 2
Definitions
For the purpose of this Agreement:
1. The term «carrier» means any physical or juridical person authorized in accordance with the
relevant national laws and regulations of each Contracting Party to carry passengers and goods.
2. The term «vehicle» means any power driven vehicle registered in the territory of a Contracting
Party or a combination of vehicles of which at least the power driven vehicle is registered in the
territory of a Contracting Party and which is used and equipped exclusively for the carriage of
goods or the carriage of passengers.
3. The term «bus» means a vehicle for the carriage of passengers which is suitable by virtue of its
construction and equipment for the carriage of more than nine persons, including the driver, and is
intended for that purpose.
4. The term «transport» means the conveyance of laden or unladen vehicles by road, even if for a part
of the journey the vehicle, trailer or semi-trailer is using railways or waterways.
5. The term «regular bus service» means a service which provides for the carriage of passengers at
specified intervals along specified routes, passengers being taken on and discharged at
predetermined stopping points.
6. The term «shuttle service» means an organized international transport of passengers previously
grouped in accordance with their length of stay from one and the same point of departure to one
and the same point of destination and their return to the point of departure at the end of a prescheduled period.
15. juni 2004 nr. 6
239
Overenskomster nr. 1 2006
7. The term «occasional service» means a service falling neither within the definition of a regular bus
service or within the definition of a shuttle service.
Such service includes:
a) service whereby the same vehicle is used to carry one or more groups of passengers where
each group is brought back to its place of departure, and
b) service which is carried out for groups of passengers, where passengers are not brought back
to their points of departure in the course of the same journey, and
c) service which does not meet the criteria mentioned above.
8. The Competent authorities responsible for implementation of this Agreement are defined as
follows:
on behalf of the Kingdom of Norway – the Ministry of Transport and Communications;
on behalf of Ukraine – the Ministry of Transport.
Article 3
Access to the market
1. Each Contracting Party shall allow any carrier established in the territory of the other Contracting
Party to carry out any transport of goods and passengers:
a.
between any point in its territory and any point in the territory of the other Contracting Party,
and
b. in transit through its territory,
subject to permits or authorisations, to be issued by Competent Authorities of each Contracting
Party.
2. The vehicles registered in the territory of one Contracting Party shall not carry passengers and
goods between any two points within the territory of the other Contracting Party without a special
permit issued by the Competent Authority of the other Contracting Party.
3. Unless a permit from the competent authority of the other Contracting Party is obtained, a carrier
from one Contracting Party shall not carry goods from the territory of the other Contracting Party
to third countries and vice et versa.
Article 4
Weights and dimensions
1. Weights and dimensions of vehicle shall be in accordance with the official registration of the
vehicle and may not exceed the limits in force in the host country.
2. A special permit issued by a competent authority is required if the weights and/or dimensions of a
laden or unladen vehicle, when engaged in transport under the provisions of this Agreement
exceed the permissible maximum in the territory of the other Contracting Party.
Article 5
Compliance with national law
Carriers of a Contracting Party and the crews of their vehicles shall, when in the territory of the other
Contracting Party, comply with the legislation in force in that territory.
Article 6
Infringements
In the event of any infringement of the provisions of this Agreement by a carrier of a Contracting
Party, the Contracting Party on whose territory the infringement occurred, may, without prejudice to its
national legal proceedings, notify the infringement to the other Contracting Party which will take such
steps as are provided for by its national laws including the revocation of the permit or authorisation or
prohibition to do transports on the territory of the other Contracting Party. The Contracting Parties will
inform one another about the sanctions that have been imposed.
Article 7
Fiscal matters
1. Vehicles carrying out transport in accordance with this Agreement, shall be mutually exempted
from road user charges envisaged by national legislation.
2. The fuel contained in the normal tanks of the vehicles, envisaged by the construction of the
manufacturer and technologically linked with the engine, as well as the lubricants contained in the
vehicles for the sole purpose of their operation, shall be mutually exempted from customs duties on
the territory of each Contracting Party.
15. juni 2004 nr. 6
240
Overenskomster nr. 1 2006
Article 8
Joint Committee
1. The Competent Authorities of the Contracting Parties shall regulate all questions regarding the
implementation and the application of this Agreement.
2. For this purpose Competent Authorities of the Contracting Parties shall establish a Joint
Committee.
3. The Joint Committee shall meet regularly at the request of either Contracting Party.
4. The Joint Committee shall draw up its own rules and procedures and shall meet alternatively in the
territories of the Contracting Parties. Each meeting will be concluded by drawing up a protocol.
5. The Joint Committee shall decide upon the types and numbers of permits or authorisations to be
issued pursuant to Article 3. The Joint Comittee can extend the types of transport for which no
permits or authorisations are required.
6. The Joint Committee shall give particular consideration to the following subjects:
– the harmonious development of transport between the Contracting Parties, taking into
account among others environmental aspects involved;
– the coordination of road transport policies, transport legislation and its implementation by the
Contracting Parties at a national and international level;
– the formulation of possible solutions for the respective national authorities if problems occur,
notably in the field of fiscal, social, customs and environmental matters, including matters of
public order;
– the exchange of relevant information;
– the method of fixing weights and dimensions;
– the promotion of cooperation between transport enterprises and institutions;
– the promotion of multimodal transport, including all questions concerning market access.
Article 9
Regular services of passengers
1. A carrier of each Contracting Party may operate a regular service to or a regular transit service
through the territory of the other Contracting Party by obtaining an authorisation in advance from
the Competent Authority of the other Contracting Party.
2. Applications for authorisations for regular services shall be submitted to the competent authorities
in the country in whose territory the carrier is established.
These applications shall be submitted to the other Contracting Party and shall contain at least:
– Name of the carrier (firm);
– Route of the journey;
– Travel timetable;
– Tariff;
– Stop points where the carrier will effect the boarding and disembarking of passengers and
also;
– The beginning and intended period of regular service.
3. An application for an authorisation may be rejected if, inter alia:
– the applicant is unable to provide the service at an acceptable level that is the subject of the
application;
– in the past the applicant has not complied with national or international legislation on road
transport and in particular the conditions and requirements relating to authorisations for
international road passenger services or has committed serious breaches of legislation in
regard to road safety, in particular with regard to the rules applicable to vehicles and driving
and rest periods of drivers;
– in the case of an application for renewal of authorisation, the conditions of the authorisation
have not been complied with.
4. A decision on whether an authorisation shall be issued shall be taken by the Competent Authorities
within three months of the date on which a complete application is received.
5. An authorisation shall be valid for a maximum period of three years and may be extended on
request.
6. The authorisation or a legalised copy of it shall be carried in the vehicle.
15. juni 2004 nr. 6
241
Overenskomster nr. 1 2006
Article 10
Shuttle services of passengers
1. No authorisation shall be required for shuttle services with accomodation executed by Ukrainian
carriers or Norwegian carriers insofar as these services have their departure in Ukraine and in the
Kingdom of Norway, respectively.
2. Shuttle services without accomodation are treated like regular services.
3. For the shuttle services mentioned under paragraph 1 of this article, passenger waybills, completed
in full shall be used.
Article 11
Occasional services of passengers
No authorisation shall be required for occasional services. A passenger waybill, completed in full,
shall be carried in the vehicle.
Article 12
Carriage of goods
1. Permits for the transportation of goods shall be issued within the limits of a quota fixed each year
by the Competent Authorities of the Contracting Parties. Each permit shall be valid for 1 (one)
journey (roundtrip) and for a period of 13 months, starting from January 1 st of each calendar year.
The permits shall be carried in the vehicle.
2. No permits or authorisations shall be required for the following types of transport or for unladen
journeys made in conjunction with such transport:
a) personal belongings in the context of a household removal;
b) materials, items and works of art and other items of non-commercial character destined for
auctions or exhibitions taking place in the territory of the other Contracting Party;
c) materials and items meant exclusively for advertising, education and information purposes;
d) sets, accessories and animals for theatre, music shows, professional film, sporting events,
circus and fairs taking place in the territory of the other Contracting Party;
e) broadcasting and professional sound recording equipment and professional film and TV
equipment;
f)
funeral transport;
g) carriage of mail as a public service;
h) carriage of vehicles which have suffered damage or breakdown;
i)
the carriage of bees or fish progeny;
j)
the carriage of goods in motor vehicles, the permissable laden weight of which, including that
of trailers, does not exceed 6 tons or the permissible payload of which, including that of
trailers, does not exceed 3.5 tons;
k) carriage of medical goods and equipment and other goods necessary in case of emergency, in
particular for natural disasters and humanitarian aid.
