SNOW AND ICE
Qaujimajatuqangit
SNØ OG IS
FEBRUARY 2011
REVISED VERSION
– What has always been known –
- Hva som man alltid har kjent til –
Hans-Jørgen Wallin Weihe
In memory of
Samuel Johnsen Balto, Fridtjof Nansen and Ole
Nilsen Ravna
In memory of
Roald Amundsen and the Netsilik People
of Gjoa Haven in Nunavut
2
Earlier resarch papers published by Permafrost-Press
Qaujimajatuqangit 2005
Qaujimajatuqangit 2006
Tropical Permafrost 2006
Snow and Ice February 2006
Qaujimajatuqangit Snø og is 2007
Qaujimajatuqangit Snø og is –I n m e m o r y o f S a m u e l J o h n s e n B a l t o , F r i d t j o f
Nansen and Ole Nilsen Ravna . In memory of Roald Amundsen and the
Netsilik People of Gjoa Haven in Nunavut
February 2011
ISBN 978-82-92764-19 -0
Key words english
Snow, Ice, Traditional Indigenous knowledge
Søkeord norsk
Snø, Is, Tradisjonskunnskap
3
4
Contents page/side
Preface page/side
Forord page/side
The importance of words page/side
Viktigheten av ord page/side
Climate warming and change page/side
Indigenous knowledge, local knowledge and the power of definition page/side
The ethics of collecting words page/side
The cruelty of taking away language
Scientific knowledge and overlapping local knowledge page/side
The importance of being able to express oneself page/side
Learning by doing page/side
Phantasy, creativity, snow and ice
Spirituality, snow and ice
Examples of words of snow and ice page/side
Eksempler på o r d o m s n ø o g i s p a g e / s i d e
List of abbreviations/Oversikt over forkortelser page/side
Words of snow and ice listed alphabetically/ Ord om is og snø satt opp alfabetisk page/side
A page/side
B page/side
C page/side
D page/side
E page/side
F page/side
G page/side
H page/side
I page/side
J page/side
K page/side
L page/side
M page/side
N page/side
O page/side
P page/side
Q page/side
R page/side
S - SN page/side
SN page/side
T page/side
U page/side
V page/side
W page/side
X page/side
Æ page/side
Ø page/side
Y page/side
Å page/side
References/Referanser page/side
Oral sources/muntlige kilder page/side
5
6
Preface
This is a work in progress, a publication to be corrected and commented. The title points to
the Inuit oral tradition “what has always been known” and the Inuit´s finely tuned awareness
of man, the land (nuna), the weather (hila), wildlife and the spiritual world. In modern
terminology Qaujimajatuqangit would be what be included in what is called traditional
indigenous knowledge. However, this book include both the terminology of indigenous
populations and other populations in the Arctic.Thus, the book reflects great changes in use of
terminology and part of the recorded words will represent knowledge from the past.
Nevertheless knowledge from the past will often represent wisdom of great importance even
for today. All humans living in the Arctic have developed specialized vocabulary and I hope
that my collection will give the readers some glimpses into their life through their words.
I have made this collection mostly from various literary works and I am greatly indebted to
their authors.After the first edition and second edition I have received feedback from readers.
The feedback has resulted in several corrections and additions to the book. In a way the
collection has served as a tool for reflection with people living in the Arctic. Reading the
terminology of others have functioned as a trigger for memory and discussions. At the same
time the collection has communicated my respect and intrest in traditional knowledge.
The first edition of this work was published in English in December 2005 and included some
north saami, Norwegian and Inuktitut terminology. The second and substantially changed
edition was published in January 2006 with English and Norwegian text, included several
revisions, and added Lule Saami and Swedish terminology. In the third and updated edition
added some Greenlandic words, their Danish translations, South Saami words and several
more words from the other languages in the list. The third edition also included literature
references for each word and an increased bibliography. The fourth edition, published in
September 2006 included a few additional English words, a few Finnish and
Finnish/Norwegian words, some historical words from the periode of ice trade and an
increased bibliography. This final edition is based upon registrations added after a visit to
Igloolik Research Institute in March 2010.
Crossreferences have partly been included, but the main priority has been to publish the work
and make the collection of words. The author has no ambition of giving a complete collection
of words, but will hopefully contribute to the understanding of the rich vocabulary of the
highly specialized and advanced cultures of the north.
I wish to thank all those who have contributed to the development of the book. Countless
people, too many to be mentioned by name, have given their opinions and shared their
knowledge and thus contributed to the development of this book.
The great polar explorerers the Fridtjof Nansen (1861 – 1930), Roald Amundsen (1872 –
1928), Knud Rasmussen (1879 -1933), Adolf Erik Nordenskiöld (1832 – 1901),Vilhjalmur
Stefansson (1879 – 1962) and Robert E. Peary (1856 – 1920) all used the knowledge and
skills of Arctic indigenous populations to carry out their expeditions. In fact none of their
expeditions and research could have been carried out as successfully without the use of
indigenous knowledge. Among Nansens helpers were the Saami Samuel Johnsen Balto and
Ole Nilsen Ravna.
7
The great polar explorer Roald Amundsen (1878 – 1928) was leader of the first European
expedition to traverse the Northwest Passage in the ship Gjøa. He spent two winters in what is
today called Gjoa Haven in Nunavut. During the stay Amundsen learned Arctic survival
skills, how to use sledge dogs and arctic clothing from the local Netsilik Inuit people. What
was new to him and his crew was obviously old knowledge passed on from generation to
generation among the Netsilik – that knowledge was “Qaujimajatuqangit” or what has always
been known. Very likely numerous Inuits had also traversed the North West passage long
before Amundsens famous travel.
The year of 2011 is the 150 years anniversary of Fridtjof Nansens birth and the 100 years
anniversary of Roald Amundsens famous travel to the South Pole and I am happy to
contribute this collection as part of the anniversaries and as an acknowledgement of the great
debt all polar and arctic research have to the accumulated wisdom of the cultures and humans
of the Arctic. Numerous indigenous names should have been added to the list of the explorers,
after a substantial part of what they made use aware of was what has always been known
among arctic peoples.
Lillehammer/Igloolik Mars April 2010 /Revision Lillehammer February/March 2011
Hans-Jørgen Wallin Weihe
8
Forord
Dette er et arbeid under bearbeiding og som vil bli forandret. Jeg ønsker kommentarer,
tilføyelser og rettelser fra lesere. Tittlen viser til den Inuitiske muntlige tradisjonen ”Hva som
man alltid har kjent til“og Inuitenes velutviklede bevissthet på mennesket, landskapet (nuna),
været (hila), dyrelivet og den åndelige verden. I moderne språkbruk er Qaujimajatuqangit det
som vi kan kalle tradisjonskunnskap, eller sagt enda mer presist urbefolkningers
tradisjonskunnskap. Boken inkluderer både tradisjonell terminologi fra urbefolkningsgrupper i
Arktis og andre befolkningsgrupper. De store forandringene i bruk av terminologi betyr at en
del av ordene som er inkludert representerer ord som ikke lengre er i bruk. Selv om dette lett
kan oppfattes som ord som tilhører historien ønsker jeg å understreke at de ofte representerer
viktig kunnskap også i dag.
Alle mennesker som lever i Arktis har utviklet et spesialisert ordforråd. Jeg håper at denne
samlingen med ord kan gi lesere et blikk inn deres liv og verden.
Jeg har for det meste laget samlingen fra ulike litterære arbeider og jeg skylder forfatterne av
disse stor takk. Etter at første utgaven kom har jeg også begynt å få tilbakemeldinger fra
lesere og dette har både gitt verdifulle rettelser og tillegg til boken. På en måte har også
samlingen fungert som et redskap for refleksjon med mennesker som bor i Arktis. Det å lese
andres terminologi har skapt egne assosiasjoner og utløst egen hukommelse. Samtidig har
også samlingen kommunisert min respekt og interesse for tradisjons kunnskap.
Den første utgaven av dette arbeidet ble utgitt på Engelsk i Desember 2005 og hadde med
endel nord Samiske ord, norske ord og en del Inuktitut ord. Den andre og svært forandrede
utgaven ble utgitt i januar 2006 med både en Engelsk og en Norsk tekst, mange opdateringer
og nye ord, de fleste av disse fra Lule Samisk og Svensk. I den tredje oppdaterte opplaget er
litterære og muntlige kilder til de enkelte ord tatt med, enkelte Grønlandske ord med deres
Danske oversettelser, Sør Samisk ord og oppdateringer på flere av de andre språkene.
Den tredje utgaven hadde også en utvidet litteraturliste. Denne fjerde utgaven inkluderer noen
nye engelske ord, noen finske og kvenske, noen historiske ord fra perioden med ishandel og
igjen oppdateringer i litteraturlisten. Denne siste utgaven er basert på suppleringer fra et
besøk ved Igloolik Research Institute i Mars 2010.
Kryssreferanser har delvis blitt innarbeidet, men det har blitt prioritert både å få publisert
arbeidet og lage en samling av ord. Hensikten med presentasjonen av samlingen er på ingen
måte å forsøke å gi en full oversikt over snø og is terminologi, men å bidra til forståelsen av
det rike og varierte terminologien til noen av de høyt spesialiserte og avanserte arktiske
kulturene
Jeg ønsker å takke alle dem som har bidratt til utvikling av boken. Svært mange og for mange
til å nevne med navn har bidratt til denne boken. De har alle bidratt til utvikling av boken.
.
De store polarforskerne Fridtjof Nansen (1861 – 1930), Roald Amundsen (1872 – 1928),
Knud Rasmussen (1879 -1933), Adolf Erik Nordenskiöld (1832 – 1901),Vilhjalmur
Stefansson (1879 – 1962) og Robert E. Peary (1856 – 1920) brukte alle kunnskap og
ferdigheter fra Arktiske befolkninger for å utføre sine ekspedisjoner. Ingen av dem kunne ha
utført sine ekspedisjoner og forskning uten bruk av lokalbefolningenes
tradisjonskunnskap.Blant Nansens helpers var samene Samuel Johnsen Balto og Ole Nilsen
9
Ravna. Amundsen lærte mye av sine ferdigheter av Netsilik inuitter i det som i dag heter Gjøa
havn i Nunavut.
Den store polarforskeren Roald Amundsen (1878 – 1928) ledet den første Europeeiske
ekspedisjon som reiste hele lengden av Nordvest passasjen med skipet Gjøa. På veien
tilbrakte han to vintre i det som har fått navnet Gjøa havn i Nunavut. I løpet av oppholdet
lærte han arktisk overlevelsesteknikk, bruk av sledehunder og arktiske klær av av de lokale
Netsilik Inuittene. Det som var nytt for ham var gammel kunnskap som lokalt var formidlet
fra generasjon til generasjon – kunnskapen var det som ble kalt“Qaujimajatuqangit” eller det
som alltid har vært kjent. Høyst sannsynlig hadde mange inuitter reist den samme strekningen
som han gjorde lenge før han foretok sin berømte reise.
Året 2011 er 150 års jubileum for Fridtjof Nansens fødsel og hundre års jubileum for Roald
Amundsens berømte reise til Syd Polen og jeg ser det som en stor ære og bidra med denne
samlingen som en del av markeringen av jubileene og som en anerkjennelse av det viktige
bidrag som all polar og arktisk forskning har til kunnskapsarven til arktiske lokalbefolkninger
og kulturer. En mengde navn på lokale tradisjonsbærere og aktive deltagere i
polarforskningen hadde fortjent å bli nevnt sammen med forskerne jeg har nevnt. Mye av det
forskerene har gjort oss oppmerksomme på er slik kunnskap som alltid har vært kjent i de
arktisk kulturene.
Lillehammer/Igloolik Mars April 2010 /Revidering Lillehammer Februar/Mars 2010
Hans-Jørgen Wallin Weihe
10
The importance of words
“When I am travelling on flat sea ice without proper snowdrifts there are usually some very
small formations called kanngutikuluit. Those too are readable and very useful, although they
might break when touched. But if they haven’t been tampered with they are useful as the
larger drifts for navigation. When there is a new set of snow and there are no drifts then you
are liable to get lost. But you can blow away the snow cover to find the underlying ipakjugait
which although small, are very good navigation as well.”
(Aipilik Innuksuk in Bennet and Rowley: 2004: 116)
“In the dark months travel was usually started with the new moon. A good indiciation of
direction was in addition the so called sastrugi, striped formation of snow created by the
wind. As wind nearly always blow from south-west in the whole of west Greenland it is not
hard to find the direction if there are sastrugi”
(Freuchen Peter: 1962:32)
Viktigheten av ord
”Når jeg reiser på den flate havisen og den er uten store snø skavler vil det allikevel være
noen små snøformasjoner som kalles kanngutikuluit. Disse kan man også lese og de er meget
anvendelige, selv om de er svært skjøre og lett brekker når man berører dem. Men dersom de
ikke har vært berørt er de like anvendlige som de store snødrivene for å navigere. Når det er
helt ny snø og det ikke er noen snødriver er det lett å ta feil av veien. Men du kan blåse av
snøen og under den kan du finne ipakjugai. Selv om de er svært små kan de gi grunnlag for
god navigasjon de også.”
(Aipilik Innuksuk i Bennet og Rowley: 2004: 116)
I de mørke måneder blev rejserne derfor som regel påbegyndt ved nymåne. En god
retningsviser var dessuden de såkaldte sastrugi, stribeformede ophopninger af sneen som er
dannet av vinden. Eftersom det næsten altid blæser fra sydvest i hele Vestgrønland var der
ikke svært at finde retningen når der bare var sastrugi. ”
(Freuchen Peter: 1962:32)
11
Memory, History and Forgetting
Paul Ricoeur (2006) examines the reciprocal relationship between
remembering, and forgetting and in that way how this symbiosis
influences both the perception of history and production of historical
narratives. Pierre Nora emphasize how memory is to be understood in
its “sacred contexts”, which in the Arctic to a large extent would be the
seasonally changed landscape of ice and snow (Nora,1996). On the
other hand the “sacred context” would also include the man made
structures and sites of human activity perhaps particularly those
connected to the conquest of nature and historically the public
building, such as schools and churches, and sites like cemeteries.
I n t h e N o r w e g i a n P o l a r H i s t o r y ( D r i v e n e s a n d Ø ye n , 2 0 0 5 ) t h e
importance of the Polar expeditions for the Norwegian national
i d e n t i t y. I n a c h a p t e r o f R o a l d B e r g h e p a r t i c u l a r l y f o c u s u p o n t h e
a s p e c t s o f m a l e h o n o u r a n d i n a w a y t h e s ym b o l i s m o f t h e u l t i m a t e
national male. In a way the polar and the snow and ice environment
b e c a m e t h e u l t i m a t e s ym b o l o f m a n s c o n q u e s t o f t h e h a r s h e s t a n d
toughest environment existing. A male wold also points to differences
i n f e m a l e a n d m a l e t e r m i n o l o g y. T h e p o s s i b l e q u e s t i o n s o f d i f f e r e n c e s
in malke and female terminology and perhaps also in memory and what
is forgotten.
Obviously snow and ice might represent far different symbol s for those
living in the Arctic and those coming to the Arctic and even another for
those relating to the environment at a distance . Meaning is connected to
use and experiences. The aesthetic experience and the practical
experience of use will be different, but still represent an intergrated
experience of the same.
S n o w a n d i c e m i g h t r e p r e s e n t a n d s ym b o l i z e d a n g e r , c r u e l t y a n d
perhaps even death. At the same time it might represent possibilities
for insulation, travel, sport, protection, hunting and even trade. The
s ym b o l i s m o f t h e p r e s e n t m i g h t b e d i f f e r e n t f r o m t h a t o f t h e p a s t a n d
the future.
12
Climate warming and change
By 2005 the Arctic ClimaticAssesment was regristering glaciers and ice
shelves regressing (ACIA, 2005). Thus confirming the abticipated
s ym p t o m s o f g l o b a l w a r m i n g . N e w d a t a f r o m 2 0 0 7 s u g g e s t s t h a t t h e
a r c t i c i s w a r m i n g m u c h f a s t e r t h a n e x p e c t e d (Fortier, Barber and Michaud,
2008:1). The traditional indigenous knowledge included in the language is of importance in
order to understand such changes. The words represent an inbuilt knowledge that can
suuplemen modern scientific knowledge and measurements. Words and knowledge of ice and
snow is of particular importance in order to understand climatic changes.
Sea ice is, as pointed out by several researchers, an integral component of Inuit life as it
creates habitat for marine mammals, provides good hunting for food and , clothing and
equipement and enables efficient travel (Laidler 2007, 2006a and b, Norton 2002, George et al
2004, Nichols et al 2004). The Inuit communities in the high Arctic has most of the year been
connected to the sea ice and their knowledge of their environment which includes weather
changes, currents, prevaling winds etc. has been and is extensive. The knowledge and the
adaption to the sea ice environment has been estmated to be at least 5000 years old (Riewe,
1991).
The sea ice is one of the most important indicators of global warming and the changes in the
temperatures and sea currents. Scientists from all over the world have been studying the large
ice systems of the Antarctic and the Arctic and a large number of piblications have been
published. Many of the studies have used advanced high technology systems such as satelite
sensing (DeAbreau et al 2001).
In her study Laidler (2006 a. And 2007:48-49) points out that Inuit sea ice expertice can
expand our knowledge and understandings of sea ice characteristics and can be related to and
combined with scientific expertice;
1. Scientific climate models cannot capture or represent the local sea ice geographies of
northern communities using sea ice in various ways each day. Local Inuit expertice
can provide detailed local understanding of physical sea ice processes as well as
potential implications on social, economical and cultural aspects of distinct
communities.
2. Attempting to incorporate Inuit and scientific methods within research projects mirrors
debates between natural and scientific disciplines.It provides an oppertunity to explore
the complementary nature of quantative and qualitative data as well as adressing
issues of subjectivity, validity and credibility.
3. With an evolution towards more extensive and integrative collaborative research in the
north, both natural and social scientists will increasingly be asked to convince
community members of the importance and relevance of the investigations to local
interests and conserns.
4. Linking different expertice requires more in-depth analysis of terminology, the
construction of meaning, and the communication of a message.
5. Any knowledge that expands collective understanding is a contributor to the
advancement of knowledge.
The question of the construction of meaning is of course both a practical and a philosophical
and theoretical question of identity and identity (Demeritt, 2001 a and 2001 b; Schneider,
13
2001;, Manning, 2003; Nichols et al, 2004). The questions is not only related to the Arctic,
but is a general one which has occupied philsophers since ancient times.
Among the differences and changes noted by Inuit hunters are thinner sea ice, melting from
underneath the sea ice, changes in currents, changes in wind directions, changes in the way
the ice breaks up, changes in moving ice, changes in cracks, changes in crystallizaton changes
in consistency of sea water, changes in animal behaviour and consentrations. Still, as pointed
out by many hunters, they had dogs in the old days and the dogs had senses that supplemented
human senses detecting thin ice, animals and so on (Nasalik, 2004 and Keyuak 20005 both
quoted in Laidler, 2007:254). Sammallahti (1998:109) emphasize that the traditional
terminology for kinship, landscape, snow, water, the reindeer and reindeerherding is
especially rich.
In the rich oral material collected by Iglolik Research Institute there are many interviews
giving insights into local knowledge. Among the examples are;
Ice conditions and local knowledge
(Interview with Aipilik Inukshuk by Paul Inrngaut and Michael Bravo
August 23. 1993 tape no. IE -038, Oral history Project, Nunav ut
Research Institute Igloolik) (Interview with Aipilik Inukshuk by Paul
Inrngaut J anuary 12. 1988 tape no. IE -035, Oral history Project,
Nunavut Research Institute Igloolik)
Ice conditions, local leads, ice break ups
(Interview with Pauli Kunnuk by Louis Tapardjuk February 15. 1990
tape no. IE -093, Oral history Project, Nunavut Res earch Institute
Igloolik)
(Interview with Mark Ijjangiaq by Louis Tapardjuk February 16. 1990
tape no. IE -094, Oral history Project, Nunavut Research Institute
Igloolik)
Terminology snow conditions
Piugaatuk (1990) Oral information
(Interview with Michel Kopaaq Piugaatuk b y Louis Tapardjuk February
19. 1990 tape no. IE -098, Oral history Project, Nunavut Research
Institute Igloolik)
The Eskimo- Aleut languages are spoken from the northeastern tip of Siberia to East
Greenland. Today researchers do think that the language family decendes from one common
language the so-called Proto-Eskimo-Aleut, which divided in two manin branches and several
subgroups more than 4000 years ago. The Eskimo branch includes four Yupik languages of
Alaska and Siberia as well as Inuit languages and Sirenikski a nearly extinct Siberian
language. The Inuit languages is thought as a dialect continuum extrending from East
Greenland to the Bering Strait (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994). In this book I will
mostly relate to what most researchers call dialects as languages as I want to honour and
acknowledge the local traditions and differences. A pointed out by the Saami researcher
Sammalathi (1998) the use of the term “dialects” or “languages” will be an important signal
of recogniztion and acknowledgment of local differences, culture and identity. In Europe the
differences between many European national languages, such as German, Norwegian, Danish
14
and Swedish, will often be far less than between what is labelled dialects among indigenous
populations.
15
Indigenous knowledge, local knowledge and the power of definition
Collecting words and looking into collections of words should require a critical look at the
logic of those collecting the words and making the structures of the language or languages.
A lot of the linguistic work has been done from the point of academicians with a background
either from North American, European or Russian universities. With a few exceptions, like
Sammalathi (1998), such collections is tied into the western logic of what might be labelled
the Linnean system of linguists. Defining the structure of a language is only partly about
lingistics and partly about relating to politics, the spirituality and knowledge built into the
language. For an outsider the latter two factors might be impossible to identify and
understand.
Indigenous knowledge is a term used to identify knowledge in indigenous cultures. However,
as pointed out by McGregor (2000) and Laidler (2006 and 2007), the term is a construct from
the point of outsiders. What is labelled indigenous knowledge is a way of life were
worldview, values, the spiritual and both human social relationships and towards the
environment is part of practices and attitudes which only partly can be put in words. Thus,
there are obvious limitations to a collection of words like this one. The real wisdom has to be
found in the practices and the use of the words in practical situations. Words are tools with
clear limitations and most of all they are contextual and practice related (Falk and Weihe 2009
and Weihe in Falk, 2007).
As summarize by Laidler (2007:22-23 and 2006a) writing about Inuit knowledge;
1. Inuit knowledge, insight and wisdom is gained through experience, and incorporates a
finely tuned awareness and respect for the dynamic and evolving relationship between
Inuit and the land, weather, wildlife and spiritual worlds- this experiential and
repetitive learning contributes to the development of intimate and reliable
understanding of the environment over the long term.
2. Inuit knowledge, insight, and wisdom is shared in many forms of orality, and more
recently in written form, and is passed over generations through a set of complex
social, economic and ecological relationships.
3. Inuit knowledge is dynamic, continually accumulating and evevolving depending on
the person and personal experiences, it is inclusive of new information and
encompasses a way of life within a collective and experiential context – there is both
rigour and confidence incorporated in local understandings of complex syst ems due to
extensive, repeated, and verified observations within a broader social context.
Those who use the land, and in the Inuit communities the most important would be the
hunters, would typically be those with the best knowledge of the winter environment and sea
ice. However, there are other experiences of winter environment from the point of females
and children which migh give other insights. It is also important to acknowledge that the
technological development has been rapid and that different generations will have different
experiences because they relate to the environment throught the use of different technology.
Still, those that hunt and travel on the sea ice need and understanding of the reciprocal
influences of temperature, winds and currents on ice formations, ice dynamics and snow
formations and snow dynamics (Freeman, 1984; Krupnik, 2002; Laildler, 2007; Nelson,
1969). Saami reindeer herders will in the same way need knowledge of their environment in
16
order to do their reindeer herding and travelling. Fishermen, hunters, lumbrers and farmers
will have needs depending on their environment and the understanding of the environment
will be influenced by their needs, changing technology, values and world views.
17
The ethics of collecting words
“Words are just words” a fellow airplane passenger told me on the way up to Iglolik.
“Nothing else than description of something, sounds that points to a certain thing or emotion,
sounds that makes us relate to each other”……”stupid, silly thing that we don’t all speak the
same language” …..”we do not need all those languages” – “one language fits all
occasions…..that is what we need”. Attitudes towards language might differ, but still it is a
general consensus that language is closely related to identity. Collecting words like stamps is
obviously not giving people a relationship to the identity of the people using the language in
their daily life activities. However, it gives insights into the diversity of languages and some,
albeit limited insights into what people need to have vocabulary for.
In Geertz words to; “somehow understand how it is we understand understandings not our
own” (Geertz 1983:5). Still, doing that means gaining insights perhaps most of all in our own
shortcomings, not only on the level of vocabulary, but most of all on the level of analyzing,
policy and intellectual achievements. Researchers and different academic disciplines need to
address in a critical manner what they and their scientific discipline stand for (Hedican,
2000.233).
Collecting words – sorting them alphabetically might be accused of making rape to a
language consisting of a structure alien to our own and obviously a rich diversity of words
relating to emotions and human relationship to both fellow humans, the land and other living
beings. It varies greatly culturally what we use words for communicating and what is
communicated about without the use of words. In the words of the philosopher Ludwig
Wittgenstein what we remain silent about (Weihe in Huse, 2005:138). The French
philosopher Maurice Merleau-Ponty (1962 and 1964) concludes that we learn our language
bodily, but not mentally. If he is right language must be understoodas phenomena strongly
influenced by the physical reality each man is related to. Thus the language is very much
developed as part of mans interaction with his or her surroundings. Concluding no language
can be understood independent of the land and a collection of words not related to the land is
totally meaningsless. Thus the reader need to gain an understanding of the land, the seasons,
the snow and ice in order to use this collection in a fruitful manner.
Still, as David Abraham (1997:73) points out: “Every attempt to definitively say what
language is subject to a curious limitation. For the only medium with which we can define
language is language itself”. Abraham restrict language to what can be phrased in words and
said. Understanding language as a broad concept covering both spoken, paraverbal and
nonverbal language means including a number of dimensions that can be difficult to
communicate with words.
The ethics of collecting words and use this collection of words is about relating to the
difficulies of understanding of other languages, the interaction with the land and most
important not to use the words as pure decorations and exotic expressions of the strange and
perhaps what might be defined as primitive(Weihe, 2009). The words are sophisticated
acknowledgement of mans culturally developed interaction with his and her surroundings and
other humans.
Any scientific understanding and dissection of tradtional knowledge will most of all have to
relate to the fact that linguistics, anthropology, ethnography and what ever other kind of
18
science will never be able to grasp the integrated totality of the identity and practice being
part of living in the land and being part of the culture.
The Bishop of Greenland in an interview; “All indigenous people are the victims of human
activity in other parts of the world. Those humans that live against their surroundings – the
land, air and sea, cause global warmingby the activities and lifestyles they pursue. We know
the great forcesof our surroundings and we will try to live in a respectful balanced relationship
to those forces…..Humans have to show humility to the forces of the land, sea and weather. If
humans do not show humility to those forces they will be the victims of them. Then humans
try to behave like God, which would be making mockery of creation and what is sacred (The
bishop of Greenland in interview with Weihe in Huse 2008:130).
19
The cruelty of taking away language
Many aboriginal and local populations in the Arctic have lost their original language and thus
the traditionally rich vocabulary to describe their environment. In Canada the residential
schoolsystem that lasted from 1879- 1986 took away many children from their local
community and forbade them to speak their own native language educating them in either
English or French (Milloy, 2006; Miller, 2009). In other Arctic areas the policy were perhaps
less brutal, but still the general attitude of teaching children in the national language and
suppressing their own native languages were to a large extent maintained (Lorenz, 1991;
Nergård, 1994; Eidheim, 1999; Weihe, 1999 og 2004).
The result was that many children lost their ability to speak their own language and a resulting
problem in communicationg traditional values, terminology and skills from own generation to
the next. However, the policy of use of national language or languages never completely
succeded. Many missionaries opposed a total ban of Inuktitut (Inuit) or Indian languages
(Miller, 2009:200) and in the Nordic countries some missionaries and church representatives
objected to the policy of use of only one language both from the point of the Gospel and
moral (Weihe, 1999).
However, most children in the Canadian residential Schools were sternly forbidden to speak
their own language andbrutally punished if they did so. The “attack on Native languages was
often part of a broader assault on Aboriginal identity and the individual Native person’s sense
of worth as an Indian or Inuit (Miller, 1999:204). In many cases that attack was successful
resulting in a break-down of the persons sense of worth and identity and thus resulting in what
might be labelled a cultural trauma and a national crime (Milloy, 2006).
20
Scientific terminology and overlapping local terminology
The underneath example is from sea ice and thus of particular interest for those occupied with
traditional indigenous knowledge and its importance for the understanding of changes in sea
temperatures and temperatureconditions in the Arctic. As such changes, to a large extent, are
thought of as resulting from global warming the importance of terminology and traditional
knowledge is obvious. Similar lists can be developed for other arctic snow and ice
terminology and oviously be used as keys into the larger knowledge base of local people.
Overlapping Inuktitut terminology for sea ice (based on closest approximations of
meaning(Laidler 2007:370).
Cape Dorset
terminology
Sikuvaliajuq
Igloolik terminology
sikuvalliajuq
Pangnirtung
terminology
Sikuvaliajuq
Qinnu
Sikuliaq
Sikuaq
Qaikuin
Qinnu
Sikuaq
Qanguti
Siku
Tuvaq
Sinaaq
Nagguti
Ikiqtusijuq
Ajuraq
Saqvaq
Qinu
Qinnuaq
Sikuaq
Aqsajutak
Qinu
Siquaq
Qanguti
Siku
Tuvaq
Sinaaq
Nagguti
Ivuniit
Qullupiaqtuq
Qillait
Ivuit
qaliriiktinniit
Killaq
Tikpaqtuq
Tuvarliqtuq
Qapvaq
Sikutuqaq
Sikuaq
Sikuallaajuq
Qinnuaq
Sikuaq
Ganngut
Siku
Tuvaq
Sinaaq
Nagguti
Ikirniq
Aajuraq
Saqvaq
Nuttaq
Ivuniit
Qallirittipaliajuq
Killait
Tikpaqtuq
Tuvarluqtuq
Maujaraq
Qavvaq
Aajuraq
Aukkarniq
Scientific
terminology
Freeze-up (early
stages)
Frazil/grease ice
Ice rind
Nilas
Pancake ice
Slush
Young ice
Frost flowers
First-year ice
Fast ice
Floe edge
Crack
Flaw
Lead
Polynya
Fracture
Ridge
Raft
Thaw hole
Dried ice
Rotten ice
Shore melt
Multi-year ice
21
The importance of being able to express oneself
“ W h e n a p e r s o n d i d n ’ t e x p r e s s h i m s e l f , t h e n yo u c r e a t e a p r o b l e m o n
your own making. A person will be deeply troubled by his thoughts but
doesn’t expose himself, then a problem or conflict will start to show,
t h a t s t i l l o c c u r s t o t h i s d a y. P e o p l e u s e d t o l o s e t h e i r m i n d s o r i n I n u i t
words, “isumairutojuq” (mental break down) when they wouldn’t
e x p r e s s o r e x p o s e t h e m s e l v e s , t h i s c a n s t i l l h a p p e n t o d a y. ”
(Interview with Noah Piugattuk by W. Rasing, Qulat, G and Irngaut P.
December 12. 1986 tape no. IE -009, Oral history Project, Nunavut
Research Institute Igloolik)
Numerous studies have demonstrated high rate of health problems
a m o n g m a n ye i n d i g e n o u s p o p u l a t i o n s i n t h e h i g h A r c t i c . I n C a n a d a t h e
higher rate of health problems among the Inuit population is well
documented(Waldram, herring and Y oung, 2007).
S t o r yt e l l i n g h a v e b e e n a n i m p o r t a n t p a r t o f t h e s o c i a l l i f e o f a l l
people(Wachowich, Awa, Katsak and Katsak, 2005). The ability to be
able to express oneself in ones own language is well acknowledged as
in important for maintaing mental heal th and identity(Weihe and
S yv e r t s e n , 2 0 0 9 ) . L a n g u a g e i s a n i n t e g r a l p a r t o f a n y i d e n t i t y a n d
“language loss can destroy a sense of of self -worth, limiting human
potential and complicating efforts to solve other problems, such as
p o v e r t y, f a m i l y b r e a k d o w n , s c h o o l f a i l u r e , a n d s u b s t a n c e a b u s e ”
(Crawford, 1998:163). Obviously the way language has been
c o m m u n i c a t e d , t h e s t o r yt e l l i n g a n d t h e w h o l e s t r u c t u r e o f s o c i e t y w i l l
be influenced in the same way as Crawford points out. Language is well
acknowledged to be an integral part of identit y and self -worth (Lee,
1992; White, Maxim and Beavon,2003 , White and Maxim, 2000 and
White. Maxim and Whitehead, 2000 ).
I n t h e u n d e r s t a n d i n g o f C r ys t a l ( 2 0 0 0 : 3 1 ) ; “ L o c a l l a n g u a g e i s s e e n t o
b e v a l u a b l e e c a u s e t h e y p r o m o t e c o m m u n i t y c o h e s i o n a n d v i t a l i t y,
foster pride in culture and give a community self -confidence”. This
“cohesion perspective” is important in order cto understand the social
consequences of language loss (White, Maxim and Beavon, 2003:145)
22
Learning by doing
Q J u s t b y w a t c h i n g yo u w e r e l e a r n i n g ?
A. Yes
Q. Not just by being told ?
A. Yes, not only by words. We were continually learning as we were
doing things, then later on we could start to do things ourselves.If we
w e r e t o e a g e r t o d o t h i n g s a n d w e r e c l u m s y, a b o u t i t , t h e n l a t e r o n w e
would realize our mistakes. From our mistakes we would have better
idea how to do them next time.
(Interview with Noah Piugattuk Urunalluk by W. Rasing, Qulat, G
October 15. 1986 tape no. IE -003, Oral history Project, Nunavu t
Research Institute Igloolik)
23
Phantasy, creativity, snow and ice
P e o p l e g r o w i n g u p i n a r e a s w i t h s n o w a n d i c e k n o w t h e l o v e o f p l a yi n g
a n d d o i n g s p o r t s e i t h e r o n s n o w o r i c e . I n m y o w n c o u n t r y , N o r w a y,
good skiers and skaters are national and local he roes. Children love to
play in the snow and use of sking slopes or skating ranges are popular
activities. A great number of stories are connected to the winter
landscape which is thought of as beautiful, attractive, dangerous and
challenging.
S n o w c r ys t a l s , i c e - f o r m a t i o n s , s n o w c o v e r e d t r e e s a n d l a n d s c a p e
formations represent triggers for stories as well as the imagination. In
the traditional cultures snow and ice have represented the place to live,
to survive and a reality related connected to life its elf. Thus, snow and
i c e i s c o n n e c t e d t o t h e v e r y e s s e n c e o f l i f e i n a m u l t i t u d e o f w a ys a n d
i n t h a t w a y a l s o t o p h a n t a s y, t h e p l a y o f c h i l d r e n a s w e l l a s t h e
activities connected to adult life and survival. The environment is the
main class-room and the place the lessons of life will have to be taught
and connected to what we define as play and phantasy (Hogg and
Vaugham, 2005).
Having a language for that environment and terminology suited for the
diversity of the environment is an important tool both for the
imagination and inbuilt values of the land as well as of play and
p h a n t a s y.
24
Spirituality, snow and ice
From the anthropsentric point of view man is separate from nature and
created in the image of God. From a trdtional non -anthropsentric point
of view man is part of the environment and can never be separated from
the nature. Thus nature and man is the same and the consept of nature
a s s e p a r a t e i s m e a n i n g l e s s ( O e l s c h l a g e r , 1 9 9 1 ; W e i h e a n d S yv e r t s e n ,
2009).
The complex transtions and transformations o f religious beliefs and
practices connected to the northern environment and cultures like the
Inuit and Saami is difficult to explore . Still, we know that traditional
religion must have been connected to the environment, the living beings
and forces of nature (Laugrand and Osten, 2010).
The winters and the winterlandscapes were cruel, harsh environments.
At times there were famines, people froze, starved and substantial
numbers died from starvation and cold. At the same time the landscape
and environment provided food and protection for survival. Religion
and spirituality related to this complexity and the existential meaning
of life itself. Shamans and their practices used the environment and
gave meaning and related to the surroundings of man as w ell as the
social life. Thus they were in communication with mans surroundings,
as well as negotitators and interpreters crucial to the very existence and
survival of man.
The later Christian traditions, both Protestant, Catholic and Orthodox,
a n d t h e s yn t h e s i s o f t h e n e w a n d o l d r e l i g i o u s t r a d i t i o n s i s s o m e t i m e s
l a b e l l e d a s s yn c r e t i s m ( S t e w a r t a n d S h a w , 1 9 9 4 ) . H o w e v e r , s yn c r e t i s m
is regarded by some as a prejorative term both because Christianity and
Christian practices might be interpreted as polluted by old t raditional
religionand old traditional religion and spirituality is seen as polluted
by new world religions.
Still, obviously spirituality is now longer as geographically connected
to the Arctic environment as in earlier times. Substantial part of the
populations from traditional Arctic cultures travel, settle, communicate
and interact with the outside world and icreasing number of people
from the outside settle for shorter, longer or even their whole life in
the Arctic. The world integrate as never befor e and a variety of
traditions and individuals interact, co -exist and sometimes mix (James,
1995).
For Christians mission has meant either translation or integrating the
other to the Christian Cultures to the extent that the other start to use
the language or languages of the missions ( Sanneh, 1998;
James,1995:7). Thus language policy and the loss of language is closely
related to the very propagation of the Gospel.
25
Many Christians and preachers of Christianity aspire to integrate
s c i e n c e a n d C h r i s t i a n i t y b y r e l a t i n g t o t w o m a i n w o r l d s ; t h e t r a n s i t o r y,
tangible and natural, and the transcendental, spiritual and eternal
(Hiebert, 1994). Such a way of relating to life divides rather than
integrate and is far different from the holistic approach of the
t r a d i t i o n a l s p i r i t u a l i t y. T h u s , a s n o w f l a k e m i g h t b e r e d u c e d t o b e a
p h ys i c a l i t e m f r o m b e i n g p a r t o f a t o t a l i t y m a n a n d f e m a l e s c a n n e v e r
separate himself or herself from.
26
Examples of words about snow and ice
The words listed illustrate the rich terminology and precise definitions of high Arctic people
living lives in environments with snow and ice. The terminology of snow and ice reflects the
importance for human sustenance in the Arctic (Ruong1964, Jernsletten in Stoltz Larsen and
Buzza 1996 and Ryd 2001 and 2005). So far I have included words from Danish, English,
Norwegian, Saami (North Saami, Lule Saami and South Saami), Inuit (Greenlandic, Inuktikut
and Yupik).
The number of words used for snow and ice listed often reflects lexemes (independent
vocabulary items or dictionary entries) rather than words. In some languages the numbers of
lexemes can be great. In Inuit the number of lexemes for a single noun lexeme can be about
280 distinct forms and a verb lexeme may have over 1000 (Jacobson 1984, Pullum 1991 and
Woodbury 2005). Obviously my list does not include all such variations, however some of the
words listed will reflect the variations in lexemes.
Both Saami and Inuit language(s) can be divided into different languages or dialects. Within
the Saami area language it is divided into 10 different languages (Sammallathi 1998). Inuit
languages are usually divided into a few major Inuit languages and many dialects. However,
the difference between the Saami languages and between the Inuit dialects is not necessarily
greater. Modern communication, organizing and development of literature/written material
mean that standardization of language is an important political issue. Thus, how language is
divided is a matter of both politics and linguistics. If the same standard were used for Inuit as
for Saami there would be many different Inuit languages. The Saami way of defining makes it
obvious that there are just as great difference and often even greater difference between saami
languages as it is between German, Dutch, Norwegian, Swedish and Danish. Obvious to most
from a political point of view defining Norwegian as a German dialect would be thought of
as offending and unacceptable. Thus accepting definining languges for some linguistic
differences and defining them as dialects in another case will be an important question of
politics and identity rather than a linguistic one.
Sammallahti (1998:6-38) divides the Saami languages into two main groups:
1. Western Saami languages (South Saami, Ume Saami, Pite Saami, Lule Saami and
North Saami. The Western Saami can further divided in two groups; the northern
group (Pite Saami, Lule Saami and North Saami) and the southern group (South Saami
and Ume Saami). Northern Saami can be divided into dialect groups (Sea Saami,
Finnmark Saami and Torne Saami). Southern Saami can be divided in Northern Åsele
dialect and the Southern Jämtland dialect. Lule Saami can be divided in northern,
central and forest dialects. Pite Saami in northern, central and northern dialects
2. Eastern Saami (Inari Saami, Skolt Saami, Akkala, Kildin Saami and Ter Saami. The
Eastern Saami languages can each be divided into dialect groups.
In the Inuit are it has been important to emphasize the community of the Inuit and the
borderless nature of Inuit culture. In Saami politics the same aspects have been emphasized,
but also those of the diversity of the Saami culture. On one level this is about politics and on
another level about important questions of identity. Part of the differences in understanding
might be due to who has been defining the languages. In the Inuit area outsiders have for a
long time been the ones to define the language and culture, while among the Saami Saami
scholars have lately been the dominating.
27
Eskimo-Aleut languages are traditonally used across the top of North America from the
Aleutian islands to East Greenland and on the coast of the Chukchi Peninsula in Russia (the
Asian side). The Inuit languages can be divided in two major family groups the Yupik and the
Inuit (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:X).
Yupik Inuit can be divided into several dialects. Jacobson (1984.28-37) separates between
Central Yupik (General Central Yupik abbreviated GCY), Norton Sound (abbreviated NS)
Hooper Bay – Chevak (abbreviated HBS) and Nunivak island (abbreviated NUN) . However,
even such definitions are categories wich can be divided into subcategories. For the Central
Yupik those would be core GCY and peripheral GCY. The core GCY can be divided into
several fairly uniform dialects like the Yukon, the Kuskokwim, the upper Kuskokwim, Nelson
Island, Bristol Bay, the Nushagak River and Lake Iliamna (abbreviated Y, K, UK, NI, BB,
NR and LI ). In this book I will use the abbreviation YI (Yupik Inuit).
The list does not reflect more than a small fraction of language variations within the various
languages and dialects. I will emphasize that such variation might be great, particularly with
populations living very isolated from each other like Inuit. One example is the Inuinnaqutun
dialect of Inuktitut that is spoken among the Inuit in Kitikmeot region. In their culture hunting
of caribou has been central to their identity, subsistence and tradition. Naturally their language
and terminology reflect their highly specialized hunting and living conditions, which is
different from those Inuit living in regions with little or no caribou hunting (Thorpe,
Hakongak, Eyegetok and elders of Kitikmeot 2001). Likeways the North Saami have
different conditions for their reindeer herding than the South Saami and Lule Saami. The
latter have quite som reindeerherding in confierous forestes unlike the North Saami. Naturally
language and terminology will reflect such differences.
Words like snow and ice can for an outsider easily hide the fact that for those relating to
environments of ice and snow also will differentiate between various kinds of ice and snow.
While for those who don’t live in environments of ice and snow, and that will even include
populations in arctic countries not relating to such environments, ice and snow would seem
like essentially the same.
I have listed words alphabetically, but I will emphasize that an alternative would have been to
list them according to lexemes (meanings) like snow formations, unsafe ice, moving ice,
snowflake and so on. A further development of this work, by me, or other researchers might
be an extensive listing according to lexemes.
The North Saami words and English translations are with a few minor alterations from
Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza (1996) largely based upon Kautokeino traditions and
from Ryd`s (2001) book on Lule Saami snow and ice terminology, the Norwegian words from
my own oral knowledge, from various other oral sources, from literature (Laurizen 2004 and
several more) and from professor Ivar Ertsvåg at the University of Trondheim (Norway)
(2005). Swedish words are mostly from Ryd (2001 and 1994), comparative Inuit languages
from Fortescue, Jacobseon and Kaplan (1994), the Inuktitut (Nunavut Inuit) from d´Anglure
(2001), Bennet and Rowley (2005), Oosten, Laugrad and Raising (1999), Goldsworthy 1989
and McDonald, Arragutainaq and Novalinga (1997), Aivilik Inuit from Schneider 1985,
Yupik (Inuit from Alaska) from Jacobsen (1984), Aivilik Inuit from Spalding (1979),
Igloolik Inuit from Immaruituq in Goldsworthy 1989Greenlandic and Danish from Bugge ,
Lynge, Fuglesang and Nielsen (1980) and English from Woodbury (2005), Greenlandic and
28
English from Nuttall (1992), South Saami from Bergsland and Magga (1993), English and
scientific terminology mostly from Couture (2004), Barr (1995) and Brittannica (1998).
Lastly I will emphasize that the collection most of all is meant as an illustration of the need
for specialized language for people living in and having their occupation in the Arctic. Most
of all the listed words reflect the highly skilled and specialized life of high Arctic peoples. In
addition, of course, the words reflect the variety of words used to des cribe the seemingly
same phenomenas in Arctic languages and dialects. The collection is more in the tradition of
cultural studies than linguistics. Then there are the use of sailors, sealers and scientists
working in those areas. They too need exact terminology and often specialized words for ice
and snow (Armstrong, Roberts and Swithinbank 1973).
The melodies and sounds of the words is a kind of music of its own. Perhaps a music
reflecting the sounds of the Arctic landscape, wind, glaciers, ice, man and animals. The Arctic
is not silent, but will at time have dramatic sounds. Some of them from nature and some of
them from humans.
29
Eksempler på ord om snø og is
Ordene jeg har tatt med i listen illustrerer den rike terminologien og de presise definisjonene
som høy Arktiskle kulturer som lever i et miljø som er preget av snø og is. Snø og is
terminologien illustrer hvor viktig det har vært å forholde seg til et slikt miljø for menneskelig
overlevelse (Ruong1964 and Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996 og Ryd 2001 og
2005).). Hittil har jeg inkludert ord fra Engelsk, Norsk, Svensk, Dansk, Samisk (Nord Samisk,
Sør Samisk og Lule Samisk) og Inuitiske språk (Grønlandsk, Inuktitut, Aivilik Inuit, East
Inuit, Igloolik Inuit and Yupik).
Ordene jeg har tatt med for snø og is er ofte ordformer mer enn selvstendige ord. I noen ord
kan ordformene være stort. I Inuitiske språk kan ordformer for et enkelt substantiv være over
280 identifiserbare former og for et verb over 1000 (Jacobson 1984, Pullum 1991 and
Woodbury 2005). Denne ordlisten inkluderer naturligvis ikke alle slike variasjoner, men noen
av ordene som er tatt med representerer slike variasjoner.
Både Samisk og Inuitisk språk kan bli delt inn i ulike språk og dialekter. Innenfor det Samiske
området er det inndelt i 10 ulike språk (Sammalathi 1998). Inuitisk er inn delt i noen få
hovedspråk og en rekke dialekter. Det er viktig å understreke at forskjellen mellom det som
blant Inuiter defineres som dialekter og det som i det Samiske området defineres som språk
ikke nødvendigvis er større. Moderne kommunikasjoner, organisering og utviklingen av
skriftspråk og litteratur gjør at standardisering av språk er et viktig politisk spørsmål. Det er
derfor viktig å erkjenne at hvordan språk er delt opp er både et politisk og et språkfaglig
spørsmål. Dersom den samme standarden ble brukt for Inuittisk som for samisk ville det ha
vært mange inuittiske språk. Den samiske praksisen får fram at det er like stor forskjell og
ofte større forskjeller mellom samiske språk som mellom for eksempel tysk, norsk, hollandsk,
dansk og svensk. For de fleste fortoner det seg derfor ganske klart at det vil bli oppfattet som
krenkende og uakseptabelt å definere norsk som en tysk dialekt. Følgelig vil det å definere
noen språklige forskjeller som dialekter og andre som språk være grunnleggende viktige
politiske og identitetsmessige spørsmål.
Sammallahti (1998:6-38) deler inn Samiske språk i to hovedgrupper
A.
Vest Samiske språk (Sør Samisk, Ume Samisk, Pite Samisk, Lule Samisk og Nord
Samisk. Det Vest Samiske språket kan igjen ble delt inn i to grupper; den nordlige
gruppen i Pite Samisk, Lule Samisk og Lule Samisk og den sørlige gruppen i Sør
Samisk og Ume Samisk. Det Nord Samiske språket kan bli delt inn i de følgende
dialekter; Sjø Samisk, Finmark Samisk og Torne Samisk. Syd Samisk kan bli delt
inn i den nordlige Åsele dialekten og den Sydlige Jämtland dialekten. Lule Samisk
kan deles inn i en nordlig dialekt, en sentral dialekt og en Skogs dialekt. Pite samisk
i en nordlig, en sentral og en sydlig dialekt.
B. Øst Samisk (Inari Samisk, Skolte Samisk, Akkala Samisk, Kildin Samisk og Ter
Samisk). Øst Samiske språk kan alle igjen deles inn i dialektgrupper.
I det Inuittiske området har det vært viktig å understreke felleskapet og det transnasjonale i
den inuittiske kulturen. I samisk politikk har man valgt å understreke både dette, men
samtidig også de store forskjellene som eksisterer mellom de ulike samiske gruppene. På et
plan dreier dette seg om politikk og på et annet om grunnleggende spørsmål om identitet. En
del av denne forskjellen kan ha med hvem som har definert språket og de språklige
30
forskjellene. I det Inuittiske området har folk utenfra til stor del vært de som har definert
språket og kulturen, mens man i det samiske området etter hvert har fått en rekke samiske
forskere.
Oversikten inkluderer kun en liten del av språk variasjonene som fines innen de ulike
språkene og dialektene. Jeg vil understreke at slike variasjoner kan være meget store, spesielt
innefor befolkninger som lever geografisk isolert fra hverandre på store områder slik som de
Inuitiske. Et eksempel er Inuinnaqutun dialekten av Inuktitut som blir snakket av den
Inuitiske befolkningen i Kitikmeot området. I deres kultur har jakt på caribou, eller det vi på
norsk vil kale rein, vært sentral for identitet, overlevelse og tradisjoner. Språket og
terminologien som er utviklet reflekterer naturligvis deres høyt spesialiserte jakt og livsform
som er forskjellig fra andre inuitiske grupper som lever i områder med lite eller ingen
reinsjakt (Thorpe, Hakongak, Eyegetok and elders of Kitikmeot 2001). På samme måte
eksisterer det forskjeller mellom Nord Samiske områder og Lule Samiske og Sør Samiske
som har mer av sin reinsdrift i skogskledde områder. Språk og terminologi vil reflektere slike
forskjeller.
Ord som is og snø kan for en some er utenfor lett skjule at det for de som er innenfor arktiske
kulturer vil skille mellom ulike typer is og snø. De som ikke lever i slike miljøer, og det vil
også inkludere arktiske befolkningsgrupper som ikke forholder seg til slike miljøer, vil is og
snø se ut som ensartede kategorier.
Ordene er satt opp alfabetisk, men jeg vil understreke at en alternativ måte å organisere dem
på hadde vært etter meningsinnhold slik som snøformasjoner, usikker is, bevegelig is,
snøflak/korn osv. En videre utvikling av dette arbeidet av meg, eller andre forskere, kan være
å organisere ordene etter meningsinnhold.
De Nord Samiske ordene og Engliske oversettelsene er med noen mindre forandringer fra
Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza (1996) og I hovedsak basert på ord fra Kautokeino,
Lule Samiske fra Ryd (2001) bok om Lule Samisk snø og is termnologi, de Norske fra min
egen muntlige kunnskap, ulike muntlige kilder, litteratur ( Laurizen 2003 og flere andre) og
fra professor Ivar Ertsvåg ved Universitet i Trondheim (2005), Svenske ord for det meste fra
Ryd (2001 og 2004), Inuktitut ordene (Nunavut Inuit) fra d´Anglure (2001), Bennet og
Rowley (2005), Oosten, Laugrad and Raising (1999), Goldsworthy 1989 og McDonald,
Arragutainaq and Novalinga (1997), Yupik (Inuit fra Alaska) fra Jacobsen (1984), East Inuit
from Schneider 1985, Aivilik Inuit from Spalding 1979, Igloolik Inuit fra Immaruituq i
Goldsworthy 1989, Grønlandske og Danske fra Bugge , Lynge, Fuglesang og Nielsen (1980),
Grønlandske og Engelske fra Nuttall (1992)og Engelske fra Woodbury (2005), Sør Samisk
fra Bergsland and Magga (1993), Engelsk og vitenskapelig terminologi hovedsakelig fra
Couture (2004) og Brittannica (1998)
Tilslutt vil jeg understreke at samlingen mest av alt er ment som en illustrasjon av behovet for
spesialisert språk blant Arktiske folk og mennesker som har sitt arbeid i nordområdene.
Ordene illusterer det høyt spesialiserte og kvalifiserte liv som mennesker i nord lever. I tillegg
viser de en rikdom i språk og dialekter som til dels beskriver samme fenomener ulike steder i
Arktis. Samlingen representerer langt mer et kultur kartlegging enn et tradisjonelt språklig
(lingvistisk) arbeid. Dessuten er det bruken til sjøfolk, de som har drevet med seljakt og
forskere som har arbeidet i de nordlige områdene. De trenger også eksakt terminologi og
spesialiserte ord for is og snø (Armstrong, Roberts and Swithinbank 1973).
31
Melodiene og lydene fra ordene representerer en slags selvstendig musikk. En musikk som
representerer lydene i det arktiske landskap fra is, snø, breer , vind , mennesker og dyr. Arktis
er ikke lydløst, men har et til tider dramatisk lydbilde. Både fra naturen og det
menneskeskapte.
32
List of abbreviations
Oversikt over forkortelser
The abbreviations listed are commonly used abbreviations. Not all of them will be used in my
text, however they will be useful in order to relate to the literary sources of the the listed
words.
AAY Alutiiq Alaskan Yupik/Aleutisk Alaska Yupik
AI Aivilik Inuit/Aivilik Inuit
CAY Central Alaskan Yupik/Sentral Alaska Yupik
CSY Central Siberian Yupik /Sentral Sibirisk Yupik
D Danish/Dansk
E English/ Engelsk
ECI Eastern Candian Inuit/Øst Kanadisk Inuit
EG East Greenland Inuit
EI Eastern Inuit/ Østlig Inuit
F Finnish/Finsk
G Greenlandic /Grønlandsk
GRI Greenlandic Inuit / Grønlandsk Inuit (Standarized Western
Greenlandic/Standardisert vest Grønlandsk)
I Inuit /Inuit
II Igloolik Inuit/Igloolik Inuitisk
IN Inuktitut /Inuktitut
K Finnish dialect spoken i Norway/Kvensk
LS Lule Saami /Lule Samisk
N Norwegian / Norsk
NAI North Alaska Inuit/Nord Alaska Inuit
NG North Greenlandic/Polar Eskimo / Nord Grønlandsk/Polar Inuit
NSY Naukan Siberian Yupik/Naukan Sibirisk Yupik
33
S North Saami / Nord Samisk
SPI Seward Island Inuit
SS South Sami/Sør Samisk
SW Swedish/Svensk
WCI Western Candian Inuit/Vest Kanadisk Inuit
YI Yupik Inuit /Yupik Inuit
34
A
aajma, Lopme-værsjoe (South Saami/Sør Samisk)
Snowstorm (E)
Snøstorm (N)
(Bergsland and Magga 1993)
a a j r o e (South Saami/Sør Samisk)
Tracks after reindeer (E)
Spor etter reinsflokk/flyttevei på snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
aajuraq (Inuktitut- Pangnirtung)
A tidal crack that opens and re-freezes several times during the winter (nagutti) – and opens in
the spring time and does not re-freeze (E)
En tidevannssprekk som åpner seg og fryser igjen mange ganger i løpet av vinteren (nagutti) –
og som åpner seg om våren og ikke fryser igjen (N)
(Laidler, 2007:462)
aajuraq (Inuktitut- Igloolik)
Tidal crack that opens in the spring and does not re-freeze (E)
Tidevannssprekk som åpner seg om våren og ikke fryser igjen (N)
(Laidler, 2007:452)
aaniγutyaR (Inuit)
Snow shelter (E)
Ly for vind bygget av snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
aavedh (South Saami/Sør Samisk)
Snow that is blowing (E)
Sno (N)
(Bergsland and Magga 1993)
abpe bïrhke jåvkelamme (South Saami/Sør Samisk)
The whole reindeer herd is covered by snow (E)
Hele reinsdyrflokken er snødd ned (N)
(Bergsland and Magga 1993)
aggurtipaliajuq (Inuktitut- Igloolik)
Ice forming in an upwind direction (E)
Is som legger seg i en oppvind retning (N)
(Laidler, 2007:452)
aggutiaaq (Eastern Inuit)
Floating ice brought to the shore by wind (E)
Flytende is som blåser inn til kysten med vinden (N)
(Goldworthy 1989 og Schneider 1985)
35
aggutittuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Rough ice formation caused by wind (E)
Ujevn isformasjon skapt av vind (N)
(Laidler, 2007:462)
aggutittuq (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice formed with the direction of the wind (E)
Is some er formet i vindretningen (N)
(Laidler, 2007:443)
agiupinniq (Inuktitut- Igloolik)
Rough ice recurring through rough sea ice feature caused by a grinding and piling action (E)
Ujevn is skapt av grov sjø som skaper en knusende bevegelse på isen og
en opphopning av is (N)
(Laidler, 2007:452)
aglu (Inuktitut)
A seal breathing hole (E)
Et pustehull i isen for sel (N)
Åndehull (D)
(Oosten, Laugrand and Rasing (editors) 1999)
agutitaat (Inuktitut)
Very thin layers of new ice on calm days often attaching to the shoreline or other ice. (E)
Et tynt lag av is som har lagt seg og festet seg til land eller annen is en dag med rolig vær (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
áhtán áhtána (North Saami/ Nord Samisk)
Ice on salt water (E)
Is på salt vann (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ahtselit (Lule Saami/Lule Samisk)
Low visibility in a snowfall (E)
Tett om snøfall (N)
Tätt om snöfall (S)
(Ryd 2001)
aijuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Crack within a crack (E)
En sprekk i en sprekk (N)
(Laidler, 2007:462)
aijuqpaliajuq (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice breaking off where the cracks are widest (E)
Is som brekker av der sprekkene er bredest (N)
(Laidler, 2007:443)
36
aijuraq (Aivilik Inuit)
Long-distance crack in the sea ice (E)
Sprekker i havisen som går over lange strekninger (N)
(Spalding 1979 og Goldworthy 1989)
áinnádat – daga (North Saami /Nord Samisk)
Surface with newly fallen snow upon which fresh tracks are easily seen. (E)
Overflate med ny snø som gjør at spor lett kan sees. (N)
Åppås (LS)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
áinnahas – hasa (North Saami /Nord Samisk)
Untouched surface of snow without tracks (E)
Uberørt flate med snø uten noen spor. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ájddo (Lule Saami/Lule Samisk)
Path or route for movement of reindeer (E)
Reinsflyttningsvei, eller rute (N)
Renflytningsväg (S)
(Ryd 2001)
ájnádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Snow conditions that make it possible to see tracks in the forests used for reindeer
feeding/grazing (the latter word rather misleading as the reindeer would to a large extent fedd
on either lichen on the trees or on the ground) (E)
Sporsnø i skog som blir brukt til reinsdyr (”reinsdyrskogen”) (Reinen vil spise både lav på
bakken og skjegglav på trær) (N)
Spårsnö i renskogen. (S)
(Ryd 2001)
ajukraq (Inuktitut)
Cracks that occur between two islands or pieces of land when there is water under the ice (E)
Sprekker som har blitt dannet i isen mellom to øyer eller landmasser på steder der det er vann
under isen. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
ajuraq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Cracks in the ice created when the ice starts to break away at the first breaking points in
spring (E)
Sprekker i isen som har kommet når isen begynner å løsne fra de første stedene om våren. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
ajuraq (Inuktitut- Cape Dorset)
Tidal crack that does not re-freeze , open water remains within it (N)
Tidevanns sprekk som ikke fryser igjen, det forblir åpent vann i sprekken (E)
(Laidler, 2007:443)
37
akgutitak, akgutinik (Inuktitut)
Slushy mixture of ice and snow that freezes into flexible ice and moves with the waves – not
safe to walk upon (E)
En sørpeaktig blanding av is og snø som fryser og danner en fleksibel is som beveger seg med
tidevann og bølger – ikke sikker is å gå på. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
akgutinik, akgutitak (Inuktitut)
Slushy mixture of ice and snow that freezes into flexible ice and moves with the waves – not
safe to walk upon (E)
En sørpeaktig blanding av is og snø som fryser og danner en fleksibel is som beveger seg med
tidevann og bølger – ikke sikker is å gå på. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
akirataviniq (Inuktitut)
Ice broken up due to strong wind or currents (E)
Is som har brukket opp på grunn av sterk vind eller strøm. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
akitkuit (Inuktitut)
New ice formed on top of broken ice, caused by strong currents and waves, and colliding
against the flow edge (E)
Ny is som har lagt seg over is som er brutt opp av sterk strøm og bølger og som har kollidert
med tidevannsbeltet. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
akkiqaninkuit (Inuktitut)
New ice formed on top of broken ice, caused by strong currents and waves, and colliding
against the flow edge (E)
Ny is som har lagt seg over is som er brutt opp av sterk strøm og bølger og som har kollidert
med tidevannsbeltet. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
aksajutak (Inuktitut- Igloolik)
Circular ice pans with a rough edge and smooth middle (E)
Sirkulære pannelike isflak med ujevne kanter og jevn glatt midt (N)
(Laidler, 2007:452)
a k t i n n i q (Inuktitut- Igloolik)
Area that melts early and quickly due to freshwater influx (E)
Område som smelter tidlig og raskt på grunn av innsiv av ferskvann (N)
(Laidler, 2007:452)
akutaq (Yupik Inuit) (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik)
Eskimo ice cream a mixture of berries, sugar, seal oil, shortening, fish meat etc (E)
Eskimo iskrem, en blanding av bær, sukker, selolje, jevning, fisk etc. (N)
(Jacobson: 1984: 54) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:15)
38
akuutaq (Central Siberian Yupik)
Eskimo ice cream a mixture of berries, sugar, seal oil, shortening, fish meat etc (E)
Eskimo iskrem, en blanding av bær, sukker, selolje, jevning, fisk etc. (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:15)
aliγuq (Western Canadian Inuit)
Hailstone (E)
Haglkorn (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:18)
alluaq (Seward Island Inuit) (Western Canadian Inuit)
Hole in the ice for fishing (E)
Hull i is for å fiske (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
alluaq (North Alaskan Inuit)
Hole in the ice for fishing or breathing hole for seal (E)
Hull i is for å fiske eller pustehull for sel (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
álmasjjiegŋa(Lule Saami/Lule Samisk)
Ice safe enough for a man to walk on (E)
Is som er sikker nok til at en mann kan gå på den. (N)
Folkis, is som bär en människa til fots. (S)
(Ryd 2001)
aluiqqaniq (Inuktitut)
A snow overhang on a hill (E)
Snø som stikker ut/ henger ut over toppen på en bakke (N)
(Oosten, Laugrand and Rasing (editors) 1999)
aluiqqaniq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Snowdrift formed on the side of a steep hill, overhanging on top, concave at bottom (E)
Snø som sticker ut/henger over toppen på den bratte siden av en bakke, konkavt formet på
undersiden (N)
(Spalding 1979 og Goldworthy 1989)
aluktәtnәq (Inuit)
Snow cliff (E)
En snøskavl som er som en klippe (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:18)
aluktinniq (North Alaskan Inuit)
Snow Cliff (E)
Snø skavl (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:20)
39
aluŋutәlәq (Central Siberian Yupik)
Area in lee of building, without much snow (beacuse it looks licked out) (E)
Et området på lesiden av en bygning med lite snø (fordi det ser ut som det er slikket ut) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:20)
alutsinniq (Greenlandic Inuit)
Steep side of snowdrift, moist ice (E)
Den bratte siden av en snøskavl, myk is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:20)
aluttiniq (Eastern Canadian Inuit)
Hollow under overhanging ice or snow (E)
Hulrom under overhengende is eller snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:20)
anglluaq (Yupik Inuit)
Fishing or water hole cut through the ice (E)
Hull some er laget i isen for å ta vann eller for å fiske (N)
(Jacobson 1984: 74)
angllur (Yupik Inuit – NSU)
Fishing or water hole cut through the ice (E)
Hull some er laget i isen for å ta opp vann eller for å fiske (N)
(Jacobson 1984: 70)
aniәγa (Central Siberian Inuit)
Snow (E)
Snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
anigorvirkssuaq (Greenland Inuit)
A shamans word for snow (E)
En sjamans ord for snø (N)
(Fortescue, Jocobson and Kaplan, 1994:28)
anii (Naukan Siberian Yupik)
Fallen snow (E)
Snø som har falt (N)
(Fortescue, Jocobson and Kaplan, 1994:28)
aniksaat (Inuktitut)
Large pieces of floating ice with no cracks (E)
Store stykker med flytende is uten noen sprekker. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
aniqsai (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice that moves with currents (E)
Is som beveger seg med strømmen (N)
(Laidler, 2007:443)
40
aniu (Yupik Inuit)
Snow on the ground (E)
Snø på bakken. (N)
(Jacobsson 1984: 73)
aniu (North Alaskan Inuit)
Packed snow (E)
Hardpakket snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
aniu (Western Canadian Inuit)
Snow for making water (E)
Snø som det kan lages vann av (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
aniu (Alutiiq Alaksan Yupik) (Central Alaskan Yupik) (Seward Peninsula Inuit)
Fallen snow (E)
Snø som har falt (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:28)
aniuguq (Yupik Inuit )
Snowing (E)
Snør (N)
(Jacobson 1984: 73)
aniuguyaq(Yupik Inuit )
Snowing (E)
Snør (N)
(Jacobson 1984: 73)
aniuk (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Snow often used for drinking water (E)
Snø som often blir brukt til drikkevann (N)
(Spalding 1979 og Goldworthy 1989)
aniullugutai up’nerkami ikamrainaratni erenrani (Yupik Inuit)
In spring during the day they were traveling by sled the snow got soft on them (E)
Om våren når de reiste med slede ble snøen våt på dem (N)
(Jacobson 1984: 74)
aniullugte (Yupik Inuit)
Soft and melting snow on the ground (E)
Bløt og smeltende snø på bakken (N)
(Jacobson 1984: 73)
aniullugtuq (Yupik Inuit)
The snow on the ground is soft and melting(E)
Snøen på bakken er bløt og smeltende (N)
(Jacobson 1984: 74)
41
aniuvak (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Snow remaining in depressions on hill sides long after surrounding snow has melted (E)
Snø som ligger igjen i fordypninger i bakkesider lenge etter at resten av snøen har smeltet (N)
(Spalding 1979 og Goldworthy 1989)
aniγu (Inuit) (Central Siberian Yupik)
Snow (fallen) (E)
Snø (som har falt) (N)
(Fortescue, Jocobson and Kaplan, 1994:28)
aniγutaq (Central Siberian Yupik)
Snow or rock cover shelter (E)
Snø eller stein ly (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
aniγutyaq (Central Alaskan Inuit)
Snow shelter (E)
Ly for vind bygget av snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
aniγutyaq (North Alskan Inuit)
Snow hut, winter den of female bear (E)
Snø hytte, vinterhi for hun bjørn (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
aniγutayyaq (North Alskan Inuit)
Snow hut, winter den of female bear (E)
Snø hytte, vinterhi for hun bjørn (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
aŋlaaq (Central Siberian Yupik)
Hole in the ice for fishing (E)
Hull i is for å fiske (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
anlu (Yupik Inuit)
Seals breathing hole in ice (E)
Pustehullet til en sel i isen (N)
(Jacobson 1984: 74) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
anlu (Inuit) (Central Alaskan Yupik)
Hole in the ice for fishing (E)
Hull i is for å fiske (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:29)
anluaq (Yupik Inuit) (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik)
Fishing or water hole cut through the ice (E)
Fiske eller hull for å ta vann som mer laget i isen (N)
(Jacobson 1984: 74)
42
anluaq quuguq (Yupik Inuit)
The hole in the ice is closing in (E)
Hullet i isen fryser til (N)
(Jacobson 1984: 74)
anutaq (Inuktitut)
A snow beater (E)
Et redskap man slår på snøen med for å få den fastere (N)
(Thorpe Natasha, Hakongak Naikak, Eyegetok Sandra and Elders of Kitikmeot 2001)
anqur (Yupik Inuit)
To clear ice fragments from a hole in the ice (E)
Å få unna isbiter eller issørpe fra et hull i isen (N)
(Jacobson 1984: 67)
apә (Inuit) (Naukan Siberian Yupik)
Become covered of snow (E)
Å bli dekket av snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
apә(Naukan Siberian Yupik)
Snow on the ground (E)
Snø på bakken (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
apә (Eastern Canadian Inuit)
Become snowed in (E)
Å bli oversnødd, eller bli isolert av snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
apә (Greenland Inuit)
Become covered by snow (E)
Å bli dekket av snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
apәtciq (Inuit)
Female polar bear’s den in snowdrift (E)
Hunbjørns hi en snøskavl (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
apimajuk (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Snow covered ground (E)
Snødekket grunn (N)
(Spalding 1979 og Goldworthy 1989)
apissiq (Greenland Inuit)
Polar bear’s den in the snow (E)
Isbjørns hi i snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
43
apitciq (North Alaskan Inuit)
Snowdrift, female polar bear which bears its young in a snowdrift (E)
Snøskavl, hunbjørn som har sine unger i et hi i en snøskavl (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
apitsiuvik (Western Canadian Inuit)
Female polar bear’s den in snowdrift /Birthing den of a polar bear(E)
Hunbjørns hi en snøskavl/fødselshi til en isbjørn(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
apputailiqqaqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
When the snow is melting on the ice (E)
Når snøen smelter på isen (N)
(Laidler, 2007:462)
apputaniuliqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Snow accumulation on the sea ice (E)
Snø som samler seg på havisen (N)
(Laidler, 2007:462)
aputlariq (Inuktitut- Cape Dorset)
When the snowfall, or snowmelt, in the spring contributes to the icemelt (E)
Når et snowfall, ellersnøsmelting, bidrar til issmeltingen (N)
(Laidler, 2007:443)
appusiutisaaq (Inuktitut)
Fresh tracks in snow (E)
Ferske spor i snø (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
apputtattuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Snow that fell on the newly formed ice (E)
Snø som falt på nyfrosset is (N)
(Laidler, 2007:462)
apuhiniq (Greenlandic/Grønlandsk)
Snowdrifts (E)
Snøskavler (N)
Sne som vinden har komprimert til hårde barrikader (D)
(Høeg, 1993)
apumәk (Central Siberian Yupik)
Soft snow or dirt (E)
Bløt eller myk snø eller skitt (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
44
apun (Yupik Inuit) (Inuit) (Central Alaskan Inuit) (North Alaskan Inuit) (Western Canadian
Inuit)
Snow on the ground (E)
Snø på bakken (N)
(Jacobsson 1984:77) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
apusinek (Greenlandic/Grønlandsk)
Snowdrift (E)
Snødrive (N)
Snedrive (D)
Tsoevtse (SS) Speatnoe, Speatna (during summer/om sommeren) (SS) Hobpehtahke,
Habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS) Gåeblie (SS)
(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980)
aput (Greenlandic/Grønlandsk) (Eastern Candian Inuit)
Snow coverage (E)
Snødekke (N)
Snedekke (D)
(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
aput (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Snow lying on the ground (this term is the nearest the Inuit comes to having a generic for
”snow”) (E)
Snø som dekker bakken (dette ordet er det nærmeste som finnes i Inuit for et alment/felles
ord for snø) (N)
(Spalding 1979 og Goldworthy 1989)
apputainaq (Inuktitut)
“False” ice or snow covering open water(E)
“Falsk” is eller snø som dekker åpent vann (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
aputip kâva (Greenlandic/Grønlandsk)
Snow flake (E)
Snøflak (N)
Sneflak (D)
(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980)
aputitak (Greenlandic/Grønlandsk)
Covered with snow (E)
Snødekket (N)
Snedekket (D)
(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980)
aput pujáinartok (Greenlandic/Grønlandsk)
Conditions for skiing or sledging (E)
Snøføre (N)
Sneføre (D)
(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980)
45
aqilluqqaq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
New soft snow (E)
Ny kram snø (N)
(Spalding 1979 og Goldworthy 1989)
aqiqakuit (Inuktitut)
New ice formed on top of broken ice, caused by strong currents and waves, and colliding
against the flow edge (E)
Ny is som har lagt seg over is som er brutt opp av sterk strøm og bølger og som har kollidert
med tidevannsbeltet. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
aqigneq (Yupik Inuit)
Soft melting snow on the ground (E)
Bløt smeltende snø på bakken (N)
(Jacobson 1984: 77)
aqigtaq (Yupik Inuit)
Soft melting snow on the ground (E)
Bløt smeltende snø på bakken (N)
(Jacobson 1984: 77)
aqigte (Yupik Inuit)
To start melting of snow on the ground (E)
Snøen på bakken starter å smelte (N)
(Jacobson 1984: 77)
aqigtuq (Yupik Inuit)
Snow is starting to melt (E)
Snøen starter å smelte (N)
(Jacobson 1984: 77)
aqilluqaa (Inuktitut)
Fresh snow (E)
Ny snø (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
aqiluqajirtuq (Inuktitut)
S n o w b l o w n a w a y t h a t s t a ys i n c e r t a i n a r e a s ( E )
Snø som har blåst bort og samlet seg bestemte steder (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
aquillermini panicuarii aluamun muruuq (Yupik Inuit)
While his little daughter was playing she stept into the hole in the ice (E)
Mens hans lille datter tro hun ut i hullet i i isen (N)
(Jacobson 1984: 70)
46
arctic advection fog (English/Engelsk)
Relativly mild, humid air from the south moving over snow and ice, or cold ocean surface. (E)
Ganske mild fuktig luft fra syd som beveger seg over is og snø, eller kald havoverflate (N)
(Barr 1995)
arktisk is (Norwegian/Norsk)
Ice in the Sea in the Arctic (E)
Is i havet i Arktiske farvann (N)
(Norsk Polarklubb 1935)
asaluaan (Inuktitut- Cape Dorset)
Rounded ice in open water (E)
Avrundet is i åpent hav (N)
(Laidler, 2007:443)
aškkas aškasa (North Saami/ Nord Samisk)
Rough sheet of ice at the foot of a rock or on a road (E)
Ujevn flate med is ved foten av en klippe/fjell, eller på en vei. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
asvaiqtur (Yupik Inuit)
To stabilize (about ice) (E)
Å stabilisere ( om is) (N)
(Jacobson 1984: 86)
asvair (Yupik Inuit)
To stabilize (about ice) (E)
Å stabilisere ( om is) (N)
(Jacobson 1984: 86)
asvairtuq (Yupik Inuit)
It stabilized (about ice) (E)
Å bli stabilt ( om is) (N)
(Jacobson 1984: 86)
asvairtur (Yupik Inuit)
To stabilize (about ice) (E)
Å stabilisere ( om is) (N)
(Jacobson 1984: 86)
atirriaruti (Inuktitut- Igloolik)
Narrow edge ofe ice forming at the sinaaq (edge of the tuvaq- solid land-fast ice or floe edge)
(E)
Tynn kant av is som legger seg ved sinaaq ( kanten av tuvaq – den solide landfaste iskanten)
(N)
(Laidler, 2007:452)
47
atlanterhavsisfjell (Norwegian/Norsk)
Icebergs in the Atlantic (south to just south of New Foundland) (E)
Isfjell i Atlanterhavet (N)
(Norsk Polarklubb 1935)
atsádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
A place with a lot of snow (E)
Et sted med mye snø (N)
Ställe med mycket snö (S)
(Ryd 2001)
atterdriven (Norwegian / Norsk)
An area covered by snow coming with the wind. (E)
Et område som er dekket med snø som har blåst dit. (N)
(Ertsvåg 2005)
atuarutit(Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Cracks on the sea-edge ice made by the pressure of tides (E)
Sprekker på kanten av havisen som kommer av presset fra tidevannsforskjellene (N)
(Spalding 1979 og Goldworthy 1989)
atuqsaruqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
The ice is now travelable, it will hold a person (E)
Isen er nå mulig å reise på, den vil klare vekten av en person (N)
(Laidler, 2007:462)
augutjaq (Inuktitut) (Eastern Inuit)
A perpetually ice-free area in a frozen sea ( a polynia) (E)
Et område med åpent vann i et ellers isdekket hav ( en ”polynia”)(N)
(Schneider 1985 and Goldworthy 1989)
aujuittuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Glacier (literally the term translates as ”never melts” (E)
Bre (bokstavlig oversettes til “smelter aldri” (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
aukaaniq (Inuktitut- Cape Dorset)
Areas that open or melt earlier than others in the spring (E)
Områder som åpner seg eller smelter tidligere enn andre tidlig om våren (N)
(Laidler, 2007:443)
aukaaq (Inuktitut- Cape Dorset)
When the ice is breaking up/off in the spring (E)
Når isen brytes opp/ av om våren (N)
(Laidler, 2007:443)
aukajuq (Inuktitut- Cape Dorset)
Very early melt stage (E)
Svært tidlig stadium av smelting (N)
(Laidler, 2007:443)
48
aukatturliit (Inuktitut- Pangnirtung)
Areas in the ice that open/ earlier than others (E)
Områder i isen som åpner seg før andre (N)
(Laidler, 2007:462)
aukkaavaliajut(Inuktitut- Pangnirtung)
When the ice fist starts to melt (E)
Når isen først starter å smelte (N)
(Laidler, 2007:462)
aukkaniq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
A perpetually ice-free area in a frozen sea ( a polynia) (E)
Et uavbrutt/sammenhengende isfritt område i en havstrekning/saltvannsområde som ellers er
dekket av is (N)
(Goldworthy 1989 and Schneider 1985)
aukkarniq (Inuktitut- Igloolik)
Polynya (E)
Åpent område i ellers islagt hav (N)
(Laidler, 2007:452)
aulajuq (Inuktitut- Igloolik)
The whole moving ice (E)
Hele isen i bevegelse (N)
(Laidler, 2007:452)
aulajuq (Inuktitut- Pangnirtung)
General term of moving ice (E)
Generell term for is i bevegelse (N)
(Laidler, 2007:462)
aulaniq (Inuktitut)
Newly formed ice continuously moving in currents beyond the flow edge. (E)
Is som akkurat har lagt seg og som beveger seg i strømmen nedenfor tidevannsgrensen. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997
aulaniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Moving ice field (E)
Et isdekket området som beveger seg (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
aulaniq (Inuktitut - Igloolik)
The whole moving ice near the sinaaq (edge of the tuvaq the solid landfast ice) (E)
Bevegelig is nær den solide faste landfaste isen (N)
(Laidler, 2007:452)
49
aulaniq (Inuktitut- Cape Dorset)
General term for moving ice (E)
Genrell term for bevegleig is (N)
(Laidler, 2007:443)
aulaniqsiuqtuq (North Baffin - Inuiktitut)
Hunting on moving ice (E)
Jakt på is som beveger seg (N)
Sikuliaqsiuqtuq (Kinngait IN)
(Oosten, Laugrand and Rasing (editors) 1999)
aumasijuq(Inuktitut- Pangnirtung)
When there is water under the snow, on the ice (E)
Når det er vann under snøen på isen (N)
(Laidler, 2007:462)
auviq (Igloolik Inuit) (Inuktitut)
Snow black used for igloo construction (E)
Snøblokk brukt til å bygge en iglo (N)
(Immaruituq in Goldworthy 1989)
avalanche (English / Engelsk)
A large amount of snow (or stones, gravel, sand etc.) sliding down a hillside (E)
Et snøskred eller skred (N)
Snöskred (SW)
Rido (LS)
Lopme-ræjroe, lopme-væjroe, lopme-vyjreme (SS)
(Brittannica 1998)
avrange (Norwegian/ Norsk)
Wet snow that has frozen (E)
Våt snø som har frosset (N)
(Ertsvåg 2005)
avun (Seward Island Inuit)
Snow on the ground (E)
Snø på bakken (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:37)
avsmältning (Swedish/Svensk)
When snow, ice or ground is thawing/melting (E)
Når snø, is eller bakken smelter (N)
När snö, mark eller is smältar (SW)
(Allén 1991)
avvasket is (Norwegian/Norsk)
Ice ”washed” by saltwater and with a very slippry surface – too slippry to be used by seals (E)
Is som er “vasket” av saltvann og med en svært glatt overflate – for glatt til å bli brukt av sel
(N)
(Aagard 1995)
50
aXqәtXaq (Central Siberian Yupik)
Frozen crust on snow/frozen ground in spring (E)
Skare på snøen/frossen bake om våren (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
ayalleq qaniutaa (Yupik Inuit)
It is snowing on the one that left ( it has begun to snow along his route, after he has left to hs
disadvantage) (E)
Det snør på den som har reist (det har begynt å snø langs den ruten han skal ta, noe som vil
være en ulempe for ham)
(Jacobson, 1984:314)
aγiuppakk (Inuit)
Wall of sheered ice (E)
En vegg av avbrukket/erodert is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:8)
aγiuppakk (North Alaska Inuit)
Wall of sheered ice along the edge of open lead formed by vertical grinding action of free ice
(E)
En vekk av avbrukket/erodert is langs en åpen råk som er dannet av isflak som maler opp den
faste isen ved en vertikal bevegelse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:8)
aγiuppiniq (Western Canadian Inuit)
Snow bank (E)
Snø skavl (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:8)
aγiuppiniq (Eastern Candian Inuit)
Steep edge at low tide of ice stuck to a cliff (E)
En skarp kan ved lavvann som er festet til en klippe (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:8)
aγiuppiniq (Greenlandic Inuit) (North Greenlandic/Polar Eskimo)
Wave-like snow drift on frozen sea or inland ice caused by the wind (E)
En bølgelignende snøskavl på frosset hav eller is i innlandet som er dannet av vinden (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:8)
51
B
baahke-haepsie (South Saami/Sør Samisk)
Snow blowing in the wind in warm weather (E)
Snødrev i linnevær
(Bergsland and Magga 1993)
baajkoe (South Saami/Sør Samisk)
Strong cold (E)
Sterk kulde
(Bergsland and Magga 1993)
baajokoehtidh (South Saami/Sør Samisk)
Turning very cold (literarly ”biting cold”) (E)
Bli bitende kaldt
(Bergsland and Magga 1993)
baajkoes bieie (South Saami/Sør Samisk)
A day with frost (E)
Frostdag
(Bergsland and Magga 1993)
b a e d t e d h , borrestidh, borrestovvedh ( S o u t h S a a m i / S ø r S a m i s k )
Ice cover on top of brooks and places with water flowing often in thick
” c a k e l i k e ” l a ye r s a n d ” g r o w i n g ” i n t o t h e t e r r a i n o n t h e s i d e o f t h e
waterflow (E)
K j ø v e ( N ) K j ø yv i n g ( N )
Svallis (SW)
Bassjka (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
baartehtidh (South Saami/Sør Samisk)
To come new snow (E)
K o m m e n ys n ø ( N )
(Bergsland and Magga 1993)
baedteme(South Saami/Sør Samisk)
Ice in the terrain or a road etc. Often halrounded up from the terrain
(not an even ice surface) (E)
Issvull (N)
(Bergsland and Magga 1993)
báhtset (Lule Saami/Lule Samisk)
Tracks are left even if the rest of the snow has melted (E)
Sporene står igjen selv om resten av snøen har smeltet. (N)
(Ryd 1991)
52
bájadahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Good skiing conditions even if no hard surface on the snow. (E)
Godt føre selv om det ikke er noe skare. (N)
(Ryd 1991)
baks, isbaks (Norwegian/Norsk)
A large piece of ice like an iceberg, but considerably smaller (E)
Et stort stykke is som et isfjell, men mye mindre (N)
(Aagard 1995)
bálggat(Lule Saami/Lule Samisk)
The reindeers remain digesting their food where the snow or ice is still covering the terrain
(also on glaciers) in order to avoid insects. (E)
Reinen holder seg på områder der det fremdeles er snø eller på is (breer) mens de fordøyer
maten. Dette gjør de for å unngå insekter. (N)
Renarna står på snöfält och jöklar fõr att undgå insekter. (S)
(Ryd 1991)
balldo (Lule Saami/Lule Samisk)
Floating ice not attached to land, or other ice on a lake. (E)
Et løst isflak på en sjø. (N)
Et löst isflak på en sjö (SW)
(Ryd 1991)
balleddidh, ballestidh (South Saami/Sør Samisk)
To snow a little (E)
Snø litte grann (N)
(Bergsland and Magga 1993)
ballehts, balletassh (South Saami/Sør Samisk)
To snow with light snowflakes (E)
Snø med lette snøfnugg (N)
(Bergsland and Magga 1993)
ballestidh, balleddidh (South Saami/Sør Samisk)
To snow a little (E)
Snø litte grann (N)
(Bergsland and Magga 1993)
balletassh, ballehts (South Saami/Sør Samisk)
To snow with light snowflakes (E)
Snø med lette snøfnugg (N)
(Bergsland and Magga 1993)
bard, snøbarde (Norwegian / Norsk)
The side of a pile of snow, often along a roadside. (E)
Siden på en snøhaug eller en brøytekant langs en vei. (N)
(Ertsvåg 2005)
53
barflekk (Norwegian / Norsk)
A bare spot in the snow (E)
En flekk uten snø (N)
Barfläck (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
barfläck (Swedish/Svensk)
A bare spot in the snow (E)
En flekk uten snø (N)
(Ryd 1994)
bark (Norwegian /Norsk)
Bark is a thin layer of ice on top of the snow in the spring. The word is the same as bark on a
tree. (E)
Tynt lag med is på toppen av snøen om våren. Samme ord som bark på et tre(N)
(Oral information Ringsaker/muntlig informasjon Ringsaker)
barmark (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
Mark uten snø (N)
Mark utan snö (SW)
Bievles (SS)
Bievlla (LS)
(Ryd 2001) (Bergsland and Magga 1993)
barmarksgrense (Norwegian/Norsk)
The end of areas covered by snow and the start of continuous land without snow (E)
Der snøen slutter og sammenhengende barmark starter (N)
Barmarksgränsen, där snö tar slut och sammanhängande barmark börjar (SW)
Spáhkkobievlla (LS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
barmarksgränsen (Swedish/Svensk)
The end of areas covered by snow and the start of continuous land without snow (E)
Der snøen slutter og sammenhengende barmark starter (N)
Barmarksgränsen, där snö tar slut och sammanhängande barmark börjar (SW)
Spáhkkobievlla (LS)
(Ryd 1994) (Ryd 2001)
barmarkshål(Swedish/Svensk)
A hole in the snow all the way down to the ground. (E)
Et hull i snøen hele veien ned til barmark. (N)
(Ryd 1994)
barmarkränder (Swedish/Svensk)
Long straight areas without snow coverage on mountain sides (E)
Lange striper med barmark i fjellsider. (N)
Långa ränder med barmark i fjällslutningar (SW)
girjábivla(LS)
(Ryd 1994)
54
barvinter (Swedish/Svensk)
Winter without snow (E)
Vinter uten snø (N)
Vinnter utan snö (SW)
(Allén 1991)
bassjka (Lule Saami/Lule Samisk)
Ice in the terrain/ ice that has frozen on top of other ice. (E)
Is som har dannet seg i terrenget / som har kommet opp over annen is. På norsk kan dette også
kalles ”kjøyving” og kjøve (N)
Svallis (SW)
Baedtedh (SS) Borrestidh, borrestovvedh (SS)
(Ryd 2001)
bavhkehtidh (South Saami/Sør Samisk)
To throw loose snow on (person) (E)
Kaste løs snø på (person) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
bavhlak (Lule Saami/Lule Samisk)
Uneven/Uneven hard wavelike snow (E)
Ujevn/ujevn- bølgete hard snø (N)
Ojämn/vågig hård snö (SW)
(Ryd 2001)
bay ice (English/ Engelsk)
Ice covering a bay in the sea (E)
Is som dekker en bukt i havet (N)
(Couture 2004)
beallgalmmas (Saami/Samisk)
Half-frozen (E)
Halvt frosset (N)
(Sammallahti, 1998: 137)
beavkastidh (South Saami/Sør Samisk)
To shovel snow in a speedy and short time ( in order to do just the necessary) (E)
Skufe snø ( som snarest) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
beavkijh, beavkodh (South Saami/Sør Samisk)
To shovel snow out of the place of living/sleeping (Kåten is the traditional place of living in
the terrain and constructed from logs and peat) (E)
Skuffe snø (snø ut av kåten) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
55
beavkodh, beavkijh (South Saami/Sør Samisk)
To shovel snow out of the place of living/sleeping (Kåten is the traditional place of living in
the terrain and constructed from logs and peat) (E)
Skuffe snø (snø ut av kåten) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
beavloes (South Saami/Sør Samisk)
Without snow, with areas with no snow (in spring) (E)
Uten snø, med bare flekker (om våren) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
bekkeos (Norwegian/Norsk)
The place where a stream enters a lake, often with no ice or weak ice (E)
Os, ofte med lite is, eller dårlig og usikker is (N)
Sel (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
beltesnø (Norwegian/Norsk)
Snow all the way to the belt (E)
Snø som rekker til beltet (N)
(Ertsvåg 2005)
bergy bit (English/Engelsk)
Large chunk of glacier in the sea (E)
Et stort stykke av en bre i havet. (N)
(Couture 2004)
bestet (English/Engelsk)
Ship closely surrounded by ice (E)
Et skip omgitt av is (N)
(Couture 2004)
beteställe (Swedish/Svensk)
Used in winter for a place for grazing either because of lack of snow, snow that has blown
away or under the snow (E)
Brukt om vinteren for et sted som det kan beites enten på grunn av manglende snø, fordi
snøen har blåst bort, eller under snøen. (N)
(Ryd 2001)
bieggaikkohat – haga (North Saami/ Nord Samisk)
Windy place where the wind has removed almost all of the snow (E)
Et sted der vinden har blåst bort nesten all snøen (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
bïegken-reehkestahke (South Saami/Sør Samisk)
A place were the snow has blown away (E)
Sted der snøen har blåst vekk (N)
(Bergsland and Magga 1993)
56
bïekehtjidh (South Saami/Sør Samisk)
To walk in deep snow/To wade in deep snow (E)
Drive og va i snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
bïenjen-gåaksah-vearaldahke (South Saami/Sør Samisk)
Very bad weather (both summer and winter) /dog weather (E)
Svært dårlig vær/hundevær (N)
(Bergsland and Magga 1993)
biera(Lule Saami/Lule Samisk)
Thin cover of snow (E)
Tynt lag med snø (N)
Tunt snötäcke (SW)
(Ryd 2001)
bievles (South Saami/Sør Samisk)
Without snow (E)
Bar, snøfri, barmark (N)
Barmark (SW)
Bievlla (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
bievlla(Lule Saami/Lule Samisk)
Land without snow coverage (E)
Barmark (N) (SW)
Bievles (SS)
(Ryd 2001)
bievllaiehppa(Lule Saami/Lule Samisk)
A hollow space between the ground and the snow (E)
Et tomrom mellom snø og barmark (N)
Et hålrum mellan snön och marken (SW)
(Ryd 2001)
bievllarájgge(Lule Saami/Lule Samisk)
A small hole through the snow and all the way down to the ground (E)
Et lite hull gjennom snøen og hele veien til bakken (N)
Et litet barmarkhål i snön. (SW)
(Ryd 2001)
bievllariekta(Lule Saami/Lule Samisk)
A long bare spot in the snow ( small or large) (E)
En avlang barflekk av varierende størrelse (N)
Avlångt barfläck, mindre eller större (SW)
(Ryd 2001)
57
bievllut (Lule Saami/Lule Samisk)
To be stopped due to ground not covered by snow (E)
Å bli stoppet på grunn av barmark. (N)
Att stoppas på grund av barmark (SW)
(Ryd 2001)
bievlok (Lule Saami/Lule Samisk)
A place that soon will have no snow coverage (E)
Et sted som fort blir bart (N)
Et ställe som fort blir bart (SW)
(Ryd 2001)
bight (English/Engelsk)
Indentation in floe ice. (E)
Et hakk eller en vik i isen som beveger seg med tidevannet. (N)
(Couture 2004)
bikkjevær (Norwegian/Norsk)
Heavy snowing/bad weather (E)
Kraftig snøvær/dårlig vær (N)
hundväder (SW)
(Oral information January 2006 man 80 year old (Halvor Mørk) from Lillehammer
municipality/ Muntlig kilde januar 2006, mann 80 år (Halvor Mørk) fra Lillehammer)
bïrhsehtidh (South Saami/Sør Samisk)
To be little snow (E)
Være lite snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
bivval (Lule Saami/Lule Samisk)
Warmth so that the snow turns soft and wet. (E)
Varmt så snøen fort blir våt og myk (N)
Blida, varmt så snön blir blöt. (SW)
(Ryd 2001)
bivvalis muohta (Lule Saami/Lule Samisk)
Heavy, but not wet, new snow. (E)
Tung, men ikke våt nysnø. (N)
Tung nysnö, dock inte blöt. (SW)
(Ryd 2001)
black frost (English/Engelsk)
Black frost or condensation frost on inside of windows or garments (E)
Svart frost eller kondesasjons frost på innsiden av vinduer eller klær (N)
Ilu (EI) (I)
(Schneider 1985 and Goldworthy 1989)
58
black ice (English/Engelsk)
So called because a snow-free freshwater ice (lake ice, river ice) surface appears black. This is
due to the high optical depth of the ice, which allows significant light transmission through
the ice and into the underlying water. Synonymous with freshwater congelation ice.(E)
På engelsk kalt ”svart is” fordi en ferskvannsis uten snø (is på en sjø eller en elv) har en
overflate som ser svart ut. Dette skjer på grun av den høye optiske dybden i isen, som gjør det
mulig for en stor lysgjennomgang gjennom isen og ned i vannet under. Uttrykket ”black ice”
er synonymnt med ”freshwater congelation ice” eller på norsk ferskvanns frosset is”. Denne
oversettelsen er ikke helt dekkende da det viktige er at den har frosset uten snø på toppen og
er helt klar og transparent uten snø.
