Verbo ausiliario + Participio passato = Passato prossimo Hjelpeverb

Læringsmål
Språkskolen Parla Italiano
Å danne passato prossimo
(io)
ho
(io)
sono
(tu)
hai
(tu)
sei
(Lui/Lei/LEI)
ha
(Lui/Lei/LEI)
è
1. De fleste verbene danner passato prossimo
med avere. Perfektum partisitt forblir som regel
uendret: Maria e Lisa hanno mangiato.
2. En rekke verb danner passato prossimo
med essere. De bøyes perfektum partisippendelser etter subjektes kjønn og tall: A Venezia
nel 1996 c'è stata la mostra del Tiepolo.
Maria e Lisa sono partite.
Når subjektet består av fler substantiv/personer
av ulikt kjønn, bruker man
alltid hannkjønnsformen iflertall. Lisa e Paolo
sono partiti.
3. Verb som utrykker en handling, danner passato
prossimo med hjelpeverbet avere, mens bl.a.
bevegelsesverb tar essere
}partito/partita
}mangiato
(noi)
abbiamo
(noi)
siamo
(voi)
avete
(voi)
siete
(loro)
hanno
(loro)
sono
}partiti/partite
Verbo ausiliario + Participio passato = Passato prossimo
Hjelpeverb + Perfektum Partisipp = Presens perfektum
Selv om det hadde vært naturlig for en italiener (spesielt i syditalia) å bruke andre
tider som f. eks. trapassato prossimo, passato remoto og trapassato remoto er vi
mer enn fornøyde på dette nivået å forholde oss til passato prossimo for fortid.
Eks. verbet fare: io ho fatto - io avevo fatto – io feci – io ebbi fatto.
Gennaio – Januar
Febbraio – Februar
Marzo – Mars
Aprile – April
Maggio – Mai
Giugno – Juni
Luglio – Juli
Agosto – August
Settembre – September
Ottobre – Oktober
Novembre – November
Dicembre - Desember
Eiendomspronomen
Persona
singolare
plurale
maschile femminile maschile femminile
1º sing. io
mio
mia
miei
mie
2º sing. tu
tuo
tua
tuoi
tue
3º sing. egli suo
sua
suoi
sue
1º plur. noi nostro
nostra
nostri
nostre
2º plur. voi vostro
vostra
vostri
vostre
3º plur. essi loro
loro
loro
loro
Husk vi bruker artikkelen Il foran tallet
i datoen
Eks. il 27. giugno 2010
Året uttales alltid som to tusen og ti,
og aldri som 20-10 (tyveti)
Læringsmål
Språkskolen Parla Italiano
O
I
(han)
Eksempler på verb, artikkel, substantiv og adjektiv
C’e il ragazzo italiano – Ci sono i ragazzi italiani / C’e la ragazza italiana – Ci sono le ragazze
italiane
E
A
E
E
I
(hun)
Quanto costa il giornale inglese – Quanto costano i giornali inglesi / Quanto costa la mela rossa –
quanto costano le mele rosse – OBS: Quanto costa la mela verde – quanto costano le mele verdi
Absolutt superlativ eks. Benissimo
Esserci
Adjektiv
Entall
Flertall
C’è
Ci sono
+ issimo
-issima
-issimi
-issime
Preposisjonen da med artikkel il
Personlige
Da
pronomen
Costare
Costa
Il
Dal
Costano
Dal macellaio
Bestemt artikkel
Dare
Ord:
Imperativ
prosciutto – skinke
pomodori – tomater
carne macinata – kjøttdeig
latte – melk
panna – fløte
Mi dia/da
Mi dai
pane - brød
susine - plommer
radicchio - sikori
acciughe - ansjos
piselli - erter
Le do
Verbene piacere, dire, dare, venire
Hankjønn
Hunkjønn
Entall
IL
LO
L'
LA
L'
Flertall
I
GLI
GLI
LE
LE
Mi
meg
Ti
deg
Le
Dem
MengdeAngivelse
Di
Un chilo
di....