3. According to Article 4, paragraph 2, the application for a special authorisation for the vehicles
carrying goods of which weight and dimensions exceed limits permitted in the territory of the host
Contracting Party, should at a minimum contain:
1. Name and address of the operator;
2. Vehicle mark, type and registration numbers;
3. Number of axles and axle spread;
4. Dimensions and weight of the vehicle;
5. Loading capacity;
6. Dimensions and weight of goods;
7. If necessary the drawing of the vehicle together with goods;
8. Load on each axle;
9. The address of the place of loading and unloading;
10. The planned point of state border crossing and date, as well as route.
Article 13
Amendments
By mutual consent of the Contracting Parties amendments may be introduced to this Agreement,
which shall be drawn up in the form of separate protocols constituting an integral part of this Agreement.
15. juni 2004 nr. 6
242
Overenskomster nr. 1 2006
Article 14
Entry into force and duration
1. Each Contracting Party shall notify the other in writing through diplomatic channels of the
completion of the internal procedures necessary for the entry into force of this Agreement.
This Agreement shall enter into force on the first day of the second month after the date of the
last notification.
2. This Agreement shall remain in force for a period of one year after its entry into force. Thereafter,
this Agreement shall continue in force unless it is denounced by either Contracting Party upon six
months written notice through diplomatic channels to the other Contracting Party.
IN WITNESS WHEREOF, the undersigned, being duly authorised thereto, have signed this
Agreement.
Done in duplicate at Oslo on 15. juni 2004, in the Ukrainian, Norwegian and English languages, each
text being equally authentic. In case of divergences of interpretation of the provisions of this Agreement,
the Contracting Parties shall use the English text for interpretation.
Avtale mellom Kongeriket Norges regjering og Ukrainas regjering om
internasjonal veitransport av passasjerer og gods
Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Ukraina, heretter kalt «avtalepartene»,
som bestreber seg på å skape bedre muligheter for utvikling av handelssamkvem mellom sine to land
og å utvikle tilfredsstillende transportordninger for gods og passasjerer,
som tar i betraktning den europeiske liberaliseringsprosessen til fordel for fri flyt av varer, tjenester og
personer,
som oppmuntrer til å gjøre veitransporten enda sikrere og mer miljøvennlig,
har inngått følgende avtale:
Artikkel 1
Virkeområde
Bestemmelsene i denne avtale gjelder for veitransport med gods og passasjerer for egen eller annens
regning mellom avtalepartenes territorier, i transitt via deres territorier og til og fra tredjeland, utført av
transportører etablert på den ene avtaleparts territorium.
Artikkel 2
Definisjoner
I denne avtale gjelder at:
1. Uttrykket «transportør» betyr fysisk eller juridisk person som er godkjent i samsvar med de
aktuelle nasjonale lover og forskrifter hos hver av avtalepartene til å drive frakt av passasjerer og
gods.
2. Uttrykket «kjøretøy» betyr motordrevet kjøretøy som er registrert på en avtaleparts territorium,
eller en kombinasjon av kjøretøyer når minst det motordrevne kjøretøyet er registrert på en
avtaleparts territorium, og som benyttes og er utstyrt utelukkende til frakt av gods eller frakt av
passasjerer.
3. Uttrykket «buss» betyr kjøretøy til frakt av passasjerer som er slik bygd og utstyrt at det er egnet til
frakt av mer enn ni personer medregnet fører, og er tenkt til dette formålet.
4. Uttrykket «transport» betyr forflytning på vei av kjøretøy med eller uten last, selv om kjøretøyet,
tilhengeren eller semitilhengeren på en del av reisen benytter jernbane eller vannveier.
5. Uttrykket «rutebusstransport» betyr tjeneste som tilbyr frakt av passasjer til fastsatte tider langs
fastsatte ruter, der passasjerer tas på og settes av på forhåndsbestemte stoppesteder.
6. Uttrykket «pendeltransport» betyr organisert internasjonal transport av passasjerer som på forhånd
er gruppert etter varigheten av sitt opphold, fra ett og samme avreisested til ett og samme
ankomststed og med retur til avreisestedet ved utløpet av et forhåndsbestemt tidsrom.
7. Uttrykket «tilfeldig transport» betyr transport som verken faller inn under definisjonen av
rutebusstransport eller definisjonen av pendeltransport.
Slik transport er:
a) transport der samme kjøretøy benyttes til å frakte én eller flere grupper passasjerer og der
hver gruppe bringes tilbake til sitt avreisested,
b) transport som utføres for grupper av passasjerer og der passasjerene ikke bringes tilbake til
sitt avreisested i løpet av samme reise,
c) transport som ikke oppfyller kriteriene ovenfor.
15. juni 2004 nr. 6
243
Overenskomster nr. 1 2006
8. Kompetente myndigheter med ansvar for gjennomføringen av denne avtale er:
for Kongeriket Norge – Samferdselsdepartementet
for Ukraina – Transportministeriet.
Artikkel 3
Markedsadgang
1. Hver avtalepart skal tillate enhver transportør etablert på den andre avtaleparts territorium å utføre
transport av gods og passasjerer:
a) mellom ethvert punkt på sitt territorium og ethvert punkt på den andre avtaleparts territorium,
og
b) i transitt via sitt territorium,
forutsatt at det er gitt tillatelse eller godkjenning, som utstedes av hver avtaleparts kompetente
myndighet.
2. Kjøretøyer som er registrert på territoriet til den ene avtalepart, skal ikke frakte passasjerer og gods
mellom to punkter på territoriet til den andre avtalepart uten særskilt tillatelse gitt av den andre
avtaleparts kompetente myndighet.
3. Med mindre det er innhentet tillatelse fra den andre avtaleparts kompetente myndighet, skal en
transportør fra den ene avtalepart ikke frakte gods fra den andre avtaleparts territorium til
tredjeland eller omvendt.
Artikkel 4
Vekter og dimensjoner
1. Et kjøretøys vekt og dimensjoner skal være i samsvar med kjøretøyets offisielle registrering, og må
ikke overskride grensene som gjelder i vertslandet.
2. Dersom et kjøretøy som skal benyttes til transport i henhold til bestemmelsene i denne avtale, med
eller uten last overskrider grensene for vekt og/eller dimensjoner på den andre avtaleparts
territorium, kreves særskilt tillatelse fra kompetent myndighet.
Artikkel 5
Overholdelse av nasjonale lover
En avtaleparts transportører og deres kjøretøybesetninger skal, når de befinner seg på den andre
avtaleparts territorium, rette seg etter gjeldende lov på nevnte territorium.
Artikkel 6
Overtredelser
Dersom en transportør fra en avtalepart overtrer bestemmelsene i denne avtale, kan avtaleparten på
hvis territorium overtredelsen inntraff, uten skade for nasjonal rettsforfølging rapportere overtredelsen til
den andre avtalepart, som treffer de tiltak dens nasjonale lovgivning gir adgang til, herunder inndragning
av tillatelse eller godkjenning eller forbud mot å drive transport på den andre avtaleparts territorium.
Avtalepartene informerer hverandre om de sanksjoner som er iverksatt.
Artikkel 7
Avgifter
1. Kjøretøyer som utfører transport i samsvar med denne avtale, skal på gjensidig grunnlag være
fritatt for de veibruksavgifter som er forutsatt i nasjonal lovgivning.
2. Drivstoff i kjøretøyenes normale drivstofftanker, bygget etter produsentens forutsetninger og
teknisk tilknyttet motoren, samt smøremidler som befinner seg i kjøretøyene utelukkende av
hensyn til driften av disse, skal på gjensidig grunnlag være fritatt fra tollavgifter på hver
avtaleparts territorium.
Artikkel 8
Blandet komité
1. Avtalepartenes kompetente myndigheter skal regulere alle spørsmål om gjennomføringen og
anvendelsen av denne avtale.
2. Til dette formål skal avtalepartene opprette en blandet komité.
3. Den blandede komiteen skal møtes regelmessig når en av avtalepartene anmoder om det.
4. Den blandede komiteen skal fastsette sine egne saksbehandlingsregler og møtes vekselvis på den
ene og den andre avtaleparts territorium. Hvert møte avsluttes med at det utarbeides en protokoll.
15. juni 2004 nr. 6
244
Overenskomster nr. 1 2006
5. Den blandede komiteen skal ta stilling til hvilke typer og hvor mange tillatelser eller godkjenninger
som skal utstedes i henhold til artikkel 3. Den blandede komiteen kan utvide omfanget av
transporttyper som det ikke kreves tillatelse eller godkjenning til.
6. Den blandede komiteen skal særlig vurdere:
– en harmonisk utvikling av transporten mellom avtalepartene, idet det blant annet tas hensyn
til aktuelle miljøspørsmål,
– samordning av veitransportpolitikken, transportlovgivningen og avtalepartenes
gjennomføring av denne på nasjonalt og internasjonalt plan,
– utforming av mulige løsninger for de respektive nasjonale myndigheter i tilfelle problemer
oppstår, særlig i forbindelse med avgifter, sosiale forhold og toll- og miljøspørsmål, herunder
forhold vedrørende offentlig orden,
– utveksling av relevante opplysninger,
– metode for fastsettelse av vekter og dimensjoner,
– fremme av samarbeid mellom transportforetak og institusjoner,
– fremme av multimodal transport, herunder alle spørsmål angående markedsadgang.