(Jeffries 2006)
blankis (Swedish/Svensk) (Norwegian/ Norsk)
Transparent/ mirror-like ice (E)
Gjennomsiktig/ speilaktig is (N)
Gliŋŋka (LS)
Voenjedh- voedtje, voedtje (SS)
(Ryd 1994) (Bergsland and Magga 1993)
blida (Swedish/Svensk)
Warmth so that the snow turns soft and wet. (E)
Varmt så snøen fort blir våt og myk (N)
Bivval (LS)
(Ryd 1994) (Ryd 2001)
blindhål (Norwegian/Norsk)
Slippery ice undeneath a layer of snow (E)
Glatt is under et lag av snø (N)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
blizzard (English/Engelsk)
Severe snowstorm (E)
Sterk storm med snø (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
blocks of ice (English/Engelsk)
Blocks of ice usually cut for the purpose of business. Until just after the first world war ice
trade was very important particularly for Norway and the New England states in USA (E)
Isblokker vanligvis laget for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært
viktig for Norge og New England statene i USA. (N)
(Weightman 2001)
blowing snow (English/Norsk)
Blowing snow is snow that is blowing in the wind. (E)
Snø som blåser i vinden. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
59
blötsnö (Swedish/Svensk)
Wet snow (E)
Våt snø (N)
Blöt snö / sjunka (SW)
(Ryd 1994
blyføre (Norwegian/Norsk)
Heavy wet snow (litterarly snow like lead) very bad skiing (E)
Tung våt bly snø/ veldig tungt føre (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
blåis (Norwegian/Norsk)
Blue ice (Norwegian)
Is som er blå i fargen. Regnes som meget solid is. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Høygaard 1937)
blåstøde (Norwegian/Norsk)
Small puddles of water in the snow (E)
Små pytter med vann i snøen. (N)
(Ertsvåg 2005)
boarkkimláhtto (Lule Saami/Lule Samisk)
A skiing track that stops, because the skiier has to jump in loose snow. (E)
Et skispor som stopper, fordi den som går på ski må hoppe i løssnø. (N)
Avbrutet skidspår, då man springer med skidor i lössnö (SW)
(Ryd 2001)
boavdde(Lule Saami/Lule Samisk)
A pause between two falls of snow (E)
En pause mellom to snøfall (N)
Upphåll mellan två snöbyar. (SW)
(Ryd 2001)
bonnfrosset (Norwegian / Norsk)
Water where the water has frozen all the way to the bottom. (E)
Steder med vann der det har frosset helt til bunnen. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
bonnis, bånnis (Norwegian/Norsk)
Water in currents that freeze up from the bottom of the river/stream/brook (E)
Vann i strøm som fryser fra bunnen og opp i bekker eller elv (N)
(Oral information January 2006 man 80 year old (Halvor Mørk) from Lillehammer
municipality/ Muntlig kilde januar 2006, mann 80 år (Halvor Mørk) fra Lillehammer)
borr, pulversnø, puddersnø (Norwegian/Norsk)
Powder snow (E)
Pulver snø (N)
(Ertsvåg 2005)
60
borresidh (South Saami/Sør Samisk)
A water flow that is in the process of developing ice in the terrain outside of its natural water
flow (E)
Kjøves, “renne over” (om vassdrag som er bunnfrosset og som renner over) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
borrestidh, borrestovvedh, baedtedh (South Saami/Sør Samisk)
A water flow that developes ice in the terrain outside of its natural water flow (E)
Kjøve (om vassdrag som er bunnfrosset og som renner over) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
borrestovvedh, borrestidh, baedtedh (South Saami/Sør Samisk)
A water flow that developes ice in the terrain outside of its natural water flow (E)
Kjøve (om vassdrag som er bunnfrosset og som renner over) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
borrestæjja johke (South Saami/Sør Samisk)
A river that developes ice in the terrain outside of its natural water flow (E)
Elv som kjøver (N)
(Bergsland and Magga 1993)
bottesjuka (Swedish/Svensk)
When grass or vegetation dies due to ice and will not recover for the next season (E)
Når bunnvegetasjonen dør på grunn av is og ikke vil komme tilbake neste sesong (N)
(Ryd 1994)
bovtsi-raajhte (South Saami/Sør Samisk)
A road on snow after reinder and sledges (E)
Vei på snø etter rein og pulk (N)
(Bergsland and Magga 1993)
bovtsi-sjaedtie (South Saami/Sør Samisk)
An area that all food (lichen or gras) is used and downtrodden by reindeer (E)
Et område som er avbeitet og nedtrampet av rein (N)
(Bergsland and Magga 1993)
brash ice (English/Engelsk)
Accumulation of floating ice from fragments not more than six feet across (E)
En oppsamling av flytende is hvor hvert enkelt flak ikke er mere enn to meter tvers over
(seks fot) (N)
(Couture 2004)
bre (Norwegian/Norsk)
Glacier (Norwegian)
En ismasse som har ligget siden uminnelige tider. (N)
Jiehkkie, jiehki (S)
Jiehkie (SS) Dielhtie (SS) (Also other meanings)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Larsen 1982) (Riksmålsforbundet 1973)
61
bre snø ( Norwegian/Norsk)
To melt snow (E)
Å smelte/ å bre snø (E)
(Oral information january 2006 Halvor / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk)
brearm (Norwegian/Norsk)
An arm of a glacier stretching out from the main body of the glacier (E)
En arm av en bre (N)
(Larsen 1982)
breathing hole (English/Engelsk)
A hole in the ice used by seals for breathing (E)
Et pustehull for sel i isen. (N)
Aglu (IN)
(Chance 1990, McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997) (Bennet and Rowley 2005)
(Oosten, Laugrand and Rasing (editors) 1999)
brede bre (Norwegian/Norsk)
Snow that has been lying in the terrain for several years (E)
Snø som har ligget i flere år i terrenget (N)
(Ertsvåg 2005)
brehole (Norwegian/Norsk)
Cave in or under a glacier (E)
En hule i eller under en bre (N)
(Ertsvåg 2005)
breis (Norwegian/Norsk)
Glacier ice (E)
Isen i en bre. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
brekant(Norwegian/Norsk)
The end of the glacier (E)
Kanten på breen (N)
(Larsen 1982)
bresnø (Norwegian/Norsk)
Snow on top of a glacier (Norwegian)
Snø på toppen av en bre. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005)
bresprekk (Norwegian/Norsk)
Crack or crevice in a glacier (E)
En sprekk i en bre (N)
Jökelspricka (SW)
Jiegŋasálla (LS)
Tsoeptsen-saalanimme (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Larsen 1982)
62
brestsnø (Norwegian/Norsk)
Snow that a person will fallthrough /does not carry much weight (E)
Snø som brister/som ikke tåler mye vekt/ som en skiløper vil falle igjennom (N)
(Oral information january 2006 Halvor / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk)
brøyte (Norwegian/Norsk)
Making a path or to clear a road in the snow (E)
Lage en sti i snøen, eller få unna snø fra en vei. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
bræne (Norwegian/Norsk)
Snow or ice layer at the very edge of a mountain or cliff. (E)
Snø eller islag på toppen eller kanten av et fjell eller en skrent/klippe. (N)
(Ertsvåg 2005)
bråne, tine, smelte(Norwegian/Norsk)
Thaw (E)
Smelte/tine (N)
Sodtedh, sodtelehtedh (SS) sjalkedh (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993) (Oral
information Haldor Furulund born 1918 place of living Saksumdal Lillehammer February
2006 /Muntlig informasjon fra Haldor Furulund født 1918 Februar 2006 bosted Saksumdal,
Lillehammer)
bulltje (Lule Saami/Lule Samisk)
A piece of snow getting stuck on cloth or equipment (E)
En snøklup som sitter fast på klær eller utstyr (N)
Snöklump som sitter fast, främst i kläder och utrustning. (SW)
(Ryd 2001)
bunnfrosset (Norwegian / Norsk)
Water where the water has frozen all the way to the bottom. (E)
Vann som har frosset helt ned til bunnen (N)
Bunnfrusit (SW)
(Oral source/Muntlig kilde)
bunnfrusit (Swedish/Svensk)
Water where the water has frozen all the way to the bottom. (E)
Steder med vann der det har frosset helt til bunnen. (N)
Vatten där det har frusit til botten (SW)
(Ryd 1994)
buodjot (Lule Saami/Lule Samisk)
An animal track followed gets fresher ( the animal is closer) (E)
Et dyrespor som blir fulgt blir ferskere etter hvert som man følger det ( dyret er nærmere) (N)
Bli färskare om spår man följer (SW)
(Ryd 2001)
63
buohkkit (Lule Saami/Lule Samisk)
To move with great difficulty in very deep new snow (E)
Å bevege seg med store vansker i meget dyp nysnø. (N)
Färdas med största möda i mycket djup nysnö. (SW)
(Ryd 2001)
byjrehtalledh, byjrehtovvedh (South Saami/Sør Samisk)
To be found due to tracks ( in snow) (E)
Bli oppsporet, bli opdaget pga av spor ( i snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
byjrehtovvedh, byjrehtalledh (South Saami/Sør Samisk)
To be found due to tracks ( in snow) (E)
Bli oppsporet ( i snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
bæring (Norwegian/Norsk)
Used about snow in order to describe the carrying capacity of the snow (E)
Snøens evne til å bære vekt ( feks i form av en person på ski, en person til fots, en rein etc. )
(N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
båddne (Lule Saami/Lule Samisk)
The ground under the snow (E)
Bakken under snøen (N)
Botten, marken under snön (SW)
(Ryd 2001)
bådnes (Lule Saami/Lule Samisk)
Water in a river freezing in a waterfall and building up to a considerable thickness ( in a
waterfall the ice will often start to freeze from the bottom and build up, while new water
freezes on the top). Such a build up will often continue far outside of the normal area for the
river/brook/stream. (E)
Vann som fryser i en foss og bygger seg opp til stor tykkelse (i en foss fryser ofte vannet fra
bunnen og så bygges isen opp til en stor tykkelse med nytt vann som fryser på isen) En slik
oppbygning fører ofte til is langt ut på siden av fossen. (N)
Forsdämma (SW)
(Ryd 2001)
bådnevihke (Lule Saami/Lule Samisk)
Som kind of build-up of ice on the ground that prevents the feeding/grazing/forage of reindeer
(E)
En slags oppbygning av is på bakken som forhindrer reinbeite (N)
Bottensjuka, någon slags isbildning på marken som hindrar renbetet. (SW
(Ryd 2001)
64
bådtset (Lule Saami/Lule Samisk)
Animals that shake off snow from their fur/skin (E)
Dyr som ryster av seg snø fra pelsen/hår/hud (N)
Djur som ruskar av sig snö från pälsen/kroppen (SW)
(Ryd 2001)
bånnis, bonnis (Norwegian/Norsk)
Water in currents that freeze up from the bottom of the river/stream/brook (E)
Vann i strøm som fryser fra bunnen og opp i bekker eller elv (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
bårggå (Lule Saami/Lule Samisk)
Fall of snow lasting for a short while. (E)
Snøfall som varer en kort tid. (N)
Snöby (SW)
Lopme-måekie (SS)
(Ryd 2001)
65
C
ČakČa
jorrame dálvin(North Saami/Nord Samisk)
The periode between automn and winter (too much snow for a mountain buggy and too little
for the skidoo (E)
Overgangen mellom høst og vinter. For mye snø for firhjulingen og for lite for snøscooteren
(N)
(Bergsmo, 2001)
Čadgi Čadggi
(North Saami/Nord Samisk)
Snow thinly (E)
Å snø tynt (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
Čadggi Čadgi
(North Saami/Nord Samisk)
Snow thinly (E)
Å snø tynt (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
całәk (Inuit)
Thin ice (E)
Tynn is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:66)
calf (English/Engelsk)
Mass of ice lying under a floe that when disengaged rises with violence to the surface. (E)
En is masse som ligger under en kant av en stor ismasse og som plutselig løsner og med
voldsomhet kommer opp til overflaten (N)
(Couture 2004)
calving (English/Engelsk)
When a large mass of ice breaks from a larger ice shelf or glacier. (E)
En bre eller en iskant av innlandsisen “kalver” når en stor ismasse løsner og faller i havet. (N)
(Couture 2004) (Barr 1995)
candled ice, rotten ice (English/Engelsk)
Long narrow, vertical , loosely connected ice crystals on freshwater lakes or rivers (E)
Råtten is eller mere vitenskapelig lange smale, vertikale løst forbundne iskrystaller på
ferskvannssjøer eller elver (N)
Illaujaq (EI) (I)
(Goldworthy 1989 and Schneider 1985)
66
candling (English/Engelsk)
The process of deterioration and weakning of freshwater congelation ice (black ice) by
absorbtion of solar radiation and melting along the boundaries of vertically- oriented crystals
(E)
Prosessen med sammenbrudd og svekkelse av transparent ferskvanns is (freshwater
congelation ice eller black ice) som har frosset uten snødekke og som er uten snødekke, ved
absorbering av solvarme og smelting langs grensen for vertikale is krystaller (N)
(Goldworthy 1989 and Schneider 1985)
Častas Časttasa
(North Saami/Nord Samisk)
Hard snowdrift (smaller than skálvi) (E)
Hard skavl av snø (mindre enn skálvi). (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
Časttas Častasa
(North Saami/Nord Samisk)
Hard snowdrift (smaller than skálvi) (E)
Hard skavl av snø (mindre enn skálvi). (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
catchment glacier (English/Engelsk)
A glacier receiving nourishment from wind-blown snow. (E)
En bre som får tilfang av snø som blåser inn på den, eller inntil. (N)
(Couture 2004)
Čearga
(North Saami/Nord Samisk)
Snow which does not quite bear; and ”cuoŋu” which begins to soften. (E)
Snø som ikke bærer, og ”cuoŋu” som begynner å bli bløt. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
Čearga Čeargga
(North Saami/Nord Samisk)
Snowdrift which is so hard that it bears/crust of snowdrift (E)
Snøskavl som er så hard at den gir bæring/ skare på snøskavl. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
Čeargga Čearga
(North Saami/Nord Samisk)
Snowdrift which is so hard that it bears/crust of snowdrift (E)
Snøskavl som er så hard at den gir bæring/ skare på snøskavl. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ceavvi, ceavi (North Saami/Nord Samisk)
Hard compact snow (E)
Hard kompakt snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
Ceavvi (Saami/Samisk)
Hard or compact snow in late winter (E)
Hard/kompakt snø sent på vinteren (N)
(Sammallahti, 1998: 109)
67
cellalilir cellarrlir (Yupik Inuit- NS)
To snow heavily (E)
Å snø tett (N)
(Jacobsen 1984:112-113)
cellarrlir cellalilir (Yupik Inuit- NS)
To snow heavily (E)
Å snø tett (N)
(Jacobsen 1984: 112-113)
Čiegar Čiehkara
(North Saami /Nord Samisk)
Snowfield which has been trampled and dug up by reindeer (or sheep in autumn) (E)
Et område som har vært nedtrampet og gravd opp av rein (eller sau om høsten) (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
Čiehkara Čiegar (North
Saami /Nord Samisk)
Snowfield which has been trampled and dug up by reindeer (or sheep in autumn) (E)
Et område som har vært nedtrampet og gravd opp av rein (eller sau om høsten) (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ciiqtәnnәq (Inuit)
Water oozing up through the ice (E)
Vann som siver opp gjennom isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:76)
ciku (Yupik Inuit) (Inuit) (Alutiiq Alaskan Yupik) (Central Alaskan Yupik)
Ice (E)
Is (N)
(Jacobson, 1984:118) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
ciku (Inuit)
Freeze over (E)
Å fryse over (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
ciku (Inuit)
Thin ice (E)
Tynn is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
cikua (Yupik Inuit)
It froze (E)
Det frøs til (N)
(Jacobson, 1984:118
cikuaq (Yupik Inuit) (Central Alaskan Yupik)
Thin ice (E)
Tynn is (N)
(Jacobson, 1984:119) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
68
cikuaq (Alutiiq Alaskan Yupik)
Thin ice on the water (E)
Tynn is på vann (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
cikuilquq (Yupik Inuit) (Central Alaskan Yupik)
Open hole in river ice during winter (E)
Åpent hull i elveis om vinteren (N)
(Jacobson, 1984:119) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
cikuiłquq (Central Alaskan Yupik)
Open hole in river ice during winter (E)
Åpent hull i elveis om vinteren (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
cikuineq (Yupik Inuit)
Open hole in river ice during winter (E)
Åpent hull i elveis om vinteren (N)
(Jacobson, 1984:119)
cikuiR (Alutiiq Alaskan Yupik) (Central Alaskan Yupik)
Have become free of ice (E)
Har blitt isfri (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
cikuirtuq (Yupik Inuit)
It has become free of ice (E)
Det har blitt isfritt (N)
(Jacobson, 1984:118
cikulaaq (Inuit)
Slushy ice (E)
Sørpe is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
cikulaaq (North Alsakan Inuit)
Slush ice developing in a fish hole (E)
Sørpe is som utvikler seg i et hull som det fiskes fra (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
cikuliaq (Inuit)
New ice (E)
Ny is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
cikullaq (Yupik Inuit)
Frozen flood water on the ocean (E)
Frossent elvevann på havet (N)
(Jacobson, 1984:119)
69
cikulqaraq (Yupik Inuit)
Thin ice (E)
Tynn is (N)
cikulqaraq (Yupik Inuit)
Thin ice (E)
Tynn is (N)
(Jacobson, 1984:119)
cikulraar (Yupik Inuit)
To walk on thin ice (E)
Å gå på tynn is (N)
(Jacobson, 1984:119)
cikulraartuq (Yupik Inuit)
He is walking on thin ice or skating (E)
Han går eller skøyter på tynn is (N)
(Jacobson, 1984:119)
cikulraara (aq) (Yupik Inuit) (Central Alskan Yupik)
Thin ice/Glare ice on river or lake (E)
Tynn is/Blank is på vann eller elv (N)
(Jacobson, 1984:119) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
cikulraq (Yupik Inuit) (Central Alskan Yupik)
Glare ice on river or lake (E)
Blank is på elv eller vann (N)
(Jacobson, 1984:119) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
ciku mingqutnguarurtaqami aarnarqenglartuq (Yupik Inuit)
The ice gets dangerous when it becomes rotten (E)
Isen blir farlig når den blir råtten (N)
(Jacobson, 1984:238)
cikulrii (Yupik Inuit)
To slide on ice (E)
Å skli på is (N)
(Jacobson, 1984:119)
cikulriiguq (Yupik Inuit)
He is sliding on the ice (E)
Han sklir på isens (N)
(Jacobson, 1984:119)
cikuŋiR (Inuit)
Break up ice (E)
Is som brekker opp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
70
cikurneq (Yupik Inuit)
Open hole in river ice during winter (E)
Åpent hull i elveis om vinteren (N)
(Jacobson, 1984:119)
cikumauq (Yupik Inuit)
It is frozen (E)
Det har frosset (N)
(Jacobson, 1984:118
cikumek urugciuq (Yupik Inuit)
He is melting some ice (E)
Han smelter noe is (N)
(Jacobson, 1984:118
cikunerraq (Yupik Inuit)
New freshly formed ice (E)
Ny frosset is (N)
(Jacobson, 1984:119)
cikuq (Yupik Inuit)
Ice (E)
Is (N)
(Jacobson, 1984:118
cikuq asvairuteksaituq (Yupik Inuit)
The ice has not become solid yet (E)
Isen har ennå ikke blitt sterk (N)
(Jacobson, 1984:86)
cikuquq (Yupik Inuit)
Jagged ice (E)
Taggete is (N)
(Jacobson, 1984:118
cikuuq (Yupik Inuit)
It froze (E)
Det frøs til (N)
(Jacobson, 1984:118
Čilvi Čilvvi
(North Saami /Nord Samisk)
Where ice forms when the reindeer flock has stayed for a while in mild weather. (E)
Der is legger seg etter at en flokk rein har hatt opphold en stund i mildt vær. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
Čilvvi Čilvi
(North Saami /Nord Samisk)
Where ice forms when the reindeer flock has stayed for a while in mild weather (E)
Der is legger seg etter at en flokk rein har hatt opphold en stund i mildt vær. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
71
cinәRaR (Inuit)
Edge of ice or channel (E)
Kanten på isen eller en kanal (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:80)
Činus Čitnosa (North
Saami/ Nord Samisk)
Firm even snow that is not firm enough to bear. (E)
Fast jevn snø som ikke er fast nok til å bære et menneske. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ciRmiR (Inuit)
Ice coating (E)
Is lag (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:84)
ciRmiutә (Central Alaskan Yupik)
To be iced in (of a squirrel hole) (E)
Å bli iset inn (Om et jordekorn hull) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:85)
Čitnosa Činus (North
Saami/ Nord Samisk)
Firm even snow that is not firm enough to bear. (E)
Fast jevn snø som ikke er fast nok til å bære et menneske. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ciγiq (East Greenland Inuit)
Ice (E)
Is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
ciγuliaq (Seward Penisilua Inuit)
Young ice (E)
Ny is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
cold snap (English/Engelsk)
A periode of sudden cold (E)
En periode med plustlig kulde (N)
(Sutton 1985
72
congelation ice (English/Engelsk)
Forms when water freezes on the bottom of floating ice – mainly at sea ice, lake ice, river ice,
but also on ice shelves. Often has a columnar texture of vertically- oriented crystals; in
freshwater ice, absorbtion of solar radiation and melting along the crystal boundaries in the
spring causes ”candling” and weakning of the ice cover. (E)
Et type is som former seg når det fryser på under flytende is – hovedsaklig på havis, sj is, elve
is, men også langs iskanter. Often en søylelik struktur av stående krystaller. I ferskvannsis vil
solvarmen og smeltingen fra dette langs kanten av is krystallene føre til at isen blir svakere
(candling) og at isen blir svakere (N)
(Jeffries 2005)
consolidated pancake ice (English/Engelsk)
Pancake looking circular ice floes frozen together with ice often in the way that the circular
patterns are clearly separate of easy to identify with other ice inbetween (E)
Pannekake is som har frosset sammen til en solid ismasse, ofte med vanlig is mellom flakene
og slik at pannekake formene er lett å se (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
crevasse (English/Engelsk)
Deep fissure in ice of glacier. (E)
En dyp nedsenkning/sprekk i isen på en bre. (N)
(Couture 2004)
cupә (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik)
Break up of ice on rivers (E)
Isen på en elv brekker opp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:94)
Čuogi Čuohki
(North Saami/ Nord Samisk)
Ice crust on pasture (E)
Is lag på toppen av beite (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
Čuohki
(Saami)
Ice on the ground under the snow (E)
Is på bakken under snøen (N)
(Sammallahti, 1998: 109)
Čuohki Čuogi
(North Saami/ Nord Samisk)
Ice crust on pasture (E)
Is lag på toppen av beite (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
cuokca, cuvcca (North Saami/Nord Samisk)
Ice bridge or snow bridge over a river (E)
Is bro eller snø bro over en elv. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
73
cuoŋu cuogŋo(North Saami/Nord Samisk)
Strong crust on snow (E)
Sterk skare på snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996) (Sammallahti, 1998: 109)
cuogŋo cuoŋu (North Saami/Nord Samisk)
Strong crust on snow (E)
Sterk skare på snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
cuvcca cuokca (North Saami/Nord Samisk)
Ice bridge or snow bridge over a river (E)
Is bro eller snø bro over en elv/snøbro (N)
Snöbro (SW)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
74
D
daalvadovvedh (South Saami/Sør Samisk)
To turn winterlike (E)
Bli vinterlig (N)
(Bergsland and Magga 1993)
daapedh (South Saami/Sør Samisk)
To sink down in deep snow (E)
Synke ned i dyp snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
dablak (Lule Saami/ Lule Samisk)
Spotted /spots of snow often on sea ice (E)
Flekker/ flekk av snø ofte på sjø is (N)
(Ryd 2001)
dabrijdit(Lule Saami/ Lule Samisk)
The snow falls – and remains (the ground gets white and stays white) (E)
Snøen er kommet for å bli (N)
Fastnar – snön fastnar, dvs. det blir vitt på marken. (SW)
(Ryd 2001)
dabrre (Lule Saami/ Lule Samisk)
When it is possible to walk on the ice and it is not slippery due to frozen dew, snow that is
frozen to the ice etc. (E)
Når det blir mulig å gå på isen og den ikke er glatt på grunn av rim, snø som har frosset fast
etc. (N)
Fäste på is så den inte er halkig, rimfrost, fastfrusen snö eller liknande. (SW)
(Ryd 2001)
dáhpádahka(Lule Saami/ Lule Samisk)
When the conditions are so bad that one will get stuck (E)
Når forholdene er så dårlige att man setter seg fast. (N)
Så dåligt före att man fastnar. (SW)
(Ryd 2001)
daelvege (South Saami/Sør Samisk)
In winter (E)
Om vinteren (N)
(Bergsland and Magga 1993)
daelvie (South Saami/Sør Samisk)
Winter (E)
Vinter (N)
Dálvi (S)
Dálvve (LS
(Bergsland and Magga 1993)
75
daelvie-aske (South Saami/Sør Samisk)
Winter month (E)
Vintermåned (N)
(Bergsland and Magga 1993)
dalevie-biejie (South Saami/Sør Samisk)
A day in winter (cold, crisp air, snowcovered terrain) (E)
Vinterdag (N)
(Bergsland and Magga 1993)
daelvie-gorres (South Saami/Sør Samisk)
The coldest part of winter (E)
Den kaldeste del av vinteren (N)
(Bergsland and Magga 1993)
daelvie- jïje (South Saami/Sør Samisk)
Winter night (cold, crisp air, snowcovered terrain) (E)
Vinternatt (N)
(Bergsland and Magga 1993)
daelvie-juhteme (South Saami/Sør Samisk)
The path (road) for moving reindeer in winter (E)
Vinterflytting (N)
(Bergsland and Magga 1993)
daelvie-laante (South Saami/Sør Samisk)
Winterland (Cold- snow covered )
Vinterland (N)
(Bergsland and Magga 1993)
dagsmeja (Swedish/Svensk)
Thawing of the top layer of snow, ice or frozen ground in sunshine, even though tempratures
is below freezing in the shade (E)
Opptining av det øvre laget av snø, is eller frossen mark i solskinn til tross for at tempraturen
er under frysepunktet i skyggen (N)
Upptinande av (det ytre skiktet hos) snö, is eller frusen mark i solsken trots att tempraturen i
skuggan är under fryspunktet (SW)
(Allén 1991) (Oral information Karin Wallin Weihe born 1922 from Dalarna in Sweden at
present living in Saksumdal, lillehammer, February 2006/ Muntlig overlevering fra Karin
Wallin Weihe born 1922 fra Dalarna i Sverige f.t. bosatt Saksumdal i Lillehammer, Februar
2005)
dálvi (Norteh Saami/Nord Samisk)
Winter (E)
Vinter (N) (SW)
Dálvve (LS)
Daelvie (SS)
(Bersgsmo 2001)
76
dálvve(Lule Saami/ Lule Samisk)
Winter (E)
Vinter (N) (SW)
Dálvi (S)
(Ryd 2001)
dálvvesudde(Lule Saami/ Lule Samisk)
Open water in the ice in the middle of winter (at a time when most of the rest of the water has
been covered with ice) (E)
Åpent vann i en råk midt på vinteren( på et tidspunkt når det meste er islagt) (N)
Vintervak, vak som er öppen mitt i vintern (när de flesta andra har frusit) (SW)
(Ryd 2001)
dálvvevuodo(Lule Saami/ Lule Samisk)
The first snow that will stay for the winter/ in the spring snow that has yet to start to thaw (E)
Den første snøen som blir for vinteren/ om våren snø som ennå ikke har begynt å tine. (N)
Vinterbotten, den första snön som kommer att ligga kvar över vintern/ om våren snö som
ennu inte börjat tina. (S)
(Ryd 2001)
dape (Norwegian/ Norsk)
Snow and rain falling in a mixture. (E)
Snø og regn i som kommer som en blanding (N)
(Ertsvåg 2005)
dapekave (Norwegian/Norsk)
Blowing snow and rain. (E)
Når det blåser snø og regn i en blanding (N)
(Ertsvåg 2005)
dartjádahka(Lule Saami/ Lule Samisk)
Slippery, but not too slippery (E)
Glatt, men ikke for glatt. (N)
Lindrig halka (SW)
(Ryd 2001)
deaktjijh, deatjkod (South Saami/sør Samisk)
To start to thaw, to be wet (about snow), sleet on frozen ground, when snow gets stuck on
skiis or sledge runners (E)
Begynne å tø, bli bløt ( om snø), bli snøsørpe på frossen mark, bli klabbeføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
deatjkedh (South Saami/sør Samisk)
Sleet on frozen ground (E)
Snøsørpe på frossen mark (N)
(Bergsland and Magga 1993)
77
deatjkod, deaktjijh (South Saami/sør Samisk)
To start to thaw, to be wet (about snow), sleet on frozen ground, when snow gets stuck on
skiis or sledge runners (E)
Begynne å tø, bli bløt ( om snø), bli snøsørpe på frossen mark, bli klabbeføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
dehkot (Lule Saami/ Lule Samisk)
Snow that is soft and gets stuck everywhere (E)
Kramsnø som setter seg fast overalt. (N)
Kramsnö fastnar överalt. (SW)
(Ryd 2001)
dejkarmuohta (Lule Saami/ Lule Samisk)
Soft new snow that gets stuck ( for example on skis) (E)
My nysnø som setter seg fast overalt og er kram (N)
Fuktig nysnö som fastnar, krämma (SW)
(Ryd 2001)
dellie hov jinjem lopmem firhkie (South Saami/Sør Samisk)
Now he is spreading out a lot of snow (E)
Nå drysser han mye snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
depth-hoar crystals (English/Engelsk)
Ice crystals that begin to form at ground level under snowpack. Such crystals develope in
loose array from the evaporation of the original snow particles and the simultaneous vapour
deposition of larger, denser ice crystals near the ground. Thus a zone of weakness occur
within a snowpack, which will act as a lubricant in an avalanche/snow slide.
(Hexagonal cuplike ice crystals) (E)
Iskrystaller som begynner å utvikle seg på bakkenivå under en større mengde snø. Slike
krystaller utvikler seg uten faste forbindelser fra fordampningen av de oprinnlige
snøkrystallene og den samtidige utviklingen av større mere kompakte iskrystaller fra bakken.
På denne måten utvikler det seg et svak lag innen snøen som vil virke som et ”gli lag” for et
snøras.
(Heksagonale halvrunde iskrystaller) (N)
(Brittannica 1998)
diamond dust (English/Engelsk)
Recipiation slowly falling consisting of ice crystals that seem to float in the air. (E)
Nedbør i form av iskrystaller som det virker som om flyter i luften. (N)
(Couture 2004)
dibddet (Lule Saami/ Lule Samisk)
The hard surface on the snow ( the crust) starts to thaw (E)
Skaren tiner (N)
Skaren tinar (SW)
(Ryd 2001)
78
dibbdut(Lule Saami/ Lule Samisk)
To be stopped because the crust of the snow is thawing (E)
Å bli stoppet fordi skaren på snøen tiner. (N)
Att stoppas derför att skaren tinar. (SW)
(Ryd 2001)
dibma muohta (Lule Saami/ Lule Samisk)
Snow that is soft all the way from the top down to the ground (E)
Snø som er myk hele veien fra overflaten og ned til bakken (N)
Snö som er mjuk från ytan ända ner til botten. (SW)
(Ryd 2001)
dielhtie (South Saami/sør Samisk)
Glacier, a large accumulation of snow that continue to exist far into the summ er (E)
Isbre, stor snøbre som ligger utover sommeren (N)
(Bergsland and Magga 1993)
dïelhverdidh (South Saami/sør Samisk)
To be soft and sticky (about snow) ( in the way that a snowball can be made) (E)
Bli kram (om snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
dielle (Lule Saami/ Lule Samisk)
Old, even drifted snow, which can bear, up in the mountains. (E)
Gammel, jevn snø som har blåst sammen med god bæring oppe i fjellet. (N)
Gammal, slät och bärkraftig drevsnö til fjälls (SW)
(Ryd 2001)
dielhvere lopme (South Saami/Sør Samisk)
Snow that is getting soft and sticky and nearly gets stuck to skiis (E)
Snø som kramer seg og nesten fester seg til skiene (N)
(Bergsland and Magga 1993)
dievddet (Lule Saami/ Lule Samisk)
To be added/ snow that is already fairly thick is added to with even more snow (E)
Å fylle på/Snø som allerede er tykk får enda mere snø opppå. (N)
Fyllas på/ snö som redan är tjock fylls på ännu mera (SW)
(Ryd 2001)
dihpput (Lule Saami/ Lule Samisk)
To get stuck with a foot in wet snow (E)
Å sette seg fast med foten i kram snø (N)
Fastna med foten i kramsnö (SW)
(Ryd 2001)
dimfrost (Norwegian/ Norsk)
Water drops cooled to freezing (E)
Vanndråper som er underkjølt (N)
(Ertsvåg 2005)
79
dimhpere-lopme (South Saami/Sør Samisk)
Snow that is getting soft and sticky (E)
Snø som kramer seg (N)
(Bergsland and Magga 1993)
dimhtedh, diptedh (South Saami/Sør Samisk)
To thaw ( about snow and the crust on snow in spring) (E)
Tine (om skare og snø om våren) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
diptedh, dimhtedh (South Saami/Sør Samisk)
To thaw ( about snow and the crust on snow in spring) (E)
Tine (om skare og snø om våren) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
djupfrusit (Swedish/Svensk)
Water where the water has frozen all the way to the bottom. (E)
Steder med vann der det har frosset helt til bunnen. (N
(Ryd 1994)
djupränt (Swedish/Svensk)
When the skis sink deep down into the snow (E)
Når skiene synker dypt ned i snøen. (N)
Före så skidorna sjunker djupt i vintersnö. (SW)
Gálav(LS)
(Ryd 1994)
djupsnø dypsne dypsnø (Norwegian/Norsk)
Deep snow (E)
Dyp snø (N)
Mavhledh, mavhledahke (SS) Mavhle (SS) Hihpedh, hihpedh-lopme (SS) Hobpehtahke,
habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)
djurspår(Swedish/Svensk)
Animal tracks (E)
Dyrespor (N)
(Ryd 1994) (Ryd 2001)
doajádahka (Lule Saami/ Lule Samisk)
Hard surface of snow that partly bears(E)
Skare som halveis bærer (N)
Skare som halvbär (SW)
(Ryd 2001)
80
doalle (Lule Saami/ Lule Samisk)
Hard, even tracks that are covered by new snow (E)
Hardt jevnt spor som er dekket av nysnø (N)
Hårt slätt spor som har snöat över (SW)
(Ryd 2001)
doalli duoalli (North Saami/ Nord Samisk) (Saami/Samisk)
Road or track covered by snow, but still distinguishable (E)
Vei eller spor som er dekket av snø, men fremdeles mulig å se. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996) (Sammallahti, 1998: 123)
doavdnji doavnnji (North Saami/ Nord Samisk)
Snow of such depth that skis will not come in contact with the ground. (E)
Snø som har et slikt dyp at skiene ikke kommer i kontakt med bakken. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
doavgge (Lule Saami/ Lule Samisk)
The first snow that makes it possible to use skis in the fall (E)
Den første snøføret på høsten. (N)
Första skidföret om hösten (SW)
(Ryd 2001)
doavnnji doavdnji (North Saami/ Nord Samisk)
Snow of such depth that skis will not come in contact with the ground. (E)
Snø som har et slikt dyp at skiene ikke kommer i kontakt med bakken. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
dobádat daga (North Saami/ Nord Samisk)
Sticky snow, heavy wet snow (E)
Klistrete snø, tung våt snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
drain channel (English/Engelsk)
Preferred path for melt-water through a snow or ice cover. (E)
Den foretrukne rute/vei for smeltevann gjennom et snø eller isdekke. (N)
(Couture 2004)
drevsnö (Swedish/Svensk)
Snow that is blowing with the wind. (E)
Snø som kommer med vinden/ drivsnø (N)
(Ryd 1994) (Ryd 1991)
dritblaut snø (Norwegian/Norsk)
Sleet/very wet snow (E)
Svært våt snø (N)
(Oral information january 2006 Halvor / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk)
‘
81
drive (Norwegian/Norsk)
A pile of snow often blown together (E)
En haug snø som har blåst sammen. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
drivende flak (Norwegian/Norsk)
Drifting icefloes (E)
Flak av is som driver (N)
(Aagard 1995)
drivis (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
Drifting ice (E)
Isflak i havet, som regel i form av en større samling med isflak. (N)
En stor samling med sammangyttrande isflak vanligvis utanför polerna (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Høygaard 1937) (Allén 1991)
drivsnø (Norwegian/ Norsk)
Snow that is blowing with the wind. (E)
Snø som kommer med vinden. (N)
Drevsnö, Åtyrning (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
duber (Lule Saami/ Lule Samisk)
Difficult skiing conditions due to a lot of snow getting glued to the skis (E)
Vanskelige skiforhold fordi mye snø som klabber fast på skiene (N)
Svårt klabbföre (SW)
(Ryd 2001)
duoalli doali (North Saami/ Nord Samisk)
road or track covered by snow, but still distinguishable (E)
vei eller spor som er dekket av snø, men fremdeles mulig å se. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
dusting (English /Engelsk)
Snow as fine as dust (E)
Snø som faller så fint som støv (N)
(Couture 2004)
dyprent (Norwegian/Norsk)
Snow that a skiier will sink deep down in (E)
Snø som en skiløper synker dypt ned i (N)
Mavhledh, mavhledahke (SS)
(Bergsland and Magga, 1993)
82
dypsne dypsnø djupsnø (Norwegian/Norsk)
Deep snow (E)
Dyp snø (N)
Mavhledh, mavhledahke (SS) Mavhle (SS) Hihpedh, hihpedh-lopme (SS) Hobpehtahke,
habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS)
(Bergsland and Magga, 1993) (Ingstad 1935) (Oral source/knowledge/Muntlig
kilde/kunnskap)
dypsnø dypsne djupsnø (Norwegian/Norsk)
Deep snow (E)
Dyp snø (N)
Mavhledh, mavhledahke (SS) Mavhle (SS) Hihpedh, hihpedh-lopme (SS) Hobpehtahke,
habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS)
(Bergsland and Magga, 1993)(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
dyrefar (Norwegian/Norsk)
Tracks after animals (E)
Spor etter dyr (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
dyrespor (Norwegian/Norsk)
Tracks after animals (E)
Spor etter dyr (N)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)
dähpádahka (Lule Saami/ Lule Samisk)
Skiing conditions where some, but not too much, snow gets stuck underneath the skis. (E)
Ikke alt for dårlig klabbeføre. (N)
Lindrigt klabbföre (SW)
(Ryd 2001)
dähppot (Lule Saami/ Lule Samisk)
Get stucked/glued. Snow gets stuck or glued underneath skis or sledges (E)
Sette seg fast. Snø festner seg under ski og meier på sleder. (N)
Fastna, snö fastnar under skidor og medar (SW)
(Ryd 2001)
dålma (Lule Saami/ Lule Samisk)
Animal track covered by snow (E)
Dyrespor dekket av snø (N)
Översnöat djurspår (SW)
(Ryd 2001)
83
E
earbmi, earpmi (North Saami/ Nord Samisk)
A snowfall where the snowflakes are very small. (E)
Snø som faller med svært små snø fnugg (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
earpmi, earbmi (North Saami/ Nord Samisk)
A little snowfall where the snowflakes are very small. (E)
Snø som faller med svært små snø fnugg (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
earpmui, earpmi (North Saami/Nord Samisk )
When it snows thinly with very small flakes (E)
Når det snør tynt med svært små snøflak (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
earbmut, earpmui (North Saami/Nord Samisk)
When it snows thinly with very small flakes (E)
Når det snør tynt med svært små snøflak (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
eftervintern, senvinter (Swedish/Svensk)
Periode with cold weather and snow in spring (E)
Periode med sterk kulde og snø om våren (N)
Period med snö och stark kyla om våren/köldknäpp om våren(SW)
(Allén 1991)
eiter eitersnø eitresnø (Norwegian/Norsk )
Small hailstone (E)
Små hagl (N)
(Ertsvåg 2005)
eiteresnø eitresnø, eiter (Norwegian/Norsk)
Small hailstone (E)
Små hagl (N)
(Ertsvåg 2005)
eitersnø eitresnø, eiter (Norwegian/Norsk)
Small hailstone (E)
Små hagl (N)
(Ertsvåg 2005)
eitrersnø (Norwegian/Norsk)
Snow with fine particles (E)
Snø med svært fine fnugg (N)
(Ertsvåg 2005)
84
elakaq ukiuq (Yupik Inuit)
The hole in the ice got water in it/the person making the hole in the ice finally chipped all the
way throught the ice. Permitting the hole to fill with water (E)
Hullet i isen fikk vann i seg/personen som lagde hullet i isen fikk endelig laget hull helt ned til
vannet slik. Dette gjorde at det kom vann i hullet. (N)
(Jacobsson 1984:387)
ellugte (Yupik Inuit)
To avalanche (E)
Å skli av som et snøskred (N)
(Jacobson, 1984:143)
elmie-lopme (South Saami/sør Samisk)
Bad weather with snow (E)
Uvær med snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
elveos (Norwegian/Norsk)
The place where a stream enters a lake, often with no ice or weak ice (E)
Os, ofte med lite is eller dårlig og usikker is (N)
Sel (SW)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
elveis (Norwegian/Norsk)
Ice on a river (E)
Is på en elv (N)
(Ingstad 1935)
85
F
fana (Norwegian/Norsk)
Light thin layer of snow (E)
Lett tynt lag med snø (N)
(Ertsvåg 2005)
fane (Norwegian/Norsk)
A pile of snow often blown together. (E)
Snø som har blåst sammen i en haug. (N)
(Ertsvåg 2005)
far (Norwegian/Norsk)
Tracks (E)
Spor (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
fastfrosset (Norwegian/Norsk)
Frozen stuck (E)
Frosset fast (N)
Fastfrusen (SW)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
fastfrusen (Swedish /Svensk)
Frozen stuck (E)
Fastfrosset (N)
(Ryd 1994)
fast ice (English/ Engelsk)
Sea ice attached to icebergs, glaciers or shore – might last for several years (E)
Havis som sitter fast i isfjell, breer eller land – is som kan vare i mange år. (N)
(Couture 2004)
fastningsföre (Swedish/Svensk)
Skiing conditions where wet snow gets glued to skiis and makes skiing very difficult. (E)
Kladdeføre (N)
Snö som fastnar undser skidorna (SW)
(Ryd 1994)
fauker (Norwegian/Norsk)
Snow falling with a few snowflakes (E)
Snø som faller med noen få snøfnugg. (N)
(Ertsvåg 2005)
fearhkedidh (South Saami/Sør Samisk)
When snow is collapsing as a person moves along/walks (E)
Når snø faller sammen ettrhvert som man går (N)
(Bergsland and Magga 1993)
86
fearhkelidh, fierhkelidh (South Saami/Sør Samisk)
Snow that suddenly collaps (E)
Snø som faller plutslig sammen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
feelpedh (South Saami/Sør Samisk)
To blow, blow along the ground (about snow) (not as strong as gåaltodh (E)
Blåse, fyke, drive (om snø) ikke så sterkt som gåaltodh (N)
(Bergsland and Magga 1993)
feelpehth, feelpehtahke (South Saami/Sør Samisk)
Wind with snow/A place were snow is covering the ground (E)
Snødrev, der det har lagt seg snø(N)
(Bergsland and Magga 1993)
feelpehtahke, feelpehth (South Saami/Sør Samisk)
Wind with snow/A place were snow is covering the ground (E)
Snødrev, der det har lagt seg snø(N)
(Bergsland and Magga 1993)
feelpehth-vearelde (South Saami/Sør Samisk)
Wind with snow (E)
Snødrev (N)
(Bergsland and Magga 1993)
fenna (Norwegian/Norsk)
Snow blown together or in the process of doing so (E)
Snø som blåser sammen, eller som er i ferd med å blåse sammen. (N)
(Ertsvåg 2005)
fent (Norwegian/Norsk)
Covered with snow (E)
Dekket med snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
field (English/ Engelsk)
A sheet of ice of great thickness extending as far as can be seen from the masthead of a ship.
(E)
En ismasse over saltvann med svært stor tykkelse som strekker seg så langt det kan sees fra
masten av et skip. (N)
(Couture 2004)
fierhkelidh, fearhkelidh (South Saami/Sør Samisk)
Snow that suddenly collaps (E)
Snø som faller plutslig sammen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
87
fierhkiehtidh (South Saami/Sør Samisk)
Snow that suddenly collaps/ A snowbridge that suddenly collaps (E)
Når snø plutslig faller sammen/ en snøbro som plutslig faller sammen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
first-year ice (English/Engelsk)
Ice no more than one year old (E)
Is som ikke er mere enn et år (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
fietha (Lule Saami/Lule Samisk)
Grazing on bare land (E)
Beite på bart land (N)
(Ryd 2001)
fievrro (Lule Saami/Lule Samisk)
Good skiing conditions (E)
Bra føre (N)
(Ryd 2001)
firhkedh (South Saami/Sør Samisk)
Snow is falling (E)
Falle snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
firn (Norwegian/Norsk)
Year-old snow (E)
Årsgammel snø (N)
(Ertsvåg 2005)
fjom , fjon, fnugg (Norwegian/Norsk)
Small snowflakes (E)
Små snø flak (N)
(Ertsvåg 2005)
fjon , fjom, fnugg (Norwegian/Norsk)
Small snowflakes (E)
Små snø flak (N)
(Ertsvåg 2005)
fjordis (Norwegian/Norsk)
Ice in a fjord (E)
Is i en fjord. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ingstad 1935)
fjukr (Norwegian/Norsk)
Light snow with small snowflakes (E)
Lett snø med små snøfnugg. (N)
(Ertsvåg 2005)
88
flaw polynia (English/Engelsk)
A polynia (open are in the ice) made from a flaw (E)
En polynia (åpent området i isen laget av strøm (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
fleamas, fleamoes (South Saami/Sør Samisk)
Loose snow/New snow (E)
Løs/Nyfalt snø (N)
Fleamoe, fleavma (SS) Lopme-vetsmie (SS)
Nutaryuk (YI)
(Bergsland and Magga 1993)
fleamas-lopme, fleavmoes-lopme (South Saami/Sør Samisk)
Loose snow/Disintegrated due to cold (E)
Løs snø/Smuldret opp av kulde (N)
(Bergsland and Magga 1993)
fleamoe, fleavma (South Saami/Sør Samisk)
New snow (dry and loose) (E)
Nysnø (tørr og løs) (N)
Fleamoes, fleamas (SS) Lopme-vetsmie (SS)
Nutaryuk (YI)
(Bergsland and Magga 1993)
fleamoes, fleamas (South Saami/Sør Samisk)
Loose snow/New snow (E)
Løs/Nyfalt snø (N)
Fleamoe, fleavma (SS) Lopme-vetsmie (SS)
Nutaryuk (YI)
(Bergsland and Magga 1993)
fleavma, fleamoe (South Saami/Sør Samisk)
New snow (dry and loose) (E)
Nysnø (tørr og løs) (N)
Fleamoes, fleamas (SS) Lopme-vetsmie (SS)
Nutaryuk (YI)
(Bergsland and Magga 1993)
fleavmoes-lopme, fleamas-lopme (South Saami/Sør Samisk)
Loose snow/Disintegrated due to cold (E)
Løs snø/Smuldret opp av kulde (N)
(Bergsland and Magga 1993)
flein (Norwegian/Norsk)
Ice crust on the ground (E)
Isskorpe på marken (N)
Tjuekie (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
89
fleinvinter (Norwegian/Norsk)
A winter with frost and ice cover on the ground with no snow coverage (E)
Barfrost/vinter med isskorpe på marken (N)
Tjuekies daelvoe (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
flekkbart (Norwegian/Norsk)
Bare spots in otherwise snowcovered terrain (E)
Bare flekker uten snø, når terrenget ellers er dekket av snø (N)
(Oral information january 2006 Halvor / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk)
Flinte, floke (Norwegian/Norsk)
Snowflake (E)
Snø fnugg (N)
(Ertsvåg 2005)
flissnø (Norwegian/Norsk)
Dry light snow (E)
Tørr, lett snø (N)
(Ertsvåg 2005)
floe (English/Engelsk)
A sheet of ice of great thickness like a field, but unlike a field the extent/the size can be
distinguished from the masthead of a ship. (E)
Et stykke av en svært tykk ismasse som i motsetning til et “field” kan utstrekningen sees fra
toppen av en mast på et skip. (N)
(Couture 2004)
floe edge (English/Engelsk)
The edge of the ice (E)
Iskanten (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
floe piece (English/Engelsk)
A small piece of floe. (E)
Et begrenset stykke av en “Floe” dvs en ismassa av stor tykkelse og utstrekning. (N)
(Couture 2004)
floke, flinte (Norwegian/Norsk)
Snowflake (E)
Snø fnugg (N)
(Ertsvåg 2005)
flukse (Norwegian/Norsk)
Large snowflakes (E)
Store snøfnugg. (N)
(Ertsvåg 2005)
90
flurry (English/Engelsk)
A sudden gust of snowflakes in the air (E)
En plutslig blåst eller tilstedværelse av snøfnugg i luften. (N)
(Couture 2004)
fluskra, fokra (Norwegian/Norsk)
Light snow with small snowflakes (E)
Lett snø med små snøflak (N)
(Ertsvåg 2005)
flyrsnö (Swedish/ Svensk)
Light cold snow (E)
Lett kald snø (N)
Lätt kall snö (SW)
(Ryd 1994)
fnugg, fjom , fjon (Norwegian/Norsk)
Small snowflakes (E)
Små snøflak (N)
(Ertsvåg 2005)
fokra fluskra(Norwegian/Norsk)
Light snow with small snowflakes (E)
Lett snø med små snøflak (N)
(Ertsvåg 2005)
fokksne, fokksnø (Norwegian/Norsk)
Blowing snow/often unevenly blowing (E)
Snø som blåser/fokker (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
fokksne, fokksnø (Norwegian/Norsk)
Blowing snow/often unevenly blowing (E)
Snø som blåser/fokker (N)
(Oral source)
folge (Norwegian/Norsk)
Thin layer of snow (E)
Et tynt lag med snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
folkis (Swedish/Svensk)
Ice strong enough to be safe for a man on foot. (E)
Is som er sterk nok til å bære en mann til fots. (N)
Almasjiegŋa (LS)
(Ryd 1994)
91
fonn (Norwegian/Norsk)
Snow lying in a pile – often blown together (E)
Snø som ligger i en haug – ofte skapt av vind. (N)
(Ertsvåg 2005)
fonnefar (Norwegian/Norsk)
The path of an avalanche (E)
Sporet etter et snøras/skred (N)
(Ertsvåg 2005)
fonnesrek (Norwegian/Norsk)
A narrow path after an avalanche (E)
Et smalt spor etter et snøras/skred (N)
(Ertsvåg 2005)
fonnestøde (Norwegian/Norsk)
Snow blown together and melting late in spring (E)
Snø som har blåst sammen og som smelter seint om våren. (N)
(Ertsvåg 2005)
forfrossen (Norwegian/Norsk)
Very cold/too cold (usually about a person) (E)
Svært kald, vanligvis om et menneske (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
forfryse (Norwegian/Norsk)
Frostbite (E)
Å få frosset hud, eller kroppsdeler (N)
Girvehtidh (SS)
(Bergsland and Magga 1993) (Riksmålsforbundet 1973)
forsdämma (Swedish/Svensk)
Water in a river freezing in a waterfall and building up to a considerable thickness ( in a
waterfall the ice will often start to freeze from the bottom and build up, while new water
freezes on the top). Such a build up will often continue far outside of the normal area for the
river/brook/stream. (E)
Vann som fryser i en foss og bygger seg opp til stor tykkelse (i en foss fryser ofte vannet fra
bunnen og så bygges isen opp til en stor tykkelse med nytt vann som fryser på isen) En slik
oppbygning fører ofte til is langt ut på siden av fossen. (N)
Is dämmer upp en fors (SW)
Bådes (LS)
(Ryd 1991) (Ryd 2001)
fotrampad (Swedish/Svensk)
Walked on and made compact by foot (E)
Fottrampet (N)
(Ryd 2001)
92
fracture (English/Engelsk)
Any break or rupture through very compact pack ice, fast ice or a single floe. (E)
Alle brudd eller sprekker gjennom kompakt pakkis, fast is eller store isdannelser. (N)
(Couture 2004)
frazil ice ( English/ Engelsk)
Fine spicules or plates of ice – suspended in water. Frazil ice is the first stage of Sea ice
growth. (E)
Fine iskrystaller eller isplater som flyter nedsenket i vannet. ”Frazil ice” er det første stadiet
av at havisen legger seg. (N)
(Couture 2004) (Høeg 1993)
free floating ice (English/Engelsk)
Ice floating without being attached to other ice or land(E)
Is som flyter fritt uten å sitte fast i annen is eller land (N)
(Fortier, Barber and Michaud 2008)
freshwater congelation ice (English/Engelsk)
So called because a snow-free freshwater ice (lake ice, river ice) surface appears black. This is
due to the high optical depth of the ice, which allows significant light transmission through
the ice and into the underlying water. Synonymous with freshwater congelation ice.(E)
Uttrykket ”black ice” er synonymnt med ”freshwater congelation ice” eller på norsk
ferskvanns frosset is”. Denne oversettelsen er ikke helt dekkende da det viktige er at den har
frosset uten snø på toppen og er helt klar og transparent uten snø. På engelsk kalt ”svart is”
fordi en ferskvannsis uten snø (is på en sjø eller en elv) har en overflate som ser svart ut.