Læringsmål
fare – å gjøre
io faccio
tu fai
lui/lei/Lei fa
noi facciamo
voi fate
loro/Loro fanno
Språkskolen Parla Italiano
stare – å
oppholde seg
io sto
tu stai
lui/lei/Lei sta
noi stiamo
voi state
loro/Loro stanno
andare – å gå
Ordenstall
Regelen er enkel.
io vado
tu vai
lui/lei/Lei va
noi andiamo
voi andate
loro/Loro vanno
1º primo
2º secondo
3º terzo
4º quarto
5º quinto
6º sesto
7º settimo
8º ottavo
9º nono
10º decimo
11º undicesimo
12º dodicesimo
13º tredicesimo
14º quattordicesimo
15º quindicesimo
16º sedicesimo
17º diciassettesimo
18º diciottesimo
19º diciannovesimo
20º ventesi
Etter den tiende, dannes ordensnummeret
ved å benytte endelsen –esimo etter vanlig
grunntall.
Esserci (Essere)
Esserci er et spesialverb som betyr: finnes / være / ha.
Verbet har entallsformen c’è og flertallsformen ci sono
Når en setning innledes med steds- eller tidsledd, og
subjektet er etterstilt, brukes esserci og ikke essere.
Eks. Alla stazione c’e un grande parcheggio Domenica prossima c’e un concerto in piazza
Som alltid har vi noen unntak:
Den første er kjent, dvs når
ordensnummeret ender med en vokal (uten
apostrofe) fjernes den første vokalen. Eks.
undici + esimo = undicesimo.
I ventitrè (23) har vi en vokal med ‘ og her
fjerner vi bare (’ ) Eks. ventirè + esimo =
ventitreesimo.
Hvis endelsen er ei som i ventisei (26) som
kan splittes ven-ti-sèi bruker vi samme regel
som med dobbel vokal og ‘ Eks. ventisei +
esimo = ventiseiesimo, men ikke
ventiseesimo. (da ville vi ha fjernet både ‘ og
en vokal)
Verb etterfulgt av infinitiv med og uten preposisjon
Ord:
Eks. Deve scendere, devo prendere eller Andiamo a vedere, voglia di camminare.
Parcheggio – parkering
Cabina telefonica – telefonkiosk
Farmacia – apotek
Fermata autobus – buss stop
Edicola – aviskiosk
Trattoria – Spisested
Distributore - bensinstasjon
Adverb og preposisjoner
Læringsmål
il
Språkskolen Parla Italiano
lo
la
l’
i
gli
le
di
del
dello
della
dell’
dei
degli
delle
a
al
allo
alla
all’
ai
agli
alle
Disse formes ved å bruke pronomene: di, a, da, in, con, su + den bestemte artikkelen.
Avere – å ha
io ho
tu hai
lui/lei/Lei ha
noi abbiamo
voi avete
loro/Loro hanno
Nektelsesadverbet “NON”
Ho fame – non ho fame
Entall og flertall av adjektiv
o
Hankjønn
Hunkjønn
e
a
e
i
ragazzo italiano – ragazzi italiani
giornale inglese – giornali inglesi
e
i
ragazza italiana– ragazze italiane
torre grande – torri grandi
Det er viktig å huske at adjektiv på -o har hunkjønnsform på -a, mens
adjektiv på -e har én form for begge kjønn
Noen substantiver har uregelmessige flertallsformer, f.eks.:
l'uomo / gli uomini, la moglie / le mogli, l'arma / le armi'
- Noen hannkjønnssubstantiv er hunkjønn i flertall og ender på -a, f.eks.:
il braccio / le braccia, il dito / le dita, il labbro / le labbra,
l'uovo / le uova, un paio / due paia
-
Grunntall
Uno – due – tre – quattro – cinque – sei – sette – otto – nove - dieci
Undici - dodici – tredici – quattordici – quindici – sedici – diciasette – diciotto – diciannove
Venti – trenta – quaranta – cinquanta – sessanta – settanta – ottanta – novanta
Cento – mille – milione - miliardo
Læringsmål
Språkskolen Parla Italiano
Entall
Hankjønn UN
Ubestemt artikkel
Før
konsonant, vokal, h
UNO
s impura (s+ consonante), ct, ft, gn, ps, pt, pn, , x, z, i semikonsonant
Hunkjønn UNA
konsonant, semikonsonant
UN'
vokal, h
I.o.m at disse ubestemte artikklene betyr "en" (tallet 1) har vi ikke noe flertallsform når vi snakker om ubestemte artikkler.