Artikkel 9
Passasjerruter
1. En transportør fra hver avtalepart kan betjene en passasjerrute til eller en transittrute gjennom den
andre avtaleparts territorium ved å innehente forhåndsgodkjenning fra den andre avtaleparts
kompetente myndighet.
2. Søknader om rutegodkjenning skal forelegges de kompetente myndigheter i landet på hvis
territorium transportøren er etablert.
Slike søknader skal forelegges den andre avtalepart, og skal som et minstekrav inneholde:
– navn på transportøren (firma),
– reiserute,
– rutetider,
– takster,
– stoppesteder der transportøren vil la passasjerer stige på og av, samt
– rutetilbudets begynnelse og tiltenkte varighet.
3. Søknad om godkjenning kan blant annet avslås dersom:
– søkeren ikke kan utføre den omsøkte ruten på et akseptabelt nivå,
– søkeren tidligere har overtrådt nasjonal og internasjonal veitransportlovgivning, særlig vilkår
og krav for godkjenning for internasjonale passasjerruter, eller har begått alvorlige lovbrudd
med hensyn til trafikksikkerhet, særlig i forbindelse med reglene om kjøretøyer samt kjøreog hviletidsbestemmelsene for sjåfører,
– vilkårene i en godkjenning ikke er oppfylt idet det søkes om fornyet godkjenning.
4. Beslutning om hvorvidt godkjenning skal gis, tas av den kompetente myndighet innen tre måneder
etter datoen da fullstendig søknad er mottatt.
5. En godkjenning skal høyst gjelde i tre år, men kan forlenges etter anmodning.
6. Godkjenningen eller bekreftet kopi av den skal være oppbevart i kjøretøyet.
Artikkel 10
Pendeltransport med passasjerer
1. Det kreves ikke godkjenning for pendeltransport med overnatting utført av ukrainske transportører
eller norske transportører i den utstrekning slik transport har sitt utgangspunkt i henholdsvis
Ukraina og Kongeriket Norge.
2. Pendeltransport uten overnatting behandles på samme måte som rutetrafikk.
3. For pendeltransport som nevnt i nr. 1 i denne artikkel skal det utarbeides fullstendige
passasjerlister.
Artikkel 11
Tilfeldig passasjertransport
For tilfeldig passasjertransport kreves ikke godkjenning. Fullstendig passasjerliste skal være
oppbevart i kjøretøyet.
15. juni 2004 nr. 6
245
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 12
Godstransport
1. Tillatelse til godstransport skal gis innenfor en kvotebegrensning som fastsettes hvert år av
avtalepartenes kompetente myndigheter. Hver tillatelse skal gjelde for én (1) reise (tur/retur) og i et
tidsrom på 13 måneder regnet fra 1. januar i hvert kalenderår. Tillatelse skal medføres i kjøretøyet.
2. Tillatelse eller godkjenning skal ikke kreves for følgende typer frakt eller for turer uten last som
utføres i forbindelse med slik frakt:
a) personlige eiendeler ved privat flytting,
b) materialer, gjenstander og kunstverk og andre gjenstander av ikke-kommersiell art som skal
til auksjoner eller utstillinger som finner sted på den andre avtaleparts territorium,
c) materialer og gjenstander utelukkende tenkt til reklame-, utdannings- og informasjonsformål,
d) kulisser, rekvisitter og dyr for teater, musikkforestillinger, profesjonell film,
idrettsarrangementer, sirkus og markeder som finner sted på den andre avtaleparts territorium,
e) kringkastings- og profesjonelt lydopptaksutstyr og profesjonelt film- og TV-utstyr,
f)
begravelsestransport,
g) frakt av post som en offentlig tjeneste,
h) frakt av kjøretøyer som har vært utsatt for skade eller havari,
i)
frakt av bier eller fiskeyngel,
j)
frakt av gods i motorkjøretøyer med tillatt totalvekt ikke over 6 tonn inkludert gods på
tilhengere, eller med tillatt nyttelast ikke over 3,5 tonn inkludert nyttelast på tilhengere,
k) frakt av medisinske varer og utstyr og annet gods som trengs i nødsituasjoner, særlig ved
naturkatastrofer og som humanitær hjelp.
3. I forbindelse med artikkel 4 nr. 2 bør søknad om særskilt godkjenning for kjøretøyer til
godstransport med vekt og dimensjoner som overskrider tillatte maksimumsgrenser på
vertsavtalepartens territorium, som et minstemål inneholde følgende:
1. operatørens navn og adresse,
2. kjøretøyets merke, type og registreringsnumre,
3. antall aksler og boggiavstander,
4. kjøretøyets vekt og dimensjoner,
5. lasteevne,
6. godsets vekt og dimensjoner,
7. om nødvendig tegning av kjøretøyet sammen med gods,
8. aksellast,
9. adresse for laste- og lossested,
10. planlagt sted og dato for kryssing av statsgrensen samt kjørerute.
Artikkel 13
Endringer
Ved gjensidig samtykke mellom avtalepartene kan det foretas endringer i denne avtale; disse skal ha
form av egne protokoller som utgjør en integrert del av denne avtale.
Artikkel 14
Ikrafttredelse og varighet
1. Hver avtalepart skal skriftlig via diplomatiske kanaler underrette den andre når den har
gjennomført de nasjonale prosedyrer som kreves for at denne avtale skal tre i kraft.
Denne avtale trer i kraft første dag i andre måned etter datoen for siste underretning.
2. Denne avtale gjelder i ett år etter at den er trådt i kraft. Deretter skal denne avtale fortsatt gjelde
med mindre den sies opp av en av avtalepartene med seks måneders skriftlig varsel via
diplomatiske kanaler til den andre avtalepart.
TIL BEKREFTELSE AV DETTE har de undertegnede etter behørig fullmakt skrevet under denne
avtale.
Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 15. juni 2004 på ukrainsk, norsk og engelsk, hvorav hver tekst
har samme gyldighet. Ved avvikende tolkninger av bestemmelsene i denne avtale skal avtalepartene
benytte engelsk versjon som grunnlag for tolkning.
1. nov. 2004 nr. 37
246
Overenskomster nr. 1 2006
1. nov. 2004 nr. 37
Endring til Avtale mellom Norge og Storbritannia om transport av Heimdal
kondensat gjennom rørledning til Storbritannia av 21. november 1985 nr. 1
I henhold til kgl.res. av 27. august 2004 ble avtalen undertegnet 1. november 2004. Avtalen trådte i kraft 6. mars 2006 etter
noteveksling. Opprinnelig tekst publisert i Overenskomster 1987, s. 736.
Agreement between the Government of the United Kingdom of Great Britain and
Northern Ireland and the Government of the Kingdom of Norway relating to the
amendment of the Agreement of 21 November 1985 relating to the Transmission by
Pipeline of Heimdal Liquids to the United Kingdom
The Agreement of 21 November 1985 between the Government of the United Kingdom of Great
Britain and Northern Ireland and the Government of the Kingdom of Norway relating to the Transmission
by Pipeline of Heimdal Liquids to the United Kingdom shall continue in force subject to the amendments
incorporated into the revised text which is set out in the Schedule hereto.
The revised text set out in the Schedule hereto shall facilitate the transmission of petroleum liquids
won from the Continental Shelf appertaining to the Kingdom of Norway or the Continental Shelf
appertaining to the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland in the Heimdal-Brae Pipeline,
the Brae Pipeline System and the Forties Pipeline System and the construction and operation of any
pipeline which is to be connected to the Heimdal-Brae Pipeline (other than an inter-connecting pipeline
within the meaning of the Framework Agreement between the Government of the United Kingdom of
Great Britain and Northern Ireland and the Government of the Kingdom of Norway relating to the
Laying, Operation and Jurisdiction of Inter-connecting Submarine Pipelines of 25 August 1998).
The two Governments shall inform each other when all necessary requirements for entry into force of
this Agreement have been fulfilled. This Agreement shall enter into force on the date on which the later of
the two notifications is received.
In witness whereof the undersigned, duly authorised by their respective Governments, have signed
this Agreement.
Done in duplicate at Oslo this 1st day of November 2004 in the English and Norwegian languages,
both texts being equally authoritative.