Dette skjer på grun av den høye optiske dybden i isen, som gjør det mulig for en stor
lysgjennomgang gjennom isen og ned i vannet under. (N)
(Jeffries 2006)
freswater ice (English/Engelsk)
Ice on freswater (E)
Ferskvanns is (N)
Nilak (G)
(Nuttall 1992) (Jeffries 2006)
frossen (Norwegian/Norsk)
Frozen (E)
Frusen (SW)
Ruovttja (LS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
frost (English /Engelsk) (Norwegian/Norsk)
Temperatures under 0 degrees Celsius (E)
Temperatur under 0 grader Celsius (N)
(Couture 2004) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
93
frostbite (English/Engelsk)
To get part of the body/bodyparts or skin frozen (E)
Å få frosset hud, eller kroppsdeler/forfryse (N)
Girvehtidh (SS)
(Brittannica, 1998)
frostdag (Norwegian/Norsk)
A day with frost (E)
En dag med frost (N)
Baajkoes biejie (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
frost feathers, ice feathers (English/Engelsk)
A delicate structure of ice that builds on the windward side of objects (E)
Fine isstrukturer som bygger seg opp på lesiden av objekter/ting (N)
(Webster and McKechnie 1989)
frost point /English/Engelsk)
The point where atmospheric moisture will sublimate as hoarfrost on a cooled surface. (E)
Punktet der fuktigheten i luften vil gå over til å bli frost på en kald overflate. (N)
(Couture 2004)
frostrrøyk (Norwegian/Norsk)
Air condensating in cold air often into tiny ice crystals, often above open water in otherwise
ice covered rivers, lakes or other bodies of water (E)
Damp som kondenserer til frost i luften som regel fra vann, eller tåke (N)
Kallrök (SW)
Russna (LS)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)
frost smoke (English/Engelsk)
Air condensating in cold air (E)
Damp som kondenserer til frost i luften (N)
(McGrath, 2007.39)
frozen (English/Engelsk)
When something has a temperature below freezing (E)
Frossen (Norwegian/Norsk)
Frusen (SW)
Ruovttja (LS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
frozen fog, ice fog (English/Engelsk)
Fog composed of ice particles (E)
Tåke som består av ispartikler (N)
(Webster and McKechnie 1989)
94
frozen glacier /slow glacier(English/Engelsk)
Glacier frozen stuk to the bedrock (E)
Isbre some r frosset fast til fjell (N)
(Dough Benn oral information Longyearbyen 15th of february 2007)
frozen water (English/engelsk)
Ice – expression from sailors transporting ice during the periode of ice trade (E)
Is – uttrykk fra sjøfolk som transporterte is I perioden med ishandel (N)
(Weightman 2001)
frozen water trade (English/engelsk)
Trade with ice (E)
Handel med is (N)
(Weightman 2001)
frusen (Swedish/Svensk)
Frozen (E)
Frusen (SW)
Ruovttja (LS)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Ryd 1994)
frysa (Swedish/Svensk)
To freeze (E)
Å fryse/fryse (N)
Att frysa (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ryd 1994) (Allén 1991)
frysa under (Swedish/Svensk)
Snow freezes stuck under the sledge runners (E)
Snø fryser fast under meiene ( på en slede eller kjelke) (N)
Snö fryser fast under medarna (SW)
(Ryd 1994)
fryse (Norwegian/Norsk)
To freeze (E)
Å fryse (N)
Att frysa/frysa (SW)
(Riksmålsforbundet 1973)
fyk (Norwegian/Norsk)
The wind and snow that is blowing (E)
Vinden og snøen som blåser (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
fyke (Norwegian/Norsk)
To blow (about snow) (E)
Å blåse om snø (N)
Gåaltodh (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
95
fyklen (Norwegian/Norsk)
Light snow, like small feathers or down (E)
Lett snø, nesten som små dun eller fjær. (N)
(Ertsvåg 2005)
fällblöta lablat (Swedish/Svensk)
Thawed or wet snow in spring, the snow will collapse with the weight of a skier (E)
Gjennomtinet snø om våren, snøen vil falle sammen ved vekten av en skiløper (N)
Fällblöta, genomtinad snö på våren. Snöen vil falla ihop av vikten av en skidåkare.(SW)
Siebla (LS)
(Ryd 1994)
för (Swedish/Svensk)
When the new snow accumulates in front of the sledge runners (E)
Når nysnøen lagrer seg opp foran meiene på en slede (N)
Det för, det vill säga att nysnö skjuts framför medarna (SW)
(Ryd 1994)
före (Swedish/ Svensk)
Kind of conditions for skiing (E)
Type forhold for å gå på ski (N)
(Ryd 1994) (Allén 1991)
føre (Norwegian / Norsk)
Kind of conditions for skiing (E)
Type forhold for å gå på ski (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
førefall (Norwegian/Norsk)
Loose and coarse snow with no carrying capacity (particularly in spring), Conditions so that a
skiier or a sledge will fall through the snow (E)
Løs og grov snø som ikke bærer (særlig om våren); førefall, gjennomslagsføre (N)
Saevrie (SS) Sleptjie (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
förfallotid (Swedish/Svensk)
The time in fall and spring when the ice is unsafe ( might carry, might break) and it is difficult
to move around. (E)
Den tiden på høsten og våren når isen hverken bærer eller brister (usikker is) og det er
vanskelig å ferdes (N)
Den tid höst och vår när isarna värken bär eller brister och det er svårt at färdas (SW)
(Ryd 1994)
förfrysa (Swedish/Svensk)
Damaged by frost (E)
Damaged by cold (N)
Skadas av köld (SW)
(Allén 1991)
96
føyr (Norwegian / Norsk)
Single light snow particles (E)
Enkelte lette snø fnugg. (N)
(Ertsvåg 2005)
97
G
gaavmoe, gaavma (South Saami /Sør Samisk)
A cave dug by humans in snow / a shelter dug by humans in snow (E)
Hule/hi som mennes ke graver i snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gabdda (Lule Saami/Lule Samisk)
Very thin ice, in spots on water with no movement (no waves or current) (E)
Svært tynn is som ligger flekkvis på stille vann. (N)
Mycket tunn is som endast ligger fläckvis på stilla vatten (SW)
(Ryd 2001)
gabrestidh ( S o u t h S a a m i / S ø r S a m i s k )
To become visible after having been covered by snow (E)
Komme til syne om noe som har vært dekket av snø ( slik som gress) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gadd (Norwegian/Norsk)
Uneven surface of ice or frozen snow on the ground (E)
Ujevn overflate med is, eller snø som har frosset til bakken (N)
(Ertsvåg 2005)
gadtsatjarvva(Lule Saami/Lule Samisk)
The surface of the snow is so hard that it is barely possible to see the tracks of animals
(reindeer) (E)
Kløvskare. Skaren er så hard at kløvspor nesten ikke kan sees (N)
Klövskare. Skaren är så hård i ytan att klövspår knapt syns. (SW)
(Ryd 2001)
gaelmie ( S o u t h S a a m i / S ø r S a m i s k )
A small snowfall or rainfall (E)
Lite snøfall eller regnskur (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gaevnjierdidh, gaevnjerdidh ( S o u t h S a a m i / S ø r S a m i s k )
To walk in a line (often many kilometers if reindeer in deep snow) (E)
Gå i rad, lang gåsegang (ofte mange kilometer lang rad om dette er om rein i dyp snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gálav(Lule Saami/Lule Samisk)
When the skis sink deep down into the snow (E)
Når skiene synker dypt ned i snøen. (N)
Djupränt, före så skidorna sjunker djupt i vintersnö. (SW)
(Ryd 2001)
98
galbmonnai (Saami/Samisk)
Frozen, too (E)
Frosset til (N)
(Sammallahti, 1998: 138)
galbmit (Saami/Samisk)
To freeze (E)
Å fryse (N)
(Sammallahti, 1998: 138)
gálla(Lule Saami/Lule Samisk)
Ice that goes all the way down to the bottom at shallow even beaches. (E)
Is som går helt ned til bunnen ved jevne grunne strender. (N)
Landkallen, dvs is som ligger på botten vid grunda släta stränder. (SW)
(Ryd 2001)
gálji, gállji (North Saami/Nord Samisk)
Bare ice, smooth ice, very slippery going(E)
Bar is, glatt is, svært glatt å ferdes. (N
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
gállji, gálji (North Saami/Nord Samisk)
Bare ice, smooth ice, very slippery going(E)
Bar is, glatt is, svært glatt og ferdes. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
galma (Lule Saami/Lule Samisk)
Crust on snow that is not really strong enough to carry a human. (E)
Halvsterk skare som ikke kan bære et menneske. (N)
Halvstark skare, bär inte riktigt en människa til fots (SW)
(Ryd 2001
galmma luodda (Lule Saami/Lule Samisk)
Hard footprint (with ice or very hard snow) (E)
Hardt fotfar (N)
Hårt fotspor (SW)
(Ryd 2001)
galma muohta (Lule Saami/Lule Samisk)
Dry loose winter snow (E)
Tørr løs vintersnø (N)
Torr lös vintersnö (SW)
(Ryd 2001)
galmmet (Lule Saami/Lule Samisk)
To freeze, ice and snow is freezing (E)
Å fryse, is og snø fryser (N)
Frysa, is och snö fryser (SW)
(Ryd 2001)
99
galmmet tjadá (Lule Saami/Lule Samisk)
The crust of the snow will freeze (turn hard) all the way to the ground. (E)
Skaren fryser helt ned til bakken (N)
Frysa igenom, skaren fryser igenomända til marken. (SW)
(Ryd 2001)
garail snögare (Swedish/Svensk)
Short concentrated heavy snowing (E)
Meget konsentrert byge med snø (N)
Tät kort snöby (SW)
(Ryd 1994)
garra muohta(Lule Saami/Lule Samisk)
Hard snow (E)
Hard snø (N)
Hård snö (SW)
(Ryd 2001)
garvatjimbievlla (Lule Saami/Lule Samisk)
Land with no snow coverage so that it is necessary to ski around (E)
Barmarksområder som det er nødvendig å gå på ski rundt. (N)
Väjningsbarmark, så mycket bart att en skidåkare tvingas färdas ganska krokigt (SW)
(Ryd 2001)
gaskageardni –geartni (North Saami/Nord Samisk)
Thin crust of snow in the middle of snowpack. (E)
Tynn skorpe på snøen midt inne i et parti med pakket snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
gassa muohta (Lule Saami/Lule Samisk)
Deep snow (E)
Djupsnø (N)
Tjocksnö (SW)
(Ryd 2001)
gavda, gavdda (North Saami/Nord Samisk)
Thin ice, bay (or young) ice congealed on upper layer of fat(E)
Tynn is, en bukt eller ung is som har lagt seg på et stykke med fett. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
gavdda, gavda (North Saami/Nord Samisk)
Thin ice, bay (or young) ice congealed on upper layer of fat(E)
Tynn is, en bukt eller ung is som har lagt seg på et stykke med fett. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
gealta (South Saami/Sør Samisk)
A large elevated part of the terrain with snow on top (E)
Stor opphøyning med snø oppå (N)
(Bergsland and Magga 1993)
100
geardni, geartni (North Saami/Nord Samisk)
Thin crust on snow(E)
En tynn skorpe på snøen. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
geartni, geardni (North Saami/Nord Samisk)
Thin crust on snow(E)
En tynn skorpe på snøen. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
gejnudahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Marked path (E)
Merket rute (N)
Markerad led (SW)
(Ryd 2001)
gellien fierhtien tjuekie(South Saami/Sør Samisk)
Ice in many layers on grazing land/land used for feeding animals (reindeer) (grazing is
misleading as most feeding would be on lichen) (E)
Is i flere lag på beitet (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gidnalis(Lule Saami/Lule Samisk)
Stiff neck, sickness of reindeer due to stretching for lichen in trees ( often in winter – in
summer they would graze on the ground) (E)
Stiv nakke, sykdom som rein kan få når den strekker seg mot hengelav i trær. (N)
Styv nacke, sjukdom som ren kan få när den sträcker sig efter hänglav i träd. (SW)
(Ryd 2001)
giedja(Lule Saami/Lule Samisk)
Rarely used skitrack or road (E)
Lite brukt skispor eller vei (N)
Föga använd skidspår, eller väg. (SW)
(Ryd 2001)
giehppis muohta(Lule Saami/Lule Samisk)
Light snow (E)
Lett snø (N)
Lätt snö (SW)
(Ryd 2001)
gielbar(Lule Saami/Lule Samisk)
Snowdrift made by the wind (E)
Snøskavl (N)
Snödriva (SW)
(Ryd 2001)
101
gielbarrågge(Lule Saami/Lule Samisk)
A deep hole in otherwise even snow, made by the wind. (E)
En dyp grop i ellers slett snø, laget av vinden. (N)
Djup grop för övrigt slät snö, orsakad av vind. (SW)
(Ryd 2001)
gielbbidahka(Lule Saami/Lule Samisk)
Nearly level windblown snow (E)
Nesten plan drivsnø. (N)
Nästan slet drevsnö (SW)
(Ryd 2001)
gielbbimtjiegar(Lule Saami/Lule Samisk)
Windblown snow at the place of feeding reindeers (E)
Drivsnø på stedet reinen spiser. (N)
Drevsnö i renarnas matställe (SW)
(Ryd 2001)
gielbbit(Lule Saami/Lule Samisk)
The snow is blowing away in such a way that snowdrifts are made. (E)
Snøen bløser bort på en slik måte at det blir skavler (N)
Snön blåser bort så att drivor bildas (SW)
(Ryd 2001)
giemsie (South Saami/Sør Samisk)
A little indention mainly in steep snowglaciers high up in the mountains (E)
Liten senkning hovedsaklig i bratte snøbreer høyt til fjells (N)
(Bergsland and Magga 1993)
girjábivla(Lule Saami/Lule Samisk)
Long straight areas without snow coverage on mountain sides (E)
Lange områder med barmark i fjellsider. (N)
Långa barmarkränder i fjällslutningar (SW)
(Ryd 2001)
girvehtidh (South Saami/Sør Samisk)
Frostbite (E)
Forfryse (N)
(Bergsland and Magga 1993)
girvehtje (South Saami/Sør Samisk)
To easily freeze/get cold (E)
Kuldeskjær, frossen av seg (N)
(Bergsland and Magga 1993)
102
gitjerdit (Lule Saami/Lule Samisk)
Skipoles or other equipment that make sounds due to friction with snow (E)
Skistaver eller annet utstyr som gnisser mot snøen (N)
Skidstavar och annat som gnisslar mot snön (SW)
(Ryd 2001)
gjennomslagsføre (Norwegian/Norsk)
Snow without carrying capacity/ A skiier will fall through (E)
Snø som ikke bærer/man faller igjennom (N)
Sleptjie (SS) Saevrie (SS) Saavretje (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
glacial (Swedish/Svensk)
Has to do with a time of being covered with lots of ice (E)
Har med stor nedisning (N)
Som har att göra med stor nedisning (SW)
(Allén 1991)
glacial advance (English/Engelsk)
The movement of a glacier. (E)
Bevegelsen på en bre. (N)
(Couture 2004)
glacial flour (English/Engelsk)
Fine grained sediment carried by glaciers and glacial rivers. (E)
Fin malt sediment som kommer med isbreer ellerelver frra isbreer. (N)
(Couture 2004)
glacial retreat (English/Engelsk)
Glacial retreat is the movement up-valley of a glacier (it shrinks). (E)
Bevegelsen av en isbre som trekker seg tilbake (blir mindre) (N)
(Couture 2004)
glacier (English/Engelsk)
A huge accumulation of ice of very old age. (E)
Isbre (N)
Jiehkkie, jiehki (S)
Jiehkie (SS) Dielhtie (SS) (Also other meanings/Også andre betydninger)
(Couture 2004)
glacieret (English/Engelsk)
A very small glacier. (E)
En svært liten isbre (N)
(Couture 2004)
glacier outburst flood (English/Engelsk)
A sudden release of melted ice water from a glacier. (E)
En plutslig utflod av smelte isvann fra en isbre. (N)
(Couture 2004)
103
glacifluvia (Swedish/Svensk)
What is caused by water currents under a large mass of ice (often used in geology) (E)
Det som blir forårsaket av smeltevann under en stor ismasse (brukt i geologi) (N)
Som har att göra med smältevattensströmmen som bilda under stora ismassor (geologi)(SW)
(Allén 1991)
glaciär (Swedish/Svensk)
Glacier/ large area covered with ice more or less constant in size, usually in mountains above
the area that can be covered the whole year with snow or in polar areas (E)
Bre/ stort område med en mer eller mindre constant utstrekning some r dekket av is, vanligvis
over snøgrensen eller i polarområder (N)
Större avgränsad ismassa med mer eller mindre konstant utsträckning vanligvis i fjälltrakter
ovanför snögränsen eller i polartrakter (SW)
(Allén 1991)
glaciärport (Swedish/Svensk)
A hollow area in a glacier were the melting water from the glacier comes out into the open (E)
Et hulrom der smeltevannet fra en bre kommer ut (N)
Hålighet i glaciär vid glaciärälvs mynning (SW)
(Allén 1991)
glaciärälv (Swedish/Svensk)
Water flowing underneath a glacier (E)
Vann som renner under en bre (N)
Smältevattensström under glaciär (SW)
(Allén 1991)
glarhålke (Norwegian/Norsk)
Transparent slippery ice, often on a road (E)
Gjennomsiktig glatt is, ofte på en vei (N)
(Ertsvåg 2005)
glatt (Norwegian/Norsk)
Slippery (E)
Halkig (SW)
Njalkas (LS)
Njalkedåhpoe (SS) Voedtjes (SS) Snjahpeds (SS)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)
glattis (Norwegian/Norsk)
Slippery ice (E)
Glatt is (N)
Snjahpeds (SS) Njahedihkie (SS) Voedtje (SS) Njahpede (SS) Klijneme (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
104
gletcher (Swedish/Svensk)
Glacier (E)
Bre (N)
Glaciär (SW)
(Allén 1991)
gliŋŋka (Lule Saami/ Lule Samisk)
Transparent ice on water. (E)
Blankis på vann (N)
Blankis på vatten (SW)
Voenjedh-voedtje, voedtje (SS)
(Ryd 2001)
gnasterver (Norwegian/Norsk)
Very cold weather with little snow (E)
Svært kaldt vær med lite snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
goabrre (Lule Saami/ Lule Samisk)
Overhang of windblown snow (E)
Overhengende skavl (N)
Hängdriva (SW)
(Ryd 2001)
goahpálat, -laga (North Saami/Nord Samisk)
The kind of snowstorm in which snow falls thickly and sticks to things(E)
Den type av snøstorm når snøen faller svært tett og setter seg fast på ting. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
goajvvot (Lule Saami/ Lule Samisk)
Digging/the reindeer is digging and eating (the digging would be in snow) (E)
Grave/ rein graver og spiser. (gravingen er i snø)(N)
Gräva/renen gräver och äter.( i snö) (SW)
(Ryd 2001)
goarrálahka(Lule Saami/ Lule Samisk)
A layer of ice inside or on top of the snow (E)
Isbark, eller et isaktig lag inne i snøen (N)
Isbark, eller isaktigt skikt inuti i snön. (SW)
(Ryd 2001)
goarridahka (Lule Saami/ Lule Samisk)
A place where a winter road goes from a lake to land. (E)
Steder der en vintervei går opp på land fra en sjø. (N)
Stället der vintervägen går upp på land från en sjö. (SW)
(Ryd 2001)
105
goarveskálvi (North Saami/Nord Samisk)
Big overhanging snowdrift(E)
Stor overhengende snøskavl. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
goasstejiegŋa(Lule Saami/ Lule Samisk)
Glacier (E)
Bre (N)
Jökel (SW)
(Ryd 2001)
godföre (Swedish/Svensk)
Good skiing, sledging etc. ( typical 10 degrees celsius below freezing and sunshine) (E)
Godt skiføre, sledeføre etc. ( typisk ti minusgrader og sol) (N)
Kälkarna eller skidorna glider lätt, till exempel när det er tio grador kallt og solsken (SW)
(Ryd 1994)
goenjehtahke (South Saami/Sør Samisk)
Very cold with snowstorm (E)
Streng kulde med snøstorm (E)
(Bergsland and Magga 1993)
grey ice (English/Engelsk)
Young ice 15 – 30 cm thick. Less elastic than nilas and breaks on swells. (E)
Ny is fra 15 – 30 cm tykk. Mindre elastisk enn “nilas” og brekker i stykker i dønninger. (N)
(Couture 2004)
grey white ice (English/Engelsk)
Young ice 15 – 30 cm thick. Under pressure it is more likely to ridge than to raft. (E)
Ny is fra 15 – 30 cma tykk. Under trykk vil den mer sannsynlig gå på høykant enn bli presset
opp. (N)
(Couture 2004)
grim (Norwegian/Norsk)
Light snow or rain often with a light breeze or wind (E)
Lett snø eller regn med en lett bris eller vind. (N)
(Ertsvåg 2005)
grovsnö (Swedish/Svensk)
Old snow that looks like coarse grain of salt (E)
Gammel snø som ser ut som grovsalt ( snøflakene har vokst sammen så de ser ut som store
runde korn) (N)
Gammal snö som ser ut som grovsalt (flingorna har växt ihop så at flingorna blir stora runda
korn) (SW)
(Ryd 1994)
106
grovsnø (Norwegian/Norsk)
Old snow that looks like coarse grain of salt (E)
Gammel snø som ser ut som grovsalt ( snøflakene har vokst sammen så de ser ut som store
runde korn) (N)
Gammal snö som ser ut som grovsalt (flingorna har växt ihop så at flingorna blir stora runda
korn) (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
growler (English/Engelsk)
An iceberg less that 7 feet across with less than 3 feet above water – smaller than a bergy bit.
(E)
Et isfjell som er mindre enn 7 fot tvers over og mindre enn tre fot over vann – mindre enn en
“bergy bit”. (N)
(Couture 2004)
grødis (Danish/Dansk)
Porridge like ice (E)
Grøtaktig is (N)
(Høeg, 1993)
grynne (Norwegian/Norsk)
Wading through the snow (E)
Å vasse gjennom snøen. (N)
(Ertsvåg 2005)
grävgrop (Swedish/Svensk)
A hole dug in the snow (often dug by animals like reindeer)(E)
En grop gravd i snøen (ofte gravd av dyr som rein) (N)
(Ryd 1994)
gufs (Norwegian/Norsk)
Cold wind coming suddenly and lasting for a short time/ like a breath (might include snow)
(E)
Kald vind som kommer plutslig og som kan inkludere snø (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
guoblla (Lule Saami/Lule Samisk)
Snowdrift that ends vertically (E)
Skavl som ender vertikalt (N)
Tvärbrant snödriva, snövägg (SW)
(Ryd 2001)
guohtom (Lule Saami/Lule Samisk)
Good grazing under the snow (E)
Godt beite under snøen. (N)
Bra bete under snön (SW)
(Ryd 2001)
107
guohttos sadje (Lule Saami/Lule Samisk)
A good place for grazing (E)
Et godt sted å beite (N)
Bra beteställe (SW)
(Ryd 2001)
guolddu, guoldu (North Saami/Nord Samisk)
Cloud of snow which blows up from the ground (E)
En sky av snø som blåser opp fra bakken. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
guoldudahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Drifted snow with a level surface.(N)
Vindblåst snø med en plan overflate. (N)
Slät drevsnö (SW)
(Ryd 2001)
guolddo (Lule Saami/Lule Samisk)
Snowstorm (E)
Uvær med snø (N)
Snöstorm (SW)
(Ryd 2001)
guolddut (Lule Saami/Lule Samisk)
To be stopped by a snowstorm/When everything is getting covered by windblown snow ( like
tracks) (E)
Å bli stoppet av uvær med snø/ når alt blir dekket av snø som har blåst med vinden. (N)
Stoppas av snöstorm/ Bli överdrevat, om spår och annat. (SW)
(Ryd 2001)
guoldu, guolddu (North Saami/Nord Samisk)
Cloud of snow which blows up from the ground (E)
En sky av snø som blåser opp fra bakken. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
guoradit (Lule Saami/Lule Samisk)
To follow an animal track (E)
Å følge et dyrespor (N)
Följa ett djurspår (SW)
(Ryd 2001)
guosta (Lule Saami/Lule Samisk)
A period of cold weather in spring (E)
En periode med kaldt vær om våren (N)
Period av kallt väder på våren (SW)
(Ryd 2001)
108
guotsadit(Lule Saami/Lule Samisk)
Water or humidity moving up through the snow and freezing to ice/freezing hard (E)
Vann eller annen fuktighet stiger opp gjennom snøen og fryser til is/ fryser så snøen blir hard
(N)
Stiger ändå upp mot snöytan (och fryser) (SW)
(Ryd 2001)
guottádahka(Lule Saami/Lule Samisk)
Snowcrust that barely will carry ( it can be different kinds –like barely carrying the weight of
a man on skis or like barely carrying the weight of a dog. (E)
Skare som såvidt bærer ( det kan være ulike typer alt etter hva man snakker om feks. En mann
på ski eller en hund. (N)
Skare som bär nätt och jämnt (SW)
(Ryd 2001)
guovla, guovlla (North Saami/Nord Samisk)
Overhanging snowdrift. (E)
Snø som har drevet sammen i en fonn og som har henger utover. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
guovlla, guovla (North Saami/Nord Samisk)
Overhanging snowdrift. (E)
Snø som har drevet sammen i en fonn og som har henger utover. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
gurges (Lule Saami/Lule Samisk)
A track after reindeer (E)
En sti etter rein (N)
Stig efter renarna (SW)
(Ryd 2001)
gäjnno (Lule Saami/Lule Samisk)
Unmarked path (E)
En ikke merket løype (N)
Omarkerad led (SW)
(Ryd 2001)
gåaltadidh, gåaltoedidh (South Saami/Sør Samisk)
To be covered by blowing snow (about tracks in snow) (E)
Fyke igjen ( om spor i snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gåaltodh (South Saami/Sør Samisk)
To blow (about snow) (E)
Fyke (om snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
109
gåaltoe-hovme (South Saami/Sør Samisk)
To blow along the ground (about snow) (E)
Snøyr/jordfokk (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gåaltoe-hovme (South Saami/Sør Samisk)
To blow along the ground (about snow) (E)
Snøføyk langs bakken (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gåaltoedidh, gåaltadidh (South Saami/Sør Samisk)
To be covered by blowing snow (about tracks in snow) (E)
Fyke igjen ( om spor i snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gåaltoelidh (South Saami/Sør Samisk)
To be covered by blowing snow (about tracks in snow) (E)
Fyke helt igjen ( om spor i snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gåaltoestidh, gåaltasstidh (South Saami/Sør Samisk)
To blow a little snow /To be covered by blowing snow ( about a skiing track or a hole dug by
reindeer) (E)
Fyke litt, fyke igjen ( om skispor og hull reinen har gravd) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gåbbdot (Lule Saami/Lule Samisk)
”Floats” in snow/ does not sink very deep down in the deep snow(E)
”Flyter i snøen”/ synker ikke noe særlig dypt ned i dypsnø. (N)
Flyter på snön (SW)
(Ryd 2001
gåbdijdit (Lule Saami/Lule Samisk)
The reindeer starts to be able to ”float” on the snow/ the reindeer do not sink very deep down
in the snow and are starting to be able to walk with ease in the deep snow (E)
Reinen begynner å bli i stand til å gå med letthet i den dype snøen/ reinen starter å ”flyte” i
snøen. (N)
Renen börjar flyta på snön (SW)
(Ryd 2001)
gåblien klåemsie (South Saami/Sør Samisk)
A rounded formation in a snowdrift (E)
Rund bøyning i snøskavl (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gåeblie (South Saami/ Sør Samisk)
A snowdrift ”hanging” on the side of a rock or having a shape like the bow of a ship (the top
leaning outwards from the base)/ Snowdrift (E)
Hengefonn/Snøskavl (N)
(Bergsland and Magga 1993)
110
gåelvie (South Saami/ Sør Samisk)
A large canyon in the mountains with vertical rocksides and a glacier at the bottom (E)
Større juv i fjellet, med stupbratte fjellsider og isbre i bunnen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gåersies-tjaetsie (South Saami/ Sør Samisk)
Ice cold water/ Water fro a glacier/Water from a spring (E)
Iskaldt vann/vann fra isbre/Vann fra en kilde (N)
(Bergsland and Magga 1993)
gåjkke muohta (Lule Saami/Lule Samisk)
Dry snow (E)
Tørr snø (N)
Torr snö (SW)
(Ryd 2001)
gångföre (Swedish/Svensk)
Conditions for walking ( in snow) (E)
Føre for å gå til fots ( i snø) (N)
(Ryd 1994)
gått ihop (Norwegian/Norsk)
When the snow has decreased in depth due to mild weather and thaw (E)
Sunket sammen (om snø) (N)
(Oral information Haldor Furulund (Born 1918) and Mattea Furulund (born 1919) Saksumdal
Lillehammer March 2006 /Muntlig informasjon fra Haldor Furulund født 1918 og Mattea
Furulund (født 1919) Mars 2006)
gåvnjoeh jïenge-baektesne (South Saami/ Sør Samisk)
A hanging glacier one bare rock / A glacier attached to bare rock (E)
En hengende isbre på floget (N)
(Bergsland and Magga 1993)
111
H
h a a g r e s t i d h (South Saami/ Sør Samisk)
When the snow gets a grain like consistency (E)
Korne seg ( om snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
habllek (Lule Saami/Lule Samisk)
Very light dust like snow (E)
Meget lett støvaktig snø (N)
Mycket lett och luftig nysnö, dammsnö. (SW)
(Ryd 2001)
hablesidh (South Saami/ Sør Samisk)
Fine small snoflakes falling down a little now and then (E)
Dale ned smått og fint (om snøfnugg) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
habletjh (South Saami/ Sør Samisk)
Small, fine snoflakes/ A thin layer of snow on the ground (E)
Små fine snøfnugg/ Tynt snølag på marken (N)
(Bergsland and Magga 1993)
habletjh gahtjedieh (South Saami/ Sør Samisk)
It snows a little (E)
Det snør litt (N)
(Bergsland and Magga 1993)
habpehth, habpehtahke, habpehtohke, hobpehtahke (South Saami/ Sør Samisk)
Untouched snow/ Deep snow/ Snowdrifts (E)
Urørt snø / Dyp snø / Sammenblåst snø (N)
Gåeblie (SS) (snowdrift/hengefonn/Snøskavl)
Sne som vinde har komprimert/Snedrive (D)
Apusinek (G)
(Bergsland and Magga 1993)
habpehtahke, habpehth, habpehtohke, hobpehtahke (South Saami/ Sør Samisk)
Untouched snow/ Deep snow/ Snowdrifts (E)
Urørt snø / Dyp snø / Sammenblåst snø (N)
Gåeblie (SS) (snowdrift/hengefonn/Snøskavl)
Sne som vinde har komprimert/Snedrive (D)
Apusinek (G)
(Bergsland and Magga 1993)
112
habpehtohke, habpehth, habpehtahke, hobpehtahke (South Saami/ Sør Samisk)
Untouched snow/ Deep snow/ Snowdrifts (E)
Urørt snø / Dyp snø / Sammenblåst snø (N)
Gåeblie (SS) (snowdrift/hengefonn/Snøskavl)
Sne som vinden har komprimert/Snedrive (D)
Apusinek (G)
(Bergsland and Magga 1993)
hail (English)
Hail is ice falling like snow (E)
Frosset regn/ Is som faller som kommer som nedbør (N)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)
hail stone (English/Engelsk)
A single particle of ice/ a drop of rain frozen to ice falling like stone/snow/rain (E)
En hagl stein – dvs en vanndråpe som er frosset til is og som kommer som nedbør (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
hagl (Norwegian/Norsk)
”Hagl” is ice falling like snow (E)
Frosset regn/ Is som faller som kommer som nedbør (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
haglbrest (Norwegian/Norsk)
Rain with hail in between (E)
Regn med hagl innimellom (N)
(Ertsvåg 2005)
haglebar (Norwegian/Norsk)
Hailstorm (E)
Kraftig uvær med hagl (N)
(Ertsvåg 2005)
haglkorn iskorn(Norwegian/Norsk)
Hail stone (E)
En enkel partikkel med hagl. (N)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Oral information january
2006 Halvor / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk)
haglskur (Norwegian/Norsk)
Hailstorm with high intensity lasting a short time (E)
Et uvær av kort varighet med hagl. (N)
Tjuengieldidh-værsjoe (SS) Jïengeds, jïengedasse (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)
(Riksmålsforbundet 1973)
113
halka halkig (Swedish/Svensk)
Slippery (E)
Glatt (N)
Njalkas (LS)
Njalkedåhpoe (SS) Voedtjes (SS) Snjahpeds (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ryd 1994)
halka (Swedish/Svensk)
To slide (E)
Å gli (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Allén 1991)
halkig halka (Swedish/Svensk)
Slippery (E)
Glatt (N)
Njalkas (LS)
Njalkedåhpoe (SS) Voedtjes (SS) Snjahpeds (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ryd 1994) (Allén 1991)
halvgote (Norwegian/Norsk)
A mixture of rain, sleet and snow (E)
En blanding av regn, sludd og snø (N)
(Ertsvåg 2005)
hanging glacier (English/Engelsk)
A glacier that terminates at the top of a cliff. Such glaciers are the result of recent reduction in
glaciation(E)
En bre som slutter ved toppen av et fjell. Slike breer er resultatet av en reduskjon av en større
bre (N)
(Couture 2004) (Barr 1995)
hardang (Norwegian/Norsk)
Very hard snow on frozen ground – often snow that has been very wet and melted and then
frozen (E)
Svært hard snø som har frosset til bakken – ofte er dette snø som har vært våt og smeltet, og
så som har frosset. (N)
(Ertsvåg 2005)
hardang hjårn (Norwegian/Norsk)
Layers of snow that have frozen into ice (E)
Lag av snø som har frosset til is. (N)
(Ertsvåg 2005)
hardfrossen, hårdfrossen (Norwegian/Norsk)
Hard frozen ( often about soil) (E)
Frosset hardt ( ofte om bakken/marka) (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
114
hardpack (English/Engelsk)
Hard packed snow /very compact snow (E)
Hard pakket snø/svært kompakt snø (N)
(Couture 2004)
hault (Norwegian/Norsk)
Slippry (E)
Glatt (N)
(Toten dialect oral source Haakon Glommen Eriksen born 1959 in Gjøvik at present living in
Hadeland, January 2006 / Toten dialekt muntlig kilde Haakon Glommen Eriksen født 1959 i
Gjøvik for tiden bosatt på Hadeland, Januar 2006)
havis (Norwegian/Norsk)
Ice in the open sea/Sea Ice (E)
Is på havet (N)
Siku (G)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
havkehtidh(South Saami/Sør Samisk)
To throw loose snow on someone (E)
Kaste løs snø på noen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
heblie (South Saami/Sør Samisk)
Snøfnugg/Tynt snølag på skare (N)
(Bergsland and Magga 1993)
heblies vearelde (South Saami/Sør Samisk)
Fokk med fine snøfnugg (N)
(Bergsland and Magga 1993)
heideskav heisk (Norwegian/Norsk)
Light snow with distance between the snow flakes (E)
Lett snø med avstand mellom de enkelte snøkorn/flak. (N)
(Ertsvåg 2005)
heisk heideskav Norwegian/Norsk)
Light snow with distance between the snow flakes (E)
Lett snø med avstand mellom de enkelte snøkorn/flak. (N)
(Ertsvåg 2005)
heiske (Norwegian/Norsk)
Cold, clear weather with a little snow (E)
Kaldt klarvær med litt snø (N)
(Ertsvåg 2005)
hele rim (Norwegian/Norsk)
Frozen dew (E)
Dugg som har frosset (N)
(Ertsvåg 2005)
115
hengefonn (Norwegian/Norsk)
A snowdrift ”hanging” on the side of a rock or having a shape like the bow of a ship (the top
leaning outwards from the base) (E)
En snøfonn som henger utover/ en søfonn som ”henger” på en fjellside (N)
Gåeblie (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
hierggebievlla (Lule Saami/Lule Samisk)
A bare spot, big enough for the reindeers used for transport (E)
Et bart område stort nok for trekkreinen/ et spann med rein (N)
Härkbarfläck, tillreckligt stor för att ge mat åt en härk. (SW)
(Ryd 2001)
hihpedh, hihpedh-lopme, mavhledh, mavhledahke, mavhle (South Saami/Sør Samisk)
Deep snow (E)
D yp s n ø , d j u p s n ø ( N )
(Bergsland and Magga 1993)
hihpedh (South Saami/Sør Samisk)
To come a lot of snow (E)
Falle mye snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
hihpelidh (South Saami/Sør Samisk)
When the wind is blowing snow into snowdrifts (E)
Drive sammen snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
hiku (Greenlandic/Grønlandsk)
Solid ice (E)
Fast is (N) (D)
(Høeg, 1993)
hikuaq, puktaaq (Greenlandic/Grønlandsk)
Solid flat pieces of ice (E)
Isflak (N)
Isflag (D)
(Høeg, 1993)
hillagåbme (Lule Saami/Lule Samisk)
An open area in the middle of the ice made by the wind/ opening in the middle of the winter
in a lake. (E)
En åpen råk midt på vinteren på en sjø/ en råk som åpner seg midt på vinteren på en sjø/ en
råk som holdes åpen av vind (N)
Vindvak, vak som öppnas mitt i vintern på en sjö (SW)
(Ryd 2001)
116
himmelsfok (Norwegian/Norsk)
Heavy snowfall coming straight down ( unlike snow blowing at an angle to the ground) (E)
Kraftig snøfall med sne som faller rett ned ( ulikt snø som på grunn av vind kommer i en
vinkel ned på bakken) (N)
(Ertsvåg 2005)
hïspedh (South Saami/Sør Samisk)
Snow blowing around (E)
Fyke, virvle om snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
hjårn hardang (Norwegian/Norsk)
Layers of snow that have frozen into ice (E)
Lag av snø som har frosset til is. (N)
(Ertsvåg 2005)
hoar crystals (Engelsk/English)
Condensation frost crystals (E)
Iskrystaller fra rimfrost (N)
(McGrath, 2007:39)
hoar-frost (English/Engelsk)
Condensation frost (E)
Rim frost(N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
hobpehtahke, habpehtohke, habpehth, habpehtahke, (South Saami/ Sør Samisk)
Untouched snow/ Deep snow/ Snowdrifts (E)
Urørt snø / Dyp snø / Sammenblåst snø (N)
Gåeblie (SS) (snowdrift/hengefonn/Snøskavl)
Sne som vinde har komprimert/Snedrive (D)
Apusinek (G)
(Bergsland and Magga 1993)
hovme (South Saami/Sør Samisk)
Snow blowing around (E)
Snøkave, snøkove (N)
(Bergsland and Magga 1993)
hovmedadtedh (South Saami/Sør Samisk)
To turn into weather with a lot of snow blowing around (E)
Bli snøkave, bli snøkove (N)
(Bergsland and Magga 1993)
huhte (Lule Saami/Lule Samisk)
A little bit of frost attached to the trees (E)
Litt rimfrost i trærne (N)
Litegranne rimfrost i träden. (SW)
(Ryd 2001)
117
hummock (English/Engelsk)
A mass of ice rising high above the general level of a floe. (E)
En ismasse som stikker opp over resten av resten av de store ismassene (brukt når disse
karakteriseres som ismasser av typen ”floe” . (N)
(Couture 2004)
hundväder (Swedish/Svensk)
Heavy snow/bad weather (E)
Kraftig snøvær/dårlig vær/bikkjevær (N)
( R yd 1 9 9 4 )
hurvas (Swedish/Svensk)
To shake or shiver because it is so cold (E)
Ryste/ hutre seg fordi det er så kaldt (N)
Ruska på sig för at det är så kallt. (SW)
(Ryd 1994)
hutre (Norwegian/Norsk)
To shake or shiver because it is so cold (E)
Ryste/ hutre seg fordi det er så kaldt (N)
Ruska på sig för at det är så kallt. (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
hängdriva (Swedish/Svensk)
Overhang of windblown snow (E)
Overhengende skavl (N)
Goabrre (LS)
(Ryd 1994)
härkbarfläck (Swedish/Svensk)
A bare spot large enough for a group of reindeer used for transportation. (E)
En barflekk som mer stor nok til trekkreinen/ dyr brukt for transport (N)
(Ryd 1994) (Ryd 2001)
härmmo (Lule Saami/ Lule Samisk)
Frost in the trees (E)
Rimfrost i trærne (N)
Rimfrost i träden. (SW)
(Ryd 2001)
hässstajiegŋa(Lule Saami/ Lule Samisk)
Ice that will carry the weight of a horse (N)
Is som vil bære vekten av en hest. (N)
Hästis, is som bär en häst. (SW)
(Ryd 2001)
118
hål hålt (Norwegian/Norsk)
Slippery (E)
Glatt (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
håla (Norwegian/Norsk)
Slide on something slippry like ice(E)
Gli på noe glatt som is (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
hålke (Norwegian/Norsk)
Hard snow or ice that is very slippry. (E)
Hard snø, eller is som er svært glatt. (N)
Voedtje (SS) Njahpede (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)
hålkeføre (Norwegian/Norsk)
Skiing/sledging/walking conditions with lots of ice (E)
Isete føre (N)
klïjneldahke (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
hålt (Norwegian/Norsk)
Slippry (E)
Glatt (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
hårdfrossen, hardfrossen (Norwegian/Norsk)
Hard frozen ( often about soil) (E)
Frosset hardt ( ofte om bakken/marka) (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
119
I
ice (English/ Engelsk)
Frozen water/ Frozen water and sheet of frozen water on the surface of water (E)
Frosset vann (N)
Frusit vatn (SW)
jiegŋa (LS)
(Couture 2004) (Fowler, Fowler and Sykes 1987)
ice apron (English/ Engelsk)
A mass of ice adhering to a mountainside. (E)
En ismasse som har festet seg til en fjellside. Direkte oversatt et isforkle (N)
(Couture 2004)
ice belt (English/Engelsk)
A continued margin or border of ice. (E)
Grensen for islagte områder/drivis (N)
(Couture 2004)
ice berg (English/Engelsk)
A large floating mass of ice detached from a glacier/ Huge floating mass of ice (E)
En større flytende ismasse som har løsnet fra en bre. (N)
Iluliat (G)
Piqalujaq (EI) (I)
(Couture 2004) (Fowler, Fowler and Sykes 1987) (Berulfsen, 1970:148)
ice blink (English/Engelsk)
White glare on the underside of clouds indicating presence of ice. (E)
Et hvitt skinn på undersiden av skyer som kan indikere at det er islagte områder/ isblink (N)
(Couture 2004) (Berulfsen, 1970:148)
icebound (English/Engelsk)
Surrounded by ice, so as to be incapable of advancing (ship) (E)
Omgitt av is til en grad som gjør det umulig å komme videre (skip) (N)
(Webster and McKechnie 1989)
ice break up (English/Engelsk)
Ice breaking up (E)
Is som sprekker opp og disintegrer (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
ice business, ice trade (English/Engelsk)
Business with ice cut for the purpose of business. Until just after the first world war ice trade
was very important particularly for Norway and the New England states in USA (E)
Foretninger med is skåret for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært
viktig for Norge og New England statene i USA. (N)
(Weightman 2001)
120
ice camp (English/Engelsk)
A camp made on ice (E)
En leir laget på isen (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008:137)
ice cap (English/Engelsk)
A domed shape mass of glacier ice. Sometimes with a regular convex shape, and covering
relatively large areas/ Permanent, covering, expance of ice (E)
En bre med en halvrundet form. Noen ganger med en konveks form og over store arealer.(N)
(Couture 2004) (Barr 1995) (Fowler, Fowler and Sykes 1987)
icecave (English/Engelsk)
A cave containing ice which remains un-melted during all or most of the year (E)
En hule som innholder is som blir bevart hele, eller det meste av året (N)
(Webster and McKechnie 1989)
ice cave (English/Engelsk)
A cave in a glacier, usually made by water (E)
En hule i en isbre, vanligvis laget av vann (N)
(Webster and McKechnie 1989)
ice cold (English/Engelsk)
As cold as ice (E)
Kald som is/iskald (N)
(Webster and McKechnie 1989)
ice community (English/Engelsk)
A community of life in different kinds of ice (E)
Et samfunn av liv i ulike typer med is (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
ice companies (English/Engelsk)
Companies cutting ice for the purpose of business. Until just after the first world war ice trade
was very important particularly for Norway and the New England states in USA (E)
Firmaer som skjærer is for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært
viktig for Norge og New England statene i USA. (N)
(Weightman 2001)
ice conditions (English/Engelsk)
Conditions affecting ships movement due to ice having a scale from 0 - 9(E)
Forhold på grunn av is som influerer på bevegelsen av skip. Graderes etter en skala fra 0-9
(N)
(Webster and McKechnie 1989)
ice covered period (English/Engelsk)
The period of the year that the sea or the water is covered by ice. Such periods might last the
whole period in periods of cold summers (E)
Perioden som hav eller vann er dekket av is. Slike perioder kan vare hele året når det er kalde
sommere (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
121
ice crop, ice harvest (English/Engelsk)
Ice cut for the purpose of business. Until just after the first world war ice trade was very
important particularly for Norway and the New England states in USA (E)
Is skåret for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært viktig for Norge og
New England statene i USA. (N)
(Weightman 2001)
ice dock (English/Engelsk)
An enclosed basin in icy water in which a vessel may lay in order to avoid being nipped
(split) (from ice) (E)
En beskyttet havn som et skip kan liggge i for å unngå å bli ødlagt (av is) (N)
(Webster and McKechnie 1989)
icefall (English/Engelsk)
Overhanging falling ice from a glacier (E)
Overheng med is som faller ned på en bre (N)
(Webster and McKechnie 1989)
icefalls (English/Engelsk)
Like a waterfall in ice. (E)
Som et fossefall i is. (N)
(Couture 2004)
ice feathers, frost feathers (English/Engelsk)
A delicate structure of ice that builds on the windward side of objects (E)
Fine isstrukturer som bygger seg opp på lesiden av objekter/ting (N)
(Webster and McKechnie 1989)
icefield (English/Engelsk)
Like an ice cap, but smaller and does not have a dome shape/ Permanent, covering, expance
of ice (E)
Som en “ice cap”, men mindre og har ikke en halvrundet form. (N)
(Couture 2004) (Fowler, Fowler and Sykes 1987)
ice floe (s) (English/Engelsk)
Flat piece(s) of ice floating in water (E)
Isflak (N)
(Webster and McKechnie 1989) (Goldsworthy 1989 and Schneider 1985) (Fortier, Barber and
Michaud, 2008)
ice flowers (English/Engelsk)
Ice crystals on the surface of a still, flowing body of water (E)
Iskrystaller på overflaten av sakteflytende vann (N)
(Webster and McKechnie 1989) (McGrath, 2007:39)
ice fog, frozen fog (English/Engelsk)
Fog composed of ice particles (E)
Tåke som består av ispartikler (N)
(Webster and McKechnie 1989r)
122
ice foot (English/Engelsk)
A belt of ice frozen to the shore (E)
Et belte av is som har frosset fast til kysten (N)
(Webster and McKechnie 1989)
ice-free periods (English/Engelsk)
Sea or lake that have been covered with ice free of ice (E)
Hav eller sjø som har vært dekket av is som er uten is (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
icefront (English/Engelsk)
The front of a glacier (E)
Fronten på en bre (N)
(Barr 1995)
ice harvest, ice crop (English/Engelsk)
Ice cut for the purpose of business. Until just after the first world war ice trade was very
important particularly for Norway and the New England states in USA (E)
Is skåret for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært viktig for Norge og
New England statene i USA. (N)
(Weightman 2001)
Ice house (English/Engelsk)
Storage house for natural ice. Until just after the first world war ice trade was very important
particularly for Norway and the New England states in USA (E)
Lagerhus for is. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært viktig for Norge og
New England statene i USA. (N)
(Weightman 2001)
ice island (English/Engelsk)
Tabular icebergs found in the Arctic Ocean. Mainly refgers to those tabular icebergs known to
have calved from the ice shelves of the northernmost Ellsmere Island, Nunavut, Canada (E)
Tavleformet isfjell som kan fines I arktiske hav. Betegnelsen blir hovedsakelig brukt om
tavleformede isfjell som har kalvet fra iskanten ved den nordligste delen av Ellsmere Island,
Nunavut, Canada (N)
(Jeffries 2006) (Fortier, Barber and Michaud, 2008)
ice lake (English/Engelsk)
A lake on top of a glacier (E)
En sjø på toppen av en sibre (N)
(Dough Benn oral information Longyearbyen 15th of february 2007)
ice lens (English/Engelsk)
pingu pinguq (YI)
Is linse (N)
(Jacobsen 1984)
123
Ice pack (English/Engelsk)
An area of sea ice with lots of polynas, leads and floes (E)
Pakkis, et område med isflak av forskjellig størrelse på havet, men
også med en rekke åpne partier (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008) (Berulfsen, 1970:148)
icepan (English/Engelsk)
Small pieces of ice floating in salt water ? (E)
Mindre biter med is som flyter i saltvann ? (N)
Kassut (G)
(Nuttall 1992)
icesafe (English/Egelsk)
A storage cupboard cooled with ice (E)
Is skap (N)
(Berulfsen, 1970:148)
ice-scape (English/Engelsk)
Ice landscape (E)
Is landskap (N)
(Nuttall 1992)
ice sheet/ ice-sheet(English/Engelsk)
Large area of ice like Antarctica and Greenland (Couture 2004)/ outer end of ice-covered
areas (Sutton 1985) (E)
Store områder med is slik som i Antarktis, eller på Grønland (Couture 2004)/ Grensen for
islagte områder (Sutton 1985)(N)
(Couture 2004) (Sutton 1985)
ice shelf (English/Engelsk)
Portion of ice sheet that spreads out over water. (E)
Den delen av ismassene fra “ice shelf” som går utover vann/havet. (N)
(Couture 2004) (Jeffries 2006)
ice stack (English/Engelsk)
A stack of natural ice. Until just after the first world war ice trade was very important
particularly for Norway and the New England states in USA (E)
En stakk med nature is. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært viktig for
Norge og New England statene i USA. (N)
(Weightman 2001)
ice stores (English/Engelsk)
A warehouse or store with ice cut for the purpose of business. Until just after the first world
war ice trade was very important particularly for Norway and the New England states in USA
(E)
Et lagerhus eller lager med is skåret for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var
ishandel svært viktig for Norge og New England statene i USA. (N)
(Weightman 2001)
124
ice stream (English/Engelsk)
A current of ice moving faster than the rest of the ice. (E)
En del av isen som beveger seg hurtigere enn resten av ismassene i en bre (N)
(Couture 2004) (Barr 1995)
ice trade, ice business (English/Engelsk)
Business with ice cut for the purpose of business. Until just after the first world war ice trade
was very important particularly for Norway and the New England states in USA (E)
Foretninger med is skåret for salg. Inntil rett etter den første verdenskrig var ishandel svært
viktig for Norge og New England statene i USA. (N)
(Weightman 2001)
ice ventures (English/Engelsk)
Investment and plans for business with ice cut for the purpose of business. Until just after the
first world war ice trade was very important particularly for Norway and the New England
states in USA (E)
Investeringer og planer for foretninger med is skåret for salg. Inntil rett etter den første
verdenskrig var ishandel svært viktig for Norge og New England statene i USA. (N)
(Weightman 2001)
Ice wedge (English/Engelsk)
Series of ice veins that are formed at the same location over time. (E)
En serie med isårer som har blitt dannet på samme sted over tid. (N)
(Couture 2004)
Ice worm (English/Engelsk)
A worm that lives in glaciers or perennial snow. (E)
En mark som lever i is eller snø som varer over flere år. (N)
(Couture 2004)
icicle (English/Engelsk)
Dripping water that is frozen to a long pointed form that is hanging down. (E)
Istapp ( dryppende vann som har frosset til en lang spisset isform som henger ned fra f.eks. et
tak, en fjellside, eller noe annet. (N)
Kussuk (AI) (I)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Berulfsen, 1970:148)
icicle (English/Engelsk)
Glacier (E)
Bre (N)
(Berulfsen, 1970:148)
icily (English/Engelsk)
Ice cold (E)
Iskaldt (N)
(Berulfsen, 1970:148)
125
idjabiejv galma (Lule Saami/Lule Samisk)
Ice crust night and day (N)
Skare natt og dag (N)
Skare natt och dag (SW)
(Ryd 2001)
idajiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)
Ice that has frozen only one night (E)
Is som har frosset bare en natt (N)
Nattis, is som bare har frusit en natt (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
igdlo snehus snehytte igdlo (Danish(Dansk)
igloo (E)
iglo (N)
iglu (I)
igdlo (D)
(Freuchen 1962)
iglo (Norwegian/Norsk)
A dome shaped house of the traditional Inuit type made from snow/igloo (E)
Et rundt hus med halvrundt tak av den tradisjonelle Inuitiske typen laget av snø. (N)
Iglu (I)
Igdlo snehus snehytte(D)
(Ingstad 1935)
igloo (English/Engelsk)
A dome shaped house of the traditional Inuit type made from snow (E)
Et rundt hus med halvrundt tak av den tradisjonelle Inuitiske typen laget av snø /iglo (N)
Iglu (I)
Igdlo snehus snehytte (D)
Illuvigak (EI) (I)
(Brittannica 1998) (Thorpe, Hakongak, Eyegetok and Elders of Kitikmeot 2001) (Sutton
1985)
iglu (Inuktitut)
A snow house or igloo (E)
Et snøhus, eller en iglo (N)
Igdlo snehus snehytte (D)
(Thorpe, Hakongak, Eyegetok and Elders of Kitikmeot 2001) (Oosten, Laugrand and Rasing
(editors) 1999) (Laugrand and Oosten, 2010)
igluit (Inuktitut)
Several snow houses (E)
Flere snøhus eller igloer (N)
(Laugrand and Oosten, 2010)
126
iijaujuq (Inuktitut- Igloolik)
Polynya – ice being swallowed up by the current (E)
Åpnet området i ellers islagt hav – is som blir svelget opp av strømmen (N)
(Laidler, 2007:452)
i i l i k u l a a k (Inuktitut- Igloolik)
Small scale rough ice (E)
Småskala ujevn is (N)
(Laidler, 2007:452)
ijaruvak (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Melting snow which has formed ice crystals (E)
Smeltet snø som har blitt til iskrystaller (N)
(Spalding 1979) (MacDonald in Goldworthy 1989)
ijaruvaujat (Inuktitut- Igloolik)
Crystallized small balls of ice (E)
Krystalliserte små baller av is (N)
(Laidler, 2007:452)
i j j u s i j u q (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice is thickning (E)
Isen blir tykkere (N)
(Laidler, 2007:443)
i j u k k a q q u t i (Inuktitut- Igloolik)
Broken ice frozen into moving ice (E)
Is som har brutt løs som har frosset og som har blitt is i bevegelse (N)
(Laidler, 2007:452)
ikarik (Inuktitut)
Formed when one piece of solid ice is pushed on top of another during a wind storm or spring
tide (E)
Formet når et stykke med solid is blir presser opp på et annet under sterk vind eller springflo
om våren. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
Ikiaritirtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Brittle thin layer of ice over immatinniit (melt puddles from snow melt) (E)
Skjørt tynt lag av is over smeltepytter med vann immatiniit fra snøsmeltingen (N)
(Laidler, 2007:462)
ikiqtuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Cracks forming in ice (E)
Sprekker som danner seg i is (N)
(Spalding 1979) (MacDonald in Goldworthy 1989)
127
ikiqtuq (Inuktitut- Cape Dorset)
A widening crack in the ice that would require a boat to cross (E)
En utvidet sprekk i isen som mer så bred at det kreves en båt for å krysse (N)
(Laidler, 2007:443)
ikiqtusijuq (Inuktitut- Cape Dorset)
A crack that is widening (E)
En sprekk som utvider seg (N)
(Laidler, 2007:443)
ikirniq (Inuktitut- Pangnirtung)
The area of water within an aajuraq (tidal crack that opens and does not re-freeze) or between
ice pans (E)
Området med vann innen en aajuraq (tidevanns sprekk som åpner og som ikke fryser til) eller
området med vann mellom runde isflak (pannekakeis) (N)
(Laidler, 2007:462)
Ikkii (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Cold (E)
Kald (N)
(Spalding 1979) (MacDonald in Goldworthy 1989)
iktaniq (Inuktitut)
Ice formed at the flow edge when snow-soaked water freezes (E)
Is som blir dannet i tidevannsbeltet/grensen for flom når snø som er gjennomtrukket med
vann fryser til is. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
Ilaŋquq (Central Siberian Yupik)
Clear fresh ice (E)
Klar frisk is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
ilaupalia (Inuktitut- Cape Dorset)
Process of ilu (early freezing in the low tide area) forming (E)
Prossenn med ilu (tidlig isdannelse ved lav vanns området) som dannes (N)
(Laidler, 2007:443)
illajaujaq (Inuktitut) (Eastern Inuit)
“Candeled” or rotten ice on fresh water lakes and rivers (note: illaujaq is composed of long,
narrow, vertical loosely connected crystals. It is particularly treacherous to fall through for
the crystals reform above the victim leaving no hole. One literally vanishes without a trace)
(E)
Stearinlys aktig , eller råtten is på ferskvannssjøer og elver (Merknad: illaujaq består av lange
smale og vertikale, løst forbundne krystaller. Det er spesielt farlig å falle gjennom fordi
iskrystallen samler seg igjen slik at det ikke er noe hull etter den som faller igjennom isen.
Man forsvinner bokstavlig gjennom isen uten no spor. ) (N)
(Schneider 1985 og Mac Donald i Goldsworthy 1989)
128
illrid (Norwegian/Norsk)
A tough time with frost, snow and bad weather (E)
En vanskelig tid med mye kulde og dårlig vær. (N)
(Ertsvåg 2005)
ilu (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Black frost or condensation frost on inside of windows or garments (E)
Svart frost eller kondesasjons frost på innsiden av vinduer eller klær (N)
(Schneider 1985 and Goldworthy 1989)
ilu (Inuit) (Central Alaskan Yupik) (Greenland Inuit)
Form rime frost on the inside of surface (E)
Rimfrost som danner seg på innsiden av en overflate (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:128)
ilu (Alutiiq Alaskan Inuit)
Become damp or frosted over window (E)
Bli fuktig eller frost på et vindu (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:128)
ilu (Seward Peninsula inuit)
Form frost (E)
Danne seg frost (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:128)
ilu (Western Canadian Inui)
Be frosted over (E)
Dekket av rimfrost (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:128)
ilu (Greenland inuit)
Freeze to the bottom of river(E)
Elv som bunnfryser (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:128)
ilu (Inuktitut- Cape Dorset)
Early freezing in the low tide area (E)
Tidlig isdannelse i lavvannsområdet (N)
(Laidler, 2007:443)
iluvaliajuq (Inuktitut- Pangnirtung)
The first film of ice forming along tidal flats (E)
Den første tynne filmen med is som legger seg rundt grunne tidevannsområder (N)
(Laidler, 2007:462)
129
illuvigak ((Eastern Inuit) (I)
A dome shaped house of the traditional Inuit type made from snow/igloo(E)
Et rundt hus med halvrundt tak av den tradisjonelle Inuitiske typen laget av snø /iglo (N)
Iglu (I)
Igdlo snehus snehytte (D)
(Schneider 1985 and Goldworthy 1989)
iluliat (Greenlandic/Grønlandsk)
Iceberg (E)
Isfjell (N)
(Nutall 1992)
imaaR (Greenland Inuit)
Become open water (E)
Bli åpent vann(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:131)
imaq (Seward Peninsula Inuit)
Edge of ice (E)
Kanten av isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:293)
imaq piqtuq (Seward Island Inuit)
Snowstorm (E)
Snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
imarorpoq (Grønlandsk/Greenlandic)
To become open water (from ice) (E)
Å bli åpent vann (fra is (N)
(Nuttall 1992)
imaRuq (Inuit)
Melt to produce open water (E)
Smelting som skaper åpent vann (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:131)
imaRuq (North Alaskan Inuit) (East Candian Inuit)
Melt into water (snow or ice) (E)
Smelte til vann (snø eler is) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:131)
imaRuq (North Alaskan Inuit)
Expanse of water opening up (E)
Et større område med vann som åpner opp(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:131)
130
imaRuq (Greenland Inuit)
Break up of ice (E)
Is som brekker opp(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:131)
immaktinniit (Inuktitut- Igloolik)
Melt puddles (E)
Smeltepytter (N)
(Laidler, 2007:452)
i m m a k t i p a l i a j u k (Inuktitut- Igloolik)
The second phase of immaktittuq (the process of melt puddles forming) (E)
Den andre fasen av immaktittuq (prosessen når smeltepytter danner seg) (N)
(Laidler, 2007:452)
i m m a k t i t t u q (Inuktitut- Igloolik)
The process of melt puddles forming (E)
Prosessen når smeltepytter eller dammer danner seg (N)
(Laidler, 2007:452)
immaktituq (Igloolik Inuit) (Inuktitut)
Sea ice covered with water in spring, due to melting surface snow (E)
Havis som er dekket med vann om våren grunnet snø som smelter (N)
(Immaruituq in Goldworthy 1989)
immatinniit (Inuktitut- Pangnirtung)
Melt puddles from snowmelt (E)
Smeltedammer fra snøsmelting (N)
(Laidler, 2007:462)
Immatinniit (Inuktitut- Cape Dorset)
Melt puddles on the ice (E)
Smeltedammer på isen (N)
(Laidler, 2007:443)
imatillarittuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Melt puddles from sea ice melt (E)
Smeltdammer fra havis (N)
(Laidler, 2007:462)
immatittuq (Inuktitut- Pangnirtung)
The process of melt puddles forming (E)
Prosessen når smeltdammer former seg (N)
(Laidler, 2007:462)
immatuqtuq (Inuktitut- Cape Dorset)
Process of meltwater formation (E)
Prosessen med smeltvann som samler seg (N)
(Laidler, 2007:443)
131
immikalaaq (Inuktitut)
The top layer of snow hardend a little bit (E)
Top laget på snøen litt hardere (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
indgangstunnel (Danish/Dansk)
A tunell made in snow, used as an entrance to an igloo (E)
Snøtunell/snetunell (N)
(Freuchen 1962)
iniruviit (Inuktitut)
Joints or cracks in the ice which open and close continuously like hinges during high and low
tides, but do not shift sideways (E)
Skjøter eller sprekker i isen som åpner og lukker seg som hengsler ved høy og lavvann, men
som ikke beveger seg sideveis. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
inlandsis (Swedish/Svensk)
Glacier that cover a large landmass (E)
Bre som dekker et større landområde (N)
Glaciär som täcker et större landområde (SW)
(Allén 1991)
innefrosset (Norwegian/Norsk)
Frozen stuck/surrounded by solid ice (often used about a ship stuck in the ice) (E)
Frosset fast/omgitt av is (ofte brukt om et skip som har frosset fast og er omgitt av is) (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
innlandsis (Norwegian/Norsk)
Inland glacier like in Greenland (E)
Innlandsbre is slik som på Grønland. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
insnöad (Swedish/Svensk)
When connection with other places has been cut by an large amount of snow (E)
Når forbindelsen med omverlden har blitt brutt på grunn av større mengder med snø (N)
Som har fått förbindelserna med yttervärlden avskurna genom snöhinder (SW)
(Allén 1991)
ipakjugait (Inuktitut)
Very small surface striations on ice or snow (E)
Meget små former i form av striper og skulpturering av snø og is. (N)
(Bennet and Rowley 2005)
irkká (Lule Saami/Lule Samisk)
Nothern-faced hillsides (E)
Nordvendte bakker. (N)
Bakland, nordslutning (SW)
(Ryd 2001)
132
irrarliniq (Inuktitut)
The top layer of snow hardend a little bit with ice (E)
Top laget på snøen litt hardere med is (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
is (Norwegian/Norsk) (Danish/Dansk) (Swedish/Svensk)
Ice (E)
Frosset vann. (N)
Fruset vatten/ Fruset vatten i hård form och med blank, glatt yta(SW)
jiegŋa (LS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Freuchen 1962) (Ingstad 1935)
(Riksmålsforbundet 1973) (Allén 1991)
isa (Swedish/Svensk)
To cool or cover with ice (E)
Å kjøle eller dekke med is (N)
Kyla eller täcka med is (SW)
(Allén 1991)
isavγar (Inuit)
Thing crawling across the surface of ice (E)
Ting som kravler over overflaten av is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:145)
isavγaq (Central Siberian Yupik)
Person moving a boat on a sledge across the ice (E)
Person som beveger en slede med båt over isen(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:145
isbaks baks (Norwegian/Norsk)
Big pieces of ice like icebergs, but very much smaller (E)
Store stykker med is, som isfjell, men svært mye mindre (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
(Riksmålsforbundet 1973)
isbark(Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
A layer of ice on top of the snow, or inside the snow. (E)
Et lag med is enten på toppen av snøen eller inne i snøen. (N)
Tunn isbeläggning som avlagras på föremål vid underkylt regn (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005) (Ryd 1994) (Allén 1991)
isbarka (Swedish/Svensk)
To rain when the temperature of the rain is below freezing (E)
Regn med underkjølt regn (N)
Regna underkylt regn (SW)
(Ryd 1994)
133
isbelegg (Norwegian/Norsk)
Covered by ice (E)
Dekket av is (N)
Voedtje (SS)
(Berglsand and Magga 1993)
isberg, isfjell, ive berg (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
Iceberg (E)
Et stort stykke av is som har løsnet fra en bre som flyter i saltvann. (N)/ Nyhus (1910) defines
as ice floating in the ocean in size up to 20-25 km long and up to 70 m high. (N)
Stort brottstycke av glaciäris som flyter omkring på havet (SW)
Iluliat (G)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005) (Nyhus 1910) (Allén 1991)
isbit (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
A piece of ice (E)
Et stykke/en liten klump med is (N)
Litet stycke is (SW)
(Riksmålsforbundet 1973) (Allén 1991)
isbjerg (Danish/Dansk)
Iceberg (E)
Et stort stykke av is som har løsnet fra en bre som flyter i saltvann. (N)/ Nyhus (1910) defines
as ice floating in the ocean in size up to 20-25 km long and up to 70 m high. (N)
Iluliat (G)
(Freuchen 1962)
isblink isglan islyse (Norwegian/Norsk)
A white glare/reflection above a large mass of ice that can be seen at a distance/ White glare
on the underside of clouds indicating presence of ice/ice blink (E)
En hvitt lys over store ismasser som kan sees på lang avstand, ofte som et lys under skyer (N)
(Nyhus 1910)
isblokk (Norwegian/Norsk)
A square piece of ice cut for cooling in an icebox etc (often q2uite heavy from 200 – 250 kg)
(E)
En blokk av is brukt for å kjøle ned i en isboks, til et meieri etc ( ofte ganske tunge 200 – 250
kg) (N)
(Heramb 1979) (Skappel 1979)
isblomma (Swedish/Svensk)
A flower like figure made by frozen condensation on a window (E)
En blomsterlignende figur på grunn av frossen kondensering/dugg på et vindu (N)
Blomliknande figur bildad av frusen imma på fönster (SW)
(Allén 1991)
134
isblå (Swedish/Svensk)
Blue like transparent ice (E)
Blå som gjennomsiktig is (N)
Blåaktig som genomskimrad is (SW)
(Allén 1991)
isbrann (Norwegian/Norsk)
Ice covering grass or vegetation and causing it to die (E)
Is som har dekket vegetasjon og som forårsaker at den dør (N)
(Oral information january 2006 Halvor / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk)
isbre (Norwegian/Norsk)
Glacier (E)
En stor masse med is og snø som ligger over svært lang tid ( siden uminnelige tider) (N)
Jiehkkie, jiehki (S)
Jiehkie (SS) Dielhtie (SS) (Also other meanings)
(Larsen 1982) (Bergsland and Magga 1993)
isbre (Norwegian/Norsk)
When the ground gets frozen with an layer of ice before the snow comes ( the result will be
that gras and ground vegetation will die) (E)
Når bakken fryser før snøen kommer og blir dekket med et lag med is (resultatet vil bli at
gress og bakkevegetasjon vil dø) (N)
(Oral information Mattea Furulund born 1919, February 2006 /Muntlig informasjon fra
Mattea Furulund født 1919 Februar 2006)
isbälte (Swedish/Svensk)
A long continous mass of ice in the sea (E)
En langstrakt ismasse til havs (N)
Långsträkt sammanhängande ismassa til havs (SW)
(Allén 1991)
isdemning (Norwegian/Norsk)
Ice that dams up the river in spring (E)
Is som demmer opp en elv om våren. (N)
(Ertsvåg 2005)
isdrift (Norwegian/Norsk)
The activity of cutting and storing ice, from the historical periode of ice business (E)
Aktiviteten med å skjære og lagre is, fra den historiske perioden med ishandel (N)
(Gjertsen 1999)
ise (Norwegian/Norsk)
To turn into ice (E)
Å bli til is (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
135
ise (Norwegian/Norsk)
To get a layer of/part ice under skiis (E)
Få is under ski (N)
Jïengeds, jïengedasse (E)
(Bergsland and Magga 1993)
iseksport (Norwegian/Norsk)
The export of natural ice (E)
Eksport av is (N)
(Gjertsen 1999)
isen riv (Norwegian/Norsk)
The ice is starting to loosen from land and moves with the water. (E)
Isen starter å løsne fra land og beveger seg med strømmen. (N)
(Personal communication with Arne Bakken born 1948, December 2005/ Personlig meddelse
Arne Bakken født 1948, Desember 2005)
isen syng (Norwegian/Norsk)
Literally the ice sings or the ice is making sounds, a phenomenon of the fall (E)
Isen lager lyder om høsten (N)
(Personal communication with Arne Bakken born 1948, December 2005/ Personlig meddelse
Arne Bakken født 1948, desember 2005)
isfelt (Norwegian/Norsk)
A field of ice (N)
Et større sammenhengende ganske slett felt med is på en bre (N)
(Larsen 1982)
isfjell isberg ive berg (Norwegian/Norsk)
Iceberg (E)
Et stort stykke av is som har løsnet fra en bre som flyter i saltvann. (N) )/ Nyhus (1910)
defines as ice floating in the ocean in size up to 20-25 km long and up to 70 m high. (N)
Iluliat (G)
Piqalujaq (EI) (I)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Norsk Polarklubb 1935) (Nyhus 1910)
isflag (Danish/Dansk)
Solid flat pieces of ice not attached to other ice (E)
Isflak (N)
hikuaq, puktaaq (G)
(Høeg, 1993)
isflak (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
A large flat piece of ice in the sea or a water body (E)
Et større stykke med flat is som flyter i havet/vann (N)
Större relativt plant isstycke vanligvis lösrivit från istäcke (SW)
Hikuaq, puktaaq (G)
(Norsk Polarklubb 1935) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Allén 1991)
(Staake 2006)
136
isflate (a) (Norwegian/Norsk)
A flat area of ice on a lake (E)
En flate med is på en sjø (N)
(Heramb 1979)
isfot (Norwegian/Norsk)
A piece of ice coming like a foot (E)
Et stykke is som kommer som en fot (N)
(Aagård 1995)
isfri (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
Ice-free (E)
Hav eller vann som er fritt for is (N)
Sikueruppoq (G)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Allén 1991)
isgang (Norwegian/Norsk)
Ice that loosens from the riverside and moves downriver (E)
Is som løsner i en elv og som beveger seg nedover elva (N)
(Oral Source)
isgang, isråk (Norwegian/Norsk)
When the water level increase in spring, the ice will disintegrate and start to move
downcurrent with the water. The ice will often make dams (pack) and water start to flow
outside the normal river course and flood the surrounding terrain (E)
Når vannet stiger om våren, brytes isen opp og føres med vannet. Dette kan pakke seg
sammen og oversvømme omkringliggende områder (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
isglan, islyse, isblink (Norwegian/Norsk)
A white glare/reflection above a large mass of ice that can be seen at a distance/ White glare
on the underside of clouds indicating presence of ice/ice blink (E)
En hvitt lys over store ismasser som kan sees på lang avstand, ofte som et lys under skyer (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
isgrense (Norwegian/Norsk)
The limit of ice (E)
Grensen for islagt farvann (N)
(Norsk Polarklubb 1933)
isgrotte, ishole (Norwegian/Norsk)
A cave made of ice – often an open are under ice on a lake/river created by water level going
down (E)
En hule lavet av is – ofte på sjører eller elver fordi vannstanden har sunket under isen (N)
(Haugen 1967)
137
ishagl (Norwegian/Norsk)
Dowfall as round balls of ice or large pieces of ice from 5 – 50 mm, or size from peas to hen
eggs ( falls down in lonlasting or very intensive thunder). Water that freeze to ice falling
through cold layers of air (E)
Nedbør i form av iskuler, eller uregelmessige isstykker tverrmål fra 5 – 50 mm, eller størrelse
fra erter til hønsegg (faller ned ved sterke eller vedvarende tordenvær). Fryser til is når
nedbør faller gjennom kalde luftlag. (N)
(Kortner og Tveterås 1989)
ishav (Sedish/Svensk)
Ocean surrounding one othe poles (E)
Hav som omgir en av polene (N)
Hav som omger endera polen (SW)
(Allén 1991)
ishole, isgrotte (Norwegian/Norsk)
A cave made of ice – often an open are under ice on a lake/river created by water level going
down (E)
En hule lavet av is – ofte på sjører eller elver fordi vannstanden har sunket under isen (N)
(Haugen 1967)
ishus (Norwegian/Norsk)
A house for storage of ice (used before the age of refrigirators )(E)
Et hus til å lagre is (brukt før kjøleskapene) (N)
(Nygaard 1910) (Heramb 1979)
isig (Swedish/Svensk)
Covered with ice (E)
Dekket av is (N)
Belagd med is (SW)
(Allén 1991)
ising (Norwegian/Norsk)
In between ice and snow, snow that is first wet then frozen to ice (E)
Midt imellom snø og is, ofte snø som først har blitt våt og som så fryser. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Aagård 1995)
isiriartaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Snow that fells yellow or reddened ( as though smoked as it fell) (E)
Snø som faller gul eller rød ( omtrent som om den har blitt røkt) (N)
(Schneider 1985 and Goldworthy 1989)
138
iskall (Swedish/Svensk)
Very cold/literaly cold like biting (E)
Bitende kaldt (N)
Bitande kall (SW)
(Allén 1991)
iskake (Norwegian/Norsk)
A piece of land that is covered with ice in winter and sometimes far into the spring and
summer. Literarly ”a cake of ice”. (E)