(flertallsformen blir derfor et tall. f.eks. 2 epler, 3 epler 10 epler osv.)
S impura eller også S complicata, indikerer en grammatisk hendelse hvor S kommer foran en annen konsonant i samme ordet. Dette
kan forekomme i begynnelsen av ordet. SCOGLIO eller midt i et ord. MAESTRA
På italiensk er det 2 semi konsonanter i og u (eks. ieri e luogo)
Flertall av substantiver
o
Hankjønn
e
Hunkjønn a
e
i
e
i
Flertall av bestemt artikkel
Il
i
Hankjønn lo
gli
l’
gli
Hunkjønn
la
l’
Antonimi contrari (motsatt)
Grande – piccolo
caldo – freddo
Nye verb
le
le
Pretendere - Preferire
husk at det finnes unntak på endelsene på substantivet, men artikkelen lyver aldri. Eks. la mano – le mani (her skulle alt
tilsi at o i mano indikerer hankjønn, men artikkelen avslører at det dreier seg om hunkjønn (la og le)
Læringsmål
Språkskolen Parla Italiano
Hankjønn
Hunkjønn
Entall Flertall
Før
IL
I
konsonant (b, c, d, f, g, l, m, n, p, q, r, s, t, v)
LO
GLI
s impura (s+ konsonant), ct, ft, gn, ps, pt, pn*, , x, z, i semokonsonant
L'
GLI
vokal, h
LA
LE
konsonant, semikonsonant
L'
LE
vokal, h
S impura eller også S complicata, indikerer en grammatisk hendelse hvor S kommer foran en annen konsonant i
samme ordet. Dette kan forekomme i begynnelsen av ordet. SCOGLIO eller midt i et ord. MAESTRA
På italiensk er det 2 semi konsonanter i og u (eks. ieri e luogo)
sono di Tønsberg, abito a Seljord, in norvegia. (di sammen med verbet
forklarer fra hvilken by du kommer fra - a brukes for å indikere hvor du
er (sted)eller hvor du er på vei. in brukes for å definere et geografisk
område som: et land, et fylke en verdensdel eller en stor øy. Eks. Sono
in Italia a Roma.
Preposisjoner
(stedsangivelse)
Di
-
a
-
in
Substantiv - adjektiv
-o
-a
-e
Verbgrupper
are
- ere
-
ire
Eks. Italiano - Italiana. Rundt dette kan vi si at substantiv på -o er i
regelen hankjønn, mens substantiv på -a er som regel hunkjønn og sist
at substantiv på -e er både hankjønn og hunkjønn. Husk at det finnes
unntak. Når det gjelder adjektivet konkluderer vi foreløpig med at det
bøyes i kjønn og tall etter det substantivet / personen det står til. Eks:
Paolo è stanco, Maria è stanca. Det er viktig å huske at adjektiv på -o
har hunkjønnsform på -a, mens adjektiv på -e har én form for begge
kjønn
Læringsmål
Språkskolen Parla Italiano
Uttale
ord
Den bestemte artikkel
Non
O=Å
È/è = er
il
nektelse
U=O
E/e = og
la
Verb
l’
Essere
stare
Uttale
chi
ghi
=K
che
=G
ghe
Personlige pronomen
Refleksiv-
io
noi
Pronomene
tu
voi
Mi
lui/lei/Lei
loro
Ti
Si
Ci
ord
ord
Ieri – oggi - domani
nome – cognome – soprannome
Vi
Si