SCHEDULE
Agreement between the Government of the United Kingdom of Great Britain and
Northern Ireland and the Government of the Kingdom of Norway Relating to
the Transmission by Pipeline of Heimdal Liquids to the United Kingdom
The Government of the United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland (hereinafter referred to
as the «Government of the United Kingdom») and the Government of the Kingdom of Norway;
Mindful of the High Seas Convention of 1958, the Continental Shelf Convention of 1958 and the
United Nations Convention on the Law of the Sea of 1982;
Recalling that Articles 58, 79, 86 and 87 of the United Nations Convention on the Law of the Sea of
1982 define the legal regime of submarine pipelines in the context of that Convention as a whole, and that
Article 79 of that Convention is at the core of the existing regime covering pipelines on the continental
shelf;
Reaffirming that matters not regulated by the United Nations Convention on the Law of the Sea of
1982 continued to be governed by the rules and principles of general international law;
Mindful further that particular pipelines may be subject to special agreements, which may or may not
make provisions identical with international law;
Desiring to regulate certain questions in relation to the transmission by pipeline of Heimdal Liquids to
the United Kingdom;
Have agreed as follows:
Article 1
Transmission to the United Kingdom
(1)
Subject to the requirements of safety, neither the Government of the United Kingdom nor the
Government of the Kingdom of Norway shall object to the transmission to the Kerse of Kinneil in
Scotland through the Heimdal-Brae Pipeline, the Brae Pipeline System and the Forties Pipeline
System of Heimdal Liquids.
1. nov. 2004 nr. 37
(2)
(3)
(4)
247
Overenskomster nr. 1 2006
The Government of the United Kingdom shall, in accordance with and subject to the laws of the
United Kingdom, grant any necessary authorisations and give any necessary consents for the
construction of the Heimdal-Brae Pipeline and for its use for the purpose of the transmission of
Heimdal Liquids as aforesaid.
A copy of any authorisation granted and any consent given pursuant to paragraph (2) of this Article
shall be made available to the Government of the Kingdom of Norway.
A copy of any authorisation granted and any consent given by the Government of the Kingdom of
Norway for the construction and use of the Heimdal-Brae Pipeline shall be made available to the
Government of the United Kingdom.
Article 2
Use of the Heimdal-Brae Pipeline
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
(7)
The two Governments shall take whatever measures are open to them to ensure that the owner of
the Heimdal-Brae Pipeline establishes agreements to regulate the use of that pipeline in accordance
with this Agreement. Either Government may request a copy of any agreement entered into
pursuant to this paragraph.
The two Governments shall encourage the optimal use of the Heimdal-Brae Pipeline.
The two Governments shall take whatever measures are open to them to ensure that the owner of
the Heimdal-Brae Pipeline includes in any agreement required under paragraph (1) of this Article
provisions regarding priorities in that pipeline for the transport of Heimdal Liquids deriving from
different sources, while ensuring that royalty taken in kind is given the same priority of transport
as the Heimdal Liquids from the field from which the royalty is taken in kind.
In furtherance of the aim set out in paragraph (2) of this Article each Government shall take such
measures as may be available to it to assist persons wishing to connect a pipeline with or otherwise
obtain access to the Heimdal-Brae Pipeline to make use of any spare capacity, provided that any
such connection or access shall not prejudice the efficient operation of that pipeline for the
transmission of Heimdal Liquids.
Where a person (hereinafter referred to as «the applicant») desires to use spare capacity in the
Heimdal-Brae Pipeline, but is unable to agree fair commercial terms for the transport of his
petroleum with the owner of that pipeline, the applicant may apply for connection or access to:
(a) the Norwegian Government, in a case where it is proposed that the point of entry of the
petroleum into the Heimdal-Brae Pipeline should be on the Continental Shelf appertaining to
the Kingdom of Norway; or
(b) the United Kingdom Government, in a case where it is proposed that the point of entry of the
petroleum into the Heimdal-Brae Pipeline should be on the Continental Shelf appertaining to
the United Kingdom.
When an application is made according to paragraph (5) of this Article, the Government to which
the application is made shall consult the other Government with a view to agreeing a mutually
acceptable response to such an application. The two Governments shall, subject to paragraph (3) of
this Article, apply the principles of non-discrimination and fairness for all parties concerned and
address fully and take proper account of:
(a) the spare capacity available in the Heimdal-Brae Pipeline, allowing for the owner's existing
contractual obligations and usage which the owner may reasonably be expected to require;
(b) the technical compatibility of petroleum proposed for transport through the Heimdal-Brae
Pipeline with the petroleum contracted for transport therein;
(c) relevant economic factors including costs relevant to the contract proposed, comparable
tariffs and other conditions applied to the use of the Heimdal-Brae Pipeline;
(d) the need not to endanger security of supply or prejudice safety and environmental measures;
(e) the technical capability and financial viability of the applicant;
(f) other relevant matters raised by either Government.
If, after such consultation, the Government to which the application is made is satisfied that
capacity in the Heimdal-Brae Pipeline has been unreasonably refused or that fair commercial terms
have not been offered to the applicant, that Government shall take reasonable account of the
outcome of such consultation and require the owner to convey the applicant's petroleum subject to
such terms and conditions as it may specify. Following the consultation provided for in paragraph
(6) of this Article, and at least 21 days before conveying its decision to the applicant, that
Government shall communicate to the other Government the response it intends to make to the
applicant. On application by the applicant the other Government shall also take any measures
which are necessary to give effect to the agreed response to the application.
1. nov. 2004 nr. 37
(8)
248
Overenskomster nr. 1 2006
If the two Governments are unable to agree a mutually acceptable response to an application, either
Government shall have the right to submit to arbitration in accordance with Article 14 the question
of whether or not the other Government has met its obligations under this Article.
Article 3
Grants of authorisations in respect of the construction and operation of pipelines connected to
the Heimdal-Brae Pipeline
(1)
(2)
(3)
Subject to compliance with any applicable national laws, the Governments shall grant any
necessary authorisations and give any necessary consents for the construction and operation of any
pipeline which is to be connected to the Heimdal-Brae Pipeline.
A copy of any authorisation granted or any consent given pursuant to paragraph (1) of this Article
by either Government shall be made available to the other Government.
The construction and operation of any pipeline which is connected to the Heimdal-Brae Pipeline
which is an inter-connecting pipeline within the meaning of the Framework Agreement shall be
subject to the provisions of that Agreement.
Article 4
Termination of Authorisation
In the event of the expiration, surrender or revocation of any authorisation relating to the pipeline or
any of the pipeline systems referred to in Article 1, the Government of the United Kingdom shall ensure
that if the two Governments are agreed that there is a reasonable need for the continued use and operation
of the pipeline or pipeline system in question having regard, inter alia, to the quantity of Heimdal Liquids
required to be transmitted and the economics of continuing such use and operation, such use and
operation is continued in accordance with the terms of this Agreement subsisting immediately before such
expiration, surrender or revocation. If the Governments are so agreed, the Government of the United
Kingdom shall take one of the following steps, as appropriate:
(a) in accordance with and subject to the laws of the United Kingdom, issue a new authorisation in
replacement of the authorisation which has expired or been surrendered or revoked; or
(b) take such other action to continue such use and operation as the two Governments may agree.
Article 5
Transportation from the United Kingdom
(1)
(2)
In respect of Heimdal Liquids won from the Continental Shelf appertaining to the Kingdom of
Norway, the two Governments recognise that the owners of those Heimdal Liquids shall under
normal circumstances be entitled to stabilised crude oil, and shall under special circumstances
receive other entitlements determined by an allocation procedure and a quality adjustment
mechanism to be agreed between the owners of Heimdal Liquids and the owners respectively of
the Brae Pipeline System and the Forties Pipeline System.
The Government of the United Kingdom shall place no obstacles in the way of transportation from
the United Kingdom of such entitlements referred to in paragraph (1) of this Article.
Article 6
Charges
(1)
In respect of Heimdal Liquids won from the Continental Shelf appertaining to the Kingdom of
Norway and subject to paragraph (2) of this Article, no customs duties or other charges shall be
levied on the petroleum transmitted to and subsequently taken from the United Kingdom under this
Agreement whether in the form of Heimdal Liquids or, in pursuance of Article 5, of stabilised
crude oil or other entitlements except for fees, costs or other charges, assessed likewise on the
owners of the Brae Pipeline System and the owners of the Forties Pipeline System, such as:
(a) any normal fees, tolls, dues or other operating charges for facilities used on the Continental
Shelf appertaining to the United Kingdom and in the United Kingdom, and
(b) any normal fees, tolls, dues, local authority rates or any other charges levied under present
legislation, or any identical or substantially similar charges which may be imposed in the
future in addition to or in place of the existing charges payable by commercial or industrial
undertakings in respect of plant (including pipelines) whether floating or not.
(2) Paragraph (1) of this Article shall not apply to any customs duties or charges having equivalent
effect which may be levied in pursuance of Community Law. If any such duties or charges shall be
levied, the two Governments shall meet to discuss a solution to any problem caused thereby.