Et stykke land som er bart resten av året, men som om vinteren er dekket av is (N)
(Larsen 1982)
iskjeller (Norwegian/Norsk)
A basement/undeerground chamber for storage of ice (used before the age of refrigirators )(E)
En kjeller eller et rom under jorden brukt til å lagre is (brukt før kjøleskapene) (N)
(Heramb 1979)
isklakker (Norwegian/Norsk)
Ice frozen in a beard etc. (E)
Is som har frosset i kaker feks. i et skjegg (E)
(Haugen 1967)
isklump (Norwegian/Norsk)
A piece of ice (small) (E)
Et lite stykke med is/ en klump med is (N)
(Heramb 1979)
iskorn (norwegian/Norsk)
Downfall of half transparent uneven rounded pieces of ice from 1 – 4mm across. Water that
freeze to ice passing cold layers of air. (E(
Nedbør av halvt gjennomsiktige uregelmessige runde kuler av is på fra 1 – 4 med mer i
diameter. Vann som fryser til is når det faller igjennom kalde luftlag (N)
(Kortner og Tveterås 1989)
iskoss, koss (Norwegian/Norsk)
Ice that accumulates along rivers and lakesides (E)
Is som skyver seg opp langs strender og elvekanter. (N)
(Muntlig overlevering 84 år gammel mann Hedmark/Oslo januar 2006)
iskoss (Norwegian/Norsk
Arctic ice (bits and pieces from glaciers) being part of the pack ice/ Condensed mass of ice
created by pieces of ice being pressured(E)
Arktisk is (små stykker av is fra isbreer og isfjell) som er en viktig del av pakkisen sammen
med isflak/ Sammenpakket haug av is, som dannes av at isflak presses eller skrus mot
hverandre (N)
Skoss(er) (D)
(Norsk Polarklubb 1935) (Ingstad 1935) (Kortner og Tveterås 1989) (Høygaard 1937)
139
iskrav, krave (Norwegian/Norsk)
Ice in the process of being permanent (E)
Is som er i ferd med å legge seg (N)
(Kortner og Tveterås 1989) (Oral information January 2006 man 80 year old (Halvor Mørk)
from Lillehammer municipality/ Muntlig kilde januar 2006, mann 80 år (Halvor Mørk) fra
Lillehammer)
iskrystall (Norwegian/Norsk)
Small slowly falling crystals of ice (E)
Små, sakte dalende krystaller av is (N)
(Kortner og Tveterås 1989)
iskyla (Swedish/Svensk)
Very cold (E)
Bitende kaldt (N)
Bitande kyla (SW)
(Allén 1991)
islager (Swedish/Svensk)
A collection of ice inside of snow (E)
En samling av is inne i snø (N)
(Ryd 1994)
islag (Norwegian/Norsk)
Thin layer of ice (E)
Tynt lag med snø (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
islagt (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
Covered by ice. (E)
Dekket av is (N)
(Ryd 1994)
islyse isglan isblink (Norwegian/Norsk)
A white glare/reflection above a large mass of ice that can be seen at a distance/ White glare
on the underside of clouds indicating presence of ice/ice blink (E)
En hvitt lys over store ismasser som kan sees på lang avstand, ofte som et lys under skyer (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
isplugg (Norwegian/Norsk)
Ice that dams up the river in spring (E)
Is som demmer opp en elv om våren. (N)
(Ertsvåg 2005)
iskald (Norwegian/Norsk)
Ice cold (E)
Kald som is (N)
(Oral information)
140
isklump (Norwegian/Norsk)
A piece of ice (E)
En klump med is (N)
(Aagard 1995)
isknolde (Danish/Dansk)
Rounded formations of ice in saltwater often attached to other ice (E)
Ice hummocks in sea ice (E) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
Is knoller (N)
Isforhøyninger på saltvannsis (N) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
Isknolde (D)
Maniilaq (G) (AI) (I)
(Høeg 1993) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
isknoller (Norwegian/Norsk)
Rounded formations of ice in saltwater often attached to other ice (E)
Ice hummocks in sea ice (E) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
Is knoller (N)
Isforhøyninger på saltvannsis (N) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
Isknolde (D)
Maniilaq (G) (AI) (I)
(Høeg 1993) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
iskorn haglkorn (Norwegian/Norsk)
Hailcorn (E)
Et haglkorn (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
ismasse (Swedish/Svensk)
Glacier/An amount of of ice (E)
Bre/ en masse med is(N)
Glaciär/ en massa med is (SW)
(Allén 1991)
isränna (Swedish/Svensk)
An open lane in the ice (E)
En åpen renne i et isdekke (N)
Bruten ränna i istäcke (SW)
(Allén 1991)
141
isråk, isgang (Norwegian/Norsk)
When the water level increase in spring, the ice will disintegrate and start to move
downcurrent with the water. The ice will often make dams (pack) and water start to flow
outside the normal river course and flood the surrounding terrain (E)
Når vannet stiger om våren, brytes isen opp og føres med vannet. Dette kan pakke seg
sammen og oversvømme omkringliggende områder (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
isskap (Norwegian /Norsk)
Icesafe (E)
Et skap kjølt med is (N)
(Berulfsen, 1970:148)
isskare (Norwegian/Norsk)
Ice crust on the snow (E)
Skare av is (N)
njahedihkie (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
isskjold (Norwegian/Norsk)
A shield of ice / ice covering a large land mass of land like a the inland ice (glacier) in
Greenland (E)
Et skjold av is/is eller en bre som dekker en stor landmasse ( ligger som et skjold over) slik
som innlandsisen på Grønland (N)
(Ingstad 1935)
isskorpa (Swedish/Svensk)
Crust of ice (E)
Skorpe av is (N)
Tjuekie (SS)
(Ryd 1994)
isskorpe (Danish/Dansk) (Norwegian/Norsk)
Crust of ice (E)
Skorpe av is (N)
Tjuekie (SS) Jïengeds, jïengedasse (SS)
Freuchen (1962) is under mederne på en hundeslæde (D)
(Freuchen 1962) (Bergsland and Magga 1993)
isskuring (norwegian/Norsk)
When the ice is scrubbing the surrounding terrain, rocks and stones (like sandpaper on wood)
(E)
Når isen skurer det omkringliggende terreng ( som sandpapir på tre) (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
142
issor (Norwegian/Norsk)
A porridge of ice, snow and water/ snow with lots of water literally like snow porridge (E)
En grøt av is, snø og vann/ snø som er blandet med masse vann slik at den nesten blir som en
grøt. (N)
(Ertsvåg 2005)
Isstack (Swedish/Svensk)
Ice stack (E)
En stakk med is på samme måte som en høystakk (N)
En stack med is (S)
(Oral information Karin Weihe born Wallin 1921 information from Dalarna in Sweden/
Muntlig informasjon fra Karin Weihe født 1921 informasjon fra Dalarna i Sverige)
is-strimmel (Norwegian/Norsk)
A long narrow ice floe (E)
Et langt isflak – som en streimmel (N)
(Aagard 1995)
isvidde (Norwegian/Norsk)
A large field of ice stetching out for long distances on a glacier (E)
En vidde /stort felt som er ganske jevnt med is på en bre (N)
(Larsen 1982)
issvull (Norwegian/Norsk)
Ice in the terrain often accumulating gradually on a road or a place of walking (E)
Is i terrenget ofte slik at det har lagt seg i mindre partier på steder med ferdsel. (N)
Baedteme (SS)
(Ertsvåg 2005) (Haugen 1967) (Riksmålsforbundet 1973)
issörja (swedish/Svensk)
A mixture of water and soft ice (E)
En blanding av myk is og vann (N)
Blandning av vatten och mjuk is (SW)
(Allén 1991)
issørpe (Norwegian/Norsk)
Very wet water like ice (E)
Sørpe fra is (N)
Såevlie, suevlie (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
istapp (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
icicle (E)
Dryppende vann som har frosset til en lang spisset isform som henger ned fra f.eks. et tak, en
fjellside, eller noe annet (N)
Långsmal isformation bildag genom frysning av droppande smältvatten (SW)
Kussuk (AI) (I)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
143
istäcke/istäckt (Swedish/Svensk)
A large continous mass of ice at the sea or a lake (thickness at least 40 cm)/ Covered wiith ice
(Staake 2006) (E)
En større sammenhengende masse med is på en sjø eller havet ( tykkelse minst 40 cm)/Dekket
med is (Staake 2006) (N)
Större sammanhängande beläggning av is på hav eller sjö (tjocklek minst 40 cm)/ Täckt med
is (om vatten)(Staake 2006)(SW)
(Allén 1991) (Staake 2006)
isvak (Swedish/Svensk)
A hole or an open are in water otherwise covered with ice (E)
En råk i isen (N)
Hål eller öppning i istäcke (SW)
(Allén 1991)
isvalla (Swedish/Svensk)
To prepare wooden sledge runners with soapy water in order to get good gliding in cold
weather (E)
Stryke såpevann som fryser under tremeier slik at de glir lett i kulda (N)
Stryka såpvatten under trämed så att den glider lätt när det är kallt och såpvattnet har blivit til
is (SW)
(Ryd 1994)
isvann (Norwegian/Norsk)
Ice water (E)
Isvann (N)
Saavne (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
isvekking (Norwegian/Norsk)
To cut a way for a ship in the ice and pushing the cut ice underneath the ice on the side of the
way (E)
Skjære råk og skyve isen som blir skåret ut under den andre isen (N)
(Oral information January 2006 man 80 year old (Halvor Mørk) from Lillehammer
municipality/ Muntlig kilde januar 2006, mann 80 år (Halvor Mørk) fra Lillehammer)
isøyde (Norwegian/Norsk)
A desertlike area with ice (with seemingly little or no life) (E)
Et ørkenaktig område med is ( med tilsynelatende lite eller intet liv)(N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
itisiuraq (Inuktitut- Igloolik)
Deep sections in the ice caused by ice melt (E)
Dype fordypninger i isen skapt av smeltevann (N)
(Laidler, 2007:452)
itrugta (Yupik Inuit)
Powdry snow that enters through cracks in a house (E)
Pudder snø som kommer inn gjennom sprekkene i et hus (N)
(Jacobson, 1984:178)
144
ittanilapaat (Inuktitut- Pangnirtung)
Wet spots on the snow (E)
Våte flekker på snøen (N)
(Laidler, 2007:462)
ive berg isfjell isberg (Norwegian/Norsk)
Iceberg (E)
Et stort stykke av is som har løsnet fra en bre som flyter i saltvann. (N)
Iluliat (G)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
ivujaujuq (Aivilik Inuit) (I)
Sea ice smashed and contorted by the collision of moving ice fields (E)
Havis som er knust og sammenpresset ved sammenstøt mellom større områder av is (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
ivujuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Ice formed on top of other ice, creating pressure ridges (E)
Is som har lagt seg på toppen av annen is og som har skapt pressforhøyninger (N)
(Laidler, 2007:462)
ivunik(Inuktitut)
Rough scrambled ice of varying thickness formed when moving ice collides with the flow
edge and piles up (E)
Ujevn is som har blitt til når is kolliderer med annen is eller land i tidevannsbeltet og så blir
liggende og fryser fast i et sammenpresset belte. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
ivuniit (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice ridges (E)
Isrygger (N)
(Laidler, 2007:443)
145
J
jake (English)
A thin piece of ice with sharp points along the edge floating in the sea (E)
Et tynt isflak med skarpe kanter langs kanten som flyter i havet (N)
(Couture 2004)
jarn (Norwegian/Norsk)
Frozen fields (E)
Frossne marker(N)
(Personal communication with Arne Bakken December 2005 from Hodalen in Hedmark
County/ Personlig meddelse Arne Bakken desember 2005 fra Hodal i Hedmark)
jasa , jassa (North Saami/ Nord Samisk)
Patch of snow in summer or late spring; snowdrift larger than skálvi (E)
En snøflekk om sommeren eller sent om våren; en haug med snø som er større enn skálvi (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
jassa , jasa (North Saami/ Nord Samisk)
Patch of snow in summer or late spring; snowdrift larger than skálvi (E)
En snøflekk om sommeren eller sent om våren; en haug med snø som er større enn skálvi (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
jatnan, jatnoeh (South Saami/Sør Samisk)
Covered by snow (E)
Snødekket (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jatne guevtele (South Saami/Sør Samisk)
Snow covered mountain plain (E)
Snødekket vidde /N)
(Bergsland and Magga 1993)
jatnedh (South Saami/Sør Samisk)
To be covered with snow (E)
Dekkes av snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jatnoeh, jatnan (South Saami/Sør Samisk)
Covered by snow (E)
Snødekket (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jávestit (Lule Saami/Lule Samisk)
Tracks are hidden underneath snow due to snowfall and/or wind. (E)
Spor blir skjult på grunn av snøfall og/eller vind. (N)
Spår göms under pga snöfall och/eller blåst (SW)
(Ryd 2001)
146
Jernskare (Norwegian/Norsk)
Iron like hard crust on the snow (E)
Svært hard skare – som jern (N)
(Oral source/muntlig kilde)
jiegkeme-raekjkie (South Saami/Sør Samisk)
A melted hole in the ice (E)
Opptint hull på isen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jiegkuve (South Saami/Sør Samisk)
A snowdrift in the mountains in summer (E)
Snøfonn i fjellet om sommeren (N)
Dielhtie (SS) (Also other meanings)
(Bergsland and Magga 1993)
jiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)
Ice (E)
is (N) (SW)
(Ryd 2001)
jiegŋabievlla (Lule Saami/Lule Samisk)
Ice on spot of land without snow cover. (N)
Is på en barflekk (N)
Is på barfläck (SW)
(Ryd 2001)
jiegŋasálla (Lule Saami/Lule Samisk)
A crack/crevice in a glacier (E)
En sprekk i en bre (N)
Jökelspricka (SW)
Tsoeptsen-saalanimme (SS)
(Ryd 2001)
jiehki, jiehkki (North Saami/ Nord Samisk)
Glacier (E)
Bre (N)
Dielhtie (SS) (Also other meanings)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
jiehkki, jiehki (North Saami/ Nord Samisk)
Glacier (E)
Bre (N)
Dielhtie (SS) (Also other meanings)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
147
jiehkie (South Saami/Sør Samisk)
Glacier/Snowdrift up in the mountains in summer/Snowbridge (E)
Isbre/ Snøfonn i fjellet om sommeren/ Snøbru/Snøbro (N)
Jiehkkie, jiehki (S)
Dielhtie (SS) (Also other meanings)
(Bergsland and Magga 1993)
jiekŋa, jiela (North Saami/ Nord Samisk)
Ice (E)
Is (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
jiela jiekŋa (North Saami/ Nord Samisk)
Ice (E)
Is (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
jïemehks (South Saami/Sør Samisk)
A very dangerous snowstorm that might cause death (E)
Livsfarlig snøstorm (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jiemkkit (Lule Saami/Lule Samisk)
Dry new snow that is made wet by spring sun to the extent that the snow does
not stick to skiis. (E)
Tørr nysnø som har blitt så våt av vårsolen at den ikke kladder til ski (N)
Torr nysnö blir så blöt av vårsol att den inte klabbar fast utan släpper från
skidorna (SW)
(Ryd 2001)
jieŋa – gávli (North Saami/ Nord Samisk)
Ice along the shore of open water (E)
Is langs stranden der det er åpent vann (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
jïengedasse, jïengeds (South Saami/Sør Samisk)
Short intensive periode with hail/rain mixed with ice/ A crust of ice (E)
Haglskur/ Isblandet regn/ Isskorpe (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jïengedestedh, jïengerstedh (South Saami/Sør Samisk)
To freeze to ice/Getting a crust of ice (E)
Fryse til is/Danne seg isskorpe (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jïengedidh (South Saami/Sør Samisk)
To get ice on areas used for grazing/feeding/ To get ice under skiis (E)
Danne seg is på beite / Ise ( på ski) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
148
jïengeds, jïengedasse (South Saami/Sør Samisk)
Short intensive periode with hail/rain mixed with ice/ A crust of ice (E)
Haglskur/ Isblandet regn/ Isskorpe (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jïengeds måekie (South Saami/Sør Samisk)
Rain/ a little rain in the air that freeze to ice (E)
Regnyr som fryser til is ( om vinteren) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jienge juanga, joengedh, (South Saami/Sør Samisk)
The ice is making sounds like thunder and bangs while in the process of being thick
(about mirror like ice) (E)
Isen buldrer og smeller når den holder på å bli tykk (om blankis) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jïengerstedh, jïengedestedh (South Saami/Sør Samisk)
To freeze to ice/Getting a crust of ice (E)
Fryse til is/Danne seg isskorpe (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jisie, jyjse (South Saami/Sør Samisk)
Frost on the ground and trees/ Frosty conditions for skiing, sledging and so on (E)
Rim på mark og trær/Rimføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
joavga, joavgga (North Saami/ Nord Samisk)
Snow which is blown together by the wind, behind rocks or trees, but before it gets
hard as Čearga (E)
Snø som har blåst sammen med vinden, bak trær eller stein, men før den blir hard
som Čearga (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
joavgama, joavgga (North Saami/ Nord Samisk)
Deep snow which lies undisturbed and does not get blown away (in a place
there is shelter from the wind like in a forest) (E)
Dyp snø som ligger uberørt og som ikke blåser bort ( på steder det er ly for vinden
slik som i en skog) (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
joavgga, joavgama (North Saami/ Nord Samisk)
Deep snow which lies undisturbed does not get blown away (in a place there is
shelter from the wind like in a forest) (E)
Dyp snø som ligger uberørt og som ikke blåser bort ( på steder det er ly for vinden
slik som
i en skog) (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
149
joavgga, joavga (North Saami/ Nord Samisk)
Snow which is blown together by the wind, behind rocks or trees, but before it
gets hard as Čearga (E)
Snø som har blåst sammen med vinden, bak trær eller stein, men før den blir
hard som
Čearga (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
joavgat, joavggai (North Saami/ Nord Samisk)
When falling snow is driven along by the wind (E)
Når snø som kommer blir blåst bortover av vinden. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
joavggahat- haga (North Saami/ Nord Samisk)
Place where the snow is particularly deep after a fall of snow (E)
Et sted der snøen ner spesielt dyp etter et snøfall (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
joavnes (Lule Saami/Lule Samisk)
Tracks after carnivores (wolf, wolverine, fox or bear) (E)
Spor etter rovdyr (ulv, rev, jerv eller bjørn) (N)
Rovdjursstig (SW)
(Ryd 2001)
joĎadat, - daga (North Saami/ Nord Samisk)
Good going (when the sleigh or skis run well) (E)
Når det er fint føre (når ski eller sleder glir godt). (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
joĎadat, - haga (North Saami/ Nord Samisk)
Track in the snow left by a migrating reindeer herd (E)
Spor etter en større flokk med rein som flyttes. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
joengedh, `jienge juanga (South Saami/Sør Samisk)
The ice is making sounds like thunder and bangs while in the process of being thick
(about mirror like ice) (E)
Isen buldrer og smeller når den holder på å bli tykk (om blankis) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jolas, jollasa (North Saami/ Nord Samisk)
Tracks in the snow by reindeer, dogs or wolves which have gone in a row (E)
Spor i snø fra rein, hunder eller ulv som har gått på en rekke. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
150
jollasa, jolas (North Saami/ Nord Samisk)
Tracks in the snow by reindeer, dogs or wolves which have gone in a row (E)
Spor i snø fra rein, hunder eller ulv som har gått på en rekke. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
jordfok(k) (Norwegian/Norsk)
Snow blowing up from the ground (E)
Snø som blåser opp fra bakken (N)
(Ertsvåg 2005) (Hamborg, 1945)
juolggebahkka (Lule Saami/Lule Samisk)
Good conditions for walking on foot on hard snow. (E)
Gode forhold for å gå til fots på hard snø. (N)
Bra gångföre på hård snö. (SW)
(Ryd 2001)
jur jure (Norwegian/Norsk)
A hail or snowstorm “hanging” down from a particular cloud (E)
En hagl, eller snøstorm som henger ned fra en enkelt sky. (N)
(Ertsvåg 2005)
jure jur (Norwegian/Norsk)
A hail or snowstorm “hanging” down from a particular cloud (E)
En hagl, eller snøstorm som henger ned fra en enkelt sky. (N)
(Ertsvåg 2005)
jökel (Swedish/Svensk)
Glacier (E)
Isbre (N)
goasstejiegŋa(LS)
(Ryd 1994) (Skum 1955)
jøkel (Norwegian/Norsk)
Glacier (E)
Isbre (N)
(Ertsvåg 2005)
jökelspricka (Swedish/Svensk)
Crack, crevice in a glacier (E)
Bresprekk (N)
Spricka i en jökel (SW)
Jiegŋasálla (LS)
Tsoeptsen-saalanimme (SS)
(Ryd 1994)
jøkleføre (Norwegian/Norsk)
Snow with a layer of ice on top. (E)
Snø med et lag av is på overflaten. (N)
(Ertsvåg 2005)
151
jøkleræs (Norwegian/Norsk)
Avalanche (E)
Et snøras eller skred. (N)
(Ertsvåg 2005)
jøkul (Norwegian/Norsk)
Glacier or old snow lying for several years (E)
En bre, eller snø som har ligger over flere år. (N)
(Ertsvåg 2005)
järnskare (Swedish/Svensk)
Iron crust on the snow, can carry a moose (US English) elk (UK English) (E)
En ”jern skare” på snøen – den aller hardeste skaren (N)
Järnskare, skare som bär en älg (SW)
Ruovddetjarvva (LS)
Ruovdecuoŋu-cugŋo (S)
(Ryd 1991) (Ryd 2001)
jyjse, jisie (South Saami/Sør Samisk)
Frost on the ground and trees/ Frosty conditions for skiing, sledging and so on (E)
Rim på mark og trær/Rimføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jådahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Good skiing conditions (E)
Godt skiføre (N)
Bra skidföre (SW)
(Ryd 2001)
jålås (Lule Saami/Lule Samisk)
Path made by feet in snow (E)
Trampet sti i snøen. (N)
Fottrampad stig i snön (SW)
(Ryd 2001)
jåmidit (Lule Saami/Lule Samisk)
About the ice on a lake when it freezes and cracks/ about the air during
a snow storm. (E)
Om isen på en sjø når den fryser og sprekker/ om luften under et uvær
med snø. (N)
Om sjöis när den fryser och spricker / om luften vid snöstorm (SW)
(Ryd 2001)
jåvggåt (Lule Saami/Lule Samisk)
To be completly covered by snow. (E)
Bli helt oversnødd (N)
Bli helt översnöad (SW)
(Ryd 2001)
152
jåvkelidh (South Saami/Sør Samisk)
To be completely covered by blowing snow/To be covered by snow (E)
Fyke igjen, bli snødd ned (N)
(Bergsland and Magga 1993)
jåvkelistedh (South Saami/Sør Samisk)
To be covered by blowing snow ( about a track) (E)
Fyke igjen (om et spor) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
153
K
káffabievlla(Lule Saami/Lule Samisk)
A bare spot, large enough to make coffee (E)
En bar flekk som er stor nok til at man kan koke kaffe (N)
Kaffebarfläck, tillräckligt stor så man ryms att koka kaffe. (SW)
(Ryd 2001)
kakelinne (Norwegian)
Mild weather in December – at the time of baking cakes before Christmas (E)
Mild vær i desember, ofte på samme tid som det tradisjonelt ble bakt til jul (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005)
kaldsnø (Norwegian/Norsk)
Light, dry and cold snow (E)
Lett, tørr og kald snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
kalәvә (t) (Inuit) (Central Siberian Yupik9
Sink into water, mud or snow (E)
Synke ned i vann, mudder eller snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:154)
kallgneda (Swedish/Svensk)
Cold weather, at least twenty below freezing (celsius), that will make bad gliding
for sledges or skis (E)
Kaldt vær, minst tyve grader minus, som gir dårlig gli for ski og sleder. (N)
Kallt väder, minst minus tjugo grader, som gär trögt och tungt slädeföre eller
skidföre (SW)
(Ryd 1994)
kallkrämma krämma (Swedish/Svensk)
Wet snow that will get stuck on sledge runners when they stop moving (E)
Våt snø som setter seg fast i kjelker eller sleder når de står stille (N)
Fuktig snö som fastnar i kälken när den står stilla (SW)
(Ryd 1994)
kallrök (Swedish/Svensk)
Cold air condensing like smoke in the air due to open water, or from a
reindeer herd (E)
Frostrøyk fra åpent vann eller en reinsdyrflokk (N)
Kallrök, från öppet vatten eller renhjord (SW)
russna (LS)
(Ryd 1994)
154
kalve (Norwegian/Norsk)
When an iceberg is loosing a large piece of ice (E)
Når et isfjell mister et stort stykke med is (N)
(Norsk Polarklubb 1933) (Nyhus 1910) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born
1926 place of living Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født
1926 bosted Lillehammer)
kalv(er) (Norwegian/Norsk)
A piece or pieces from a glacier (but not as large as an iceberg) (E)
En del eller deler av en bre som er et resultgat av at denne har kalvet
(mindre enn isfjell) (N)
(Norsk Polarklubb 1933) (Nyhus 1910) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born
1926 place of living Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født
1926 bosted Lillehammer)
kalvis (Norwegian/Norsk)
A piece or pieces from a glacier (but not as large as an iceberg) (E)
En del eller deler av en bre som er et resultgat av at denne har kalvet
(mindre enn isfjell) (N)
(Halvor Mørk) from Lillehammer municipality/ Muntlig kilde januar 2006,
mann 80 år (Halvor Mørk) fra Lillehammer)
kanangniut (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Snowdrifts formed by a north-east wind (E)
Snøfonner som er dannet av vind fra nord-øst (N)
(Spalding 1979 and Goldsworthy 1989)
kaneq (Yupik Inuit)
Frost (E)
Frost (N)
(Jacobsen 1984)
kaner (Yupik Inuit)
Be frosty/frost (E)
Frost/det å være frostfylt/kaldt (N)
(jacobsen 1984)
kanevcir (Yupik Inuit)
To get fine snow particles/to get fine rain particles (drizzle)(E)
A få fin snø /regn (N)
(Jacobsen 1984
kanevvluk (Yupik Inuit)
Fine snow/rain particles (E)
Fine snøpartikler eller fnugg (N)
(Jacobsen 1984)
155
kangersok (Greenlandic/Grønlandsk)
The snow fall (E)
Snøfallet (N)
Snefaldet (D)
(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980)
kangutik (Inuktitut)
Thin ice crystals formed on top of sikuliak (E)
Tynne is krystaller som blir dannet på toppen av sikuliak (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
kanijuk(Inuktitut)
Thin ice crystals formed on top of sikuliak (E)
Tynne is krystaller som blir dannet på toppen av sikuliak (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
kaniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Frost formed by condensation (E)
Frost som kommer fra kondensering (N)
(Spalding 1979 and Goldsworthy 1989)
kaniq (Inuktitut- Igloolik)
Mound created by ice accumulation at one end of an aukkarniq (polynya) (E)
En opphopning av is dannet i en ende av et åpnet område i ellers islagt hav (N)
(Laidler, 2007:452)
kanit (Pluralis)(Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Caverns in the sea-ice formed by the collection of soft slush ice in the fall which, when frozen
in the winter, separates, (forming frost filled holes within the ice) such are danger to dog-team
travellers (E)
Hulrom i havisen som kommer fra myk sørpeaktig is om høsten som når den fryser om
vinteren deler seg /separerer slik at det skapes kulde hull inne i isen. Slik hull er farlige for
dem som reiser med sledehunder (N)
(Spalding 1979 and Goldsworthy 1989)
kanngutikuluit (Inuktitut)
Small snowdrift formations (E)
Små skavl formasjoner (N)
(Bennet and Rowley 2004)
kassut (Greenlandic/Grønlandsk)
Icepan/ Small pieces of ice floating in salt water ? (E)
Mindre biter med is som flyter i saltvann ? (N)
(Nuttall 1992)
katagarjuk (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Frost crystals that fall from the roof or window of a snow house (igloo) (E)
Frost krystaller som faller ned fra taket i en iglo (N)
(Schneider 1985) (Goldsworthy 1989)
156
katakartanaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Snow with a thin hard crust that gives way under foot (E)
Snø med en hard og tynn skare som man trår igjennom med foten. (N)
(Schneider 1985) (Goldsworthy 1989)
kavcak (Yupik Inuit)
Hailstone (E)
Haggel (N)
Jacobson, 1984: 192)
kavcirtuq (Yupik Inuit)
It is hailing (E)
Det hagler (N)
(Jacobson, 1984: 193)
kavisilaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Snow roughened by rain or frost (E)
Snø som har fått en ujevn hard overflate av regn eller frost (N)
(Schneider 1985) (Goldsworthy 1989)
kavtak (Yupik Inuit)
Hailstone (E)
Haggel (N)
Jacobson, 1984: 192-193)
kavtakuaraat (Yupik Inuit)
Hailstones (N)
Haggelkorn (N)
(Jacobson, 1984: 193)
kavtiit (Yupik Inuit)
Hail (E)
Haggel vær (N)
(Jacobson, 1984: 193)
kavtuk (Yupik Inuit)
Hailstone (E)
Haggel (N)
Jacobson, 1984: 193)
kavtuut (Yupik Inuit)
Hail (E)
Haggel vær (N)
Jacobson, 1984: 193)
kavvaq (Inuktitut- Pangnirtung)
Large multi-year ice that move in from further north (E)
Store mengder med is som er flere år som kommer inn fra lengre nord (N)
(Laidler, 2007:462)
157
khianguliut (Aivilikmiut Inuit)
The time when ice forms all around the ocean-shore (November) (E)
Tiden når isen legger seg langs kysten (November) (N)
(Sutton 1985)
kikkulәq (Inuit)
Seal hole in the ice (E)
Selhull i isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:174)
kikkuliq (Seward Peninsula Inuit) (Eastern Canadian Inuit) (Greenland Inuit)
Seal hole in the ice (E)
Selhull i isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:174)
kikuliq (Seward Peninsula Inuit)
Seal hole in the ice (E)
Selhull i isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:174)
kilaajuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Holes melted in the lake or river ice (E)
Hull som er smeltet i isen på sjøer eller elver (N)
(Spalding 1979 and Goldsworthy 1989)
killait (Inuktitut- Pangnirtung)
Melt holes (E)
Smeltehull (N)
(Laidler, 2007:462)
killaq (Inuktitut- Igloolik)
Melthole (E)
Smelte hull (N)
(Laidler, 2007:452)
killiminiq (Inuktitut- Pangnirtung)
Rough multi-yar ice from the edge of ice further north (E)
Ujevn flerårsis fra kanten av isen lengre nord (N)
(Laidler, 2007:462)
killit (pluralis) (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Moving fields of ice (E)
Områder med is sommer i bevegelse (N)
(Spalding 1979 and Goldsworthy 1989)
kinirtaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Damp snow which is compact (E)
Fuktig snø som er kompakt (N)
(Schneider 1985) (Goldsworthy 1989)
158
kiviniq (Inuktitut)
Depression in the ice caused by the weight of high-tide water risen up through
cracks in the ice (E)
Fordypninger i isen som blir dannet av vekten av høy vann som blir presset
opp gjennom sprekker i isen. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novali )
kiviniq (Inuktitut- Pangnirtung)
Wet snow that sinks into the ice and becomes part of it (E)
Våt snø som synker ned på isen og som blir en del av den (N)
(Laidler, 2007:462)
kiγγuliq (Eastern Canadian Inuit)
Seal hole in the ice (E)
Selhull i isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:174)
kjellføre(Norwegian/Norsk)
Heavy compact snow that makes it possible to ski on top of bogs and other difficult
areas like stone boulders (E)
Tung kompakt snø som gjør det mulig å gå på ski over myrer og annet
vanskelig terreng som steinrøyser. (N)
(Ertsvåg 2005)
kjelkeføre (Norwegian/Norsk)
Good condition for using a sledge (the kind a man or a child is sitting or laying on) (E)
Godt føre for å bruke en kjelke (N)
(Ertsvåg 2005)
kjøyve, kjøyving (Norwegian/Norsk)
Ice accumulating on top of ice due to continuous trickle of water freezing
on top of the ice, often to a considerable thickness. Sometimes creating large
areas covered by ice (E)
Is som legger seg i terrenget på grunn av vann som renner utover, fryser til is og
får stadig mere vann som flyter over og fryser. (N)
Svallis (SW)
Bassjka (LS)
Baedtedh (SS) Borrestidh, borrestovvedh (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
(Bergsland and Magga 1993)
159
kjøyving, kjøyve (Norwegian/Norsk)
Ice accumulating on to of ice due to continuous trickle of water freezing on
top of the ice, often to a considerable thickness. Sometimes creating large areas
covered by ice (E)
Is som legger seg i terrenget på grunn av vann som renner utover, fryser til is
og får stadig mere vann som flyter over og fryser. (N)
Svallis (SW)
Bassjka (LS)
Baedtedh (SS) Borrestidh, borrestovvedh (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
(Bergsland and Magga 1993)
klabbföre, klabbeføre (Swedish/Svensk) (Norwegian/Norsk)
Wet snow that gets stuck underneath skis (E)
Snø som fester seg under ski. (N)
klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth, klomhpetahke, klompedh,
klomhpedahke (SS)
(Ryd 1994) (Bergsland and Magga 1993)
klabb klabbe kladd kladde klabbesnø kladdesnø (Norwegian/Norsk)
Wet snow that gets stuck underneath skis (E)
Snø som fester seg under ski. (N)
klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth, klomhpetahke, klompedh,
klomhpedahke (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
klabbe klabb kladd kladde klabbesnø kladdesnø (Norwegian/Norsk)
Wet snow that gets stuck underneath skis (E)
Snø som fester seg under ski. (N)
klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth, klomhpetahke, klompedh,
klomhpedahke (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
klabbesnø klabbe kladd kladde kladdesnø (Norwegian/Norsk)
Wet snow that gets stuck underneath skis (E)
Snø som fester seg under ski. (N)
klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth, klomhpetahke, klompedh,
klomhpedahke (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
kladd klabb klabbe kladde klabbesnø kladdesnø (Norwegian/Norsk)
Wet snow that gets stuck underneath skis (E)
Snø som fester seg under ski. (N)
klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth, klomhpetahke, klompedh,
klomhpedahke (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
160
kladde klabb klabbe kladd klabbesnø kladdesnø (Norwegian/Norsk)
Wet snow that gets stuck underneath skis (E)
Snø som fester seg under ski. (N)
klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth, klomhpetahke, klompedh,
klomhpedahke (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
kladdesnø klabb klabbe kladd kladde klabbesnø (Norwegian/Norsk)
Wet snow that gets stuck underneath skis (E)
Snø som fester seg under ski. (N)
klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth, klomhpetahke, klompedh,
klomhpedahke (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
klaka (Norwegian/Norsk)
Water is freezing to ice. (E)
Vann fryser til is (N)
(Oral information 19 year old boy with mother from Solør December 2005/ Muntlig
informasjon fra 19 år gammel gutt Ola Weihe med mor fra Solør desember 2005)
klank (Norwegian/Norsk)
Snow left after sledging and winter roads on fields and terrain where the rest
of the snow has melted in the spring. (E)
Snø som ligger igjen etter bruk av slede eller vintervei på marker og i terreng
hvor resten av snøen har smeltet om våren. (N)
Báhtset (LS)
(Oral information Arne Bakken born 1948 from Hodal in Hedmark December 2005/
Personlig meddelse Arne Bakken født 1948, desember 2005 fra Hodal i Hedmark)
klar is (Norwegian/Norsk)
Very strong transparent ice (E)
Stålis (N)
(Heramb 1979)
klauvfar (Norwegian/Norsk)
Tracks after moose (US English)/ elk (English English), reindeer/caribou
(often in snow) (E)
Spor etter kløvdyr som rein eller elg (ofte i snø) (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
kleksever (Norwegian/Norsk)
Weather with wet snowfall (E)
Vær med vått snøfall (N)
(Ertsvåg 2005)
klijnedh (South Saami/Sør Samisk)
To be covered by ice (E)
Bli dekket av is (N)
(Bergsland and Magga 1993)
161
klïjneldahke (South Saami/Sør Samisk)
Hard slippry conditions (both snow and ice) (E)
Hålkeføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klijneme (South Saami/Sør Samisk)
Slippry ice (E)
Glattis (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klokkna (Norwegian/Norsk)
When the snow is turning wet (E)
Når snøen blir våt. (N)
(Ertsvåg 2005)
klomhpedahke, klompehdh, klomhpedh-daelkie, klomhpehth-daelhkie,
klomhpehth, klomhpehtahke, (South Saami/Sør Samisk)
Skiing/walking/sledging conditions were snow gets stuck on skiis, shoes,
snowshoes or sledgerunners (E)
Klabbeføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klompehdh, klomhpedh-daelkie, klomhpehth-daelhkie, klomhpehth,
klomhpehtahke, klomhpedahke (South Saami/Sør Samisk)
Skiing/walking/sledging conditions were snow gets stuck on skiis, shoes, s
nowshoes or sledgerunners (E)
Klabbeføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klomhpedh-daelkie, klomhpehth-daelhkie, klomhpehth, klomhpehtahke,
klompehdh, klomhpedahke (South Saami/Sør Samisk)
Skiing/walking/sledging conditions were snow gets stuck on skiis, shoes,
snowshoes or sledgerunners (E)
Klabbeføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klomhpehtahke, klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth,
klompehdh, klomhpedahke (South Saami/Sør Samisk)
Skiing/walking/sledging conditions were snow gets stuck on skiis, shoes,
snowshoes or sledgerunners (E)
Klabbeføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klomhpehth, klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpetahke,
klompehdh, klomhpedahke (South Saami/Sør Samisk)
Skiing/walking/sledging conditions were snow gets stuck on skiis, shoes,
snowshoes or sledgerunners (E)
Klabbeføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
162
klomhpehth-daelhkie, klomhpedh-daelkie, klomhpehth, klomhpehtahke,
klompehdh, klomhpedahke (South Saami/Sør Samisk)
Skiing/walking/sledging conditions were snow gets stuck on skiis, shoes,
snowshoes or sledgerunners (E)
Klabbeføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klomhpehtidh (South Saami/Sør Samisk)
When snow gets stuck under skiis aqnd sledge runners (E)
Klabbe (om snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klovdeldahkesne, klovhreldahkesne, klovredahkesne (South Saami/Sør Samisk)
To be full of icecicles (E)
Er full av istapper (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klovhredh (South Saami/Sør Samisk)
To be full of snow lumps and icecicles ( about dogs and humans) (E)
Bli full av snøklumper eller istapper (om hund eller menneske) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klovhreldahkesne, klovredahkesne, klovdeldahkesne (South Saami/Sør Samisk)
To be full of icecicles (E)
Er full av istapper (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klovhreldihkie (South Saami/Sør Samisk)
Covered by ice- and snow lumps (E)
Dekket av snø og isklumper (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klovpe (South Saami/Sør Samisk)
A person that is snowblind (E)
En som er snøblind (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klovredahkesne, klovhreldahkesne, klovdeldahkesne (South Saami/Sør Samisk)
To be full of icecicles (E)
Er full av istapper (N)
(Bergsland and Magga 1993)
163
klubba (Swedish/Svensk)
Wet snow getting stuck underneath the hooves of a horse (Such snow has
to removed otherwise the horse will have to walk on a very slippry hooves
and might be seriously harmed) (E)
Våt snø som setter seg fast under hovene på en hest (Slik snø må fjernes,
ellers vil hesten måtte gå på meget glatte hover og kan bli alvorlig skadet) (N)
Fuktig snö fastnar under hästens hovar (SW)
(Ryd 1994) (Oral information 84 year old man from Ringsaker in Norway,
January 2006)
klyjhpeldihkie (South Saami/Sør Samisk)
A tree covered by water, humidity or wet snow (E)
Tre dekket av vann, fuktighet eller våt snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klæjhpan, klæjpodh (South Saami/Sør Samisk)
Covered by wet snow (E)
Dekket av våt snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klæjpodh, klæjhpan (South Saami/Sør Samisk)
Covered by wet snow (E)
Dekket av våt snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
klövskare (Swedish/Svensk)
The surface of the snow is so hard that it is barely possible to see the tracks of
animals (reindeer) (E)
Skaren er så hard at kløvspor nesten ikke kan sees (N)
Skaren är så hård i ytan att klövspår knapt syns. (SW)
gadtsatjarvva(LS)
(Ryd 2001)
kløvskare (Norwegian/Norsk)
The surface of the snow is so hard that it is barely possible to see the tracks of
animals (reindeer) (E)
Skaren er så hard at kløvspor nesten ikke kan sees (N)
Skaren är så hård i ytan att klövspår knapt syns. (SW)
gadtsatjarvva(LS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
klåvparidh (South Saami/Sør Samisk)
Turning snowblid ( about eyes) (E)
Bli snøblid (om øyne) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
164
knarra (Swedish/Svensk)
The sound of walking on ice or in soft wet snow (E)
Lyden av å gå i kramsnø eller is. Knirke om man går i kram snø og en noe mere
sprakende lyd om man går på is (N)
Knarra, om kramsnö när någon går. /Knastra, om tunn is när någon går (SW)
Smierrat (LS)
(Ryd 1994)
knarrsnö (Swedish/Svensk)
Cold snow that makes a sound like hinges on a door that has not been oiled. (E)
Kald sne som lager en lyd son kan likne på usmurte hengsler (N)
Kald snö som knarrar (SW)
(Ryd 1994)
knastra (Swedish/Svensk)
The sound of walking on ice or in soft wet snow (E)
Lyden av å gå i kramsnø eller is. Knirke om man går i kram snø og en noe
mere sprakende lyd om man går på is (N)
Knarra, om kramsnö när någon går. /Knastra, om tunn is när någon går (SW)
Smierrat (LS)
(Ryd 1994)
kneikelåm (Norwegian/Norsk)
Hillside made difficult by several jumps, turns and/or narrow areas in a row
down a steep hillside (E)
Bakke som er vanskelig på grunn av flere hopp, innsnevrede områder og
svinger i en bratt bakke. (N)
(Oral information Eyvind Falk born 1963 /Muntlig informasjon fra Eyvind Falk born 1963 )
knegrynne (Norwegian/Norsk)
Wading in snow up to the knees (E)
Vasse i snø til knærne. (N)
(Ertsvåg 2005)
knesnø (Norwegian/Norsk)
Snow up to the knees (E)
Snø opp til knærne (N)
(Ertsvåg 2005)
knixt (Swedish/Svensk)
A pile of snow in a road, made in downhills where the beam between the
sledge runners will hit the ground, dig up snow and leave a pile of snow. (E)
En forhøyning av snø på en vei, dannes i nedoverbakker der sledens
tverrsoverbjelke graver løs snø og legger igjen en haug snø (N)
Knöl av snö på vägar, bildas i nerförsbackar där skackelaxålen gräver lös
och lämnar snö. (SW)
(Ryd 1994)
165
knotter (Norwegian/Norsk)
Iceformations in the sea smaller than icebergs and rounded (E)
Isformasjoner runde somm knotter (N)
(Norsk Polarklubb 1933)
kok av sne (Norwegian/Norsk)
Heavy blowing and wind with snow (E)
Det koker av snø/mye vind ofte i forskjellige retninger (N)
(Ingstad 1935)
konstfrusen (Swedish/Svensk)
Frozen in an artifical way (E)
Frosset på kunstig måte (N)
Frusen på konstgjord väg (SW)
(Allén 1991)
kornsnø (Norwegian/Norsk)
Grainy snow (E)
Kornet snø/kornsnø (N)
Saanja-lopme, saanje-lopme (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
koss iskoss (Norwegian/Norsk)
Arctic ice (bits and pieces from glaciers) being part of the pack ice (E)
Arktisk is (små stykker av is fra isbreer og isfjell) som er en viktig del av
pakkisen sammen med isflak (N)
Skoss(er) (D)
(Norsk Polarklubb 1935) (Ingstad 1935)
kovdam (Norwegian/Norsk)
Heavy air with snow(E)
Tung luft med snø (N)
(Ertsvåg 2005)
kram (Norwegian/Norsk)
When the snow is soft and possible to make into snowballs (E)
Når snøen er mulig å forme feks til snøballer og den henger godt sammen. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Riksmålsforbundet 1973)
kramskrede (Norwegian/Norsk)
Avalanche with soft wet snow (E)
Ras eller skred med våt snø (N)
(Ertsvåg 2005)
kramsno (Norwegian/Norsk)
Soft snow possible to make into snowballs (E)
Når snøen er mulig å forme feks til snøballer og den henger godt sammen. (N)
Slohte (SS)
(Ertsvåg 2005) (Bergsland and Magga 1993)
166
krap, krav (Norwegian/Norsk)
Small pieces of ice and snow (E)
Små stykker av is og snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
krav, krap (Norwegian/Norsk)
Small pieces of ice and snow (E)
Små stykker av is og snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
krave, iskrav (Norwegian/Norsk)
Ice in the process of being permanent (E)
Is som er i ferd med å legge seg (N)
(Oral information January 2006 man 80 year old (Halvor Mørk) from
Lillehammer municipality/ Muntlig kilde januar 2006, mann 80 år
(Halvor Mørk) fra Lillehammer)
kremme (Norwegian/Norsk)
When the snow is soft and possible to make into snowballs (E)
Når snøen er mulig å forme feks til snøballer og den henger godt sammen/
kram snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
krievvien-aajroe (South Saami/Sør Samisk)
Tracks in the snow after a reindeer herd (E)
Spor i snøen etter en reinsflokk/hjord (N)
(Bergsland and Magga 1993)
krämma (Swedish/Svensk)
When the snow is soft and possible to make into snowballs (E)
kram snø (N)
(Ryd 1994)
krämma kallkrämma (Swedish/Svensk)
Wet snow that will get stuck on sledge runners when they stop moving (E)
Våt snø som setter seg fast i kjelker eller sleder når de står stille (N)
Fuktig snö som fastnar i kälken när den står stilla (SW)
(Ryd 1994)
kucukaR (Inuit)
Icicle (E)
Istapp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:179)
kucuknag (Central Alaskan Yupik)
Icicle (E)
Istapp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:179)
167
kugluaqtuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
New-formed thin ice piles or folds formed by action of moving ice (E)
Nylig dannet tynn is som er samlet i hauger eller foldinger av is i bevegelse(N)
(Spalding 1979 and Goldsworthy 1989)
kuiviniq (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice frozen over rocks along the shore (E)
Is som har frosset over klipper langs havkanten (N)
(Laidler, 2007:443)
kujjiniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Hole melted in the sea ice by a foreign object such as sea-weed or a pebble (E)
Hull som er smeltet i havisen av et fremmed element slik som av tang eller en liten stein (N)
(Spalding 1979 and Goldsworthy 1989)
kujjirtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Melt rivers (E)
Smelte elver (N)
(Laidler, 2007:462)
kulde (Norwegian/Norsk)
Cold (E)
Kaldt (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
kuldegysning (Norwegian/Norsk)
Shivering shortly from the cold (E)
Skjelvekortvarig av kulde (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
kuldeskjær (Norwegian/Norsk)
To easily freeze/get cold (about a human) (E)
Ha lett for å fryse (N)
(Bergsland and Magga 1993) (Riksmålsforbundet 1973)
kumla (Inuit) (Alutiiq Alaskan Yupik)
Freeze (E)
Fryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:182)
kumla (Central Alaskan Yupik)
Coldness or cold thing(E)
Kulde eller kald ting (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:182)
kumlałәq (Naukan Siberian Yupik)
Frozen (E)
Frossen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:182)
168
kumlaŋalRia (Naukan Siberian Yupik)
Coldness (E)
Kulde aktig(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:182)
kumlatә (Naukan Siberian Yupik)
Freeze (E)
Fryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:182)
kusiqaq (North Alaskan Inuit)
Place were melting snow drips (E)
Sted som smeltende snø drypper (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:179)
kussuk (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Icicle (E)
Istapp (N)
(Spalding 1979 and Goldsworthy 1989)
kusugak (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Stalagmite of ice (E)
Stalagmitt av is (N)
(Spalding 1979 and Goldsworthy 1989)
kusukaq (Central Siberian Yupik)
Glaciated spot where water has dripped and frozen to the ground (E)
Islagt område der vann har dryppet og frosset til bakken (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:179)
kusuluγaq (North Alaska Inuit)
Icicle (E)
Istapp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:179)
kusuRaq (Naukan Siberian Yupik)
Icicle (E)
Istapp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:179)
kusuγaq (Greenland Inuit) (Eastern Candian Inuit) (Western candian Inuit)
Icicle (E)
Istapp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:179)
kutuluγaq (North Alaskan Inuit)
Icicle (E)
Istapp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:179)
169
kuvvilukajuq (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice that will not be breaking off (E)
Is som ikke brekker av (N)
(Laidler, 2007:443)
kuzuluγaq (Seward Peninsula Inuit)
Icicle (E)
Istapp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:179)
kyla (Swedish/Svensk)
Conditions with cold temprature (E)
Tilstand av lav tempratur (N)
Tillstånd av låg tempratur (SW)
köld (Swedish/Svensk)
Conditions with very low temprature (E)
En tilstand med svært lav tempratur (N)
Tillstånd av mycket låg tempratur (SW)
köldknäpp (Swedish/Svensk)
Short periode with very cold weather (E)
Kort periode med meget kaldt vær (N)
Hastigt påkommande kortare period med stark kyla (SW)
(Allén 1991)
köldsprickor (Swedish/Svensk)
Deep cracks in the fingers, made when hands are wet in cold weather (E)
Kulde sprekker i fingrer, dannes om hendene blir våte i kaldt vær (N)
Djupa sprickor i fingrarna, bildas om händarna blir fuktiga i kallt väder (SW)
(Ryd 1994)
170
L
l a a f a (South Saami/Sør Samisk)
Mild weather/weather in winter with thaw/melting (E)
Mildt vær/tøvær om vinteren (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
laavlesidh (South Saami/Sør Samisk)
Snow a little (E)
Snø litt (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
lablat fällblöta (Swedish/Svensk)
Thawed or wet snow in spring, the snow will collapse with the weight of a skier (E)
Gjennomtinet snø om våren, snøen vil falle sammen ved vekten av en skiløper (N)
Fällblöta, genomtinad snö på våren. Snöen vil falla ihop av vikten av en
skidåkare(SW)
Siebla (LS)
(Ryd 1994)
lábllat (Lule Saami/Lule Samisk)
Wet snow that is starting to disintegrate, snow bridge over brooks/streams will f
all down. (E)
Bløt snø som synker sammen, snøbro over bekk faller sammen. (N)
Blöt snö faller ihop, snöbro över bäck rasar (SW)
(Ryd 2001)
láho (Lule Saami/Lule Samisk)
Mild weather in fall, most common up in the mountains (E)
Mild høstluft, vanligst i fjellet. (N)
Mild höstvinterluft, vanligast i fjällen (SW)
(Ryd 2001)
lahtto (Lule Saami/Lule Samisk)
Ski tracks (E)
Skispor (N)
Skidspår (SW)
(Ryd 2001)
láhtu, láhttu (North Saami/Nord Samisk)
Ski track (E)
Ski spor (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
láhttu, láhtu (North Saami/Nord Samisk)
Ski track (E)
Ski spor (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
171
lake ice (English/Engelsk)
Ice on a lake (E)
Is på en sjø (N)
(Jeffries 2006)
laktjes, latjkes (South Saami/Sør Samisk)
No ice along land, while ice is still covering the rest of the water (E)
Isfritt langs land (N)
(Bergsland and Magga 1993)
land-fast ice (English/Engelsk)
Ice attached to the shore (E)
Is som har frosset fast langs stranden og som strekker seg utover åpent vann/hav (N)
(McGrath, 2007:39) (Fortier, Barber and Michaud 2008)
landkallen (Swedish/Svensk)
Ice that goes all the way down to the bottom at shallow even beaches. (E)
Is som går helt ned til bunnen ved jevne grunne strender. (N)
Is som ligger på botten vid grunda släta stränder. (SW)
gálla(LS)
(Ryd 1994)
landvak (Swedish/Svensk)
Open water along the land, on otherwise ice-covered lakes (in spring). (E)
Råk langs land på islagte sjøer (når isen begynner å smelte åpnes først en råk
langs land mens isen ute på sjøen fremdeles er tykk og sikker(N)
Vak längs stränderna i sjöar (När isen börjar smälta öppnas först en landvak,
medan isen ännu er tjock och säker ute på sjön (SW)
Muolon (LS)
(Ryd 1994)
lapphandskar(Swedish/Svensk)
Large down-like snowflakes (E)
Stor luftige snøflak (Lapphandsker er egentlig samevotter av reinskinn med
håret på) (N)
Stor yviga snöflingor ( lapphandskar är stora tumhandskar av rensken
med håret kvar) (SW)
(Ryd 1994)
larkkat (Lule Saami/Lule Samisk)
It snows a lot in a short time and it stops to snow rather abruptly (E)
Det snør mye på kort tid og snøværet stopper ganske plutslig (N)
Det snär mycket på kort tid och blir uppehåll ganska tvärt. (SW)
(Ryd 2001)
latjkes, laktjes (South Saami/Sør Samisk)
No ice along land, while ice is still covering the rest of the water (E)
Isfritt langs land (N)
(Bergsland and Magga 1993)
172
laussnø (Norwegian/Norsk)
Loose snow (Norwegian)
Løs snø (N)
(Ertsvåg 2005) (Fønhus 1945) (Fønhus 1946)
lave (Norwegian/Norsk)
Falling down, often used about a heavy snowfall (E)
Falle ned, som regel brukt om et tett snøfall. (N)
(Ertsvåg 2005)
lavin, snöskred (Swedish/Svensk)
Avalanche (E)
Snøskred (N)
Ras av stora snömassor utför slutning (SW)
Rido (LS)
L o p m e - r æ j r o e , l o p m e - v æ j r o e , l o p m e - v yj r e m e ( S S )
(Allén 1991)
lavine (Norwegian/Norsk)
Avalanche (E)
Snøskred (N)
Lavin (SW)
Rido (LS)
L o p m e - r æ j r o e , l o p m e - v æ j r o e , l o p m e - v yj r e m e ( S S )
(Ertsvåg 2005)
lavki, lavkki (North Saami/Nord Samisk)
Slippery going; ice covered with loose dry snow with no foothold (E)
Når det er glatt, is som er dekket av løs snø uten noe fotfeste. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
lavkki, lavki (North Saami/Nord Samisk)
Slippery going; ice covered with loose dry snow with no foothold (E)
Når det er glatt, is som er dekket av løs snø uten noe fotfeste. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
lavsnø (Norwegian/Norsk)
Snow attached to lichen hanging from branches (E)
Snø som henger seg fast på skoglav som henger fra grener på trær. (N)
(Ertsvåg 2005)
lead (English/Engelsk)
A fracture or passage that it is possible to move a ship through. (E)
En sprekk eller passasje som det er mulig å navigere et skip igjennom. (N)
(Couture 2004)
173
leama, leamaoe (South Saami/Sør Samisk)
Mild weather with melting in winter or fall (E)
Tøvær om vinteren eller høsten (N)
(Bergsland and Magga 1993)
leamkelidh, lïemkelidh (South Saami/Sør Samisk)
To thaw/melt very fast (E)
Tine opp i en fart (N)
(Bergsland and Magga 1993)
leamoe, leama (South Saami/Sør Samisk)
Mild weather with melting in winter or fall (E)
Tøvær om vinteren eller høsten (N)
(Bergsland and Magga 1993)
leavkedh (South Saami/Sør Samisk)
Ice that cracks/splits/ Fall through the ice. (N)
Is som revner/Falle igjennom isen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
lefsetøyr (Norwegian/Norsk)
Mild weather in December – at the time of baking cakes before Christmas (E)
Milldvær i desember –på samme tid som det bakes kaker til jul. (N)
(Ertsvåg 2005)
leggsnø (Norwegian/Norsk)
Snow up to the legs (E)
Snø opp til leggene (N)
(Ertsvåg 2005)
lettang (Norwegian/Norsk)
Good skiing (Norwegian)
Godt skiføre (N)
(Ertsvåg 2005)
liehppa (Lule Saami/Lule Samisk)
An open area in the ice has just frozen, the ice is thin and unsafe, but
it is difficult to notice the danger. (E)
En råk i isen som akkurat har frosset til med is. Isen er tunn og usikker,
men det er vanskelig å se dette. (N)
Vak som nyss har frusit, isen är tunn och farlig vilket dock är svårt att se (SW)
(Ryd 2001)
lïemkelidh, leamkelidh (South Saami/Sør Samisk)
To thaw/melt very fast (E)
Tine opp i en fart (N)
(Bergsland and Magga 1993)
174
lïemkes (South Saami/Sør Samisk)
To have melted/thawed (E)
Opptint (N)
(Bergsland and Magga 1993)
liemkiedidh, liemkietidh (South Saami/Sør Samisk)
Whenm the weather turns milder (E)
Bli mildere vær (N)
(Bergsland and Magga 1993)
liemkietidh, liemkiedidh (South Saami/Sør Samisk)
Whenm the weather turns milder (E)
Bli mildere vær (N)
(Bergsland and Magga 1993)
liemkies (South Saami/Sør Samisk)
Mild (around 0 degrees Celsius/around the point of freezing) (E)
Mild (omkring null grader) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
lievkiehtidh (South Saami/Sør Samisk)
To suddenly ”walk through”/ fall through the ice (E)
Plutselig gå igjennom isen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
linádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Silent skiing – skiing can be done without any sounds (E)
Stille skiføre (N)
Tyst skidföre (SW)
(Ryd 2001)
linnt (Norwegian/Norsk)
Mild/ the snow is melting usually in the spring (E)
Mildt/snøen smelter vanligvis om våren (N)
(Oral information Haldor Furulund (Born 1918) and Mattea Furulund
(Born 1919) Saksumdal Lillehammer February 2006 /Muntlig informasjon
fra Haldor Furulund (født 1918) og Mattea Furulund (født 1919) Februar 2006)
loahtte (Lule Saami/Lule Samisk)
A heavy snowfall (E)
Et stort snøfall (N)
Stort snöfall (SW)
(Ryd 2001)
lopme-måekie (South Saami/Sør Samisk)
A heavy snowfall in a short time (E)
Snøbyge (N)
Snöby (SW)
Bårggå (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
175
lopme-ræjroe, lopme-væjroe, lopme-vyjreme (South Saami/Sør Samisk)
Avalanche (E)
Snøskred (N)
Snöskred (SW)
Rido (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
lopme-sliehtie, sleervedh (South Saami/Sør Samisk)
Snow mixed with rain/sleet (E)
Snøblandet regn/sludd (N)
(Bergsland and Magga 1993)
lopme- tjehkere (South Saami/Sør Samisk)
Snowball (E)
Snøball (N)
(Bergsland and Magga 1993)
lopme-vetsmie (South Saami/Sør Samisk)
Grain of snow/snowflakes, new snow (E)
Snøkorn, nysnø (N)
Fleamoe, fleavma (SS) Fleamoes, fleamas (SS)
Nutaryuk (YI)
(Bergsland and Magga 1993)
lopme-væjroe, lopme-ræjroe, lopme-vyjreme (South Saami/Sør Samisk)
Avalanche (E)
Snøskred (N)
Snöskred (SW)
Rido (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
lopme-værsjoe , aajma (South Saami/Sør Samisk)
Snowstorm (E)
Snøstorm (N)
(Bergsland and Magga 1993)
lopme-vyjreme, lopme-væjroe, lopme-ræjroe (South Saami/Sør Samisk)
Avalanche (E)
Snøskred (N)
Snöskred (SW)
Rido (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
lopmedahke (South Saami/Sør Samisk)
Snowy condtions in fall (E)
Snøføre om høsten (N)
(Bergsland and Magga 1993)
176
lopmes daelvie (South Saami/Sør Samisk)
A winter with lots of snow (E)
Vinter med mye snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
lopmes, lopmijs (South Saami/Sør Samisk)
Lots of snow (E)
Snørik (N)
(Bergsland and Magga 1993)
lovvedh-lopme (South Saami/Sør Samisk)
Wet snow (E)
Våt snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
luckras upp (Swedish/Svensk)
Breaking up (about ice) (E)
Brytes opp (om is) (N)
Bryts upp (om is) (SW)
(Staake 2006)
lumi (Finnish dialect spoken i Norway/Kvensk)
Snow (E)
Snø (N)
Lunta (F)
(Universitet i Tromsø 2005)
lunta (Finnish/Finsk)
Snow (E)
Snø (N)
Lumi (K)
(Universitet i Tromsø 2005)
luobbot (Lule Saami/Lule Samisk)
Far apart, the reindeer will go far apart. (E)
Utspredt, rein vil gå langt fra hverandre. (N)
Spritt, renarna går utspritt. (SW)
(Ryd 2001)
luodda (Lule Saami/Lule Samisk)
Foot tracks (E)
Fotspor (N)
Fotspår (SW)
(Ryd 2001)
luotkkus (Saami/Samisk)
Loose snow (E)
Løs snø (N)
(Sammallahti, 1998: 110)
177
lyfta (Swedish/Svensk)
About ice: When water on top of the ice starts to drain down in cracks and
holes in the spring. (E)
Om is: Når vannet oppe på isen begynner å renne ned i råker og hull om våren
( isen har da en råk mot land og flyter som et stort sammenhengende flak
på sjøene) (N)
Om is: när vatten ovanpå isen strömmar ner gennom vakar och hål i slutet av
april eller början av maj säger man att isen lyfter (flyter med på vattnet med
landvak mot stränderna) (SW)
(Ryd 1994)
læjja (South Saami/Sør Samisk)
Snow on ground not covered by earlier snow (E)
Snø på barmark (N)
(Bergsland and Magga 1993)
lärkádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Skiing when the skiis sink deep down in the snow (E)
Skiene synker langt ned i snøen ”synkeføre” (N)
Sjunkföre (SW)
(Ryd 2001)
lødda lådde (Norwegian/Norsk)
Snow that clings heavily to skis or other equipment (E)
Snø som fester seg, kladder fast ved ski eller utstyr. (N)
(Ertsvåg 2005)
lössnö (Swedish/Svensk)
Loose snow (not wet) (E)
Løs snø (ikke våt) (N)
(Ryd 1994)
løssnø (Norwegian/Norsk)
Loose snow (not wet) (E)
Løs snø (ikke våt) (N)
Lössnö (SW)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
løype (Norwegian/Norsk)
Ski track (E)
Skispor (N)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
løypeskar (Norwegian/Norsk)
A canyon used for a ski track/ a place to cross/ come up into the
mountains (E)
Et skar brukt til å legge en løype (N)
(Fønhus 1946)
178
lådde lødda (Norwegian/Norsk)
Snow that clings heavily to skis or other equipment (E)
Snø som fester seg, kladder fast ved ski eller utstyr. (N)
(Ertsvåg 2005)
låmi (Norwegian/Norsk)
Hill suitable for skiing (E)
En bakke som er passende for å gå på ski i. (N)
(Oral information Eyvind Falk born 1963 /Muntlig informasjon fra Eyvind Falk født 1963)
lånjkijdit (Lule Saami/Lule Samisk)
Melting to slush; the lakes are filled by melt water (E)
Smelte til sørpe; sjøene blir fulle av smeltevann (N)
Smälta til sörja ; snön fylls med smältvatten. (SW)
(Ryd 2001)
låsså muohta (Lule Saami/Lule Samisk)
Heavy new snow (E)
Tung nysnø (N)
Tung nysnö (SW)
(Ryd 2001)
179
M
maa-irpak qaniryara’artuq (Yupik Inuit)
This season it is snowing early (E)
Denne årstiden kommer det snø tidlig (N)
(Jacobson, 1984:314)
macak (Inuit)
Moisture or slush (E)
Fuktighet eller sørpe (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:184)
maccak (Inuit)
Moisture or slush (E)
Fuktighet eller sørpe (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:184)
maddabievlla (Lule Saami/Lule Samisk)
No snow around the treetrunks (E)
Bart rundt trestammer (N)
Bart rundt trädstammar (SW)
(Ryd 2001)
mádjális dálkke (Lule Saami/Lule Samisk)
Mild weather, but the snow does not turn wet. (E)
Mildt vær, men snøen blir ikke våt. (N)
Milt väder, men snön blir inte blöt (SW)
(Ryd 2001)
magesnø (Norwegian/Norsk)
Snow all the way up to the stomach. (E)
Snødybde helt opp til mangen. (N)
(Ertsvåg 2005)
manerak (Greenlandic/Grønlandsk)
A smooth flat stretch of ice, which is ideal for sledging (E)
A jevn flat sterkning med is, som er idiell for å bruke hundeslede på (N)
(Nuttall 1992)
manguqtaliqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Sticky snow consistency (E)
Klistrete snø konsistens (N)
(Laidler, 2007:462)
mangtuqtuq (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik)
The process of snow softning (E)
Prosessen med at snøen blir krammere (N)
(Laidler, 2007:462) ( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 5 2 )
180
m a n g u q t u q (Inuktitut- Cape Dorset)
General process of the beginning of ice melt (E)
Den generelle prosessen med starten på at isen smelter (N)
(Laidler, 2007:443)
maniilaq (Inuit) (Inuktitut- Igloolik)
Rough ice (E)
Ujevn is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:190) ( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 5 2 )
maniilaq (Seward Peninsula Inuit)
Rough, uneven ice (E)
Ujevn is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:190)
maniłłat (Greenland inuit)
Hummocky ice (E)
Is som hengekøyer (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:190)
maniilaq (Greenlandic/Grønlandsk) (Aivilik Inuit) (I)
Rounded formations of ice in saltwater often attached to other ice (E)
Ice hummocks in sea ice (E) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
Is knoller (N)
Isforhøyninger på saltvannsis (N) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
Isknolde (D)
(Høeg 1993) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
manillat (Greenlandic/Grønlandsk)
The ice-scape changes and become broken (E)
Islandskapet forandrer seg og brekkes opp (N)
(Nuttall 1992)
manillat (Western Candian Inuit)
Rough Ice (E)
Ujevn is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:190)
maniilaq (Eastern Candian Inuit)
Surface of pack ice with icicles (E)
Overflate av pakkis meds istapper (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:190)
maniilyaq (North Alska Inuit)
Surface of ice that is not smooth (E)
Overflate på is som ikke er jevn (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:190)
181
márahat, -haga (North Saami/Nord Samisk)
Large beaten winter track (E)
Et kraftig spor etter mange dyr/mye ferdsel. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
maRRaR (Inuit)
Sink into softground or snow (E)
Synke inn i bløt snø eller bakke (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:193)
marruluin (Inuktitut- Cape Dorset)
Broken ice with debris, from other areas (E)
Oppbrukket is med drivgods fra andre steder (N)
(Laidler, 2007:443)
marsipansnø (Norwegian/Norsk)
Marzipan like snow (E)
Snø med en marsipan lik konsistens mest om våren (N)
(Lauritzen 2003)
maRu (Inuit)
Sink into softground or snow (E)
Synke inn i bløt snø eller bakke (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:193)
maRuaya (Central Siberian Yupik)
Walk through deep snow (E)
Gå gjennom dyp snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:193)
maRunnaq (Seward Peninsula Inuit)
Cross open water by jumping from floe to floe (E)
Krysse åpent vann ved å hoppe fra isflak til isflak (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:194)
maRuya (R) (Inuit)
Soft snow (E)
Myk snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:194)
masak (Inuktitut) (Aivilik Inuit) (North Alaskan Inuit) (Western Canadian Inuit) Wet,
saturated snow(E)
Våt snø gjennomtrukket av vann (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979 )(Fortescue, Jacobson and Kaplan,
1994:184)
182
m a s a k (Western Canadian Inuit) (Eastern Candian Inuit)
Melting snow (E)
Smeltende snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:184)
masak (East Canadian Inuit)
Fall of wet snow (E)
Snøfall med våt snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:184)
masaq (Inuktitut- Pangnirtung)
Wet, mushy snow (E)
Våt, klistrete snø (N)
(Laidler, 2007:462)
massak (North Alaskan Inuit)
Slush (E)
Sørpe (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:184)
massak (North Alaskan Inuit)
Slush and ready to slide ( verbal)(E)
Sørpe og rett før det sklir (verbal) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:184)
matcak (North Alaskan Inuit)
Slush (E)
Sørpe (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:184)
matsaaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Snow soaked in water, half melted ( either in a kettle or on the ground) (E)
Snø som er halveis gjennomtrukket av vann (enten i en gryte eller på bakken) (N)
(Schneider 1985) (Goldsworthy 1989)
matsaaq (Inuktitut- Cape Dorset)
When water drains through the ice (E)
Når vannet drenerer gjennom isen (N)
(Laidler, 2007:443)
matsak (North Greenland Inuit)
Wet snow (E)
Våt snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:184)
matsaq (Eastern Canadian Inuit)
Wet snow (E)
Våt snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:184)
183
mau (Western Canadian Inuit)
Put feet in snow or water (E)
Få foten ned i vann eller snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:194)
mau (Eastern Canadian Inuit)
Small ice floe that sinks when one steps onto it (E)
Lite isflak som synker når man trår på det(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:194)
mauja (Inuktitut)
Soft snow easy to sink into (E)
Løssnø lett å synke ned i (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
maujaq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Deep soft snow, making walking or sledding difficult (E)
Dyp myk snø som gjør det vanskelig å gå eller bruke slede (N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
maujaraq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Small ice pan (E)
Et lite rundet område med is(N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
maujaraq (Inuktitut- Pangnirtung)
Shore line ice brak up (E)
Isen langs land brekker opp (N)
(Laidler, 2007:462)
mauγaq (Seward Peninsula Inuit)
Sink into soft ground or snow (E)
Synke ned i løs snø eller bakke (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:194)
mauyaq (North Alaskan Inuit)
Soft snow (E)
Myk snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:194)
mauyaq (Eastern Canadian Inuit)
Deep snow (E)
Dyp snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:194)
184
mavhle, mavhledahke, hihpedh, hihpedh-lopme (South Saami/Sør Samisk)
Deep snow (E)
Dypsnø (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
mavhledh, mavhledahke, hihpedh, hihpedh-lopme (South Saami/Sør Samisk)
Deep snow, so much new snow that a person skiing (E)
Dypsnø, meget nysnø så det blir dyprent og tungt føre (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
maγu (North Alaskan Inuit)
Sink into soft ground or snow (E)
Synke ned i løs snø eller bakke (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:194)
meajkas, meajkoes (South Saami/Sør Samisk)
To be thawed, partly frozen, partly thawed (E)
Opptint/Delvis opptint, delvis tilfrosset (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
meajkoes, meajkas (South Saami/Sør Samisk)
To be thawed, partly frozen, partly thawed (E)
Opptint/Delvis opptint, delvis tilfrosset (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
medde (Norwegian/Norsk)
Ski track (E) ”I say the word with ”ei”, while Trond who has grown
up here, says ”medde” (The Brumund river was in earlier time the dividing
line between use of diphtongs (Ringsaker) and Furnes on this side, that did
not use diphtongs”) (Quotation Karen Solberg letter of 5th of February 2006)
Skiløype (N) ”Jeg sier ordet med tydelig difting ”ei”, mens Trond som har vokst
opp her, sier medde (Brumund-elva skilte før mellom folk som brukte
diftonger (Ringsaker) og Furnes på denne siden, som ikke brukte det !)
(Sitat Karen Solberg brev av 5 Februar 2006)
(Gjøvik/Toten dialect oral source Haakon Glommen Eriksen
born 1959, January 2006 / Gjøvik/ Toten dialekt muntlig kilde
Haakon Glommen Eriksen født 1959, Januar 2006)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer) (Oral
source Karen Solberg born 1932 ,February 2006/Muntlig kilde Karen Solberg
Brumundal født 1932, Februar 2006 )
medrand (Swedish/Svensk)
A path made for sledge runners, sometimes shaved down in the snow by a
planer in order to get deep down (E)
Et spor for meier, kan bli kjørt opp med en høvel (N)
Medspår i snön, kan köras upp med hyvel för att bli djupa (SW)
(Ryd 1994)
185
meidde (Norwegian/Norsk)
Ski track (E) ”I say the word with ”ei”, while Trond who has grown up here,
says ”medde” (The Brumund river was in earlier time the dividing line
between use of diphtongs (Ringsaker) and Furnes on this side, that did
not use diphtongs”)
Skiløype (N) ”Jeg sier ordet med tydelig difting ”ei”, mens Trond som har
vokst opp her, sier medde (Brumund-elva skilte før mellom folk som
brukte diftonger (Ringsaker) og Furnes på denne siden, som ikke brukte det !)