1. nov. 2004 nr. 37
249
Overenskomster nr. 1 2006
Article 7
Taxes
Profits, gains and capital in respect of:
(a) the transmission of Heimdal Liquids through the Heimdal-Brae Pipeline;
(b) the Heimdal-Brae Pipeline; and
(c) the disposal of the Heimdal-Brae Pipeline or an interest therein
shall be taxed in accordance with the laws of the United Kingdom and the Kingdom of Norway
respectively, including the Convention for the Avoidance of Double Taxation and the Prevention of Fiscal
Evasion with respect to Taxes on Income and Capital signed at London on 12 October 2000 and any
Protocol or Protocols to that Convention or any Convention replacing that Convention as may be signed
in the future.
Article 8
Inspection and Metering
(1)
(2)
(3)
(4)
(5)
Subject to paragraph (2) of this Article the Government of the United Kingdom and the
Government of the Kingdom of Norway shall take such steps as are available to each of them
under its legislation in force from time to time to secure for inspectors appointed by the other
access to the relevant parts of the Brae Pipeline System, the Forties Pipeline System, the HeimdalBrae Pipeline and any pipeline to which Article 3(1) applies and, for measurement purposes, the
relevant parts of the Kerse of Kinneil plant, the Dalmeny tank farm and the export terminal, and
production of relevant information to enable those inspectors to satisfy themselves that the
fundamental interests of their Government in regard to safety, petroleum production and
measurement are met.
Each Government shall have sole responsibility for all inspections of the systems and pipeline
referred to in paragraph (1) of this Article situated on the Continental Shelf appertaining to it and
of the operation, maintenance and repair of the same; if, however, in the absence of an inspector of
one Government at or on such system or pipeline for the inspection of which that Government has
such responsibility it appears to an inspector of the other Government that there is an imminent
danger to the life of a person or a substantial risk of an accident involving serious pollution, that
inspector shall immediately inform the person in charge of the system or pipeline and the
competent authorities of the other Government of the danger.
The Government of the United Kingdom and the Government of the Kingdom of Norway shall, in
accordance with and subject to their respective laws, require the respective owners of Heimdal
Liquids to ensure that the quantity and quality of Heimdal Liquids which flow through the
Heimdal-Brae Pipeline for transmission to the Kerse of Kinneil are measured and that the
measurement system employed for that purpose is compatible with the measurement systems in the
Brae Pipeline System and the Forties Pipeline System and is properly installed and maintained.
The provisions of this Article shall also apply, so far as may be appropriate, to the Heimdal-Brae
Pipeline during the design, fabrication and installation of that pipeline.
The competent authorities of the two Governments shall consult with each other to review the
implementation of this Article.
Article 9
Operator
(1)
(2)
The operator of the Heimdal-Brae Pipeline shall be a company which shall be a Norwegian legal
entity incorporated under Norwegian law and having its domicile in Norway. The company shall
have its central place of business in Norway, but shall maintain a branch in the United Kingdom
for the sole purpose of meeting regulatory requirements in accordance with this Agreement.
Any change of operator of the Heimdal-Brae Pipeline shall require the approval of both the
Governments.
Article 10
Jurisdiction
(1)
Any pipeline to which Article 3(1) applies, including their associated maintenance and control
equipment, situated on the Continental Shelf appertaining to the Kingdom of Norway shall be
under the jurisdiction of the Kingdom of Norway, and the Brae-A platform and pipelines linked to
it and any pipeline to which Article 3(1) applies, including their associated maintenance and
control equipment, situated on the Continental Shelf appertaining to the United Kingdom shall be
under the jurisdiction of the United Kingdom.
1. nov. 2004 nr. 37
(2)
(3)
(4)
(5)
(6)
250
Overenskomster nr. 1 2006
Any matter with respect to the construction, operation and safety of the Heimdal-Brae Pipeline or
to any pipeline to which Article 3(1) applies shall:
(a) to the extent that the pipeline is located on the Continental Shelf appertaining to the Kingdom
of Norway, be subject to regulation by the Government of the Kingdom of Norway;
(b) to the extent that the pipeline is located on the Continental Shelf appertaining to the United
Kingdom, be subject to regulation by the Government of the United Kingdom.
The competent authorities of the two Governments shall consult with each other to review the
implementation of paragraph (2) of this Article.
Nothing in this Agreement shall be interpreted as affecting the jurisdiction which either State has
under international law over the Continental Shelf which appertains to it.
Nothing in this Agreement shall be deemed to prejudice the views of either Government as to any
question concerning the law of the sea.
In this Article «construction» includes design, fabrication and installation, and «operation»
includes maintenance, repair and decommissioning.
Article 11
Telecommunications
The establishment, operation and control of equipment for communications in connection with the
transmission of Heimdal Liquids shall be subject to arrangements between the competent
telecommunications authorities.
Article 12
Confidential information
(1)
(2)
Where an owner of Heimdal Liquids or an owner of the pipeline or a pipeline system referred to in
Article 1 or Article 3(1) has supplied information to its Government, subject to lawful restrictions
as to disclosure and use, that Government may, to the extent that this does not conflict with
restrictions as to disclosure and use, disclose such information to the other Government. The
Government receiving such information from the other Government shall treat the information as
confidential and shall not further disclose or use it inconsistently with such restrictions. However,
each Government may at any time make use of the information for the purposes of preparing
general reports on activities in respect of the transmission through the Heimdal-Brae Pipeline of
Heimdal Liquids.
Copies of all such general reports published by one Government shall be transmitted to the other
Government not later than the date of publication.
Article 13
Consultative Commission
A Commission shall be established of at least four persons of whom each Government shall appoint at
least two persons for the purpose of facilitating the implementation of this Agreement. The functions of
the Commission, which shall include that of considering matters referred to it by the Governments, and its
procedures shall be subject to such further arrangements as may be approved by the two Governments
from time to time.
Article 14
Settlement of Disputes
(1)
(2)
Any dispute about the interpretation or application of this Agreement shall be resolved through the
Commission referred to in Article 13 or by negotiation between the two Governments.
If any such dispute cannot be resolved as provided for in paragraph (1) of this Article or by any
other procedure agreed to by the two Governments, the dispute shall be submitted, at the request of
either Government, to an Arbitral Tribunal composed as follows:
Each Government shall designate one arbitrator, and the two arbitrators so designated shall
elect a third, who shall be Chairman and who shall not be a national of or habitually reside in the
United Kingdom or in the Kingdom of Norway. If either Government fails to designate an
arbitrator within three months of a request to do so, either Government may request the President
of the International Court of Justice to appoint an arbitrator. The same procedure shall apply if,
within one month of the designation or appointment of the second arbitrator, the third arbitrator has
not been elected. The Tribunal shall determine its own procedure, save that all decisions shall be
taken, in the absence of unanimity, by a majority vote of members of the Tribunal. The decisions
of the Tribunal shall be binding upon the two Governments and shall, for the purposes of this
Agreement, be regarded as agreements between the two Governments.
1. nov. 2004 nr. 37
251
Overenskomster nr. 1 2006
Article 15
Definitions
(1)
For the purpose of this Agreement, unless the context otherwise requires:
(a) «Heimdal-Brae Pipeline» means the eight inch nominal diameter pipeline which will extend
from the attached pig launcher located on the Heimdal platform situated on the Continental
Shelf appertaining to the Kingdom of Norway to the attached pig receiver located on the
Brae-A platform situated on the Continental Shelf appertaining to the United Kingdom,
together with associated operating, protective and control facilities, pipeline pumps, metering
devices and communication system.
(b) «Brae Pipeline System» means the thirty inch diameter pipeline which extends from the
attached pig launcher on the Brae-A platform situated on the Continental Shelf appertaining
to the United Kingdom to the attached pig receiver on the Forties FC platform situated on the
Continental Shelf appertaining to the United Kingdom, together with associated operating,
protective and control facilities, pipeline pumps, metering devices and communication
system.
(c) «Forties Pipeline System» means:
(i) the thirty-six inch diameter pipeline which extends from the attached pig launcher
located on the Forties FC platform situated on the Continental Shelf appertaining to the
United Kingdom via the Forties Unity platform to the attached pig receiver located in
the Cruden Bay booster station in Scotland together with its associated operating,
protective and control facilities, pipeline pumps, metering devices and communication
system; and
(ii) the thirty-six inch diameter pipeline which extends from the attached pig launcher
located in the Cruden Bay booster station to the attached pig receiver located in the
Kerse of Kinneil in Scotland including all associated operating, protective and control
facilities, pipeline pumps, metering and control devices located at the Cruden Bay
booster station, and the intermediate booster stations at Netherley, Brechin and
Balbeggie in Scotland.
(d) «Framework Agreement» means the Framework Agreement between the Government of the
United Kingdom of Great Britain and Northern Ireland and the Government of the Kingdom
of Norway relating to the Laying, Operation and Jurisdiction of Inter-connecting Submarine
Pipelines of 25 August 1998.
(e) «Heimdal Liquids» means any petroleum, other than natural gas, won from any field on the
Continental Shelf appertaining to the Kingdom of Norway or from any field on the
Continental Shelf appertaining to the United Kingdom and which enters the Heimdal-Brae
Pipeline.