(Oral source Karen Solberg born 1932 February 2006/
Muntlig kilde Karen Solberg Brumundal født 1932 Februar 2006)
melt/melting (English/Engelsk)
When the snow or ice turns into water. (E)
Smelter. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Brittannica 1998)
meltwater (English/Engelsk)
Water from melting (E)
Vann fra smelting/Smeltevann (N)
Smältvatten (SW)
Oavloj (LS)
(Barr 1995)
mәtәk (Inuit)
Slush ice in a fishing hole (E)
Sørpe is i et hull for fiske (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:199)
mәtu (Inuit)
Slush ice in a fishing hole (E)
Sørpe is i et hull for fiske (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:199)
miejkiehtidh (South Saami/Sør Samisk)
To start to thaw/thaw suddenly (E)
Begynne å tine/Pluselig tine (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
mïevredahke, mïevredh (South Saami/Sør Samisk)
Wet skiing/wet snow conditions (E)
Vått føre (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
mïevredh, mïevredahke (South Saami/Sør Samisk)
Wet skiing/wet snow conditions (E)
Vått føre (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
186
mïevredh, mïevredidh (South Saami/Sør Samisk)
To thaw so much/ to have such a wet snow that snow does not
get stuck under skiis (E)
Tine så mye at det ikke klabber under skiene (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
mïevredidh, mïevredh (South Saami/Sør Samisk)
To thaw so much/ to have such a wet snow that snow does not get
stuck under skiis (E)
Tine så mye at det ikke klabber under skiene (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
mildväder (Swedish/Svensk)
Winterweather with temperature above the point of freezing (E)
Vintervær med tempratur over frysepunktet/milldvær) (N)
Vinterväder med tempratur over fryspunkten (SW)
(Allén 1991)
mildvær (Norwegian/Norsk)
Winterweather with temperature above the point of freezing (E)
Vintervær med tempratur over frysepunktet/milldvær) (N)
Vinterväder med tempratur over fryspunkten (SW)
(Oral source)
millutsiniq (Inuktitut- Cape Dorset)
A slushy patch of ice caused by snowfall (E)
Et sørpete parti av is som er skapt av snøfall (N)
(Laidler, 2007:443)
milutsinik (Inuktitut)
Ice formed at the flow edge when snow-soaked water freezes (E)
Is som former seg iskanten når snø som er gjennomtrukket av vann
fryser. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
Mingqutnguaq (Yupik Inuit)
Shard of rotten or hneycomb ice (E)
Stykker av råtten eller hullete is (N)
(Jacobson, 1984:238)
mingullaut (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Fine, powdery snow which sifts in through cracks, or settles on objects (E)
Fin, pulver snø som siver inn gjennom sprekker, eller som legger seg på gjenstander(N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
187
minguriniq (Inuktitut)
Slush ice formed along the flow edge or shore line due to snow falling
or blowing onshore. (E)
Sørpe is langs iskanten eller strandlinjen fra snø som blåser mot
land eller mot iskanten. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
minuirniq (Inuktitut- Igloolik)
”Ground” ice – moving ice (E)
Strandet is –bevegelig is (N)
(Laidler, 2007:452)
minusgrad, köldgrad (Swedish/Svensk)
Tempratures below freezing (E)
Minusgrader, kuldegrader (N)
(Allén 1991)
miqiaq (Inuktitut)
Melting or “moulting” ice – thick pack ice (E)
Is som holder på å smelte – tykk pakkis. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
m i s a k (Western Canadian Inuit)
Wet snow (E)
Våt snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:184)
mitik (North Alaska Inuit)
Slush ice (E)
Sørpe is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:199)
mitiłłi (Greenland Inuit)
Cannot close because of ice (door or window) (E)
Kan ikke lukke på grunn av is (dør eller vindu) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:199)
mitiŋiq (Seward Peninsula Inuit) (North Alaska Inuit)
Remove ice from a fishing hole (E)
Fjerne is fra et hull for fiske (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:199)
mitu (North Alaska Inuit)
First chuncks of ice clinging to nets in the ocean in the fall (E)
De første isbitene som setter seg fast i fiskegarn om høsten (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:199)
188
mitu (Eastern Candian Inuit)
Small pieces of ice coming to surface in holes cut through the ice (E)
Små biter av is som kommer opp til overflaten i hull some r laget i isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:199)
mituit (Eastern Candian Inuit)
Small pieces of ice coming to surface in holes cut through the ice (E)
Små biter av is som kommer opp til overflaten i hull some r laget i isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:199)
mituk (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Small particle of snow or ice on a confined space of water, such as a fishing hole(E)
Et lite påartikkle/stykke av snø eller is på et innelukket område, slik saom i et hull brukt til
fiske (N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
mjell (Norwegian/Norsk)
Loose dry snow (E)
Løs tørr snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
mjellesnø (Norwegian/Norsk)
Dry light loose snow (E)
Tørr lett snø (N)
(Ertsvåg 2005)
mjølkefarget is , skrau-is (Norwegian/Norsk)
Not transparent ice in the colour of milk (E)
Ikke gjennomsiktig is, med samme farge som melk (N)
(Heramb 1979)
moarádat, -haga (North Saami/Nord Samisk)
The kind of going when the frozen surface of the snow does not bear, the
kind of snow which does not have a hard enough surface to bear (E)
Den slags forhold som er når en frossen flate ikke har bæring, den slags
føre det er når snøen ikke har bæring. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
moaráhat (North Saami/Nord Samisk)
Lane, lead where the ice is broken up; place where a layer of ice above
thicker ice is broken up (E)
En gate, eller en råk der isen har sprukket opp, et sted der et lag av is over
tykkere is har sprukket opp. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
moarri (Saami/Samisk)
Brittle crust of snow (S)
Sprø skare på snø (N)
(Sammallahti, 1998: 109)
189
moarri, moari (North Saami/Nord Samisk)
Brittle crust of snow (thicker than geardni); also a frozen crust of driven snow
(E)
Skare som lett sprekker opp ( tykkere enn geardni) kan også bety en skare som
skapes der snø har føket sammen. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
modde (Swedish/Svensk)
Sleet (E)
Sørpe, snøsørpe (N)
Smutsig, halvsmält snö (SW)
(Allén 1991)
moddig (Swedish/Svensk)
Sleet like(E)
Som Snøsørpe, sørpe (N)
Som snösörja, slask (SW)
(Allén 1991)
moehth gahtjedh (South Saami/Sør Samisk)
It is snowing with small and light snow flakes (E)
Det snør i fine flak (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
moehte, moehtege (South Saami/Sør Samisk)
Snow, snowmass, snowflake (E)
Snø, snøflak, snømengde (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
moehtege, moehte (South Saami/Sør Samisk)
Snow, snowmass, snowflake (E)
Snø, snøflak, snømengde (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
mountain glacier (English/Engelsk)
A glacier surrounded by mountains. (E)
En bre som er omgitt av fjell. (N)
(Couture 2004)
movllahat, -haga (North Saami/Nord Samisk)
Thick snow (where it fills up with snow) (E)
Tykk snø ( på et sted der snø samler seg). (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
muhtii muohttit (North Saami/Nord Samisk)
Snow (E)
Snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
190
multi-year sea ice (English/Engelsk)
Ice of more than one year old at sea (E)
Havis som er mer enn ett år (gjerne mange år) (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
munnguqtuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Hard packed snow that begins to soften slightly in the early spring (E)
Hardpakket snø som begynner å bli litt myk tidlig på våren (N)
(Immaruituq in Goldsworthy 1989)
muohta (Lule Saami/Lule Samisk) (North Saami/Nord Samisk)
Snow (N)
Snø (N)
Snö (SW)
(Ryd 2001) (Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
muohta, muohttaga (North Saami/Nord Samisk)
Snow (E)
Snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
muohtaborga, -borgga (North Saami/Nord Samisk)
Cloud or spray of snow – either falling or whirled up from the ground
by a strong wind (E)
Sky eller sprut av snø – som enmten faller ned eller blir virvlet opp av
sterk vind. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
muohtádat, - daga (North Saami/Nord Samisk)
Snow-covered ground (E)
Sø dekket bakke (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
muohttaga muohta(North Saami/Nord Samisk)
Snow (E)
Snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
muohtagiera (Lule Saami/Lule Samisk)
The surface of the snow (E)
Overflaten på snøen (N)
Snöytan (SW)
(Ryd 2001)
muohtaliehppa (Lule Saami/Lule Samisk)
A softer place in the snow (E)
Et mykere sted i snøen (N)
Mjukare ställe i snön (SW)
(Ryd 2001)
191
muohtariekta (Lule Saami/Lule Samisk)
The last spot of snow in spring (E)
Den siste snøflekken om våren (N)
Sista snöfläcken på våren. (SW)
(Ryd 2001)
muohtatjalmme (Lule Saami/Lule Samisk)
Single large snowflake (E)
Enkelt stort snøflak (N)
Enstaka stor snöflinga (SW)
(Ryd 2001)
muohttet (Lule Saami/Lule Samisk)
To snow (E)
Å snø (N)
Snöa (SW)
(Ryd 2001)
muohtti (North Saami/Nord Samisk)
Snowy weather (not šlahtta) (E)
Snø vær. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
muohttit muhtii (North Saami/Nord Samisk)
Snow (E)
Snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
muohttut (Lule Saami/Lule Samisk)
To be covered by snow (E)
Å bli snødd over (N)
Bli översnöad (SW)
(Ryd 2001)
muolun(Lule Saami/Lule Samisk)
Open water along the shore in lakes/ otherwise covered by ice. (E)
Råk langs land på sjøer (N)
Landvak (SW)
(Ryd 2001)
muorvuolbievla (Lule Saami/Lule Samisk)
No snow under trees (E)
Ingen snø under trær (N)
Bart under träd (SW)
(Ryd 2001)
192
muotto-guovla (North Saami/Nord Samisk)
Stones or snow that has frozen from underneath and that has dirty snow on
top with bubbles of snow (E)
Stein eller snø som har frosset nedenfra og som er dekket av skitten snø med
bobler av snø (N)
Stenar eller snö som har frusen undertill och upptill moddig och har
snöbublor (SW)
(Skum 1955)
muRðuy (Inuit)
Sink into softground or snow (E)
Synke inn i bløt snø eller bakke (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:193)(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:203)
muRšuγ (Eastern Canadian Inuit)
Slip into a hole in the ice (seal) (E)
Gli ned i et hull i isen (sel) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:203)
muRu (Alutiiq Alaskan Yupik) (Central Alaskan Yupik)
Sink into softground or snow (E)
Synke inn i bløt snø eller bakke (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:193)
muRu (Central Siberian Yupik)
Sink into soft snow (E)
Synke inn i bløt snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:194)
muruaneq (Yupik Inuit)
Soft deep snow (E)
Myk dyp snø (N)
(Jacobsen 1984)
muRuyaŋaq (Naukan Siberian Yupik)
Deep snow (E)
Dyp snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:203)
muRułqә (Naukan Siberian Yupik)
Sink in snow or mud (E)
Synke i snø eller leire (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:203)
muRutә (Central Siberian Yupik)
Hunt on ice (E)
Jakt på is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:194)
193
muRžuk (North Alaskan Inuit)
Sink into snow or soft ground (E)
Synke ned i bløt bakke eller snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:203)
muRyuk (Western Canadian Inuit)
Sink into the snow (E)
Synke ned i snøen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:203)
muyyuk (Eastern Canadian Inuit)
Sink into the snow (E)
Synke ned i snøen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:203)
mylsnø (Norwegian/Norsk)
Snow that has been compact and stuck together and then crushed (E)
Kompakt snø som har vært kompakt og hengt sammen og som så har blitt knust. (N)
(Ertsgård 2005)
måeki (South Saami/Sør Samisk)
A short intensive fall of snow or rain (E)
Skur med snø eller regn (N)
(Bergsland and Magga 1993)
194
N
naggutti (Inuktitut) (Inuktitut- Pangnirtung)
A crack that opens and re-freezes several times during the winter (E)
En sprekk i isen som åpner seg og fryser igjen mange ganger i løpet av vinteren (N)
(Laidler, 2007:225) (Laidler, 200 7:462)
n a g g u t i (Inuktitut- Cape Dorset)
A crack that forms in the winter and re-freezes (E)
En sprekk som åpner seg om vinteren og som fryser igjen (N)
(Laidler, 2007:443)
n a g g u t i (Inuktitut- Igloolik)
Tidal crack in tuvaq (solid, land fast ice) that opens and re-freezes (E)
Tidevannssprekk i tuvaq (solid land fast is) som åpner seg på nytt og fryser igjen (N)
(Laidler, 2007:452)
n a g g u t i m i n i q (Inuktitut- Pangnirtung)
An old tidal crack that does not re-open (E)
En gammel tidevannssprekk som ikke åpner seg (N)
(Laidler, 2007:462)
najladidh, njavledh (South Saami/Sør Samisk)
To slide about snow (E)
Rutsje om snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
nállo-jiegŋa (North Saami/Nord Samisk)
Sleet on top of the ice ( on a lake or river) (E)
Sørpe på toppen av isen ( på sjø eller elv/bekk) (N)
Snösörja på isen (SW)
(Skum 1955)
nállojiekŋa (North Saami/Nord Samisk)
Needle ice (E)
Nåle lik is (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
nanirlijuk (Inuktitut- Igloolik)
Snow thinning (E)
Snøen blir tynnere (N)
(Laidler, 2007:452)
nanos jiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)
Very strong ice (E)
Meget sterk is (N)
Mycket stark is (SW)
(Ryd 2001)
195
napakkait (Inuktitut)
Ice only three to six millimeters when broken by the forces of winds,
currents or waves. (E)
Is som er fra tre til seks millimeter når den blir brukket opp av vind,
strøm eller bølger. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
napakkuit (Inuktitut)
Ice only three to six millimeterswhen broken by the forces of winds,
currents or waves (E)
Is som er fra tre til seks millimeter når den blir brukket opp av vind,
strøm eller bølger. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
napakkuti (Inuktitut- Igloolik)
Tidal crack in tuvaq (solid land fast ice) that runs from land to sinaaq (floe edge) (E)
Tidevanns sprekk i tuvaq (solid landfast is) som går fra land til sinaq (is kanten) (N)
(Laidler, 2007:452)
napakutak (Inuktitut)
Ice only three to six millimeters when broken by the forces of winds,
currents or waves (E)
Is som er fra tre til seks millimeter når den blir brukket opp av vind, strøm
eller bølger. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
narshuk, nartsuk, narssuk, nârssuk(Inuktitut)
Spirit of the wind (E)
Vindens ånd (N)
(Laugrand and Oosten, 2010)
narssuk, nartsuk, narshuk, nârssuk(Inuktitut)
Spirit of the wind (E)
Vindens ånd (N)
(Laugrand and Oosten, 2010)
nârssuk, nartsuk, narssuk, narshuk(Inuktitut)
Spirit of the wind (E)
Vindens ånd (N)
(Laugrand and Oosten, 2010)
nartsuk, narssuk, narshuk, nârssuk(Inuktitut)
Spirit of the wind (E)
Vindens ånd (N)
(Laugrand and Oosten, 2010)
nataqurnait (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Hail stones (E)
Hagl korn(N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
196
natәquviγ (Inuit)
Drift snow (E)
Drivsnø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:220)
natiRivilaaluk(Greenland Inuit) (North Greenland Inuit)
A bit of drift snow (E)
Litt drivsnø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:220)
natiRiviataaq (Greenland Inuit) (North Greenland Inuit)
A bit of drift snow (E)
Litt drivsnø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:220)
natiRvik (Seward Peninsula Inuit)
Blow of snow at the ground level (E)
Snø som blåser langs bakken (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:220)
natiruviaqtuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Snow drifting along the ground, surface drift(E)
Snø som driver langs bakken/snø som fyker langs bakken(N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
natiRuvik (Western Canadian Inuit)
Drift snow (E)
Drivsnø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:220)
natiRuvik (Eastern Canadian Inuit)
Drift snow (powdry) come into the house through windown or etnrance (E)
Drivsnø (pudder) som kommer inn i hus gjenneom vindu eller dør(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:220)
natquigte (Yupik Inuit – HBC)
To drift along the ground (snow) (E)
Å drive langs bakken om snø (N)
(Jacobson, 1984:253)
natquigtuq (Yupik Inuit – HBC)
There is snow drifting along the ground (E)
Det er snø som driver langs bakken (N)
(Jacobson, 1984:253)
natquik (Central Alaskan Yupik)
Drifting snow or sand (E)
Drivende snø eller sand (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:221)
197
natquvixtә (Central Alaskan Yupik)
Drift snow (E)
Drivsnø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:221)
natquixtә(Central Alaskan Yupik)
Drift snow (E)
Drivsnø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:221)
natquvigte (Yupik Inuit – HBC)
To drift along the ground (snow) (E)
Å drive langs bakken om snø (N)
(Jacobson, 1984:253)
nattis (Swedish/Svensk)
Ice frozen only one night (E)
Is som bare har frosset en natt (N)
Is som bara frusit en natt (SW)
(Ryd 1994)
natural ice (English/Engelsk)
Ice frozen in a natural way as opposed to ice frozen in freezers etc. (E)
Is som har frosset naturlig og ikke på kunstig måte (N)
(Weightman 2001)
navcaq (Yupik Inuit)
Snow cornice, snow formation about to collapse (E)
Snø formasjon som holder på å dette sammen. (N)
(Jacobsen 1984)
navtere daelhkie (South Saami/Sør Samisk)
Heavy snowcondtions for skiing or sledging (E)
Tungt føre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
natquik (Yupik Inuit)
Drifting snow (E)
Snø som blåser av sted. (N)
(Jacobsen 1984)
natqu(v)igte (Yupik Inuit)
For snow etc. to drift along the ground (E)
Snø eller noe annet som blåser eller drifter langs bakken.(N)
(Jacobsen 1984)
198
navcak (Yupik Inuit- NVU)
Snow hanging over a cliff ready to fall (E)
Snø som henger ut over en bergside og some er rett før den raser (N)
(Jacobson, 1984:254)
navcite (Yupik Inuit- NVU)
To get caught in an avalanche (E)
Å bli tatt av et ras (N)
(Jacobson, 1984:254)
navcituq (Yupik Inuit- NVU)
He got caught in an avalanche (E)
Han ble tatt av et snøras (N)
(Jacobson, 1984:254)
naveltguolldo (Lule Saami/Lule Samisk)
Drifted snow close to the ground (E)
Lavt snødrev (N)
Lågt snödrev (SW)
(Ryd 2001)
nedfrysning, nerfrysning (Swedish/Svensk)
To lower tempratures below the point of freezing (E)
Å senke temperaturen under frysepunktet (N)
Sänka temperaturen under fryspunktet (SW)
(Allén 1991)
nedisning, nerisning (Swedish/Svensk)
To cover with ice (E)
Dekke med is (N)
Täcka med is (SW)
(Allén 1991)
neguyaq (Yupik Inuit)
Bubble in ice (E)
Boble i isen(N)
(Jacobson, 1984:254)
nәnły (Naukan Siberian Yupik)
Be cold/frost (E)
Bli kaldt/frost (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:228)
nәpaq (Naukan Siberian Yupik)
Seal hole in the ice (E)
Selhull i isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:225)
199
nerfrysning, nedfrysning (Swedish/Svensk)
To lower tempratures below the point of freezing (E)
Å senke temperaturen under frysepunktet (N)
Sänka temperaturen under fryspunktet (SW)
(Allén 1991)
nerisning, nedisning (Swedish/Svensk)
To cover with ice (E)
Dekke med is (N)
Täcka med is (SW)
(Allén 1991)
netchialoot (Aivilikmiut Inuit)
The season of sparkling days. Days that are ideal for komatik travel
(traveling with sledges and dogteams), save that the glare of the sun are
wearisome. (E)
Årstiden for gnistrende dager. Dager som er idielle for sledereiser, selv om
lyset fra snøen og solen kan være slitsomt (N)
(Sutton 1985)
névé. (English/ Engelsk)
The accumulation zone of a glacier. (E)
Den delen av en bre som øker i størrelse. (N)
(Coutur 2004)
nevlugte (Yupik Inuit)
Have clinging debris (lint, snow/debris) (E)
Det som har fått på seg noe som festner seg slik som jord/dritt og snø. (N)
(Jacobsen 1984)
nevluk (Yupik Inuit)
Clinging debris (snow) (E)
Noe som festner seg på (brukt om snø). (N)
(Jacobsen 1984)
niberdit (Lule Saami/Lule Samisk)
To struggle to get onwards, a long way to go skiing (E)
Kjempe seg fram, langt å gå på ski (N)
Kämpa sig fram, långt på skidor (SW)
(Ryd 2001)
niche glacier (English/Engelsk)
A glacier in a small crevice in the terrain. (E)
En bre i en liten sprekk i terrenget. (N)
(Couture 2004)
nigajutaq (Inuktitut- Pangnirtung)
Last spots of open water during freeze-up (E)
De siste områdene med åpnet vann når det fryser til (N)
(Laidler, 2007:462)
200
n i g a j u t a q (Inuktitut- Igloolik)
Areas that take longer to freeze over (E)
Områder som det tar lengre å fryse over (N)
(Laidler, 2007:452)
n i g a j u t a q (Inuktitut- Cape Dorset)
A hole that remains in the newly formed ice (E)
Et hull som forblir I den nylig frosne isen (N)
(Laidler, 2007:443)
n i g a j u t a v i n i q (Inuktitut- Igloolik)
Used to be a nigajutaq (areas that take long to freeze up) (E)
Området som pleide å være nigajutaq (området som det tar lang tid før fryser til) (N)
(Laidler, 2007:452)
niggiut (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Snow drift caused by south-east wind (E)
Snøfonn som er laget av vind fra sør-vest (N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
niiqquluγ(Greenland Inuit)
The sound of Crunching snow under foot (E)
Lyden av knust snø under foten (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:234)
niiqquq (Inuit)
Crunch snow under foot (E)
Knuse snø under foten (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:234)
niiqquR (Greenland Inuit)
The sound of Crunching snow under foot (E)
Lyden av knust snø under foten (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:234)
nilak (Eastern Candian inuit)
Clear freshwater ice (potable) (E)
Klar ferskvannsis (kan brukes til matlaging) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
nilak (Greenland Inuit)
Piece of freshwater ice (E)
Et stykke ferskvannsis (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
nilak (Greenlandic/Grønlandsk) (Seward Island Inuit) (Eastern Canadian Inuit)
Freshwater ice (E)
Ferskvanns is (N)
(Nuttall 1992) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
201
nilak (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Fresh water ice (used as drinking water when melted)(E)
Ferskvanns is (brukt som drikke vann når det er smeltet)(N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
nilaruqtuq (Inuktitut- Igloolik)
Thin ice on top of melting snow (E)
Tynn is på toppen av smeltet snø (N)
(Laidler, 2007:452)
nilaq (Inuktitut)
A piece of ice (E)
Et stykke/en klump med is (N)
(Therien and Laugrand (Editors) 2001)
nilaq (Western Canadian Inuit)
Freshwater river ice (E)
Ferskvanns elve is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
nilas (English/Engelsk)
A thin elastic crust of ice that easily bends and moves with tide and
waves. (E)
En tynn og elastisk skorpe av is som med letthet bøyer seg og beveger seg
med tidevann og bølger. (N)
(Couture 2004)
nillataR (Greenland Inuit)
Covered with frozen earth and ice (sled runners) (E)
Meier på slede dekket av frossen jord og is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
nilaγ (Inuit)
Freswater ice (E)
Is fra ferskvann (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
nilaγ (Greenland Inuit)
To be glazed by frost (E)
Å bli glassert av frost (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
nilyak (North Alaskan Inuit)
Moist crushed ice, layer of granular snow under another (can be melted for potable water) (E)
Myk knust is, lag av grynaktig snø under et lag av annen snø (kan bli smeltet for matlaging)
(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
202
nipitaaq (Inuktitut- Igloolik)
Rough ice frozen in at the edge of the sinaaq (floe edge)(E)
Ujevn is frossen fast ved kanten av sinaaq (is kanten) (N)
(Laidler, 2007:452)
n i p i t t u p a l i a j u q (Inuktitut- Cape Dorset)
A crack that you have to jump over to cross (E)
En sprekk som du må hoppe over for å krysse (N)
(Laidler, 2007:443)
nipittuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Ice becomes stuck to land (E)
Is som setter seg fast i land (N)
(Laidler, 2007:462)
nipped (English/Engelsk)
The situation of a ship forcibly pressed by ice on both sides. (E)
Situasjonen til et skip som blir klemt fast i isen ( is på begge sider). (N)
(Couture 2004)
niuma (Inuktitut- Igloolik)
Snow-like ice crystals on new ice (E)
Snøaktige iskrystaller på ny is (N)
(Laidler, 2007:452)
N i u m a k j u a q (Inuktitut- Igloolik)
Large snow-like ice crystals on new ice (large niuma) (E)
Store snøaktige iskrystaller på ny is (store niuma) (N)
(Laidler, 2007:452)
niummak (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Hard corrugated snow on sea ice remaining after wind has blown away soft, loose snow (E)
Hard ujevn snø på havisen etter at vinden har blåst bort myk og løs snø (N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
niuγaq (Inuit) (North Alaska Inuit)
Rub skin in snow to dry (E)
Gni skinn i snø for å tørke (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
niuγauti (Seward Peninsula inuit)
Rub skin in snow to dry (E)
Gni skinn i snø for å tørke (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:235)
nivtalik (Greenlandic/Grønlandsk)
A small snowflake/ grain of snow (E)
Snøfnugg (N)
Snefnugg (D)
(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980)
203
nivtánik (Greenlandic/Grønlandsk)
Snowfall (E)
Snøfall (N)
Snefald (D)
(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980)
njaatsoedidh (South Saami/Sør Samisk)
To turn mild/To melt (E)
Bli mildvær, tø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njahpede (South Saami/Sør Samisk)
Slippry, slippry ice, a slippry place (E)
Hålke, glattis, glatt sted (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njahpedh-daelhkie (South Saami/Sør Samisk)
Slippry snow conditions (E)
Glatt snøføre
(Bergsland and Magga 1993)
njahpedidh, njahpehtidh (South Saami/Sør Samisk)
To slide on a slippry surface (E)
Gli/skli (på hålke) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njahedihkie (South Saami/Sør Samisk)
Slippry ice(Ice crust on the snow (E)
Glattis/Isskare (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njahpede, njahpeds (South Saami/Sør Samisk)
Slippry/conditions that make a person slide (E)
Glatt/Slik at en glir (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njahpediks (South Saami/Sør Samisk)
Slippry/Skiis that are so slippry that a person will slide backwards/not have the friction
necessary to go cross country skiing (E)
Glatt/ Bakglatt (om ski) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njahpeds, njahpede (South Saami/Sør Samisk)
Slippry/conditions that make a person slide (E)
Glatt/Slik at en glir (N)
(Bergsland and Magga 1993)
204
njahpehtidh, njahpedidh (South Saami/Sør Samisk)
To slide on a slippry surface (E)
Gli/skli (på hålke) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njahpestidh (South Saami/Sør Samisk)
To slide on something that is slippry ( like ice) (N)
Gli på glatt underlag ( slik som is) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njáhtso (Lule Saami/Lule Samisk)
Wet snow (E)
Våt snø (N)
Blötsnö (SW)
(Ryd 2001)
njáhtsoláhtto (Lule Saami/Lule Samisk)
Skiing track in wet snow made in order to make the snow carry earlier in
the evening/night (E)
Skispor i våt snø, lagd for å få raskere ”bæring til natten (N)
Skidspår i blötsnö, görs för att snön skal bära fortare till natten. (SW)
(Ryd 2001)
njalhkedahke, njalhkedh (South Saami/Sør Samisk)
Slippry conditions/slippry to walk (E)
Hålkeføre, glatt gangføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njalhkedh, njalhkedahke (South Saami/Sør Samisk)
Slippry conditions/slippry to walk (E)
Hålkeføre, glatt gangføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njalhkedidh (South Saami/Sør Samisk)
To slide/to continously slide (E)
Gli, stadig gli (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njalkedåhpoe (South Saami/Sør Samisk)
Slippry (E)
Glatt (N)
Halkigt (SW)
Njalkas (SS),Voedtjes (SS) Snjahpeds (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
njalhkestidh (South Saami/Sør Samisk)
To suddenly slide/to slide and fall (E)
Gli pluslig/ gli og falle (N)
(Bergsland and Magga 1993)
205
njalkas (Lule Saami/Lule Samisk)
Slippery (E)
Glatt (N)
Halkig (SW)
Njalkedåhpoe (SS) Voedtjes (SS) Snjahpeds (SS)
(Ryd 2001)
njalle (Lule Saami/Lule Samisk)
Frozen surface on snow, the first sign of a strong crust on the snow at night (E)
En frossen hinne på snøen, det første tegnet på at det vil bli skare til natten (N)
Frusen hinna på snön, första tecknet att det blir skare til natten. (SW)
(Ryd 2001)
njammer (Lule Saami/Lule Samisk)
Slow not very good skiing, the skis do not glide well in wet snow (E)
Treigt, skiene glir treigt i våt snø (N)
Trögt, skidorna glider trögt i blöt snö. (SW)
(Ryd 2001)
njavledh, najladidh (South Saami/Sør Samisk)
To slide about snow (E)
Rutsje om snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njeaĎa (North Saami/Nord Samisk)
Ground drift (drifting snow which gets blown from the ground) which
covers road or tracks (E)
Skavler som driver sammen av vinden og dekker veier og spor. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
njeaĎgat, njeaĎggai (North Saami/Nord Samisk)
When the wind blows up enough snow to cover roads or tracks (E)
Når vinden blåser opp nok snø til å dekke veier og spor. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
njeaĎggai njeaĎgat (North Saami/Nord Samisk)
When the wind blows up enough snow to cover roads or tracks (E)
Når vinden blåser opp nok snø til å dekke veier og spor. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
njeaĎggadat, -daga (North Saami/Nord Samisk)
Ground drift; weather when the wind blows up the snow so that the road or
track gets covered. (E)
Snø som drifter sammen med vinden på en slik måte at veier og spor
blir dekket. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
206
njiedtedh (South Saami/Sør Samisk)
To make away in the deep snow and to push a lot of snow along (E)
Brøye seg fram i dyp snø og dra mye snø med seg (N)
(Bergsland and Magga 1993)
njoaredit (Lule Saami/Lule Samisk)
High water is draining (E)
Høyvann renner unna (N)
Högvatten rinner undan. (SW)
(Ryd 2001)
njoatjostit (Lule Saami/Lule Samisk)
The reindeer are walking after each other and making a path, even if
snowing conditions are good for walking (E)
Reinen går etter hverandre og lager en sti i snøen selv om føret er bra. (N)
Renar går efter varandra och gör stig i snön fastän föret er bra. (SW)
(Ryd 2001)
njuohpa, njuohppaga (North Saami/Nord Samisk)
Slippery going, of the kind with ice under loose snow (E)
Når det er glatt med is under løs snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
njuohppa (Lule Saami/Lule Samisk)
Loose snow on transparent mirror like snow (E)
Løs snø på blankis (N)
Lös snö på blankis (SW)
(Ryd 2001)
njuohppaga njuohpa(North Saami/Nord Samisk)
Slippwry going, of the kind with ice under loose snow (E)
Når det er glatt med is under løs snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
njägastit (Lule Saami/Lule Samisk)
Very little snow is blowing along the snow surface (E)
Ytterst lite snø blåser langs snøoverflaten (N)
Ytterst litet snö driver tätt utmed snöytan. (SW)
(Ryd 2001)
njæssoedidh (South Saami/Sør Samisk)
To move along the snowdrifts due to warm weather (about reindeer) (E)
Trave etter snfonner pga varmen (om rein) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
novpeldidh (South Saami/Sør Samisk)
Snowblind (about reindeer (E)
Snøblind om rein (N)
(Bergsland and Magga 1993)
207
nuktaq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Crack in the ice made by frost (E)
Sprekker i isen laget av kulde (N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
nunguppaliajuq (Inuktitut- Igloolik)
Ice wearing up from underneath (E)
Is som tæres opp fra undersiden (N)
(Laidler, 2007:452)
nunniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
New ice which forms onto solid land-fast ice(E)
Ny is som legger seg ut fra fast sikker land fast is (N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
nunniq (Inuktitut- Pangnirtung)
When Cumberland Sound is frozen over (E)
Når Cumberland Sound har frosset til (N)
(Laidler, 2007:462)
n u n n i q (Inuktitut- Cape Dorset)
An area that freezes, which does not normally freeze over (E)
Et området som normalt ikke fryser over, men som har frosset over (N)
(Laidler, 2007:443)
nurahat, -hagat (North Saami/Nord Samisk)
Pack ice (on or near a river); stretch of river ice in fall with uneven surface
due to floating ice which has frozen on it (E)
Pakkis ( på eller nær en elv); en del av elveisen med ujevn overflate
på grunn av flytende is som har frosset fast. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
nutaaminiq (Inuktitut- Pangnirtung)
Newly formed ice (E)
Nylig lagt is (N)
(Laidler, 2007:462)
nutaryuk (Yupik Inuit)
Fresh snow (E)
Ny snø (N)
Nysnö (SW)
Lopme-vetsmie (SS) Fleamoe, fleavma (SS) Fleamoes, fleamas (SS)
(Jacobsson 1984)
nutiktuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
It snaps or crackles with frost (E)
Det smeller eller kommer med en knusende lyd av kulda (N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
208
nuttaq (Inuktitut)
A small crack in the ice that does not widen (E)
En liten sprekk i isen som ikke utvider seg (N)
(Laidler, 2007:225)
nuttaq (Inuktitut- Pangnirtung)
A crack (E)
En sprekk (N)
(Laidler, 2007:462)
nuvár (Lule Saami/Lule Samisk)
Loose snow that it is possible to walk on (E)
Løssnø som det er mulig å gå i (N)
Lössnö som man går i till fots. (SW)
(Ryd 2001)
nysa snysa (Norwegian/ Norsk)
Falling so that one gets snow in the mouth (E)
Når man faller slik at man får snø i munnen (N)
(Ertsvåg 2005)
nysnø (Norwegian/ Norsk)
New snow (E)
Snø som nettop har kommet med et snøfall (N)
Nysnö (SW)
Ådå muohta (LS)
Lopme-vetsmie (SS) Fleamoe, fleavma (SS) Fleamoes, fleamas (SS)
Nutaryuk (YI)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)
(Bergsland and Magga 1993) (Fønhus 1946)
nysnö (Swedish/Svensk)
New snow (E)
Snø som nettop har kommet med et snøfall (N)
Ådå muohta (LS)
Lopme-vetsmie (SS) Fleamoe, fleavma (SS) Fleamoes, fleamas (SS)
Nutaryuk (YI)
(Ryd 1994)
nålis (Swedish/Svensk)
Needle ice (E)
Is som er som nåler (N)
Sájtárisjiegŋa (LS)
(Ryd 1994)
nårråt (Lule Saami/Lule Samisk)
Ice blows up in piles along the shoreline (E)
Is blåser opp i hauger langs stranden (N)
Is blåser ihop i högar mot stränder. (SW)
209
(Ryd 2001)
210
O
oabme luodda (Lule Saami/Lule Samisk)
Old tracks after carnivores (wolf, wolverine, bear or fox )(E)
Gamle spor etter rovdyr (ulv, jerv, bjørn eller rev)
Gammalt djurspår (SW)
(Ryd 2001)
oabme muohta (Lule Saami/Lule Samisk)
Old snow (E)
Gammel snø (N)
Gammal snö (SW)
(Ryd 2001)
oarttjojiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)
Very uneven spring ice (E)
Svært ujevn våris (N)
Skrovlig frusen våris (SW)
(Ryd 2001)
oarttjotjarvva (Lule Saami/Lule Samisk)
Very uneven spring crust on snow (E)
Svært ujevn og hard skare (N)
Extra skrovlig och hård skare. (SW)
(Ryd 2001)
oavlluš, ovloša (North Saami/ Nord Samisk)
Depression with slushy snow on it (E)
Fordypning med sørpe eller våt snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
oavloj (Lule Saami/Lule Samisk)
Water from melted snow and ice on land or in streams/brooks (E)
Smeltevann på land og i bekker (N)
Smältvatten på land och i bäckar (SW)
(Ryd 2001)
obbasa, oppas (North Saami/ Nord Samisk)
Overcast, foggy, untrodden covering with snow(E)
Overskyet, tåkete, en flate med snø uten spor. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
offshore pack ice (English/Engelsk)
Offshore icefloes packed together by currents or wind (E)
Områder med pakkis I åpent hav (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
211
oggobår (Norwegian/Norsk)
Downpour/downfall can be rain, snow, sleet or hail (E)
Nedbør (kan være snø, regn. sludd eller hagl) (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
oklesnø (Norwegian/ Norsk)
Snow all the way up to the harness on the side of a horse.(E)
Snø helt opp til seletøyet (oklene) på siden av en hest. (N)
(Ertsvåg 2005)
ookiak (Aivilikmiut Inuit)
The time of the first snows and the migratting birds (Aivilikmiut Inuit
think of autumn as two seasons the other being ookiukshak) (E)
Tiden for den første snø og trekkfuglene (Aivilikmiut Inuit deler inn
høsten i to årstider, den andre heter ookiukshak) (E)
(Sutton 1985)
ookiukshak (Aivilikmiut Inuit)
The time when the islands in the bay freeze shut (Aivilikmiut Inuit think
of autumn as two seasons the other being ookiak) (E)
Tiden når havet rundt øyene i bukta blir islagt (Aivilikmiut Inuit deler
inn høsten i to årstider, den andre heter ookiak) (E)
(Sutton 1985)
oppas, obbasa (North Saami/ Nord Samisk)
Overcast, foggy, untrodden covering with snow(E)
Overskyet, tåkete, en flate med snø uten spor. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
oppebere (Norwegian /Norsk)
The early morning surface of snow that it is possible to walk or
ski on.( most often in spring) (E)
Skare på toppen av snø tidlig om morgenen som det er mulig å gå
eller gå på ski på (som regel om våren). (N)
(Ertsvåg 2005)
opprevet is (Norwegian/Norsk)
Pack ice that disintegrates into single floes all with some distance (E)
Pakkis som blir revet opp slik at den ikke lengre ligger tett, men med
selvstendige flak med avstand. (N)
(Aagard 1995)
opptint (Norwegian/Norsk)
Melted/thawed (E)
Smeltet (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
212
ordbogěraq (East Greenland Inuit)
Sea ice , landfast ice (N)
Havis, landfast is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:357)
os (Norwegian/Norsk)
The place where a stream enters a lake, often with no ice or weak ice (E)
Os, ofte med lite is eller dårlig og usikker is (N)
Sel (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
ovanivatten (Swedish/Svensk)
Water on top of the ice (E)
Vann ovenpå isen (N)
Vatten ovanpå is (SW)
(Ryd 1994)
ovarrenn (Norwegian/Norsk)
Skiing down a hill before jumping (usually on a constructed skijump, but
also possible with natural jumps) (E)
Bakke ovenfor et skihopp (vanligvis i en bakke som er laget av mennesker,
men kan også brukes om naturlige hopp i naturen) (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
oversnødd (Norwegian /Norsk)
Completely covered by a snowfall (E)
Helt dekket av et snøfall (N)
Översnöad (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
overvann (Norwegian/Norsk)
Water on top of the ice (E)
Vann ovenpå isen (N)
Vatten ovanpå is (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
ovloša,oavlluš (North Saami/ Nord Samisk)
Depression with slushy snow on it (E)
Fordypning med sørpe eller våt snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
213
P
pack ice (English/Engelsk )
An area of sea ice with lots of polynas, leads and floes (E)
Pakkis, et område med isflak av forskjellig størrelse på havet, men
også med en rekke åpne partier (N)
(Couture 2004)
packis (Swedish/Svensk)
Pack ice (E)
Pakkis (N)
Hoppackad och samanfrusen drivis (SW)
(Allén 1991)
paiXciq(Aleutiiq Alaskan Yupik)
Be a snowstorm (E)
Bli en snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
paiXtuq (Aleutiiq Alaskan Yupik)
Snowstorm (E)
Snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
pancake ice (English/Engelsk)
Newly-formed ice with patches of sludge. (E)
Pannekake is er nyformet is med partier med sørpe. (N)
Pandekakeis (D)
(Couture 2004) (Fortier, Barber and Michaud 2008)
pandekakeis (Danish/Dansk)
Newly formed ice with patches of sludge/ pancake ice (E)
Panne kake is er nyformet is med partier med sørpe. (N)
(Høeg, 1993)
pakis (Danish/Dansk)
Pack ice (E)
Is i form av større, eller mindre flak som dekker et stort område. (N)
Packis (SW)
(Freuchen 1962)
pakkis (Norwegian/Norsk)
Pack ice (E)
Is i form av større eller mindre flak som dekker et stort område. (N)
Packis (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Norsk Polarklubb 1935)
214
pasәRaq (Central Siberian Yupik)
Frost on a skin boat (E)
Frost på en båt laget av skinn (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:252)
patch of ice (English/ Engelsk)
Same as pack ice, but smaller. (E)
Samme som pakkis, men dekker et mindre område. (N)
(Couture 2004)
patikjiuqtuq (Inuktitut- Igloolik)
Process of melt water seeping throught the ice under snow cover (E)
Prossen med smeltevann som renner ned gjennom isen under et snødekke (N)
(Laidler, 2007:452)
patiniq(Aivilik Inuit ) (Inuktitut)
Ice frozen to the bottom of a lake or river(E)
Is som har frosset til bunnen i en sjø eller elv(N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
patit (North Alaskan Inuit)
Be frozen solid (shallow water) (E)
Grunt vann som bunnfryser (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:252)
patqaR (Inuit) (Alutiiq Alaskan Yupik)
Freeze over or form a scab (E)
Fyse over eller lage en skorpe (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:252)
pattituq (Inuktitut- Cape Dorset)
When there is no more ice along the tidal zone (E)
Når det ikke lengre er noen is i tidevannsbeltet (N)
(Laidler, 2007:443)
patuk (Aivilik Inuit ) (Inuktitut)
Hoar-frost (E)
Rim - frost(N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
pәqaluyak (Inuit)
Iceberg (old) (E)
Isfjell (gammelt) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:255)
perennial snow (English/ Engelsk)
Snow that remains for several years. (E)
Sne som blir liggende i flere år. (N)
(Couture 2004)
215
perpetually ice- free area, polynia (English/Engelsk)
Any non-linear opening in enclosed in ice. Polynyas might vary
from small to enormous like in the Hudson bay. (E)
A perpetually ice-free area in a frozen sea (E) (Goldworthy 1989) (Schneider 1985)
Alle ikke-lineære områder med åpent vann som er omgitt av is. Disse områdene
kan variere i størrelse fra ganske små til enorme slik som i Hudson Bay. (N)
Et sammenhengende område i ellers sammenhengende saltvannsis (N) (Goldworthy 1989)
(Schneider 1985)
aukkaniq (EI) (I)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997) (Goldworthy 1989) (Schneider 1985)
piedmont glacier (English/ Engelsk)
Large ice lobe associated with the terminus of a large mountain valley glacier. (E)
Stor halvrundet isformasjon ved enden av en bre i en dal. (N)
(Couture 2004)
piiqtug (Eastern Canadian Inuit)
Snow flurry (E)
Snø korn i luften (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
pilagiatinniq (Inuktitut- Igloolik)
The continuation of a nagguti (tidal crack in tuvaq –the solid land fast ice)(E)
Fortsettelsen av en nagguti (tidevannssprekk i tuvaq – den solide landfaste isen) (N)
(Laidler, 2007:452)
pingangnuit (Aivilik Inuit ) (Inuktitut)
Snowdrift by south-west wind(E)
Snøfonn fra vind fra syd-vest (N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
pingo (English/ Engelsk) (Inuit)
Pile of dirt (soil, gravel, sand and stones) from sediments with a core
of ice. A pingo can exist in areas of permafrost. Due to melting the core
can be starlike. Size most common in height about 30 – 40 meters and
width about 400 meter. The word pingo comes from Inuit, but is
commonly used in english. (E)
Frosthaug, kjegleformet avleirede sedimenter med en kjerne av is. En pingo
blir dannet i områder med permafrost. På grunn av smelting av iskjernen kan
toppen få et stjerneformet krater. Høyden kan vanligst være 30 – 40 meter og
bredden rundt 400 meter. Ordet pingo kommer fra inuit, men er også vanlig
brukt på engelsk.(N)
(Couture 2004) (Brittannica 1998)
pingu (Aivilik Inuit ) (Inuktitut)
Ice hill formed by the expansion of the ice below surface(E)
Isbakke laget av ekspansion av is under overflaten(N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
216
pingu pinguq (Inuit Yupik)
Ice lens (E)
Is linse (N)
(Jacobsson 1984)
pinguq pingu (Inuit Yupik)
Ice lens (E)
Is linse (N)
(Jacobsson 1984)
pinguq (Inuktitut)
Ice hill (E)
Is bakke/Skrått stilt isflate som en bakke (N)
(Laugrand and Oosten, 2010)
pikuniq (Inuktitut)
New cracks in the ice that form in different directions when the ice
collides at the flow edge (E)
Nye sprekker som danner seg i ulike retninger når isen kolliderer
ved tidevannsbeltet. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
pikurniq (Inuktitut)
Ice formations and cracks formed when the pressure that causes ice to
break pushes the broken ice upwards (E)
Is formasjoner som har blitt formet når isen blir presset opp og
brekker i stykker. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
piqualujak (North Alaska Inuit)
Large chunck of freshwater ice (E)
Et stor stykke med ferskvannsis (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:255)
piqalujaq (Eastern Inuit) (Inuktitut) (Eastern Canadian Inuit)
Iceberg (E)
Isfjell (N)
Iluliat (G)
(Schneider 1985) (Goldsworthy 1989) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:255)
piqalujaq (Western Candan Inuit)
Old ice (E)
Gammel is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:255)
piqalujaq (Greenland Inuit, Polar Inuit – Shamans word)
Iceberg (E)
Isfjell (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:255)
217
piqalujat (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik)
Iceberg (E)
Isfjell (N)
(Laidler, 20 07:462) (Laidler, 2007:452)
piqsiq (Aivilik Inuit ) (Inuktitut)
Blowing snow; a blizzard (E)
Snø som blåser, en storm (N)
(Goldsworthy 1989 and Spalding 1979)
piqsiq (Seward Peninsula Inuit)
Be a snowstorm
Bli en snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
piqsiq (North Alaska Inuit)
Be a wet snowstorm
Bli en våt snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
piqtuq (Western Canadian Inuit)
Drift snow (E)
Drivsnø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
piRaluyak (Seward Island Inuit)
Freshwater Arctic Ice (E)
Ferskvanns arktisk is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:255)
pircir (Yupik Inuit)
To snow with strong wind (E)
Å blåse (N)
(Jacobsson 1984)
piRciR (Inuit)
To be a snowstorm (E)
Å bli en snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
pir(e)t(e)pag (Yupik Inuit)
To snow heavily with strong wind. (E)
Å blåse hardt. (N)
(Jacobsson 1984)
pirrelvag (Yupik Inuit)
To snow with strong wind (E)
Å blåse hardt. (N)
(Jacobsson 1984)
218
pirsir (Greenland Inuit)
To be a snowstorm (E)
Å bli en snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
piRsuq (Greenland Inuit
Snowstorm (E)
Snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
pirta (Yupik Inuit)
Blizzard/snowstorm (E)
Snøstorm/ snø i kraftig vind. (N)
(Jacobsson 1984)
pirtuk (Yupik Inuit)
Blizzard/snowstorm (E)
Snøstorm/ snø i kraftig vind. (N)
(Jacobsson 1984)
piRtur (Inuit)
Snowstorm (E)
Snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
pisugkuminaitsok (Greenlandic/Grønlandsk)
Heavy/difficult snow conditions (for skiing or sledging) ( In
Greenland most likely for dogsledging) (E)
Tungt føre (N)
Tungt sneføre (D)
(Bugge , Lynge, Fuglesang and Nielsen 1980)
piXciq(Aleutiiq Alaskan Yupik)
Be a snowstorm (E)
Bli en snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
piXcir(Central Alaskan Yupik)
Be a blizzard (E)
Bli en storm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
piXta (Central Alaskan Yupik)
Snowstorm (E)
Snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
219
pixtuk (Central Alaskan Yupik)
Snowstorm (E)
Snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
pixtuq (Aleutiiq Alaskan Yupik)
Snowstorm (E)
Snøstorm (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
piXtuq (Central Siberian Yupik)
Drifting snow (E)
Drivende snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:264)
plaskesnø (Norwegian/Norsk)
Heavy wet snowfall (E)
Våt snø (N)
(Ertsvåg 2005)
plateau glacier (English/Engelsk)
A domed shape mass of glacier ice. Sometimes with a regular convex shape,
and covering relatively large areas(E)
En bre med en halvrundet form. Noen ganger med en konveks form og
over store arealer.(N)
(Barr 1995)
pocket glacier (English/Engelsk)
A pocket glacier is a glacier in a small recess of the terrain. (E)
En bre i en liten nedsenkning/fordypning i terrenget. (N)
(Couture 2004)
polar glacier (English/Engelsk)
Glacier with temperature below freezing the whole year. (E)
Bre som har temperaturer under null hele året. (N)
(Couture 2004)
polynya , perpetually ice- free area (English/Engelsk)
Any non-linear opening in enclosed in ice. Polynyas might vary
from small to enormous like in the Hudson bay. (E)
A perpetually ice-free area in a frozen sea (E) (Goldworthy 1989) (Schneider 1985)
Alle ikke-lineære områder med åpent vann som er omgitt av is. Disse områdene
kan variere i størrelse fra ganske små til enorme slik som i Hudson Bay. (N)
Et sammenhengende område i ellers sammenhengende saltvannsis (N) (Goldworthy 1989)
(Schneider 1985)
aukkaniq (EI) (I)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997) (Goldworthy 1989) (Schneider 1985) (Fortier,
Barber and Michaud, 2008)
220
powder (English/Engelsk)
Very fine snow particles. (E)
Veldig fine snøpartikler. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
pudersnö (Swedish/Svensk)
Powder-like snow (E)
Snø som er som pulver/puddersnø (N)
Fin och kornig nyfallen snö (SW)
(Allén 1991)
puddersnø, pulversnø, borr (Norwegian/Norsk)
Powder-like snow (E)
Snø som er som pulver. (N)
Fin och kornig nyfallen snö (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
puikkangajuk (Inuktitut)
Ice that forms in polynas (areas of open water) during stormy weather (E)
Is som har frosset på åpent saltvann omgitt av is i perioder med dårlig vær
(storm). (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
puimajuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Wet sticky sea ice caused by water bubbling up through the cracks (E)
Våt klistrete hav is på grunn av vann som bobbler oppgjennom sprekker i isen (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
puimajuq (Inuktitut- Igloolik)
Slushy sea ice surface caused by snowfall or snow melt (E)
Sørpete havis overflate skapt av snøfall eller snøsmelting (N)
(Laidler, 2007:452)
pukak (Aivilik Inuit) (Inuktitut) (Inuit) (Eastern Canadian Inuit)
Dry granular snow crystals, sugary in form (E)
Tørre granulerte snø krystaller med en konsistens omtrent som sukker (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:267)
pukak (Greenland Inuit)
Snow crust/to form a crust (E)
Skare/bli skare (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:267)
pukaq (Western Canadian Inuit)
Granular snow (E)
Kornete snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:267)
221
puktaan (Inuktitut- Cape Dorset)
Small pieces of ice moving in open water (E)
Små stykker med is i bevegelse i åpent hav (N)
(Laidler, 2007:443)
puktaaq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
A small flat pan of drift ice (E)
Et flatt sirkulært område med dtivis (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
puktaaq (Inuktitut- Igloolik)
Free-floating ice (E)
Fritt flytende is (N)
(Laidler, 2007:452)
p u k t a i l a q (Inuktitut- Igloolik)
White patches of snow seen above immaktinnit (melt puddles) (E)
Hvite flekker av snø sett over immaktinnit (smeltedammer) (N)
(Laidler, 2007:452)
pullait (Inuktitut)
Air pockets with a very thin layer of ”false” ice. (E)
Luft lommer under et tynt lag av ”falsk” is. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
pulversnø puddersnø, borr (Norwegian/Norsk)
Powder-like snow (E)
Snø som er som pulver. (N)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
putatak (Inuktitut)
New ice freshly frozen from part saltwater and part freshwater along
shorelines and within inlets (E)
Ny is som akkurat har frosset til fra dels saltvann og dels ferskvann
langs strender og bukter. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
puttaijaq (Inuktitut- Pangnirtung)
Water logged ice (E)
Vanntung is (N)
(Laidler, 2007:462)
puγavžak(Seward Peninsula Inuit)
Grainy snow under top layer preferred for drinking water (E)
Kornete snø under topplager foretrukket for drikkevann (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:267)
222
puyuaRyuk (Western Canadian Inuit)
Kind of weather with powder snow in the air (E)
En type vær med puddersnø i luften (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
puyuRak (Greenland Inuit
Frost smoke (E)
Frostrøyk(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
puyuRaq (Inuit)
Frost smoke or frosty mist (E)
Frostrøyk eller frostfull tåke (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
223
Q
qaggiq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
A large snow house built for festivities (E)
Et stort snøhus laget for fest (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
q a a g i t t a q (Eastern Inuit) (Inuktitut)
A snow trap made to catch caribou (E)
En felle av snø laget for å fange rein (caribou) (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
q a a l i r i i k t i n i q (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Layers of sea ice pushed on top of one another by ice movement (rafted ice)(E)
Lag av havis som er skjøvet opp på annen is på grunn av bevegelsen i isen (løse flak av is som
flyter) (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
q a a m i t t u q (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Ice covered by water du to tidal action (E)
Is som er dekket av vann på grunn av tidevannsforskjell (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
qaangajuq (Inuktitut- Igloolik)
When aulaniq (the moving ice along the floe edge) is touching the sinaaq (floe edge) for a
period of time (E)
Når aulaniq (den fritt flytende isen langs iskanten) berører sinaaq (iskanten) for en periode
(N)
(Laidler, 2007:452)
qaaŋŋuq (Greenland Inuit)
Ice edge (E)
Is kant (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:293)
qaanngoq (Greenlandic /Grønlandsk)
Fast shore ice (E)
Fast is langs land (N)
(Nuttall 1992)
qaarniku (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice ”explosion” (E)
Is ”eksplosjon” (N)
(Laidler, 2007:443)
qaatsinniq (Greenland Inuit)
Water that runs over the iceedge and freezes (E)
Vann som renner over kanten av isen og fryser (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
224
qaattuq (Inuktitut- Igloolik)
Aulaniq (free floating ice) moving away from the sinaaq (floe edge) (E)
Aulaniq (fritt flytende is) som beveger seg bort fra sinaaq (iskanten) (N)
(Laidler, 2007:453)
qaggiq (Inuktitut)
Big igloo where a feast is held (E)
En stor iglo der det blir holdt en fest (N)
(Laugrand and Oosten, 2010)
qaikuin (Inuktitut- Cape Dorset)
Chuncks of ice forming after qinnu (early stage of iceformation, slush) (E)
Stykker av is som legger se getter qinnu (tidlig stadium av dannelsen av is, sørpe) (N)
(Laidler, 2007:443)
qaikut (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice is freezing to the ground (E)
Is fryser fast i bakken (N)
(Laidler, 2007:443)
qaimŋuq (North Alaskan Inuit)
First shore ice in the fall, white frozen edge of water (E)
Første is langs land om høsten, den hvite frosne kanten av vannet (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:293)
qaimRu(North Alaskan Inuit)
First shore ice in the fall, white frozen edge of water (E)
Første is langs land om høsten, den hvite frosne kanten av vannet (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:293)
qaimŋuq (Western Canadian Inuit)
Ice resembling ice crystals or snow which forms on sea or lake shore (E)
Is som ser ut som is krystaller eller snø som legger seg langs bredden av haven eller en sjø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:293)
qamγuq (Eastern Canadian Arctic)
Border of solid ice stuck to the shore (E)
Et belte av solid is festet til bredden (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:293)
qainngu (Inuktitut- Pangnirtung)
Ice-ledge along the shore (E)
Iskant langs bredden (N)
(Laidler, 2007:462)
q a i n n g u i j a l u q t u q (Inuktitut- Pangnirtung)
The qaingu (the iceledge along land) is detaching from land (E)
Iskanten (qaingu) langs land løsner (N)
(Laidler, 2007:462)
225
qaiŋŋuq (Eastern Canadian Arctic)
Border of solid ice stuck to the shore (E)
Et belte av solid is festet til bredden (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:293)
qalligirtuq (Inuktitut- Cape Dorset)
Overlapping sea ice (E)
Ovrlappende havis (N)
(Laidler, 2007:443)
qalliriittipalliajuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Overlapping ice (E)
Overlappende is (N)
(Laidler, 2007:462)
q a l l u i t (Inuktitut- Cape Dorset)
Holes formed in the iceby sunken seaweed or other material on the ice (E)
Huller som har dannet seg på isen fra tare eller annet materiale som har sunket ned i isen (Ni
(Laidler, 2007:443)
qamittu (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice with a little bit of water on it (E)
Is med litt vann på toppen (N)
(Laidler, 2007:443)
qangitarniq (Inuktitut- Cape Dorset)
When the ice has popped up from the bottom and is floating (E)
Når isen har flytt opp fra bunnen og flyter (N)
(Laidler, 2007:443)
q a n g u q t u q (Inuktitut- Pangnirtung)
Prying ice off the land, from the force of water underneath (E)
Brekker løs is langs land ved hjelp av kreftene i vannet under isen (N)
(Laidler, 2007:462)
q a n g u q t u q (Inuktitut- Cape Dorset)
”Peeling off” sounds make when a strong tide pushes ice upwards (E)
“Skrelle av” lyden som lages når et kraftig tidevann presser isen popover (N)
(Laidler, 2007:443)
qangutaituq (Inuktitut- Cape Dorset)
Process of forming qanguti (ice with crystal-like snow formation on top) (E)
Prosessen med å danne qanguti ( is med krystall like snøformasjoner på overflaten (N)
(Laidler, 2007:444)
qanguti (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice with crystal-like snow formation on top (E)
Is med krystalllignende snø formasjoner på overflaten (N)
(Laidler, 2007:444)
226
q a n n g u t (Inuktitut- Pangnirtung)
Frost flowers (E)
Isroser (N)
(Laidler, 2007:462)
qanniq (Eastern Canadian Inuit)
Water risen above lake or river ice (E)
Vann som har kommet oiver sjø eller elveis (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
qanniq (Eastern Canadian Inuit)
freed by floating away of pack ice (E)
Kommet løs ved å flye bort fra pakkis (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
qaaptәt (Inuit)
Overflow of water over ice (E)
Overvann på is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
qaaptit (Seward Peninsula Inuit)
Overflow of water over ice (E)
Overvann på is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
qaaptit (North Alaskan Inuit)
Overflow of water from cracks in the ice (E)
Overvann fra sprekker i isen(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
qaaptit (Western Canadian Inui)
Water spread on the surface of ice(E)
Vann over overflaten av isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
qaaptit (Western Canadian Inui)
Water heard trickling beneath snow or ice(E)
Lyd av vann under snø eller is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:272)
qaasimajug (Eastern Inuit) (Inuktitut)
The floe edge is free of ice floes (E)
Iskanten er uten isflak (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
qaatuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
The sea ice moves out, away from land (E)
Havisen driver ut fra land (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
227
qaimnguq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Ice which adheres to the shore after the main sea ice gone (Stranded ice) (E)
Snø som ligger igjen poå stranden etter at hav isen er borte ( Strandet is) (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
qaimuq (Seward Peninsula Inuit)
Ice pan at freeze up (E)
Et sirkulært avgrenset område fylt med vann når det fryser til (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:293)
qaingu (Inuktitut- Igloolik)
Ice formation along the tidal fall (E)
Is formasjon langs tidevannsbeltet (N)
(Laidler, 2007:453)
qainguk (Inukititut)
Ice as result of slush formed under colder air temperatures offshore that
is washed ashore by the wind, where it freezes as beach ice at the
high-water mark. (E)
Is som fra sørpe som har blitt dannet på bakgrunn av kald luft til, havs
og som så har blåst mot land og det frosset seg fast langs stranden i
tidevannsbeltet (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
qainguniq (Inuktitut)
Ice as result of slush formed under colder air temperatures offshore, that is
washed ashore by the wind, where it freezes as beach ice at the
high-water mark (E)
Is fra sørpe som har blitt til på grunn av kald luft lengre ut i havet og som
har blåst mot land og frosset fast i tidevannsbeltet. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
qajjujjauniq (Inuktitut)
Being on a piece of solid ice when it breaks away (E)
Det å være på et stykke av solid is når den løsner fra resten av isen. (N)
(Oosten, Laugrand and Rasing (editors) 1999)
qaiquit (Inuktitut)
New ice freshly frozen from part saltwater and part freshwater along
shorelines and within inlets (E)
Ny is som er dannet av delvis saltvann og dels ferskvann langs
strender og viker. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
qakšaq (Seward Peninsula Inuit)
Sea mammal on land or ice (E)
Sjøpattedyr på land eller is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:277)
228
qakši (Inuit)
”Climb” or glide up on ice (E)
”Klatre” eller gli opp på isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:277)
qakši (North Alaska Inuit)
Sea mammal on top of ice (E)
Sjøpattedyr på isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:277)
qaliriiktinniit (Inuktitut- Igloolik)
Overlapping layers of sea ice (E)
Overlappende lang av havis (N)
(Laidler, 2007:453)
qalirittinik(Inuktitut)
Ice resulting from thin pieces of ice piled upon each other due to the
force of currents and moving ice (E)
Is som blir dannet av tynne is stykker som blir dannet av lag av is som
presses mot hverandre på grunn av strøm og bevegelser i isen. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
qalupalik (South Baffin IN)
Human like creatures that live under the ice and take
children away by carrying them on their backs (E)
Menneskelike skapninger som tar barn ved å bære dem bort
på ryggen (N)
Qallupilluk (Inuktitut North Baffin)
(Therien and Laugrand (Editors) 2001)
qallupilluk (Inuktitut North Baffin)
Human like creatures that live under the ice and take children
away by carrying them on their backs (E)
Menneskelike skapninger som tar barn ved å bære dem
bort på ryggen (N)
Qalupalik (South Baffin IN)
(Therien and Laugrand (Editors) 2001)
qamait(Inuktitut)
Ice formation and cracks formed when the pressure that causes ice to break pushes the broken
ice upwards (E)
Is formasjoner og sprekkdannelser dannet ved at trykket som får isen til å sprekke opp presser
isen opp (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
qammaq qarmaq (Inuktitut)
A sod house, a snowhouse with the top covered by a tent (E)
Et jord/torv hus, eller et hus av snø med toppen dekket av et telt (N)
(Therien and Laugrand (Editors) 2001)
229
qanax (Aleut)
Falling snow (E)
Snøvær/snø som faller (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qangaaluk (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Fine snow or frost particles that fall from the ceiling of an igloo (E)
Fin snø eller partikler av snø som faller fra taket av en iglo (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
qangusirsimajuq (Inuktitut- Igloolik)
No qanguti (ice crystalization on compact snow layer on newly formed ice) forming (E)
Ingen qanguti (iskrystaller på kompakt snølag på nylagt is) danner seg (N)
(Laidler, 2007:453)
q a n g u t i (Inuktitut- Igloolik)
Ice crystalization on compact snow in newly formed ice (E)
I s k r ys t a l l e r p å k o m p a k t s n ø p å n yl a g t i s ( N )
(Laidler, 2007:453)
qaniit (Greenland Inuit)
Snow in the air (E)
Snøfnugg i luften (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qaniix (Aleut)
Snow (E)
Snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanik (Naukan Siberian Yupik) (Central Siberian Yupik)(Western Canadian Inuit)
Falling snow (E)
Snø som faller (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanik (Central Siberian Yupik) (Greenland Inuit)
Snowflake (E)
Snøfnugg (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanik (Western Canadian Inuit)
Snow (E)
Snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanikcaq (Yupik Inuit)
Snow on the ground (E)
Snø på bakken (N)
(Jacobson, 1984:313)
230
qanikcir (Yupik Inuit)
To be or to get snow covered (E)
Å være eller bli dekket av snø (N)
(Jacobson, 1984:314)
qanikciraa (Yupik Inuit)
He put snow on it (E)
Han dekket det med snø (N)
(Jacobson, 1984:314)
qanikcirtuk (Yupik Inuit)
There is a lot of snow on the ground(E)
Det er mye snø på bakken(N)
(Jacobson, 1984:314)
qaninq (Aluttiiq Alaskan Yupik)
Falling snow (E)
Snø som faller (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanir (Yupik Inuit)
To snow (E)
Å snø (N)
(Jacobson, 1984:314)
qaniraa (Yupik Inuit)
It is snowing on it (E)
Det snør på den (N)
(Jacobson, 1984:314)
qanirtuq (Yupik Inuit)
It is snowing (E)
Det snør (N)
(Jacobson, 1984:314)
qanisqineq (Yupik Inuit)
Snow floating on water (E)
Snø som flyter i vann (N)
(Jacobsson 1984: 314)
qanix (Central Siberian Yupik)
Falling snow (E)
Snø som faller (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qaniγi (Aleut)
Winter (E)
Vinter (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
231
qaniγi (Aleut)
Snowing (E)
Det snør (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qaniγr (Inuit)
Falling snow (E)
Snøvær/snø som faller (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanniaiaaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Light falling snow (E)
Lett fallende snø (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
qannik (Seward Peninsula Inuit) (North Alaska Inuit) (Eastern Canadian Inuit)
Snowflake (E)
Snøfnugg (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qannik (Eastern Canadian Inuit)
Snow which falls (E)
Søvær/snø som faller (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qannik (Eastern Canadian Inuit)
Snow (E)
Snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qannik (Eastern Canadian Inuit)
Snowfall (E)
Snøfall (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanniq (Aivilik Inuit) (Inuktitut) (Western Canadian Inuit)
Falling snow (E)
Snø som faller (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanniq (Seward Penisula Inuit)
Snowflake (E)
Snøfnugg (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
232
qanniR (Greenland Inuit)
Be snowing (E)
Det snør (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qaniR (Inuit) (Alutiiq Alaskan Yupik) (Central Alaskan Yupik)
Snow (E)
Snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qaniXtә (Naukan Siberian Yupik)
Snow (E)
Snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qannik (North Alaskan Inuit
Snow (E)
Snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanniq (Seward Peninsula Inuit) (Western Canadian Inuit)
Snow (E)
Snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanniRniq (Western Canadian Inuit)
Snow impending sight (E)
Snø så tett at det går utover sikt (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qannisutuq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
He journeys while it is snowing (E)
Han reiser mens det snør (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
qannitaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Covered with fresh snow (E)
Dekket av nysnø (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
qanunge (Yupik Inuit)
To snow (E)
Å snø (N)
(Jacobsson 1984:314)
qanugglir (Yupik Inuit)
To snow (E)
Å snø (N)
(Jacobsson 1984.314)
233
qanuk (Yupik Inuit) (Central Alaskan Yupik)
Snow flake (E)
Snøflak (N)
(Jacobson, 1984:313) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:284)
qanunguq (Yupik Inuit)
Literarly ; It is acquring snowflakes (It is snowing)(E)
Det dannes snøkorn dvs. Det snør (N)
(Jacobson, 1984:314)
qapvaq (Inuktitut- Cape Dorset)
Multi-year ice (E)
Fler års is (N)
(Laidler, 2007:444)
qaqiqsurniq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Small pillar-like protursions of snow formed after the soft or less-compacted snow around
animal tracks has been eroded by a blizzard (E)
Små søyle like forhøyninger i snøen etter at den løse og minst kompakte snøen rundt dyrespor
har blitt erodert bort av en storm(N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
qarmaq qammaq (Inuktitut)
A sod house, a snowhouse with the top covered by a tent (E)
Et jord/torv hus, eller et hus av snø med toppen dekket av et telt (N)
(Therien and Laugrand (Editors) 2001)
qaššima (Greenland Inuit)
Sea mammal that has climbed up on ice or land (E)
Sjøpattedyr som har kommet opp på isen eller land (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:277)
qattuattinniq (Inuktitut- Pangnirtung)
The the edges of a saqvaq (polynya) (E)
De tykke kantene av et åpent stykke vann i eller silagt område (polynia)
(Laidler, 2007:462)
qaxximayuq (Western Canadian Inuit)
Seal that has climbed up on ice (E)
Sel som har kommet opp på isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:277)
qayәmγu(R) (Inuit)
Shore ice (E)
Is festet til land (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:293)
234
qayәmγuX (Central Siberian Yupik)
Shore ice (E)
Is festet til land (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:293)
qәmәRcәγәta (Sirenik(ski))
Snowdrift (E)
Snøfonn eller skavl (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:297)
qәmiaRžuk (Inuit)
Snowdrift (E)
Snøfonn eller skavl (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:297)
qәŋaRuk (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik) (Central Siberian Yupik)
Snowdrift (E)
Snøskavl (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:298)
qәŋaRžuk (Inuit)
Snowdrift (E)
Snøskavl (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:298)
qәŋәRcәx (Sirenikski )
Snowdrift (E)
Snøskavl (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:298)
qengaruk (Yupik Inuit)
Snow bank, literarly ”big nose” (E)
Snøskavl eller kant, bokstavlig ”stor nese” (N)
(Jacobsson 1984: 325)
qәnu (Inuit) (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik) (Central Siberian Yupik)
(Sirenikski) (Seward Penisula Inuit9
Slush ice (E)
Sørpe is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:299)
qәnu (Alutiiq Alaskan Yupik)
Water freezing on the ice(E)
Vann som fryser på isen(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:299)
qәnu (Central Alaskan Yupik)
Freeze (E)
Fryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:299)
235
qәRәt (Seward Peninsula Inuit)
Freeze (E)
Fryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qetrar (Yupik Inuit)
For snow to crust (E)
Når snøen får skorpe (skare) (N)
(Jacobsson 1984)
qerretrar (Yupik Inuit)
To form a hard snow crust during a cold spring night preceded by a warm day (E)
Å danne en hard skare etter en kald vår natt etter en varm dag N)
(Jacobsson 1984:329)
qetrar (Yupik Inuit)
To form a hard snow crust during a cold spring night preceded by a warm day (E)
Å danne en hard skare etter en kald vår natt etter en varm dag N)
(Jacobsson 1984:329)
qetr (ar) (Yupik Inuit)
To form a hard snow crust during a cold spring night preceded by a warm day (E)
Å danne en hard skare etter en kald vår natt etter en varm dag N)
(Jacobsson 1984:329)
qәtXaR (Central Alaskan Yupik)
Form har crust (snow) (E)
Danne hard skare (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qetXәtXar(Central Alaskan Yupik)
Form har crust (snow) (E)
Danne hard skare (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qәXcu (Alutiiq Alaskan Yupik)
Get frostbitten (E)
Forfryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qәXcua (Central Alaskan Yupik)
Get frostbitten (E)
Forfryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
236
qeXcunәq (Alutiiq Alaskan Yupik)
Frostbite (E)
Forfrysning (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qәXcuR (Central Alaskan Yupik)
Get frostbitten (E)
Forfryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qәXu (Central Alaskan Yupik)
Freeze to death (E)
Fryse til døds (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:309)
qiaRnaq (Naukan Siberian Yupik)
Treachures ice(E)
Farlig foræderisk is(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:301)
qiaRni (Naukan Siberian Yupik)
Skate on ice (E)
Skøyte på is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:301)
qi(C)aR (Inuit)
Slippery (E)
Glatt (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:301)
qiðili (Inuit)
Walk in a slippery place (E)
Gå på et glatt sted (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:301)
qiðina (Inuit)
Be slippery (E)
Være glatt (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:301)
qiiRnaR (Central Siberian Yupik)
Be slippery (E)
Være glatt (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:301) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiiRnitә(Central Siberian Yupik)
Slip on the ice (E)
Gli på isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:301)
237
qiitsiaq (Greenland Inuit)
Frozen (E)
Frossen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qikaallit (North Alaskan Inuit)
Creak underfoot (packed snow) (E)
Knirke under foten på hardpakket snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:303)
qikaaqpaluk(Greenland Inuit)
Crunch underneath (snow) (E)
Knuse under (snø) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:303)
gikakaaluk (North Alaskan Inuit)
Make squeaking noise walking on ice (E)
Lage en skrikende lyd når man går på is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:303)
qikaaq (Inuit)
Crunch underfoot (snow) (E)
Knuse under foten (snø) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:303)
qikә (Inuit)
Crunch underfoot (snow) (E)
Knuse under foten (snø) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:303)
qillait (Inuktitut- Cape Dorset)
Melt holes in the ice (E)
Smelte hull i isen (N)
(Laidler, 2007:444)
qillirusijuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Early ice formation along the shore (E)
Tidlig is som legger seg langs land (N)
(Laidler, 2007:463 )
q i m a r u u t i s i m a j u q (Inuktitut- Igloolik)
When the aulaniq (moving ice) has moved away (E)
Når aulaniq (den beveglige isen) har blitt borte (N)
(Laidler, 2007:453)
qimiaXXuk (Greenland Inuit)
Snowdrift against side of iceberg or house (E)
Snøfonn mot siden av et isfjell eller hus (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:297)
238
qimuaržuk (North Alaska Inuit)
High snowdrift, snowdrift in lee of building or blocking trail (E)
Høy snødrive, snødrive i le av bygning eller som blokerer et spor/tråkk (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:297)
qimuaγžuγaq (Seward Peninsula Inuit)
Area of hardpacked snow (E)
Området med hardpakket snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:297)
qimukjjuit (Inuktitut)
Snow drift formed in the lee way of an object (E)
Snøskavler formet på le siden av et objekt (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
qimuγžuk (Seward Peninsula Inuit)
Snowdrift or snowbank (E)
Snøfonn eller skavl (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:297)
qimuγyuit (Western Canadian Inuit)
Snowdrift (E)
Snøfonn (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:297)
qinallatut (Inuktitut- Igloolik)
Snow softning (E)
Snøen mykner opp (N)
(Laidler, 2007:453)
q i n n i n g i j u q (Inuktitut- Cape Dorset)
Soft wet snow on top of solid ice (E)
Blløt våt snø på topp av solid is (N)
(Laidler, 2007:444)
qinnu (Inuktitut- Cape Dorset)
Early stage of ice formation, slush (E)
Tidlig stadium av isformasjon, sørpe (N)
(Laidler, 2007:444)
qinnuaq (Inuktitut- Pangnirtung)
First slussh-like ice formation (E)
Dern tidligeste sø rpe isen som kommer (N)
(Laidler, 2007:463)
239
qinu (Western Canadian Inuit) (Seward Peninsula Inuit) (North Alaskan Inuit)
Thin layer of new ice on water (E)
Tynt lag med ny is på vann (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:299)
qinu (Eastern Canadian Inuit)
Thickening of sea ice close to shore before it freezes solid in automn (E)
Tykkningen av havis nær bredden før det fryser solid om høsten (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:299)
qinu (Inuktitut- Igloolik)
Slush-like consistency (E)
Sørpelik konsistens (N)
(Laidler, 2007:453)
qinuq (Greenland Inuit)
Slush snow (E)
Sørpe snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:299)
qiqә (Inuit)
Freeze (E)
Fryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiqәtRaR (Inuit)
Form har crust (snow) (E)
Danne hard skare (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiqi (Western Candian Inuit)
The cold/be frozen (E)
Kulda/bli frossen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiqiRRit (North Alaska Inuit)
Startle with sound of one’s feet in snow (E)
Overaske med lyden av ens føtter I snøen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiqiRRi (East Canadian Inuit)
Crunch underneath (snow) (E)
Knuse under (snø) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:303)
qiqiRRiyaq(East Canadian Inuit)
Crunch underneath (snow) (E)
Knuse under (snø) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:303)
240
qiqit(Western Candian Inuit)
Freeze (E)
Fryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiqsuqaqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Snow that freezes/hardens at night (E)
Snø som fryser/blir hard om natten (N)
(Laidler, 2007:463)
qiRaaR (Greenland Inuit)
Crunch underneath (snow) (E)
Knuse under (snø) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:303)
qiRә (Inuit)
Freeze (E)
Fryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiRә (Sirenski)
Freeze to death (E)
Fryse til døds (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:309)
qiRәtRaR (Inuit)
Form har crust (snow) (E)
Danne hard skare (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiRәR(Sirenski)
Freeze (E)
Fryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiRi (Greenlnad Inuit)
Be frozen stiff (E)
Bli frossen stiv (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiRiiluk (North Alaska Inuit)
Creak of foosteps in snow (E)
Knirking av fotsteg i snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiRit (Inuit) (Seward Peninsula Inuit) (Greenland Inuit)
Freeze (E)
Fryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
241
qiRituRaR (Sirenski)
Freeze (E)
Fryse (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
qiRRaq (Seward Peninsula Inuit)
Make crunching noise walking on dry snow (E)
Lager knusende lyd når man går på tørr snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:303)
qiRRiRRaq (North Alaskan Inuit)
Creak from footsteps in snow (E)
Knirking av fotsteg i snø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:303)
qirsungajut (Inuktitut)
Crossing old tracks in the snow (E)
Krysse gamle spor i snøen (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
qirsuqqaq (Inuktitut- Igloolik)
Temporary freezing and hardenig of snow after melting has begun (E)
Forbigående frysing og hardhet på snøen etter at smelting har startet (N)
(Laidler, 2007:453)
qirsursimajut (Inuktitut)
Tracks on snow that is frozen (E)
Spor på frossen snø (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
qiru (Inuit)
Freeze to death (E)
Fryse til døds (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:309)
quetrartuq (Yupik Inuit)
The snow is crusted (E)
Snøen har fått skare (N)
(Jacobsson 1984:329)
quetraqan manaryaqilta (Yupik Inuit)
If there’s crusted snow let’s go fishing (E)
Dersom det er skare la oss dra å fiske (N)
(Jacobsson 1984:329)
242
qiasuqaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Snow surface that has been thawed and refrozen with a hard icy crust (note: this condition is
common in the late Spring and accounts for the fact that most travel at this time of the year is
done at night when the surface of the snow has a hard frozen crust.) (E)
Snøflate som har smeltet og frosset slik at den har fått en hard isete skare (Note: Dette er
forhold som er vanlig sent på våren og grunnen til at det meste av reisevirksomhet foregår om
natten når snøen har en hard skare.) (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
qikuk (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Hole eroded by the wind in the wall of a snow house (E)
Hull som er skapt (erodert) av vinden i veggen på et hus (iglo ?) laget av snø (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
qikuutitsajaq (Eastern Inuit) (Inuktitut)
Powdered snow applied to cracks in the wall of a snow house (E)
Pulversnø som blir brukt i sprekkene på veggen av et snøhus (iglo ?) (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
qimmugjuk (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Tapered snow drift formed in the lee of a projection (boulder, igloo etc.)(E)
En snøskavl som gradvis blir mindre /som skråner og gradvis går ned til bakkenivå/nivå for
vanlig snødekke i le av en forhøyning ( en iglo en stor stein etc. (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
qimugjuit (Inuktitut)
Snow formation created by the prevailing wind on the lee side of
rocks from the west-northwest wind (E)
Snø formasjon eller skavl som blir dannet av dominerende vind
fra vest nord vest. (N)
(Bennet and Rowley 2005)
qimugjuk (Inuktitut)
Snow formation built up from a uqaluraq (snow mound resembling
a tongue – uqaq) (E)
Snø skavl som er bygget opp av uqaluraq (snø skavl som ser ut som en
tunge – uqaq) (N)
(Bennet and Rowley 2005)
qinuk (Inuktitut)
Slush ice formed along the flow edge or shoreline due to snow falling
or blowing onshore (E)
Sørpe is som blir formet langs tidevannsbeltet eller strender på grunn av
snø som blåser mot land. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
243
qinuk (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Small particle of ice or snow on the sea caused by the grinding together of moving ice-floes
(E)
Små partikler av is eller snø på havet grunnet beveglige is flak som har malt mot hverandre
(N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
qiqijuk (Inuktitut) (Eastern Inuit)
Frozen (E)
Frossen /frøset til (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
qiqiqralijarnatuq (Inuktitut) (Eastern Inuit)
Snow which is squeaky or crunchy underfoot (E)
Snø som lager en knasende eller skrikende lyd under foten (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
qiqitirpuq (Inuktitut) (Eastern Inuit)
He has frozen his feet or a part of a foot is frozen (E)
Han har forfrosset enten hele eller deler av en fot (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
qiqngurusirtuk (Inuktitut)
New ice formed from slush in narrow water bodies, like inlets – still soft
and unreliable for travel (softer than qinuk) (E)
Ny is som blir dannet av sørpe på trange steder slik som viker – fremdeles
myk og usikker å bevege seg på (bløtere enn qinuk) (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
qiu (Western Candian Inuit) (Greenland Inuit)
Freeze to death (E)
Fryse til døds (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:309)
qiuŋu (North Alaskan Inuit)
Shiver to death (E)
Skjelve til døds (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:309)
qiunŋuyuuR (Greenland Inuit)
Be freezing (E)
Bli frossen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:309)
qiγu (North Alaskan Inuit)
Freeze to death (E)
Fryse til døds (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:309)
244
quanillrunrikan tamallrunricaraqa (Yupik Inuit)
If it had not snowed I would have lost it (E)
Dersom det ikke hadde snødd hadde jeg mistet det (N)
(Jacobson, 1984:314)
quasalimajuq (Inuktitut- Igloolik)
Ice that has froxen over smoothly (E)
Is som har lagt seg jevnt (N)
(Laidler, 2007:453)
quaw pukak (Seward Peninsula Inuit)
Grainy snow under top layer preferred for drinking water (E)
Kornete snø under topplager foretrukket for drikkevann (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:267)
quginiit (Inuktitut- Cape Dorset)
Like little creeks on top of the ice (E)
Som små bekker på toppen av isen (N)
(Laidler, 2007:444)
quglukniq (Inuktitut- Igloolik)
Tidal crack that opens and closes in a peaked formation (E)
Tidevannssprekk som åpner seg og lukker seg i en toppet formasjon (N)
(Laidler, 2007:453)
quliqiaq (Inuktitut)
Ice only three to six millimeters when broken by the forces of winds,
currents or waves (E)
Is som er fra tre til seks millimeter når den blir brukket i stykker av vind,
bølger eller strøm. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
quluniq (Inuktitut)
Cracks in ice between two islands or points of land with water underneath
where the ice is deformed by the pressure of high and low tides (E)
Sprekker i isen mellom to øyer eller to deler av land der isen har vann
under og blir deformert av tidevannsforskjeller. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
qullupiaq (Inuktitut)
New cracks in the ice that form in different directions when the ice
collides at the flow edge (E)
Nye sprekker i isen som går i forskjellige retninger når isen
kolliderer med tidevannsbeltet. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
qullupiaqtuq (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice colliding and being pushed on top of other ice (E)
Is som kolliderer og blir presset opp på toppen av annen is (N)
(Laidler, 2007:444)
245
qullupiarniq (Inuktitut- Cape Dorset)
A crack in the ice that opens, freezes, and then re-opens (E)
En sprekk i isen som åpner seg, fryser og så åpner seg igjen (N)
(Laidler, 2007:444)
qungniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Tidal crack in the ice (E)
Tidevannssprekk i isen(N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
qunni (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice that will never crack (E)
Is som aldri sprekker (N)
(Laidler, 2007:444)
qupirniq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Long open crack or lead in the ice (E)
Lang åpen sprekk eller åpning i isen (N)
(Immaruituq in Goldsworthy 1989)
quppirniq (Inuktitut- Igloolik)
Crack formed outwards from the sinaaq (floe edge) in moving ice (E)
Sprekker som danner seg utover fra sinaaq (iskanten) i beveglig is (N)
(Laidler, 2007:453)
quppirkuaq (Inuktitut- Pangnirtung)
Very thin sheet of new ice (E)
Meget tynt lag med ny is (N)
(Laidler, 2007:463)
qutiitak (Inuktitut)
Rough, slushy unsafe ice that attaches and extends from the flow edge when winds are
blowing in to the shore (E)
Ujevn, sørpete usikker is som går fra tidevannsbeltet når vinden blåser mot land. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
quvviquat (Inuktitut- Igloolik)
Smooth thin ice in open water in the fall, highlighted by wind (E)
Jevn , tynn is i åpent vann om høsten, påvirket av vind (N)
(Laidler, 2007:453)
246
R
rabás (Lule Saami/ Lule Samisk)
Open, without ice (E)
Åpen isfri (N)
Öppen, isfri
(Ryd 2001)
radda (Lule Saami/ Lule Samisk)
Bad skiing condition because of too little snow (thin layer of snow) (E)
Dårlig skiføre fordi snøen er for tynn/for tynt snølag (N)
Dåligt skidföre därför at snön är för tunn (SW)
(Ryd 2001)
rahte (Lule Saami/ Lule Samisk)
Road in snow (Often roads are made in winter outside of ordinary roads)(E)
Vei i snø (N
Väg i snö (SW)
(Ryd 2001)
rájnnabievlla (Lule Saami/ Lule Samisk)
Completly snowbare and dry areas surrounded by snow (E)
Helt tinet og tørre barflekker (N)
Helt rentinad och torr barfläck (SW)
(Ryd 2001)
rájrrebievlla (Lule Saami/ Lule Samisk)
Completly snowbare and dry areas consisting of sand and gravel
surrounded by snow (E)
Helt tinet og tørre barflekker bestående av sand og grus (N)
Barfläck med sand och grus (SW)
(Ryd 2001)
rájssat (Lule Saami/ Lule Samisk)
Tracks that can be seen at a distance (E)
Spor som synes på avstand (N)
Spår syns på avstånd (SW)
(Ryd 2001)
raløype(Local Hedalen dialect in Norwegian/ Lokal Hedalen dialekt Norge)
Slalom hill or track(E)
Slalom bakke eller spor (N)
(Oral information Eyvind Falk born 1963, December 2005
(earlier lived in RaulandTelemark)/Muntlig informasjon fra
Eyvind Falk født 1936, Lillehammer Desember 2005 (tidligere bosatt
Rauland Telemark)
247
rassje (Lule Saami/ Lule Samisk)
Weak/unsafe ice (E)
Dårlig/svak is (N)
Svag om is (SW)
(Ryd 2001)
ratti, ratoit (North Saami/ Nord Samisk)
Winter road made by driving reindeer in harness over the snow (E)
Vinter vei som er danet av å kjøre rein med seltøy på snøen. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ratoit ratti (North Saami/ Nord Samisk)
Winter road made by driving reindeer in harness over the snow (E)
Vinter vei som er danet av å kjøre rein med seltøy på snøen. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
raunsveig (Norwegian/Norsk)
Snow on branches (E)
Snø som fester seg på greiner. (N)
(Ertsvåg 2005)
rádnu, ratnut (North Saami/ Nord Samisk)
Tracks of hare on snow (E)
Spor etter hare i snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ranjkes daelvie (South Saami/Sør Samisk)
Rainy winter were rain is coming instead of snow (E)
Regnfull vinter der regn avløser snø på marken (N)
(Bergsland and Magga 1993)
ratnut rádnu(North Saami/ Nord Samisk)
Tracks of hare on snow (E)
Spor etter hare i snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ravda, roavdda (North Saami/Nord Samisk)
Weak ice which does not bear the reindeer (especially on bogs) (E)
Usikker is som ikke er sikker for rein ( spesielt på myrer). (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
reglie (South Saami/Sør Samisk)
An small area not covered by snow (E)
Liten snøfri flekk (N)
(Bergsland and Magga 1993)
248
rekjingssnø (Norwegian/Norsk)
Snow that tracks will easily be shown in. (E)
Snø som det er lett å se spor i. (N)
(Ertsvåg 2005)
rennedriv (Norwegian/Norsk)
Snow blowing along the ground (E)
Snø som blåser langs bakken. (N)
(Ertsvåg 2005)
rense seg (Norwegian/Norsk)
Clean itself (about snow covered snow when the snow falls off) (E)
Om snødekket skog når snøen faller av trærne (N)
(Oral information Haldor Furulund (Born 1918) and
Mattea Furulund (born 1919) Saksumdal Lillehammer March 2006 /
Muntlig informasjon fra Haldor Furulund født 1918 og
Mattea Furulund (født 1919) Mars 2006)
residual glacier (English/Engelsk)
A glacier as a result of deposition of solid precipation like snow and hail (E)
En bre som et resultat av nedbør i form av sne eller hagl (N)
(Barr 1995)
rettløype (Local Hovin dialect in Norwegian/ Lokal Hovin dialekt på Norsk)
Slalom hill or skitrack (E)
Slalom bakke eller skispor/skibakke. (N)
(Oral information Eyvind Falk 41 years old Lillehammer December 2005
(earlier lived in RaulandTelemark)/Muntlig informasjon fra Eyvind Falk
41 år Lillehammer (tidligere bosatt Rauland Telemark) Desember 2005.
ridging (English/Engelsk)
The pressure process by which sea ice is formed into ridges. (E)
Prosessen med trykk som former hav is til iskanter/bakker. (N)
(Couture 2004)
ridne (Lule Saami/ Lule Samisk)
Snow that stays up in the trees (E)
Snø som forblir oppe i trær (N)
Upplega, snö i träden. (SW)
(Ryd 2001)
rido (Lule Saami/ Lule Samisk)
Avalanche (E)
Snøskred (N)
Snöskred (SW)
lopme-ræjroe, lopme-væjroe, lopme-vyjreme (SS)
(Ryd 2001)
249
riebmo (Lule Saami/ Lule Samisk)
Short fall of snow (E)
Nedbør med snø av kortvarig karakter ( som en regnbyge) (N)
Snöby (SW)
(Ryd 2001)
rieppádahka (Lule Saami/ Lule Samisk)
Thin crust of snow with no carrying capacity (E)
Tynn skare på snøen som ikke bærer (N)
Tunn skare som inte bär (SW)
(Ryd 2001)
riffie, rihhehke, rihreke, rihrie, ruffie (South Saami/Sør Samisk)
Winter-movement road, tracks after sledges in winter (E)
Vinterflyttingsvei, spor etter pulker om vinteren (N)
(Bergsland and Magga 1993)
rihhehke, rihreke, rihrie, riffie, ruffie (South Saami/Sør Samisk)
Winter-movement road, tracks after sledges in winter (E)
Vinterflyttingsvei, spor etter pulker om vinteren (N)
(Bergsland and Magga 1993)
rihreke, rihrie, rihhehke, riffie, ruffie (South Saami/Sør Samisk)
Winter-movement road, tracks after sledges in winter (E)
Vinterflyttingsvei, spor etter pulker om vinteren (N)
(Bergsland and Magga 1993)
rihrie, rihreke, rihhehke, riffie, ruffie (South Saami/Sør Samisk)
Winter-movement road, tracks after sledges in winter (E)
Vinterflyttingsvei, spor etter pulker om vinteren (N)
(Bergsland and Magga 1993)
rijmieldahkesne (South Saami/Sør Samisk)
To have frozen dew/ frozen humidity (E)
Er rimet (N)
(Bergsland and Magga 1993)
rijmie, rijnie (South Saami/Sør Samisk)
Frozen dew/ frozen humidity (E)
Rimet (N)
(Bergsland and Magga 1993)
rijnie, rijmie (South Saami/Sør Samisk)
Frozen dew/ frozen humidity (E)
Rimet (N)
(Bergsland and Magga 1993)
rijnie-moere (South Saami/Sør Samisk)
Rimet tre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
250
rim (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
Frozen dew/ frozen humidity (E)
Dugg som har frosset/frossen luftfuktighet (N)
Rijnie, rijmie (SS=
(Ertsvåg 2005) (Ryd 1994) (Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)
rim hele (Norwegian/Norsk)
Frozen dew (E)
Dugg som har frosset (N)
(Ertsvåg 2005)
rimfrost(Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
Frozen dew/ frozen humidity (E)
Dugg som har frosset/frossen luftfuktighet (N)
Tunt skickt av iskrystaller som bildas genom att luftens vattenånga
utfälls på yta som genom utstråling avkylts under fryspunktet (SW)
(Ertsvåg 2005) (Ryd 1994) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
(Allén 1991)
rimfrost(Norwegian/Norsk)
When the branches of trees gets covered with a thick layer of frost (E)
Når grenene på trær blir dekket av et dykt lag av frost (N)
(Oral information Haldor Furulund (Born 1918) and Mattea Furulund (Born 1919)
Saksumdal Lillehammer February 2006 /Muntlig informasjon fra Haldor Furulund
(født 1918) og Mattea Furulund (født 1919) Februar 2006)
river ice (English/Engelsk)
Ice on a river (E)
Is på en elv (N)
(Jeffries 2006)
roahtte (Lule Saami/ Lule Samisk)
A bare spot in the snow that can be seen at a long distance (E)
En barflekk som kan sees på lang avstand (N)
Barfläck som syns långt bort. (SW)
(Ryd 2001)
roavdda ravda (North Saami/Nord Samisk)
Weak ice which does not bear the reindeer (especially on bogs) (E)
Usikker is som ikke er sikker for rein ( spesielt på myrer). (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
251
roavku, roavkkut (North Saami/ Nord Samisk)
Portion of frozen water (river, lake, marsh) or frozen bank, waterside
(near a spring) where the ice has formed in such a way that there is a holow
space under the top layer of ice) (E)
Et stykke av et islagt område ( elv, vann, myr) eller langs kanten av
en sjø, vann eller kilde der isen har frosset til på en måte som gjør at
det er luft under den. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
roavkkut, roavku (North Saami/ Nord Samisk)
Portion of frozen water (river, lake, marsh) or frozen bank,
waterside (near a spring) where the ice has formed in such a way that
there is a holow space under the top layer of ice) (E)
Et stykke av et islagt område ( elv, vann, myr) eller langs kanten av en
sjø, vann eller kilde der isen har frosset til på en måte som gjør at det er
luft under den. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
roavrro (Lule Saami/ Lule Samisk)
Ice stuck on stones after the water level has gone down/ ice that is
stuck on steep shorelines after the water level has gone down. (E)
Is som sitter fast på stener, eller bratte strender etter at vannstanden
har sunket (N)
Skrävis, is som hänger över stenar efter att vatnet har sjunkit, eller är
fastfrusen i brant strand. (SW)
(Ryd 2001)
roavrromuohta (Lule Saami/ Lule Samisk)
Snow across a stream or brook and no ice underneath the snow (E)
Snø over en bekk, uten noen is under snøen (E)
Snö över bäckfåra, och ingen is under snön. (SW)
(Ryd 2001)
rock glacier (English/Engelsk)
A glacier embedded in rock material. (E)
En bre som ligger omgitt av stein materiale. (N)
(Couture 2004)
roksnjo (Norwegian/Norsk)
Snow blowing up from the ground (E)
Snø som blåser opp fra bakken. (N)
(Ertsvåg 2005)
rotten ice, candeled ice (English/Engelsk)
Long narrow, vertical , loosely connected ice crystals on freshwater lakes or rivers (E)
Råtten is eller mere vitenskapelig lange smale, vertikale løst forbundne iskrystaller på
ferskvannssjøer eller elver (N)
Illaujaq (EI) (I)
(Goldworthy 1989 and Schneider 1985)
252
rovdjursstig (Swedish/Svensk)
A path made by carnivores ( in snow) (E)
Rovdyrssti ( i snø) (N)
Stig efter rovdjur ( i snö) (SW)
Joavnes (LS)
(Ryd 1994)
ruddne (Lule Saami/ Lule Samisk)
A waterhole in the ice cut with an axe (E)
Et hull for å hente vann, hugget med øks. (N)
Hugget vattenhål (SW)
(Ryd 2001)
rudni, rutni (North Saami/Nord Samisk)
Ice hole for fishing or getting water (E)
Et hull i isen for å fiske eller for å hente vann. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ruffie, riffie, rihhehke, rihreke, rihrie, (South Saami/Sør Samisk)
Winter-movement road, tracks after sledges in winter (E)
Vinterflyttingsvei, spor etter pulker om vinteren (N)
(Bergsland and Magga 1993)
ruhtta (Lule Saami/ Lule Samisk)
Ice crust on snow that cuts into the legs (E)
Is skorpe på snø som skjærer inn i bena (N)
Isskorpa på snö, skär i benen (SW)
(Ryd 2001)
ruohtjat (Lule Saami/ Lule Samisk)
The snow is making sounds when a person is walking (E)
Snøen knaker når man går (N)
Knaka, isen knakar när man går (SW)
(Ryd 2001)
ruohkadahka (Lule Saami/ Lule Samisk)
Hilltop where the snow blows away (E)
Bakketopp der snøen blåser bort (N)
Backkrön där snön blåser bort, vindblotta (SW)
(Ryd 2001)
ruohkadakbievlla (Lule Saami/ Lule Samisk)
A bare spot/ an open area with no snow that is completely dry
( not meltwater or frost in the ground) (E)
Barblåst flekk som dessuten er helt rentint (N)
Barblåst fläck som dessutom också är helt rentinad (SW)
(Ryd 2001)
253
ruokŋa, ruoŋa (North Saami/Nord Samisk)
Thin hard crust of ice on snow (E)
Tynn hard skorpe eller skare på is eller snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996) (Sammallahti, 1998: 109)
ruoŋa ruokŋa (North Saami/Nord Samisk)
Thin hard crust of ice on snow (E)
Tynn hard skorpe eller skare på is eller snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ruosste (Lule Saami/ Lule Samisk)
A very hard frost (E)
Streng frost (N)
Sträng kyla (SW)
(Ryd 2001)
ruovddetjarvva (Lule Saami/ Lule Samisk)
Iron crust on the snow, can carry a moose (US English) elk (UK English) (E)
En ”jern skare” på snøen – den aller hardeste skaren (N)
Järnskare, skare som bär en älg (SW)
ruovdecuoŋu-cugŋo (S)
(Ryd 2001)
ruovdecuoŋu-cugŋo (North Saami/Nord Samisk)
”Iron crust” , the hardest kind of spring (snow) crust (E)
En ”jern skare” på snøen – den aller hardeste skaren (N)
Järnskare, skare som bär en älg (SW)
Ruovddetjarvva (LS)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ruovttja (Lule Saami/ Lule Samisk)
Frozen (E)
Frossen (N)
Frusen (SW)
(Ryd 2001)
ruskevær (Norwegian/Norsk)
Bad weather with snowing and low visibility (E)
Dårlig vær med snø og dårlig sikt (N)
(Oral information Haldor Furulund (Born 1918) Saksumdal Lillehammer
February 2006 /Muntlig informasjon fra Haldor Furulund født 1918
Februar 2006)
russna (Lule Saami/ Lule Samisk)
Cold air condensing like smoke in the air, from to open water or a reindeer herd (E)
Frostrøyk fra åpent vann eller en reinsdyrflokk (N)
Kallrök, från öppet vatten eller renhjord (SW)
(Ryd 2001)
254
rutni, rudni (North Saami/Nord Samisk)
Ice hole for fishing or getting water (E)
Et hull i isen for å fiske eller for å hente vann. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
ruvoj (Lule Saami/ Lule Samisk)
A cold draught (E)
En kald trekk (N)
Kalldrag på vintern (SW)
(Ryd 2001)
råahtan (South Saami/Sør Samisk)
No snow on the ground (E)
Bar, snøfri mark (N)
(Bergsland and Magga 1993)
rågge (Lule Saami/ Lule Samisk)
A hole, the hole in size the shape of a reindeer body dug by reindeer in hard snow (E)
En grop, reinens avlange gravegrop i hard snø (N)
Grop, renens avlånga grävgrop i hård snö (SW)
(Ryd 2001)
råk (Norwegian/Norsk)
Crack with open water in the ice. Often used to describe a place possible
to navigate through an otherwise ice-covered area. In land the meaning can
be a path to walk, go skiing or pass through from one are to another(E)
En sprekk/ et åpent område i isen. Brukes ofte for å beskrive et sted det er
mulig å navigere igjennom i et ellers islagt område. På land kan det bety
et sted å bevege seg fra et sted til et annet. Dette kan være et sted å gå på
ski eller en sti å gå eller bevege seg på annen måte. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
råktjåt (Lule Saami/ Lule Samisk)
Draining, about melt water (E)
Renne bort, om smeltevann (N)
Rinna undan, om smältvatten (SW)
(Ryd 2001)
råsjmak (Lule Saami/ Lule Samisk)
Very uneven like studs ( about the ice) (E)
Svært ujevn som små knotter ( om isen) (N)
Knottrig, om isen (SW)
(Ryd 2001)
255
råtten is (Norwegian/Norsk)
Long narrow, vertical , loosely connected ice crystals on freshwater lakes or rivers (E)
Råtten is eller mere vitenskapelig lange smale, vertikale løst forbundne iskrystaller på
ferskvannssjøer eller elver (N)
Illaujaq (EI) (I)
(Goldworthy 1989 and Schneider 1985)
råtten snø (Norwegian/ Norsk)
Very bad skiing with no carrying capacity (E)
Veldig dårlig skiføre på snø som ikke har bæring ( slik snø som man
detter igjennom og gjerne helt ned mot bakken. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
256
S- SN
saaleme, saelme (South Saami/Sør Samisk)
A crack in a snowdrift/accumulated snow, glacier or rock (E)
Sprekk/kløft i fjell, isbre eller snøskavl (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saalve (South Saami/Sør Samisk)
A crack in a snowdrift/accumulated snow, glacier or rock were a
reindeer might get the foot stuck (E)
Revne i snøbre, isbre eller fjell der rein kan sette fast foten (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saanja-lopme, saanje-lopme (South Saami/Sør Samisk)
Grainy snow (E)
Kornet snø/kornsnø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saanje-lopme, saanja-lopme (South Saami/Sør Samisk)
Grainy snow (E)
Kornet snø/kornsnø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saavne (South Saami/Sør Samisk)
Ice water (E)
Isvann (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saavretje (South Saami/Sør Samisk)
Snow conditions were a sledge or skiier will fall through the snow (E)
Gjennomslagsføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saavrodh (South Saami/Sør Samisk)
To turn loose and coarse (about snow) (E)
Bli løs og grov ( om snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sabelguottát (Lule Saami/Lule Samisk)
A crust of the snow that will carry a skier, an inch thick(E)
En skare som vil bære en mann på ski, en tomme tykk. (N)
En skare som bär skidorna, tjock som en tumme. (SW)
(Ryd 2001)
saeliedimmie (South Saami/Sør Samisk)
A crack or crevice in a snowdrift or a glacier ( small crevice in a rock/mountain side) (E)
Sprekk i snøskavl og isbre (mindre bergrevne) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
257
saenjehtje (South Saami/Sør Samisk)
Grainy snow with a layer of new snow on top (E)
Kornsnø under nysnø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saevlie (South Saami/Sør Samisk)
Coarse, grainy snow (E)
Grovkornet snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saevlie-lopme (South Saami/Sør Samisk)
Loose, wet snow (E)
Løs, våt snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saevrie sleptjie (South Saami/Sør Samisk)
Loose and coarse snow with no carrying capacity (particularly in spring),
conditions so that a skiier or a sledge will fall through the snow (E)
Løs og grov snø som ikke bærer (særlig om våren); førefall,
gjennomslagsføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saevries, sååvrehke (South Saami/Sør Samisk)
Loose and coarse (about snow in spring) (E)
Løs og grov (om snø om våren) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
saevries lopme (South Saami/Sør Samisk)
Loose/not compact (snow in the spring) (E)
Løs (om snø om våren) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sagij (Lule Saami/Lule Samisk)
Trögt sidföre därför att det är sträng kyla /Trögt sidföre därför att torr
nysnö fryser fast under skidorna vid halvkallt väder. (SW)
(Ryd 2001)
saglit (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Thin or melting spots on sea or lake ice (E)
Tynn is eller områder der det smelter på havis eller is på en sjø(N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
sagliurtuq (Inuktitut- Igloolik)
Ice, thinning in certain spots (E)
Is som blir tynnere på enkelte steder (N)
(Laidler, 2007:453)
258
s a l u r a q (Inuktitut- Igloolik)
Where drainage from the ice occured quickly and there is widespread snow/ice visible (E)
Der dreneringen fra isen skjer raskt og det er mye is/snø synlig (N)
(Laidler, 2007:453)
sagŋadit (Lule Saami/Lule Samisk)
To thaw snow in a pot (E)
Å tine snø i en gryte (N)
Tina snö i panna (SW)
(Ryd 2001)
sailing ice (English)
Ice so separated that it enables a ship to sail through (E)
Is som ligger slik at det er mulig for et skip å navigere igjennom (N)
(Couture 2004)
sáisaga, sáissa (North Saami/ Nord Samisk)
Mass of packed ice pressed up or towards the shore (E)
En masse av pakk is som blir presset mot kysten. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
sáissa, sáisaga (North Saami/ Nord Samisk)
Mass of packed ice pressed up or towards the shore (E)
En masse av pakk is som blir presset mot kysten. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
sájtárisjiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)
Needle ice (E)
Is som er som nåler (N)
Nålis (SW)
(Ryd 2001)
sałәk (Central Siberian Yupik)
Rotten ice (E)
Råtten is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:66)
sałәq (Naukan Siberian Yupik)
Thin ice on the sea (E)
Tynn is på havet (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:66)
salggut (Lule Saami/Lule Samisk)
To be stopped because the ice is breaking up on lakes and brooks/streams (E)
Å bli stoppet fordi isen løsner på sjøer og bekker (N)
Stoppas för att sjöar tinar och bäckar skär (SW)
(Ryd 2001)
259
šalka (Saami/Samisk)
Hard trodden snow (E)
Hard trampet snø (N)
(Sammallahti, 1998: 110)
šalka, šalkka (North Saami/Nord Samisk)
Firm hard winter way, hard trodden snow (E)
Fast hard vinter vei/hard trådd snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
šalkka, šalka (North Saami/Nord Samisk)
Firm hard winter way, hard trodden snow (E)
Fast hard vinter vei/hartrådd snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
sállat (Lule Saami/Lule Samisk)
To cut / to start a road or a path in the snow/ A brook/stream will
cut in the springtime ( the ice will break and there will be open water) (E)
Åpne en vei eller sti i snøen/ En bekk vil ”skjære” om våren, isen vil
løsne og det vil bli åpent vann (N)
Öppna en väg eller ett spår i snön/ En bäck vil skära om våren- fåran vil
öppnas (SW)
(Ryd 2001)
sallijuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Thinning sea ice (E)
Tynnere hav is (N)
(Laidler, 2007:463)
s a l l i v a l i a j u q (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice thinning due to rain, wind or snowfall influences (E)
Is som blir tynnere på grunn av påvirkning fra regn, vind eller snøfall (N)
(Laidler, 2007:444)
Salxix (Sirenksk, Cuckotka Inuit)
Thin ice (E)
Tynn is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:66)
saŋás (Lule Saami/Lule Samisk)
Without snow and ice ( about a single object like a tree in a snow-covered forest) (E)
Snø og isfri ( om enkelte ting som feks et enkelt tre i en snødekt skog) (N)
Snö och isfri ( om enstaka föremål, träd etc. )(SW)
(Ryd 2001)
sanimuangniq (Inuktitut- Igloolik)
Ice moving sideways, grinding along the sinaaq (floe edge) (E)
Is som beveger seg sidelengs, mens den ganger mot iskanten (N)
(Laidler, 2007:453)
260
saqvalariq (Inuktitut- Pangnirtung)
Polynya – saqvaq (open water maintained by currents, and surrounded by ice) that does not
freeze over (N)
Polynya – saqvaq (åpent vann som blir holdt åpent av strømmer og som er omgitt av is) som
ikke fryser til (N)
(Laidler, 2007:463)
saqvaq (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Cape Dorset)
Polynya – open water maintained by currents and surrounded by ice (E)
Polynya – åpent vann som blir holdt åpent av strømmer og som er omgitt av is
( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 6 3 ) (Laidler, 2007:444)
sarliarutaq (Inuktitut) (Eastern Inuit)
Ice floes pushed ashore ( by wind or tide) and left stranded at the top of the bay (E)
Is flak som er drevet i land av vind eller strøm og som er presset høyt opp inne i bunnen av
en bukt(N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
sarti, sartti (North Saami/ Nord Samisk)
Layer of frozen snow on the ground, for instance at the bottom of a
snow pack, like a crust. (E)
Et lag med frossen snø som ligger som en skorpe på bakken, f.eks.
ved slutten av en skavl. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
sartti, sarti (North Saami/Nord Samisk)
Layer of frozen snow on the ground, for instance at the bottom of a
snow pack, like a crust. (E)
Et lag med frossen snø som ligger som en skorpe på bakken, f.eks. ved
slutten av en skavl. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
sarva (Inuiktitut)
A place in the winter where the ice does not form due to a current (E)
Et sted der isen ikke legger seg om vinteren på grunn av strøm. (N)
Aulaniqsiuqtuaq (North Baffin IN)
(Oosten, Laugrand and Rasing (editors) 1999)
sastrugi (Greenlandic/Grønlandsk)
Stripeformed windblown formations of snow (E)
Stripeformede skavler (N)
Stribeformede ophopninger av sneen som er dannet av vinden (D)
(Freuchen 1962)
savdda (Lule Saami/Lule Samisk)
Grey light, all grey weather that makes it impossible to see the details in the snow (E)
Grått lys, slik at alt er grått og detaljer i snøen ikke kan sees (N)
Snöblint, gråljus, jämngrått väder som gör att snöns detaljer inte syns (SW)
(Ryd 2001)
261
savittuq (Inuktitut- Cape Dorset)
A small piece of ice that broke off (E)
En liten bit is som brakk av (N)
(Laidler, 2007:444)
sea ice (English/ Engelsk)
Ice in ocean water.(E)
Hav is (N)
Siku (G)
(Couture 2004) (Jeffries 2006) (Fortier, Barber and Michaud 2008)
sea ice cover (English/Engelsk)
Areas covered with sea ice (E)
Områder dekket av havis (N)
(Fortier, Barber and Michaud 2008)
sea ice melt (English/Engelsk)
The melting process of sea ice (E)
Smelting av havis (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
seakŋut, seaŋui (North Saami/ Nord Samisk)
Granulate, become granulate (of snow); the snow gets granulated (E)
Grynete/kornete snø, når snøen blir kornete. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
seaŋui seakŋut (North Saami/ Nord Samisk)
Granulate, become granualate (of snow); the snow gets granulated (E)
Grynete/kornete snø, når snøen blir kornete. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
seaŋas, seakŋasa (North Saami/ Nord Samisk)
Granular snow at the bottom of a layer of snow (E)
Kornete snø på bunnen av et lag med snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
seasonal ice (English/Engelsk)
Seasonal ice will be ice that lasts only in the winter or cold season (E)
Sesong is varer kun om vinteren eller den kalde delen av året (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008)
seesedh, söösedh (South Saami/Sør Samisk)
When the cold makes the snow porous (E)
Når kulden gjør snø porøs (N)
(Bergsland and Magga 1993)
262
seg snö (Swedish/Svensk)
Snow that is flexible, but does not give easy gliding (E)
Snø som er seig (N)
(Ryd 1994) (Ryd 2001)
sekka muohta (Lule Saami/Lule Samisk)
Very shallow snow for a long time (E)
Ganske lite snødyp for en lang tid (N)
Ganska litet snödjup över lång tid (SW)
(Ryd 2001)
sekkas (Lule Saami/Lule Samisk)
An open area with very little snow (E)
Et åpent område med ganske lite snø (N)
Område med litet snö (SW)
(Ryd 2001)
sel (Swedish/Svensk)
The place where a stream enters a lake, often with no ice or weak ice (E)
Os, ofte med lite is eller dårlig og usikker is (N)
(Ryd 1994)
selas (Lule Saami/Lule Samisk)
Without snow and ice, about all the trees in the forest (E)
Uten snø, om alle trær i skogen (N)
Snö och isfri, om alla träd i skogen (SW)
(Ryd 2001)
selhi (Norwegian/Norsk)
A place were a seal has a breathing hole, which gets covered by a thin
layer of ice and often snow, thus creating a cave. The cave might be
used for sealpups. (E)
Et sted hvor en sel har et pustehull i isen, som blir dekket av et tynt lag av is og
ofte snø og på den måten skaper et hi. Hiet kan bli brukt til selhvalper (N)
(Høygaard 1937)
sellat (Lule Saami/Lule Samisk)
When the trees are clean from ice and snow (E)
Når trærne mister all is og snø (N)
Träden blir rensade från is och snö (SW)
(Ryd 2001)
senvinter, eftervintern (Swedish/Svensk)
Periode with cold weather and snow in spring (E)
Periode med sterk kulde og snø om våren (N)
Period med snö och stark kyla om våren/köldknäpp om våren(SW)
(Allén 1991)
263
seracs (English/Engelsk)
Pinnacles of ice near a crevice in a glacier. (E)
Spisser, tagger av is nær en sprekk i en bre. (N)
(Couture 2004)
sevjast (Norwegian/ Norsk)
Dry light snow where the particles will not stick together (E)
Tørr lett snø der kornene ikke vil henge sammen. (N)
(Ertsgård 2005)
sheenah (Aivilikmiut Inuit)
The outer en of the ice-sheet (E)
Enden på de islagte områdene på havet (N)
(Sutton 1985)
shuga. (English/Engelsk)
Spongy lumps formed from grease ice or slush. (E)
Svampaktige klumper som blir formet fra fett is eller sørpe. (N)
(Couture 2004)
siatuninik (Inuktitut)
Pieces of ice moving in the current (E)
Stykker av is som driver med strømmen. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
siebla (Lule Saami/Lule Samisk)
Thawed or wet snow in spring (E)
Gjennomtinet snø om våren (N)
Fällblöta, genomtinad snö på våren. (SW)
(Ryd 2001)
sïeble (South Saami/Sør Samisk)
Sleet , wet snowing condtions for sledging or skiing (E)
Snøsørpe, vått føre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sïebleth –daelhkie (South Saami/Sør Samisk)
Wet snowing condtions for sledging or skiing (E)
Vått føre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sïebleth-lopme (South Saami/Sør Samisk)
Wet snow (E)
Våt snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
264
siebllut (Lule Saami/Lule Samisk)
To get stuck in ”siebla” or wet thawed snow (E)
Å sette seg fast i ”siebla” gjennomtinet snø (N)
Fastna i ”siebla” genomtinad snö (SW)
(Ryd 2001)
siegge (Lule Saami/Lule Samisk)
Thin, very little snow on the ground (E)
Tynt, ganske lite snø på bakken (N)
Tunn, ganska litet snö på marken (SW)
(Ryd 2001)
sïektedh (South Saami/Sør Samisk)
To melt (snow in for example a pot) (E)
Smelte (snø feks. i en gryte) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sïelke (South Saami/Sør Samisk)
Accumulated snowe that will turn into ice in fall ( the start of a glacier) (E)
Evig snøbre som blir til is på høstparten (N)
(Bergsland and Magga 1993
siektet (Lule Saami/Lule Samisk)
To scoop up snow into a pot (E)
Å øse opp snø i en gryte (N)
Ösa snö i panna (SW)
(Ryd 2001)
sieppor (Lule Saami/Lule Samisk)
Semihard snow that partly will carry partly break (E)
Halvhard snø som delvis bærer delvis brister (N)
Halvhård snö som dälvis bär, delvis brister (SW)
(Ryd 2001)
sievlla, sievlaga (North Saami/ Nord Samisk)
The state of things when the spring snow is so soft that one sinks in it.(E)
Sånn som det er når snøen er så myk at man synker ned i den. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
sievlladat, - daga (North Saami/ Nord Samisk)
The kind of going when one sinks into the soft snow and out of which it
is difficult to lift one´s foot. (E)
Sånn som det er når man synker i den bløte snøen og når det er
vanskelig å løfte foten. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
265
sievtikmuohta (Lule Saami/Lule Samisk)
Snow that humans use to thaw snow into water (E)
Snø som mennesker bruker for å tine vann (N)
Snö som människan använder för att tina vatten (SW)
(Ryd 2001)
sievtiktjáhtje (Lule Saami/Lule Samisk)
Water that humans have thawed from snow (E)
Vann som mennesker har tint fra snø (N)
Vatten som människan tinat från snö (SW)
(Ryd 2001)
siggia (Inuktitut- Cape Dorset)
When the ice is breaking off (E)
Når isen brekker opp (N)
(Laidler, 2007:444)
sihkie, sæhkohtje-daelhkie, sihkie-daelkie , sïjhtjege, syjtjege
(South Saami/Sør Samisk)
Icy skiing or sledging (E)
Isføre (N)
(Bergsland and Magga 1993
sihkie-daelkie, sihkie, sæhkohtje-daelhkie, sïjhtjege, syjtjege
(South Saami/Sør Samisk)
Icy skiing or sledging (E)
Isføre (N)
(Bergsland and Magga 1993
siiqsinniq (North Alaska Inuit)
Water flowing through a crack in the ground, on top of ice, overflow (E)
Vann som strømmer opp gjennom en sprekk i bakken, gjennomisen er dette overvann (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:76)
siiqtiniq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Lake ice flooded with water due to the weight of the surface snow (E)
Is på ferskvann som det flyter vann opp på grunnet vekten av snøen(N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
Siiqtinniq (Western Canadian Inuit)
Overflow on the ice (E)
Overvann på isen (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:76)
siiRsinniq (Greenland Inuit)
Ice swollen with water oozing up from below (E)
Is som har svulmet opp på grunn av vann som presser opp underfra (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:76)
266
sijja (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice that forms along the edge of land, the mainland or islands (E)
Is som danner seg langs kanten av fastlandet eller øyer (N)
(Laidler, 2007:444)
sijjaviniq (Inuktitut- Cape Dorset)
Used to be siija (ice formed along the edge of land) (E)
Pleide å være sijja (si som hadde lagt seg langs land) (N)
(Laidler, 2007:444)
sïjhtjedh (South Saami/Sør Samisk)
To get full of frost/ to get frost covered (E)
Bli full av rim/rimete (N)
(Bergsland and Magga 1993
sïjhtjege,sihkie-daelkie, sihkie, sæhkohtje-daelhkie, syjtjege
(South Saami/Sør Samisk)
Icy skiing or sledging (E)
Isføre (N)
(Bergsland and Magga 1993
sijja (Inuktitut- Pangnirtung)
Rough ice formed along the shore (E)
Ujevn is som danner seg langs kysten (N)
(Laidler, 2007:463)
s i j j a i j a l u q t u q (Inuktitut- Pangnirtung)
The sijja (Rought ice formed along the coast) is becoming detached (E)
Sijja (Ujevn is som danner seg langs kysten) løsner fra land (N)
(Laidler, 2007:463)
s i j j a m i n i q (Inuktitut- Pangnirtung)
Sijja (Rought ice formed along the coast)that has broken off and is free-flotaing (E)
Sijja (Ujevn is som er dannet langs kysten) har løsnet fra land og flyter fritt (N)
(Laidler, 2007:463)
sikorsuit (Greenlandic /Grønlandsk)
Floating pack of ice (E)
En flytende masse av is (N)
(Nuttall 1992)
siku (Greenlandic /Grønlandsk)
Saltwater Ice/Sea Ice (E)
Havis (N)
(Nuttall 1992)
267
siku (Inuktitut) (Aivilik Inuit) (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik) (Inuktitut- Cape
Dorset)
Ice (more or less a generic term)(E)
Is (mere eller mindre en generell term)(N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979) ( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 6 3 ) ( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 5 3 )
(Laidler, 2007:444)
sikuak (Inuktitut)
Very thin layers of new ice which on calm days often attach to
the shoreline or other ice (E)
Svært tynne lag av ny is som på stille dager fester seg til annen is,
eller til kysten. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
sikuallaajuq(Inuktitut- Pangnirtung)
Collection of sikuaq (first thin sheet of ice to form) , new pans of ice (E)
Samling /opphopning av sikuaq (første tynne lagene av is som legger seg), nye islagte flak
områder (N)
(Laidler, 2007:463)
sikuaq (Greenlandic/Grønlandsk)
Thin ice (E)
Tynn is (N)
(Nuttall 1992)
sikuaq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Ice in the process of forming; paper thin (E)
Is som holder på å legge seg tynt som papir(N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
sikuaq (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik) (Inuktitut- Cape Dorset)
First thin sheet of ice to form (E)
Den første tynne isen som legger seg (N)
( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 6 3 ) ( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 5 3 ) (Laidler, 2007:444)
s i q u a q t u q (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Cape Dorset)
The process of siquaq (first thin ice to form) forming (E)
Prosessen når siquaq den første tynne isen legger seg (N)
( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 6 3 ) (Laidler, 2007:444)
sikueruppoq (Greenlandic/ Grønlandsk)
Ice free/ has no ice (E)
Isfritt (N)
(Nuttall 1992)
sikuijaqtuq (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice moving with the wind (E)
Is som beveger seg med vinden (N)
(Laidler, 2007:444)
268
sikujuaniq (Inuktitut)
Dirty old looking pack ice that does not melt away in the early summer season (E)
Skitten gammel pakk is som ikke smelter bort om sommeren. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
sikujuq (Inuktitut- Pangnirtung)
The ice has formed (E)
Isen har lagt seg (N)
(Laidler, 2007:463)
sikujuq (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice that is travelable (E)
Is som det er mulig å ferdes på (N)
(Laidler, 2007:444)
sikuliaq (Inuktitut- Cape Dorset)
Newly formed ice in open water (E)
Nylig lagt i åpent vann (NI
(Laidler, 2007:444)
sikuliaqta (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice taken away by currents from where it had formed (E)
Is som er transportert bort av strøm fra der den var dannet (NI
(Laidler, 2007:444)
sikuliartuq (Inuktitut) (Eastern Inuit)
Freezing rain is falling (E)
Regn som har frosset til is faller ned som nedbør (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
sikulirutit (Inuktitut)
New ice freshly frozen from part saltwater and part freshwater along
shorelines and within inlets (E)
Ny is som har dannet seg fra dels ferskvann og dels saltvann langs kyst
eller i bukter/viker. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
sikuliak (Inuktitut)
Ice formed when uiguak and akgutinik meet and freeze solid (E)
Is som har dannet seg når uiguak og akgutinik støter sammen og
fryser sammen. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
sikuliak (North Alaska Inuit
Young ice formed around the edge of old solid ice on open lead (E)
Ny is som er danner rundt kanten av gammel fast is langs en åpen råk (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
269
sikuliaq (Greenlandic/Grønlandsk) (Western Canadian Inuit) (Greenland Inuit) (Eastern
Candian Inuit)
New ice (E)
Ny is (N)
(Nuttall 1992) (Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
sikuliaq (Eastern Candian Inuit)
fall of freezing rain (verb) (E)
regn som fryser (verb) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
sikuliaq (Inuktitut)
Solid ice in small inlets or bays, formed before the landfast ice starts
developing – thinner than old ice, but safe to travel upon (E)
Solid is i små bukter eller viker som blir dannet før den landfaste isen
starter å utvikle seg – tynnere enn gammel is, men sikker å gå på. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
sikuliaq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
New, thin ice on which it is possible to walk(E)
Ny tynn is som det er mulig å gå på (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
sikuliaqsiuqtuq ( Kinngait- Inuiktitut)
Hunting on moving ice (E)
Jakt på bevegelig is. (N)
Aulaniqsiuqtuq (North Baffin IN)
(Oosten, Laugrand and Rasing (editors) 1999)
sikullaaq (Eastern Candian Inuit)
Piece of floating ice (E)
Et stykke med flytende is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
sikullaaq (Greenland Inuit)
Brittle ice (E)
Sprø is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
sikuluqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Improper, thin ice (E)
Uholdbar, tynn is (N)
(Laidler, 2007:463)
s i k u q a q (Inuktitut- Igloolik)
New ice, a few days old (E)
Ny is noen få dager gammel(N)
(Laidler, 2007:453)
270
s i k u q a q (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice that is a few weeks old covering inlets (E)
Is some r none få uker gammel som dekker åpninger inn til viker eller bukter (N)
(Laidler, 2007:444)
sikuqsasitarivuq (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice forming outward from the edge of land (E)
Is som legger seg utover fra land (N)
(Laidler, 2007:444)
sikurasaan (Inuktitut- Cape Dorset)
Small pieces of ice moving on (E)
Små biter av is som beveger seg videre (N)
(Laidler, 2007:444)
s i k u r a t a a q (Inuktitut- Pangnirtung)
Recently formed sea ice (E)
Nylig lagt havis (N)
(Laidler, 2007:463)
s i k u r i a q (Inuktitut- Igloolik)
Thin sea ice that can be walked on, but is still moving and flexible (E)
Tynn hav is som kan bli gått på, men som fremdeles er beveglig og fleksibel (N)
(Laidler, 2007:453)
s i k u r i n i t t u q (Inuktitut- Pangnirtung)
Soft ice consistency (E)
Bløt is konsistens (N)
(Laidler, 2007:463)
s i k u r t u s i j u q (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice that has formed just past the low tide area (E)
Is som har lagt seg rett etter lavvannsområdet (N)
(Laidler, 2007:444)
s i k u s a a q (Inuktitut- Igloolik)
Newly formed landfast ice (E)
Nylig lagt landfast is (N)
(Laidler, 2007:453)
sikusuilaq (Inuktitut) (Eastern Inuit)
A place which can not freeze over because of strong current (E)
Et sted det ikke legger seg is på grunn av sterk strøm (N)
(Goldsworthy 1989 and Schneider 1985)
sikutiaqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Well formed, solid sea ice (E)
God lat, solid hav is (N)
(Laidler, 2007:463)
271
sikutak (Inuktitut)
New ice (E)
Ny is (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
sikuttait (Inuktitut)
Solid ice in small inlets or bays, formed before the landfast ice
starts developing – thinner than old ice, but safe to travel upon (E)
Solid is i små bukter eller viker som blir dannet før den landfaste isen
starter å utvikle seg – tynnere enn gammel is, men sikker å gå på. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
sikutuqaq (Inuktitut- Igloolik)
Multi-year ice (E)
Flerårs is (N)
(Laidler, 2007:453)
s i k u t u q q i j u q (Inuktitut- Igloolik)
When aulaniq (moving ice )solidifies into the sinaaq (floe edge)(E)
Når aulaniq (den bevegelige isen) blir solid og fryser fast i sinaaq (iskanten) (N)
(Laidler, 2007:453)
sikuvaliajuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Ice is starting to form well (E)
Isen har startet å legge seg godt (N)
(Laidler, 2007:463)
s i k u v a l i a j u q (Inuktitut- Cape Dorset)
When the ice is starting to form (E)
Når isen starter å legge seg (N)
(Laidler, 2007:444)
s i k u v a l l i a j u q (Inuktitut- Igloolik)
freeze-up (E)
Fryser til (N)
(Laidler, 2007:453)
s i k u v a l u t i (Inuktitut- Pangnirtung)
The first ice to form and stay (E)
Den første isen som legger seg og blir (N
(Laidler, 2007:463)
s i k u v i n i q (Inuktitut- Cape Dorset)
Used to be siku (the first thin layer of frozen ice) (E)
Pleide å være siku (det første tynne laqget av frossen is) (N)
(Laidler, 2007:444)
272
s i k u t a q (Inuktitut- Pangnirtung)
Ice that forms in the bays, inlets and fjords (E)
Is som legger seg i bukter, fjorder og viker (N)
(Laidler, 2007:463)
s i k u v i k (Inuktitut- Igloolik)
Solid ice that is travelable (E)
Solid is som det er mulig å reise på (N)
(Laidler, 2007:453)
sikuvoq (Greenlandic/Grønlandsk)
When the sea is frozen over (E)
Når havisen har lagt seg (N)
(Nuttall 1992)
sikwaavžәRaq (Central Siberian Yupik)
Very thin ice (E)
Meget tynn is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
silkeføre (Norwegian/Norsk)
Very good skiing often with a thin layer of new snow on top of
snow that carry the weight of a skiier. Feels like skiing on silk.
Tempratures usually from five to ten below freezing (E)
Spesielt godt skiføre med litt nysnø over snø med god bæring, gjerne
rundt minus fem til ti grader (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
sinaaq (Aivilik Inuit) (Inuktitut) (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik) (Inuktitut- Cape
Dorset)
Floe edge (E)
Kanten av isen (N)
(Immaruituq in Goldsworthy 1989) ( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 6 3 ) ( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 5 3 )
(Laidler, 2007:444)
s i n a a v i n i q (Inuktitut- Igloolik)
Used to be a sinaaq (floe edge) (E)
Pleride å være sinaaq (iskanten) (N)
(Laidler, 2007:453)
273
sinking the pond (English/ Engelsk)
When holes were drilled in the ice surface of a pond to allow water to well up from below.
The water would freeze quickly and thicken the ice. This practice is known as ”sinking the
pond”. The process was used during the periode of ice trade, but could also be used in order to
thicken ice to use it for transportation purposes like for lumbring. (E)
Uttrykket stammer fra perioden med ishandel.En vanlig praksis var da å borre hull i isen slik
at vann flommet opp påoverflaten av isen. Dette frøs raskt og isen ble dermed fort tykkere.
Metoden kunne også ha anvendelse for å styrke isens bæreevne slik at den kunne brukes for
transport – slik som feks. tømmerkjøring (N)
(Weightman 2001)
sintering (English/ Engelsk)
The bonding of ice crystals.(E)
Når iskrystaller festner seg til hverandre. (N)
(Couture 2004)
siku (Naukan Siberian Yupik) (Seward Peninsula Inuit) (Western Candian Inuit) (Eastern
Canadian Inuit) (Greenland Inuit)
Ice (E)
Is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
sikuaq (Inuktitut)
Ice soup (E)
Sørpe av is (N)
(MacGrath, 2007:57)
sikuaq (North Alskan Inuit)
Thin ice on water (E)
Tynn is på vann (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
sikuaq (Western Canadian Inuit) (Greenland Inuit)
Thin ice (E)
Tynn is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
sikuaq (Eastern Canadian Inuit)
First thin ice on water (E)
Den første tynne isen på vann (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
sikuaR (Greenland Inuit)
Be covered with thin ice (E)
Bli dekket av tynn is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
274
sikuššat (Greenland Inuit)
Thin ice (Pl) (E)
Tynn is (Pl) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
sikuaq (North Alskan Inuit)
Become covered with thin ice (E)
Bli dekket av tynn is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
sikuiq (East Canadian Inuit)
Ice have broken up/ice at break up time (E)
Is som har brukket opp/ is tiden da den skal brekke opp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
sikuiR (Greenland Inuit)
Have become free of ice/open water (E)
Har blitt isfri /åpent vann (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
sikuiRvik (North Alaska Inuit)
Ice break up time (E)
Tiden for at isen skal brekke opp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
sikuršuit (East Greenland Inuit)
Lumps of ice (E)
Klumper med is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
siqkutiniq (Inuktitut)
Cracks in ice between two islands or points of land with water
underneath and deformed by the pressure of high and low tides. (E)
Sprekker som danner seg isen mellom to øyer eller to stykker land,
når isen har vann under og blir deformert av trykket fra tidevann bevegelse. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
siγuiq (Seward Peninsula Inuit)
Break up of ice (E)
Is som sprekker og brekker opp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77
siRmiq (Seward Island Inuit)
Frost, ice on an object (E)
Frost eller is på en gjenstand (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:85)
275
siRmiq (Western Canadian Inuit)
Patch of ice put on sledge runners, ice coating on a boat (E)
Is partier som er lagt på meier/is dekke på en båt (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:85)
siRmiq (Western Canadian Inuit) (Eastern Canadian Inuit)
Ice and frozen earth put on sledge runners (E)
Is og frossen jord lagt på sledemeier (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:85)
siRmiq (Eastern Canadian Inuit)
Ice used to cement part of snow house (E)
Is som blir brukt som msement på et snøhus (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:85)
siRmiq (Greenland Inuit)
Glacier (E)
Bre (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:85)
siRmiq (Greenland Inuit)
Ice on solid object(E)
Is på en komakt gjenstand(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:85)
sirmiq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Thin sheets of ice forming an object or land frozen overflow (E)
Tynt lag med is som dekker og formet et objekt eller en del av land/vann som flyter utover og
fryser til is (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
siRmiR (Greenland Inuit)
Be iced over(E)
Å bli iset over(N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:85)
sirŋas (Lule Saami/Lule Samisk)
Lös snö som inte riktigt ligger an mot marken, detsamma som saŋás och säŋásj/
Öppen isfri bäck/ Öppet hål i tjock is eller snö i bäck (SW)
(Ryd 2001)
sirŋŋa muohta (Lule Saami/Lule Samisk)
Snow that has been thawed into drinking water (E)
Snø som har blitt tint til drikkevann (N)
Snö som tinas til drickvatten (SW)
(Ryd 2001)
276
sirŋŋimtjáhtje (Lule Saami/Lule Samisk)
Half-thawed water, cold drinking water thawed from snow (E)
Halv tint drikkevann som har blitt tint fra snø (N)
Halvtinat vatten, kallt dricksvatten som tinas av snö (SW)
(Ryd 2001)
sirŋŋit (Lule Saami/Lule Samisk)
To thaw a little bit (E)
Å tine littegranne (N)
Tina littegrann (SW)
(Ryd 2001)
siruttiq (Inuktitut- Igloolik)
Break-up of ice (E)
Isen brekker opp (N)
(Laidler, 2007:453)
sivaujanguaq (Inuktitut- Pangnirtung)
Pancake ice (E)
Pannekake is (N)
(Laidler, 2007:463)
sivingajuq (Inuktitut)
The snow drift on the lee -way of a hill (E)
Snøskavl på lesiden av en bakke (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
siγuaq (Seward Peninsula Inuit)
Thin new ice (E)
Tynn ny is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:77)
sittardit (North Saami/Nord Samisk)
Snow very finely, with very small flakes (E)
Snø med svært små snøflak (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
sjádde (Lule Saami/Lule Samisk)
An area of dug away snow that the reindeer has left (E)
Et graveområde som rein har forlatt (N)
Grävområde som renarna har lämnat (SW)
(Ryd 2001)
sjaedtie (South Saami/Sør Samisk)
Grazing land in winter that is downtrodden by reindeer (E)
Beiteland om vinteren som er opptråkket av rein (N)
(Bergsland and Magga 1993)
277
sjaedtie-raekien (South Saami/Sør Samisk)
After the reindeer track (in snow)
Etter reinsporet
(Bergsland and Magga 1993)
sjalhke (South Saami/Sør Samisk)
Slippry winteroad (ice and snow) (E)
Glatt vintervei (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sjalja (South Saami/Sør Samisk)
Hard, slippry, driven winteroad (ice and snow) (E)
Hard, glatt, tilkjørt vintervei (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sjalje-veake (South Saami/Sør Samisk)
Hard walked winteroad (ice and snow) (E)
Tiltrampet vintervei (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sjalkedh (South Saami/Sør Samisk)
To melt (E)
Smelte, tine, bråne (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sjavnnjet (Lule Saami/Lule Samisk)
To sweep away snow or dust (E)
Å sope bort snø eller støv (N)
Sopa bort, snö eller damm (SW)
(Ryd 2001)
sjerra lodda (Lule Saami/Lule Samisk)
Tracks that can be seen at a long distance (E)
Spor som kan sees på lang avstand (N)
Spår som syns tydligt på långt håll (SW)
(Ryd 2001)
sjläsjkádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Sleet or rain-mixed snow remaining on the ground (E)
Regnblandet snø, eller sludd, som blir liggende på bakken (N)
Regnblandat snö som ligger (SW)
(Ryd 2001)
sjlålåhtjat (Lule Saami/Lule Samisk)
To move, heard about frozen lakes (E)
Å røres, høres om islagte sjøer (N)
Röras, höras om frusna sjöar (SW)
(Ryd 2001)
278
sjlåsjkos (Lule Saami/Lule Samisk)
Still open, about lakes or brooks/streams (E)
Fremdeles åpen, om sjøer og bekker (N)
Ännu öppen, om sjö eller bäck (SW)
(Ryd 2001)
sjo sjog, sny snjy (Norwegian/Norsk)
Snow (E)
Snø (N)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005)
sjoavkkat (Lule Saami/Lule Samisk)
Hard snow that gets softer at the surface (top layer) (E)
Hard snø som blir mykere ved overflaten (N)
Hård snö vid ytan mjuknar (SW)
(Ryd 2001)
sjog sjo, sny snjy (Norwegian/Norsk)
Snow (E)
Snø (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005)
sjtassjkit (Lule Saami/Lule Samisk)
To move in wet snow so that a path is created (E)
Å gå i fuktig snø slik at det blir en sti (N)
Gå i fuktig snö så att det blir en stig (SW)
(Ryd 2001)
sjuhtje (Lule Saami/Lule Samisk)
Frost ( like in the top vegetation, moss, lichen , grass etc.) on the ground (E)
Rimfrost på bakken (N)
Rimfrost på marken
(Ryd 2001)
sjulljit (Lule Saami/Lule Samisk)
To make many tracks in the snow (E)
Å gjøre mange spor i snøen (N)
Göra många spår i snö (SW)
(Ryd 2001)
sjunka(Swedish/Svensk)
Soft wet snow that makes a foot sink deeply (E)
Bløt våt snø som får foten til å synke langt ned. (N)
Blötsnö (SW)
(Ryd 1994)
279
sjunkföre (Swedish/Svensk)
Skiing conditions that make the skis sink deep down in the snow
(very difficult skiing) (E)
Skiene synker dypt ned i snøen (N)
(Ryd 1994)
sjuváj (Lule Saami/Lule Samisk)
Completely new and soft, about tracks in the snow (E)
Helt ferskt og mykt , om spor i snø (N)
Alldeles färskt och mjukt, om spår i snön (SW)
(Ryd 2001)
sjuvtjaguvvat (Lule Saami/Lule Samisk)
To get frostbite (E)
Å forfryse seg (N)
Förfrysa sig (SW)
(Ryd 2001)
själmmat (Lule Saami/Lule Samisk)
Snow falls down into the shoes (E)
Snø kommer ned i skoene ( raser ned) (N)
Snö rasar ner i skoskaften (SW)
(Ryd 2001)
sjöis (Swedish/Svensk)
Ice on a lake (E)
Is på en sjø (N)
(Ryd 2001)
sjøis (Norwegian/Norsk)
Ice in the sea, or a lake. (E)
Is på havet, eller en sjø (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005)
sjålkkå (Lule Saami/Lule Samisk)
Hard and even, about snow that has been walked in a lot by animals or humans (E)
Hardt og jevnt, om snø som det har blitt gått mye i enten av dyr eller mennesker (N)
Hård og slät, om trampad snö (SW)
(Ryd 2001)
skaavodh (South Saami/Sør Samisk)
For a wet layer (might be due to thawing or condensation) on top of the
snow to get frozen, to get a thin crust of ice on top of the snow (E)
Fryse på, få tynn isskorpe på snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
280
skaevie (South Saami/Sør Samisk)
A crust is about to be on the snow/ The snow is about to get a
hard surface (E)
Begynnende skare (N)
(Bergsland and Magga 1993)
skálltjadálvve (Lule Saami/Lule Samisk)
Winter with thin snow that is like ice. (E)
Vinter med tynn snø som er som is (N)
Vinter med tunn isaktig snö (SW)
(Ryd 2001)
skálvi (North Saami/Nord Samisk)
Hard snowdrift (larger than Časttas) (E)
Hard snøskavl ( større enn Časttas) (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
skaraflere (Norwegian/Norsk)
An area with hard surface upon the snow (E)
Et område med en hard overflate på snøen. (N)
(Ertsvåg 2005)
skare (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
Crust on snow (E)
En skorpe på snøen. (N)
Tjarve (SS) Skaevie (SS) Skåerie (SS) Skåaredh (SS)
Tjarvva (S)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005)
(Bergsland and Magga 1993)
skareskorpe (Norwegian/Norsk)
The Crust on the crust ofsnow (E)
En skorpe på skare. (N)
(Fønhus 1946)
skárkka (Lule Saami/Lule Samisk)
The grazing land of reindeer when it is ”skártta” (ice like snow on the ground) (E)
Reinbeitet når det er ”skártta” (isaktig snø på bakken) (N)
Renbetet när det er ”skártta” (isaktig snö på marken) (SW)
(Ryd 2001)
skárrta (Lule Saami/Lule Samisk)
Ice like snow on the ground (E)
Isaktig snø på bakken (N)
Isaktig snö på marken (SW)
(Ryd 2001)
281
skárta, skártta (North Saami/Nord Samisk)
Thin (more or less ice- like) layer of snow frozen to the ground (E)
Tynt (mere eller mindre som is) lag av snø som har frosset fast til bakken. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
skártta, skárta (North Saami/Nord Samisk)
Thin (more or less ice- like) layer of snow frozen to the
ground (E)
Tynt (mere eller mindre som is) lag av snø som har frosset
fast til bakken. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
skávi, skávvi (North Saami/Nord Samisk)
Crust of ice on the snow, formed in the evening after the sun has thawed
the top of the snow during the day; thin crust which begins to form on snow,
following mild weather (E)
Skare av is på snøen, dannet om kvelden etter at solen om dagen har
smeltet topp laget av snøen, tynn skare som blir dannet etter mildvær. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
skavl (Norwegian/Norsk)
Snowdrift (E)
Snø som har blåst opp i en haug(N)
apuhiniq (G)
Tsoevtse (SS) Speatnoe, Speatna (during summer/om sommeren) (SS)
Hobpehtahke, Habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS) Gåeblie (SS)
Sne som vinden har komprimert til hårde barrikader (D)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005) (Haugen 1967)
skávve (Lule Saami/Lule Samisk)
Very thin cake like crust on the snow, does not carry anything (E)
Meget tynn skare omtrent som en kake på snøen, bærer ikke noe (N)
Mycket tunn kaka skare, bär ingenting (SW)
(Ryd 2001)
skávvi, skávi (North Saami/Nord Samisk)
Crust of ice on the snow, formed in the evening after the sun has thawed
the top of the snow during the day; thin crust which begins to form on snow,
following mild weather (E)
Skare av is på snøen, dannet om kvelden etter at solen om dagen har
smeltet topp laget av snøen, tynn skare som blir dannet etter mildvær. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
skidföre (Swedish/Svensk)
Conditions for skiing (E)
Skiføre (N)
(Ryd 1994)
282
skidra (Swedish/Svensk)
To go skiing (E)
Å gå på ski (N)
Åka skidor (SW)
(Ryd 1994)
skidspår (Swedish/Svensk)
Ski track (E)
Skispor (N)
Lahtto (LS)
(Ryd 1994)
skïeledahke, skïeledh (South Saami/Sør Samisk)
A thin crust of ice on the snow (E)
Tynn isskorpe på snøen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
skïeledh, skïeledahke (South Saami/Sør Samisk)
A thin crust of ice on the snow (E)
Tynn isskorpe på snøen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
skierádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Snow in patches in the fall, after mild weather (E)
Snø flekkvis om høsten, etter mildvær (N)
Fläckvis snö på hösten, efter blidväder (SW)
(Ryd 2001)
ski-far (Norwegian/Norsk)
Ski tracks (E)
Spor etter ski (N)
(Oral source Karen Solberg born 1932 Brumundal Ringsaker February 2006/
Muntlig kilde Karen Solberg Brumundal født 1932 Ringsaker Februar 2006 –
Ringsaker dialekt)
skiføre (Norwegian /Norsk)
Conditions for skiing (E)
Skiføre (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
skïjle (South Saami/Sør Samisk)
A snowcrust on grazing places at the same time as it is nderneath the snow (E)
Snøskorpe på beite samtidig som det er tørt under (N)
(Bergsland and Magga 1993)
skïjledh (South Saami/Sør Samisk)
Ice crust on skiis or equipement/Snow that is turning hard on the places of grazing (E)
Islag på ski eller utstyr/Snø som blir hard på beite (N)
(Bergsland and Magga 1993)
283
skijnádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Very nice weather in winter; sun blue sky and no wind (E)
Meget pent vær om høsten, sol, blå himmel og vindstille (N)
Kalasväder på vintern; sol, blå himmel, vindstilla. (SW)
(Ryd 2001)
skilltje (Lule Saami/Lule Samisk)
Pearls of ice frozen to lichen (E)
Isperler fastfrosset til lav (N)
Ispärlor som er fastfrusna i lav. (SW)
Isen går sönder så att en sjö eller älv blir isfri. Isgång. (SW)
(Ryd 2001)
skilĎi, skilĎĎit, (North Saami/Nord Samisk)
Covering of little bits of ice which hangs down loosely (on
rough fabric, fur with the hair on, in the hair or beard) (E)
Små istapper/rim som henger løst ned på grovt tøy, pels med hårene på,
eller i skjegg og hår. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
skilĎĎit skilĎi, (North Saami/Nord Samisk)
Covering of little bits of ice which hangs down loosely (on rough fabric,
fur with the hair on, in the hair or beard) (E)
Små istapper/rim som henger løst ned på grovt tøy, pels med hårene på,
eller i skjegg og hår. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
skispor (Norwegian/Norsk)
Ski track (E)
Spor etter ski (N)
Skidspår (SW)
Lahtto (LS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
skjerja skjerven (Norwegian/Norsk)
Snow melted in patches (E)
Snø som har smeltet i partier (N)
(Ertsvåg 2005)
skjerven skjerja (Norwegian/Norsk)
Snow melted in patches (E)
Snø som har smeltet i partier (N)
(Ertsvåg 2005)
skjöljer (Swedish / Svensk)
Literally rinsing off/ The ice is starting to move from lakes and rivers (E)
Bokstavlig skyller/ elver og vann ”skyller ut” isen. (N)
(Oral information 84 year old female Karin Wallin Weihe from Dalarna
in Sweden December 2005/ Muntlig overlevering 84 år gammel kvinne
fra Dalarna i Sverige Karin Wallin Weihe Desember 2005)
284
sklette slett, sludd, slette slat slass (Norwegian/Norsk)
Sleet (Rainy wet snow)( (E)
Regn våt snø/snø blandet med vann (N)
(Ertsvåg 2005)
skoaddálit (Lule Saami/Lule Samisk)
Completely bare due to wind, about mountains (E)
Helt bart på grunn av vind, om fjell (N)
Bli barnött, bli helt barblåst, om fjäll (SW)
(Ryd 2001)
skoalddas, skoaldasat (North Saami/Nord Samisk)
Covered with a thin, hard layer of snow (E)
Dekket av et tynt hardt lag med snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
skoalddasat, skoaldas (North Saami/Nord Samisk)
Covered with a thin, hard layer of snow (E)
Dekket av et tynt hardt lag med snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
skoarádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Skiing with a scratching sound or walking with a scratching sound from the snow (E)
Føre som er slik at det høres en skrapelyd når man går på ski eller går (N)
Skrapföre så skidor eller skor hörs (SW)
(Ryd 2001)
skoavdde (Lule Saami/Lule Samisk)
Very thin ice on lakes or water bodies. (E)
Veldig tynn is på sjø og vann. (N)
Mycket tunn is på sjö eller vatten. (SW)
(Ryd 2001)
skoavddi, skoavdi. (North Saami/Nord Samisk)
In the spring where there is still a thin layer of snow, empty space between
snow and the ground (E)
Om våren når det fremdeles er et tynt lag med snø, et tomrom mellom
snøen og bakken (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
skoavdi, skoavddi. (North Saami/Nord Samisk)
In the spring where there is still a thin layer of snow, empty space
between snow and the ground (E)
Om våren når det fremdeles er et tynt lag med snø, et tomrom mellom
snøen og bakken (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
285
skojjedh (South Saami/Sør Samisk)
The sounds of cracking in the trees due to cold (E)
Smell i trærne pga av kulde (N)
(Bergsland and Magga 1993)
skosnø (Norwegian/Norsk)
Snow up to the top of the shoes (E)
Snø til opp til kanten av sko (N)
(Ertsvåg 2005)
skoss(er) (Danish/Dansk)
Pieces of ice, ice sludge/pancake ice frozen into solid pieces (E)
Isdeler/issørpe frosset sammen til større deler/koss/iskoss (N)
(Høeg 1993)
skovvedh (South Saami/Sør Samisk)
To walk around due to destroyed grazing due to frost ( like ice on the ground) (E)
Vandre omkring pga ødeølagt gressbeite (f.eks ved barfrost) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
skrapföre (Swedish/Svensk)
Skiing conditions where the skis make a scratching sound / little snow in the fall(E)
Skiforhold hvor skiene lager en skrapelyd /lite snø om høsten(N)
Skidor skrapar ljudligt mot snön/ lite snö på hösten (SW)
Skåaredh (SS)
(Ryd 1994)
skrapeføre (Norwegian/Norsk)
Snow condtions that will create a scraping sound when moving and in that
way make hunting difficult (E)
Snø med skare som knirker og vanskeliggjør jakt. (N)
Skidor skrapar ljudligt mot snön/ lite snö på hösten (SW)
Skåaredh (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
skrau-is, mjølkefarget is (Norwegian/Norsk)
Not transparent ice in the colour of milk (E)
Ikke gjennomsiktig is, med samme farge som melk (N)
(Heramb 1979)
skred (Norwegian/Norsk)
Avalanche (E)
En snømasse som løsner og raser nedover. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
286
skrugar(d) (Norwegian/Norsk)
Ice pushing towards other ice in saltwater often resulting in ice being
pushed on top of other ice and going from horisontal (floating) to rather
vertical position. (E)
Is som presser mot annen is i saltvann. Resultatet blir ofte at is blir presset
over annen is og enkelte flak blir presset mot vertikal posisjon (N)
(Norsk Polarklubb 1935) (Ingstad 1935)
skruis (Norwegian/Norsk)
Ice increasingly compacted and in danger of crushing a ship (E)
Is som blir mere og mere kompakt og som kan knuse eller ”skru ned” et skip. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
skuollat (Lule Saami/Lule Samisk)
The ice is starting to disintegrate in such a way that rivers and lakes will
have open water. (E)
Isen starter å gå i biter på en slik måte at elver og sjøer blir isfrie. (N)
(Ryd 2001)
skramhkas, skråmhkoes (South Saami/Sør Samisk)
That will make a cracking sound when walked on (for example ice) (E)
Som knaker når man går på den (om f.eks is) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
skräbba (Swedish/Svensk)
A crust on the snow ( 1 – 2 cm) starts to form (because of frost)(E)
Det begynner å danne seg en skare på fra en til to cm (N)
Det börjar frysa skare en centimeter eller två (SW)
(Ryd 1994)
skråahroestidh (South Saami/Sør Samisk)
A thin crust on the snow is about to be (E)
Danne seg tynn skare (N)
(Bergsland and Magga 1993)
skråmhkoes, skramhkas (South Saami/Sør Samisk)
That will make a cracking sound when walked on (for example ice) (E)
Som knaker når man går på den (om f.eks is) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
skråva (Swedish/Svensk)
In the process of water level going down and ice getting stuck on
shorelines and stones (E)
Når vannstandens senkes og is blir liggende langs strender og hengende
på steiner som stikker opp (N)
Bli skråvis (SW)
(Ryd 1994)
287
skråvis (Swedish/Svensk)
Ice stuck on stones after the water level has gone down/ ice that is
stuck on steep shorelines after the water level has gone down. In brooks
or streams ”hanging ice” on shorelines or stones because the water level
has gone down after the ice froze. (E)
Is som sitter fast på stener, eller bratte strender etter at vannstanden har
sunket. I bekker hengende is som hviler på steiner eller bredden av bekken.
Dette skjer fordi vannstanden synker etter at isen har lagt seg. (N)
Skrävis, is som hänger över stenar efter att vatnet har sjunkit, eller är
fastfrusen i brant strand. I bäckar hängande is, vilar på stenar. Uppkommer
när vattnet i en bäck faller efter isläggningen. (SW)
Roavrro (LS)
(Ryd 1994)
Skur med snø (Norwegian/Norsk)
A short intensive fall of snow or rain (E)
Et kortvarig intenst snø eller regn fall (N)
Måeki (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
skära (Swedish/Svensk)
About brooks or streams, when the ice cover is disapearing in spring /
About a sledge when the sledge runners go off in a wrong direction (E)
Om bekker, når isen forsvinner om våren. Bokstavlig ” å skjære” / Om
en slede når den ”skjærer” ut in en gal retning.(N)
Om bäckar, öppnas på våren/ kälken spårar ut från medranden (SW)
(Ryd 1994)
skåaredh (South Saami/Sør Samisk)
Snow condtions that will create a scraping sound when moving and
in that way make hunting difficult (E)
Skrapeføre(som knirker og vanskeliggjør jakt) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
skåerie (South Saami/Sør Samisk)
A thin crust on the snow. Snow condtions that will create a
scraping sound when moving and in that way make hunting difficult (E)
Fin skare på snø (som knirker og vanskeliggjør jakt) (N)
Skidor skrapar ljudligt mot snön/ lite snö på hösten (SW)
(Bergsland and Magga 1993)
skårå (Norwegian/Norsk)
A hard crust on the snow – so strong that a grown up can walk on it (E)
Skare på snøen, så sterk at en person kan gå på den (N)
(Oral information Mattea Furulund (Born 1919) Saksumdal Lillehammer
February 2006 /Muntlig informasjon fra Mattea Furulund født 1919 Februar 2006)
288
skååvedh (South Saami/Sør Samisk)
The snow surface freezing a crust (E)
Fryse på (N)
(Bergsland and Magga 1993)
slabttse (Lule Saami/Lule Samisk)
Sleet (E)
Sludd (N)
Regnblandad snö som faller (släbtsádahka) (SW)
(Ryd 2001)
slafs slaps slass slatter (Norwegian/Norsk)
Wet snow nearly like water (E)
Våt snø nesten som vann. (N)
(Ertsvåg 2005)
slahppo (Lule Saami/Lule Samisk)
Lichen hanging down from trees ( used by the reindeer as food in winter) (E)
Skjegglav (N)
Hänglav (SW)
(Ryd 2001)
šlahta, šlahtta (North Saami/Nord Samisk)
Sleet or rainy wet snow (E)
Sørpe eller gjennomvåt snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
šlahtta, šlahta (North Saami/Nord Samisk)
Sleet or rainy wet snow (E)
Sørpe eller gjennomvåt snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
slahtte (Lule Saami/Lule Samisk)
A little bit of sleet (rain mixed snow) (E)
Litte granne med regnblandet snø (N)
Littegrann regnblandad snö (SW)
(Ryd 2001)
slakk is (Norwegian/Norsk)
Packice with little pressure and often some distance between the icefloes.