(2) The headings to the Articles shall not be used to establish the scope or meaning of all or any part of
the text to this Agreement and shall have no legal effect.
Article 16
Entry into Force and Duration
(1)
(2)
The two Governments shall inform each other when all necessary requirements for entry into force
of this Agreement have been fulfilled. This Agreement shall enter into force on the date on which
the later of the two notifications is received.
The two Governments may amend or terminate this Agreement at any time by agreement.
Overenskomst mellom regjeringen i Kongeriket Norge og regjeringen i Det forente
kongerike Storbritannia og Nord-Irland om endring av overenskomst av 21. november
1985 om transport av Heimdal kondensat gjennom rørledning til Det forente kongerike
Overenskomsten av 21. november 1985 mellom Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Det
Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland om transport av Heimdal kondensat gjennom rørledning
til Det Forente Kongerike skal fortsatt gjelde med de endringer som er tatt inn i den reviderte teksten i
tillegget til denne overenskomst.
1. nov. 2004 nr. 37
252
Overenskomster nr. 1 2006
Den reviderte teksten som er tatt inn i tillegget til denne overenskomst skal lette overføringen av
flytende petroleum utvunnet fra kontinentalsokkelen tilhørende Kongeriket Norge eller
kontinentalsokkelen tilhørende Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland i Heimdal-Brae
rørledningen, Brae rørledningssystemet og Forties rørledningssystemet og bygging og drift av
rørledninger som skal knyttes til Heimdal-Brae rørledningen (bortsett fra tilknytningsrørledninger i
henhold til Rammeavtalen mellom Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Det Forente
Kongerike Storbritannia og Nord-Irland om legging og drift av samt jurisdiksjon over undersjøiske
tilknytningsrørledninger av 25. august 1998).
De to Regjeringer skal underrette hverandre når alle nødvendige krav er oppfylt for ikrafttreden av
denne overenskomst. Overenskomsten trer i kraft den dag den siste av de to underretninger er mottatt.
Til bekreftelse av foranstående har de undertegnede, som har behørig fullmakt til dette fra sine
respektive Regjeringer, undertegnet denne overenskomst.
Utferdiget i to eksemplarer i Oslo den 1. november 2004, i norsk og engelsk tekst. Begge tekster har
samme gyldighet.
TILLEGG
Overenskomst mellom Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Det Forente
Kongerike Storbritannia og Nord-Irland om transport av Heimdal kondensat gjennom
rørledning til Det Forente Kongerike
Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Det Forente Kongerike Storbritannia og Nord-Irland
(heretter kalt «Regjeringen i Det Forente Kongerike») ;
som er oppmerksomme på Konvensjonen om det åpne hav av 1958, Kontinentalsokkel-konvensjonen
av 1958 og De forente nasjoners havrettskonvensjon av 1982;
som tar i betraktning at artikkel 58, 79, 86 og 87 i De forente nasjoners havrettskonvensjon av 1982
fastsetter det rettslige grunnlag for undersjøiske rørledninger i forhold til konvensjonen sett under ett, og
at konvensjonens artikkel 79 er den sentrale bestemmelse i de gjeldende regler for rørledninger på
kontinentalsokkelen;
som bekrefter at spørsmål som ikke er regulert i De forente nasjoners havrettskonvensjon av 1982
fortsatt er underlagt regler og prinsipper i den alminnelige folkerett;
som videre er oppmerksomme på at enkelte rørledninger kan være underlagt egne ordninger, som kan
ha bestemmelser som avviker fra folkeretten;
som ønsker å regulere visse spørsmål i forbindelse med transporten av Heimdal kondensat gjennom
rørledning til Det Forente Kongerike;
er blitt enige om følgende:
Artikkel 1
Transport til Det Forente Kongerike
1. Med mindre annet følger av kravene til sikkerhet, skal verken Regjeringen i Kongeriket Norge
eller Regjeringen i Det Forente Kongerike motsette seg at Heimdal kondensat transporteres til
Kerse of Kinneil i Skottland gjennom Heimdal-Brae rørledningen, Brae rørledningssystemet og
Forties rørledningssystemet.
2. Regjeringen i Det Forente Kongerike skal i overensstemmelse med og i henhold til Det Forente
Kongerikes lovgivning, meddele alle nødvendige tillatelser og gi alle nødvendige samtykker til
byggingen av Heimdal-Brae rørledningen og til at den brukes til ovennevnte transport av Heimdal
kondensat.
3. En kopi av enhver tillatelse meddelt og ethvert samtykke gitt i henhold til punkt 2 i denne artikkel,
skal gjøres tilgjengelig for Regjeringen i Kongeriket Norge.
4. En kopi av enhver tillatelse meddelt og ethvert samtykke gitt av Regjeringen i Kongeriket Norge
til byggingen og bruken av Heimdal-Brae rørledningen, skal gjøres tilgjengelig for Regjeringen i
Det Forente Kongerike.
Artikkel 2
Bruk av Heimdal-Brae rørledningen
1. De to Regjeringer skal iverksette de tiltak de har til rådighet for å sikre at eier av Heimdal-Brae
rørledningen inngår avtaler som regulerer bruken av rørledningen i overensstemmelse med denne
avtale. Hver av Regjeringene kan kreve kopi av de avtaler som inngås i henhold til dette punkt.
2. De to Regjeringer skal fremme optimal bruk av Heimdal-Brae rørledningen.
1. nov. 2004 nr. 37
253
Overenskomster nr. 1 2006
3. De to Regjeringer skal iverksette de tiltak de har til rådighet for å sikre at eier av Heimdal-Brae
rørledningen inntar i de avtaler som skal inngås i henhold til punkt 1 i denne artikkel,
bestemmelser om prioritet i rørledningen for transport av Heimdal kondensat som stammer fra
forskjellige kilder, og som samtidig sikrer at produksjonsavgift som tas ut i form av utvunnet
petroleum, gis samme transportprioritet som Heimdal kondensat fra feltet som produksjonsavgiften
tas ut fra.
4. For å fremme det mål som er beskrevet i punkt 2 i denne artikkel, skal hver Regjering iverksette de
tiltak den har til rådighet, for å bistå dem som måtte ønske å knytte en rørledning til eller på annen
måte få tilgang til Heimdal-Brae rørledningen for å utnytte ledig kapasitet, forutsatt at en slik
tilknytning eller tilgang ikke hindrer effektiv drift av Heimdal-Brae rørledningen for transport av
Heimdal kondensat.
5. Dersom noen (heretter kalt «søkeren») ønsker å utnytte ledig kapasitet i Heimdal-Brae
rørledningen, men ikke kommer til enighet med eier av rørledningen om rimelige
forretningsmessige vilkår for transport av sin petroleum, kan søkeren rette en søknad om
tilknytning eller tilgang til:
(a) den norske Regjering, i de tilfeller det foreslås at inntakspunktet for petroleum i HeimdalBrae rørledningen skal være på kontinentalsokkelen tilhørende Kongeriket Norge, eller
(b) Regjeringen i Det Forente Kongerike, i de tilfeller det foreslås at inntakspunktet for
petroleum i Heimdal-Brae rørledningen skal være på kontinentalsokkelen tilhørende Det
Forente Kongerike.
6. Når en søknad er fremmet i henhold til punkt 5 i denne artikkel, skal den Regjering som søknaden
er rettet til, rådføre seg med den annen Regjering for å komme til enighet om et gjensidig
akseptabelt svar på søknaden. De to Regjeringer skal, med forbehold for punkt 3 i denne artikkel,
legge til grunn prinsippene om ikke-diskriminering og rettferdighet for de involverte parter og rette
full oppmerksomhet mot og ta tilbørlig hensyn til:
(a) ledig kapasitet i Heimdal-Brae rørledningen, idet det tas hensyn til eiers eksisterende
avtalemessige forpliktelser og bruk som eieren med rimelighet kan forventes å få behov for,
(b) den tekniske kompatibilitet mellom den petroleum som foreslås transportert i Heimdal-Brae
rørledningen, og den petroleum som det er inngått transportavtale for,
(c) relevante økonomiske faktorer, herunder kostnader forbundet med den foreslåtte avtalen,
sammenlignbare tariffer og andre vilkår for bruk av Heimdal-Brae rørledningen,
(d) behovet for ikke å utsette forsyningssikkerheten for fare og beskytte sikkerhets- og
miljøtiltak,
(e) søkerens tekniske kapasitet og økonomiske styrke,
(f) andre relevante forhold som en av Regjeringene reiser.
7. Dersom Regjeringen som søknaden er rettet til, etter rådføringen finner at tilgangen til kapasitet i
Heimdal-Brae rørledningen er blitt urimelig avslått eller ikke er tilbudt på rimelige
forretningsmessige vilkår, skal den ta hensyn til utfallet av rådføringen og pålegge eieren å
transportere søkerens petroleum på de betingelser og vilkår som den fastsetter. Etter rådføring i
medhold av punkt 6 i denne artikkel, og minst 21 dager før Regjeringen meddeler sin beslutning til
søkeren, skal den underrette den annen Regjering om det svar den har til hensikt å gi søkeren. På
søknad fra søkeren skal også den annen Regjering iverksette de tiltak som er nødvendige for å gi
virkning til det omforente svaret på søknaden.
8. Dersom de to Regjeringer ikke kommer til enighet om et gjensidig akseptabelt svar på søknaden,
har hver av Regjeringene rett til å henvise til voldgift i samsvar med artikkel 14 spørsmålet om den
annen Regjering har oppfylt sine forpliktelser etter denne artikkel.
Artikkel 3
Meddelelse av tillatelse i forbindelse med bygging og drift av rørledninger
knyttet til Heimdal-Brae rørledningen
1. De to Regjeringer skal, i overensstemmelse med gjeldende nasjonale lov, gi de nødvendige
tillatelser og samtykker til bygging og drift av rørledninger som skal knyttes til Heimdal-Brae
rørledningen.
2. Kopi av tillatelser eller samtykker som en av Regjeringene har gitt i henhold til punkt 1 i denne
artikkel skal gjøres tilgjengelig for den annen Regjering.
3. Bygging og drift av en rørledning som er forbundet med Heimdal-Brae rørledningen og som er en
tilknytningsrørledning i henhold til Rammeavtalen skal reguleres av bestemmelsene i nevnte
avtale.
1. nov. 2004 nr. 37
254
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 4
Opphør av tillatelser
I tilfelle en tillatelse vedrørende rørledningen eller noen av rørledningssystemene nevnt i artikkel 1
utløper, oppgis eller tilbakekalles, skal Regjeringen i Det Forente Kongerike, såfremt de to Regjeringer er
enige om at det er et rimelig behov for fortsatt bruk og drift av vedkommende rørledning eller
rørledningssystem, blant annet med henblikk på den mengde Heimdal kondensat som skal overføres og
den økonomiske betydning av at denne bruken og driften fortsetter, påse at slik bruk og drift fortsetter i
samsvar med de bestemmelsene i denne overenskomst som gjaldt umiddelbart før utløpet, oppgivelsen
eller tilbakekallelsen. Såfremt Regjeringene er enige, skal Regjeringen i Det Forente Kongerike iverksette
det av de følgende tiltak som finnes passende:
(i) gi i samsvar med og i henhold til Det Forente Kongerikes lovgivning, en ny tillatelse til erstatning
for den tillatelse som er utløpt, oppgitt eller tilbakekalt; eller
(ii) iverksette slike andre tiltak for å fortsette slik bruk og drift som de to Regjeringer måtte bli enige
om.
Artikkel 5
Transport fra Det Forente Kongerike
1. Når det gjelder Heimdal kondensat utvunnet fra kontinentalsokkelen tilhørende Kongeriket Norge,
er de to Regjeringer innforstått med at eierne til slik Heimdal kondensatet under normale
omstendigheter skal ha rett til stabilisert råolje, og skal under spesielle omstendigheter ha rett til
andre leveringer fastsatt i henhold til en fordelingsprosedyre og en ordning for kvalitetsjustering
som eierne av Heimdal kondensat og eierne av henholdsvis Brae rørledningssystemet og Forties
rørledningssystemet blir enige om.
2. Regjeringen i Det Forente Kongerike skal ikke legge noen hindringer i veien for transport av slike
leveringer som nevnt i punkt 1 i denne artikkel fra Det Forente Kongerike.
Artikkel 6
Avgifter
1. Når det gjelder Heimdal kondensat utvunnet fra kontinentalsokkelen tilhørende Kongeriket Norge
og med mindre annet følger av punkt 2 i denne artikkel, skal ingen toll eller andre avgifter
beregnes for den petroleum som transporteres til og deretter tas ut av Det Forente Kongerike i
henhold til denne overenskomst, enten i form av Heimdal kondensat eller stabilisert råolje eller
andre leveringer i henhold til artikkel 5, bortsett fra gebyrer, omkostninger og andre avgifter som
på samme måte pålegges eierne av Brae rørledningssystemet og eierne av Forties
rørledningssystemet, slik som:
(i) vanlige gebyrer, avgifter eller andre driftsomkostninger for bruk av anlegg på Det Forente
Kongerikes kontinentalsokkel og i Det Forente Kongerike, og
(ii) vanlige gebyrer og andre avgifter som pålegges i henhold til någjeldende lovgivning, eller
identiske eller vesentlig like avgifter som måtte bli pålagt i fremtiden i tillegg til eller i stedet
for de gjeldende avgifter som skal betales av kommersielle eller industrielle foretagender
vedrørende anlegg (herunder rørledninger) enten disse er flytende eller ikke.
2. Punkt 1 i denne artikkel kommer ikke til anvendelse på toll eller avgifter med tilsvarende virkning
som måtte bli pålagt i henhold til Det Europeiske Fellesskaps lovgivning. Dersom slik toll eller
avgift blir pålagt, skal de to Regjeringer komme sammen for å diskutere en løsning på de
problemer som har oppstått i den forbindelse.
Artikkel 7
Skatter
Fortjeneste, gevinst og formue med hensyn til:
(a) overføring av Heimdal kondensat gjennom Heimdal-Brae rørledningen,
(b) Heimdal-Brae rørledningen, og
(c) avhendelse av Heimdal-Brae rørledningen eller en interesse i den
skal skattlegges i overensstemmelse med lovgivningen i henholdsvis Kongeriket Norge og Det Forente
Kongerike, herunder Overenskomst til unngåelse av dobbeltbeskatning og forebyggelse av
skatteunndragelse med hensyn til skatter av inntekt og formue undertegnet i London 12. oktober 2000, og
protokoller til overenskomsten og overenskomster som i fremtiden måtte bli inngått til erstatning for
overenskomsten.
1. nov. 2004 nr. 37
255
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 8
Inspeksjon og måling
1. Med mindre annet følger av punkt 2 i denne artikkel, skal Regjeringen i Kongeriket Norge og
Regjeringen i Det Forente Kongerike treffe slike tiltak som deres lovgivning til enhver tid gir dem
hjemmel til for å sikre inspektører utpekt av den annen Regjering, adgang til de aktuelle deler av
Brae rørledningssystemet, Forties rørledningssystemet, Heimdal-Brae rørledningen og enhver
rørledning som dekkes av artikkel 3 punkt 1, og i forbindelse med målinger, til de aktuelle deler av
Kerse of Kinneil anlegget, Dalmeny tankanlegget og eksportterminalen, samt sørge for at relevante
opplysninger gjøres tilgjengelige for inspektørene for at de skal kunne forvisse seg om at de
grunnleggende interesser deres Regjering har med hensyn til sikkerhet, petroleumsproduksjon og
måling, blir ivaretatt.
2. Hver Regjering skal ha eneansvar for all inspeksjon av rørledningssystemene og rørledningen
nevnt i punkt 1 i denne artikkel og som befinner seg på dens egen kontinentalsokkel, og av drift,
vedlikehold og reparasjon av dem; men dersom det ved eller på et av rørledningssystemene eller
rørledningen ikke er noen inspektør til stede fra den Regjering som har inspeksjonsansvaret, og en
inspektør fra den annen Regjering finner at det foreligger en overhengende fare for en persons liv
eller en betydelig risiko for en ulykke som kan medføre alvorlig forurensning, skal han straks
underrette den ansvarlige for rørledningssystemet eller rørledningen og den annen Regjerings
kompetente myndigheter om faren.
3. Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i Det Forente Kongerike skal i henhold til og i
overensstemmelse med deres respektive lovgivning, pålegge de respektive eiere av Heimdal
kondensat å sørge for at mengden og kvaliteten av Heimdal kondensatet som strømmer gjennom
Heimdal-Brae rørledningen for transport til Kerse of Kinneil måles, og at det målesystem som
anvendes for dette er overensstemmende med målesystemene i Brae rørledningssystemet og
Forties rørledningssystemet og er tilbørlig montert og vedlikeholdt.
4. Bestemmelsene i denne artikkel skal også gjelde, så langt de passer, for Heimdal-Brae
rørledningen under planleggingen, tilvirkningen og plasseringen av den.
5. De to Regjeringers kompetente myndigheter skal rådføre seg med hverandre om gjennomføringen
av denne artikkel.
Artikkel 9
Operatør
1. Operatøren av Heimdal-Brae rørledningen skal være et norsk selskap stiftet i henhold til norsk lov
og hjemmehørende i Norge. Selskapet skal ha sitt hovedsete i Norge, men skal ha en
forretningsavdeling i Det Forente Kongerike utelukkende for det formål å imøtekomme
gjennomføringskrav i overensstemmelse med denne overenskomst.