For a ship it means easy going and little risk of being crushed between icefloes (E)
Pakkis med lite press mellom flakene og ofte avstand mellom flakene. For et
skip betyr det at det er lett å gå i isen og at det er liten sjanse for å bli knust
mellom flakene. (N)
(Aagard 1995)
289
slalåm (Norwegian/Norsk)
Hillside suitable for skiing – the word is the origin of the English slalom (E)
Bakke (låm) som er egnet for å gå på ski (N)
(Oral information Eivind Falk 41 years old Lillehammer (earlier lived in
RaulandTelemark)/Muntlig informasjon fra Eivind Falk 41 år (tidligere
bosatt Rauland Telemark)
slamketit (Lule Saami/Lule Samisk)
The snow is sinking near the ground ( the bottom layer of snow). Skis do
not sink deeper in the snow, but the whole snow layer is sinking (E)
Snøen synker nær bakken. Skiiene synker ikke dypere i snøen, men
hele snølaget synker nedover og smelter/blir mere kompakt nær bakken. (N)
Snön ger efter i botten. Skidorna sjunker inte djupare i snön utan det är
hela snön som sjunker. (SW)
(Ryd 2001)
slantra (Norwegian/Norsk)
New fallen snow (E)
Ny snø (N)
(Ertsvåg 2005)
slaps slafs slass slatter (Norwegian/Norsk)
Wet snow nearly like water (E)
Våt snø nesten som vann. (N)
(Ertsvåg 2005)
slaptjodh, slåptjodh (South Saami/Sør Samisk)
Conditions changing in a way so that a person skiing will
fall through the snow (E)
Bli gjennomslagsføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
slask (Swedish/Svensk)
Wet water like snow /Sleet (E)
Sørpe/vannblandet snø (N)
Snösörpe, modde (SW)
Såevlie, suevlie (on ice/på is) (SS)
(Allén 1991)
slaska, töa (Swedish/Svensk)
Temprature above the point of freezing (ice or snow) (E)
Tempratur over fryspunktet (snø eller is) (N)
Tempratur over fryspunktet (snö eller is) (SW)
(Allén 1991)
slaskeføre (Norwegian/Norsk)
Conditions for skiing with extremly wet and watery snow (E)
Skiføre med ekstremt våt og vannblandet snø (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
290
slaskete sne slaskete snø (Norwegian/Norsk)
Wet snow nearly like water (E)
Våt snø nesten som vann. (N)
(Ingstad 1935)
slaskete snø slaskete sne (Norwegian/Norsk)
Wet snow nearly like water (E)
Våt snø nesten som vann. (N)
(Ingstad 1935)
slass slaps slafs slatter (Norwegian/Norsk)
Wet snow nearly like water (E)
Våt snø nesten som vann. (N)
(Ertsvåg 2005)
slass slat sklette slett, sludd, slette (Norwegian/Norsk)
Sleet (Rainy wet snow)( (E)
Regn våt snø/snø blandet med vann (N)
Lopme-sliehtie (SS) Sleervedh (SS)
(Bergsland and Magga 1993)(Ertsvåg 2005)
slat sklette slett, sludd, slette slass (Norwegian/Norsk)
Sleet (Rainy wet snow)( (E)
Regn våt snø/snø blandet med vann (N)
Lopme-sliehtie (SS) Sleervedh (SS)
(Bergsland and Magga 1993) (Ertsvåg 2005)
slatter slaps slafs slass (Norwegian/Norsk)
Wet snow nearly like water (E)
Våt snø nesten som vann. (N)
(Ertsvåg 2005)
slavhtjedh (South Saami/Sør Samisk)
Wet soaked snow (E)
Sludde (N)
šlavzi, šlavzzi (S)
(Bergsland and Magga 1993)
slavhtjedh tjaktje (South Saami/Sør Samisk)
Fall with sleet (E)
Høst med sludd (N)
(Bergsland and Magga 1993)
šlavzi, šlavzzi (North Saami/Nord Samisk)
Wet soaked snow (E)
Våt /gjennomvåt snø (N)
Slavhtjedh (SS)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
291
šlavzzi, šlavzi (North Saami/Nord Samisk)
Wet soaked snow (E)
Våt /gjennomvåt snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
sleabradahken, sleabredh (South Saami/Sør Samisk)
Slippry going after snow that has covered the ground in patches has melted (E)
Sleipt føre etter at marken har vært flekkvis dekket av snø som har tint (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sleabredh, sleabradahken (South Saami/Sør Samisk)
Slippry going after snow that has covered the ground in patches has melted (E)
Sleipt føre etter at marken har vært flekkvis dekket av snø som har tint (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sleadtjah, sleadtjoeh, sleadtjan (South Saami/Sør Samisk)
Wet (used about snow) (E)
Våt (brukt om snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sleadtjan, sleadtjoeh, sleadtjah (South Saami/Sør Samisk)
Wet (used about snow) (E)
Våt (brukt om snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sleadtjoeh, sleadtjah, sleadtjan (South Saami/Sør Samisk)
Wet (used about snow) (E)
Våt (brukt om snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sleervedh,lopme-sliehtie (South Saami/Sør Samisk)
Sleet/snow mixed with rain (E)
Sludde (regnblandet snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sleet (English/Engelsk)
Rainy wet snow (E)
Sludd ( regn våt snø) (N)
Sleervedh (SS) Lopme-sliehtie (SS)
(Bergsland and Magga 1993) (Ertsvåg 2005)
sleptjie, saevrie (South Saami/Sør Samisk)
Wet snow, snow that will collapse/have not carrying capacity in the spring (E)
Bløt snø, gjennomslagsføre om våren (N)
(Bergsland and Magga 1993)
slett, sludd, slette sklette slat slass (Norwegian/Norsk)
Sleet (Rainy wet snow)( (E)
Regn våt snø/snø blandet med vann (N)
(Ertsvåg 2005)
292
slette, sludd, slett sklette slat slass (Norwegian/Norsk)
Sleet (Rainy wet snow)( (E)
Regn våt snø/snø blandet med vann (N)
(Ertsvåg 2005)
slette (Norwegian/Norsk)
Thin layer of snow (E)
Et tynt lag av snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
slettekave (Norwegian/Norsk)
Blowing snow with heavy wet snowflakes (E)
Når det blåser med tunge våte snøflak. (N)
(Ertsvåg 2005)
sletteløype (local Tinn dialect Norwegian/ Lokal Tinn dialekt Norsk)
Slalom – a hillside for skiing (E)
Slalom – en bakke som er egnet til å gå på ski (N)
(Oral information Eivind Falk born 1963, at present living in Lillehammer/Muntlig
informasjon Eivind Falk født 1963 f.t. bosatt i Lillehammer)
sliebádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Wet snow in such a thin layer that the reindeer can walk (E)
Bløt snø i et så tynt lag at reinen kan trekke (N)
Blötsnö som är så pass tunn at renarna kan vandra iväg (SW)
(Ryd 2001)
slievar (Lule Saami/Lule Samisk) (North Saami/Nord Samisk)
Loose snow – lying like feathers – on the ground (E)
Løs snø som ligger på bakken (N)
Lös snö som ligger ner. (SW)
(Ryd 2001) (Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
slippery (English/Engelsk)
Slippery ( extremly difficult to get a good foothold, walk, ski, drive
or use a sled) (E)
Glatt (N)
Halkigt (SW)
Njalkedåhpoe (SS) Voedtjes (SS) Snjahpeds (SS) Njahpede (SS)
(Oral knowledge/muntlig kunnskap)
slohte (South Saami/Sør Samisk)
Wet snow that does not get stuck on equipement like skiis or sledge runners (E)
Kramsnø (men det klabber ikke)/bløtt skiføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
293
slotedh (South Saami/Sør Samisk)
Loose and wet snow (E)
Løs og våt snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
slohtes (South Saami/Sør Samisk)
Old skiing track that is difficult to follow/see (E)
Ubetydelig/svak om gammelt skispor (N)
(Bergsland and Magga 1993)
slohtijahtjedh (South Saami/Sør Samisk)
Snow that starts t be loose and wet (E)
Snø som begynner å bli løs og våt (N)
(Bergsland and Magga 1993)
slow glacier /frozen glacier(English/Engelsk)
Glacier frozen stuk to the bedrock (E)
Isbre some r frosset fast til fjell (N)
(Dough Benn oral information Longyearbyen 15th of february 2007)
sludd slett, slette sklette slat slass (Norwegian/Norsk)
Sleet (Rainy wet snow)( (E)
Regn våt snø/snø blandet med vann (N)
Sleervedh (SS) Slavhtjedh (SS) (The process of coming sleet/sludde)
šlavzi, šlavzzi (S)
(Ertsvåg 2005) (Bergsland and Magga 1993) (Riksmålsforbundet 1973)
sludge (English/Engelsk)
Ice the of thick honey consistency. (E)
Is med konsistens som honning. (N)
(Couture 2004)
slush (English/Engelsk)
Ice or snow mixed with water (E)
Is eller snø blandet med vann (N)
(Fortier, Barber and Michaud 2008)
slush ice (English/Engelsk)
Ice mixed with water (E)
Is sørpe blandet med vann (N)
(Weightman 2001) (Fortier, Barber and Michaud 2008)
slush snow (English/Engelsk)
Snow saturated or mixed with water. (E)
Snø som er gjennomtrukket av vann, eller blandet med vann. (N)
(Couture 2004)
294
släbtsádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Snow mixed with rain that is lying on the ground ( ”slabttse”) (E)
Snø blandet med regn som ligger på bakken (N)
Regnblandat snö som ligger ner ( ”slabttse”) (SW)
(Ryd 2001)
slåptjodh, slaptjodh (South Saami/Sør Samisk)
Conditions changing in a way so that a person skiing will fall through the snow (E)
Bli gjennomslagsføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
smagran (South Saami/Sør Samisk)
The ground is in spots covered by snow, otherwise the ground is without snow (E)
Marken er flekkvis dekket med snø, ellers bart for snø (N)
(Bergsland og Magga 1993)
smelte, tine, bråne (Norwegian/Norsk)
To Melt (E)
Når is eller snø forandrer konsistens og går over til vann. (N)
Sodtedh, sodtelehtedh (SS) Sjalkedh (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)
smeltevann (Norwegian/Norsk)
Water from melted snow and ice/meltwater (E)
Vann fra smeltet is eller snø. (N)
Smältvatten (SW)
Oavloj (LS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
smelting (Norwegian/Norsk)
Melting (E)
Når is eller snø forandrer konsistens og går over til vann. (N)
Sodtedh, sodtelehtedh (SS) Sjalkedh (SS)
(Høygaard 1937)
smierrat (Lule Saami/Lule Samisk)
The sound of walking on ice or in soft wet snow (E)
Lyden av å gå i kramsnø eller is. Knirke om man går i kram snø og
en noe mere sprakende lyd om man går på is (N)
Knarra, om kramsnö när någon går. /Knastra, om tunn is när
någon går (SW)
(Ryd 2001)
smoaládahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Lett skiføre på isaktig hinne (N)
Lätt skidföre på isaktig hinna (SW)
(Ryd 2001)
295
smältvatten (Swedish/Svensk)
Water from melted snow and ice (E)
Vann fra smeltet is eller snø. (N)
Oavloj (LS)
(Ryd 1994)
smältvattensörja (Swedish/Svensk)
Sleet from melted ice and snow on top of ice. (E)
Smeltvanns sørpe (N)
(Ryd 1994)
småbre(er) (Norwegian/Norsk)
Small glaciers (E)
Små områder med is som ligger over mange år/ evt. Større breer som har
blitt redusert til å bli svært små og gjerne flere isolerte islagte områder (N)
(Larsen 1982)
småråstahttet (Lule Saami/Lule Samisk)
Hard snow near the ground is turning soft (E)
Hard snø nær bakken begynner å bli bløt (N)
Hård snö nära marken mjuknar (SW)
(Ryd 2001)
296
SN
sne, snø, sno, snog, sny (Norwegian/Norsk) (Danish/Dansk)
Snow, or frozen vapor falling to the ground in light white flakes (E)
Frossen nedbør som faller ned i form av lette hvite frosne partikler, men
ikke i form av is (N)
Snö (SW)
Muohta (LS) (S)
(Ertsvåg 2005) (Riksmålsforbundet 1973)
sneblind (Norwegian/Norsk) (Dannish/Dansk)
snowblind (E)
snøblind (N)
Sodtedh (SS) Klåvparid (SS) (Turning snowblind/bli snøblind)
(Høygaard 1937)
sneblokk(er) snøblokk(er) (Norwegian/Norsk)
Block(s) of snow (used for building an igloo) (E)
Blokk(er av snø (blir brukt for å bygge en iglo) (N)
(Ingstad 1935) (Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)
snedrive (Danish/Dansk)
Snowdrift (E)
Snødrive (N)
Sne som vinde har komprimert/Snedrive (D)
Apusinek (G)
Tsoevtse (SS) Speatnoe, Speatna (during summer/om sommeren) (SS) Hobpehtahke,
Habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS) Gåeblie (SS)
(Freuchen 1962) (Riksmålsforbundet 1973)
snefane (Norwegian/Norsk)
Snowdrift (E)
Snøfonn (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
snefokk, snøfokk (Norwegian/Norsk)
Heavy blowing with snow – often sudden blowing with snow (E)
Fokk/kraftig vind med snø (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
snefonn, snøfonn, snøfann (Norwegian/Norsk)
Snowdrift
Snøfonn/snø som har drevet sammen til en haug/fonn (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
sneføyke, snøføyke (Norwegian/Norsk)
Snow blowing in the wind (E)
Snø som blåser i vind (N)
Gåaltodh (SS)
(Riksmålsforbundet 1973)
297
snehule snøhule (Norwegian/Norsk)
A cave in the snow (E)
En hule i snøen (N)
(Ingstad 1935) (Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)
snehus snehytte igdlo (Danish(Dansk)
igloo (E)
iglo (N)
iglu (I)
igdlo (D)
(Freuchen 1962)
snehytte snehus igdlo (Danish(Dansk)
igloo (E)
iglo (N)
iglu (I)
igdlo (D)
(Freuchen 1962)
snehvit (Norwegian/Norsk)
White like snow (might be used about terrain covered by snow, or by
anything the colour of snow) (E)
Hvitt som snø (kan bli brukt om et terreng som er dekket av snø, eller
alt annet som er hvitt som snø) (N)
(Riksmålsforbundet 1973)
snemasse (Norwegian/Norsk) (Danish/Dansk)
The amount of snow/the mass ofsnow (E)
Mengden med snø/sne (N)
(Høygaard 1937)
snemåking snømåking (Norwegian/Norsk)
Shoveling snow (E)
Måke snø (N)
(Ingstad 1935) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
sner snør (Norwegian/Norsk)
Snowing (E)
Snø som faller (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
(Ertsvåg 2005)
298
sneskavl snøskavl (Norwegian/Norsk)
Snowdrift (E)
Snø som har blåst opp i en haug (N)
Tsoevtse (SS) Speatnoe, Speatna (during summer/om sommeren) (SS)
Hobpehtahke, Habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS) Gåeblie (SS)
apuhiniq (G)
Sne som vinden har komprimert til hårde barrikader (D)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snestorm snøstorm (Norwegian/Norsk)
A storm with snow (E)
Uvær med snø (N)
(Ingstad 1935)
snetunell snøtunell (Norwegian/Norsk)
A tunell made in snow used as the entrance to an igloo (E)
En tunell laget i snø, brukt som inngang til en iglo (N)
Indgangstunel (D)
(Ingstad 1935)
snjaefiestidh (South Saami/Sør Samisk)
To get a thin crust on the snow (E)
Bli tynn skare (N)
(Bergsland and Magga 1993)
snjahpeds (South Saami/Sør Samisk)
Slippry ice/covered by slippry ice (about a lake) (E)
Glatt is /Dekket av glattis (om vann) (N)
Halkig (SW)
Njalkas (LS)
Njahedihkie (Not completly the same meaning/Ikke helt samme mening)(SS)
(Bergsland and Magga 1993)
snjy sjog sjo, sny (Norwegian/Norsk)
Snow (E)
Snø (N)
Snö (SW)
Muohta (LS) (S)
(Ertsvåg 2005)
sno (Norwegian/Norsk)
Snow that is blowing (E)
Snø som blåser (N)
Aavedh (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
299
sno, snø, sne, snog, sny (Norwegian/Norsk)
Snow, or frozen vapor falling to the ground in light white flakes (E)
Frossen nedbør som faller ned i form av lette hvite frosne partikler, men
ikke i form av is (N)
Snö (SW)
Muohta (LS) (S)
(Ertsvåg 2005)
snog, snø, sne, sno, sny (Norwegian/Norsk)
Snow, or frozen vapor falling to the ground in light white flakes (E)
Frossen nedbør som faller ned i form av lette hvite frosne partikler, men
ikke i form av is (N)
Snö (SW)
Muohta (LS) (S)
(Ertsvåg 2005)
snow (English/Engelsk)
Snow, or frozen vapor falling to the ground in light white flakes (E)
Frossen nedbør som faller ned i form av lette hvite frosne partikler, men
ikke i form av is (N)
Snö (SW)
Muohta (LS) (S)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snowball (English/Engelsk)
A ball made from snow (E)
Snøball (N)
lopme- tjehkere (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snow bank (English/ Engelsk)
A bank –like a river bank – of snow. (E)
En snøkant (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snow blind/ness (English/Engelsk)
Snow blind (E)
Mister evnen til å se på grunn av sterkt lys fra snø /Snøblind (N)
Snöblind (SW)
(Bennet and Rowley 2004) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
(Sutton 1985)
snow cornice (English/Engelsk)
A horizontal moulded projection in snow (E)
En forhøyning i snø som ligger horisontalt. (N)
(Couture 2004)
300
Snow covered sea ice (English/Engelsk)
Sea ice covered by snow (E)
Havis dekket av snø (N)
(Fortier, Barber and Michaud 2008)
snow crystal (English/Engelsk)
A crystal of snow possible to identify as a single crystal. (E)
En snøkrystall. (N)
(Couture 2004)
snowdrift (English/Engelsk)
Snow blown up in a pile (E)
Snø skavl (N)
Tsoevtse (SS) Hobpehtahke, habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS)
apuhiniq (G)
Sne som vinden har komprimert til hårde barrikader (D)
(Scavenius 1943)
snowflake (English/Engelsk)
Grain of snow/s, new snow (E)
Snøkorn, nysnø (N)
Lopme-vetsmie (SS)
(Couture 2004)
snow fort (English/Engelsk)
A fort made in snow. (E)
En festning laget av snø. (N)
(Couture 2004)
snow grain (English/Engelsk)
A grain of snow, usually more grain shaped than a snowflake. (E)
Et snø fnugg. (N)
(Couture 2004)
snow- house (English/Engelsk)
igloo (E)
Iglo (N)
Iglu (I)
(Sutton 1985)
301
snow ice (English/Engelsk)
Ice formed from refreezing flooded snow. So called because of its white appearance due to
light scatteringt off the many bubbles in the ice. Forms when (1) the mass of snow
accumulating on the floating ice (sea ice, lake ice, river ice) depresses the ice surface below
the hydrostatic water level, (2) water flows up on to the water surface and wets the bottom of
the snow cover, and (3) the resultant slush subsequently freezes. Also known as white ice. (E)
Is som har laget fra snø som har blitt overflommet av vann. Denne isen blir kalt hvit is på
grunn av sitt hvite utseende. Dette skyldes at lyset blir reflektert tilbake av de mange
luftbobblene i isen. Isformen blir laget når (1) En mengde snø legger seg på flytende is ( elve
is, havis, sjøis) og isen blir presset ned under den som vil være naturlig overflate (hydro
statisk vann nivå), (2) vannet flommer opp på isen og fukter den nederste delen av snøen, og
(3) sørpa som blir et resultat av dette fryser. Dette blir også kalt hvit is. (N)
(Couture 2004) (Jeffries 2005)
snowless (English/Engelsk)
Without snow (E)
Uten snø (N)
(Sutton 1985)
snowman (English/Engelsk)
A man-like figure made in snow. The expression can also be used to
describe a human with his/her clothes covered with snow.(E)
En figur i form av en mann laget i snø. Uttryket kan også bli brukt for å
beskrive en mann/kvinne/barn med klærne dekket av snø. (N)
(Couture 2004)
snowmass (English/Engelsk)
Snowmass (E)
Snømengde/ En snømasse/Mengden av snø (N)
Moehtege, moehth (SS)
snow-mixed – with – rain (English/Engelsk)
Snow and rain mixed (E)
En blanding av snø og regn. (N)
(Couture 2004)
snowflake (English/Engelsk)
A single piece of snow falling looking like down or a small feather. (E)
Et snøflak. (N)
(Couture 2004)
snowpack (English/Engelsk)
Accumulated snow (E)
Snø som har samlet seg i en større mengde feks. i form av en stor skavl
(utgangspunkt for snøras)
(Brittannica 1998)
302
snowstorm (English/Engelsk)
A storm with snow. (E)
Snøstorm. (N)
Lopme-værsjoe (SS) Aajma (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
Snö (Swedish/ Svensk)
Snow / in lumbering snö means loose not compacted snow(E)
Snø/ i tømmerkjøring betyr ”snö” løs sne (N)
Nedbörd i form av vita mjuka, löst sammanfogade iskrystaller som faller
under den kalla årstiden/ I timmerkörning lössnö (SW)
Muohta (LS) (S)
(Ryd 1994) ) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Allén 1991)
snø, sne, sno, snog, sny (Norwegian/Norsk)
Snow, or frozen vapor falling to the ground in light white flakes (E)
Frossen nedbør som faller ned i form av lette hvite frosne partikler, men
ikke i form av is (N)
Snö (SW)
Muohta (LS) (S)
Moehtege, moehth (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Ertsvåg 2005)
(Bergsland and Magga 1993)
snöa (Swedish/ Svensk)
To snow (E)
Å snø (N)
Falla snö (SW)
(Ryd 1994) (Allén 1991)
snöa igen (Swedish/Svensk)
To be cut off by falling snow (E)
Bli blokert av fallende snø (N)
Bli blockerad av fallande snö (SW)
(Allén 1991)
snøball (Norwegian/Norsk)
Snowball (E) A ball made from snow (E)
En rund ball laget av snø (N)
lopme- tjehkere (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
(Bergsland and Magga 1993)
snøbakke (Norwegian/Norsk)
Clouds looking like they contain a lot of snow (E)
Skyer som ser ut som om de inneholder my snø (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
303
snøbarde, bard (Norwegian /Norsk)
The side of a pile of snow, often along a roadside. (E)
Siden på en snøhaug eller en brøytekant langs en vei. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snöblandad (Swedish/Svensk)
A mixture of snow and rain (E)
En blanding av snø og regn (N)
Blandad med snö och regn (SW)
(Allén 1991)
snøblind (Norwegian/Norsk)
Snow blind (E)
Mister evnen til å se på grunn av sterkt lys fra snø (N)
Snöblind (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snöblind snøblind (Swedish /Svensk) (Norwegian/Norsk)
Snow blind (E)
Mister evnen til å se på grunn av sterkt lys fra snø (N) Sneblind (N)
Sneblind (D)
Sodtedh (SS) Klåvparid (SS) (Turning snowblind/bli snøblind)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
(Bergsland and Magga 1993) (Ryd 1994) (Allén 1991)
snöblint (Swedish/Svensk)
Grey light, all grey weather that makes it impossible to see the details in the snow (E)
Grått lys, slik at alt er grått og detaljer i snøen ikke kan sees (N)
Snöblint, gråljus, jämngrått väder som gör att snöns detaljer inte syns (SW)
Savdda (LS)
(Ryd 1994)
snøblokk(er) sneblokk(er) (Norwegian/Norsk)
Block(s) of snow (used for building an igloo) (E)
Blokk(er av snø (blir brukt for å bygge en iglo) (N)
(Ingstad 1935) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snøbolk (Norwegian/Norsk)
A periode of snowy weather (E)
En periode med snøvær. (N)
(Ertsvåg 2005)
snöboll (Swedish/Svensk)
A ball of snow squeezed together (E)
En ball av sammenpresset snø (N)
Boll av hopkramad snö (SW)
(Allén 1991)
304
snøbom (Norwegian/Norsk)
Snow that blocks a river or pass (E)
Snø som blokkerer en elv eller en kløft. (N)
(Ertsvåg 2005)
snöbotten (Swedish/Svensk)
The bottom layer of snow (E)
Bunnlaget av snø (N)
Botten på snö (SW)
(Skum 1955)
snøbre (norwegian/Norsk)
Snow that continues to exist in summer/ or for a while in the summer (E)
Snø som blir liggende utover sommeren (N)
Dielhtie (SS) (Also other meanings)
(Bergsland and Magga 1993)
snøbrest snøbrøytt (Norwegian/Norsk)
Broken down by the snow – often used to describe trees broken by heavy snow. (E)
Når noe er brutt ned av snøen – ofte brukt for å beskrive topp rekk på trær. (N)
(Ertsvåg 2005)
snöbro (Swedish/Svensk)
A bridge of snow across a brook or a stream (E)
Snøbro/ En bro av snø over en bekk (N)
Tsoevtse (SS) Jiehkie (SS)
(Ryd 1994)
snøbro (Norwegian/Norsk)
A bridge of snow across a brook or a stream (E)
En bro av snø over en bekk (N)
Snöbro (SW)
Tsoevtse (SS) Jiehkie (SS)
(Bergsland and Magga 1993) (Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
snøbrøyting (norwegian/Norsk)
Moving away the snow usually with a machine (E)
Brøyte bort/få bort snø vanligvis med en maskin ( traktor med plog,
bil med plog) (N)
(Oral information)
snøbrøytt snøbrest (Norwegian/Norsk)
Broken down by the snow – often used to describe trees broken by
heavy snow. (E)
Når noe er brutt ned av snøen – ofte brukt for å beskrive topp rekk på trær. (N)
(Ertsvåg 2005)
305
snøbråd (Norwegian/Norsk)
Melting of snow (E)
Når snøen smelter (N)
(Ertsvåg 2005)
snøbus (Norwegian/Norsk)
heavy wind with snow (E)
Kraftig vind med snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
snöby (Swedish/Svensk)
Downfall of snow (E)
Snøfall, eller snøbyge ( på samme måte som regnbyge på norsk) (N)
Bårggå (LS)
Et kraftig snøfall i løpet av kort tid. (N)
Lopme-måekie (SS)
(Ryd 1994)
snøbyge (Norwegian/Norsk)
A heavy snowfall lasting a short time (E)
Et kraftig snøfall i løpet av kort tid. (N)
Snöby (SW)
Bårggå (LS)
Lopme-måekie (SS)
(Bergsland and Magga 1993) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snødekke (Norwegian/Norsk)
Snow coverage (E)
Snø som dekker over bakken (N)
Snötäcke (SW)
Aniu (YI)
(Ertsgård 2005) (Larsen 1982)
snødekket (Norwegian/Norsk)
Covered by snow (E)
Dekket av snø (N)
jatnoeh, jatnan (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
snødett (Norwegian/Norsk)
A small snow fall (E)
Et lite snø fall. (N)
(Ertsgård 2005)
snødett (Norwegian/Norsk)
A heavy snowfall (N)
Et skikklig snøfall. ” Et skikkelig snødett” betyr mye snø. (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
306
snödjup (Swedish/Svensk)
The depth of snow (E)
Snødybde (N)
Djup av snötäcke (SW)
(Allén 1991)
snødrev (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
Wind with snow (E)
Vind med snø (N)
Drivande eller kringyrande snö (SW)
Feelpehth-vearelde (SS) Feelpehtahke, feelpehth (SS)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
(Bergsland and Magga 1993) (Heramb 1979) (Fønhus 1946)
snødrift (Norwegian/Norsk)
Wind with snow (E)
Vind med snø. (N)
(Ertsgård 2005)
snödriva (Swedish/Svensk)
Snowdrift/Snow blown up in a pile by the wind (E)
Snøskavl (N)
Hopblåst hög av snö (SW)
Tsoevtse (SS) Jiehkie (SS) Jiegkuve (SS)
(Ryd 1994)
snødrive (Norwegian/Norsk)
Snowdrift/Snow blown up in a pile by the wind (E)
Snøskavl (N)
Hopblåst hög av snö (SW)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
snødrott snøeleg (Norwegian/Norsk)
Expecting snow (E)
Når man venter snø. (N)
(Ertsgård 2005)
307
snødybde (norwegian /Norsk)
The depth/thickness of snow usually measured on a flat surface from
the surface of the snow and down to the ground (E)
Dybden eller tykkelsen på snøen, vanligvis målt fra overflaten og ned
til bakken (N)
(Kortner og Tveterås 1986)
snøeleg snødrott (Norwegian/Norsk)
Expecting snow (E)
Når man venter snø. (N)
(Ertsgård 2005)
snøelte (Norwegian/Norsk)
Clouds or air with snow (E)
Skyer, eller luft med snø. (N)
(Ertsgård 2005)
snøete snøut snøug (Norwegian/Norsk)
Partly covered or spotted with snow stuck onto clothes or equipment (E)
Når utstyr eller klær dels blir dekket av snø som festner seg. (N)
(Ertsgård 2005)
snöfall (Swedish/Svensk)
A downfall of snow (E)
Nedbør med snø (N)
Snö som faller ner/ Omgång av fallande snö (SW)
(Ryd 1994) (Allén 1991)
snøfall (Norwegian/Norsk)
A downfall of snow (E)
Nedbør med snø (N)
Snö som faller ner (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Haugen 1967)
snøfann snøfonn, snefonn (Norwegian/Norsk)
Snowdrift/ Snow lying in a pile – often blown together (E)
Snø som ligger i en fonn ( haug) – ofte blåst opp. (N)
Jiehkie (SS) Jiegkuve (SS)
(Ertsgård 2005)
snøfast snøtekt (Norwegian/Norsk)
Completly covered by snow – no bare spots (E)
Helt dekket av snø (N)
(Ertsgård 2005)
snöfattig (Swedish/Svensk)
Lack of snow (E)
Preget av mangel på snø (N)
Som präglas av brist på snö (SW)
(Allén 1991)
308
snøfattig (Norwegian/Norsk)
Lack of snow (E)
Preget av mangel på snø (N)
Som präglas av brist på snö (SW)
(Oral source)
snøflak(Norwegian/ Norsk)
Snowflakes (E)
Enkelt korn/flak av snø (N)
Snöflingor (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snøfille (Norwegian/Norsk)
Literally snow rag, or rather large snowflakes (E)
Et stort snøflak, gjerne så stort at det ser ut som en liten fille. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snøflak (Norwegian/Norsk)
Snowflake (E)
En enkelt snøpartikkel i form av et dun, eller en liten fjær (N)
snöflinga (SW)
Moehtege, moehth (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)
snøflate (Norwegian/Norsk)
An open area covered with snow (E)
En flate/ et åpent område med snø (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snøflekk (Norwegian/ Norsk)
A patch of snow (E)
En flekk med snø (N)
Snöfläck (SW)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snöflinga (Swedish/Svensk)
Snowflake (E)
Snøflak (N)
Fallande snöpartikel (SW)
(Ryd 1994) (Allén 1991)
snöflingor (Swedish/Svensk)
Snowflakes (E)
Snøflak (N)
(Ryd 1994)
309
snöfläck (Swedish/Svensk)
A patch of snow (E)
En flekk med snø (N)
(Ryd 1994)
snøfnugg (Norwegian/Norsk)
A small snowflake (E)
En enkelt snøpartikkel i form av et lite dun. (N)
Heblie (SS)
(Ertsvåg 2005) (Bergsland and Magga 1993)
snøfokk, snefokk (Norwegian/Norsk)
Heavy blowing with snow – often sudden blowing with snow (E)
Fokk/kraftig vind med snø (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
snøfonn snøfann, snefannn (Norwegian/Norsk)
Snow lying in a pile – often blown together/snowdrift (E)
Snø som ligger i en fonn ( haug) – ofte blåst opp. (N)
Tsoevtse (SS) Speatnoe, Speatna (during summer/om sommeren) (SS) Jiehkie (Om
sommeren) (SS) Jiegkuve (Om sommeren) (SS)
(Ertsvåg 2005) (Bergsland and Magga 1993) (Hamborg 1945)
snøfor (Norwegian/Norsk)
Snow that floats down river or a thin layer of snow on the ground (E)
Snø som flyter nedover en elv eller bekk, eller et tynt lag med snø på bakken. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøfresing (Norwegian/Norsk)
Blowing away the snow with a machine (E)
Fresae bort/få bort snø vanligvis med en (N)
(Oral information)
snøfri (Norwegian/Norsk)
Ground without snow (E)
Barmark (N) (SW)
Bievles (SS)
Bievlla (LS)
(Ryd 2001) (Bergsland and Magga 1993)
snøføre (Norwegian/Norsk)
A coverage of snow suitable to use a sledge most often pulled by a horse/
A snow snow suitable for skiing (E)
Passe snø for å bruke en slede, eller for å gå på ski. (N)
(Ertsvåg 2005)
310
snøføyk(e) , sneføyke (Norwegian/Norsk)
To blow (about snow) (E)
Å blåse (om snø) (N)
Gåaltodh (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
snøfån (Norwegian/Norsk)
Very thin layer of snow (E)
Et meget tynt lag med snø (N)
(Ertsvåg 2005)
snögare garail (Swedish/Svensk)
Short concentrated heavy snowing (E)
Meget konsentrert byge med snø (N)
Tät kort snöby (SW)
(Ryd 1994)
snøgauv(Norwegian/Norsk)
Snow coming like in a current of water/ Snow that comes unevenly
often with periods with gusts of wind with slightly changing angle (E)
Snø som kommer som i en strøm i en elv eller et vann/ Snø som kommer ujevnt som men
strøm ofte i kast med litt forandring i vinkel (N)
Gåaltodh (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral knowledge/Muntlig informasjon)
snöglopp (Swedish/Svensk)
Snowfall with large snowflakes that melts fast (E)
Snøfall med store snøflak som snart smelter (N)
Snöfall med stora flingor som snabbt smälter (SW)
(Allén 1991)
snøgopel, snøgrop (Norwegian/Norsk)
Snow with lots of water (E)
Snø med mye vann. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøgote (Norwegian/Norsk)
The path of an avalanche (E)
Sporet etter et snøras. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøgraut (Norwegian/Norsk)
Snow with lots of water, literally like snow porridge (E)
Snø som er som en grøt ( snø blandet med mye vann). (N)
(Ertsvåg 2005)
311
snøgrense snølinje (Norwegian/Norsk)
The end of an area covered by snow – often on a mountain or hillside (E)
Grensen for området som er dekket av snø – ofte kan dette sees på en
fjellside. (N)
Gränselinje mellan snöfri och snötäckt mark (SW)
(Ertsvåg 2005) (Oral source)
snøgrop snøgopel, (Norwegian/Norsk)
Snow with lots of water (E)
Snø med mye vann. (N)
(Ertsvåg 2005)
snögränse (Swedish/Svensk)
The end of an area covered by snow – often on a mountain or hillside (E)
Grensen for området som er dekket av snø – ofte kan dette sees på en fjellside. (N)
Gränselinje mellan snöfri och snötäckt mark (SW)
(Allén 1991)
snögubbe (Swedish/Svensk)
Snowman (E)
Snømann (N)
Figur av tillverkad snö (SW)
(Allén 1991)
snøhamar (Norwegian/Norsk)
Heavy thick cloud with snow (E)
Tung, tykk sky med snø. (N)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snøhela snøhim (Norwegian/Norsk)
Very thin layer of snow (E)
Et meget tynt lag av snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøhelt (Norwegian/Norsk)
A snoow surface with no tracks (E)
En snøflate uten spor
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
snöhinder (Swedish/Svensk)
A hindrance created by snow (E)
Hinder av snø (N)
Hind av snö (SW)
(Allén 1991)
snøhim snøhela (Norwegian/Norsk)
Very thin layer of snow (E)
Et meget tynt lag av snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
312
snøhimmel (Norwegian/Norsk)
Air with clouds looking like they contain a lot of snow (E)
Luft med skyer som ser ut til å innholde mye snø. (N)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snøhule snehule (Norwegian/Norsk)
A cave in the snow (E)
En hule i snøen (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snøhære (Norwegian/Norsk)
Light snowfall (E)
Lett snø fall (N)
(Ertsvåg 2005)
snöig (swedish/Svensk)
covered with snow (E)
Dekket av snø (N)
Täckt av snö (SW)
(Allén 1991)
snøjakt, sporjakt (Norwegian/Norsk)
Hunting on snow (possible to track animals) (E)
Jakt på snø (mulig å finne og følge spor) (N)
(Oral information January 2006 man 80 year old (Halvor Mørk) from Lillehammer
municipality/ Muntlig kilde januar 2006, mann 80 år (Halvor Mørk) fra Lillehammer)
snøkast (Norwegian/Norsk)
Heavy snow blowing in the wind for a short period (E)
Kraftig med snø som kommer med vinden og støtvis. (N)
(Ertsvåg 2005)(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snøkav, snøkov, snøkove, snøkave (Norwegian/Norsk)
Heavy snow blowing with low visibility (E)
Kraftig vind med snø med dårlig sikt. (N)
Hovme (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
(Bergsland and Magga 1993) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place
of living Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926
bosted Lillehammer)
snøkave, snøkove, snøkav, snøkov (Norwegian/Norsk)
Heavy snow blowing with low visibility (E)
Kraftig vind med snø med dårlig sikt. (N)
Hovme (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
(Bergsland and Magga 1993)
313
snøkjerring (Norwegian/Norsk)
Large snowflake (E)
Et stort snø flak. (N)
(Ertsvåg2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snøklett (Norwegian/Norsk)
Snowfall lasting for a while (E)
Når det snør og dette varer over tid. (N)
(Ertsvåg 2005)
snöklump (Swedish/Svensk)
A piece of snow stuck together (E)
En klump med snø (N)
(Ryd 1994)
snøklump (Norwegian/Norsk)
A piece of snow stuck together (E)
En klump med snø (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snöklädd (Swedish/Svensk)
Snow all over (E)
full av snø (N)
Høljd med snø (SW)
(Allén 1991)
snøkorn (Norwegian/Norsk)
Snow grain (E)
Et identifiserbart korn av snø. (N)
lopme-vetsmie (SS)
(Bergsland and Magga 1993)(Oral source/knowledge/Muntlig
kilde/kunnskap)
snøkork (Norwegian/Norsk)
Snow that blocks a water body or which blocks traveling in other ways (E)
Snø som blokerer/ demmer opp en elv/bekk/vann. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøkov, snøkav, snøkave, snøkove (Norwegian/Norsk)
Heavy snow blowing with low visibility (E)
Kraftig vind med snø med dårlig sikt. (N)
Hovme (SS)
(Ertsvåg 2005) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
(Bergsland and Magga 1993)
snøkove, snøkave, snøkov, snøkav (Norwegian/Norsk)
Heavy snow blowing with low visibility (E)
Kraftig vind med snø med dårlig sikt. (N)
Hovme (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
314
snøkrav (Norwegian/Norsk)
A surface of snow on a lake (E)
En overflate av snø på en sjø. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøkreist (Norwegian/Norsk)
Snowflakes in the air during cold weather (E)
Snøfnugg i luften når det er kaldt vær. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøkrimsel (Norwegian/Norsk)
Very thin layer of snow that it is possible to see through (E)
Et meget tynt lag av snø som det er mulig å se igjennom. (N)
(Ertsvåg 2005)
snökristall, snöstjärna (Swedish/Svensk)
Snow crystal (E)
Snøkrystall/ Snø krystaller er identifiserbare enkeltkorn med en krystallisert form. (N)
Sexgrenad snökristall i variereande former (SW)
(Allén 1991)
snøkrystall (Norwegian/Norsk)
Snow crystal (E)
Snø krystaller er identifiserbare enkeltkorn med en krystallisert form. (N)
snökristall, snöstjärna (SW)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
snøkuv (Norwegian/Norsk)
Snowdrift (E)
Snskavl (N)
(Fønhus 1945)
snøkøye (Norwegian/Norsk)
Snow that is partly melted (E)
Snø som delvis har smeltet. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøkynge (Norwegian/Norsk)
Weather with heavy snowfall repeatedly blowing for short periods (E)
Vær med tungt snøfall og gjentatt kraftig vind med pauser i mellom. (N)
(Ertsvåg 2005)
snølaken (Norwegian/Norsk
A sheet of snow/ a thin layer of snow covering the terrain (E)
Et tynt lag med snø dekker terrenget (N)
(Haugen 1967)
315
snölega (Swedish/Svensk)
Ground that is covered for a long time in the spring and due to that
will get a different vegetation (E)
Områder som er dekket ekstra lenge utover våren og på den bakgrunn
får en avvikende vegetasjon (N)
Markområde som är snötäckt extra lenge på våren och som därför får en
avvikande vegetation (SW)
(Allén 1991)
snølinje snøgrense (Norwegian/Norsk)
The end of an area covered by snow – often on a mountain or hillside (E)
Grensen for området som er dekket av snø – ofte kan dette sees på en fjellside. (N)
(Ertsvåg 2005) (Larsen 1982)
snølykt (Norwegian/Norsk)
A pyramide made from snowballs with a candle inside (E)
En pyramide bygd opp av snøballer med et talglys inni (N)
Lykta uppbygd av snöbollar och inuti försedd med stearinljus (SW)
(Oral source Karen Solberg born 1932 Brumundal Ringsaker
February 2006/Muntlig kilde Karen Solberg Brumundal født 1932
Ringsaker Februar 2006 – Ringsaker dialekt)
snølykta (Swedish/Svensk)
A pyramide made from snowballs with a candle inside (E)
En pyramide bygd opp av snøballer med et talglys inni (N)
Lykta uppbygd av snöbollar och inuti försedd med stearinljus (SW)
(Allén 1991)
snølysing snønom snølosing (Norwegian/Norsk)
Snow melting (E)
Når snøen smelter (N)
(Ertsvåg 2005)
snølosing snølysing snønom (Norwegian/Norsk)
Snow melting (E)
Når snøen smelter (N)
(Ertsvåg 2005)
snømann (Norwegian/Norsk)
snowman (E)
Figur laget av snø (N)
Figur av tillverkad snö (SW)
(Oral source)
snømengde (Norwegian/Norsk
Snowmass (E)
En snømasse/mengden av snø (N)
Moehtege, moehth (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
316
snømåking snemåking (Norwegian/Norsk)
Shoveling snow (E)
Måke snø (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snønom snølosing snølysing (Norwegian/Norsk)
Snow melting (E)
Når snøen smelter (N)
(Ertsvåg 2005)
snöpartikel (Swedish/Svensk)
A particle of snow/snowflake (E)
Et snøflak/partikklel av snø (N)
Partikel av snö/Snöflinga (SW)
(Allén 1991)
snør sner (Norwegian/Norsk)
Snowing (E)
Snø som faller (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snørap (Norwegian/Norsk)
Avalanche (E)
Snøras (N)
(Ertsvåg 2005)
snøravl (Norwegian/Norsk)
Light snowfall (E)
Lett snøfall. (N)
(Ertsvåg 2005)
snöregion (Swedish/Svensk)
Areas above the timberline/literarly snowregion
Område ovenfor tregrensen/bokstavlig snøregion (N)
Område ovanför snögränsen (SW)
(Allén 1991)
snørid (Norwegian/Norsk)
Heavy snow weather (E)
Tungt snøvær. (N)
(Ertsvåg 2005)
snørik (Norwegian/Norsk)
Lots of snow (E)
Masse snø (N)
Mycket snö (SW)
Lopmes, lopmijs (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
317
snörik (Swedish/Svensk)
Lots of snow (E)
Masse snø (N)
Mycket snö (SW)
Lopmes, lopmijs (SS)
(Allén 1991)
snørok (Norwegian/Norsk)
Snow blowing in a storm. (E)
Snø som blåser i en storm – kommer i kast. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøråp (Norwegian/Norsk)
Avalanche (E)
Snøras (N)
(Ertsvåg 2005)
snøskavl sneskavl (Norwegian/Norsk)
Snowdrift (E)
Snø som har blåst opp i en haug (N)
Tsoevtse (SS) Speatnoe, Speatna (during summer/om sommeren) (SS)
Hobpehtahke, habpehtohke, habpehth, habpehtahke (SS) Gåeblie (SS)
apuhiniq (G)
Sne som vinden har komprimert til hårde barrikader (D)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)
snøskute (Norwegian/Norsk)
Hollow snow hanging from a mountainside or cliff. (E)
Snø som er innhul og som henger utover en fjellside eller klippe. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøskred (Norwegian /Norsk)
An avalanche (often used to describe an avalanche smaller than skred) (E)
Et snøskred blir ofte brukt for å beskrive en mindre snømasse som sklir nedover,
mens skred blir brukt for å beskrive større snømasser som sklir nedover. (N)
Snöskred (SW)
Rido (LS)
lopme-ræjroe, lopme-væjroe, lopme-vyjreme (SS)
(Bergsland and Magga 1993)(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snöskred snöskräd (Swedish/Svensk)
An avalanche (often used to describe an avalanche smaller than skred) (E)
Et snøskred blir ofte brukt for å beskrive en mindre snømasse som sklir nedover,
mens skred blir brukt for å beskrive større snømasser som sklir nedover. (N)
Ras av stora snömassor utför slutning (SW)
Rido (LS)
L o p m e - r æ j r o e , l o p m e - v æ j r o e , l o p m e - v yj r e m e ( S S )
(Ryd 1994) (Allén 1991)
318
snöskräd, snøskred (Swedish/Svensk)
An avalanche (often used to describe an avalanche smaller than skred) (E)
Et snøskred blir ofte brukt for å beskrive en mindre snømasse som sklir nedover,
mens skred blir brukt for å beskrive større snømasser som sklir nedover. (N)
Ras av stora snömassor utför slutning (SW)
Rido (LS)
L o p m e - r æ j r o e , l o p m e - v æ j r o e , l o p m e - v yj r e m e ( S S )
(Skum 1955)
snøsky (Norwegian/Norsk)
Clouds with snow (E)
Skyer med snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøslit (Norwegian/Norsk)
Single snowflakes blowing in the wind. (E)
Enkelte snøfnugg som blåser i vinden/ er i luften. (N)
(Ertsvåg 2005)
snösmälting (Swedish/Svensk)
Snow is melting (E)
Snøsmelting (N)
Snö smälter (SW)
(Allén 1991)
snöstjärna, snökristall(Swedish/Svensk)
Snow crystal (E)
Snøkrystall/ Snø krystaller er identifiserbare enkeltkorn med en
krystallisert form. (N)
Sexgrenad snökristall i variereande former (SW)
(Allén 1991)
snöstorm (Swedish/Svensk)
Snowstorm (E)
Uvær med kraftig vind og snø (N)
Storm och kraftigt snöfall (SW)
Lopme-værsjoe (SS) A a j m a ( S S )
(Ryd 1994) (Allén 1991)
319
snøstorm snestorm (Norwegian /Norsk)
Snowstorm (E)
Uvær med kraftig vind og snø (N)
Snöstorm (SW)
Lopme-værsjoe (SS) A a j m a ( S S )
(Bergsland and Magga 1993) (Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
snösörpa (Swedish/Svensk)
Wet water like snow /Sleet (E)
Sørpe/vannblandet snø (N)
Modde, slask (SW)
Såevlie, suevlie (on ice/på is) (SS)
(Allén 1991)
snøsørpe (Norwegian/Norsk)
Wet water like snow /Sleet (E)
Sørpe/vannblandet snø (N)
Såevlie, suevlie (on ice/på is) (SS)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
(Bergsland and Magga 1993)
snøtekt snøfast (Norwegian/Norsk)
Completely covered by snow – no bare spots (E)
Helt dekket av snø (N)
(Ertsvåg 2005)
snøtok (Norwegian/Norsk)
Mild weather melting the snow (E)
Mildt vær som smelter snøen (N)
(Ertsvåg 2005)
snøtunell snetunell (Norwegian/Norsk)
A tunell made in snow, used as an entrance to an igloo (E)
En tunell laget i snø, brukt som en inngangsparti til en iglo (N)
Indgangstunnel (D)
(Ingstad 1935 writes about ”snetunell” a modern version would be ”snøtunell”)
snötäcke/Snötäckt (Swedish/Svensk)
snow coverage (E)
Snødekke (N)
(Ryd 1994) (Allén 1991) (Staake 2006)
snøug snøut snøete(Norwegian/Norsk)
Partly covered or spotted with snow stuck onto clothes or equipment (E)
Når utstyr eller klær dels blir dekket av snø som festner seg. (N)
(Ertsvåg 2005)
320
snøut snøete snøug (Norwegian/Norsk)
Partly covered or spotted with snow stuck onto clothes or equipment (E)
Når utstyr eller klær dels blir dekket av snø som festner seg. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøver, snøvær (Norwegian/Norsk)
Snow weather (N)
Vær med snøfall. (N)
(Ertsvåg 2005)
snøvinter (Norwegian/Norsk)
Winter with a lot of snow (E)
Snörik vinter (SW)
Vinter med masse snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
snövinter (Swedish/Svensk)
Winter with lots of snow (E)
Vinter med mye snø (N)
Snörik vinter (SW)
(Allén 1991)
snövirke (Swedish/Svensk)
Lumber covered with snow (E)
Tømmer dekket av snø (N)
Virke som snöar över. (SW)
(Ryd 1994)
snövägg (Swedish/Svensk)
Snowdrift that ends vertically (E)
Skavl som ender vertikalt (N)
Tvärbrant snödriva, (SW)
Guoblla (LS)
(Ryd 1994) (Ryd 2001)
snøvær, snøver (Norwegian/Norsk)
Snow weather (N)
Vær med snøfall. (N)
(Ertsvåg 2005) (Heramb 1979)
snøyr (Norwegian/Norsk)
Blowing snow (E)
Blåst av snø (N)
Blåst och snöfall (SW)
Gåaltoe, gåaltadidh (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
321
snöyra (Swedish/Svensk)
Blowing snow (E)
Blåst av snø (N)
Blåst och snöfall (SW)
Gåaltoe, gåaltadidh (SS)
(Allén 1991)
snöytan (Swedish/Svensk)
The surface of the snow (E)
Snøflaten (N)
Ytan på snön. (SW)
(Ryd 1994)
sny, snø, sne, sno, snog (Norwegian/Norsk)
Snow, or frozen vapor falling to the ground in light white flakes (E)
Frossen nedbør som faller ned i form av lette hvite frosne partikler, men
ikke i form av is (N)
Snö (SW)
Muohta (LS) (S)
(Ertsvåg 2005)
sny sjog sjo, snjy (Norwegian/Norsk)
Snow (E)
Snø (N)
Snö (SW)
Muohta (LS) (S)
(Ertsvåg 2005)
snysa nysa (Norwegian/ Norsk)
Falling so that one gets snow in the mouth (E)
Når man faller slik at man får snø i munnen (N)
(Ertsvåg 2005)
322
SO
soatma, soatmma (North Saami/Nord Samisk)
Ice-slush or snow-slush on the water of a river or a lake (E)
Is sørpe eller snø sørpe på et vann eller en elv. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
soatmma, soatmma (North Saami/Nord Samisk)
Ice-slush or snow-slush on the water of a river or a lake (E)
Is sørpe eller snø sørpe på et vann eller en elv. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
soavlle (Lule Saami/Lule Samisk)
Lake water on top of the ice. (E)
Sjøvann på overflaten av isen (N)
Ovanivatten. Sjövatten som tränger upp ovanpå is då den tyngs ner av snö. (SW)
(Ryd 2001)
soavli, soavlli (North Saami/Nord Samisk)
Very wet, slushy snow (E)
Meget våt, sørpete snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
soavlli, soavli (North Saami/Nord Samisk)
Very wet, slushy snow (E)
Meget våt, sørpete snø. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
soavllut (Lule Saami/Lule Samisk)
To get stuck in ”soavlle” ( lake water on top of the ice) (E)
Å sette seg fast i ”soavlle” (sjøvann på overflaten av isen( (N)
Fastna i ”soavlle” (sjövatten som tränger upp ovanpå is) (SW)
(Ryd 2001)
sodtedh (South Saami/Sør Samisk)
To melt or thaw/Turn snowblind (E)
Smelte, tine /Bli snøblind (N)
(Bergsland and Magga 1993)
sodtelehtedh (South Saami/Sør Samisk)
To melt (for example snow or ice) (E)
Smelte (f.eks snø eller is) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
solesnø (Norwegian/Norsk)
Snow up to the top of the sole of a shoe (E)
Snø opp til sålen av en sko. (N)
(Ertsvåg 2005)
323
solkrämma (Swedish/Svensk)
The sun warms new snow so that it gets soft (E)
Solen varmer nysnø så den blir kram (N)
Solen värmer nysnö så det blir krämma (SW)
(Ryd 1994)
sor (Norwegian/Norsk)
A mixture of snow and ice in water, often with a thin top layer of ice (E)
En blanding av snø og is i vann ofte med et tynt topp lag av is. (N)
(Ertsvåg 2005)
spáhkkobievlla (Lule Saami/Lule Samisk)
The end of areas covered by snow and the start of continuous land without snow (E)
Barmarksgrense, der snøen slutter og sammenhengende barmark starter (N)
Barmarksgränsen, där snö tar slut och sammanhängande barmark börjar (SW)
(Ryd 2001)
sparkeføre (Norwegian/Norsk)
Good conditions for using a kickchair (hard, even surface, with good possibility
to gain speed with the foot kicking off (E)
Godt sparkføre (N)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap)
speatna,speatnoe(South Saami/Sør Samisk)
Snowdrift lasting a while into the summer and with a possibility to store meat (E)
Snøfonn, snøskavl som ligger en stund utover sommeren og hvor en kan
oppbevare kjøtt (N)
(Bergsland and Magga 1993)
speatnoe, speatna (South Saami/Sør Samisk)
Snowdrift lasting a while into the summer and with a possibility to store meat (E)
Snøfonn, snøskavl som ligger en stund utover sommeren og hvor en kan
oppbevare kjøtt (N)
(Bergsland and Magga 1993)
spieldar (Lule Saami/Lule Samisk)
A single flat piece of ice in a stream or brook (E)
Et enkelt isflak i en bekk (N)
Löst isflak i bäck (SW)
(Ryd 2001)
spieltie (South Saami/Sør Samisk)
Frost and cold during daytime in the mountains/an icecrust on top of the snow
from rain that has frozen. (E)
Dagfrost og kulde i fjellet om vinteren/isskorpe på snøen (dannet av frosset regn) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
324
spijhke (South Saami/Sør Samisk)
Snow and ice on the ground/ ice on to of lichen used for grazing by reindeer (E)
Snø og is på marken/isdannelse på lavbeite (N)
(Bergsland and Magga 1993)
spilddi, spildi (North Saami/Nord Samisk)
Very thin layer of ice on water or milk (E)
Et meget tynt lag med is på vann eller melk. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
spildi, spilddi (North Saami/Nord Samisk)
Very thin layer of ice on water or milk (E)
Et meget tynt lag med is på vann eller melk. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
splay crevasse (English/Engelsk)
Crevasse where ice spreads out sideways. (E)
En stor og dyp sprekk i en bre der isen sprer seg ut sideveis. (N)
(Couture 2004)
spoana, spoatna (North Saami/Nord Samisk)
Hard, firm snow to drive on (when there is little snow) (E)
Hard fast snø som man kan kjøre på (brukes når det er lite snø) (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
spoanas, spoatnasa (North Saami/Nord Samisk)
With a thin layer of snow on it (of ground or ice) (E)
Med et tynt lag av snø ( på bakken eller isen) (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
spoatna, spoana (North Saami/Nord Samisk) (Saami/Samisk)
Hard, firm snow to drive on (when there is little snow) (E)
Hard fast snø som man kan kjøre på (brukes når det er lite snø) (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996) (Sammallahti, 1998: 109)
spoatnasa, spoanas (North Saami/Nord Samisk)
With a thin layer of snow on it (of ground or ice) (E)
Med et tynt lag av snø ( på bakken eller isen) (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
sporjakt, snøjakt (Norwegian/Norsk)
Hunting on snow (possible to track animals) (E)
Jakt på snø (mulig å finne og følge spor) (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
325
sporsnö (Swedish/Svensk)
Snow that will leave good tracks (E)
Snø som gir gode spor (N)
Vuahtedh, vuahtadahke, vuehtie (SS)
(Ryd 1994)
sporsnø (Norwegian/Norsk)
Snow that will leave good tracks (E)
Snø som gir gode spor (N)
Vuahtedh, vuahtadahke, vuehtie (SS)
(Oral source/knowlege/Muntlig kilde/kunnskap) (Oral information
Haldor Furulund (Born 1918) and Mattea Furulund (Born 1919) Saksumdal
Lillehammer February 2006 /Muntlig informasjon fra Haldor Furulund
(født 1918) og Mattea Furulund (født 1919) Februar 2006)
sprengkulde (Norwegian/Norsk)
Very cold weather (E)
Veldig kaldt vær (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Riksmålsforbundet 1973)
sprett hopp (Norwegian/Norsk)
A ski jump that is made (artificial or natural) in a way that the ski
jumper comes high up from the jump. Usually this is not desirable, but
some skiers practice such jumps on purpose. (E)
Et skihopp som er slik at den som hopper kommer løfter seg fra hoppet
(kan brukes både om et hopp som er konstruert slik og et naturlig hopp i naturen).
Vanligvis er ikke dette ønsket, men noen hoppere søker aktivt etter slike hopp (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
sprutbark (Swedish/Svensk)
Thick hard frozen bark that splinters when the bark is removed from the log (E)
Tykk hard frosset bark som splintrer når stokken blir barket. (N)
Tjock hardfrusen bark som splittras til småflisor när man barkar stocken (SW)
(Ryd 1994)
spåddnå (Lule Saami/Lule Samisk)
A thin layer of snow due to wind (E)
Et tynt lag med snø på grunn av vind (N)
Tunn snö på grund av blåst (SW)
(Ryd 2001)
Stamukhi (English/Engelsk) (Inuit/Inuit)
The irregular sea ice ridges approximately parallell to the coast at the edge of the landfast ice
(E)
De uregelmessigge taggete kantene på undersiden av isen omtrent parallet med kysten langs
kanten av den landfaste isen (N)
(Fortier, Barber and Michaud, 2008:14- 15)
326
steempedh (South Saami/Sør Samisk)
To chop/cut/to make a hole in the ice (E)
Hugge hull i is (N)
(Bergsland and Magga 1993)
stegväg (Swedish/Svensk)
Horse road in snow where only light loads are pulled on the sledge. The
sledge will be pulled on top of the snow, but the horse will sink down
in the snow and deep holes can be seen after the hooves. (E)
Hestevei der bare lette lass blir trukket på sleden. Sleden vil blir trukket på
overflaten, men hesten vil synke dypt ned og det vil bli dype hull etter
hovene. (N)
Hästväg där bara små och lätta lass körs. Kälkarna går högt i snön, men hästen
sjunker som alltid och det blir djupa hål efter hovarna (SW)
(Ryd 1994)
steinberr (Norwegian/Norsk)
Stones uncovered by snow in a terrain otherwise covered by snow (E)
Steiner som er bare i et terreng som ellers er dekket av snø. (N)
(Ertsvåg 2005)
stickbuske (Swedish/Svensk)
Cut bushes or branches placed on bogs and lakes in order to be able to see the ”road” (E)
Busker eller greiner som plasseres på sjøer og myrer slik at man kan se hvor veien er (N)
Buskar eller grenar som sätts ut på myrar och sjöar för att man skal se var vägen finns (SW)
(Ryd 1994)
stolpesnø (Norwegian/Norsk)
Snow too deep for normal walking, one has to literally walk like poles (E)
Snø som er for dyp for å gå normalt, det ser ut som om man går som ”stolper” . (N)
(Ertsvåg 2001)
storisen (Danish/Dansk)
The big glacier ( used about the inland ice on Greenland) (E)
Den store isen (brukt om innlandsisen på Grønland) (D)
(Freuchen 1962)
strakløype (Local Tinn dialect in Norwegian/ Lokal Tinn dialekt Norsk)
Slalom hill or track (E)
Slalombakke eller spor (N)
(Oral information Eyvind Falk born 1963, at present living in Lillehammer (earlier lived
in RaulandTelemark) December 2005 /Muntlig informasjon fra Eyvind Falk født 1963
nå bosatt Lillehammer (tidligere bosatt Rauland Telemark) Desember 2005)
streehkedh (South Saami/Sør Samisk)
To blow away (about snow) (E)
Blåse bort (om snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
327
streekhketahke (South Saami/Sør Samisk)
Where the snow has blown away (E)
Der snøen har blåst bort (N)
(Bergsland and Magga 1993)
strope stroppe (Norwegian/Norsk)
Snow and water in a mixture with pieces of ice and snow (E)
Snø og is i en blanding med stykker av is og snø (N)
(Ertsvåg 2001)
stroppe strope (Norwegian/Norsk)
Snow and water in a mixture with pieces of ice and snow (E)
Snø og is i en blanding med stykker av is og snø (N)
(Ertsvåg 2001)
stuor bievlla (Lule Saami/Lule Samisk)
Large area without snow (E)
Stor barflekk (N)
Stor barfläck (SW)
(Ryd 2001)
städaväg (Swedish/Svensk)
Short cut made down from a steep hillside or cliff and built with snow,
peat and bushes with sides made of logs to avoid the sledge sliding off the
road (E)
Snarvei som er laget ned fra en bratt bakke eller klippe med snø, busker og
torv med sider laget av stokker. Det siste er gjort for å forhindre at sleden
sklir av. (N)
Snedväg nerför berg som byggs plan med snö, mosse, torv och ris och med
stockvall ytterst för att hindra kälkarna att halka från vägen. (SW)
(Ryd 1994)
stålis (Norwegian/Norsk)
Very strong steel-like ice (E)
Svært sterk stål-lik is/ Klar is (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Heramb 1979)
suddat (Lule Saami/Lule Samisk)
To thaw, about ice and lakes (E)
Å tine, om sjøer og is (N)
Tina, om sjö och is (SW)
(Ryd 2001)
sudde (Lule Saami/Lule Samisk)
Open areas in the ice of a lake or in a brook (E)
Åpen våk, eller os i bekk ( se ”liehppa”) (N)
Öppen vak i sjö, eller sel i bäck ( se ”liehppa”) (SW)
(Ryd 2001)
328
suddi, sutti. (North Saami/ Nord Samisk)
Lane, lead, hole in the ice (E)
Et hull, eller en sprekkdannelse som man kan komme igjennom med en båt i isen (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
suddut (Lule Saami/Lule Samisk)
Eyes are melting/turning snowblind (E)
Øynene smelter/ bli snøblind (N)
Ögonen smälter /bli snöblind (SW)
(Ryd 2001)
sudet (Lule Saami/Lule Samisk)
Snow close to the ground that is somewhat increased in temperature
without becoming wet (E)
Snø nært bakken som blir svakt varmet uten å bli våt (N)
Snö nära marken värms svagt utan att bli blöt (SW)
(Ryd 2001)
sudik biegga (Lule Saami/Lule Samisk)
Warm wind (E)
Varm vind (N)
Varm vind (SW)
(Ryd 2001)
suepies (South Saami/Sør Samisk)
Covered with a weak layer of ice (E)
Belagt med svak is (N)
(Bergsland and Magga 1993)
suevie (South Saami/Sør Samisk)
Ice on the areas used for grazing/feeding, ice covering the moss/lichen
(destroyes the areas for grazing/feeding) (E)
Is på beite, is på mosen (ødelegger beite) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
suevlie, såevlie (South Saami/Sør Samisk)
Wet waterlike snow on ice/ wet water like ice (E)
Snøsørpe på is/issørpe (N)
(Bergsland and Magga 1993)
suevmie (South Saami/Sør Samisk)
A cavity dug in the snow with a skiing pole for spending the night (E)
Overnattingsgrop i snøen som man graver med skistaven (N)
(Bergsland and Magga 1993)
329
sulata (Finnish dialect spoken i Norway/Kvensk)
Thaw (E)
Smelte/tine (N)
Sullaa (F)
(Universitet i Tromsø 2005)
sullaa (Finnish/Finsk)
Thaw (E)
Smelte/tine (N)
Sulata (K)
(Universitet i Tromsø 2005)
suncup (English/Engelsk)
Depression in snow caused by melting by the sun.(E)
En forsenkning i snøen som skyldes smelting fra sola (N)
(Couture 2004)
suohpa (North Saami/Nord Samisk) (Lule Saami/Lule Samisk)
Bridge of snow over a brook or a crack in a glacier (E)
En bro av snø over en bekk eller en sprekk i en bre (N)
Snöbro över bäck i fjällen om sommaren (SW)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996) (Ryd 2001)
suosa, suossa (North Saami/ Nord Samisk)
Bay ice (in river or lake) (E)
Is i en bukt i en elv, eller i et vann (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
suossa, suosa (North Saami/Nord Samisk)
Bay ice (in river or lake) (E)
Is i en bukt i en elv, eller i et vann (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
suovdnji, suovnnji (North Saami/Nord Samisk)
Grazing hole, hole dug by reindeer in the snow in order to feed; hole in
the snow where ptarmigan hide, hole dug by people when getting snow
for melting or to shelter during a storm. (E)
Et hull gravd i snøen/der snøen er skrapt bort for å finne beite. Uttrykket kan
brukes spesialisert om et sted der rein har skrapt bort snø med kløvene. Det kan
også brukes om et hull som rypa har gravd for å finne ly, eller et hull mennesker
har gravd for å få tak i snø som skal smeltes, eller for å finne ly i dårlig vær (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
330
suovnnji, suovdnji (North Saami/Nord Samisk)
Grazing hole, hole dug by reindeer in the snow in order to feed; hole in
the snow where ptarmigan hide, hole dug by people when getting snow
for melting or to shelter during a storm. (E)
Et hull gravd i snøen/der snøen er skrapt bort for å finne beite. Uttrykket kan
brukes spesialisert om et sted der rein har skrapt bort snø med kløvene. Det kan
også brukes om et hull som rypa har gravd for å finne ly, eller et hull mennesker
har gravd for å få tak i snø som skal smeltes, eller for å finne ly i dårlig vær (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
suoves (Lule Saami/Lule Samisk)
The hole dug by a reindeer in soft snow (E)
Et hull gravd av rein i myk snø (N)
Renens grävgrop i mjuk snö (SW)
(Ryd 2001)
suovsak (Lule Saami/Lule Samisk)
Not very solid, about a snow bridge across a stream/brook (E)
Porøs, myk om snø i en snøbro (N)
Porös, mjuk, om snö i snöbro (SW)
(Ryd 2001)
suovsak jiegŋa (Lule Saami/Lule Samisk)
Soft weak ice, somewhat more solid than ”sájtárisjiegŋa” (E)
Myk usikker is, noe mere solid enn ”sájtárisjiegŋa” (N)
Mjuk svag is, något hållfastare enn ”sájtárisjiegŋa” (SW)
(Ryd 2001)
suovve (Lule Saami/Lule Samisk)
Snow on clothes (E)
Snø på klær (N)
Snö på kläder (SW)
(Ryd 2001)
supi (Western Canadian Inuit) (Greenland Inuit)
Break up of ice on rivers in spring (E)
Isen som brekker opp på elver om våren (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:94)
supiniq (Seward Island Inuit)
Break up and flow of river (E)
Isen som brekker opp og strømmen i en elv (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:94)
supiniq (Greenland Inuit)
Break up of ice on river (E)
Isen som brekker opp på en elv (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:94)
331
surattuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Sea ice break-up (E)
Havisen brekker opp (N)
(Laidler, 2007:463)
surging glacier (English/Engelsk)
A glacier suddenly increasing dramatically in flow rate. (E)
En bre som plutslig øker dramatisk i hastighet (N)
(Couture 2004) (Dough Benn oral information Longyearbyen 15th of february 2007)
surmmit (Lule Saami/Lule Samisk)
Snow crust that will thaw a little and then freeze. (E)
Tine littegranne, og siden fryse om skare (N)
Tina littegrann, och sedan frysa, om skare (SW)
(Ryd 2001)
surpe, sørpe (Norwegian/Norsk)
Very wet snow mixed with water (E)
Svært våt snø blandet med vann (N)
(Ertsvåg 2005)
Suttes ája (Lule Saami/Lule Samisk)
Open spring where water flows the whole winter (E)
En åpen kilde der vannet renner hele vinteren (N)
Öppen kallkälla, vatten rinner hela vintern (SW)
(Ryd 2001)
suttes jågåsj (Lule Saami/Lule Samisk)
A little brook or stream with no ice ( while most of the rest of the
brooks or streams are covered by ice) (E)
En liten bekk som ikke isen har lagt seg på ( mens de fleste andre
bekker har fått is) (N)
Isfri liten bäck (när de flesta andra är frusna) (SW)
(Ryd 2001)
sutti, suddi. (North Saami/ Nord Samisk)
Lane, lead, hole in the ice (E)
Et hull, eller en sprekkdannelse som man kan komme igjennom med
en båt i isen (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
suttis (Saami/Samisk)
Not frozen (E)
Ikke frosset (N)
(Sammallahti, 1998: 140)
332
svallis (Swedish/Svensk)
Ice accumulating on top of ice due to continuous trickle of water
freezing on top of the ice, often to a considerable thickness. Sometimes
creates large areas covered by ice (E)
Is som legger seg i terrenget på grunn av vann som renner utover, fryser
til is og får stadig mere vann som flyter over og fryser. Kalles også
”Kjøyving” (N) og ”kjøve” (N)
Bassjka (LS)
Baedtedh (SS) Borrestidh, borrestovvedh (SS)
(Ryd 1994)
svellbrand svellebrand (Norwegian/Norsk)
Ice that has covered fields in such a way that the coming summer´s growth
of grass is destroyed. (E)
Is som har dekket marken på en slik måte at den kommende sommerens
grasvokst blir ødelagt (N)
(Personal communication with Arne Bakken born 1948 living in Hamar in December 2005.
Bakken is from Hodalen in Hedmark County/ Personlig medelelse Arne Bakken født 1948
bosatt i Hamar i desember 2005 Bakken er fra Hodal bygda i Hedemark)
svellebrand svellbrand (Norwegian/Norsk)
Ice that has covered fields in such a way that the coming summer´s
growth of grass is destroyed. (E)
Is som har dekket marken på en slik måte at den kommende sommerens
grasvokst blir ødelagt (N)
(Personal communication with Arne Bakken born 1948 living in Hamar, in December 2005
Bakken is from Hodalen in Hedmark County/ Personlig medelelse Arne Bakken født 1948
bosatt i Hamar, idesember 2005. Bakken er fra Hodal bygda i Hedemark)
svikhål (Norwegian/Norsk)
Slippery ice undeneath a layer of snow (E)
Glatt is under et lag av snø (N)
(Ertsvåg 2005)
svorv (Norwegian/Norsk)
A small avalanche (E)
Et lite snøras (N)
(Ertsvåg 2005) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living
Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted
Lillehammer)
svull (Norwegian/Norsk)
Ice in the terrain often accumulating gradually on a road or a place of walking.
In shape a
”svull” is usually semi-circular. (E)
Is som legger seg i terrenger, svært ofte i form av at den danner en
begrenset halvrundet isflate på veier, eller steder mennesker går. (N)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Riksmålsforbundet 1973)
333
svälja snö (Swedish/Svensk)
Literally ” to swallow snow”, used about a sledge and its ability to stay
on top of the snow. (E)
Sledens evne til å gå høyt i snøen ( ikke synke ned i den) (N)
Kälkens förmåga att gå högt i snön (SW)
(Ryd 1994)
syjtjege,sïjhtjege,sihkie-daelkie, sihkie, sæhkohtje-daelhkie,
(South Saami/Sør Samisk)
Icy skiing or sledging (E)
Isføre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
syjhjtjeldahkesne (South Saami/Sør Samisk)
Covered by frost (E)
Rimet (N)
(Bergsland and Magga 1993)
syøngelh (South Saami/Sør Samisk)
Grainy snow that it is easy for reindeer to dig through (E)
Kornet snø som det er lett for rein å grave igjennom (N)
(Bergsland and Magga 1993)
säggánit (Lule Saami/Lule Samisk)
Getting thinner, about snow on the ground, when it starts to compact. (E)
Bli tynnere om snø på marken, når den synker sammen. (N)
Bli tunnare om snö på marken, när den sjunker ihop (SW)
(Ryd 2001)
sæhkodh, sihkie, sihkie-daelkie, sijhtjie (South Saami/Sør Samisk)
To get ice under skiis or sledge runners (E)
Ise under ski eller slede (N)
(Bergsland and Magga 1993
sæhkohtje-daelhkie sihkie, sihkie-daelkie , sïjhtjege, syjtjege
(South Saami/Sør Samisk)
Icy skiing or sledging (E)
Isføre (N)
(Bergsland and Magga 1993
sæjhtjodh (South Saami/Sør Samisk)
To get frosted/ to get frozen (E)
Bli rimet/fryse til (N)
(Bergsland and Magga 1993)
334
säŋásj (Lule Saami/Lule Samisk)
Old, grainy and crumbly snow (E)
Gammel grov og løs snø (N)
Gammal grov och lös snö (SW)
(Ryd 2001)
sörja (Swedish/Svensk)
Very wet snow mixed with water (E)
Svært våt snø blandet med vann (N)
(Ryd 1994)
sørpe surpe(Norwegian/Norsk)
Very wet snow mixed with water (E)
Svært våt snø blandet med vann (N)
(Ertsvåg 2005) (Fønhus 1946)
söösedh, seesedh (South Saami/Sør Samisk)
When the cold makes the snow porous (E)
Når kulden gjør snø porøs (N)
(Bergsland and Magga 1993)
såbddåmuohta (Lule Saami/Lule Samisk)
The last snow before all the snow has gone, thin, wet and slushy (E)
Den siste snøen før det blir barmark, tynn, bløt og sørpeaktig (N)
Sista snön innan barmark, tunn, blöt och slaskig (SW)
(Ryd 2001)
såevlie, suevlie (South Saami/Sør Samisk)
Wet waterlike snow on ice/ wet water like ice (E)
Snøsørpe på is/issørpe (N)
(Bergsland and Magga 1993)
såevlies (South Saami/Sør Samisk)
Covered by wet waterlike ice (E)
Dekket med issørpe (N)
(Bergsland and Magga 1993)
såevmie (South Saami/Sør Samisk)
Good dry grazing under snow (E)
Fint tørt beite under snøen (N)
(Bergsland and Magga 1993)
såktå (Lule Saami/Lule Samisk)
Snow that has turned older and heavier, but still not ”säŋásj”
(old grainy and crumbly snow) (E)
Snø som har blitt gammel og kornete, men ennå ikke ”säŋásj”
(gammel kornete og løs ) (N)
Snö som har blivit äldre och tyngre, ännu inte ”säŋásj”
(gammal grov och lös snö)(SW)
(Ryd 2001)
335
såra (Swedish/Svensk)
Thin ice (E)
Tynn is (N)
Tunn is (SW)
(Ryd 1994)
såragrop (Swedish/Svensk)
A place where the ice will thaw quickly, due to dark dirt on the ice that will
be heated by sunshine (E)
Et sted der isen tiner fort fordi mørk dritt vil bli varmet opp av solen (N)
Ställe där is tinar fort, därför att mörkt skräp drar åt sig solvärme (SW)
(Ryd 1994)
sårais (Swedish/Svensk)
A place with thin ice due to water on top of the ice(E)
Et sted med tynn is på grunn av overvann (N)
Tunn is som blir när ovanivattnet börjar frysa (SW)
(Ryd 1994)
sårasnö (Swedish/Svensk)
Water mixed with snow (E)
Vannblandet snø (N)
Vattenbandad snö (SW)
(Ryd 1994)
såravatten (Swedish/Svensk)
Water flowing in snow (E)
Vann som renner i snø (N)
Vatten som rinner i snö (SW)
(Ryd 1994)
sårån (Lule Saami/Lule Samisk)
Slush from melted ice and snow on top of ice. (E)
Smeltvanns sørpe på toppen av isen. (N)
Smältvattensörja på is (SW)
(Ryd 2001)
sååvrehke, saevries (South Saami/Sør Samisk)
Loose and coarse (about snow in spring) (E)
Løs og grov (om snø om våren) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
336
T
tabular icebergs (English/Engelsk)
Tabular formed icebergs. Tabular icebergs found in the Arctic Ocean. Mainly refers to those
tabular icebergs known to have calved from the ice shelves of the northernmost Ellsmere
Island, Nunavut, Canada (E)
Firkantete isfjell Tavleformet isfjell som kan fines I arktiske hav. Betegnelsen blir
hovedsakelig brukt om tavleformede isfjell som har kalvet fra iskanten ved den nordligste
delen av Ellsmere Island, Nunavut, Canada (N)
(Barr 1995) (Jeffries 2006)
tatijaujuq (Inuktitut- Igloolik)
Ice that is dislodged as aulaniq (moving ice) moves out (E)
Is som løsner som aulaniq (bevegelig is) og beveger seg/flyter ut (N)
(Laidler, 2007:453)
tele, tæle (Norwegian/Norsk)
Frost in the ground/the soil is frozen (E)
Kuldergrader og frost i bakken (N)
(Haugen 1967)
terminus(English/Engelsk)
The down valley end of a glacier (E)
Den delen av en bre som ligger lengst ned i en dal (N)
(Couture 2004)
thomson crystal (English/Engelsk)
Large ice crystals found in stagnant water in glaciers (E)
Store iskrystaller som finnes i stillestående vann i breer (N)
(Couture 2004)
tidewater glacier (English/Engelsk)
A mountain glacier terminating in the sea (E)
En bre som ender i havet (N)
(Couture 2004)
tikpaqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
The dry ice after melt water has drained (E)
Tørr is etter at smeltevann har rent av (N)
(Laidler, 2007:463)
t i k p a q t u q (Inuktitut- Igloolik)
Water draining and the ice surface becoming smooth (E)
Vannet drenerer av isen og overflaten blir jevn (N)
(Laidler, 2007:453)
337
tilfrosset (Norwegian/Norsk)
Frozen/Covered by frost/covered by ice (E)
Frosset slik at det er dekket av is eller frost (N)
(Bergsland and Magga, 1993)
tilføket (Norwegian/Norsk)
Covered by windblown snow (E)
Dekket av snø som har kommet med vind (N)
(Hamborg 1945)
tina (Swedish/Svensk
Melting (E)
Smelte/tine (N)
Sodtedh, sodtelehtedh (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap)
tine, smelte, bråne (Norwegian/Norsk)
To melt (E)
Smelte/tine (N)
Sodtedh, sodtelehtedh (SS) sjalkedh (SS)
(Oral source/knowledge/Muntlig kilde/kunnskap) (Bergsland and Magga 1993)
(Høygaard 1937)
tining (Norwegian/Norsk)
Melting (E)
Smelting (N)
Sodtedh, sodtelehtedh (SS) sjalkedh (SS)
(Høygaard 1937)
tipaqtuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Spring ice void or drained of surface melt water (E)
Havis uten eller drenert for smeltevann (N)
(Immaruituq in Goldsworthy 1989)
tip of the iceberg (English/Engelsk)
Part of the iceberg (about 1/9) that projects above surface of the sea (E)
Den delen av et isfjell som stikker opp over havflaten (omtrent 1/9) (N)
(Fowler, Fowler and Sykes 1987)
tissujaaq (Inuktitut)
Snowdrift in the lee-way of an ice floe (E)
Snøskavl på lesiden av et isflak (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
titirtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Ice created by the freezing of snow that has absorbed water (E)
Is som har blitt dannet av snø som har trukket til seg vann (N)
(Laidler, 2007:463)
338
tjábbras (Lule Saami/ Lule Samisk)
The snow is of such a character that it will stay together when made into a
ball with a hand, it will get stuck on skis and it will glue together (E)
Snøen er av en slik beskaffenhet at den vil henge sammen når man tar den
i hånden, kladdeføre, kram snø. (N)
Snöen är sådan att den direkt håller ihop i en klimp om man tar litet i handen,
klabbföre, kramsnö (SW)
(Ryd 2001)
tjádet (Lule Saami/ Lule Samisk) (Saami/Samisk)
A little fall of snow is moving in the air (E)
Litt nedbør beveger seg i luften (N)
En aning nedbörd rör sig i luften (SW)
(Ryd 2001) (Sammallahti, 1998: 126)
tjadnat (Lule Saami/ Lule Samisk)
Literarlly to tie – About lakes – the lake will freeze over completely (E)
Bokstavelig å binde. Om en sjø; - sjøen legger seg dvs. den fryser til over det hele. (N)
Binda. Om sjöar – sjön lägger, fryser helt och hållet (SW)
(Ryd 2001)
tjágŋat (Lule Saami/ Lule Samisk)
To fall through the ice and down into water (E)
Å gå igjennom isen og ned i vann (N)
Plumsa genom is ner i vatten (SW)
(Ryd 2001)
tjalggat (Lule Saami/ Lule Samisk)
To sink down in the snow occasionally with the foot (E)
Å synke ned i snøen med foten enkelte ganger (N)
Sjunka med foten enstaka gång (SW)
(Ryd 2001)
tjalhvaldahkesne (South Saami/Sør Samisk)
For a dog to be full of icicles (N)
Å være full av istapper (om en hund) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjalssa (Lule Saami/ Lule Samisk)
Soft snow that gets trampled solid and will freeze(E)
Bløt snø som blir trampet hard og fryser (N)
Blöt snö som blir trampad och fryser. (E)
(Ryd 2001)
339
tjarve (South Saami/Sør Samisk)
Strong crust on the snow (E)
Sterk skare (N)
Stark skare (SW)
Tjaevva (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
tjarvva (Lule Saami/ Lule Samisk)
Strong crust on the snow (E)
Sterk skare (N)
Stark skare (SW)
Tjarve (SS)
(Ryd 2001)
tjásjslahpe (Lule Saami/ Lule Samisk)
Skiing conditions so that skiis are sliding sufficiently in soft snow (E)
Føre så ski glir greit i bløt snø. (N)
Före så skidorna glider hyfsat i blötsnö (E)
(Ryd 2001)
tjaste (South Saami/Syd Samisk)
Wet grainy snow (E)
Våt kornsnø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjaste- mielhkie (South Saami/Syd Samisk)
Milk milked into a cup with clean snow (E)
Melk melket i kopp med ren snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjastem bueledh (South Saami/Syd Samisk)
In spring to take into a dwelling coarse snow in order to melt when one have
no water (E)
Ta inn grov snø om våren for å smelte når man ikke har vann (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjaste-tjaestie (South Saami/Syd Samisk)
Glacial water/clean water from snow (E)
Brevann/rent snøvann (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjavggat (Lule Saami/ Lule Samisk)
To turn harder. About soft snow that is getting harder (E)
Å bli hardere. Om myk luftig snø som blir hardere (N)
Blir hårdare. Om mjuk snö som hårdnar (E)
(Ryd 2001)
340
tjibbemuohta (Lule Saami/ Lule Samisk)
Snow all the way up to the leg, the first possibility for using the snow
(for skiing) in the fall (E)
Snø som når opp til leggen, første snøføret på høsten (N)
Snö som når til vaden, första snöföret på hösten (SW)
(Ryd 2001)
tjidas (Lule Saami/ Lule Samisk)
A pile of snow or a snowball (E)
En haug med snø eller en snøball (N)
Snöhög, snöboll (SW)
(Ryd 2001)
tjiegar (Lule Saami/ Lule Samisk)
An area where the reindeer are digging in the snow and feeding (E)
Et område hvor reinen graver i snøen og spiser. (N)
Område der renarna gräver i snön och äter. (SW)
(Ryd 2001)
tjievttjemuohta (Lule Saami/ Lule Samisk)
Snow as deep as to the hind leg of a reindeer (E)
Snø som er så dyp at den når til en reins bakkne (N)
Snö som når til renenens bakknä. (SW)
(Ryd 2001)
tjihke (South Saami/Syd Samisk)
Snow that gets stuck under skiis (E)
Snøklump som danner seg under ski (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjihkere (South Saami/Syd Samisk)
Snøklump som danner seg under hælen når man går på ski (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjihttat (Lule Saami/ Lule Samisk)
To freeze solid, about buckets or cooking pots (E)
Bunnfryse om kokekar eller bøtter (N)
Bottenfrysa om hink eller kokkärl (SW)
(Ryd 2001)
tjïjrese (South Saami/Syd Samisk)
Large snowdrift in the high mountains on the side of a rock/mountainside.
The snowdrift might fall down/slide down when the snow starts to melt/thaw./
Hard snow stuck on trees. The snow will fall down when the snow starts to
melt/thaw. (E)
Stor snøfonn i høyfjellet som sitter fast på en bergkant, men som kan falle
ned når det begynner å tine/ hard snø på trærne som vil falle ned når det
begynner å tine. (N)
(Bergsland and Magga 1993)
341
tjilla (Lule Saami/ Lule Samisk)
A hole or cave dug in the snow by birds or small animals in order to stay
warm and sheltered (E)
Et hull eller en tunnel/hule gravd i snøen av fugl eller mindre dyr for å
være beskyttet mot vær og holde seg varme. (N)
Värmande grotta som fåglar och mindre djur gör i snön. (SW)
(Ryd 2001)
tjilvve (Lule Saami/ Lule Samisk)
A lump of snow stuck in fur (E)
En snøklump som setter seg fast i pels. (N)
Snöklump som fastnar i päls (SW)
(Ryd 2001)
tjinek (Lule Saami/ Lule Samisk)
Hard layer of snow the reindeer are unable to dig through (E)
Et hardt lag med snø som reinen ikke greier å lage igjennom (N)
Hårt snölager som renarna inte gräver igenom (SW)
(Ryd 2001)
tjirástit (Lule Saami/ Lule Samisk)
Snow blowing and feeling like knives cutting the face. (E)
Snø som blåser og kjennes ut som om den skjærer ansiktet (N)
Vass snö som blåser i ansiktet (SW)
(Ryd 2001)
tjoajvevuolmuohta (Lule Saami/ Lule Samisk)
So much snow that it will reach all the way up to the stomach of the reindeer (E)
Så mye snø at den rekker helt opp til magen på reinen (N)
Snö som är så tjock att den når under renens mage. (SW)
(Ryd 2001)
tjoaskes (Lule Saami/ Lule Samisk)
Ordinary cold weather (E)
Vanlig kaldt vær (N)
Vanligt kallväder (SW)
(Ryd 2001)
tjocksnö (Swedish/Svensk)
Thick snow (E)
Djupsnø (N)
Gassa muohta (LS)
(Ryd 1994)
tjuekie (South Saami/Sør Samisk)
Icecrust on the ground (E)
Flein/ Isskorpe på marken (N)
(Bergsland and Magga 1993)
342
tjuekies daelvie (South Saami/Sør Samisk)
A winter with frost on ground not covered by snow (E)
Fleinvinter (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjuengele-ie (South Saami/Sør Samisk)
Hail (E)
Hagl (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjuengele-værsjoe (South Saami/Sør Samisk)
A sudden downpour of hail (E)
Haglskur (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjuengieldidh (South Saami/Sør Samisk)
To hail (E)
Hagle (N)
Jïengeds, jïengedasse (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
tjuetsielidh, tjuesiestidh (South Saami/Sør Samisk)
Snow a little (E)
Snø litt (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjuesiestidh, tjuetsielidh (South Saami/Sør Samisk)
Snow a little (E)
Snø litt (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tjuohke (Lule Saami/ Lule Samisk)
Ice crust on the ground that makes it impossible for reindeer to
get down to vegetation used for grazing. (E)
Isskorpe på bakken som gjør det umulig for rein å komme til beite. (N)
Isskorpa på marken som låser renens bete (SW)
(Ryd 2001)
tjuojvoj (Lule Saami/ Lule Samisk)
Not conditions to follow tracks. Old and new tracks look all the same because it is a long time
since a snowfall (E)
Ikke sporsnø. Gamle og nye spor ser like ut fordi det er lenge siden det kom ny snø. (N)
Ingen spårsnö. Gamla och nya spår ser likadana ut därför att det är länge sedan det snöade.
(SW)
(Ryd 2001)
343
tjuormas (Lule Saami/ Lule Samisk)
Hail (E)
Hagl (N)
Hagel (SW)
(Ryd 2001)
tjuoskudahka (Lule Saami/ Lule Samisk)
Tracks after reindeer that have been jumping in order to get away from
carnivores (bear, wolverine, wolf) (E)
Spor etter rein som har hoppet for å komme unna rovdyr (bjørn, jerv og ulv) (N)
Spår efter renar som har hoppat, flytt i fyrsprång undan rovdjur (SW)
(Ryd 2001)
tjussat (Lule Saami/ Lule Samisk)
The reindeer will gather and move up towards snowcovered areas in order to
avoid insects (E)
Reinsdyrene vil samle seg og bevege seg opp mot snødekte områder for å
unngå insekter (kornflue) (N)
Renarna samlar sig och går upp till snöfält för att undslippa kornflugor (SW)
(Ryd 2001)
tjäle (Swedish/Svensk)
frost in the ground (E)
Tele (N)
Hård och frusen skorpa av jord och is från markytan och et stycke neråt (SW)
(Allén 1991)
tjälfrusen (Swedish/Svensk)
What has been frozen (about the ground)(E)
Det som har blitt tela (N)
Som drabbas av tjäle (SW)
(Allén 1991)
tjäskádahka (Lule Saami/ Lule Samisk)
Snow condtions that sometimes make it possible to stay on top and slide
and at other times to sink down into the snow. (E)
Snøforhold så man delvis kan gli på toppen (flyter) og delvis vil synke ned i snøen. (N)
Före så man omväxlande flyter och sjunker (SW)
(Ryd 2001)
tjåakodh (South Saami/Sør Samisk)
To turn into an icecrust on the ground (E)
Danne seg isskorpe på marken (N)
(Bergsland and Magga 1993)
344
tjårgadit (Lule Saami/ Lule Samisk)
The snow will make sounds when walked in when dry, loose in
consistency or very hard. (E)
Snøen vil lage lyder når man går i den når den er tørr, løs, eller hard. (N)
Knarra, om torr snö, lös eller hård, när någon går. (SW)
(Ryd 2001)
tjårok (Lule Saami/ Lule Samisk)
Ridgy, about tracks that would be higher up than the rest of the snow around.
Tracks would make the snow more compact and the snow in the tracks would
melt later than the rest of the snow (E)
Ryggete, om spor som er høyere enn resten av snøen rund. Dette skjer fordi snø
som er mere kompakt (hardtråkket) smelter senere enn resten av snøen. (N)
Ryggig, Om spår som är högre än snön runt omkring (SW)
(Ryd 2001)
tjårrobievlla (Lule Saami/ Lule Samisk)
A hilltop with no snow cover (E)
En bakketopp uten snø (N)
Bart backrön (SW)
(Ryd 2001)
tok (Norwegian/Norsk)
Melting of snow (E)
Snø som smelter (N)
(Ertsvåg 2005)
tongue (English/Engelsk)
A mass of ice projecting under water from an iceberg or floe (E)
En ismasse som stikker ut under vann fra et isfjell eller en større isdekt område (N)
(Couture 2004)
torrsnö (Swedish/Svensk)
Dry cold snow (E)
Tørr kald snø (N)
Torr kald snö (SW)
(Ryd 1994)
tracking (English/Engelsk)
Towing along the margin of ice (E)
Sleping langs iskanten (N)
(Couture 2004)
tramp (Swedish/Svensk)
A footprint in snow (E)
Et fotspor i snø (N)
Fotspår (SW)
(Ryd 1994)
345
trampa (Swedish/Svensk)
To make snow compact in order to make a hard winter road (E)
Å pakke snøen hard slik at man kan få en hard vintervei (N)
Packa snö för att få hård väg (SW)
(Ryd 1994)
trugeføre (Norwegian/Norsk)
Snow suitable for the use of snowshoes (E)
Føre som er egnet for å bruke truger (N)
(Oral source/knowledge /Muntlig kilde/kunnskap)
tråapkadahke, tråapkedh (South Saami/Sør Samisk)
A thin crust on the snow that is about to be ( in spring evenings) and that
will not carry a person skiing (E)
Tynn skare som holder på å danne seg (om vårkvelden) og som ikke
bærer skiene (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tråapkedh, tråapkadahke (South Saami/Sør Samisk)
A thin crust on the snow that is about to be ( in spring evenings) and that
will not carry a person skiing (E)
Tynn skare som holder på å danne seg (om vårkvelden) og som ikke
bærer skiene (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tråepkiehtidh (South Saami/Sør Samisk)
Suddenly breaking (about the snow crust) (E)
Plutslig brytes (om skaren) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
trått føre (Norwegian/Norsk)
Bad skiing conditions the skiis does not slide easily (E)
Dårlig føre, skiene glir dårlig. (N)
(Ryd 2001)
tsaakedh (South Saami/Sør Samisk)
A hard snowcrust that will break (E)
Skareføre som ikke bærer (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tsahtsesehtedh, tsamtsestehtedh (South Saami/Sør Samisk)
To move reindeer in deep snow (E)
Drive rein i dyp snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tsamtsestehtedh, tsahtsesehtedh (South Saami/Sør Samisk)
To move reindeer in deep snow (E)
Drive rein i dyp snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
346
tseevodh (South Saami/Sør Samisk)
To be a lot of hard snow (E)
Bli mye hard snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tseevedh (South Saami/Sør Samisk)
To come hard snow (E)
Komme hard snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tsiekkádahka (Lule Saami/ Lule Samisk)
Snow conditions that mean that a man will sink down in the snow for each step (E)
Føre som gjør at man synker ned i snøen for hvert steg man tar (N)
Före så man sjunker vid varje steg (SW)
(Ryd 2001)
tsievve (Lule Saami/ Lule Samisk)
Hard snow that reindeer do not manage to dig through (E)
Hard snø som rein ikke klarer å grave igjennom (N)
Hård snö som renarna inte gräver igenom (SW)
(Ryd 2001)
tsihtsebelaga (Lule Saami/ Lule Samisk)
”Half sparrows” , ”Saami mittens”, large soft snowflakes (E)
”Halve spurver”, ”Samiske votter”, stor myke snøflak (N)
”Sparvhalvor” , ”lapphandskar”, stora och mjuka snöflingor (SW)
(Ryd 2001)
tsoeptse (South Saami/Sør Samisk)
Glacier with snow on top (E)
Isbre med snø på (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tsoeptsen-guhpie (South Saami/Sør Samisk)
A cavity between a rock surface and a glacier ( a hiding place for food/a cool place to store
food (E)
Hulning mellom berg og bre (gjemmested for mat/kjølig sted å oppbevare mat) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tsoeptsen-saalanimmie (South Saami/Sør Samisk)
A crevice in a glacier (E)
Sprekk i bre (N)
Jökelspricka (SW)
Jiegŋasálla (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
347
tsoevtse (South Saami/Sør Samisk)
A snowglacier, a snowdrift, a snowpile/ in summer a snowbridge (E)
snøbre, snøskavl, snøfonn/ om sommeren en snøbro (N)
Jiehkie (SS)
Sne som vinde har komprimert/Snedrive (D)
Apusinek (G)
(Bergsland and Magga 1993)
tsoevtse-guhpie (South Saami/Sør Samisk)
A cavity in a snowglacier caused by melting (E)
Uthuling i snøbre pga. tining (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tsoevtse-tjaetsie (South Saami/Sør Samisk)
Water from a snowdrift (E)
Vann fra en snøfonn (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tsohtes (South Saami/Sør Samisk)
Snowbridge across a brook (E)
Snøbru over en bekk (N)
(Bergsland and Magga 1993)
tsuobttsa (Lule Saami/ Lule Samisk)
Areas of snow in the mountains in summer (E)
Områder med snø i fjellet om sommeren (N)
Snöfält i fjällen om sommaren. (SW)
(Ryd 2001)
tuaq (Greenland Inuit)
Lump of old ice frozen into new ice (E)
Klump av gammel is frossen inn i ny is (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:357)
tugarniq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Cracks at the floe-edge caused by the collision of current and wind driven loose ice with the
floe-edge (E)
Sprekker i iskanten som skyldes kollisjoner med is som har kommet med strøm eller vind og
drrevet inn i iskanten (N)
(Immaruituq in Goldsworthy 1989)
tukkilik, tukkillit (Inuiktitut)
Cracks that occur between two islands or pieces of land when there
is water under the ice (E)
Sprekker som blir i isen mellom to øyer, eller to deler av land når
det er vann under isen. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
348
tukkillit, tukkilik (Inuiktitut)
Cracks that occur between two islands or pieces of land when there
is water under the ice (E)
Sprekker som blir i isen mellom to øyer, eller to deler av land når det er
vann under isen. (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
tullimajuq (Inuktitut)
The area that had been trampled in snow (E)
Stedet som er hardtrampet i snøen (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
tullukkalait (Inuktitut)
New ice freshly frozen from part saltwater and part freshwater
along shorelines and within inlets (E)
Ny is som har frosset dels fra ferskvann og dels fra saltvann
langs kystlinjen, bukter og viker (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
turrsnø (Norwegian/Norsk)
Light dry loose snow that it is not possible to make into snowballs (E)
Lett og tørr snø som det ikke er mulig å forme til en snøball (N)
(Ertsvåg 2005)
tuvaijaliqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Tuvaq (solid land fast ice) detiriorating and breaking off (E)
Tuvaq (solid land fast is) som brytes ned og brekker av (N)
(Laidler, 2007:463)
t u v a i j a q t u q (Inuktitut- Igloolik)
Tuvaq (solid land fast ice) breaking off (E)
Tuvaq (solid land fast is) som brekker av (N)
(Laidler, 2007:453)
t u v a i j a u t i i t (Inuktitut- Igloolik)
Pieces of tuvaq (solid land fast ice) that broke off (E)
Biter av tuvaq (solid land fast is) som har brutt av (N)
(Laidler, 2007:453)
t u v a l l a r i u l i q t u q (Inuktitut- Pangnirtung)
Solid sea ice , maximum thickness (E)
Solid havis med maksimal tykkelse (N)
(Laidler, 2007:463)
t u v a m i n i q (Inuktitut- Pangnirtung)
Tuvaq (solid land fast ice) that has broken off, and is floating (E)
Tuvaq (solid land fast is) som har brukket av og som flyter fritt (N)
(Laidler, 2007:463)
349
t u v a q (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik) (Inuktitut- Cape Dorset)
Solid land fast ice (E)
Solid landfast is (N)
( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 6 3 ) ( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 5 3 ) (Laidler, 2007:444)
t u v a r l i q t u q (Inuktitut- Igloolik)
Tuvaq (solid land fast ice) deteriorating (E)
Tuvaq (solid land fast is) brytes ned (N)
(Laidler, 2007:453)
t u v a r l u q t u q (Inuktitut- Pangnirtung)
Tuvaq (Solid land fast ice) detirorating (E)
Tuvaq (solid land fast is) brytes ned (N)
(Laidler, 2007:463)
t u v a r u a j j u q t u q (Inuktitut- Igloolik)
Sea ice that is becoming solid landfast ice (E)
Havis som holder på å bli solid land fast is (N)
(Laidler, 2007:453)
t u v a r u q p a l l i a j u q (Inuktitut- Pangnirtung)
Ice is becoming tuvaq (Solid land fast ice) (E)
Is holder på å bli tuvaq (solid land fast is) (N)
(Laidler, 2007:463)
tuvatuqaq (Inuktitut- Cape Dorset)
After snow has accumulated on the tuvaq (solid land fast ice) (E)
Etter at snøen har akkumulert på tuvaq (solid land fast is) (N)
(Laidler, 2007:444)
tuvәX (Sirenski)
Shore ice (E)
Isen langs land (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:357)
tuvaiqtuq (Inuktitut) (Aivilik Inuit)
Break-up of land-fast sea ice (E)
Land fast havis som sprekker opp (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
tuvaiRvik (Eastern Canadian Inuit)
Breakup time (E)
Tiden for når isen brekker opp (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:357)
tuvak (Inuktitut) (Aivilik Inuit) (Naukan Siberian Yupik)
Land-fast ice developed from sikuliak (E)
Land-fast ice (E) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
Land fast is som har lagt seg fra sikuliak (N)
Landfast is (N) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
350
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997) (Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:357)
tuvaq (Central Siberian Yupik)
Large stretch of shore ice (E)
Lang strekning med is langs stranden (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:357)
tuvaq (Western Canadian Inuit)
Thick old landlocked ice (E)
Tykk gammel innlandsis (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:357)
tuvaq (Eastern Canadian inuit)
Ice of frozen sea or inland lake (E)
Is på hav eller innlandssjø (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:357)
tuvaR (Inuit)
Lumpy shore ice (E)
Klupete is langs land (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:356)
tuvatsaniaq (Eastern Canadian Inuit)
Go hunting on sea ice that is forming (E)
Gåpå jakt på is som holder på å legge seg (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:357)
tuvaviniq (Inuktitut- Cape Dorset)
Used to be tuvaq (land fast ice) (E)
Pleide å være tuvaq (land fast is) (N)
(Laidler, 2007:444)
tuvaX (Central Alaskan Yupik)
Stranded ice cake one or more years old (E)
Strandet kake av is som er et teller flere år gammel (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:309)
tynnisen (Norwegian/Norsk)
Thin ice ( if the ice is fresh frozen it might be very strong) (E)
Tynn is (dersom isen er ny kan den være meget sterk) (N)
(Høygaard 1937)
tæle, tele (Norwegian/Norsk)
Frost in the ground/the soil is frozen (E)
Kuldergrader og frost i bakken (N)
(Haugen 1967)
351
tø (Norwegian/Norsk)
To melt (E)
Å smelte (N)
Njaatsoedidh (SS)
(Bergsland and Magga 1993) (Ertsvåg 2005) (Oral information January 2006 Halvor Mørk
born 1926 place of living Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk
født 1926 bosted Lillehammer)
(Bergsland and Magga, 1993)
tøa, slaska (Swedish/Svensk)
Temprature above the point of freezing (ice or snow) (E)
Temperatur over fryspunktet (snø eller is) (N)
Temperatur over fryspunktet (snö eller is) (SW)
(Allén 1991)
tørrfrosset (Norwegian/Norsk)
Frozen dry ( about snow) (E)
Frosset tørr (om snø) (N)
(Haugen 1967)
töväder (Swedish/Svensk)
Mild weather /Thaw (E)
Mildt vær slik at snø og is smelter (N)
Väderlek med temperatur över noll grader (SW)
Laafa (SS)
(Allén 1991) (Skum 1955)
tøvær (Norwegian/Norsk)
Mild weather /Thaw (E)
Mildt vær slik at snø og is smelter (N)
Väderlek med tempratur över noll grader (SW)
Laafa (SS)
(Bergsland and Magga, 1993)
tøya (Norwegian/Norsk)
Snow-covered areas in the process of being melted by the sun or warm air (E)
Snødekte områder som holder på å smelte av sol eller varm luft (N)
(Ertsvåg 2005)
tøyr (Norwegian/Norsk)
When it is melting (E)
Når det smelter (N)
(Ertsvåg 2005) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living
Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted
Lillehammer)
tåna (Norwegian/Norsk)
In the process of being melted (E)
Holder på å smelte (N)
(Ertsvåg 2005)
352
U
uangniut (Inuktititut) (Aivilik Inuit)
Snowdrift formed by nort-west wind (E)
Snødrift/fonn som er laget av vind fra nordvest (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
ufsehopp (Norwegian/Norsk)
A natural ski jump in the terrain (E)
Et naturlig skihopp i terrenget (N)
(Oral information Eyvind Falk born 1963 living in Lillehammer (earlier
lived in RaulandTelemark) in December 2005 /Muntlig informasjon fra
Eyvind Falk født 1963 f.t. bosatt i Lillehammer (tidligere bosatt Rauland Telemark)
Desember 2005
uiguak (Inuktitut)
Smooth solid ice formed when wind blows from the landfast ice (E)
Jevn fast is som er formet når vinden blåser fra den land faste isen (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
uiguaq (Inuktititut) (Aivilik Inuit)
Thin sheet of ice attached to the thick floe-edge ice ( this condition makes hunting at the floeedge difficult) (E)
Tynn is som sitter fastfrosset til iskanten (dette gjør jakt langs iskanten vanskelig) (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
uiguaq (Inuktitut- Pangnirtung) (Inuktitut- Igloolik) (Inuktitut- Cape Dorset)
New ice formation at the sinaaq (floe edge) (E)
Ny is som legger seg ved sinaaq (iskanten) (N)
( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 6 3 ) ( L a i d l e r , 2 0 0 7 : 4 5 3 ) (Laidler, 2007:444)
u i g u a t u q a q (Inuktitut- Pangnirtung)
Old uiguaq (new ice formation at the sinaaq (floe edge))(E)
Gammel ugiuaq (ny isformasjon langs iskanten) (N)
(Laidler, 2007:463)
u i g u a v i n i q (Inuktitut- Igloolik)
Used to be uiguaq (new ice at the flow edge) (E)
Pleide å være uiguaq (ny is langs iskanten) (N)
(Laidler, 2007:453)
u j u t i l l a q (Inuktitut- Pangnirtung)
Ice ”explosion” created by winds (E)
Is ”eksplosjoner” skapt av vind (N)
(Laidler, 2007:463)
353
uki (Yupik Inuit)
Hole (can be in ice) (E)
Hull (kan være i is) (N)
(Jacobson, 1984:387)
ukii (Western Canadian Inuit)
Spend the winter (E)
Være vinteren (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364
ukiaksaaq (Inuktititut) (Aivilik Inuit)
Early fall (Spetember) when lakes and streams first begin to freeze over) (E)
Tidlig høst (September) når sjøer og elver begynner å bli isdekket over det hele (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
ukiuq (North Alaskan Inuit)
Become winter(E)
Bli vinter (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364
ukiuq (Western Canadian Inuit)(Eastern Canadian Inuit) (Greenland Inuit)
Winter, year(E)
Vinter, år (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364
ukiuq (Greenland Inuit)
Have become winter (E)
Har blitt vinter (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364
ukivkaneq (Yupik Inuit)
Open hole in the river ice during winter (E)
Åpent hull i elveisen om vinteren (N)
(Jacobsson 1984:387)
ukiyaaq (Yupik Inuit)
Seals breathing hole (E)
Pustehull for sel (N)
(Jacobsson 1984:387)
ukkiutjait (Inuktitut)
Newly formed ice continuously moving in currents beyond the flow edge (E)
Nylig lagt is som beveger seg i strømmen nedenfor tidevannsgrensen (N)
(McDonald, Arragutainaq and Novalinga 1997)
ukkuartinniq (Inuktitut- Igloolik)
When part of the aulaniq (moving ice) is tempoarily touching the sinaaq (floe edge) (E)
Når endel av aulaniq (den bevegelige isen) forbigående står i kontakt med sinaaq (iskanten)
(N)
(Laidler, 2007:453)
354
uklaq(Inuktititut) (Aivilik Inuit)
Late fall (E)
Sen høst (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
ukluq (Inuktititut) (Aivilik Inuit)
Winter (E)
Vinter (N)
(Goldworthy 1989 and Spalding 1979)
ukpittuq (Inuktitut- Igloolik)
The process of ice hitting and sinking at the edge of a polynya (E)
Prosessen med is som treffer og synker ved kanten av et åpent område i ellers islagt hav (N)
(Laidler, 2007:453)
uksi (Aleutiian Alaskan Yupik) (Central Alaskan Yupik) (Naukan Siberian Yupik)
Spend the winter (E)
Være vinteren (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364
uksuq (Aleutiian Alaskan Yupik) (Central Siberian Yupik) (Central Alaskan Yupik)
Winter or year (E)
Vinter eller år (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364
ukyi (Inuit)
Spend the winter (E)
Være vinteren (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364
ukγuq (Naukan Siberian Yupik)
Winter or year (E)
Vinter eller år (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364
ukyuR (Inuit)
Winter or year (E)
Vinter eller år (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364)
ulahaga, ulahat (North Saami/Nord Samisk)
Almost unrecognisable winter road, track that is covered with drifted snow (E)
Et spor, eller en vei som er så dekket av snø at det er nesten umulig å se (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
355
ulahat, ulahaga (North Saami/Nord Samisk)
Almost unrecognisable winter way, track that is covered with drifted snow (E)
Et spor, eller en vei som er så dekket av snø at det er nesten umulig å se (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
Uluaknait (Inuktitut)
Snowdrifts shaped as if they were lumps (E)
Snøskavler formet som om de var klumper (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
uluangnaq (Inuktitut)
Soft snow mound after a blizzard (E)
En myk snøfonn etter en spesielt kraftig vind (N)
(Bennet and Rowley 2004)
uluarnaq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Smooth rounded snowdrifts (E)
Pent jevnt rundedet snøfonn (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
underhål (Norwegian/Norsk)
Slippery ice undeneath a layer of snow (E)
Glatt is under et lag av snø (N)
(Ertsvåg 2005)
unnarenn (Norwegian/Norsk)
The hill below the jump where the ski jumper lands (usually a ski jump
that is man made, but can be used about natural jumps) (E)
Bakken nedenfor et skihopp der skihopperen lander (vanligvis brukt om
en hoppbakke som er laget av mennesker, men kan også brukes om
naturlige bakker)
(Oral knowledge/traditional knowledge /Muntlig kunnskap/tradisjonskunnskap)
upplega (Swedish/Svensk)
Snow collected in the trees when it snows a lot without any wind (E)
Snø som samler seg i trærne når det snør mye uten at det er vind (N)
Snö som samlas i träden när det snör mycket utan att blåsa (SW)
(Ryd 1994)
uppstøding (Norwegian/Norsk)
Snow with a hard ice-like surface (E)
Snø merd en hard overflate som nesten er som is (N)
(Ertsvåg 2005)
uqakuti (Inuktitut- Cape Dorset)
Ice has broken off the floe edge (uqaq) and is now free floating (E)
Isen har brukket av ved iskanten (uqaq) og flyter nå fritt (N)
(Laidler, 2007:444)
356
uqalurait (Inuktitut)
Snow formation created by the prevailing wind from west- northwest
– uangnaq and small ones from the east-nortwest wind- niqiq (E)
En snøformasjon som har blitt skapt av en dominerende vind fra nordvest
– uangnaq og når de er små fra øst-nordvest vinden – niqiq (N)
(Bennet and Rowley 2004)
uqalurait (Inuktitut)
Snowdrifts (E)
Snøskavler (N)
(Laugrand and Oosten, 2010)
uqaluraq (Inuktitut)
An eroded soft snow mound resembling a tongue (uqaq) (E)
En haug med myk snø som har blitt erodert av vind slik at den ser ut
som en tunge (uqaq) (N)
(Bennet and Rowley 2004)
uqaluraq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
Snowdrift – toungue shaped (E)
Søfonn som er formet som en tunge (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
uqaq (Inuktitut- Cape Dorset)
When the ice breaks off at thye floe edge (E)
Når isen brekker av ved iskanten (N)
(Laidler, 2007:444)
uqaqtuq (Inuktitut- Cape Dorset)
The process of uqaq (the ice breaks off at the floe edge) happens (E)
Prosessen med uqaq (når isen brekker av ved iskanten) (N)
(Laidler, 2007:444)
uqualaurait (Inuktitut)
Snow drift with one end arched usually towards the north-wind (E)
Snøskavler spent som en bue vanligvis mot nordanvinden (N)
Piugaatuk (1990) Oral information
uquutaq (Inuktitut)
A wind breaker (traditionally made from snow blocks) (E)
Et le (tradisjonelt laget av snø blokker av samme type som en iglu) (N)
(Oosten, Laugrand and Rasing (editors) 1999)
uruγ (Inuit) (Naukan Siberian Yupik) (Central Alaskan Yupik) (Central Siberian Yupik)
(Sirenski)
Thaw, melt (E)
Tine, smelte (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:380)
357
utförsbacke (Swedish/Svensk)
Hillside grading downwards ( in winter possibly used for skiing) (E)
Utforsbakke (Om vinteren kan den være egnet for ski) (N)
Backe som slutar neråt (om vinteren kan vara bra för skidåkning) (SW)
(Allén 1991)
utförslöpa (Swedish/Svensk)
Hill suitable for downhillskiing (E)
Bakke med utforsløype (ski) (N)
Backe för skidåkning (SW)
(Allén 1991)
uttåen (Norwegian/Norsk)
Very melted (used about snow)(E)
Svært mye smeltet (brukes om snø) (N)
(Ertsvåg 2005)
uukkaqtaqtuq (Inuktitut- Igloolik)
Ice constantly breaking off from the sinaaq (floe edge)(E)
Is som hele tiden bryter av fra sinaaq (iskanten) ()
(Laidler, 2007:453)
uukkaqtuq (Aivilik Inuit) (Inuktitut)
A part of the sea ice breaks off from the main body of land-fast ice ( this condition sometimes
causes hunters to be stranded) (E)
En del av den landfaste isen som bryter seg løs og flyter avsted ( dette fører enkelte ganger til
at jegere kan drive avsted med isen) (N)
(Spalding 1979 and Goldworthy 1989)
uukkaqtuq (Inuktitut- Igloolik)
Ice breaking off from the sinaaq (floe edge) (E)
Is som brekker løs fra sinaaq (iskanten) (N)
(Laidler, 2007:453)
uukkaqtuq (Inuktitut- Pangnirtung)
Ice that breaks off from the sinaaq (floe edge) (E)
Is som brekker av fra sinaaq (iskanten) (N)
(Laidler, 2007:463)
u u k k a r u t i (Inuktitut- Igloolik)
The ice that became free-floating due to uukkaqtuq (Ice that breaks off from the sinaaq (floe
edge) ) (E)
Isen som har begynt å flyte fritt på grunn av uukkaqtuq ( is som brekker av fra sinaaq
(iskanten)) (N)
(Laidler, 2007:453)
utvak Yupik Inuit)
Snow carved in block (E)
Snø som er skjært ut i en firkantet avlang blokk (N)
(Jacobsson 1984)
358
uvyrdsløype (Norwegian/Norsk)
A particularly hard and tough skitrack down a hillside (E)
En spesielt vanskelig skiløype nedover en dalside (N)
(Oral information Eyvind Falk born 1963 liing in Lillehammer
(earlier lived in RaulandTelemark) December 2005 /Muntlig informasjon
fra Eyvind Falk født 1963 bosatt i Lillehammer (tidligere bosatt Rauland Telemark)
Desember 2005
uγii (Seward Penisula Inuit)
Spend the winter (E)
Være vinteren (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364
uγiuq (Seward Peninsula Inuit)
Winter or year (E)
Vinter eller år (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:364
359
V
vaerien-goeble (South Saami/Sør Samisk)
Snowdrift in the mountains inn summer (E)
Snøskavl i fjellet om sommeren (N)
(Bergsland and Magga 1993)
vádtsembievlla (Lule Saami/Lule Samisk)
Land with so little snow that it is easier to walk than using skiis(E)
Mark som har så lite snø at det er lettere å gå enn å bruke ski. (N)
(Ryd 2001)
vahca, vaza (North Saami/ Nord Samisk)
New snow, loose snow (especially new snow on top of a layer of older snow)(E)
Nysnø, løs snø. Uttrykket brukes spesielt om ny snø på toppen av gammel snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996) (Sammallahti, 1998:109)
váhkko(Lule Saami/Lule Samisk)
A narrow open crack in the ice on a lake. (E)
En open smal sprekk i isen på en sjø. (N)
(Ryd 2001)
vahtsa(Lule Saami/Lule Samisk)
A little bit of new snow/ snow where tracks will be shown. (E)
Litte granne ny snø/ snø som spor kan sees i (N)
(Ryd 2001)
vak (Swedish/Svensk)
A lane with open water in the ice (E)
Råk (N)
(Ryd 1994)
valleklesse (Norwegian/Norsk)
Snow, rain and sleet falling in a mixture and/or watermixed snow that a
person or animal is walking thorough (E)
Snø, regn og sludd som kommer i en blanding og en vannblandet snø som et
menneske eller et dyr må vasse igjennom (N)
(Ertsvåg 2005)
valleslette (Norwegian/Norsk)
Snow, rain and sleet falling in a mixture (E)
Snø, regn og sludd som kommer i en blanding (N)
(Ertsvåg 2005
valley glacier (English/Engelsk)
A glacier in a valley (E)
En bre i en dal (N)
(Barr 1995)
360
varás luodda(Lule Saami/Lule Samisk)
Fresh tracks (E)
Ferske spor (N)
(Ryd 2001)
varmehøl (Norwegian/Norsk)
An opening in the ice due to warm water, often covered with a
thin layer of ice and snow (E)
Åpning i isen på grunn av vann, ofte dekket med tynt is og snø lag (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
vassme(Lule Saami/Lule Samisk)
Very, very little new snow (E)
Meget lite med ny snø. (N)
(Ryd 2001)
vatjoj (Lule Saami/Lule Samisk)
Intensely cold wind. (E)
Meget sviende kald vind (N)
(Ryd 2001)
vattenhål (Swedish/Svensk)
A waterhole in the ice, cut with an axe (E)
Et hull for å hente vann, hugget med øks. (N)
Hugget vattenhål i is SW
Ruddne (LS)
(Ryd 1994 of Ryd 2001)
vattna (Swedish/Svensk)
About lakes; the weight of the snow will make the ice sink down in such
a manner that water will come on top of the ice. (E)
Om sjøer, vekten av snøen vil tynge ned isen slik at det blir overvann (N)
Om sjöar; snön tynger ner isen så att vatten rinner ovanpå (SW)
(Ryd 1994)
vattna upp (Swedish/Svensk)
Cut hole in the ice so that water will flow up out of the hole and freeze
on top of the ice. This is done in order to speedily make the ice thick and solid. (E)
Lage hull i isen slik at vann kommer opp over eksisterende is og fryser. Dette
blir gjort for å få isen tykk og solid (N)
Hugga hål i isen så att vatten strömmar upp och fryser. Dette görs för att
isen snabbt skal bli tjock och stark. (SW)
(Ryd 1994)
vaza, vacha (North Saami/ Nord Samisk)
New snow, loose snow (especially new snow on top of a layer of older snow)(E)
Nysnø, løs snø. Uttrykket brukes spesielt om ny snø på toppen av gammel snø (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
361
veaĎahat, -haga (North Saami/Nord Samisk)
Place where the snow has blown away (E)
Et sted som snøen har blast bort (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
vekking (Norwegian/Norsk)
To cut a way for a ship in the ice (E)
Skjære råk (N)
(Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place of living Lillehammer
municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926 bosted Lillehammer)
viehkies (South Saami/Sør Samisk)
Difficult/too much for example of snow (E)
Besværlig/for mye f.eks av snø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
viessombievlla(Lule Saami/Lule Samisk)
Ground which is so bare that the reindeer will find food (E)
Mark som er såpass bar at reinen vil finne mat (N)
(Ryd 2001)
vihtjedh, vihtjedhahke, væhtjedh, væhtjadahke (South Saami/Sør Samisk)
Ice cold wind (E)
Iskald vind/kald gjennomtrengende vind (N)
(Bergsland and Magga 1993)
vihtjedhahke, vihtjedh, , væhtjedh, væhtjadahke (South Saami/Sør Samisk)
Ice cold wind (E)
Iskald vind/kald gjennomtrengende vind (N)
(Bergsland and Magga 1993)
ville låmi (Norwegian/Norsk)
Wild hill,or rather a hillside giving a possibility for particularly tough skiing (E)
En ”vill bakke”, det vil si en bakke med spesielt utfordrende vanskelig
utforkjøring på ski (N)
(Oral information Eyvind Falk born 1963 living in Lillehammer (earlier lived in
RaulandTelemark)/Muntlig informasjon fra Eyvind Falk født 1963 bosatt i Lilløehammer
(tidligere bosatt Rauland Telemark)
vindblotta (Swedish/Svensk)
A patch with no snow due to wind (E)
Et sted uten snø på grunn av vind (N)
(Ryd 1994)
362
vindvak (Swedish/Svensk)
An open area in the middle of the ice made by the wind/ opening in the
middle of the winter in a lake/ a small hole in strong ice in a lake without
currents (E)
En åpen råk midt på vinteren på en sjø/ en råk som åpner seg midt på vinteren på
en sjø/ en råk som holdes åpen av vind/ et mindre hull som åpner seg i tykk is
uten at det er strøm i vannet (N)
Vak som öppnas mitt i vintern på en sjö/ mindre hål som bildas i tjock is
utan att vattnet är strömt (SW)
Hillagåbme (LS)
(Ryd 1994 and Ryd 2001)
vinterbotten (Swedish/Svensk)
The first snow to remain for the winter/ in Spring the snow that has
yet to start to thaw. (E)
Den første snøen som kommer til å ligge for vinteren/ om våren den
snøen som ennå ikke har startet å tine. (N)
Den första snön som kommer att ligga kvar över vintern/ om våren snö
som ennu inte börjat tina. (SW)
(Ryd 1994)
vinterflytningsvei (Norwegian/Norsk)
Winter-movement road, tracks after sledges in winter (E)
Vinterflyttingsvei, spor etter pulker om vinteren (N)
Rihrie, rihreke, rihhehke, riffie, ruffie (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
vinterhalvår (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
Winter half year (E)
Det halve året det er vinter (N)
Halvåret det är vinter (SW)
(Allén 1991)
vinterlig (Norwegian/Norsk)
To turn winterlike (E)
Bli som vinter (kaldt med snø) (N)
Daalvadovvedh (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
vintermåned (Swedish/Svensk)
A winter month (E)
En måned om vinteren (N)
Månad om vinteren (SW)
(Allén 1991)
363
vintermånad (Swedish/Svensk)
A winter month (E)
En måned om vinteren (N)
Månad om vinteren (SW)
(Allén 1991)
vintersnö (Swedish/Svensk)
The first snow to remain for the winter/ in Spring the
snow that has yet to start to thaw. (E)
Den første snøen som kommer til å ligge for vinteren/ om våren
den snøen som ennå ikke har startet å tine. (N)
(Ryd 1994)
vintertid (Norwegian/Norsk) (Swedish/Svensk)
The season of winter (E)
Vintersesongen (N)
Vinter tiden (SW)
A winter month (E)
(Allén 1991) (Oral source)
vintervak (Swedish/Svensk)
Open water in the ice in the middle of the winter (at a time
when most of the rest of the water has been covered with ice) (E)
Åpent vann i en råk midt på vinteren( på et tidspunkt når det
meste er islagt) (N)
Dálvvesudde (LS)
(Ryd 1994)
vintervei (Norwegian/Norsk)
Winter road ( often placed on fields, lakes, rivers or other places
in the terrain) (E)
Vintervei ( kan ligge på elver, vann, marker og ute i terrenget) (N)
Rihrie, rihreke, rihhehke, riffie, ruffie (SS) (Slightly misleading as
the South Saami words describe the wintermovement road of
reindeer, sledges and today snowscooters/litt misvisende da de
Sør Samiske ordene beskriver vinterflyningsvei for rein, sleder og idag snøscootere)
(Oral knowledge/traditional knowledge /Muntlig kunnskap/tradisjonskunnskap)
(Bergsland and Magga 1993) (Oral information January 2006 Halvor Mørk born 1926 place
of living Lillehammer municipality / Muntlig kilde januar 2006 Halvor Mørk født 1926
bosted Lillehammer)
vinterväg (Swedish/Svensk)
Winter road ( often placed on fields, lakes, rivers or other places in the terrain) (E)
Vintervei ( kan ligge på elver, vann, marker og ute i terrenget) (N)
(Ryd 1994)
364
visste (Lule Saami/Lule Samisk)
Reindeer lichen on the ground (E)
Rein lav på bakken (N)
(Ryd 2001)
vodl (Norwegian/Norsk)
Snow mixed with water (E)
Snø blandet med vann (N)
(Ertsvåg 2005)
vodla (Norwegian/Norsk)
About to be melted/turning into water (E)
Snø/is som holder på å bli smeltet og bli til vann (N)
(Ertsvåg 2005)
voedtje (South Saami/Sør Samisk)
Mirror like ice, covered by ice, slippry conditions (N)
Blankis, isbelegg, hålke (N)
Gliŋŋka (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
voedtjes (South Saami/Sør Samisk)
Slippry (about ice) (E)
Glatt ( om is) (N)
Halkig (SW)
Njalkas (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
voenjedahke voenjedh (South Saami/Sør Samisk)
Slippry, slippry conditions (N)
Glatt, hålkete føre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
voenjedh, voenjedahke (South Saami/Sør Samisk)
Slippry, slippry conditions (N)
Glatt, hålkete føre (N)
(Bergsland and Magga 1993)
voenjedh- voedtje (South Saami/Sør Samisk)
Mirror like ice (E)
Blankis (N)
Gliŋŋka (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
voenjeds (South Saami/Sør Samisk)
Covered with mirror like ice (E)
Dekket med blankis (N)
Gliŋŋka (LS)
(Bergsland and Magga 1993)
365
voenjeds jaevrie(South Saami/Sør Samisk)
A lake covered with mirror like ice (E)
Sjø med blankis (N)
(Bergsland and Magga 1993)
voere, voeredahke (South Saami/Sør Samisk)
Deep snow, so deep that it is nearly not possible to move (E)
Dyp snø, så det nesten er uframkommelig (N)
(Bergsland and Magga 1993)
voeredahke, voere (South Saami/Sør Samisk)
Deep snow, so deep that it is nearly not possible to move (E)
Dyp snø, så det nesten er uframkommelig (N)
(Bergsland and Magga 1993)
voevnijen (South Saami/Sør Samisk)
Very strong frost (E)
Meget sterk frost/Forskrekkelig sterk frost (N)
(Bergsland and Magga 1993)
vuahtadahke, vuahtedh, vuehtie (South Saami/Sør Samisk)
Tracking snow/snow possible to find and follow the tracks of animals in (E)
Sporsnø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
vuahtedh, vuahtadahke, vuehtie (South Saami/Sør Samisk)
Tracking snow/snow possible to find and follow the tracks of animals in (E)
Sporsnø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
vuehtie, vuahtedh, vuahtadahke, (South Saami/Sør Samisk)
Tracking snow/snow possible to find and follow the tracks of animals in (E)
Sporsnø (N)
(Bergsland and Magga 1993)
vuhčči (North Saami/ Nord Samisk)
Smooth ice with moisture on top (E)
Glatt is med fuktig overflate (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
vujáhat, - haga (North Saami/Nord Samisk)
Track or road in the snow made by vehicles or by driving a herd of reindeer (E)
Spor i snø fra kjøretøy eller fra en flokk av reinsdyr som har vært drevet fram. (N)
(Jernsletten in Stoltz Larsen and Buzza 1996)
366
vuodjot (Lule Saami/Lule Samisk)
Sinking down to the bottom, about soft wet snow that sinks to the ground and
then freezes to ice (E)
Å synke ned til bakken, brukes om myk våt snø som synker ned til bakken og
deretter fryser til is. (N)
(Ryd 2001)
vuodtja (Lule Saami/Lule Samisk)
Thin very slippery ice (E)
Tynn meget glatt is. (N)
(Ryd 2001)
vuohtádahka (Lule Saami/Lule Samisk)
The first snow that will show animal tracks in the fall. (E)
Den første snøen som vil vise spor om høsten. (N)
(Ryd 2001)
vvjeredh (South Saami/Syd Samisk)
To slide (about snow) (E)
Å rase ( om snø) (N)
(Bergsland and Magga 1993)
vvjereme vvyr-haemie, vvyre-hemmie (South Saami/Syd Samisk)
Avalance or a place that has had an avlanche or similair movement of stones/
gravel/sand/earth (E)
Skred, sted der ras har gått (N)
(Bergsland and Magga 1993)
vvjretje(South Saami/Syd Samisk)
Small avalanche or similair movement of stones/gravel/sand/earth (E)
Lite snø eller steinras (N)
(Bergsland and Magga 1993)
vvyr-haemie, vvjereme, vvyre-hemmie (South Saami/Syd Samisk)
Avalance or a place that has had an avlanche or similair movement of
stones/gravel/sand/earth (E)
Skred, sted der ras har gått (N)
(Bergsland and Magga 1993)
vvyre-hemmie, vvyr-haemie, vvjereme (South Saami/Syd Samisk)
Avalance or a place that has had an avlanche or similair movement of
stones/gravel/sand/earth (E)
Skred, sted der ras har gått (N)
(Bergsland and Magga 1993)
väg (Swedish/Svensk)
In lumbering a road (väg) means compacted snow (E)
I tømmerkjøring betyr en vei (väg) kompakt hardtrampet eller kjørt snø (N)
I timberkörning snö som trampas till i snön (SW)
(Ryd 1994)
367
væhtjedh,vihtjedhahke, vihtjedh, væhtjadahke (South Saami/Sør Samisk)
Ice cold wind (E)
Iskald vind/kald gjennomtrengende vind (N)
(Bergsland and Magga 1993)
væhtjadahke,væhtjedh,vihtjedhahke, vihtjedh, (South Saami/Sør Samisk)
Ice cold wind (E)
Iskald vind/kald gjennomtrengende vind (N)
(Bergsland and Magga 1993)
väjningsbarmark (Swedish/Svensk)
Land with no snow coverage so that it is necessary to ski around (E)
Barmarksområder som det er nødvendig å gå på ski rundt. (N)
Så mycket bart att en skidåkare tvingas färdas ganska krokigt (SW)
Garvatjimbievlla (LS)
(Ryd 199) (Ryd 2001)
væjroe (South Saami/Syd Samisk)
Avalanche (also about stones, sand, gravel and water)(E)
Snøskred (også om stein, grus , sand og vann)(N)
(Bergsland and Magga 1993)
våadtjodh (South Saami/Syd Samisk)
Ice layer on stones or trees (E)
Isbelegg på stein eller trær (N)
(Bergsland and Magga 1993)
våris (Swedish/Svensk)
Ice in the spring(E)
Is om våren (N)
(Ryd 1994)
vårsnö (Swedish/Svensk)
Snow in the spring (E)
Snø om våren (N)
Snö om våren. (SW)
(Ryd 1994)
våteslette (Norwegian/Norsk)
Wind with heavy wet snow (E)
Vind med tung, våt snø (N)
(Ertsvåg 2005)
våt snø (Norwegian/Norsk)
Wet snow (E)
Snø som er våt (N)
lovvedh-lopme (SS)
(Bergsland and Magga 1993)
368
W
wall sided glaciers (English/Engelsk)
A glacier attached to a wall of rock/ a mountain side. Such glaciers are
due to recent reduction in glaciation (E)
En bre festet til en fjellside/ klipper. Slike breer er resultatet i reduksjon
i størrelse av større breer (N)
(Barr 1995)
weathered ice (English/Engelsk)
Glacier ice exposed to sun or warm wind so that the ice is partly disintegrated (E)
Is på en isbre som har vært utsatt for sol, eller varm vind slik at overflaten delvis har gått i
oppløsning (N)
(Couture 2004)
wet glacier (English/Engelsk)
Glacier wet against the bedrock or ground (E)
Isbre som er våt mot fjell eller annet underlag (N)
(Dough Benn oral information Longyearbyen 15th of february 2007)
white ice (English/Engelsk)
So called because of its white appearance due to light scatteringt off the many bubbles in the
ice. Forms when (1) the mass of snow accumulating on the floating ice (sea ice, lake ice, river
ice) depresses the ice surface below the hydrostatic water level, (2) water flows up on to the
water surface and wets the bottom of the snow cover, and (3) the resultant slush subsequently
freezes. Also known as snow ice. (E)
Denne isen blir kalt hvit is på grunn av sitt hvite utseende. Dette skyldes at lyset blir reflektert
tilbake av de mange luftbobblene i isen. Isformen blir laget når (1) En mengde snø legger seg
på flytende is ( elve is, havis, sjøis) og isen blir presset ned under den som vil være naturlig
overflate (hydro statisk vann nivå), (2) vannet flommer opp på isen og fukter den nederste
delen av snøen, og (3) sørpa som blir et resultat av dette fryser. Dette blir også kalt snø is. (N)
(Jeffries 2005)
369
X
XәtXaR (Alutiiq Alaskan Yupik)
Get hard crust (snow) (E)
Danne hard skare (snø) (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:308)
Xuu (Central Siberian Yupik)
Freeze to death (E)
Fryse til døds (N)
(Fortescue, Jacobson and Kaplan, 1994:309)
Y
young ice (English/Engelsk)
Recently formed ice (E)
Is som akkurat har lagt seg (N)
(Couture 2004)
yrsnö (Swedish/Svensk)
Light snow/ Snowflakes moving in different directions (E)
Lett snø/ Snøkorn/flak som henger som yr i luften og ofte beveger seg i
ulike retninger (N)
(Ryd 1994)
Æ
ække snøække (Norwegian/Norsk)
A pile of snow blown up in a crevice or mountain pass (E)
Snø som har blåst opp i en fonn mellom to fjellsider (N)
(Ertsvåg 2005)
Ö
översnöad (Swedish/Svensk)
Covered by a snowfall (E)
Dekket av snøfall (N)
Täckt av snöfall (SW)
(Ryd 1994)
370
Å
åbådahka (Lule Saami/ Lule Samisk)
Thick, very soft and loose winter snow. (E)
Tykk, meget løs og bløt vintersnø. (N)
Tjock mycket mjuk och lös vintersnö (SW)
(Ryd 2001)
ådå muohta (Lule Saami/Lule Samisk)
New snow (E)
Ny snø (N)
Nysnö (SW)
Lopme-vetsmie (SS) Fleamoe, fleavma (SS) Fleamoes, fleamas (SS)
Nutaryuk (YI)
(Ryd 2001)
ågudahka (Lule Saami/Lule Samisk)
Tracks after reindeer chased by carnivores like wolf or wolverine. In the
period bears are not hibernating also from bears. (E)
Spor etter rein som er jaget av rovdyr som jerv, eller ulv. I den perioden
bjørnen ikke ligger i hi også fra bjørn. (N)
Stig efter renar som jagats av rovdjur (SW)
(Ryd 2001)
åndehull (er) (Danish/Dansk)
Breathing hole for seals in the ice(E)
Pustehull for sel i isen (N)
Ånde hull for sæl i isen(D)
(Freuchen 1962)
åppås (Lule Saami/Lule Samisk)
Untouched winter snow without tracks. (E)
Uberørt vintersnø uten spor (N)
Orörd vintersnö utan spår (SW)
(Ryd 2001)
åtyring (Swedish/Svensk)
Drifted snow (E)
Drivsnø (N)
Drevsnö (SW)
(Ryd 1994)
371
REFERENCES /REFERANSER
Aagard Asbjørn T. 1995. Vesterisen 1952. Lillehammer: Hilde Aagard (privat utgitt med
støtte fra Norsk Polarinstitutt og Norsk Kulturråd)
Published in Norwegian and English, translated title; “The Western Ice 1952”
Abraham, David (1997). The Spell of the Sensuous. New York: Vintage Books
ACIA 2005. Arctic Climate Impact Assessment. Cambridge: Cambridge University Press
www.acia.uaf.edu
Allén Sture 1991. Norstedts Svenska Ordbok. Gothenborg: Norsteds
Published in Swedish, translated title; “Norsteds book of Swedish words”
Armstrong Terence, Roberts Brian and Swithinbank Charles 1973 Illustrated Glossary of
Snow and Ice, Cambridge. Scott Polar Research Institute
Barr Susan (editor) 1995 Franz Josef Land. Oslo: Norwegian Polar Institute
Bennet John and Rowley Susan 2005. Uqalurait An oral history of Nunavut. Kingston,
Montreal and London: McGill-Queens Press
Bergsland Knut and Magga Lajla Mattson 1993. Åarjelsamien-daaroen baakoegærja
Sydsamisk-norsk ordbok. Kautokeino: Idut
Published in Norwegian and South Saami, translated title; “South Saami – Norwegian”
BergsmoTrym Ivar 2001. Four seasons with the reindeer people. Harstad:
Pantagruel Forlag
(Text in English, North Saami and Norwegian)
Berulfsen, Bjarne (1970) Engelsk-Norsk. Oslo:Gyldendal Norsk Forlag
Brittannica 1998. The New Encylopædia Brittannica. Chicago, Auckland, London,
Manila, Paris, Rome, Soul, Sidney and Tokyo: Encylopædia Brittannica Inc.
Bugge Aage, Lynge Kristoffer, Fuglesang A. D., Nielsen Fredrik 1980. Dansk Grønlandsk
ordbok Kalâdit –nunãne nakiterisissarfik. Copenhagen/København: Grønlandsministeriet
Published in Danish, translated title; “Danish Greenlandish”
Chance Norman A. 1990 The Inupiat and Arctic Alaska Chicago, San Fransisco,
Philadelphia Montreal, Toronto, London, Sidney and Tokyo: Holt, Rhinehart and
Winston.
Couture Pauline 2004. Ice Beauty danger history. Toronto: MacArthur & Company
Crawford, J. (1998) Endagered Native American languages: What is to be done, aqnd why ?
in Ricento, Thomas; Lawrence, Barbra Burnaby, Language and Politics in the United States
and Canada. New Jersey: Erlbaum Associates.
372
Crystal, D. (2000). Language Death. New York: Cambridge University Press
D´Anglure Bernard Saladin (editor) (2001) Cosmology and Shamanism: Interviewing Inuit
Elders. Iqaluit Nunavut: Nunavut Arctic College
DeAbreau, R,; Yackel, J.; Barber, D. and Arkett, M. (2001) Operational Satelite Sensing of
the Arctic First-Year Sea Ice Melt. Candian Journal of Remote Sensing., 27:487-501.
Demeritt, D. (2001a.) The Construction of Global Warming and the Politics of Science.
Annals of the Association of American Geographers, 91 (2):307-337.
Demeritt, D. (2001b.) Science and the understanding of Science: A reply to Schneider. Annals
of the Association of American Geographers, 91 (2):345-348.
Drivenes, Einar-Arne; Jølle, Harald Dag (2005). Norsk Polarhistorie. Oslo:Gyldendal
Eber, Dorothy Harley (2008) Encounters on the Passage. Inuit Meet the Explorers. Toronto.
University of Toronto Press.
Eidheim, Harald (1999) Samer og Nordmenn. Oslo:Cappelen Akademisk
Ertsvåg Ivar 2005. Norwegian words for/about snow. Trondheim: University of Trondheim
Falk, Eivind (2007). Festskrift Johan Bojer Godal 70 år – Norsk Handevrksutvikling NHU 20
år. Lillehammer: Maihaugen
Falk, Eivind and Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2009) Living Crafts. Stavanger: Hertervig
Akademisk
Fortescue, Micahel, Jacobson, Steven and Kaplan, Lawrence (1994) Comparative Eskimo
Dictionary. Fairbanks: University of Alaska – Alaska Native Language Center
Fortier, Lois, Barber, David and Michaud Josée (2008) On thin Ice a synthesis of the
Canadian arctic Shelf Exchange Study (CASES) Winnipeg: Aboriginal Issues Press
Fowler F. G., Fowler H.W. and Sykes J.B. 1987. The Pocket Oxford Dictionary of Current
English. London: Spring Books
Freeman, M.M.R. (1984) “Contemporary Inuit exploitation on the Sea-ice Environment”. in
Wilkinson, P. (Editor) (1984) Proceedings of a conference on Sikkumiut: “the people who
use the sea ice”. Montréal: Canadian Arctic Resources Committee, pages 73-96
Freuchen Peter 1962. Peter Freuchens Bog om Eskimoerne. Købehavn: Gyldendal Dansk
Forlag . Published in Danish, translated title; “Peter Freuchens Book about Inuits”
Fønhus Mikkjel 1946. Kampen mot villmarka. Oslo: Aschehoug & Co (W. Nygaard)
Published in Norwegian, translated title; “The fight against the wilderness”
Fønhus Mikkjel 1945. Køia i Tusterdalen. Oslo: Aschehoug & Co (W. Nygaard)
Published in Norwegian, translated title; “The sleeping place in Tusterdalen”
373
Geertz, C. (1983). Local Knowledge. Further essays in Interpretive Anthropology. New York:
Basic Books
George, J. C.. Huntington, H. P. , Brewster, K., Eicken, H., Norton, D., and Glenn, R. (2004).
Observations on Shorefast Ice Dynamics in Arctic Alaska and the Response of the Inupiat
Hunting Community. Arctic, 57(4): 363 - 374
Gjertsen Frode 1999. Isdriften fram fra glemse l – et historisk jubileum,
i Ø ys t å Ø ys t e i n 1 9 9 9 . F o l l o m i n n e Å r b o k 1 9 9 9 F o l l o h i s t o r i e l a g .
Follo:Follo Museum.
Published in Norwegian, translated title; “The Ice industry back fr om
the forgotten –an
h i s t o r i c a l a n n i v e r s a r y” i n t h e Y e a r l y b o o k o f F o l l o H i s t o r i c a l S o c i e t y”
Goldworthy Andy 1989. Touching North . London: Fabian Carlsson
Publishers
Hamborg Toralf, 1945. Nordafor folkeskikken, Oslo: Johan Grundt Tanum
Published in Norwegian, translated title; “North of decent behaviour”
Haugen Guttorm P. 1967. Veidemann i villmark. Trondheim: Rune forlag
Published in Norwegian, translated title; ”Trapper, hunter and fisherman in in the
Wildreness”
Hedican, Edward J. (2000). Understanding Aboriginal Issues. Toronto: University of Toronto
Press
Heramb Ole 1979. Is-skjæring i Ringsaker Historielag Årbok 1979. Ringsaker: Ringsaker
Historielag
Published in Norwegian, translated title; ” Some additional information on cutting
ice in the Annual Publication of Ringsaker Historical Association 1979.
Hiebert, Paul G. (1994 and 1998). Anthropological Reflections on Missiological Issues. Grand
Rapids: Baker Books
Hogg Michael A. and Vaugham Graham M. (2005) Social Psychology.
London: Pearsson/Prentice Hall
Huse, Patrick (2005) Intimate Absence. Skåbu: Delta Press
Huse, Patrick (2008) Northern Imaginary. Skåbu: Delta Press
Høeg Peter 1993. Frøken Smillas fornemmelse for sne. København: Rosiante
Published in Danish, translated title; “Miss Smillas sensitivity for snow”
Høygaard Arne 1937. Innenfor drivisen. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
Published in Norwegian , translated title; “On the land side of the drifting ice”
Ingstad Helge 1935. Øst for den store bre. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag
374
Published in Norwegian, translated title; “ East of the big glacier”
James, Wendy (1995). The Pursuit of Certanity. London:Routledge
Jeffries Martin 2006. Freshwater Ice Trade – definitions of words, e.mail communication 11th
of August 2006 (Martin Jeffries is a professor at University of Anchorage in Alaska)
Jacobsson Steven A. 1984. Yup’ik Eskimo dictionary: Fairbanks: Alaska Native Language
Center (UAF) University of Alaska
Kortner Olaf and Tveterås Egil 1986. Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon.
Oslo: Kunnskapsforlaget.
Krupnik, I. and Jolly, D. (2002) The Earth is Faster Now:Indigenous Observations of Arctic
Environmental Change. Fairbanks: Arctic Research Consortium of the United States in
cooperation withArctic Studies Center, Smithsonian Institution.
Laidler, Gita Joan (2006 a.) Inuit and scientific perspectives on the relationship between sea
ice and climate change: the ideal complement ? Climatic Change. (78(2-4):407-444
Laidler, Gita Joan (2006 b) Some Inuit Prespectives on working with Scientists. Meridan,
Spring/Summer: 4- 10.
Laidler, Gita Joan (2007) Ice through Inuit Eyes: Charachterizing the importance of sea ice
processes, use and change around three Nunavut communities. Toronto: University of
Toronto (Thesis submitted for the Doctor of Philsophy Graduate Department of Geography)
Laliberte, R.F., Setee, P., Waldram, J.B., Innes, R., Macdougall, B., McBain, L., and Barron,
F. L. (Editors). Expressions in Native Studies. Saskatoon: University of Saskatchewan
Extension Press
Larsen Leif 1982. Fjell og vidde Bre og fjell. Oslo: Den Norske Turistforeningen
Published in Norwegian, translated title; “ Mountains and fields. Glaciers and mountains”
Laugrand, B. Frédéric and Oosten, Jarich, G. (2010) Inuit Shamanism and Christianity –
Transitions and Transformations in the Twentieth Century. Montreal, Kingston and London:
MacGill Queens University Press
Lauritzen Per Roger 2003. Fra tare til tind. Oslo: Den Norske Turistforening
Published in Norwegian, translated title; ”From seaweed to Mountain tops”
Lee, B. (1992). Colonialization and community. Implications for First Nations’ development.
Community Development Journal 27: 211-219.
Lorenz, Einhart (1991) Samefolket i historien.Oslo: Pax
Manning, M. R. (2003) The Difficulty of Communicating Uncertainity: An editorial
comment. Climatic Change, 61:9-16
McDonald Miriam , Arragutainaq Lucassie and Novalinga Zack 1997. Voices from the
375
Bay – Traditional Ecological Knowledge of Inuit and Cree in the Hudson Bay Bioregion.
Ottawa: Canadian Resources Committee.
McGrath, Malaine (2007) The Long Exile. London: Harper Perennial
McGregor, D. (2000). “The State of Traditional Ecological Knowledge Research in Canada:
A Crtique of Current Theory and Practice”. In Laliberte, R.F., Setee, P., Waldram, J.B., Innes,
R., Macdougall, B., McBain, L., and Barron, F. L. (Editors). Expressions in Native Studies.
Saskatoon: University of Saskatchewan Extension Press, page 436-458.
Merleu- Ponty, Maurice (1962) Phenomenology of Perception. New York: Vintage Books
Merleu-Ponty, Maurice (1964) Sense and non-sense. Evanstone: Northwestern University
Miller, J. R. (2009). Shinwauk’s Vision. A History of the Native Residental Schools. Toronto:
The University of Toronto Press
Milloy, John S. (2006). A National Crime. The Canadian Residental School System 1879 –
1986. Winnipeg: The University of Manitoba Press
Nelson, R. K. (1969) Hunters of the Northern Ice. Chicago: The University of Chicago Press
Nergård, Jens-Ivar (1994) Det skjulte Nord-Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal
Nichols, T., Berkes, F. , Jolly, D., Snow, N. B. and the Community of Sachs Harbour (2004).
Climate Change and the Sea Ice: Local Observations from the Canadian Western Arctic.
Arctic, 57(1):68-79.
Nora, Pierre (1996) Realms of Memory. New York: Columbia University Press
Norsk Polarklubb (1933) Polar-årboken. Oslo: Gyldendal
Published in Norwegian, translated title; “ Annual Year Book of the Polar”
Norsk Polarklubb (1935) Polar-årboken. Oslo: Gyldendal
Published in Norwegian, translated title; “ Annual Year Book of the Polar”
Norton, D. (2002) Coastal Sea Ice Watch: Private Confession of a Convert to Indigenous
Knowledge in Krupnik, I. and Jolly, D. (2002) The Earth is Faster Now:Indigenous
Observations of Arctic Environmental Change. Fairbanks: Arctic Research Consortium of the
United States in cooperation withArctic Studies Center, Smithsonian Institution.Page 126155.
Nuttall Mark 1992. Arctic Homeland Kinship community and development in Northwest
Greenland. Toronto: Anthropological Horizons University of Toronto Press
Nyhus Haakon 1910. Illustreret Norsk Konversations Leksikon. Kristiania. H.
Aschehoug & Co (W. Nygaard)
Published in Norwegian, translated title; “Illustrated Norwegian Encylopædia”
376
Oehlschalger, Max (1991). The Idea of Wilderness. New haven and London: Yale University
Press
Oosten Jarich, Laugrand Frédéric and Rasing Wim (editors) (1999) Perspectives on
Traditional Law: Interviewing Inuit Elders. . Iqaluit Nunavut: Nunavut Arctic College
Pullum Geoffry K 1991. The Great Eskimo Vocabulary Hoax and Other Irreverent
Essays on the Study of Language. Chicago: The University of Chicago Press
Ricento, Thomas; Lawrence, Barbra Burnaby, Language and Politics in the United States and
Canada. New Jersey: Erlbaum Associates.
Ricoeur, Paul (2004). Memory, History, Forgetting. Chicago: The University of Chicago
Press
Riewe, R. (1991) Inuit use of the Sea Ice. Arctic and Alpine Research, 23 (1):3-10
Riksmålsforbundet 1973. Riksmåls-ordlisten. Oslo: Riksmålsforbundet
Published in Norwegian, translated title; “ The list of Norwegian standard words”
Ruong Israel 1964. Jåhåská sameby in Svenska Landsmål och folkeliv. Uppsala:
Institute of Dialect and Folklore Research University of Uppsala
Published in Swedish, translated title; “Jåhåská Saami village” in Swedish dialects
and folk traditions”
Ryd Yngve 2001. Snö – en renskötare berättar. Stockholm: Ordfront förlag
Published in Swedish, translated title; “Snow – stories of a reindeer herder”
Ryd Yngve 1994. Timmerhästens bok.Yngve Värnamo: Ryd & Gidlunds bokförlag and
Ájtte Svensk Fjäll och Samemuseum
Published in Swedish, translated title; “The story of the lumber horse”
Sammallathi Pekka 1998. The Saami languages: an introduction. Karasjok (Norway):
Davii Girji
Sanneh, Lamin (1998). Translating the Message. New York: Orbis Books
Scavenius H. 1943. Norsk- Engelsk. Oslo:Gyldendal
Published in Norwegian, translated title; “Norwegian-English”
Schneider, Lucien 1985. Ulirnaisigutilt – An Inuktitut – English Dictionary of Northern
Quebeck, Labrador and Eastern Arctic Dialacts. Quebec: Les Presses de l’Universitté Laval
Schneider, S.H. (2001). A Constructive Deconstruction of Deconstructionists: A Reponse to
Demeritt. Annals of the Association of American Geographers, 91 (2):338-344.
Skappel Halvor 1979. Noen tilleggsopplysninger om is-skjæring i Ringsaker Historielag
Årbok 1979. Ringsaker: Ringsaker Historielag
Published in Norwegian, translated title; ” Some additional information on cutting ice
377
in the Annual Publication of Ringsaker Historical Association 1979.
Skum Nils Nilsson 1955. Valla renar. Uppsala: Gebers
Published in Swedish, translated title, ” Herding reindeer”
Spalding Alex 1979. Aivilik dialect (manuscript) Ottawa: Department of Indian and Northern
Affairs
Staake 2006. Vänern är inte riskfri. VF, Fredag 24 Februar 2006 side 11
Published in Swedish, translated title; “The lake of Vänern is not without risks”
Stewart, Charles; Shaw, Rosalind (1994). Syncretism/Anti-Syncretism. London: Routledge
378
Stoltz Larsen Elisabeth and Buzza Robin (1996) Deep ecology in the High Arctic.
Longyearbyen Spitsbergen: The Norwegian Polar Institute
(Chapter by Jernsletten Nils; Traditional Saami professional terminology)
Sutton Gerge Miksch 1985. Eskimo year. Norman: University of Oklahoma Press
Therien Michele and Laugrand Frederic (Editors) 2001. Perspectives on
Traditional Health. Iqaluit Nunavut: Nunavut Arctic College
Thorpe Natasha, Hakongak Naikak, Eyegetok Sandra and Elders of Kitikmeot 2001.
Thunder of the Tundra Inuit Qaujimajatuqangit of the Bathurst Caribou. Ikaluktuuttiak
Nunavut: Tuktu and Nogak Project
Universitet I Tromsø 2005. Kvensk-Norsk-Finsk ordliste (foreløpig utgave). Classfronter:
Studium i Kvensk språk
Waldram, James B.Waldram; Herring, Ann D.; Young T. Kue (2007). Aborginal Health in
Canada. Historical, Cultural and Epidemological Perspectives. Toronto: University of
Toronto Press.
Wallentius Hans-Georg and Eriksen Sonia 1986. Naturen om vinteren. Oslo: Cappelen
Published in Norwegian, translated title; “Nature in winter”
Webster Noah and McKechnie Jean L. 1989. Webster’s new twentieth century dictionary
of the English language, unabridged based upon the broad foundation laid down by
Noah Webster. New york: Simon and Schuster
Weightman Gavin 2001. The Frozen Water Trade – How Ice from New
England Lakes Kept the World Cool . London: Harper Collins Publishers
Weihe, Hans-JørgenWallin (1999). Social work and missionary work as
part of the power game – a discussion through two examplesHans
Egedemissionary in Greenland 1721 - 1736 and the Norwegian Saami
Mission in Finnmark – the period of establishment of missions and
social services 1888 – 1900.Dissertation . Lund: Lund Universit y
Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2004 )Sosialt arbeid – historie og
bakgrunn. Oslo: Gyldendal Akademisk
Weihe, Hans-Jørgen Wallin (2009) Empati og etikk. Oslo: Abstrakt
forlag
W e i h e , H a n s - J ø r g e n W a l l i n a n d S yv e r t s e n , C a r s t e n ( 2 0 0 9 ) . I d e n t i t y
Understanding Memory Landscape. Stavanger:Hertervig Akademisk
White, Jerry P.;Maxim, P. (2000). Dispersion and Polarization.
Working Paper . London:Universit y of Western Ontario
379
White, Jerry P.;Maxim, P.;Whitehead, P.C. (2000).Social Capital,
Social Cohesion and Population Outcomes in Canada ’s First Nation
Communities. Working Paper London:Univ ersity of Western Ontario
White, Jerry P.; Maxim Paul S.; Beavon, Dan (2003). Aboriginal
Conditions. Research as a foundation for Public Policy . Vancouver:
The Univerisity of British Columbia Press
Wilkinson, P. (Editor) (1984) Proceedings of a conference on Sikkumiut: “the people who
use the sea ice”. Montréal: Canadian Arctic Resources Committee
Woodbury Tony 2005. Eskimo words for snow. Austin: The University of Texas
Department of Linguistics
380
Oral sources/ Mu n tlig e kild er
Bakken Arne Born 1st of August 1948 in Østerdalen as a farmer -son.
Chaplain in Hamar Diocese, earlier in Nidaros Diocese. Author and
t h e o l o g i a n . B a k e n h a d h i s c h i l d h o o d a n d yo u n g ye a r s a t a t f a r m i n
H o d a l e n i n Ø s t e r d a l e n i n N o r w a y. C o n v e r s a t i o n s e v e r a l t i m e s i n 2 0 0 5
and 2006. At present living in Hamar in Norway (E)
Født 1/8 – 1948 i Østerdalen. Prost Hamar Bispedømme tidligere ansatt
Nidaros. Forfatter og teolog. Oppvokst på gard i Hodalen i Østerdalen
som sønn av bonden. Flere samtaler i 2005 og 2006. Bakken er nå
bosatt i Hamar (N)
Benn Dough
Glaciologist and professor at University Studies in Spitsebergen
(UNIS). Dough Benn is at present (February 2007) living in Longyear
b ye n i n S p i t s b e r g e n ( S v a l b a r d ) ( E )
Glasiolog og professor ved universitetsstudiene på Sv albard (UNIS)
Dough Benn bor for tiden i Longyearbyen på Svalbard (N)
E r i k s e n H å k o n G l o m m e n B o r n 1 1 . 0 7 . 1 9 5 9 i n G j ø v i k i n N o r w a y.
T r a i n e d a s a l a w ye r a n d p h i l o s o p h e r . A t p r e s e n t w o r k i n a s a l e c t u r e r a t
Lillehammer University College. At present living in Hadeland. (E)
Født 11.07.1959 in Gjøvik, utdannet som jurist og filosof. F.t. arbeider
som forelser ved Høgskolen i Lillehammer. Glommen Eriksen er bosatt
på Hadeland.
Falk Eyvind Born 12th of March 1963 in Oslo. In charge of the
h a n d i c r a f t r e g i s t r y a t M a i h a u g e n M u s e u m i n L i l l e h a m m e r i n N o r w a y.
Author, artist and administrator. Conversation several times in 2005
a n d 2 0 0 6 F a l k i s l i v i n g i n L i l l e h a m m e r i n N o r w a y. H e h a s e a r l i e r b e e n
living in Rauland in Telemark.(E)
Født 12,03.63 Oslo. Leder håndtverksregisteret på Maiha ugen i
L i l l e h a m m e r . E yv i n d F a l k e r f o r f a t t e r , k u n s t n e r o g a d m i n i s t r a t o r . F l e r e
samtaler i 2005 og 2006. Falk er bosatt i Lillehammer, han har tidligere
vært bosatt i Rauland i Telemark (N).
Furulund Haldor Retired farmer born 1918 Saksumdal Lillehammer
M u n i c i p a l i t y. A s m o s t s m a l l - s c a l e f a r m e r s H a l d o r F u r u l u n d h a s p a r t l y
b e e n f a r m i n g a n d p a r t l y w o r k e d i n f o r e s t r y/ l o g g i n g a n d p a r t i c i p a t e d i n
timber flotage. Conversation several times in 2006. Furulund is living
i n S a k s u m d a l c l o s e t o L i l l e h a m m e r i n N o r w a y: h e i s m a r r i e d t o M a t t e a
Furulund (E)
Pensjonert bonde født 1918 fra Saksumdal i Lillehammer kommune.
Som mange andre småbønder har Haldor Furulund kombinert jordbruk
med skogbruk og tidligere også deltatt på tømmerfløting.Flere samtaler
i løpet av 2006. Furulund bor i saksumdal nært Lillehammer (N)
Furulund Mattea Retired farmer wife born 1919 Saksumdal
L i l l e h a m m e r M u n i c i p a l i t y. C o n v e r s a t i o n s e v e r a l t i m e s i n 2 0 0 6 .
381
F u r u l u n d i s l i v i n g i n S a k s u m d a l c l o s e t o L i l l e h a m m e r i n N o r w a y: S h e i s
married to Haldor Furulund (E)
Pensjonert bondekone født 1919 I Saksumdal I Lillehammer commune.
Samtaler flere ganger i 2006. Furulund bor i saksumdal nært
Lillehammer. Hun er gift med Haldor Furulund (N)
Mørk Halvor Born 20th of November 1926 in Oslo.Educated and
practiced as a locksmith and cabinetmaker. Conversation several times
in 2005 and 2006.Mørk is living in Lillehammer (E)
Født 20/11- 1926. Møbelsnekker utdannet, arbeidet som låsesmed og
håndverker. Flere samtaler i 2005 og 2006. Mørk bor i Lillehammer (N)
Otak, Leah Born 1950 manager IQ and Oral History Research Igllolik
Research Institute, Igloolik, Nunavut. Leah Otak has grown up in a
t r a d i t i o n a l i n u i t h u n t i n g f a m i l y. S h e m o v e d t o I g l o o l i k a t t h e a g e o f
t e n , b u t w a s b o r n a n d l i v e d h e r f i r s t t e n ye a r s j u s t a c r o s s t h e s t r a i t s a t
Baffin Island.
S o l b e r g K a r e n r e t i r e d p h ys i c a l t h e r a p i s . F a r m e r - d a u g h t e r f r o m S o u g
farm in Stange in Ringsaker born 1 st of March 1932 – died 2009
Interviewed in March 2006. Karen Solberg is at present living in
B r u m u n d a l i n N o r w a y. ( E )
P e n s j o n e r t f ys i o t e r a p e u t . D a t t e r a v b o n d e n p å g a r d e n S o u g I R i n g s a k e r
født 1/3- 1932 og død 2009. Intervjuet i mars 2006. Karen Solberg er
bosatt i Brumundal. (N)
Weihe Hans-Jørgen Wallin Born 8th of October 1951. Educated as a
social worker, special teacher with a Phd from Universit y of Lund.
Lecturer at Lillehammer Universit y College. At present living in
L i l l e h a m m e r i n N o r w a y. ( E )
Født 8.10.1951 i Skien. Utdannet som sosionom, spesialpedagog og
fil.dr fra Universitet i Lund. Foreleser på høgskolen i Lillehammer og
bosatt samme sted(N)
W e i h e H e n r i k B o r n 4 t h o f A p r i l 1 9 2 2 i n K r i s t i a n a ( O s l o ) i n N o r w a y.
Dead 27th of September 2006. Educated as a civil engineer and worked
as a engineer and a farmer. Lived in Saksumdal close to Lillehammer in
Norway until his death (E)
Født 4/4-1922 i Kristiania (nå Oslo). Død 27 september 2006. Utdannet
som sivil ingeniør og arbeidet som ingeniør og gårdbruker,bosatt i
Saksumdal ved Lillehammer til sin død (N)
Weihe Karin Born 15th of August 1921 in Store Tuna in Swe den.
Worked as a teacher in household chores and housewife. Educated as a
farm kitchen teacher. At present living in Saksumdal close to
L i l e h a m m e r i n N o r w a y. ( E )
Født 15/8-1921 i stora Tuna i Sverige. Arbeidet som husstell lærer
(utdannet lanthushålls l ärarinna) og husmor. Nå bosatt i Saksumdal ved
Lillehammer (N)
382
383