2. Ethvert skifte av operatør for Heimdal-Brae rørledningen må godkjennes av begge Regjeringer.
Artikkel 10
Jurisdiksjon
1. Enhver rørledning som dekkes av artikkel 3 punkt 1, med tilhørende vedlikeholds- og
kontrollutstyr. plassert på kontinentalsokkelen tilhørende Kongeriket Norge, skal være underlagt
norsk jurisdiksjon, og Brae A-plattformen og rørledninger forbundet med den og enhver rørledning
som er dekket av artikkel 3 punkt 1, med tilhørende vedlikeholds- og kontrollutstyr, plassert på
kontinentalsokkelen tilhørende Det Forente Kongerike, skal være underlagt britisk jurisdiksjon.
2. Alle spørsmål vedrørende bygging og drift av samt sikkerheten for Heimdal-Brae rørledningen
eller enhver rørledning som dekkes av artikkel 3 punkt 1 skal:
(a) i den utstrekning rørledningen befinner seg på kontinentalsokkelen tilhørende Kongeriket
Norge, reguleres av Regjeringen i Kongeriket Norge.
(b) i den utstrekning rørledningen befinner seg på kontinentalsokkelen tilhørende Det Forente
Kongerike, reguleres av Regjeringen i Det Forente Kongerike.
3. De to Regjeringers kompetente myndigheter skal rådføre seg med hverandre om gjennomføringen
av punkt 2 i denne artikkel.
4. Intet i denne overenskomst skal forstås slik at det berører den jurisdiksjon som hver av statene har
over sin kontinentalsokkel etter folkeretten.
5. Intet i denne overenskomst skal anses for å prejudisere den ene eller andre Regjerings stilling til
spørsmål vedrørende havretten.
6. I denne artikkel omfatter «bygging» planlegging, tilvirkning og plassering, og omfatter «drift»
vedlikehold, reparasjon og disponering.
1. nov. 2004 nr. 37
256
Overenskomster nr. 1 2006
Artikkel 11
Telekommunikasjoner
Etablering, drift og kontroll av kommunikasjonsutstyr i forbindelse med transporten av Heimdal
kondensat skal være gjenstand for avtale mellom de berørte telemyndigheter.
Artikkel 12
Fortrolige opplysninger
1. Opplysninger som en eier av Heimdal kondensat eller en eier av rørledningen eller et
rørledningssystem som nevnt i artikkel 1 eller artikkel 3 punkt 1, har gitt sin Regjering med
forbehold om lovlige begrensninger med hensyn til bekjentgjøring og bruk, kan Regjeringen gjøre
kjent for den annen Regjering i den utstrekning det ikke strider mot begrensninger med hensyn til
bekjentgjøring og bruk. Den Regjering som mottar slike opplysninger fra den annen Regjering skal
behandle opplysningene som fortrolige og skal ikke bringe videre eller bruke opplysningene i strid
med begrensningene. Dog kan hver Regjering til enhver tid benytte opplysningene ved
utarbeidelse av generelle meldinger om virksomheten i tilknytning til transporten av Heimdal
kondensat gjennom Heimdal-Brae rørledningen.
2. Kopier av alle slike generelle meldinger som en Regjering offentliggjør skal sendes til den annen
Regjering senest den dag de offentliggjøres.
Artikkel 13
Rådgivende kommisjon
Det skal opprettes en kommisjon med minst fire medlemmer, hvorav hver Regjering oppnevner minst
to, for det formål å lette gjennomføringen av denne overenskomst. Kommisjonens funksjoner, som skal
omfatte behandling av saker som Regjeringene forelegger for den, og dens saksbehandlingsregler skal
være gjenstand for slike ytterligere ordninger som de to Regjeringer til enhver tid måtte godkjenne.
Artikkel 14
Avgjørelse av tvister
1. Enhver tvist vedrørende forståelsen eller anvendelsen av denne overenskomst skal løses gjennom
kommisjonen omhandlet i artikkel 13 eller ved forhandlinger mellom de to Regjeringer.
2. Enhver tvist som ikke kan løses som bestemt i punkt 1 i denne artikkel eller på noen annen måte
som de to Regjeringer måtte bli enige om, skal etter anmodning fra en av Regjeringene forelegges
for en voldgiftsdomstol, sammensatt på følgende måte:
Hver Regjering skal utpeke en voldgiftsdommer, og de to voldgiftsdommere som er utpekt på
denne måte skal velge en tredje dommer, som skal være formann. Formannen må ikke være borger
av eller ha sin faste bopel i Kongeriket Norge eller Det Forente Kongerike. Dersom en av
Regjeringene ikke har utpekt en voldgiftsdommer innen 3 måneder etter at den er blitt anmodet om
det, kan hver av Regjeringene anmode Presidenten for den Internasjonale Domstol om å utpeke en
voldgiftsdommer. Den samme fremgangsmåte kommer til anvendelse hvis den tredje
voldgiftsdommer ikke er blitt valgt i løpet av en måned etter utpekelsen av den andre
voldgiftsdommer. Domstolen fastsetter selv sine rettergangsregler, bortsett fra at i mangel av
enstemmighet fattes alle domstolens avgjørelser ved stemmeflertall. Voldgiftsdomstolens
avgjørelser skal være bindende for de to Regjeringer og skal, i relasjon til denne Overenskomst,
betraktes som avtaler mellom de to Regjeringer.
Artikkel 15
Definisjoner
1. I denne overenskomst betyr med mindre annet følger av sammenhengen:
(a) «Heimdal-Brae rørledningen» den nominelle åtte tommers rørledningen som skal gå fra den
tilkoplede piggavsender på Heimdalplattformen plassert på kontinentalsokkelen tilhørende
Kongeriket Norge, til den tilkoplede piggmottager på Brae A-plattformen plassert på
kontinentalsokkelen tilhørende Det Forente Kongerike, sammen med tilhørende drifts-,
beskyttelses- og kontrollutstyr, rørledningspumper, måleapparater og kommunikasjonsanlegg.
(b) «Brae rørledningssystemet» den tredve tommers rørledningen som går fra den tilkoplede
piggavsenderen på Brae A-plattformen plassert på kontinentalsokkelen tilhørende Det
Forente Kongerike, til den tilkoplede piggmottager på Forties FC-plattformen plassert på
kontinentalsokkelen tilhørende Det Forente Kongerike, sammen med tilhørende drifts-,
beskyttelses- og kontrollutstyr, rørledningspumper, måleapparater og kommunikasjonsanlegg.
1. nov. 2004 nr. 37
257
Overenskomster nr. 1 2006
(c)
«Forties rørledningssystemet»:
(i) den seksogtredve tommers rørledningen som går fra den tilkoplede piggavsender på
Forties FC-plattformen plassert på kontinentalsokkelen tilhørende Det Forente
Kongerike, via Forties Unity plattformen til den tilkoplede piggmottaker på
kompressorstasjonen i Cruden Bay i Skottland, sammen med dens tilhørende drifts-,
beskyttelses- og kontrollutstyr, rørledningspumper, måleapparater og kommunikasjonsanlegg; og
(ii) den seksogtredve tommers rørledningen som går fra den tilkoplede piggavsender på
kompressorstasjonen i Cruden Bay til den tilkoplede piggmottager i Kerse of Kinneil i
Skottland, herunder alt tilhørende drifts-, beskyttelses- og kontrollutstyr,
rørledningspumper og måle- og kontrollutstyret på kompressorstasjonen i Cruden Bay
samt de mellomliggende kompressorstasjonene i Netherley, Brechin og Balbeggie i
Skottland.
(d) «Rammeavtalen» Rammeavtalen mellom Regjeringen i Kongeriket Norge og Regjeringen i
Det forente kongerike Storbritannia og Nord-Irland om legging og drift av samt jurisdiksjon
over undersjøiske tilknytningsrørledninger av 25. august 1998.
(e) «Heimdal kondensat» all annen petroleum enn naturgass utvunnet fra felt på
kontinentalsokkelen tilhørende Kongeriket Norge eller fra felt på kontinentalsokkelen
tilhørende Det Forente Kongerike og som går inn i Heimdal-Brae rørledningen.
2. Overskriftene i artiklene skal ikke benyttes til tolkning av noen del av teksten i denne
overenskomst og skal ikke ha noen rettslig virkning.
Artikkel 16
Ikrafttreden og varighet
1. De to Regjeringer skal underrette hverandre når alle nødvendige krav er oppfylt for ikrafttreden av
denne overenskomst. Overenskomsten trer i kraft den dag den siste av de to underretninger
er mottatt.
2. De to Regjeringer kan til enhver tid ved avtale endre denne overenskomst eller bringe den
til opphør.
Utgitt av:
Utenriksdepartementet
7. juni-plassen
Postboks 8114 Dep
NO-0032 Oslo
ISSN: 1501-5734
Trykk: DSS:Hurtigtrykk
06/2007 - opplag 240